Seilet 3

SEILE SEILET

FONTENEHUSET HARSTAD

UTGAVE 3 2023

INNHOLD:

Retningslinje

Psykt bra ungdom

Karl Bergheim

Fritidsprogram

Side: 3

Side: 4

Side: 5

Side: 6

HJE

HJELP OSS Å HJELPE

Vi er en organisasjon med begrenset offentlig driftsstøtte. Derfor er vi helt avhengig av økonomisk støtte fra andre bidragsytere for å gi et best mulig tilbud til våre medlemmer.

GRASROTANDELEN

Student i praksis

Bilder

Medlemsartikkel

Årsrapport

Kjøkkenspalten

Bli kjent med

Noen dilemmaer

Dikt

Vi får oss hund

Side: 7

Side: 8

Side: 10

Side: 12

Side: 13

Side: 14

Side: 15

Side: 17

Side: 18

Side: 19

Du kan bli grasrotgiver i alle Norsk Tippings kanaler eller ved å

Internopplæring

D Nor G

sende SMS:

Grasrotandelen 918749039 til 2020

ABONNER PÅ SEILET

Støtt vårt arbeid ved å abonnere på avisen vår for 250 kr per år. Ta kontakt med oss for å bli abonnent.

VIPPS

e d å fte rift fo

TAKK TIL VÅRE

SAMARBEIDSPARTNERE

r bedrifter bedriftsmed s fo

For bedrifter har vi også en mulighet for bedriftsmedlemskap. Ta kontakt med oss for å avtale dette.

Vippsnummer: 118 589

Konto: 1503 88 05778

OVERGANGSARBEID

Bedrifter kan støtte oss ved å bli arbeidsgivere for overgangsarbeid.

ved

vergangsarbe akt med oss på mer ed eid

Ta gjerne kontakt med oss på Fontenehuset for mer informasjon. på mas

Retningslinje #3

De internasjonale standardene for alle fontenehusene er gjennom konsensus fattet av det verdensomspennende felleskapet av fontenehus. Disse standardene definerer fontenehusenes måte å drifte og rehabilitere på. Prinsippene som uttrykkes i standardene er kjernen av fontenehusenes suksess i å hjelpe mennesker med psykiske helseutfordringer til å unngå sykehusinnleggelser og samtidig tilegne seg sosiale, økonomiske, utdannings- og yrkesrettede mål.

Standardene fungerer også som et rettighetsdokument for medlemmer og som en etisk veiledning for medarbeidere, ledelse og styret. Standardene vektlegger at et fontenehus er et sted som gir medlemmer respekt og muligheter.

Hva betyr denne retningslinjen for deg?

MICA (29):

Hvordan jeg vil bruke huset er opp til meg og bare meg, ingen kan fortelle meg hvor mye jeg skal bidra. Når man får bestemme slikt selv bygger det egen motivasjon og eierskap til huset.

ASTOR (61):

For meg så er det viktig at alt er frivillig og at jeg selv kan velge, både når jeg vil bruke huset, og hvem jeg vil jobbe sammen med. Grunnen til at det er viktig er at jeg hater å bli tvunget til å gjøre ting, og friheten til å velge selv er avgjørende.

TINE (29):

Det er godt å vite at de som er sammen med meg på jobb, faktisk har lyst til å være det, og ikke fordi de må. Dette er viktig for arbeidsmiljøet og det dannes fine relasjoner når grunnlaget er dannet på frivillighet.

ANNKRISTIN (36):

Jeg tenker det er viktig for selvfølelsen å vite at det er jeg som bestemmer meg for å være her, og det er meg selv som velger å gjøre oppgaver eller starte prosjekter. Jeg er ikke her bare fordi noen tvinger meg til det, men fordi jeg velger å jobbe og ønsker å vokse her.

JEANETTE (28):

Det gir meg en følelse og oppfatning om at huset er ett sted der jeg selv bestemmer over min tid og min deltakelse i husets drift. Det gir rom til å både prøve og feile på ting jeg vanligvis ikke ville turt å vært med på, om det var bestemte planer eller regler rundt den gitte oppgaven. Det gir meg rom til å føle på mestring på nye arenaer, samt føle på selvhevdelse og personlig vekst.

