Seilet #4

UTGAVE 4

FONTENEHUSET HARSTAD

Innhold i magasinet

Babyen skal nu opp og gå!

Medlem på huset Retningslinjer Fønix Hurula Tur til Lofoten og Himmeltinden Verdensdagen for Psykisk Helse Hva betyr raus for deg ?

Tre ukers trening i Australia Tur til Tinja Fjellgård Vår mye medarbeider :) Julebord 2018 <3

Babyen skal nu opp og gå!

Da har det sydet av energi og god motivasjon i huset vårt i over 15-16 mnd, og babyen vår skal nu ta ett steg videre.

Det neste steget er ut i arbeidsmarkedet og finne Overgansarbeidsplasser.

Vi har hatt drivhus prosjekt og telefonkioskprosjekt i sommer og høst, noe som har vært veldig morsomt.

På det meste hadde vi 200 tomater i drivhuset. Ellers var vi på kjempekoselig høsttur på Tinja Fjellgård i tre dager. Virkelig et flott team buildingstur for hele huset. Det har også vært en berikelse for huset og ha hatt to vernepleierstudenter hos oss i 12 uker.

Det har også vært klubbhustrening og vi har tilsatt en medarbeider. Det har også vært mye omvisning og besøk, samt at vi har holdt foredrag og vært med på verdensdagen. De skjer noe spennende i huset hele tiden. Nye folk og nye oppdrag. Det er så mange modige flinke folk på jobb hos oss :) Vi har pr i dag 49 medlemmer. Av disse er 3 begynt i utdanning og 4 har fått jobb. I løpet av august til oktober var 37 medlemmer innom huset en eller flere ganger. I snitt er vi ca 10 stk hver dag.

I oktober og november kjørte vi høstens trivselsundersøkelse. På spørsmål om man opplevde godt arbeidsmiljø på Fontenehuset var 94 % helt eller delvis enig. De siste 6 prosentene ble ikke besvart ved en forglemmelse av informanten.

På spørsmål om Fontenehuset har positiv innvirkning på din helse svarte 94% at de var helt eller delvis enig. Her var også 6 % er ikke besvart ved en forglemmelse.

Vi koser oss på huset i arbeidsdagens fellesskapsfølelse. Det å møte mennesker i eget tempo og gjøre ting man mestrer og føle på samhold er viktig og gir positiv effekt på egen helse. Det skjer masse spennende på huset hele tiden – og huset har god motivasjon for utvikling og drift fremover.

Vi sees <3

Medlem på huset Kristin

Hvor hørte du om Fontenehus for første gang og var dine tanker om det?

Jeg hørte det gjennom psykiatritjenesten. Jeg skjønte ikke helt hva det var. Jeg trodde kanskje det var en barnehage for voksne og at det skulle være mer institusjonspreget enn det faktisk er da.

Hva var det som fikk deg til å dra på Fontenehuset?

Jeg hadde vært syk i en lengre periode og jeg trengte mennesker rundt meg. Jeg trengte en arena for både arbeid og sosial kontakt.

Derfor valgte jeg å dra innom for å se hvordan det var.

Hvor ofte er du på huset?

Jeg er her rundt 3 dager i uken.

Hvilken arbeidsoppgave har du hatt og hva liker du best å gjøre?

Jeg har jobbet med veldig mye forskjellig - arbeidet med hjemmesiden vår fontenehusetharstad.com, sosiale medier avisen vår Seilet, jeg har jobbet mye med alt av promoprint, reklame for huset plakater og brosjyrer. Alt av sånt materiale.

Hva er de viktigste aspektene ved Fontenehuset for deg?

Her får jeg lov til å være selvgående, jeg får ta ansvar og jeg får dele ansvar alt etter som. Jeg får prøve ting jeg tror jeg kan, og ting jeg kanskje ikke kan. På Fontenehuset blir jeg hørt.

Hva vil du si til andre som kanskje vurderer å ta turen innom Fontenehuset?

Kom inn! Avtal et møte, ring oss, skriv til oss på Facebook, ta med deg en venn. Dørstokk mila er den lengste mila, men jeg tror de aller fleste som kommer innom opplever at det er enkelt og komme tilbake. Folk er grei og hyggelig her. Du opplever å bli sett og hørt.

Og folk er oppriktig glad når du kommer på jobb.

