UTGAVE #7
JANUAR 2020 SEILET #7
1
7
INNHOLD
denne utgavens redaksjon redaktør lena skribenter else marie geir-otto joachim kristoffer lena michelle runar layout malin
ELSE MARIES SPALTE
SIDE 4
POLITIKER- OG ADMINISTRASJONSLUNSJ
SIDE 10
INTERVJU: ELSE MARIE
SIDE 5
EN PÅ HUSET: MICHELLE
SIDE 10
ÅPEN DAG
SIDE 6
KLUBBHUSTRENING I OSLO
SIDE 11 SIDE 12
BESØK FRA AUSTRALIA
SIDE 7
SØNDAGSMIDDAG
BESØK FRA FONTENEHUSET TROMSØ
SIDE 12
JULEN, EN HØYTID TIL GLEDE OG BESVÆR
HALLOWEEN PÅ FONTENEHUSET
SIDE 13
MAGIEN BAK MUSIKK
SIDE 17
TANKER FRA SEILETS FORRIGE REDAKTØR
SIDE 14
NYTTÅRSAFTEN
SIDE 18
STUDENTENES INNTRYKK
SIDE 14
KJØKKENSPALTEN
SIDE 19
SIDE 15
INTERVJU: STUDENT
SIDE 22
HOSPITERING OG LANDSMØTE I OSLO
SIDE 16-17
retningslinje #7 De internasjonale standarder for fontenehus, er gjennom konsensus, fattet av det verdensomspennende fellesskapet av fontenehus. Disse standardene definerer fontenehusenes måte å rehabilitere på. Prinsippene som uttrykkes i standardene er kjernen av fontenehusenes suksess i å hjelpe mennesker med psykiske helseutfordringer til å unngå sykehusinnleggelser og samtidig tilegne seg sosiale, økonomiske, utdannings- og yrkesrettede mål. Standardene fungerer også som et rettighetsdokument for medlemmer og som en etisk veiledning for medarbeidere, ledelse og styre. Standardene vektlegger at et fontenehus er et sted som gir medlemmer respekt og muligheter.
HJELP OSS Å HJELPE Vi er en organisasjon med begrenset offentlig driftsstøtte. Derfor er vi helt avhengig av økonomisk støtte fra andre bidragsytere for å gi et best mulig tilbud til våre medlemmer.
GRASROTANDELEN retningslinje nummer 7:
«Fontenehusene har et eget effektivt system for medlemskontakt, kalt «reach out», til medlemmer som ikke møter opp, som er i ferd med å isolere seg eller blir innlagt på sykehus.»
Du kan bli grasrotgiver i alle Norsk Tippings kanaler eller ved å sende SMS: ”Grasrotandelen 918749039” til 2020
ABONNER PÅ SEILET Støtt vårt arbeid ved å abonnere på avisen vår for 250kr i året. Ta kontakt med oss for å bli abonnent.
HVA BETYR DENNE RETNINGSLINJEN FOR DEG?
ASTOR: Dette er en veldig fin retningslinje. Skulle det være noe så tar
vi kontakt for å høre om alt er i orden. Jeg har tre dager, dersom ikke huset hører fra meg innen da er det noe som er galt. Derfor er denne ordningen veldig bra. LENA: Dette er kanskje en av de viktigste retningslinjene vi har. På hu-
set kan hvem som helst ta reach out, vi hjelper hverandre og vi passer på hverandre. Vi ser at denne kontakten fungerer godt, da mange som står i fare for å isolere seg ender opp med å komme på huset etter en telefon herfra. Det er også frivillig og ha reach out, de som ikke ønsker å bli kontaktet blir selvsagt ikke det. RONNY: Vi har et eget system for dette. Det gjør at man får en melding
eller en telefon dersom de ikke dukker opp. En veldig god ordning for de som har behov for det.
VIPPS Vippsnummer: 118 589 Konto: 1503 88 05778 For bedrifter har vi også en mulighet for bedriftsmedlemskap. Ta kontakt med oss for å avtale dette.
OVERGANGSARBEID Bedrifter kan støtte oss ved å bli arbeidsgivere for overgangsarbeid. Ta gjerne kontakt med oss på Fontenehuset for mer informasjon.
Nytt år og nye muligheter! Rehabilitering betyr for oss i Fontehuset et ønske om endring. Det kan være at man er ensom hjemme og sliter med å komme seg ut – da er å komme innom huset en ønsket endring. Kanskje det er det som skal til for å få til rehabilitering? skrevet av else marie
Vi tar menneskets egen prosess på alvor, veileder og støtter de som ønsker endring og nye muligheter. For meg og oss på Fontenehuset er det viktig å få ut budskapet om oss og at man gjennom jobb på huset får ett nettverk, struktur og opplever en bedre hverdag. Raushet og inkludering er ikke bare ord, men en handling for oss. Alle som svarte på trivselsundersøkelsen sa seg helt eller delvis enig i at vi har et godt arbeidsmiljø. Vi ser fremover og har ikke fokus på fortid. Ny start, nytt år og nye muligheter. Del budskapet, kom innom og tør å være nyskjerrig. Det gir nye muligheter!
Av vår trivselsundersøkelse ser vi at 94% av de som benytter vårt Fontenehus opplever en positiv påvirkning av egen helse. Faglig bruker vi ”recovery”. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente er: ”Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv” (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)
Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.
FØLG OSS @FONTENEHUSETHARSTAD FONTENEHUSETHARSTAD.COM
4
SEILET #7 JANUAR 2020
INTERVJU MED VÅR DAGLIGE LEDER
Else Marie
Hvordan hørte du om konseptet Fontenehus? Jeg hørte det først i kommunestyret da det ble vedtatt å søke om å få etablere et Fontenehus i Harstad. Ble du tilbudt jobben som daglig leder eller måtte du søke? Jeg måtte søke. Jeg søkte ikke den første gangen stillingen ble utlyst, men andre gangen. Da utlysning nummer to kom så tenkte jeg «Oi, fant de ingen på første? Kanskje jeg skal hive inn en søknad jeg også.». For meg var det viktig at det kom et slikt hus da jeg likte konseptet. Hvilke forventninger hadde du da Fontenehuset ble startet? Jeg tenkte at Harstad trengte et slikt hus. I min tidligere jobb så jeg flere personer som strevde med livet og sin psykiske helse. Et mangfold i tilbudet manglet. Fontenehus var spennende og nytt, og jeg likte at det var rettet mot personer med utfordringer innen psykiatri. Ideen om at man tenkte fremtidsrettet og ikke på å dempe symptomer og se i fortiden likte jeg veldig godt.