FØLG OSS

FACEBOOK / INSTAGRAM / TIKTOK: @FONTENEHUSETHARSTAD

NETTSTED: FONTENEHUSETHARSTAD.COM

Psykt bra ungdom Psykt bra

I mars fikk vi innvilget midler gjennom NAV, til et prosjekt vi har valgt å kalle «Psykt bra ungdom». Det overordnete målet er at Fontenehuset Harstad skal bidra til forebygging av frafall i videregående skole, bedre unge voksnes deltakelse i arbeidsog samfunnsliv, og bedret psykisk helse. Med dette prosjektet ønsker vi å bli et mer synlig tilbud for unge voksne i aldersgruppen 16 til 30 år.

17.04 gikk startskuddet for prosjektet, og vi startet planleggingen. Det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av Lena, Renate, Mica og Barbro. Fremdrift i første prosjektår er planlegging, opprette samarbeid med eksterne aktører, informasjonsoppdrag, markedsføring og rekruttering. Vi skal også starte opp en ung gruppe på fontenehuset, som skal ha egne fritidsprogram, egne møter og ansvar for ulike prosjekter. Første ledd i oppstartsfasen var hospitering på Fontenehuset Rygge. De har lykkes svært godt i sitt arbeid med unge voksne og studie med støtte, og vi ønsket å lære av de beste.

Søndag 23.04 satte Mica, Lena og Renate seg på flyet sørover, med både shorts og solbriller i kofferten. Med 3 grader og sludd ble dette lite brukt, men varme fikk vi uansett når vi kom inn på Fontenehuset Rygge. Mandagen hang vi med Karina og unggruppen og deltok på SoMe møte. Dette møtet var for hele fontenehuset, men unggruppen har også egen instagram som de styrer selv.

Tirsdagen troppet vi opp med mye inntrykk i bagasjen allerede, men veldig klar for ungmøte. Her fikk vi ett innblikk i hvordan unggruppa driftes i praksis. Alle medlemmer på fontenehuset kan delta i ungmøtene, men det er bare målgruppen som har stemmerett på saker som blir tatt opp.

Vi tok oss også tid til et besøk på Fontenehuset Nordre Follo. Her fikk vi en omvisning i deres flotte lokaler, og vi fikk snakke med Bo, som har ansvar for unggruppa. Her fikk vi også mange gode tips og råd i en oppstartsfase.

Hele uken har vi fått vært sammen med de unge voksne i arbeidsorientert dag og dannet nye relasjoner. De har kommet med masse gode innspill og råd til hvordan vi kan lykkes med ung på huset, og samarbeid med videregående skoler. Fontenehuset Rygge er heldige som har Karina og masse unge medlemmer med stort eierskap til både unggruppa og huset generelt.

Vi håper å få besøk til høsten, og fortsette den gode erfaringsutvekslingen som allerede er godt i gang. Tusen takk til Fontenehuset Rygge som tok godt imot oss og ville dele kunnskap og erfaringer!

KARL BERGHEIM

Drivhuset begynner å bli klart for vekstsesongen!

SKREVET AV JOACHIM & FRANK IVAR

Denne uken har Astor, Mari, Frank Ivar og meg selv påbegynt arbeidet med å snekre sammen plantebord. Vi skal lage 4 bord til sammen som skal stå på den ene langsiden. På andre langside skal vi ha minidrivhus innerst hvor vi kan så frø inni. Videre skal det være noen pallekarmer og/eller baljer som står på gulvet, hvor vi kan dyrke litt større planter som tomat og agurk og lignende.

Vi har også mottatt lysarmaturen vi bestilte gjennom Remi på Nathanielsen, og skal straks montere det. Da vil drivhuset være klart til bruk, og vi kan flytte plantene vi allerede har sådd frem på huset over i drivhuset. Fremover i april og mai vil det være masse kjekt arbeid med å dyrke de resterende drivhusplantene, og ikke minst plante poteter, gulrøtter, jordbær og jordskokk med mer ute i pallekarmene våre. Håper flere melder seg på arbeidet fremover. Det blir mye trivelig arbeid både ute i parken og inni drivhuset.

