FMBA 2102

Nr. 2 juni 2021 31. årgang ISSN 1894-793X

|1

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no

Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19

4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt.

Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt.

Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil.

Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Lux in Tenebris

J

eg har hatt noen dager på hytta. Der er det langt til folk, ikke vei, ikke lys og bare stillhet, akkurat slik det skal være på hytta.

Om kvelden, etter at det er blitt mørkt, lar jeg meg forundre og imponere ved å sitte utenfor og se på stjernehimmelen. For en prakt og for en allmakt.

Mens jeg sitter slik og tenker kommer tankene om den oppslåtte bibelen på alteret i logen, på stjernehimmelen der, og på tonene fra organisten: «Deilig er jorden».

«I ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Joh. 1.4-5.

Dagene og årene som kommer og går er ulike. For oss alle har vel det siste året og vel så det vært annerledes. Pandemi med alt den fører med seg av adskillelse, ensomhet ja endatil tap av kjære, og uten at vi kan får gjort noe med det. Det kommer et lys i pandemiens mørke, for brutalt å bli knust under ny smittebølge. For meg er det slik at jeg da trenger noe utenfor meg selv å holde fast i.

Brødre: Hold fast på ordene fra Johannes; Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Det er håp! Lux in Tenebris! Mørket har ikke, og skal aldri kunne overvinne lyset. Når lyset tennes er det mørket som må vike. Så kan Han, Guds lys, skinne i oss og for oss, pandemi eller ikke pandemi. Når du sitter under stjernene og undres eller er midt i hverdagen, alltid Lux in Tenebris.

Lars Langmyr

På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet en artikkel. Denne gangen har vi bedt Lars Langmyr skrive. Han er bl.a. Første Taler i Sørlandet Stewardsloge. |3

La oss smile til hverandre!

FRIMURER BLADET AGDER frimurerbladet agder@gmail.com _____________

E

n ukjent amerikansk forfatter skrev for flere år siden en tekst med tittelen «Et smil».

juni 2021

REDAKTØR Erik Adler Hellenes 917 70 642 villholth@gmail.com GRAFISK Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no

Et smil koster intet, men gir meget. Det gjør den rik som mottar uten å gjøre den fattigere som gir. Det krever bare et øyeblikk, men minnet om det kan ofte leve for bestandig. Ingen er så rik eller mektig at han kan unnvære det, og ingen er så fattig at han ikke kan bli rik ved det. Et smil skaper lykke blant folk og er vennskapets besegling. Det gir hvile for den trøtte, oppmuntrer den mistrøstige, er solskinn for den bedrøvede og det er naturens beste legemiddel mot bekymring. Allikevel kan det ikke kjøpes, tigges, lånes eller stjeles, for det har bare verdi når det gis. Nogen er for trøtte til å gi deg et smil. Gi dem et, for det er ingen som mere trenger et smil en den, der ikke lengere har et smil å gi andre.

REDAKSJONSUTVALG Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000 ABONNEMENT Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke ANNONSEANSVARLIG Jørn Kildedal Kristiansand 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no

Etter at de fleste av oss nå i snart halvannet år har levd med begrenset omgang med andre, og vi brødre i logene ikke har kunnet møtes skal det bli godt å kunne møtes igjen om forhåpentligvis ikke lenge. Da kan vi igjen gi smil til hverandre og oppleve det broderlige fellesskapet vi lengter etter. Jeg gleder meg til å kunne gi smil og få smil tilbake.

Ha en god sommer!

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle med-arbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 11. september 2021.

Frimurerbladet Agder kan leses på https://issuu.com/fmbaForsidefoto: Halvard Vesterhus

Erik Adler Hellenes Redaktør

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Aner vi begynnelsen på slutten?

I

mer enn 1 år nå har vi måtte innrette oss etter de tiltak som myndighetene setter for oss. Bjørn Eidsvåg har sunget ”Kan det snu snart” og vår statsminister sa at ”det er ikke tiden for JEG, nå er det tiden for VI”.

VI har stått sammen. Hele landet og ned til den enkelte familie har levd med de begrensninger som er lagt på oss, men vi må holde ut litt til.

Signalene jeg har fått tyder på at vi litt etter litt kan åpne opp for aktivitet i logen. Til å begynne med kanskje fore-

drag eller instruksjon. Etterhvert som flere får vaksine kan mer åpnes opp.

Det er gjort en stor innsats i huset i Kirkegaten i Kristiansand. Både Orion- og Andreas-logene har fått en betydelig ansiktsløftning.