«Noe av det fineste jeg ser her på huset er når både medlemmer og medarbeidere jobber side om side med oppgaver for huset.»
En av forventingene mine var å få til å alminneliggjøre psykisk helse. Det er svært få som er psykisk syk som er farlig for omverden. Det å alminneliggjøre dette slik at man tør å snakke om det og at folk og arbeidsgivere ikke blir engstelig og redd hvis noen er syk, er viktig for meg.
Vi alle har en psykisk helse og noen ganger er den dårlig. Mer eller mindre alle har noen ressurser som man kan ha fokus på, og da opplever man mestring og forhåpentligvis bedring. Å spre dette i Harstadsamfunnet er en stor forventing hos meg. Etter over to års drift, har det levd opp til dine forventninger? Ja, men behovet var kanskje større enn jeg forventet. Jeg synes huset har utviklet seg godt. Vi har brukt mye tid på å skape en god atmosfære og en inkluderende kultur. Til nå har vi ikke klart å nå ut i næringslivet i like stor grad som jeg forventet, så det fortsetter vi å jobbe med. Hvordan er det å være daglig leder her, og hva gjør du? Det er utrolige spennende dager, jeg gjør det meste, hehe. Jeg har samtaler med medlemmer, personaloppfølging, forberede og avvikle styremøter og følge opp styrevedtak. I tillegg har jeg også ansvaret for økonomi og budsjett. Jeg støtter medlemmer som vil ha min hjelp med ansvarsgruppemøter, boligsituasjon, økonomisk råd/veiledning og arbeidsgiverkontakter. Jeg hjelper også medlemmer med søknader til blant annet nav. Sist, men ikke minst så har jeg et bunnlinjeansvar. Det vil si at jeg har et ansvar overfor medlemmene som innebærer å holde det trygt for alle å komme hit.
Hvordan er samholdet på huset? Jeg synes samholdet her er bra. Det er selvfølgelig krevende fordi det er så mange forskjellige mennesker som kommer hit, men jeg tror at vi har skapt en kultur som gjør at folk kan være seg selv på huset. Av og til må jeg korrigere litt hvis noens adferd oppleves som utrygg eller noen tar litt for stor plass i arbeidsmiljøet. Noe av det fineste jeg ser her på huset er når både medlemmer og medarbeiderne jobber side om side med oppgaver for huset. Spesielt hvis et medlem har kommet på ideen. Dette skaper et flott samhold, og huset har bidradd til at personer også har fått et vennskap utenfor huset. Vil du si at dette er den beste jobben og hvorfor? Ja, det vil jeg absolutt si. Da jeg jobbet på nav fikk jeg jobbe med lovverk, økonomi og ikke minst mennesker. Her er det mer fokus på disse tingene og jeg liker at jobben består masse av dette. Har du noe å tilføye? Jeg håper at huset består i mange år og at mange kommer til å få en bedre hverdag og en glede av huset. Og selvfølgelig at vi får på plass OA jobber.
JANUAR 2020 SEILET #7
5
Åpen dag på Fontenehuset Verdensdagen for psykisk helse markerte vi med å åpne dørene våre. Vi sto alle beredt til å motta kjente og ukjente fjes, og dagen gikk over all forventing. skrevet av lena og michelle foto av lena
Før åpen dag gikk vi igjennom hva vi skulle gjøre og hvem som skulle gjøre hva. Da fikk vi også på plass en omvisningsrutine og hadde gjennomgang av den. Dette fordi at på åpen dag så skulle vi gjennomføre omvisninger med de som ville. Det ble laget mye god mat og kaker, der mange var på kjøkkenet og hjalp til. Også hadde vi booket inn to flinke damer til å holde en lunsjkonsert. Så kom dagen, vi var spent og gledet oss mye. På en åpen dag er det jo en usikkerhet i forhold til oppmøte, så vi kunne jo risikert at det kom veldig få eller ingen i det hele tatt. Men det kom 42 stykker innom, og vi var kjempeglad for at så mange ville komme hit. Mica og Ronny var omvisere og dette klarte de med glans, det er jo også en utfordring å vise noen rundt der det er litt trangt og en del folk for. anledningen. Noe de taklet bra ved å fortelle litt mer om hva som skjer nede, da de kom opp der det var mindre støy. De besøkende virket fornøyde med både omvisningene de fikk, maten, den flotte dekoren og konserten. Det var god stemning her på huset og dette var en fin måte å vise flere hvordan vi har det her. Det skal også sies at alle medlemmer og ansatte jobbet utrolig godt hele uken i forkant av denne dagen. Vi delte alle arbeidsoppgaver broderlig, vi samarbeidet og alle var engasjerte. Jeg tror vi alle satt igjen med en god følelse da dagen var over. Vi ble også enig om at dette ville vi gjøre flere ganger. Det er bare å glede seg til oktober neste år!