Månedens fritidsprogram

UKE 9: Torsdag 2. mars var det spillkveld med god mat på huset, spillet ble Ligretto. Selv om ingen utenom to hadde spilt det før så ble det en kjempehyggelig kveld.

UKE 10: Onsdag 8. mars gikk turen til Gangsåstoppen. Litt kaldt ute, men med kaffe, appelsin og sjokolade så ble det en koselig tur.

UKE 11: Torsdag 16. mars dro en gjeng på fisketur til Kveøya. Ble en hyggelig tur selv om det var lite napp.

UKE 12: Torsdag 23. mars ble det kinotur, filmen ble The Whale. En utrolig rørende og fin film som anbefales og søndag 26. mars var det tid for søndagsmiddag på huset. Lammekoteletter sto på menyen og det falt i god smak.

UKE 13: Onsdag 29. mars var det tid for å prøve noe nytt, nemlig padeltennis. Det ble leid en bane for 4 stk. i 1 time. Alltid gøy å prøve noe nytt.

UKE 14: Lørdag 8. april var det påskeaften og tid for påskemiddag. Det ble lagd lammelår med nydelig tilbehør og yngste deltaker var sønnen til Renate på 1 år og 8 mnd. Det ble en kjempekoselig lørdag og alle ble godt fornøyd og mett.

UKE 16: Torsdag 20. april ble det action, kinotur og filmen ble den fjerde John Wick filmen. God stemning i gjengen.

UKE 17: Tirsdag 25. april var en solfylt dag med tur til Altervågen. Litt vind ute, men bål med pølsegrillig var digg i sola.

Studenten Silje

I mars hadde vi studenten Silje hos oss i praksis i to uker. Her er noen ord fra henne.

SKREVET AV SILJE

Tirsdag 7. februar ringte jeg til Fontenehuset Harstad i håp om at de ville ha en student i praksis hos seg i to uker. Jeg studerer Folkehelsearbeid i Bergen og tenkte i mitt stille sinn atdette var de kanskje litt skeptisk til. Allerede i telefonen ble jeg møtt av en hyggelig og imøtekommende stemme. Klart en folkehelsestudent skal få komme å ha praksis her!

En måned senere dukket jeg opp på fontenehuset klokken 09.00 og var veldig spent. «Hvordan blir det å være her i to uker?», «Er de snille de som benytter seg av huset?», «Hva gjør egentlig et fontenehus?». Dette var tanker som svirret rundt i hodet på vei til huset. I det jeg åpnet døren inn til fontenehuset fikk jeg en følelse av varme og takknemlighet og klarte med en gang å slappe av. Her var det ikke vits å stresse eller være redd, for her kan alle være seg selv. Til tross for at jeg antakeligvis har den korteste praksisen noensinne, hadde jeg mange gode samtaler med medlemmer og medarbeidere. I tillegg fikk jeg sett hvordan dagene på huset er, hvilke arbeidsoppgaver man kan ha, hvordan man planlegger og lager lunsjen, og hvordan man bryr seg om hverandre selv om man bare er innom i 10 minutter. Mine erfaringer og det jeg tar med meg videre etter denne praksisperioden er hvor nyttig og ikke minst viktig et fontenehus er! Ikke bare for enkeltmenneske selv, men også for samfunnet. Det koster landet vårt nesten 300 millioner kroner på grunn av de som sliter med psykiske helseproblemer og står utenfor arbeidslivet av ulike grunner. Det er mye penger som kunne blitt brukt på forebyggende arbeid. Hvis et stort antall mennesker får bedre helse og bedret livskvalitet vil dette redusere kostnadene. Da er det helt supert at det finnes et sted som fontenehuset hvor man kan få hjelp til å komme seg ut i arbeid når man er klar for det.

Jeg tar med meg minner som fisketur i skitvær, snøfresing både i skitværet og etter skitværet, matlaging med mange gode smaker, samtaler om alt og ingenting, latter og smil, mange teamsmøter, nyttig og god kunnskap om psykiske helseproblemer og ikke minst alle dere fantastiske mennesker! Tusen takk for en innholdsrik praksisperiode. Jeg ønsker dere alt vel i tiden framover. Ta vare på dere selv og hverandre.