Har du hatt noen spennende opplevelser med Fontenehuset?

Ja, jeg fikk reise til USA på verdenskonferansen for Fontenehus. Jeg har alltid vært en person som har vært politisk aktiv og interessert i politikk. Jeg skjønner at vi alle er en del av et politisk system, men langtidssykdom gjorde at jeg ikke klarte og være like engasjert lengre.

På denne turen oppdaget jeg at det kanskje var ting jeg hadde glemt. Det å kunne stå i en forsamling å si meningen sin og at folk du respekterer kommer bort til deg etterpå og skryter av deg. Jeg fant stemmen min igjen på den turen. Når man er syk er det fort gjort å føle seg liten og glemt, men på turen fikk jeg gnisten tilbake.

Hva tenker du er det fineste med Fontenehuset?

Måten vi snakker sammen på. Vi har en god tone og en fin flyt. Vi er virkelige kollegaer som snakker kollegialt, men vi er også venner og snakker om venneting. Det er ikke en pasient og behandler rolle på huset.

Retningslinjer Fontenehusene over hele verden følger felles internasjonale retningslinjer som er forankret i menneskerettighetene, som er politisk og religiøst uavhengig. Vi har 37 retningslinjer og vi snakker om én hver dag, to ganger om dagen.

Det er viktig for kulturen og miljøet på huset at vi i fellesskap snakker om hva retningslinjene betyr for oss.

Det sees ikke på som rigide regler, men som viktige pekepinner og veiledere i hverdagen på huset.

Vi ønsker å presentere én retningslinje i hvert nummer slik at andre også kan få innsikt i hva vi arbeider etter.

Det er ikke en hemmelighet at Fontenehusets modell skiller seg ut fra andre tilbud, og vi vil svært gjerne at flere får ta del i vår fantastiske hverdag på Fontenehuset Harstad.

#4 Alle medlemmer har lik tilgang til Fontenhusets muligheter, uavhenig av diagnose og funksjonsnivå.

Hjelp oss å hjelpe Siden vi er en ideell organisasjon med begrenset offentlig driftsstøtte, er vi helt avhengig av økonomisk støtte fra andre bidragsytere for å gi et best mulig tilbud til våre medlemmer.

Det er mange måter du kan bistå oss i vårt arbeid.

Grasrotandelen

Bli medlem i dag! Du kan bli grasrotgiver i alle Norsk Tippings kanaler eller ved å sende SMS «Grasrotandelen 918749039» til 2020.

Støttemedlem Du kan støtte vårt arbeide ved å bli et støttemedlem.Støttemedlemskap koster 250,- i året for privatpersoner og du vil da motta vår husavis med oppdateringer om vårt arbeide.

Vipps

Vårt Vimmer er 118 589 Konto: 1503 88 05778

Hva betyr retningslinje nr. 4 for deg?

Kristin: Fontenehuset legger ingen begrensninger på hvem som kan delta, det må den enkelte gjøre selv. I hvor stor grad og hvilke deler av arbeidet på huset man ønsker å delta på, er opp til deg.

Joachim: Alle skal ha rett til å bruke Fontenehuset som de vil, uavhengig av alt egentlig. Dette bidrar til likeverd og deltakelse som er individuelt tilpasset.

Mica: Så lenge du er medlem har du rett til alt sammen huset har å tilby. Det har ingenting å si hvilket diagnoser eller utfordringer en har, her er muligheten lik for alle sammen.

Kai Ove: Det betyr at alle kan bruke huset på lik måte. Ingen har mer rett til noe enn andre har.

For bedrifter har vi også en mulighet for bedriftsmedlemskap.

Ta kontakt med oss på e-post for å avtale dette.

Overgangsarbeid

Dersom dere er en bedrift kan du også støtte oss gjennom å åpne din arbeidsplass som en overgangsarbeidspartner. Du kan lese mer om overgangsarbeid på www.fontenehuset-harstad.no

Logo by Glenn Loktu

I mai i år åpnet Fønix – rusfri møteplass, endelig dørene i Strandgaten 4, etter lengre tids planlegging og organisering. Jeg tok turen innom kafe Fønix en fredags ettermiddag for å prate med Linda Skavberg, daglig leder for Fønix, om tilbudet de har åpnet.