6
SEILET #7 JANUAR 2020
CheckUp fra Stepping Stone I slutten av september kom Jaimi og Mark på besøk fra Stepping Stone Australia. I 2018 var vi på trening i tre uker på Stepping Stone. Der utarbeidet vi en action plan/handlingsplan for vårt Fontenehus. Denne har vi jobbet med siden den gang, og Jaimi og Mark kom så helt hit for å se hvordan det går. skrevet av lena foto av lena
Stepping Stone var hos oss i to dager og var veldig fornøyd med hvordan huset vårt har blitt. De skrøyt av atmosfæren, kulturen og fellesskapet. De bidro også i den arbeidsorienterte dagen hvor de både laget norsk mat og var med på film. MJAU-enheten hadde kjøpt inn både brunost, tørrfisk, leverpostei og norsk sjokolade. All smaking og påfølgende grimaser ble tatt opp på film. Kjøkkenet hadde planlagt ekte norsk husmannskost, hvor noe falt i smak, mens noe ikke. Fishballs var ikke en favoritt hos Jaimi! Som fritidsprogram satte Lena og Tore opp en gåtur til Keipen. En kort og enkel tur slik at de fikk sett den storslåtte utsikten Nord-Norge kan by på. Dette satte de enormt stor pris på. På kvelden når mørket hadde falt, dro vi hele 12 stykker opp på Aunfjellet for å få et glimt av nordlyset. Både Jaimi og Mark fikk et ørlite glimt av noe grønt, og det gjorde hele turen deres. Kanskje lite nordlys for oss, men veldig mye for dem som aldri har sett det. Det ble i allefall to innholdsrike dager for oss alle sammen og vi håper at vi en dag ser dem igjen.
JANUAR 2020 SEILET #7
7
BILDER FRA DEN SISTE TIDEN PÃ… FONTENEHUSET
8
SEILET #7 JANUAR 2020
JANUAR 2020 SEILET #7
9
Politiker- og administrasjonslunsj Politikerlunsj 26. november og administrasjonslunsj 10. desember skrevet av else marie
november. Det kom representanter fra syv politiske partier og en uavhengig representant. Vi inviterte rådmann, kommunalsjef og fem avdelingsledere innen Helse og Omsorg til administrasjonslunsj den 10. desember.
Oppdraget om å drifte Fontenehus kom som initiativ fra politikere og administrasjon i Harstad kommune etter kommunestyret i februar 2016. Etter to og ett halvt år i aktiv drift kom det opp en ide på huset om at vi burde arrangere lunsj for å fortelle om oss og vise frem huset til våre oppdragsgivere.
Det å arrangere en slik lunsj innebar mye planlegging og jobbing i forkant. Kjøkkenet laget kjøttrull, ribberull, baket brød og rundstykker. På dagen ble det laget eggerøre og dertil god mat. Mediaenheten jobbet med filmfremvisning – hvor huset ble presentert og utsagt om hva huset betyr for enkeltmenneske, kom tydelig frem i filmen.
Vi inviterte, via gruppelederne i partiene, en representant fra hvert parti til lunsj den 26.
På selve lunsjen viste medlemmene frem huset via omvisning på ca en halv time. Så ble filmen
vist frem. Flere medlemmer fortalte høyt sin historie og hva huset betyr for dem. Så spiste vi god mat og hadde gode samtaler over lunsjbordet. Fra september til november var det 63 ulike medlemmer innom Fontenehuset. Inkludert studenter og medarbeidere, var det i snitt 21 personer innom huset daglig i løpet av de tre månedene. På det tidspunktet hadde Fontenehuset Harstad 79 medlemmer. Det var godt å vise frem huset, spre kunnskap om hva vi gjør og hva det betyr for enkeltmennesket. Dette kommer vi til å fortsette med i årene framover. Takk til alle for deltakelse i og før møtet.
ERFARINGER PÅ FONTENEHUSET:
En på huset svarer
MICHELLE
1. Hvor hørte du om Fontenehuset for første gang og hva var dine tanker om det? Jeg hørte om det fra mamma første gang og kan ikke huske tankene mine om det da. Men mamma nektet å gi seg, så til slutt endte jeg opp her og jeg forlot liksom aldri. 2. Hva var det som fikk deg til å fortsette å dra på Fontenehuset? Det som fikk meg til å fortsette var menneskene som var her. Jeg 10
SEILET #7 JANUAR 2020
følte meg velkommen og ble godt tatt imot. Alle var hyggelige og jeg følte aldri at jeg måtte forklare meg på noen måte. Det gjorde det behagelig.
troll på det som skjer på hele huset. Det er likevel filmredigering og tegning som tiltaler meg mest av alle arbeidsoppgavene her.
tenehus, landsmøte, kurs, foredrag og stands. Jeg sitter i styret som medlemsstemmen også, så jeg har opplevd mye nytt og lærerikt.
3. Hvilke forventninger hadde du til fontenehuset Harstad og hvilken innvirkning har huset hatt? Jeg hadde ingen forventninger, jeg visste ikke hva jeg gikk til. Innvirkningen på livet mitt har vært alt. På ett år har jeg mindre angst, er ikke deprimert mer, føler at jeg kan jobbe nå. Målet mitt er å studere i fremtiden.
5. Hva synes du om Fontenehusets støtte til medlemsordning, og har du benyttet deg av det? Støtte til medlem er veldig bra. Man får hjelp hvis og når man trenger det. Hjelpen kan bestå av hva som helst; hjelp til søknader, møter, skole, kjøring. Jeg kan også hjelpe andre med det jeg kan, har jo hjulpet folk med blant annet matematikk og samtaler. Her hjelper alle hverandre så lenge man kan.
7. Hva vil du si til andre som kanskje vurderer å ta turen innom Fontenehuset? Kom å prøv! Det passer kanskje ikke for alle, men for de aller fleste er det en god plass å være.
4. Hva består en arbeidsdag av for deg og hvilke oppgaver tiltaler deg mest på huset? Jeg kommer klokken 08.00 når det åpner og stort sett hver dag gjør jeg ulike oppgaver. Jeg lager filmer, tegner, deltar i møter og hjelper andre. Jeg har god kon-
6. Har du hatt noen spennende opplevelser med huset? Har hatt mange spennende opplevelser her. Jeg har vært på mange turer, hospiteringer på andre Fon-
8. Er det ellers noe du vil tilføye? Arbeidsfellesskapet er fantastisk her. Du føler deg trygg. Det er en plass for både læring og latter.