Mange varme og gode klemmer fra Silje <3

Bilder fra mars og april

Å leve i en motbakke

SKREVET AV MICA

Hvis du aldri har kjent det på kroppen, da vet du ingenting om hvordan det er. Det å ha psykiske plager er ikke lett, det er faktisk et helvette.

I mange år gikk jeg rundt uvitende om at jeg også trengte hjelp. Jeg trodde ikke mine plager var stor nok, «de andre har det jo så mye verre….» var det jeg sa til meg selv. Det jeg ikke tenkte på var jo at alle er forskjellige og mine plager var store for meg, det er jo meg selv jeg må tenke på. Jeg var heller aldri så flink å fortelle at jeg hadde det vanskelig, til og med til mamma var det vanskelig å si ting til.

Illustrasjon: Mica

Da jeg selv innså at jeg også trenger hjelp, var allerede tankene om selvmord der. Men det var alltid tanken på familie som holdt meg unna fra å gjennomføre.

Jeg fant en måte å skade meg selv uten å lage permanente merker, jeg ville ha vondt for da var det lettere å fortrenge tankene.

En gang var jeg også på tur til å ta livet mitt, hodet var ikke på plass den dagen og jeg hadde sovet lite. Jeg husker ikke hva som ble sakt, men jeg husker jeg blei utrolig lei meg, forbanna og jeg hadde fått nok. Nå orket jeg ikke mer, jeg ville bort fra verden. Jeg snudde meg og gikk, jeg gikk mot havet og skulle hoppe… midt på vinteren.

Noen venner av meg skjønte at noe var galt og sprang etter meg, de stoppet meg og holdt meg fast til jeg hadde roet meg og fått samlet tankene. Jeg hadde ikke planlagt å gjøre dette den dagen, det spør gjerne psykologer om, «hadde du planlagt det?». Jeg hadde flere ganger tenkt på tanken om å hoppe i havet, men nei, jeg hadde ikke planlagt det denne dagen. Jeg var bare så utslitt. Utslitt av tankene, mobbing, urettferdighet og utslitt av meg selv.

Jeg har ADHD, som jeg den dag i dag skjønner er både en superkraft og en forbannelse.

Alle mine følelser blir ekstra sterke, og det er tankekjør hele tiden. Jeg har slitt mye med å holde på venner og kjærester fordi jeg blir for mye for dem. Jeg har sagt flere ganger at hvis det er noe så må man si i fra, for jeg legger ikke bestandig merke til selv hvor intens jeg kan bli, og eneste måten jeg kan gjøre noe med oppførselen min er hvis det blir sakt i fra om. Men ingen har sakt i fra, de har bare kuttet meg ut når det blir for mye. Så da står jeg igjen, med alle de kjipe følelsene og dårlige tanker om meg selv. Jeg hadde til slutt ikke så mange igjen i livet mitt, noen få venner og familien. Og uten at jeg fikk noen svar på hvorfor vennene mine plutselig hatet meg, så følte jeg meg så mobbet ut av Tromsø. Jeg flyttet hjem, hjem til mamma og Harstad. Mens jeg bodde i Tromsø, fikk jeg psykolog. Jeg fikk diagnosen Generalisert angstlidelse, dette fordi jeg hadde angst for mye forskjellig, som sosial angst, lege, tannlege og jeg fikk irrasjonelle frykter for å nevne noe. Psykologen min syns det var litt interessant hvordan min sosiale angst kunne forsvinne når jeg var sammen med noen jeg stolte på, jeg kunne danse og synge i gatene så lenge jeg var sammen med mine nærmeste. Det var som om jeg var i en boble der jeg kunne være meg selv. Timene mine hos henne gjorde at jeg kunne få ut de tingene som hadde skjedd løpet av uka og slippe å bære på de tankene, det gjorde at dagene var litt lettere å komme seg igjennom.

ppt un

Psykologen jeg fikk i Harstad hadde jeg ikke god kjemi med, hun var ikke der for å høre hva jeg hadde gjort og opplevd siste uka, og virket mer opptatt i å fortelle meg hva som har hjulpet hennes andre pasienter. Dette hjalp ikke meg i det hele tatt, men hun hjalp meg med en ting, det var å ta meg med på fontenehuset. Fontenehuset Harstad er den plassen som har hjulpet meg i å bli mer meg selv igjen.