Også garderobe og toalett er malt og oppgradert. En stor takk til de som har stått i alt dette. Nå gleder vi oss til å kunne ta det i bruk.

I skrivende stund venter jeg på svar om vi kan få lov til å åpne for ”Fredagskaffe”.

Mange vil mene at så lenge vi kan gå på kafé å drikke kaffe må vi kunne gjøre det i logen

også. Jeg vet dette er savnet og jeg håper på et positivt svar de nærmeste dagene.

Sommeren er rett foran oss og jeg håper den blir mest mulig normal. Jeg ser frem til varme og lyse dager, men mest av alt gleder jeg meg til høsten da vi kan åpne opp igjen for nesten normal aktivitet i logen.

Inntil da; ta vare på dere selv og ”flokken deres” så ses vi igjen om bare litt til.

GOD SOMMER mine brødre.

Svein Dåsvatn Ordførende Mester i Orion

|5

Gjenåpning av logene av Svein Jordahl

M

ange spør seg når logearbeidet kan begynne igjen. Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen tenker seg en trinnvis gjenåpningsplan dersom dagens smittevernregler kan holdes uendret. I et brev til logene av 5. mai 2021 skisserer han 4 trinn i gjenåpningen:

gjenåpning. Vi har spurt Ordførende Mestere i Agder om en liten oversikt i deres loge:

Sørlandet Stewardsloge

Trinn 1: ingen logeaktivitet

Trinn 2: Ingen regulære logemøter, men begrensede møter med inntil 20 deltagere.

Trening av embedsverk med inntil 20.

Trinn 3: Logemøter med noen begrensninger. Vanlige ritualer. Inntil 50 deltagere til å begynne med. Instruksjonsmøter i alle grader. Taffel hvis smittevern kan overholdes.

Kaffe ved taffelet, så avslutning. Recepsjon med kun 1 recepiend i I, II og IV/V grad. Ikke recepsjon i enkelte andre grader.

Ordførende Mester Hans Henrik Bakke i Sørlandet Stewardsloge forteller at de har begynt forberedelsene til møter der smittevernhensyn er tatt hensyn til. Vi har merket sitteplasser i logesalen med en meters avstand og vet hvor mange brødre vi kan ta imot på møte. Situasjonen når brødrene kommer og når møtet er over vil være kritiske tidspunkt der flere kan stå i kø, og CM-korpset vil få oppgave å påse at smittevernhensyn tas. Det vil være endringer i ceremonien. På forhånd skal embedsverket møtes og øve, også her i kontrollerte former.

Første møte i Stewardslogen er planlagt 23. september og vi håper mye i samfunnet er åpnet til den tid. Den 28. oktober er det planlagt installasjon av meg som ny Ordførende Mester i Stewardslogen, sier Hans Henrik Bakke. Vi følger selvfølgelig bestemmelsene om gjenåpningen av Norge og de føringer Ordenen gir.

Trinn 4: Ytterligere åpning. Smittevern må ivaretas Siden 27. mai er Norge på trinn 2 i sin gjenåpningsplan. Slik smitte-situasjonen har vært i landet er det mye frem og tilbake: nedgang i smitten en tid for så, i neste øyeblikk, å øke ganske betydelig i noe strøk av landet. Gjennomføringsplanen vil kreve en viss stabilitet i smitteomfanget. Det er fortsatt regionale områder som har egne, strengere retningslinjer.

Forutsetning for gjenåpning av regulær logeaktivitet er at det kun er de nasjonale retningslinjer som gjelder for hele Norge.

Størrelsen på logelokalene varierer og det er derfor opp til den enkelte loges ledelse å påse at smittevernreglene kan overholdes.

Det er altså en del usikkerhet med når vi kan være på de forskjellige trinnene. Logene er ansvarlig for å planlegge for gjenåpning innfor de begrensninger som Ordenen har gitt. Man kan velge å vente til trinn 4 med FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Andreaslogen Agder

Vi har hatt noen videomøter i embedsverket sier Ordførende Mester i Andreaslogen Agder Egil Pedersen.

Den 17. og den 24. september har vi de to første møtene i IV/V grad og vi er godt forberedt, men selvfølgelig spent på om befordringer lar seg gjennomføre. Det er jo mange brødre som venter på ny grad. Vil regelen om 1 meters avstand gjelde, er jeg i tvil om vi kan ha gradspasseringer. Alternativt er vi innstilt på å holde instruksjonsmøter, ja kanskje til og med låne lokaler av Orion for å gjennomføre møte. Andreaslogen var jo 50 år i fjor.