Klubbhustrening på Fontenehuset Oslo 4.-15. november Vi reiste til Oslo 03 November for kollegatrening i fontenhus modellen. Treningen gikk over to uker. skrevet av kristoffer
Vi møtte opp mandag morgen til frokost klokken 08:30 før treningen startet 09:00. Under frokosten fra klokken 08:45 hadde huset en felles morgen møte. Her ble det gitt et kjapt oversikts bilde over arbeidsdagen, og evt beskjeder som gjaldt hele huset ble gitt. Møtet varte som regel i 5-10 minutt. Klokken 09:00 startet enhetsmøtene/arbeidsmøter på hver enkelt enhet. På Fontenehuset Oslo hadde de tre enheter. Første dag med trening startet vi med informasjon rundt treningen, og hvordan den praktisk ville foregå. Vi fikk hilse på de andre deltakerne som vi skulle trene sammen med. Disse husene var Fontenehuset Asker og Fontenehuset Oslo-øst. Til sammen var vi syv deltakere fordelt på de tre husene. Selve trening gikk ut på at vi møttes til diskusjoner hver dag på ca en og en halv time. Ca to ganger i uken hadde vi konsultasjon av handlingsplanen. Resterende av tiden på dagen var i hovedsak lagt opp til at vi skulle delta i den ordinære arbeidsdagen på huset. Diskusjonene vi hadde gjaldt temaene i standardene. For hver dag måtte vi lese noen artikler som forberedning til diskusjonen. Selve diskusjonen foregikk at vi delte erfaringer og tanker rundt temaene i artiklene vi og hvordan vi praktiriserte standardene på våre hus. Vi opplevede disse diskusjonene som veldig engasjerende og lærerikt. De inspirerte oss til å bruke standardene mer aktivt i den arbeidsorienterte dagen. Konsultasjon av handlingsplanen (Actionplan) forgikk to ganger i uken der vi fikk to
konsulenter fra Fontenehuset Oslo, som skulle hjelpe oss og utarbeide en handlingsplan.
vi hjemmelaget burger med masse stæsj. Ikke noe ferdigforssenfarsedeig.
Denne planen synes vi var litt utfordrende, spesielt siden den måtte skrive på engelsk. Heldigvis var en av våre konsulenter engelskspråklig, noe som endte med at han fikk en del korrektur skriving. Vi brukte mye tid i disse konsultasjonene og diskuter hverdagen vår på Fontenehuset, for å finne ut hva som ville være viktig/riktig å ha med i handlingsplanen.
Ingen tvil om at Oslos gater har litt bedre burger utvalg enn Harstad. Ellers som sagt ble det mye gåing. Vi lot oss inspirere av det grønneskifte i Oslo og tok beina fatt uansett destinasjon. (Med unntak til og fra Gardermoen)
Denne ble sendt til Club House Internasjonal. Fordi ved en akkreditering skal de kunne se om vi har jobbet med det som vi opplevde som krevende i standardene i vår arbeidsorienterte dagen. Men vi brukte ikke bare tiden til trening mellom jobb, diskusjon og lesing var vi fotturister i stor byen. Kristoffer sin over gjennomsnittet behov for å spise skikkelige burgere, førte til testing av diverse burgersjapper. Her snakker
Vi var innom naturhistorisk museum for å tilfredsstille Ronnys lyster. Her så vi dyr av ymse kaliber, og noe potensielt god strøsand (les diverse berg arter), noe som ville prydet oppkjørselen i fine glitrende farger på speilholka i mørketida. Etter 13 dager i Oslo var vi nå klare for å komme oss hjem. Full av inspirasjon dro vi hjem med action plan i sekken, for å introdusere denne for resten av kollegaene våre på Fontenehuset i Harstad.
JANUAR 2020 SEILET #7
11
Søndagsmiddag med kjekjøtt I retningslinje nummer 32 står det: «Fontenehuset har fritids- og sosiale program på ettermiddager og i helger. Høytidsdager feires på den aktuelle dagen.» Med det i tankene har vi startet opp med månedlige søndagsmiddager. skrevet av joachim foto av joachim
Undertegnede fikk los på noe kjekjøtt via en annonse på Facebook. To uker senere, tirsdag den 17. September, møttes to biler ved Shellstasjonen på Bergseng. Penger skiftet hender (ok, det var vipps). En pakke på fire kilo i fanget. Astor sitter bak rattet, det hviner i dekk. Kjekjøttet er i boks.
søndagen nærmet seg var det flere og flere som ville delta. Tilslutt var det 12 medlemmer og ansatte som hadde meldt sin interesse, og siden kjekjøttet inneholder mye bein ble hver porsjon beregnet til et halv kg. Med fire kilo kjøtt hadde vi dermed bare nok til åtte personer. Så vi måtte jukse littegrann, og kjøpte inn litt lammekjøtt i tillegg.
Den aktuelle søndagen møtte Stine, Nina, Michelle og meg selv opp på Fontenehuset med en klar plan. Kjeet skal langtidsstekes i ovnen i minimum tre timer. Kjøttet har marinert seg siden fredags ettermiddag i en blanding av urter, olje, hvitløk, salt og pepper.
Både kje og lam ble dandert i form, omkranset av gulrøtter, løk, selleri og skiva sitroner. I stedet for vin brukte vi noen desiliter eplenektar som væske til kjøttet (som for øvrig ble veldig godt).
Det var mange av våre medlemmer som ikke hadde smak kjekjøtt før, så etter hvert som
Resten av folket begynte å ankomme et par timer før maten var ferdig, så det ble en sosial
og trivelig affære hvor alle hjalp til. TV2 Sumo og Premier League sto og summet i bakgrunnen, og stemningen ble riktig så god rundt kjøkkenøya. Poteter og rosenkål ble klargjort, samtidig som Nina hev seg rundt og slengte i sammen en nydelig saus av kraften som lå igjen i formen. Søndagsmiddagen var klar. Alle fikk en smak både av lammet og kjekjøttet. Det var til og med masse rester til overs, men ikke fordi maten ikke smakte. Vi var elleve rundt bordet, og alle tok rikelig for seg, bortsett fra Lillian som hadde med seg medbrakt. Maten var nydelig, selskapet enda bedre. Alle gledet seg til å gjenta suksessen i november.