tole Selvfø ob ate

nehuset Ha eg kom had er en kort stund else å e p ten e med.

rstad i virk att, n p si i ghjemm

Da jeg kom hit hadde jeg så å si ingen tro på meg selv, livredd for alt og følte meg som en stor feil. Etter en kort stund følte jeg meg hjemme, jeg hadde igjen et nettverk av fantastiske mennesker som jeg kunne stole på. Selvfølelsen vokste, og jeg turte å bevege meg ut av konfortsonen mer og mer.

jg mer opptatt , m ha ro p en s g tr meg hjemme te, og jeg turt replassi e på te meg p

Jeg følte meg på en mye bedre plass i livet, og jeg så ikke lenger behovet for psykolog. Jeg fikk mye mer ut av å jobbe på fontenehuset, enn å bruke tid på å komme meg til psykologen og prate med ei jeg egentlig ikke ville prate med.

Huset ga meg så mye, bare det å jobbe her gjorde at jeg turte å prate foran andre, tørre å ta beslutninger og stå for dem og ikke minst føle at jeg kunne flire igjen uten at det var falskt. Her er det folk som sa ifra når jeg ble for mye, jeg kunne endre på ting, klare å legge merke til selv når jeg sa eller gjorde dumme ting. Jeg var hjemme!

k dre ting, kl ful nå gåe år jeg usikke

e meg på e fonteneh te m et ga meg så my r ikk le et her g øle fl are ere r jeg var

føre

e, spesielt s

Jeg fikk hjelp til å klare å fullføre videregående, huset støttet meg og jeg hadde en plass hvor jeg både kunne studere og spørre om ting når jeg var usikker. Og i 2020 startet jeg på vernepleierutdanningen på UiT. Jeg følte livet ga mening igjen. Det var tunge dager med studie, spesielt siden det var nettundervisning pga. covid, men jeg kom meg gjennom 1,5 år. I januar 2022, da startet jeg 2 års praksisen. Og så datt jeg på isen to ganger, jeg som i utgangspunktet har en vond rygg, og jeg så meg nødt til å ta en permisjon fra studie.

Permisjon gjorde at jeg ikke kunne starte igjen før i januar 23. Så selv om ryggen va bedre etter noen måneder, så måtte jeg vente. Jeg brukte dagene mine på huset så jeg ikke satt hjemme å gjorde ingenting. Jeg kjente på meg at noe var galt, jeg var utslitt hele tiden og hadde ikke ork til å gjøre så mye. Jeg var hos legen for å ta prøver, de sa at ingenting var galt med meg fysisk, så jeg konkluderte at det måtte være psykisk. Siden jeg ikke visste hva det var som gjorde det, tenkte jeg meg at det var fordi jeg måtte vente for å starte studiet igjen.

Hele året varte lenge, men så var det januar igjen og jeg kunne starte opp igjen. Praksisen startet, og jeg følte fortsatt at noe var galt. Første dagen var som normalt, jeg var full av angst og livredd, men det er slik jeg er når noe er nytt og det er nye personer. Men angsten ga seg ikke, hver dag gikk jeg fra jobb og var på gråten, hva skjer med meg…