Vi hadde en meget hyggelig lunsj i den forbindelse, men vi skulle gjerne ha hatt en høytidsloge der vi markerte jubileet. Høytidslogen er i arbeidsplanen planlagt til 7. september i år, men vi er innstilt på å forskyve dette til senere på høsten dersom det blir nødvendig.

Flikke

Ifølge arbeidsplanen skal vi ha valgmøte allerede den 7. september sier Ordførende Mester Anders Golin Glendrange i Flikke, men jeg er sterkt i tvil om dette lar seg gjennomføre. Selv om brødre har uttjent sin tid og valg er ønskelig diskuterer vi om valgmøte bør utsettes til senere på høsten. Vi har hatt møter både med embedsmennene i Østen og med hele embedsverket for å planlegge høstens aktiviteter. Embedsverket trenger tid og anledning til trening.

Det er jo lenge siden siste møte og vi har hatt noen bytter i embedsverket i mellomtiden. Flikke er en liten loge og vi har vanligvis ikke problemer med å holde oss under 50 brødre på møtene. Både logesal og spisesal vil kunne ta imot brødrene og samtidig følge smittevernreglene. Det andre førstegradsmøte på arbeidsplanen er planlagt 19. oktober og da håper vi å kunne gjennomføre et møte med recepsjon, sier Ordførende Mester. |7

Orion På arbeidsplanen er Orion oppført med sitt første høst-møte den 31. august. Men jeg tviler sterkt på om det kan bli aktuelt, sier Ordførende Mester Svein Dåsvatn. Og jeg er ganske sikker på at de to tredje-gradsmøter som er satt opp for Orion i september ikke blir noe av. Vi har diskutert dette i embedsverket og er enige om at vårt første ordinære møte bør være et informasjons/økonomi og valg-møte.

Da må flere brødre kunne være tilstede. I det som kalles trinn 3 i Stormesterens orientering vil det til å begynne med være en antallsbegrensning på 50 brødre og det sier seg selv at dette antallet er for lite for et valgmøte hos oss. Vi sikter på at embedsverket kan møtes til øving når det kan samles 20 brødre.

Kanskje også møter i andre grupper og vi ser frem til at fredagskaffen tar til igjen. Vi har gått gjennom lokalitetene våre og vurdert hvordan vi kan plassere brødrene med ønsket avstand i et møte. Alle brødrene i Orion er orientert om situasjonen ved informasjonsbrev jeg har sendt ut, sier Ordførende Mester.

Vi har flere søkende som gjerne vil være med i Orion og vi er selvfølgelig utålmodige etter å få startet opp med recepsjoner. Men med den smittesituasjonen vi nettopp har hatt i Kristiansand er vi forsiktige og holder oss nøye til de retningslinjer Ordenen kommer med.

VW Audi forhandler i Vest-Agder

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

Advokatfirma Hald & Co DA Postboks 464, 4804 Arendal Tlf: 37 00 49 70

Blakstadheia Industriområde Telefon 37 23 51 10 www.agdersupply.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Fraternitas Jeg er på linje med Ordenens Stormester som håper på en forsiktig gjenåpning av rituelle logemøter etter sommeren sier Ordførende Mester i Fraternitas Anders Hald. Dette under den klare forutsetning av at smittesituasjonen og smittevernreglene blir slik våre myndigheter i skrivende stund (18.mai) gir uttrykk for. I så fall vil vi følge møtekalenderen så langt det lar seg gjøre. Det betyr i tilfelle åpning med ordinært 1.gradsmøte 31.august og Høytidsmøte 14.september. Deretter et omfattende valg på Deputert Mester og Delegerte Mestere og eventuelle følgevalg 28.september.

Installasjon av embedsverket på julemøte. Valg på ny Ordførende Mester er planlagt til 4.januar 2022 med installasjon 18.januar 2022.

Som følge av at vi nå er i den gode situasjon at vi har 10-11 fremmed søkende klare for opptagelse og for at disse ikke skal vente for lenge, planlegger vi å ha enkelte møter med dobbeltrecepsjon.

Det er sannsynlig at de første møtene må gjennomføres med noe begrenset deltagelse av hensyn til avstandsregler. Dette kan få betydning for taffelet og oppholdet i salongen. Vår utmerkede intendant Knut Flatner har god kontroll. Dette er planen i korte trekk, men det kan bli forandringer, sier Ordførende Mester.