Besøk fra Fontenehuset Tromsø Vi har hatt besøk av Mariann Mathisen. Hun kom hit for å fortelle om boken Roadtrip som hun har skrevet. skrevet av runar foto av joachim
Mariann skrev først boken som terapi for seg selv. Boken inneholder bilder, egne tekster og tekster fra blant andre Kari Bremnes. Hun reiser rundt og forteller om prosessen hun hadde med å skrive boken og hvordan hun kom seg etter depresjon. Hun beskriver hvordan det å ta bilder og skrive hjalp henne. 12
SEILET #7 JANUAR 2020
Hun påpeker viktigheten av å utforske egne ressurser ved for eksempel det å ta bilder, male eller skrive som terapi. Hun er tidligere lærer i friluftsliv og kunnskapen derifra bruker hun i dag til å utforske naturen og fotografering. Hun bruker også mye musikk som terapi når hun kjører rundt og fremhever spesielt Kari Bremnes sine tekster.
Halloween på Fontenehuset Halloween er en dag med mye latter og skremming, og ja, vi tar Halloween veldig seriøst her på huset. Hvem sier at Halloween bare er for barn? skrevet av michelle
Vi startet allerede i september med å finne ut hva vi skulle gjøre til Halloween. Fjorårets suksess med skrekkfilm ville vi gjenta, men hvordan skulle vi gjøre dette? Dagen nærmet seg og vi tenkte febrilsk på hva vi skulle finne på, vi tenkte ut et plot og hadde egentlig en veldig god historie. Fredag uka før Halloween, bestemte Lena og jeg oss for å dra til huset på kvelden for å filme skrekkfilmen, og vi fikk god hjelp av Joachim til både filming, lydeffekter og skuespill. Vi var godt fornøyde med dagens innsats, og vi trodde dette ble kjempebra og tøft. Mandagen kom og vi skulle se på det vi hadde filmet, men den eneste scenen som ble bra var den scenen vi hadde filmet på torsdagen inne på badet. Resten var en katastrofe uten like, og det var flaut å se de dårlige skuespillferdighetene våre. Heldigvis kom redningen, regissøren av skrekkfilmen i fjor kom hit og fikk se det komiske vi hadde fått til. Hun flirte godt og vi fant ut at vi må gjøre noe med dette, med ny historie og flere skuespillere. For å si det sånn, denne ble mye bedre enn det vi hadde fra før. I tillegg skulle vi skremme folk på Halloween. Dette ble også gjort i fjor, så vi måtte tenke på hvordan vi skulle gjøre dette fordi alle forventet at vi skulle skremme dem. Mesterhjernen Lena kom på en ide, vi skulle
starte med skremmingen på onsdag istedenfor på torsdag. Vi startet med Else Marie. Lena hentet meg kvart over syv på onsdags morgen, nå skulle vi skremme. Vi satt opp kamera og gjorde oss klar, og gjett om hun ble skremt, hun hylte så høyt at jeg tror man kunne høre det helt til Borkenes. Onsdag og torsdag gikk til å skremme mange på huset og vi hadde det kjempemorsomt. Fredagsfilmen med skremming og skrekkfilm var en så stor suksess at medlemmene ville at den skulle vises på landsmøtet i november. Vi gleder oss allerede til neste års Halloween.
JANUAR 2020 SEILET #7
13
Tanker om å være redaktør for Seilet skrevet av geir-otto
Å bli satt i en situasjon der man går ut av sin komfortsone kan være skummelt, men også spennende og interessant. Dette skjedde da jeg fikk spørsmålet om jeg ville bli redaktør for utgave seks av Seilet. Jeg ble litt satt ut, men tenkte det kunne vært en spennende oppgave, og bestemte meg for å prøve. Hadde ingen idé om hva det egentlig innebar å være redaktør, og var meget nervøs før første redaksjonsmøte. Det første møtet gikk overraskende bra til tross for nervøsiteten og et stort antall mennesker tilstede. Oppgaven som redaktør ble blant annet å styre tavlen hver torsdag der vi gikk gjennom alle sakene som skulle inn i Seilet, der folk også
kom med innspill til hva jeg kunne bidra med. Syntes det var litt vanskelig å spørre rundt på huset om noen ville skrive til avisen i henhold til å eksponere meg med å være aktiv leder, og uten at jeg følte at jeg presset noen til noe. Det å være redaktør var et stort ansvar, og fikk utfordret meg på mange plan. Blant annet frykten om å være for pågående, og det å oppsøke situasjoner der jeg følte jeg kunne få negativ tilbakemelding. Ble mer trygg på å være frempå og spørre selv om jeg følte meg utrygg. Progresjon fra å starte som redaktør for avisen, til det ferdige resultatet, var meget spennende og lærerik.
STØTT FONTENEHUSET GJENNOM
GRASROTANDELEN
DU KAN BLI GRASROTGIVER I ALLE NORSK TIPPINGS KANALER ELLER VED Å SENDE SMS: ”GRASROTANDELEN 918749039” TIL 2020
Studentenes inntrykk av Fontenehuset skrevet av david og runa
Vi er to vernepleierstudenter som har hatt tredjeårspraksisen på fontenehuset. Før vi startet visste vi lite om hva et fontenehus egentlig driver med selv om vi begge hadde hørt om det før vi begynte i praksis der. Her på huset har vi blitt kjent med mange flotte mennesker og vært med på den daglige driften i 10 uker. Vi har også lært mye om hvordan denne plassen er organisert og hvordan medlemmer og medarbeidere sammen skaper en meningsfull hverdag. Det er flott at Harstad har et slikt tilbud til mennesker med ulike utfordringer. Med et slikt tilbud blir psykisk helse og arbeid satt i fokus.