gen pga. ps r å ha kommet en føler forts kene og depres

føler fort og

sa one

eg,dajegt

g

eg or n g brås tin eg

g, perm oen år siden v n» bråst

, t side rå

e m

mer og j jeg

g e jeg

om utdann l igj ær gen fl

j er blitt flinke pers etrettefo

t o et ogs

eg son

det ha nnskapen

rette for rt

penstolt

Jeg trodde jeg kunne pushe meg selv gjennom praksisen, men det viste seg at angsten hadde en slik effekt at jeg sto i fare for å stryke. Dette fant jeg ikke ut før jeg var halvveis igjennom og jeg hadde ingen mulighet for å hente meg inn igjen. Så jeg måtte ta ut en ny permisjon, denne gangen pga. psyken. Igjen følte jeg meg som en stor feil, jeg vet at jeg skal være stolt over å ha kommet så langt. Og det å faktisk høre på kroppen når den sier nei, er ikke å feile eller være svak. Men jeg føler fortsatt at jeg har feilet meg selv, og usikkerheten jeg bærer på nå gjør meg ikke noe bedre. Alle tankene og depresjonen har jeg hatt med meg hele veien og jeg har håndtert de så bra jeg kan, men jeg kjente på meg, da jeg tok permisjonen, at det har vært tøft hele tiden og jeg har lurt meg selv til å tro at alt var bra. For noen år siden ville jeg kanskje bare kjørt på og presset meg gjennom studiet, for å så møte veggen i «100 og dæven» og bråstopp. Jeg er blitt flinkere til å lytte til kroppen før det blir for sent og jeg føler jeg klarer å sette flere ord på ting enn før. Den lille historien jeg har skrevet nå, den er bare en brøkdel av hva jeg har vært igjennom, hva jeg har følt og hvordan jeg er. Selv om jeg bærer alt med meg så er jeg fortsatt en livlig, gla og optimistisk person, optimismen er bare ikke for meg selv, men for andre. Jeg tenker mye på om utdanningen er det rette for meg og jeg innser også at jeg trenger mer hjelp, og har derfor blitt henvist til psykolog igjen. Jeg har også lært utrolig mye av meg selv alle disse årene, har lært meg å reflektere mye mer og jeg bærer kunnskapen stolt med meg.

Jeg har innsett at jeg har bestandig levd i en motbakke, bare denne gangen har jeg flere ressurser til å håndtere det og flere å hjelpe meg på min vei.

sertilå

Årsrapport

Vi har jobbet mye med årsrapporten for 2022. Som alt annet på fontenehuset har vi jobbet sammen side ved side om denne. Vi ønsket at årsrapporten skulle være mer enn bare bokstaver og tall på et ark, så dette produktet har vi skapt sammen og er kjempestolt av resultetet.

Vi legger med en egen link til årsrapporten ved utsendelse på epost. Mottakere av papirutgaven kan ta kontakt hvis de ønsker å motta årsrapporten også.

KJØKKENSPALTEN

Kokkekurset

AV TINE, FRANK IVAR & BARBRO

I mars hadde vi på Fontenehuset besøk av en pensjonert kokk som skulle lære oss litt mer om fisk og hvordan vi tilbereder den helt fra fisk til filet. Fisken skulle vi bruke til å lage fiskekaker, fiskeboller og fiskesuppe. Vi lærte at man kan bruke så og si alt på fisken. Til og med hodet. Det får man en utrolig god kraft ut av som kan brukes til fiskesuppe, sammen med resten av fisken som bein, skinn etc.

Prosessen med å filetere var interessant og lærerikt. Vi lærte hvordan vi skulle bruke kniven ved filetering, for å få mest mulig ut av fisken. Dette var greit å få med seg, slik at man selv kan ta det med seg når man skal lage fiskemat hjemme. Fiskekakene og fiskebollene smakte fortreffelig. Fiskesuppen ble servert til lunsj den dagen på huset. Den var også kjempegod.

Ingen av oss hadde laget hjemmelaget fiskekaker og fiskeboller før. Det var ikke så vanskelig som vi hadde trodd. Men det var kjekt å få lært og sett dette i praksis. Da blir det lettere for oss å kunne gjøre det selv. Det vi trengte var fersk filet som vi skar i små terninger, dette skulle i en foodprosessor sammen med litt potetmel, salt og pepper etter smak og til slutt skulle det spes over melk slik at vi fikk den konsistensen på massen som vi ville ha. Massen la vi i en sprøytepose som vi sprøytet ut på stekeplata.

Slike kokkekurs kommer vi til å ha mer av i fremtiden. Det var en spennende, gøy, morsom og kunnskapsrik dag. Kokken som var på besøk har mye kunnskap om fisk og har gjort dette før, derfor ble det en suksess for vår del.

SKREVET

Tore

HVEM ER DU OG HVORDAN VIL DU BESKRIVE DEG SELV?