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

|9

Om gjenåpning av logene

F

or ett år siden, i Frimurerblad nr 2/2020, hadde vi et intervju med lungespesialist og Deputert Mester i Fraternitas Arne Eivindson. Mange av oss trodde nok den gang at Corona-viruset hurtig ville bli overvunnet og den hverdagen vi var vant med snart skulle komme tilbake.

Broder Arne Eivindson mente dette kunne ta lang tid og anbefalte at større arrangementer, som100-års-jubileet til Fraternitas, ble utsatt ett år. Selv tenke vi at da tok han godt i, men han fikk nok rett i sine antagelser.

I glasskulen Hva nå, broder Arne, hva ser du i glasskulen?

Vi har heldigvis fått vaksiner og vaksineringsarbeidet er i full gang. Det er meget positivt. Jeg vil ikke svartmale situasjonen, men må peke på en del usikkerhetsmomenter: For det første er vaksinering frivillig, og det kan være mennesker rundt oss, også brødre, som takker nei til å bli vaksinert. For det andre har vi fått meldinger om at personer som har fått sine 2 vaksiner allikevel er blitt smittet, men med mindre alvorlig sykdomsforløp.

Vaksinen beskytter ikke 100 % og en av 10 beskytter den ikke for. Nye mutasjoner kan komme og vi vet ikke hvor lenge vaksinene vil være FRIMURERBLADET AGDER

|

møteaktivitet over sommeren, men tilpasset dette farlige viruset vi plages med. Jeg tror man til å begynne med må sette begrensninger til antall som kan være til stede og sørge for avstand i logelokalene. I Fraternitas kan det være 120 – 130 brødre på de mest populære møtene, og det tror jeg vil være en god stund til vi kan greie. Det er kan også være et spørsmål om man skal stille krav til at brødre som møter skal være vaksinert. Berøringer slik som håndhilsning, må vi regne med å slutte med en god stund.

Arne Eivindson.

virksomme. Godt og vel et halvt år kan vi vel være sikre på, men ikke lenger. Til tross for vaksinering så langt ser vi at antall smittede i Agder er høyt og når nye topper.

Vanlig drift?

Tror du at logene kan være i vanlig drift til høsten?

Hvis du med vanlig drift mener slik aktiviteten har vært før mars 2020, tror jeg slett ikke det. Forhåpentligvis kan det begynne en slags

j u n i

I

2 0 2 1

|

Nye brødre og valg Flere banker på logens dør og vil være med i logene?

Ja, og her må vi få til ordninger som gjør at de ikke må vente for lenge. Det er meget viktig. Møter med et begrenset antall deltagere og god avstand kan være løsninger. I noen loger skal det være valg og installasjoner. Dette er møter som tradisjonelt har samlet mange brødre. Etter mitt skjønn er det viktig at så mange som mulig kan være med på valg. En løsning er å lage et rent administrativt valgmøte uten seremonielle deler slik vi er vante med.

Ros til Ordenen Ordenen har hatt et ganske strengt regime under denne pandemien?

Jeg synes Stormesteren og

Bring logen ut Ordenen fortjener ros for et fast og fornuftig opplegg.

Vi må huske at vi har brødre i mange aldersgrupper, mange er unge og raske, men flere er i de høyere aldersgrupper. Det kan vær brødre som har underliggende sykdommer. Det har sikkert ikke vært lett å ta avgjørelser om nedstegning, men jeg synes dette har vært gjort fornuftig.

Logene og Ordenen kan ikke være den som sprer smitte og her må vi være standhaftige.

Forsiktig optimisme Jeg håper og tror på en fornuftig og forsiktig åpning av logene over sommeren eller utover høsten og vinteren dersom vi ikke får nye, store smitteforekomster eller andre overraskelser. Det er grunn til en forsiktig optimisme.

Svein Jordahl

F

or et år! Hvem så hva som lå foran oss da vi telte ned timene mot midnatt i 2020? Hvem ante rekkevidden av det viruset vi i etterkant har gitt navnet Covid 19, og som enda herjer med oss?

Med oss, barna, besteforeldre og venner. Vi bærer munnbind, vasker hender og holder avstand. Og gjør vi ikke det, er det mange nok som passer på at vi gjør det. For noen blir hverdagen verre under en krise. Særlig barn kan være utsatte. De bor trangt. Har ikke venner å leke med eller noen til å hjelpe seg med skolearbeid. Noen blir utsatt for vold og mishandling. De som sliter psykisk, blir alene med demonene sine.