14
SEILET #7 JANUAR 2020
Hospitering og landsmøte Astor og undertegnede ankom Fontenehuset Oslo øst på Tøyen Torg klokken halv ni om morgenen. skrevet av joachim foto av joachim
Vi ble tatt hjertelig imot av resepsjonsvaktene da vi entret dørene på det flotte verneverdige bygget. Først gikk vi opp i kantinen hvor vi ble tilbudt frokost og tok en prat med resten av de som var tilstede. Før klokken ni ble det på en litt uformell måte gjennomgått en oversikt over dagens aktiviteter. Deretter fordelte vi oss på de to avdelingene. Astor på media og administrasjon, og jeg på kjøkkenet. Der fordelte vi dagens oppgaver på tavle på samme måte som vi gjør i fellesskap her hjemme, men på to tavler på to forskjellige avdelinger. Informasjonsflyten mellom avdelingene ble opprettholdt av en såkalt «budbringer». På kjøkkenet skulle det lages pizza. Nina og Merethe holdt styringen på kjøkkengjengen og matlagingen. Det var både hektisk og morsomt å jobbe sammen med dem som var fast på kjøkkenet, og vi endte opp med å lage pizza til over 40 personer. De hadde fokus på at maten skal være inspirerende og lages i fellesskap. At man skal rydde opp etter seg selv. God hygiene. Og ikke minst at man bør kommunisere på en hyggelig men tydelig måte. Astor valgte å delta på et bilde- og videoredigeringskurs for mobiltelefon. Dette var et kurs som hadde blitt gjennomført flere ganger tidligere, så kurslederne var dyktige til å videreformidle kunnskapen sin. Mot slutten av dagen viste Bjørn oss rundt på huset i full vikingmundur, da han hadde vært deltakende på et rollespill tidligere på dagen. Dagen var innholdsrik og hektisk. Mange inntrykk og mye folk, så etter endt dag var både Astor og jeg godt sliten i hauet. Men hospiteringen var vellykket, lærerik og inspirerende. Takk til Fontenehuset Oslo Øst for et flott opphold.
LANDSMØTET
Landsmøtet foregikk på advokatfirmaet Selmers flotte lokaler på Tjuvholmen på Aker Brygge. Samme sted som i fjor. Alle 14 Fontenehus var tilstede, samt de ansatte ved Fontenehus Norge, og de fleste fra styret. I tillegg var det representanter fra to nye potensielle Fontenehus tilstede, fra Jessheim og Nordre Follo. Opptak av disse to nye husene ble forøvrig enstemmig vedtatt av landsmøtet.
«Det var lærerikt og inspirerende å få lov til å delta på landsmøtet, og få et innblikk i hvordan styre og stell foregår i organisasjonen.» - Astor, 58 år
Landsmøte ble innledet av to forskere fra UiO som er engasjert av fontenehus Norge. De ventet enda på grunndata fra SSB og Norsk pasientregister for å kunne fullbyrde prosjektet. Men noen tall kunne de allikevel presentere; blant annet at prosentandelen av medlemmene som gikk ut i ordinært arbeid og OA arbeid
lå på rundt 30 prosent. Noe som blir sett på som svært lovende, og like bra som for eksempel en arbeidsmarkedsbedrift som INKO og Fretex. Videre kunne de fortelle at deltakelse på fritidsprogram økte sannsynligheten for at medlemmer ville komme ut i ordinært-/ OA-arbeid. Alle saker som var på dagsordenen ble vedtatt av landsstyret, som foreslått av styret. Blant annet gikk den høyt verdsatte styreleder Tore Rynning-Nielsen av som styreleder i Fontenehus Norge, men han fortsetter å være engasjert i driften av Fontenhus Norge som styremedlem. Styremedlem Anniken Jebsen trådte inn som ny styreleder. Den eneste endringen ble foretatt på strategidokumentet for 2020 - 2023 hvor blant annet Fontenhuset Kongsberg ønsket at det skulle komme klarere frem at allerede eksisterende hus skal ha økonomisk prioritet, framfor etableringen av nye hus – samtidig som målet om 26 hus innen 2023 står fast. Det ble også ytret ønske om at strategidokumentet skulle inneholde noen setninger om miljøprioriteringer. Formuleringen i dette skulle styret se nærmere på.
JANUAR 2020 SEILET #7
15
Julen, en høytid til glede og besvær Det finnes forskjellige meninger om julen, og hva julen betyr for hver enkelt. Hva er egentlig jul, og hvorfor er julen en høytid med forskjellige tema, men samme feiring? skrevet av geir-otto
illustrert av michelle
Julen omhandler originalt Jesus og hans fødsel, men julen er også forbundet rundt st. Nicholas, også kalt Julenissen. Det er forskjellige grunner til å feire jul, og forskjellige tradisjoner tilknyttet julen, men der igjen er det mye som er likt. Julen er blitt en høytid der familie eller venner kommer sammen og feirer i lystig lag med mat og hygge. Det finnes forskjellige tradisjoner rundt julen og mange holder seg tro til sine egne tradisjoner. På julaften går mange i gudstjeneste, og setter lys på graven til de man har mistet som man holder nær og kjært. Det er stor forskjell på fattig og rik i julen, enten det er snakk om familie med lite råd, eller mangel på noen å feire julen med. Vi går inn i adventstiden i starten av desember og denne tiden er meget fin. Den symboliserer ventetiden inn mot selve julen, og julaften er bare en liten del av det vi kategoriseres som jul. Fra starten av desember går mye av tiden med til å grue eller glede seg til julestria og styret med julegaver og pynting av hus, innvendig og utvendig. For de som ikke har noe eller noen i hverdagen, blir ventetiden og julen et slit og en belastning. Det som er bra er at det kommer mer og mer tiltak for de hjemløse og ensomme. Man har blant annet Frelsesarmeen og andre instanser som hjelper de vanskeligstilte, ensomme og hjemløse i julen da man for alvor føler på ensomheten og tomheten. Når det kommer til hvordan dagene rundt julaften feires er det forskjellige tradisjoner og måter rundt juledagene. Mange må ha med seg grevinnen og hovmesteren og pynting av juletre på lillejulaften, men det er ymse når pynt kommer i hus. Julemat kan også variere, men primært går det i ribbe eller pinnekjøtt. Noen kjører da på med lutefisk eller annen fisk på selve julaften, 16
SEILET #7 JANUAR 2020
men det meste av julemat blir konsumert i dagene etter selve julaften, inn mot slutten av året. Den tradisjonelle julaften i mange hjem starter med julefilmer om morgenen med blant annet tre nøtter til askepott og flere andre som er blitt sett på som klassikere. Disney kommer også på i mange skjermer med Mikkes jul og Donald Ducks jul som er noe som har hengt med lenge. Dette er for de minste men også for de litt eldre som husker dette fra da de var små. Å se at det snør ute, se julefilmer som snurrer og går på TVen, matlukt begynner å sive fra kjøkkenet, julemusikken som strømmer ut av anlegget og ferdig pyntet hjem gjør til at julestemningen for alvor begynner å melde seg.
