100 HISTORIER OM GUTTER by Fontini Forlag

100 R E I HIStORIER R HISTORIER O HISt om

drømmende e f f ø e t magiske sint dige kre musikalske n e t s ative selv s de sporty n sterke jenerte e s dan tenkende idealistiske fantasi morsomme fulle snille lekne smarte frustrerte opprørske gode røffe ensomme rlystne flinke y t n e e v s e ø uheldige r e sjen

GUTTER GUtTER

BARACK OBAMA (FØDT 1961)

Mange trodde at USA aldri kom til å få en farget president. De tok feil. I 1961 ble Barack Obama født på Honolulu, en amerikansk øy i Stillehavet. Han var seks år gammel da han flyttet til Indonesia, et sted der folk spiste slanger og gresshopper, og barna konkurrerte med drager i gatene. Noen år var det lite regn, og folk sultet. Andre år var det så mye regn at vannet strømmet i elver nedover veiene. Det var et vanskelig sted å leve, og Barack dro tilbake til USA. Han giftet seg med kjæresten Michelle, og fikk to døtre, som heter Sasha og Malia. Det gikk ikke like bra med landet hans. Den amerikanske økonomien var i trøbbel, så folk var fattigere enn de hadde vært på lenge, og det var ikke jobber til alle. Amerikanerne ønsket seg forandring. Barack hadde lyst til å hjelpe til, og stilte til valg som president. Til tross for mange hundre år med rasisme, til tross for rasistiske angrep fra konkurrenter, og til tross for at det bare var femti år siden fargede fikk stemmerett, valgte det amerikanske folket Barack som president. Han var ulik alle tidligere presidenter. Han samlet på Spiderman-tegneserier, spilte basketball og danset til og med på TV-programmer. Han skapte dessuten mange millioner nye jobber, hjalp fattige mennesker med å få legehjelp, fikk stanset to kriger, gjorde det ulovlig å behandle homofile annerledes enn andre, og lovfestet likestilling for kvinner og menn. Og alt dette gjorde han mens han oppdro døtrene sine sammen med kona. For Malia og Sasha prøvde han bare å bidra til å skape en verden der alle får mulighet til å være den de selv ønsker. «Det er det feminisme handler om på 2000-tallet,» sa han: «Når alle er likestilt, er vi alle mer fri.»

BILL GATES (FØDT 1955)

«Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin hjemme,» sa en rik forretningsmann for førti år siden. Bill mente det motsatte. Han trodde at det én dag ville finnes en datamaskin i alle hjem. Det virker opplagt nå, men var det ikke den gangen. Datamaskiner var på størrelse med en komfyr, kunne ikke gjøre noe spesielt spennende, og var så dyre at bare store selskaper hadde råd. Men Bill var heldig. Skolen hans hadde inngått en avtale med et av disse selskapene, så barna fikk lov til å bruke datamaskinen deres i noen timer hver uke. Bill ble forbløffet over alle mulighetene. Sammen med sin beste venn, Paul Allen, begynte Bill å skulke timer og gjemme seg på datarommet. Da han var bare 15 år gammel, lagde han et program som telte bilene i trafikken, og solgte det for 20 000 dollar. Da Bill var ferdig på skolen, overtalte faren ham til å studere jus på universitetet. Bill begynte, men brant ikke for det. Det eneste han klarte å tenke på, var datamaskiner. Han forestilte seg at de kunne bli vinduer til all slags kunnskap om verden. Så han sluttet på universitetet, ringte sin gamle venn Paul, og startet dataselskapet Microsoft. De fleste datamaskinene bruker nå Microsoft. Det har gjort Bill til en av de rikeste i verden. For å bruke pengene på en fornuftig måte, har han startet en veldedig stiftelse sammen med kona si, Melinda. De hjelper folk over hele verden med å få tilgang til vann og mat, og gir penger til katastrofehjelp, utdanning, medisiner og biblioteker.

