Vilma Skoledilla

VILMA oLeDiL JEG ELSKER FRIMINUTT!

L k a S VILMA eDiLLa L o k

S VELKOMMEN

VILMA eD S

iLL

a

L o k

av Abby Hanlon oversatt av Nina Aspen, MNO

Til mine samarbeidspartnere

VILMA SKOLEDILLA © Abby Hanlon 2015 Published in agreement with Ia Atterholm Agency Opprinnelig utgitt av Dial Books for Young Readers, an imprint of Penguin Group, USA A Penguin Random House Company Originalens tittel: Dory and the Real True Friend Norsk utgave © Fontini Forlag 2016 Oversatt til norsk av Nina Aspen Norsk ombrekker: Liselotte Dick Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun 2016 1. opplag ISBN 978-82-93346-33-3

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.fontini.no

EN EKTE BESTEVENN

er et ekte, levende barn som alle kan se, men som vil leke med deg likevel.

Vent litt.

Hva med meg, da?

Jeg kan vel ogsĂĽ vĂŚre en ekte bestevenn?

Nuggi

Mari

MEG

KAPITTEL 1

En skikkelig raring Jeg heter Vilma, men alle kaller meg bare for Vimsa. Dette er familien min.

Mamma og pappa er helt vanlige. Det er

storebroren min og storesøsteren min også. Jeg har også et monster og en god fe som ikke er helt vanlige, for det er bare jeg som kan se dem.

Mari er monsteret mitt. Hun sover under

sengen og leker med meg hele dagen. Nuggi er min gode fe. Han bor i skogen, men kommer hvis jeg trenger ham. Jeg kommer til å trenge ham ganske snart …

7

… for i morgen er første skoledag!

Jeg forteller om skolen til Mari mens vi leker

at vi trener.

Hva er skole igjen?

«Å ja. Å ja,» sier Mari. «Det store huset med så mange barn og nesten ingen voksne. Jippi! Jeg digger det stedet! Kom, så pakker vi sekken!»

8

Mari lager en liste over ting jeg må ha med.

Y

EN T

S S A A L KIT

P

PA

S

«Beklager, men jeg greier ikke å lese dette her,» sier jeg.

Mari leser høyt for meg. «Ta med på skolen i

morgen: Pappas skitten-tøy, salami og sitron-saft.»

«For en rar liste!» sier jeg. «Er du helt sikker

på at du vet hva skole er?»

«Ja da. Kjempe-

sikker,» sier hun.

«Greit. Jeg stoler

på deg.»

9

Først henter vi så mye av skitten-tøyet til pappa som vi klarer å

Er du ferdig med å bruke den skjorta der?

bære.

La-la-laaa la, la-lalaaa …

10

Jeg stapper skitten-tøyet oppi sekken. Da ser jeg ut som en stor jente med sekken full av skolebøker.

Så lister vi oss inn på kjøkkenet. Heldigvis er det ingen der. Jeg legger halve pakka med salami i matboksen. Mamma bruker aldri nok salami!

Ro deg ned.

11

Du og.

Etterpå prøver vi å finne sitron-saft.

«Okei, vi må nesten finne ut hva denne saften kan brukes til,» sier jeg til Mari. «Jeg drikker en bitte liten slurk, og så forteller du meg hva som skjer.»

JØSS! OOOO-ÆÆ!

12

«Hva skjer?» spør jeg.

«Du har fått DE digre musklene,» sier Mari.

«Noe mer?» sier jeg.

«Og knoklene dine lyser som lyspærer!»

«Noe mer?»

«Og du har magiske øyebryn!» sier Mari.

«Vi tar med oss saften!» sier jeg.

13

Akkurat da kommer broren og søsteren min inn på kjøkkenet.

«Hva skjer?» spør søsteren min, Olivia.

«Ingenting,» sier jeg, mens Mari skynder seg

å legge flaska med sitron-saft oppi matboksen.