Kafeen er altså sentralt plassert i Harstads gågate, Strandgaten, og man entrer gjennom inngangspartiet til høyre for Mat av Vahl. På veien inn passerer jeg et hjemmelagd skilt som indikerer at jeg er på rett spor. Jeg fortsetter rett frem og ned i kjelleren hvor det er sitter en del kjente ansikt og småprater rundt ett par bord. Det er et dartspill på ene veggen, og et bordtennisbord plassert langs den andre. Jeg blir møtt av Linda Skavberg, og Nina Dalseng, som hilser hjertelig og plasserer meg innerst i lokalet, hvor det er en større sofaseksjon og vi kan prate uforstyrret. Nina er nylig begynt å arbeide som frivillig ved kafeen.

Etter å ha blitt tilbudt både kaffi og nystekte vafler, som jeg gjorde kort prosess med, spør jeg Linda; - Det ligger vel gjerne i navnet, «rusfri møteplass», men kort fortalt hva er kafe Fønix?

- Ja, det stemmer det Joachim. Sier Linda med et smil. -Det er en møteplass, eller en sosialiseringsarena for mennesker som enten har, eller har hatt problemer med rus i livet sitt. Men man kan ikke være synlig ruset, eller fremvise det jeg vil kalle for rusatferd når du besøker oss. Da vil du, så høflig som mulig, bli bedt om å gå. Og heller gjerne komme tilbake ved en senere anledning.

- Er alt dette et rent privat initiativ?

- Nei, det er det ikke. Jeg er ansatt som brukermed-

virker i brukerorganisasjonen Marborg, og de står bak driften av kafe Fønix. I tillegg bidro kommunen med noen midler dette første oppstartsåret.

- Noe vi håper de vil fortsette med, skyter Nina raskt inn. Ellers er de meste av timene som blir lagt ned her gjort på frivillig basis, fortsetter Linda.

- Fortell litt mer om Marborg, oppmuntrer jeg.

- Marborg er en brukerorganisasjon i nord innenfor rusfeltet, og er helt og holdent brukerstyrt. Organisasjonen jobber tosidig med langsiktig systemrettet brukermedvirkning, og støtte til individuell brukermedvirkning. Marborg har tillegg til kafe Fønix, lignende drift både i Narvik og Tromsø, på henholdsvis kafe Exit og kafe X. - Hvorfor ønsket du å åpne et tilbud som kafe Fønix i Harstad?

- Jeg ønsket det samme tilbudet som Exit gir sine brukere i Narvik. Da tanken om Fønix kom var det ingen tilbud for oss i Harstad, underveis i planleggingen kom jo i midlertid både Stedet og Fontenehuset, påpeker Linda.

- Hvordan er det med åpningstidene? husker jeg å spørre om før jeg skal til å takke for meg.

- Vi holder åpent mandag og torsdag fra 15 til 18, og fredag fra 12 helt til 18 (litt avhengig av oppmøte), og lørdag fra 11 til 14, sier Linda. Idet jeg tar til å forlate det lyse og varme lokalet til fordel for våte og mørke vintergater, blir jeg ønsket hjertelig velkommen tilbake av både Linda og resten av gjengen der, som synes det er veldig hyggelig at vi ville skrive om dem i Seilet Skrevet av Joachim.

Hurula Festspillenes desidert største høydepunkt – for meg

Hurula, eller Hans Robert Hurula, er en rock/poprock artist fra Sverige som Harstadværinger og besøkende kunne rocke med under festspillene. At han er en person som gir mer av seg selv en man forventer av folk flest er det ingen tvil om. Som låtskriver og artist har han tatt Sverige med storm.

Han har vunnet priser som «Årets nykomling» og «Årets rockeartist», samt blitt nominert som Guldmicken (Beste liveshow) og årets popartist i 2015.

Personlig fikk jeg vite om Hurula gjennom nettopp Festspillene her i Harstad, og jeg ble med engang fanget av rytmen og tekstene han leverer.

Sangene handler om flukt, tilhørighet, rus, kjærlighet, -sorg, mestring … Samt så mye mer som jeg ikke har plukket opp. Det jeg sitter og kjenner mest på er at showet handler om å få hjertet til å slå, følelser skal kjennes, kropper skal svinges og livet skal leves.