DANIEL RADCLIFFE (FØDT 1989)

Daniel følte at han aldri var god i noe som helst på skolen. Han hadde en lidelse som kalles dyspraksi, som gjorde selv små oppgaver, som å skrive eller knyte skoene, vanskeligere for ham enn for andre. Han hadde ikke spesielt god selvtillit. Likevel hadde Daniel lyst til å bli skuespiller, og spilte litt teater. Da han ble 11, begynte han å bli litt lei, og ville slutte. Det var litt tilfeldig at han likevel gikk på audition for å spille Harry Potter, den unge trollmannen som millioner av lesere i hele verden hadde forelsket seg i. Regissøren mente Daniel kunne være den rette til å spille Harry, og overtalte ham til å komme på audition. Så fort han kom inn i rommet, var alle som jobbet med filmen enige: Denne gutten må spille Harry Potter. Og de ti neste årene gjorde han det. Han gikk på Galtvort skole for hekseri og trolldom, spilte rumpeldunk, fløy på en hippogriff, sloss mot en gigantslange og beseiret til slutt fyrst Voldemort. Etter hvert som Harry ble større, skjedde det samme med Daniel. Både han og rollefiguren hadde de samme problemene: De ble gjenkjent overalt, det var store forventninger til dem, og de ble mobbet på skolen. Daniel er glad for at han var med i Harry Potter-filmene. Ikke fordi han ble rik og berømt, men fordi han ikke hadde latt dyspraksien hindre ham i å gjøre noe han hadde lyst til. Og nå har han mulighet til å gjøre noe bra for andre. Han støtter veldedighetsorganisasjonen The Mix, som er en tjeneste for unge mennesker som trenger råd. En gang ba han fansen sende penger til et barnesykehus i stedet for å kjøpe julegaver til ham. Og i USA har han jobbet med The Trevor Project, et telefonnummer som unge i seksuelle minoriteter kan ringe hvis de er lei seg, føler seg ensomme eller utrygge.

EDDIE AIKAU (1946–1978)

Eddie surfet så ofte han kunne. Før skolen, etter skolen og noen ganger til og med i skoletiden, hvis han kom seg unna. Han bodde på Oahu, den tredje største øya i Hawaii, og havet betydde alt for ham. Eddie sparte penger til sitt første surfebrett ved å jobbe på en ananasfabrikk. Etter det fikk han seg jobb som livredder, og hadde som oppgave å passe på alle strendene på nordkysten av øya. Selv om bølgene av og til kunne bli like høye som telefonstolper, druknet ikke et eneste menneske mens Eddie var på vakt. Han svømte ut i bølger som ingen andre våget seg i nærheten av. Eddie lot aldri havet føre noen av sted. Derfor ble han utnevnt til Årets livredder. En dag ble Eddie med et mannskap på en trebåt for å seile den samme reisen som polynesiske innvandrere hadde lagt ut på, mellom Hawaii og Tahiti. De skulle bruke tradisjonelle metoder og navigere etter solen og stjernene. De havnet i et forferdelig uvær. Det var så store bølger at båten kantret. Alle ble kastet over bord. Desperat klamret de seg til siden av båten og prøvde å holde seg flytende. «Ikke vær redde,» sa Eddie til mannskapet. «Jeg svømmer og henter hjelp.» Han svømte av sted, ut i det mørke, urolige havet. Mannskapet ble til slutt reddet. Ingen hørte fra Eddie igjen. Når surfere på Hawaii møter høye bølger eller stormfullt vær, ser de fortsatt på hverandre og sier: «Eddie ville ha gjort det.» Hvert år arrangerer de en surfekonkurranse til ære for ham. Mange år blir den avlyst, for konkurransen blir bare gjennomført hvis bølgene er enorme.

LIONEL MESSI (FØDT 1987)

Lionel Messi var 11 år da han fikk vite at han hadde en sykdom som kalles veksthormonmangel. Det betyr at kroppen hans ikke vokste så fort som den skulle. For å behandle sykdommen trengte han dyr medisin, men faren jobbet på fabrikk og moren var renholder, så de hadde ikke råd. Allerede på den alderen viste Messi et utrolig talent som fotballspiller, og et lag i hjemlandet Argentina ville skrive kontrakt med ham. Men laget kunne ikke betale for medisinen, så han takket nei. Deretter prøvespilte Messi for Barcelona, der treneren ble så imponert at han gikk med på å betale for behandlingen. Treneren fikk det så travelt med å sikre seg Lionel og sørge for at han ble frisk, at han skrev kontrakt på den første papirbiten han fant: en serviett fra restauranten de spiste på. Kort tid etterpå viste Messi seg som en av tidenes største fotballspillere. I 2012 brøt han rekorden for flest mål på et år. Den forrige rekorden var 85 og hadde stått i 40 år. Det året scoret Messi 91. Da han ble spurt om å gå over til engelske Premier League, takket han nei. Da han ble tilbudt mer penger enn noen fotballspiller noen gang, for å begynne på et russisk lag, sa Messi nei til det også. Han ville være lojal mot Barcelona, som hadde hjulpet ham da han var liten og trengte det mest. Siden han vet hvordan det føles å trenge hjelp, kjemper han nå for barns rettigheter, driver sin egen veldedige organisasjon og donerer penger til sykehus slik at de får råd til å behandle unge mennesker som trenger det.