Er det noe vi har lært i år så er det verdien av sterke fellesskap, hva som betyr mest for oss i hverdagen og hvem som stiller opp for oss når vi virkelig trenger det.

Vi har fått lære hva isolasjonen kan gjøre med oss og fått en bedre forståelse av hva vi savner og hva vi går glipp av. Samtidig har vi fått innsikt i hvordan ensomme mennesker har det til daglig og derved lært hvor heldige vi er som har greid å skaffe oss ulike møteplasser. Som Logen. Vi har forstått hvilken skatt vi har i den. Vår egen Loge hvor vi kunne gå når vi ville. Hvor vi møtte venner vi bryr oss om og som ønsker oss det beste.

Karl Meidel Johansen

Det og så mye vi savner – smilene, broderligheten, forventningen, tempelet, seremonien, sangene og taffelet. Dette tilbudet er stengt for oss nå, men vi kan likevel være gode logebrødre.

Vi kan bringe logen ut. Når vi ikke kan komme inn i Logen, får vi ta den med oss ut. Ut i den alminnelige verden. Og når vi gjør det, må vi huske at det viktigste er ikke å nå ut til folk, men inn til folk. Det kan vi gjøre ved å praktisere noe av det viktigste vi har lært i Logen – gjør mot andre det vi ønsker de skal gjøre mot oss.

Og i disse coronatider som mange av oss sliter med, unn deg selv den erfaringen at den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad. Det er ikke så mye som jager tankene på coronaen så effektivt vekk fra deg som varmen av smilet i et annet menneskes øyne.

Karl Meidel Johansen Fraternitas

| 11

Fra Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge Hans Henrik Bakke (X) er ny Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge. Han er også Tilsynsansvarlig i Landslogens Provins, region Agder.

Gode brødre!

Med dette kommer en liten oppdatering på hva jeg som ny Ordførende Mester har brukt den første tiden til.

Jeg ble administrativt satt inn som Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge den 7. oktober 2020. Til embedet ligger det oppgaven som Tilsynsansvarlig i Agder, noe jeg vil forsøke å beskrive nærmere under.

Det har ikke vært logemøter i Stewardslogen etter dette, noe som har vært et savn og svært utfordrende. Men det har samtidig gitt meg tid til å sette meg inn i mine mange nye oppgaver som var ukjente for meg.

Først og fremst ønsker jeg å takke for den gode måten jeg har blitt mottatt på av dere alle! En spesiell takk til Provincialmester, de Ordførende Mestere på Agder og Olav Rustad (tidligere Ordførende Mester), som har vært meget velvillige til å bistå meg i denne prosessen, og i beste broderånd hjulpet meg i gang med mitt arbeid.

Som dere så av organisasjonskartet i forrige utgave av frimurerbladet, er Tilsynsansvarlig i organisasjonskartet plassert mellom Provincialmester og Ordførende Mestere. Jeg har i mitt embede fått oppgaven med å være bindeleddet mellom Provincialmesteren og logene på Agder, region 5. Dette for blant annet å koordinere og videreformidle informasjon fra Landslogen og svare på spørsmål for å få en raskere saksgang. Provincialmesterens område er delt opp i 6 ansvarsområder, der kapittel broderforening /grupper utgjør et eget område. I region 5 er jeg Tilsynsansvarlig. Organisasjonsformen er relativt ny og det arbeides fremdeles med å få denne implementert og forankret i regionene. Dette er noe av det arbeidet jeg har brukt mye av min første tid å sette meg inn i. Derigjennom har jeg blitt bedre kjent med mine samarbeidspartnere og deres loger på Agder.

For at denne organiseringen skal fungere holder Provincialmesteren jevnlige møter med utvidet ledergruppe som Tilsynsan-

Karl Meidel Johansen.

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

svarlige er en del av. På disse møtene blir det presentert og gjennomgått de strategiske valg som foreslås i delprosjektene. Dette er aktuelle saker som er i bevaringsplan og dermed kan få innvirkning på blant annet logenes driftsform, medlemsutvikling, kultur og økonomi. Som dere forstår, har det vært mye og er fremdeles mye å sette seg inn i.