Med den innstillingen gikk man til konsert, og Hurula leverte etter all forventning. Det er virkelig deilig å kjenne hjerte endre rytme, følelser tar overhånd og man bare har lyst å slenge med hode og riste på kroppen med andre «galninger». Jeg nøyt virkelig frihetsfølelsen som bandet på scenen ga meg, de rocket seg løs og spilte for fult. De lekte seg med showet sitt og det gir en god følelse inni meg. Dette er en konsert jeg vil huske, denne konserten er det som gjør slik inntrykk at jeg vil huske festspillene i Nord-Norge 2018 i lang, lang tid fremover.

Derfor ble jeg jævlig skuffet over Harstads publikum, folket.

De fleste tappet med foten, noen kanskje rørte litt på kroppen ellers også, men mye mer enn det fikk ikke artisten i retur.

Festspillene interesserer lite den yngre generasjonen, det sies med erfaring. Det meste som skjer under festspillene er laget for familier og godt voksne.

Nettopp derfor burde man kanskje oppfordre litt ekstra som mamma eller pappa, verge eller ellers, når man plukker opp et show som leverer en ekstra gripende opplevelse. Kommer popartister nordpå så får alt av ungdom det med seg. Ukjent rock derimot, og selve opplevelsen man får av en rockekonsert er ganske ukjent å få med seg her i nord. Er det akkurat derfor vi ikke slipper oss løs? Det er uvant og dermed unaturlig? Rock fanger ikke på samme måte gjennom radio eller spotify som en konsert, selv ikke med et ordentlig musikkanlegg. Får man oppleve en bra konsert med mye trykk, med et publikum som slipper seg løs og har det artig i samsvar med gruppen som spiller. Jeg mener at rock alltid vil kunne levere mer energi enn noen popartist vil gi fra seg på scenen.

Med det av hjertet håper jeg neste års publikum legger igjen tanker og normer på hvordan du ellers ter deg, på hylla, slipper seg løs og lar kropp og sjel leke seg med rytme energi og følelser. Da vil man gi artist og band på scenen enn følelse av tilhørighet som man ellers ikke finner, og man vil kjenne at enn selv har fått mye mer verdi ut av konserten. Vi har vikingblod i årene. Hvordan bedre hedre våre forfedres ville levestil enn slå oss løs når vi får besøk av artister som gir 110%?

Skrevet av Håkon

Tur til Lofoten og Himmeltinden Tirsdags morgen, en regnfull julidag. Bilen er lastet, og vi er endelig klare for å innta Lofoten.

I månedsvis har vi ventet, like lenge har vi gledet oss.

Vårt mål for turen er å bestige Himmeltinden, høyeste topp i Vestvågøy kommune.

Vårt andre mål for turen; å ha det gøy og tilbringe noen hyggelige dager sammen!

På vei til Lofoten denne dagen høljet regnet, men YR hadde lovet oss fint vær til bestigning en dag eller to der fremme. Så tross en grå og regnfull start på turen, var humøret på topp på vei til Lofoten. I Svolvær gikk vi innom et lokalt spisested hvor vi inntok en bedre lunsj, før siste etappe gjensto frem til Leknes og paradis: Uttakleiv. Vi satte straks i gang med å etablere camp, og allerede etter en time var lavvoen oppe og utstyr båret på plass, takket være godt teamwork av samtlige. Vi hadde nå sikret oss den aller fineste plassen på det aller råeste stedet. Nå var det bare å nyte følelsen av å være på plass ute i det fri, på et av verdens vakreste steder – for det er det det er, Uttakleiv i Lofoten! Senere denne kvelden tilbragte vi mesteparten av tiden inne i lavvoen, ettersom det regnet og var surt og kaldt ute. Likevel, grillen ble selvsagt fyrt opp, selv om det var en iskald fornøyelse for Ronny og undertegnede å være grillmestre denne første kvelden. Men, mat ble det. Og den smakte!

Neste morgen, etter en god natts søvn, fikk vi servert egg og bacon til frokost av Ronny inne i lavvoen.

Våkne og mette kunne vi ta fatt på en ny dag. Været var fortsatt grått og ustabilt, selv om YR meldte sol.

I påvente av at været skulle lette, tilbrakte vi en del tid inne på Lofot-senteret på Leknes. Tross lovnader fra lokalbefolkningen om lettere vær, skjedde det liksom aldri at tåka lettet, noe som etter hvert medførte til dels stor frustrasjon for undertegnede.