120

FRANK OCEAN (FØDT 1987)

Det eneste Frank ville bli når han ble stor, var sanger. Da han var tenåring, pleide han å klippe plenen for folk, vaske bilene deres og gå tur med hundene for å skaffe nok penger til å spille inn sangene sine i et studio. Han bodde i New Orleans i Louisiana. En dag raste en enorm orkan gjennom byen. Mange tusen mennesker mistet livet eller hjemmene sine. Studioene som Frank hadde spilt i, var også borte. Han flyttet til Los Angeles for å fortsette å lage musikk, og jobbet hele tiden. For å skaffe penger tok han jobber med å lage sandwicher og taste inn kjedelige tallister på datamaskiner. Til slutt fikk han kontrakt som låtskriver. Hver dag dro han til studioet og skrev hiphop-, rap- og popsanger for andre som trengte hjelp. Etter hvert begynte han å gi ut sin egen musikk, og folk ble imponert. Han fikk platekontrakt. Og spilte inn sitt første album. Natten før albumet kom ut, skrev Frank et brev til fansen sin, der han fortalte om en lang sommernatt da han hadde blitt forelsket for første gang, og at den han hadde blitt forelsket i, var en mann. Folk spurte om han var homofil. Han sa at han ikke var opptatt av merkelapper. «Jeg føler meg som en fri mann,» sa han. Andre musikere skrev støtteerklæringer til ham, og fortalte ham hvor modig han var. Det var modig, for hiphop-miljøet hadde lite til overs for homofile. Frank er ikke så glad i å være berømt, men han er takknemlig. Noen ganger skulle han ønske han hadde gått med maske, så ingen hadde visst hvordan han ser ut. Etter at albumet hans fikk så god mottakelse, stakk han av fra plateselskapet, forsvant, og dukket ikke opp igjen på lenge. Alle måtte vente i fire år før Frank slapp det nye albumet sitt, for han ville at det skulle være perfekt. Da det endelig kom, likte de ham mer enn noen gang. Han hadde lagd noe akkurat slik han ville, uten å la seg påvirke av andre.

NEIL DEGRASSE TYSON (FØDT 1958)

Neil var ni år første gang han var i Hayden Planetarium og oppdaget astronomi. Da han var 11, pleide han å slepe med seg teleskopet sitt opp på taket av huset. Der satt han og kikket ut mot den uendelige nattehimmelen. Naboene skjønte ikke hva han drev med, så de ringte til politiet … Neil lærte så mye at han i en alder av 15 år ble bedt om å holde en forelesning om astrofysikk. Likevel brukte han ikke all tiden sin på verdensrommet mens han gikk på universitetet. Han drev med bryting, roing og dansing, og var redaktør for en avis som het Physical Science. Han forsket på stjerner, Melkeveien, svarte hull og universet, og ble invitert til å jobbe med USAs utforskning av verdensrommet. For det arbeidet ble han tildelt en medalje fra NASA. Neil viste at han ikke bare var flink til å utforske verdensrommet, men også god til å forklare det for andre. Han fikk sitt eget TV-program, Cosmos: A Spacetime Odyssey, og presenterte universets mysterier for en hel ny generasjon. Han ble så populær at han til og med dukket opp i den berømte tegneserien Action Comics, der han hjelper Supermann med å få et glimt av hjemplaneten sin i et teleskop. Da Neil var 37 år gammel, ble han den yngste direktøren for Hayden Planetarium noensinne, det samme stedet han hadde besøkt som liten gutt. Han lar seg fortsatt forundre når han kikker opp på nattehimmelen og tenker på alle stjernene, planetene og galaksene som finnes langt der ute og venter på å bli oppdaget.