«Vimsa, du må kle deg pent når du skal på skolen!

Du kan ikke lenger gå i den skitne gamle nattkjolen hver dag,» sier Olivia.

«Og ingen snakker med seg selv på skolen,»

sier broren min, Lukas.

14

«Og man flytter ikke på alle pultene i klasserommet for å bygge en festning sånn som du gjorde i fjor,» sier Olivia.

VIMSA, DU KAN IKKE …

OG DU KAN IKKE …

OG IKKE …

«Du må ikke fantasere så mye!» sier Lukas. «Det er det VIKTIGSTE du må huske på, Vimsa.»

15

«Nemlig,» sier Olivia og stikker pekefingeren i været. «Du må for all del IKKE finne på så mange ting!»

«… som for eksempel si at det bor monstre

hjemme hos oss!» advarer Lukas.

«… eller snakke om Gomle Grakar!» sier

Olivia.

«Gomle hva for noe? Hun er jo ikke her

lenger!» utbryter jeg. Men det er ikke sant, for Gomle Grakar er fremdeles en av dem jeg liker aller best å leke med.

16

Gomle Grakar er en tyv, og hun er fem hundre og sju år gammel. Dessuten har hun sylskarpe tenner. En gang hadde Gomle Grakar skikkelig lyst til å stjele meg fra familien og stenge meg inne i hula si for alltid, men hun fikk det ikke til.

«Og,» sier Olivia, «det aller viktigste er at du

IKKE MÅ VÆRE DEG SELV. Klarer du å huske det?»

17

«Vimsa? Hva er det du glor sånn på?» sier Lukas. «Følg med!»

«Skjønner du hvorfor vi forteller deg alt dette?» sier Olivia og rister skuldrene mine. «Våkne opp!

Følg med!

18

«FORDI!! HVIS DU OPPFØRER DEG SOM EN SKIKKELIG RARING, FÅR DU INGEN VENNER.»

Ordene som strømmer ut

av munnen til Olivia er som store steiner som styrter ned fra himmelen og treffer meg i hodet, så monstrene stikker av.

«Hva?» sier jeg.

«Fordi,» svarer Olivia sakte.

«Du. Får. Ingen. Venner.»

«Det gjør ingenting,» sier jeg. Men tenk

om jeg blir helt alene i friminuttene?

«Hvis du vil ha venner,» sier Olivia,

«må du høre på meg. Du bør planlegge hva du skal ha på deg første skoledag.»

19

«Jeg begynner nå,» sier jeg og rygger ut av kjøkkenet. Så snur jeg og løper opp trappa til rommet mitt.

I full fart drar jeg alle klærne ut av skuffene,

hvert eneste plagg. Så legger jeg dem i en diger haug. Hva skal jeg ha på meg i morgen, mon tro?

20

Jeg finner fram de peneste klærne mine.

Denne rutete buksa.

Denne prikkete blusen.

Denne …

regnbue-toppen oppå der igjen.

Stripete sokker.

Nisselue … nei … jo … nei … jeg

greier ikke å bestemme meg …

21

Sommerferien er over. Vimsete len skoha ynne begmå Vilma skal«Du

heltpå klart på. lua!»

Aldri i Bør hun ta med seg livet.

sier Mari.

KLUKK!

«Det var et godt råd,» svarer jeg.

KLUKK!

A. En høne?

KLUKK!

B. Nisselua?

Hun ser nydelig ut. et Monster

som C. sover under sengen?

D. Banan-tele onen, sånn «Men hva skalfojeg meg på fskolen?» r ha sikpåke rhets skyldspør ?

Mari.

Klarer hun å fimed nnepå skolen hver dag. en I fjor var Menalder: 5–9 år.

Anbefalt ekte beMari stevenn?

Skoledilla er andre bok nå tror jeg det er best at hun blir hjemme.

Særlig i serien om Vilma. med tanke på det som skjedde i fjor …

22

ISBN: 978-82-9334-633-3

www.fontini.no