Vi dro senere tilbake til campen hvor vi blant annet lagde bål og koste oss med mere god grillmat, denne gangen servert av Joachim. Senere på kvelden måtte vi bare innse at turen til topps på Himmeltinden måtte utsettes enda litt til, og at vi nå måtte satse alt på værmessig fullklaff siste dag. Den første kvelden hadde Lena og Joachim tatt seg en kveldstur på nabofjellet Mannen, tross tåke og lite sikt. Langt utpå kvelden, dagen etter, bestemte jeg meg for å gjøre det samme. De andre tre var nok glade for at jeg tok turen, ettersom humøret mitt nå var relativt dårlig på grunn av været. Det ble likevel en fin stund på toppen for undertegnede, mens resten av gjengen koste seg med kortspill og historie-fortellinger inne i lavvoen.

Neste morgen, siste dag, våknet vi endelig til sol og blå himmel. Yes. Jippi! Vi pakket ned lavvoen og utstyret vårt, og bar tingene i bilen. Like etterpå var vi startklare til turen opp på Himmeltinden, eller Himmeltindan, som fjellmassivet egentlig heter. I rolig tempo gikk vi avsted opp grusveien og senere på sti, i retning dagens turmål. Jeg besøkte dette fjellet i fjor sommer og visste dermed hva de andre hadde i vente når det kommer til utsikt fra toppen. På vei opp den relativt bratte gressbakken var jeg forberedt på å fungere som en slags mentor og inspirator for de andre.

Positive og sporty som de var, ble imidlertid min rolle som motivator omtrent av overflødig betydning.

Turfølget mitt greide seg nemlig helt utmerket på

egenhånd, selv om alle sammen uttrykte at de var glade for at de gikk sammen med en fjellvant person som hadde vært der før. Etter en liten rast oppe på første platået, tok vi fatt på siste del av turen, opp langs ryggen i retning øst. Vårt turfølge besto av fire, men alene i fjellet var vi så definitivt ikke, denne varme julidagen. Det krydde av folk! Over hundre personer tok nok turen til topps samme dag som oss, og disse menneskene kom fra et tosifret antall forskjellige land. Her var alle verdenshjørner representert, alt fra våre naboer i øst, til engelskmenn, tyskere, franskmenn, finlendere, japanere og brasilianere. Vi snakket med og hilste på flere, blant annet en kar fra Sao Paulo i Brasil. Fellesnevneren til de vi traff på, inkludert nordmenn sørfra, var at dette her var en strålende opplevelse for dem alle sammen, og at naturen i Lofoten holdt verdensklasse-nivå. Sistnevnte må vi vel bare si oss enige i, Nord-Norge-patrioter som vi alle er.

Etter omlag 2,5 timer på tur, kunne vi sammen strekke armene våre i været på toppen av Himmeltinden.

Great to be back! Også de tre andre i følget var godt fornøyde med å nå toppen, og lot seg imponere av utsynet herfra. Utsikten herfra er nemlig uslåelig vakker! Etter å ha nytt øyeblikket og tatt bilder, satte vi i gang med returen. Hele turen opp og ned forløp smertefritt, og som den mest fjellvante av oss, lot jeg meg imponere over både innsatsen og pågangsmotet til mine venner. Tilbake nede ved bilen kunne vi fornøyde se oss tilbake, gratulere hverandre med vellykket bestigning, og samtidig konkludere med at målet for turen var nådd. At turen endte opp med å foregå under optimale forhold og i et strålende varmt sommervær, gjorde opplevelsen vår ekstra flott. Vi var alle enige om at dagen ikke kunne blitt bedre, og at oppholdet vårt i Lofoten hadde vært bra, tross noe dårlig vær i starten.

Takk for turen, og takk for laget.

Uttakleiv, vi kommer tilbake!

Skrevet av Øystein

STØTTEMEDLEM Du kan støtte vårt arbeid ved å bli et støttemedlem.

Støttemedlemskap koster 250,- i året for privatpersoner og du vil da motta vår husavis med oppdateringer om vårt arbeid.

GRASROTANDELEN Du kan bli grasrotgiver i alle Norsk Tippings kanaler eller ved å sende SMS «Grasrotandelen 918749039» til 2020.