For de aller fleste så er det et must med snø på julaften.Snø på julaften er noe som gir de fleste julestemning, men snø på julaften er bare noe av de som gir folk julestemning. Julestemning kan komme av forskjellige ting. Julemusikk kan være en faktor for mange, men helhetlig hva som gir en julestemning varierer veldig fra person til person. Når det kommer til noe av hysteriet rundt julen er julegavehandlingen det som troner høyest på listen. Det er blitt så mye at det er blitt et problem, og for mange så betyr den rette julegaven mer enn alt annet. Julegave til de minste er det viktigste, men det trenger ikke koste all verden.
FØLG OSS @FONTENEHUSETHARSTAD FONTENEHUSETHARSTAD.COM
Magien bak Musikk Hvor kommer kraften av musikk fra? En sang kan bety forskjellige ting fra person til person. Det kan være et minne, kjærlighet, savn, tap, glede og mye mer. skrevet av geir-otto
En sang kan redde et menneske fra sorg av forskjellige årsaker, gire opp stemningen eller gi styrke. Jeg vil ikke bruke sjanger som redskap til å fastsette god fra dårlig, men heller å hente en følelse fra det man hører på. For noen vil metal være stygt, høyt, skrik og bråk, mens andre kan høre det å finne en dypere mening eller bare like råheten i musikken. Noen foretrekker en god beat og flyt, noen vil ha heftige riff og en fet gitarsolo, noen vil kun ha avslappende musikk, og noen vil ha meningsfulle tekster.
Av og til kan en symbolsk og personlig gave, som enten er selvlaget eller som heller ikke koster all verden, gi mer glede enn en gave som er rådyr og ikke har den personlige verdien. Når alt kommer til alt så er julen en magisk høytid med mulighet for refleksjoner, glede, avkobling og mulighet til å tilbringe kvalitetstid med de man holder nær. Ta vare på de du har nær, send en tanke til de som sitter alene og ha en fredelig og god julefeiring.
Kraften i musikk er å finne en følelse og hengi seg til den, uansett sjanger. Musikk er ikke bare god eller dårlig, bare forskjellig fra person til person ettersom hva musikken betyr for hver enkelt. Magien med musikk er at man kan bruke musikken som redskap. Oppgiring, drømme seg bort, gi styrke, trøste, ja ganske enkelt alle måter man kan tenke seg.
”If you like something, why should you feel guilty about it?” - corey taylor, vokalist i slipknot
Musikk kan være terapi, og man kan hente styrke fra musikken ved å bruke den som skjold i situajsoner man for eksempel opplever angst. For meg er gitaren min et redskap til å gi meg terapi. Med å lære meg en sang kan jeg få mestringsfølelse og samtidig gi andre glede. Etter å ha spilt på eldresenter ved 4 anledninger med sang og gitarspill har jeg gått derfra med et smil da jeg har gledet dem. Vet ærlig talt ikke hvor jeg hadde vært uten musikk. Musikk er magisk.
For meg har musikken vært der i alle deler av livet med forskjellige følelser tilknyttet forskjellige situasjoner. Det er noe som heter guilty pleasure, noe man er flau over å like og vise til andre. Da liker jeg hva vokalisten i Slipknot sa: ”if you like something, why should you feel guilty about it?”. Så jeg kan ærlig talt si at selv om jeg er Metallica fan, kan jeg innrømme at jeg liker noen sanger av Justin Bieber uten at jeg skal være flau over musikksmaken min. JANUAR 2020 SEILET #7
17
Nyttårsaften med Fontenehuset <3 31.12.19 er det duket for nyttårsfest hos de aller fleste og selvsagt også hos oss. skrevet av lena
Denne gangen hadde vi vært så heldig å få låne Skipperhuset av HSI, som ligger i Andreas Linds gate. Et nyoppusset vakkert lite hus, med en varm og innbydende atmosfære – perfekt for en nyttårsfeiring! <3 Kvelden startet klokken 18 på Fontenehuset, da vi måtte klargjøre mat å hente ting vi hadde bruk for. Lena, Leif, Mason og Else Marie var på plass og Else startet på en Waldorfsalat. (Som for øvrig var meget god!) Resten pakket i bilene og fikk kjørt til Skipperhuset. Der var gården måket så pent til vår ankomst, da Ronny tidligere på kvelden hadde ordnet for oss alle sammen. Kl. 19 var det klart for å hive på kalkunen. Else Marie og Ronny tok ansvaret for festmåltidet, men vi var alle samlet til Kongens nyttårstale 19.30. Tiden fløy av sted, noe den ofte gjør i godt lag, så etter noen runder med Mario Kart og litt Alias var det duket for et nydelig måltid. Etter inntak av kalkun og dessert var det bare å vente på raketter og feiring. Selv hadde vi gått til innkjøp av fyrverkeri på et overivrig guttebudsjett (takk Kristoffer og Ronny) Det smalt virkelig godt! Det var virkelig en flott oppskytning, både fra oss og andre. Til og med Marjata som lå til kai rett ved oss, sto på fløyten da klokka slo 00.00. Det gav gåsehud på samtlige av oss. Det var absolutt en intim og flott feiring! Vi var alle enige om at vi gledet oss til nyttår 2020.