139

ROALD AMUNDSEN (1872–1928)

Da Roald var liten, drømte han om å bli oppdager. Han pleide å forestille seg at han vandret gjennom en enorm, iskald villmark, og så for seg at han ble det første mennesket som klarte å gå til Nordpolen. Moren fikk ham til å love at han aldri skulle reise ut på farlige eventyr, og at han skulle studere medisin og bli lege. «Greit,» sa Roald. «Jeg skal ikke dra.» Da hun døde, ble Roald veldig lei seg, men han fant ut at han endelig kunne bli oppdager. For å forberede seg på reisene sine, sov han med alle vinduene åpne mens det var iskaldt om vinteren. Han besøkte også samene i Nord-Norge. De lærte ham å bruke pels for å holde kulden ute og hunder til å trekke sleder over snøen. Det var hardt, men Roald hadde veldig lyst til å bli førstemann på Nordpolen. Han jobbet lenge med å forberede en ekspedisjon. Men så fikk han skikkelig dårlige nyheter. En mann som het Robert Peary hadde klart det før ham. Roald hadde ikke lyst til å gi opp, så i all hemmelighet snudde han ekspedisjonen den andre veien. Han kunne jo bli den første som nådde frem til Sørpolen i stedet! Det kom til å bli vanskelig, for tiden var knapp. En berømt engelsk oppdager som het Robert Scott, prøvde allerede å komme seg dit, og hadde et forsprang. Men Roald var raskere. Med fire personer, fire sleder og 52 hunder ble han den første som kom seg til Sørpolen. Nå som Roald var berømt, bygde han et enormt luftskip og fløy til Nordpolen for å oppfylle drømmen sin. Senere fant man ut at Robert Peary faktisk aldri hadde vært der. Til sjuende og sist ble Roald den første til Nordpolen likevel.

167

ACHMAT HASSIEM

DU KAN FÅ TIL MYE HVIS DU TØR Å TRO PÅ DEG SELV (FØDT 1982)

100 sanne om gutter som hari Cape forandret verden. Les omoggutter og menn Det var enhistorier rolig søndag morgen Town. Achmat broren Tariq dro å øve livredderprøven medting noen somtilharstranden turt å tenkeforselv, værttiloppfinnsomme og fåttsammen til fantastiske – alle venner. I prøven skulle noen late som om de druknet, mens andre slags helter fra hele verden. skulle sette ut en båt for å redde dem. Tariq svømte ut og lå og fløt, mens Achmat holdt seg nærmere land. Begge ventet på å bli reddet. Noen har utrettet store ting, andre små: Flere har hjulpet andre, vært gode forbilder eller overvunnet seg selv. Andre har kjempet seg ut av fattigdom, tenkt smarte tanker, Achmat ropte somseg enom galhva for andre å distrahere den. virket. Haien kan eller rettplasket og slettogikke brydd har tenkt omPlanen dem. Alle mennesker skiftet retning og kom svømmende mot ham i stedet, slik at livbåten kunne dra få sini store eller lille kantilfinne ut hvem de erangrep og finne noeåpen de liker Tariq sikkerhet. Mensuksesshistorie. båten rakk ikkeAlle frem Achmat. Haien med kjeft, full av spisse, blodige tenner. Achmat prøvde å komme seg unna, men klarte å gjøre. Hva passer best for deg? ikke røre seg. Da han kikket ned, skjønte han at haien hadde hele beinet hans i

Da oppdaget Achmat en enorm, mørk skygge som beveget seg mot broren. Han var ikke sikker på hva det var før en svart finne brøt vannflaten. Skyggen var en hvithai.

munnen. I siste øyeblikk dukket hånden til broren hans opp ovenfra, og han ble dratt om bord i båten.

Bli inspirert! Vær deg selv!

Da Achmat våknet på sykehuset, fikk han sjokk. Beinet hans var borte. Han hadde alltid vært glad i idrett og svømming, og var redd for at han ikke kunne drive med noen av delene lenger.

«Denne boka kan inspirere en hel generasjon med gutter til å være seg selv, Så fikk han besøk av idrettsutøveren Natalie du Toit. Hun hadde mistet beinet da til å våge å skille seg ut.» Benjamin Zephaniah hun var 17, men begynt med svømming og vunnet tre medaljer i Paralympics. Hun sa at Achmat også burde prøve. Det gjorde han, og det endte med at han vant gull. I den siste konkurransen ropte publikum «Haigutten! Haigutten! Haigutten!» ISBN: 978-82-8373-028-9