Verdensdagen for Psykisk Helse I god ånd ønsket vi på Fontenehuset å bidra til markeringen for verdensdagen for psykisk helse. Vi satt i arrangement gruppen for planlegging av dagen og vi skulle bidra med en filmsnutt. Verdensdagen skulle markeres i Nordic Hall og alle Harstads 9. klassinger skulle komme og høre på foredrag og se filmen vår.

Lena og studenten Camilla la hodene sammen og kom opp med en film de tenkte kunne slå ann for mennesker i alle aldersgrupper. En film med god musikk, litt humor og en film om samhold og viktigheten av raushet som var årets tema. Denne filmen ble svært godt tatt imot og fikk etter «premieren» flere tusen visninger på Facebook. En film vi er svært stolt av kan dere tro! :) Men det var ikke bare Lena og Camilla som bidro på den store dagen. Mica, Else Marie, Santi, Joachim, Øystein og maaange andre var i Nordic Hall for å holde vår stand varm. Vi hadde en informasjonsstand med brosjyrer og denne flotte avisen vår, da vi ønsker at alle som kom innom kunne høre om hva Fontenehuset er.

Vi gleder oss til neste år og håper at vi kan bidra minst like mye til markeringen da. Kanskje vi kan invitere andre til huset vårt? Hvem vet, men vi skal i alle fall sørge for å bidra med det vi kan :)

Hva betyr raus for deg ?

Hele videoen kan du se pĂĽ vĂĽr facebookside :)

Tre ukers trening i Australia Else Marie, Wenche og Lena

Som en del av prosessen med å bli akkreditert – godkjent Fontenehus – skal alle medarbeidere sammen med medlemmer være på klubbhustrening.

Første trening anbefales å være på tre uker og daglig leder anbefales å være første medarbeider ut.

Stepping stone har fritidsprogram hver ettermiddag og lørdag og søndag. Noen var med på fritidsprogram på ettermiddag, mens vi stort sett var med to lørdager og to søndager. Vi jobbet også helgen etter treningslutt.

På denne bakgrunn begynte vi våren 2018 å se på alternativer for treningsbase. Eller vi begynte vel egentlig på Verdenskonferansen i sept 2017. Det var ikke så mange hus som hadde tre ukers trening og det skulle klaffe med huset og de hjemmefronten i forhold til når treningen skulle finne sted. For å gjøre historien om utvelgelse av hus, kort ble det tre ukers trening på Steppings Stone i Brisbane på Else Marie, Lena og Wenche.

Hele poenget med treningen er å gjennomdiskutere med Stepping Stone og de andre husene om hvordan vi drifter vårt hus og hvilke steg må vi ta i forhold til forbedring. Vi kom hjem med en 7 sider Action Plan – strategisk plan – med mange gode punkter som vi skal bruke alt fra en måned til ett år på å få gjennomført.

Vi ble møtt på flyplassen av Steppings Stone. Det var hjertevarme og omsorg fra første øyeblikk.

Det ble videre ett koselig møte første morgen med våre treningskollegaer. Det var Sofie og Fredrik fra Skøndal i Stockholm og Venla, Kari, Anne, Hannah og Jarno fra to hus i Tempere, Finland. Vi var altså et treningsteam på 10 stk fra Skandinavia. Fantastisk bra. Vi jobbet fra 08:00 til 16:30 hver dag.

Alt i alt var Stepping Stone et supert hus å trene på.

Det er ett godt organisert hus med masse trivelige folk. Vi lærte mange gode tips, hadde gode diskusjoner med reflekterte medlemmer og medarbeider og vi fikk sett flere overgangsarbeidsplasser. Vi fant også noen ting vi synes fungerer bedre hos oss. Vi er fullproppet med motivasjon, masse action steps og ta tak i – og pågangsmotet er bare enda større enn før.

Hilsen Else Marie, Wenche og Lena

Tur til Tinja Fjellgård

Midtveis i august måned var tiden endelig kommet for å pakke snippesken, fiskestenger, sovepose og lavvo, og sette kursen for fjellet.

Nærmere bestemt til Tinja fjellgård som ligger enkelt tilgjengelig langsmed veien, noen kilometer etter at man tar av fra E10 mot Riksgrensen og Sverige.