Jeg er en rolig kar på 30 år som liker å ta vare på andre. Født i Harstad og oppvokst litt her og der. Har bodd i Sverige noen år når jeg var yngre, har bodd i Tromsø og studert og jobbet. Har tatt lærlingtiden i Forsvaret i Bergen. Nå bor jeg i Harstad med forloveden min og trives godt med det.

HAR DU NOEN HOBBYER?

Ja, jeg er ufattelig glad i sport, blant annet fotball, discgolf, bowling, paddel, ishockey. Det meste av sport. Er også glad i gaming.

HVA MOTIVERER DEG?

Det som motiverer meg på fontenehuset er alle de flotte folkene som er her. Det gir meg mye motivasjon. Ellers er det familie og forlovede som motiverer meg mye i hverdagen.

HVA FÅR DEG TIL Å LE?

Dette spørsmålet! Mica, forloveden min får meg til å le. Artige Youtube og Tiktok videoer av dyr og folk som gjør dumme ting.

HVOR HØRTE DU OM FONTENEHUSET FØRSTE GANG OG HVA VAR DINE TANKER OM DET?

Jeg hørte om fontenehuset første gang gjennom Mica. Etter en røff periode da jeg akkurat hadde flyttet tilbake til Harstad, trengte jeg et nytt nettverk. Mica introduserte meg for fontenehuset og det tok 1-2 uker før jeg ble medlem. Jeg hadde ikke mange tanker om huset, da jeg ikke hadde hørt så mye om det. Det var helt nytt for meg da det ikke fantes der jeg bodde tidligere. Prøvde å lese meg litt opp på nettet, men man får et helt annet inntrykk og forståelse av fontenehuset når man kommer på fysisk besøk. Varmen og samholdet og den gode mottakelsen man får kan man ikke lese om på nettet.

HVORDAN ER DET Å VÆRE EN DEL AV FONTENEHUSET HARSTAD?

Det er et ufattelig bra fellesskap. Man kan gjøre ting i sitt eget tempo og det er lov å gjøre feil uten å få kjeft. En har ikke tidspress på at ting må gjøre til en viss tid. Samholdet er veldig bra, og huset er som en familie nr.2 for meg.

HVILKE ARBEIDSOPPGAVER TILTALER DEG MEST?

Datamaskin er en del av det. Jeg er glad i å lage mat, og prøver meg av og til på kjøkkenet også. Jeg er også interessert i vårt nye prosjekt med å få nye unge på huset, som jeg mener vi trenger.

HVA BETYR FONTENEHUSET FOR DEG?

Fontenehuset har betydd og betyr mye for meg. Det har gjort slik at jeg har klart å prøve meg ut i arbeid, det har hjulpet meg med søknader og spørsmål rundt blant annet jobb, NAV osv.

NOEN DILEMMAER:

KROPPEN DEKKET AV PELS ELLER DEKKET AV SKALL?

Tore: Kroppen dekket av pels.

Mari: Tror pels.

Renate: Blir pels.

Miriam: Enig med resten, pels.

STYRE DYR MED TAN KEKONTROLL ELLER STYRE ELEKTRONIKK MED TANKEKON TROLL?

Tore: Det blir nok å styre elektronikk.

Mari: Litt vanskelig, men går for styre dyr.

Renate: Styre elektronikk.

Miriam: Blir styre elektronikk.

LEVE I THE HUNGER GAMES ELLER GAME OF THRONES?

Tore: Leve i Game of Thrones, vil fly på drager.

Mari: Vil leve i The Hunger Games.

Renate: Litt større sjanse å overleve i Game of Thrones.

Miriam: Blir Game of Thrones.

VÆRE MED I PARADISE HOTEL ELLER EX ON THE BEACH?

Tore: Har alltid hatt lyst å slippe kula, så må bli Paradise Hotel.

Mari: Blir PH på meg, skal slippe den jævla kula!

Renate: Paradise Hotel, kan vinne penger der.

Miriam: Vil være med i Paradise Hotel hvis jeg må velge.