18
SEILET #7 JANUAR 2020
Kjøkkenspalten: Chorizopølse Kjøkkenenheten gikk til innkjøp av en kjøttkvern før jul. Tanken med den var at vi skulle kunne lage være egne pølser og blant annet hjemmelagde fiskekaker. Noe vi har gjort med stor suksess. skrevet av joachim
I denne utgaven av kjøkkenspalten tenkte jeg å beskrive fremgangsmåten for når vi lagde chorizopølse. Siden det var første forsøk flottet vi oss litt med å kjøpe svinekjøttet fra Mat av Vahl, svineskulder, men det meste kan fungere fint. Dette kjøttet inneholdt såpass mye spekk at vi hadde bare en liten porsjon spekk ekstra oppi, ca 10 prosent av mengden kjøtt, som var 1 kg. Maskinen ble klargjort til kverning. De forskjellige krydderiene således. Kjøttet ble tatt ut kjøleskapet (viktig at det er kaldt når man begynner). Så var det bare å sette i gang med første kverning. Når det var gjennomført tilsatte vi de forskjellige krydderiene; 2ss salt, 1ss pepper, 1ts spisskummin, 2ts chilliflakes, 4 fedd hvitløk, 2 ss brunt sukker, 2ss røykt paprika og 2/3 ss eddik. Mengden krydderier er bare veiledende, dette kan man tilpasse etter hvert som man får mer erfaring - men resultatet på disse pølsene ble særdeles vellykket. Så tar man kjøttblandingen gjennom kvernen en til gang. Deretter er det bare å vaske maskinen, og ta på pølsetuten. Vi brukte svinetarmer som vi også kjøpte hos Mat av Vahl, disse ligger i en saltlake for bevaring, derfor er det viktig at man skyller disse i rent vann før man bruker dem. Spesielt lurt å skylle vann gjennom på innsiden av tarmen, og la ligge i ferskt vann et par timer før bruk. Så trer man tarmene inn på tuten. Begynner å kjøre kjøttet gjennom maskinen igjen. Hold så fingeren på tuten, og når du kjenner at kjøttet er på vei; stopp. Ta så og knytt tarmen sammen i enden, fortsett å mate på med kjøtt. Pass på at det ikkje kommer for mye luft innimellom tarmen. Skulle dette allikevel skje, kan man stikke forsiktig hull på tarmen i etterkant. Prøv å kjør kjøttet rolig og jevnt gjennom maskinen, og prøv å ikkje sprengstappe tarmen. Når dette er ferdig kan man enten velge å beholde pølsen som en enhet, eller man kan snurre den inn i passende størrelser. Pølsen kan med fordel ligge i noen timer så smakene får sette seg før man steker den. I våres tilfelle valgte vi å trekke pølsene i 5 – 10 minutter først, før vi stekte de ferdig. Og resultatet ble utmerket.
JANUAR 2020 SEILET #7
19
FLERE BILDER FRA DEN SISTE TIDEN PÃ… FONTENEHUSET
20
SEILET #7 JANUAR 2020
JANUAR 2020 SEILET #7
21
Intervju med vår nye student Karina Svendsen er student i prakis hos oss, og hun skal være her i 20 uker. La oss bli litt bedre kjent med henne. skrevet av lena foto av michelle
1) Hvem er du? Jeg heter Karina og er 41 år. Har samboer og tre barn. Er oppvokst i Kvæfjord men flyttet til Harstad i min ungdom. Jeg er en aktiv dame som liker dyr, trening og dragracing! Det er en stor familiehobby hos oss :) 2) Hva studerer du og hvorfor? Jeg studerer til å bli sosionom fordi jeg ønsker mer kunnskap om de menneskene jeg arbeider med. Etter mange år motet jeg meg opp til å sette meg på skolebenken igjen. Jeg startet litt andre enden kan man si, jeg valgte jo barn og mann først og utdanning senere. Studiet ligger i Mo i Rana og er veldig flott. Første året mitt var likevel vanskelig og jeg holdt på å droppe av flere ganger. Heldigvis har jeg mange gode medstudenter som bidro til å hjelpe med med å holde motivasjonen oppe. Jeg var heller ikke alene om disse tankene, det er tøft å starte opp etter mange år i arbeidslivet. Veldig glad jeg valgte og bli da alle fagene er innenfor mitt interessefelt, det er gode forelsere og vi har et godt miljø i klassen min. 3) Hvorfor ville du ha praksis hos oss? Jeg søkte jo på stillingen dere utlyste i 2018, men jeg kom ikke gjennom. Jeg øsnket virkelig å jobbe med psykisk helse, da det er et felt jeg ikke har så stor erfaring med. Har jobbet mye med barn og unge og vil jobbe mer med voksne rett og slett. På Fontenehuset tror jeg også at jeg kan bidra med mye positivt. Jeg er jo en ernergisk og positiv dame så jeg føler at jeg passer inn her. Praksisen har til nå vært veldig hyggelig, føler at jeg her blitt tatt godt i mot og vi har løst mange fine oppgaver sammen allerede. Jeg gleder meg til fortsettelsen :) 4) Hva gleder du deg til i ukene fremover? Gleder meg masse til de ulike aktivitetene som skjer fremover. Her blir det mye moro! Så ser jeg jo frem til å prøve meg ut på de andre enehtene deres. Til nå har jeg vært mest på kjøkkenet, men sal også over på drift og mjau. Her utfordres jeg nok på ting som jeg ellers ikke er så god på.
FØLG OSS @FONTENEHUSETHARSTAD FONTENEHUSETHARSTAD.COM
22
SEILET #7 JANUAR 2020
Tusen takk til vĂĽre samarbeidspartnere
ÅPNINGSTIDER
mandag - fredag 08:00 - 15:30 BESØKSADRESSE
Verftsgata 1, 9505 Harstad TELEFON
482 38 287 E-POST
post@fontenehuset-harstad.no NETTSIDE
fontenehusetharstad.com