Stemningen var god da vi kjørte inn på gårdstunet. Vi ankom mannsterkt i tre separate biler, pakket til randen av mat og turutstyr. Gårdsbygningen var svær, malt i mørke farger med torvtak over det hele. Mens på innsiden var det, til tross for størrelsen, hyttekoselige trevegger, dekorert med bjørnefell og naturbilder på veggene. Stuen var dominert av en gigantisk hvit peis, rammet inn av store vinduer med utsikt nedover mot nærmeste vannet. Utpakkingen ble gjort i en fei, skulle nesten tro vi hadde øvd på det. Lavvo ble rigget klar, og de ivrigste blant oss tok en tur ned for å kikke på fiskemulighetene.

Personlig hadde jeg sett frem til denne muligheten til å få prøvd ut fiskelykken i et av de mange fjellvannene her oppe. Vi var på forhånd blitt tipset om et spesielt bra vann av utleier som het Skomakervannet. Vi sjekket kartet, og fant etter litt om og men ut av hvor vi skulle sette kursen. Kristoffer, Håkon, Ronny og meg sjøl.

Etter en liten biltur mot svenskegrensen, og en drøy halvtimes marsj innover fjellvidden, kom

vi over det. Et relativt lite vann, med masse små viker og grunner, skulle visstnok huse storfisk.

Vi spredde oss raskt utover, og begynte å kaste.

Håkon kastet skoene, og vadet ivrig ut på noen steiner, tok noen kast, men fikk raskt floke på snøret. Kristoffer og Ronny jobbet seg ganske hurtig nordover, kast for kast. Håkon og Ronny gav tilslutt opp Skomakervannet, og ville heller prøve et lite vann som vi passerte på turen oppover. Kristoffer prøvde seg i et vann rett ovenfor dette, mens eg valgte å fortsette samme sted.

Vi hadde tross alt fått det anbefalt, tenkte eg.

Det ble mange kast etter hvert. Tiden gikk. Solen trakk nedover, og det begynte å skimre lyserødt i vest. Eg begynte så smått å vurdere å kaste inn håndkleet, da det plutselig smalt til på snøret. Et hardt og brutalt napp, fisken oppe i vannflaten og viste seg frem, mens stangen bøyde seg ned i håndtaket. Endelig tenkte eg. Eg skjønte raskt at det var fin størrelse på fisken, og ble umiddelbart livredd for å miste den igjen, da eg hadde stått og dagdrømt da den slo til. Men noen nervepirrende minutter seinere landet fisken i lyngen. En nydelig lysfarget hannfisk i glimrende kondisjon.

Kristoffer kom ilende til, og bilder ble behørig knipset så eg kunne skryte litt på facebooken.

Med fornyet optimisme ble vi stående og kaste en stund til. Men det ble ikke mer denne kvelden.

Godt fornøyde med turen, iallfall en viss bergenser, dro vi tilbake igjen mot hytten ettersom mørket la seg over landskapet.

I hytten var det varmt og godt, og mat sto og ventet på oss da vi kom inn. Stemningen i hytten var god utover kvelden. Det hadde blitt fanget fin fisk i vannet like ved hytten også. Noen hadde samlet seg i tv – stuen, mens andre spilte kort. Snart ble det tid for å ta kvelden, og mens de fleste av oss hadde rigget oss til i andreetasjen, hadde en liten gjeng av hardbarka frilufts entusiaster, med Lena i spissen, lagt ut soveposene i lavvoen. Kristoffer la seg til rette i en medbrakt hengekøye. Noe han, med verk i ryggen, angret seg neste morgen.

hytten. Noen badet (les: Michelle), mens Lena, Dag Eirik, Leif med flere lagde bål og lå og slang langs bredden. Dag Eirik fikk noen flere fisk som ble medbrakt opp til gruen i lavvoen, hvor de ble grillet sammen med litt pølser og annet snadder.

Utpå kvelden ble det, etter litt innledende småkjekling og uenigheter blant kokkene :), tilslutt servert, som det seg hør og bør en sådan stund, en meget velsmakende rett med reinsdyrskav. Folket var mett og fornøyd, og koste seg med spilling og tv - titting ut i de små timer.

Vi våknet til fuglekvitter og blå himmel neste dag.

Leif og Birgit var raskt på plass i de medbrakte fluktstolene, og nøt en kopp kaffi i solstrålene.