STØTT FONTENEHUSET GJENNOM GRASROTANDELEN

DU KAN BLI GRASROTGIVER I ALLE NORSK TIPPINGS KANALER ELLER VED Å SENDE SMS:

GRASROTANDELEN 918749039

TIL 2020

Illustrasjon: Mica

Hei verden

Bakken e hardar

Snøen e kaldar

Lyset skinn svakar

Verden e tom

Hode e fylt av tanka som går rundt

De svirre omkring

Og gir ikke meining for mæ

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ se ka som kan skje

Ves æ våge å tenke på at Æ vil ha fred

Ves æ går denna veien, Ka vil møte mæ da

Ves æ ser andre vei, vil æ angre mæ da

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ være

Hei verden, Ka ser du når du ser på mæ

Vil du helst at æ skal endre mæ

Vil du at æ skal gå ned

Hei verden,

Ser du lyset som skinn inni mæ

Ser du veien æ skal styre mæ

Ser du ruta æ går på, trar på, star på

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ se ka som kan skje

Ves æ våge å tenke på at Æ vil ha fred

Ves æ går denna veien, Ka vil møte mæ da

Ves æ ser andre vei, vil æ angre mæ da

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ være

Hei verden, Ser du at æ e fortsatt her

Du kunne ikke bare slokke mæ

Du kunne ikke dra mæ ned

Hei verden,

Ser du at æ fortsatt e sterk

Æ skal vise dæ æ klare mæ

Se here mesterveket skape æ

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ se ka som kan skje

Ves æ våge å tenke på at Æ vil ha fred

Ves æ går denna veien, Ka vil møte mæ da

Ves æ ser andre vei, vil æ angre mæ da

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ være

La mæ prøve, La mæ feile, La mæ være

SKREVET AV JOACHIM

Etter en del frem og tilbake er det endelig klart: vi skal få en ny medarbeider på huset vårt, nemlig hunden Ollie. Ollie er en hannhund, av typen Breton, som er en liten fuglehundrase.

Så når jeg kommer tilbake fra ferien 24 juli, vil Ollie være med som vår sjette medarbeider. Han vil da være cirka 3 måneder gammel. Han vil ha bur innpå kontoret i første etasje, og vil i den første tiden ha behov for mye ro, søvn og hvile.

Men når han er våken vil han være aktiv, og vil da ha behov for at en av oss på huset har ansvar for å passe på han. Dette vil stå som en oppgave på tavlen som Ollieansvar. Dette vil være en svært viktig oppgave, som blant annet vil innebære å sørge for at han er trygg, har nok mat og drikke, blir aktivisert, og får gått på turer. Håper at mange ønsker å være aktiv i denne spennende prosessen fremover.

Ollie gleder seg til å møte deg! <3

Internopplæring

SKREVET AV MICA

12. april startet vi opp med internopplæring på huset. I forkant jobbet flere med klargjøring av kursmaterialet vi skulle bruke, og lesing gjennom artikler og plukke ut de som skulle brukes, finne gode reflekterende spørsmål og hvordan oppsettet skulle være. Dagene før ble brukt til å legge alt inn i permer og kopiere opp artiklene som manglet.

Internopplæringen er satt opp på en slik måte at det er en mini versjon av klubbhustreningen, men i stedet for å ha to uker med intens trening så har vi fordelt internopplæringen med to timer en dag i uken og den varer i ni uker. Hver uke er det et nytt tema og temaene er fra fontenehusmodellen og tar utgangspunkt i standardene vi følger. Målet med internopplæringen er at de som deltar skal få en større forståelse for hvordan fontenehuset er bygd opp og hvorfor, reflektere over hvordan andre og en selv jobber og utvikling av eierskap til huset.

Vi drifter etter 37 internationale standarder som er felles for alle fontenehus i verden. Standardene er et gjennomgående tema i internopplæringen og de reflekteres over i fellesskap hver uke.

FØLG OSS

FACEBOOK / INSTAGRAM / TIKTOK: @FONTENEHUSETHARSTAD

NETTSTED: FONTENEHUSETHARSTAD.COM

ÅPNINGSTIDER

mandag - fredag 08:00 - 15:30

BESØKSADRESSE

Verftsgata 1, 9405 Harstad

TELEFON 482 38 287

EPOST

post@fontenehuset-harstad.no SOME Fontenehuset Harstad

fontenehusetharstad

fontenehusetharstad.com