Utover dagen ble det tid til en liten tur for å handle ved Riksgrensen. Jeg rodde meg en tur opp og ned langs vannet i en trebåt vi fikk låne med

Søndag formiddag vendte vi nesen hjemover, glad og fornøyd med turen tror eg vi alle var. Og eg planla allerede neste tur til Skomakervannet, og kanskje Tinja!?

Takk for turen :)

Følg oss pü

@fontenehusetharstad www.fontenehuset-harstad.no

Vår nye medarbeider :) Hils på Joachim! Han er 40 år, kommer fra Bergen og har ansvar for kjøkkenenheten.

Fortell litt om den prosessen du har vært i nå før du ble ansatt hos oss.

Det er jo veldig lenge siden jeg har søkt jobb, skrevet søknad og SV og vært i intervju. Jeg merket at selvtilliten min økte gjennom bare å skrive søknader og være i intervju. Det var en god følelse. Det er jo 5 år siden jeg sist var i fast arbeid og da jobbet jeg bare i et år ca.

Jeg var jo bekymret for hull i CVn og slikt, men det var greit egentlig siden jeg har vært så åpen om historikken min. Det med å være åpen og ærlig gjorde at jeg følte meg hel som menneske fordi jeg slapp å skjule og holde fortiden hemmelig. Det var en fin opplevelse at det ble tatt godt i mot også.

Hva gjorde at du ønsket å jobbe hos oss?

Jeg ønsket å jobbe tett med mennesker. Og også over lengre tid for å kunne være med å bidra til at andre finner sin egen vei da. Her er det jo tid og rom, det er ikke behandling her. Man skal motivere og støtte mennesker akkurat der de er, i deres egen prosess.

Nå har du vært her i snart 4 uker. Hvordan har det gått så langt?

Synes det har gått veldig bra, jeg har blitt tatt godt i mot. Det hjalp jo kanskje at noen kjente meg fra tidligere og visste at det var jeg som kom inn dørene. Jeg var jo litt bekymret for at overgangen fra medlem til medarbeider skulle bli merkelig, men det har virkelig gått sømløst. Det har ikke oppstått noen utfordringer i forhold til dette, noe jeg er glad for :) Er det noe du ønsket å utrette eller oppnå på huset fremover? åper at folkblir mer med på kjøkkenet kanskje. Her er det jo så gøy! Jeg synes det er morsomt, det er et fint miljø og det er kjekt å jobbe sammen. Det er fint at folk vil gjøre kjøkkenet til sitt eget og at de vil bidra med å gjøre sine ting. Vi kan jo lage alt mellom himmel og jord, bare fantasien som setter grenser. Samtidig lærer man jo masse underveis, noe jeg synes re verdifullt.

Hva vil du si til de som sitter hjemme og har lyst til å komme på huset, men som kanskje ikke tørr?

Her blir du tatt godt i mot! Det er høyt under taker, det er trygt og godt. Man kan si at det er mye rom her. Alle

7. desember arrangerte vi julebord.

Totalt var vi 22 stykker til bordet som inneholdt pinnekjøtt, ribbe, pølse og alt godt av tilbehør. Vi spiste god mat til to flotte filmer som MJAU enheten vår hadde laget. Det var flere som måtte kjenne tårer i øynene og det betydde mye for de som hadde jobbet med film. Vi var også heldig og fikk en julegave fra Dominique (en operasanger) som kom og sang 5 julesanger til oss! Flere hadde gåsehud til langt opp etter ørene.

Vi hadde en fin, rolig og avslappet stemning, det var gode samtaler og var et supert julebord. Tiden frem mot jul trenger ikke å bestå av stress på kjøkken, rundt bordet eller i klesskapet. Det som betyr noe er de man er sammen med.

FONTENEHUSET HARSTAD VI HAR Ã&#x2026;PENT MANDAG - FREDAG 08:00 - 15:30 DU ER HJERTELIG VELKOMMEN

FONTENEHUSET HARSTAD Retter en varm takk til alle lag, foreninger, frivillige organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner som alle på sin måte har gitt oss støtte i form av pengegaver eller annen bistand.

Lurer du på hvordan du kan støtte oss, ta kontakt.

MAGASINET ER LAGET AV

FONTENEHUSET HARSTAD Verftsgata 1 - 9405 Harstad Tlf: 482 38 287 www.fontenehusetharstad.com