Det har vært en fordel for meg at jeg har fått god tid til å forstå og sette meg inn i de oppgavene som tidligere var ukjente for meg. Som ny og uerfaren hadde jeg et bilde av at min jobb dreide seg å være Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge, og at jobben var å lede og styre min loge, men det innbefattet mer. Å sette seg inn i min nye og omfattende stillingsinstruks har vært interessant, men også utfordrende. Det å forsøke å balansere det formelle med det «frivillige». Det er jo det et embede er. Det kollegiale har jeg brukt mest tid på, og jeg setter meget stor pris på den måten de Ordførende Mestere på Agder har hjulpet meg og hele tiden vært støttende, slik at jeg har fått en god start i mine oppgaver. Det har vært spennende og jeg er inne i en konstant læreprosess. Jeg gleder meg til det videre arbeidet med å videreutvikle frimureriet på Sørlandet sammen med dere alle!

Det å ikke kunne treffe dere på våre møter i Logen er utfordrende og trist. Savnet er stort! Mitt håp og store ønske er at vi igjen kan treffes på logemøter etter sommeren, at embedsverket kan samles, og kanskje etter hvert se litt inn i hva fremtiden bringer.

Jeg håper dere alle er ved god helse og har det bra!

Til slutt, vil jeg ønske dere alle en riktig god og lys tid mot sommeren.

Hans Henrik Bakke Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge Tilsynsansvarlig i Region 5, Agder

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His

| 13

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Jeg tror jeg ser lyset!

J

eg og mange med meg har kjent savn av logemøtene, og det er gledelig at mange ser fram til at vi kan møtes igjen. Ikke bare selve møtet, men også å delta i logefelleskapet, kaffekoppen før møte begynner og måltidsfelleskapet etter møtet.

Vårt siste møte i Flikke ble avholdt dagen før Norge stengte ned, 11.mars 2020. Da hadde vi opptak av en ny broder som ennå ikke har opplevd logen uten å være recipiend. Marsmøtet var også møtet der økonomi og årsrapport blir lagt fram. Økonomien viste røde tall.

Da jeg påtok meg oppgaven som Ordførende Mester for Flikke var det med bakgrunn i og en visshet om at embetsverket og medlemmene lovet å bakke opp og hjelpe med logens drift. Mange av dere har holdt det løftet, og sammen har vi fått til mye. Alle ledd i embetsverket fungerer bra. Møtene fungerer bra, og på jubileumsmøtet i februar 2020 hadde vi besøk fra Oslo og fikk positiv tilbakemelding på møtegjennomføringen fra de besøkende brødrene. Mange loger har flere vikarer til hvert embete. Det har ikke vi.

Noen ganger har vi ingen vikar til å steppe inn, men med en positiv gjeng så går det bra; f.eks. sekretæren stepper inn som ceremonimester og broder taler stiller opp som 1. bevoktende. Jeg føler det er en loge der mange tar ansvar, det er et Vi-lag, - og takk for det.

Vi har kontroll på embetsverket, vi har kontroll på møtegjennomføringen, men en ting har vi ikke helt kontroll på,- økonomien. Alle logeaktiviteter har vært innstilt, men vi har lov til å ha nødvendige samlinger for å drifte huset og økonomien. Det er avholdt flere økonomimøter, også med representanter fra Landslogens Provins. På oppfordring bidrar flere av brødrene i givertjeneste med månedlige beløp eller med engangsbeløp. Etter hvert, sommeren 2020, kom tidligere Ordførende Mester Thore Sirnes også med i økonomiarbeidet.

Mye av inntektene til logen kommer fra cateringen og utleie av lokalene.

Covid-19 har stanset all aktivitet. Ingen skal feire bursdag, barnedåp, konfirmasjon eller bryllup.

Alle slike begivenheter utsettes eller holdes i hjemmene sammen med noen få. Vi hadde en leiOrdførende Mester Anetaker som leide lokalet ders Golin Glendrange hver tirsdag, men de har sagt opp leien og aktiviteten er stengt ned. Unntaket er en storbilskole som har leidd lokalet til kursvirksomhet. Fra våren 2021 har vi fått leid ut et rom i kjelleren til en vinimportør. Han leverer vin til vinmonopolet, til restauranter og hoteller. På sikt kan det føre til økt aktivitet på utleie av spisesalen. Det kan også gi flere ringvirkninger som kan styrke vår økonomi, men pr i dag er det utleie som gir inntekt.

Mai er dugnadsmåneden. Vi holder i skrivende stund på med dugnad i, på og utenfor bygget.

Det vaskes innvendig, det males utvendig og det ryddes bort kratt og trær fra utsiden. Jeg håper vi blir ferdige i løpet av mai.

Så snart covid-19 slipper taket, vil vi gradvis samles. Først noen embetsmenn, så alle embetsmenn, så medlemsmøte, og så håper jeg møtene kan begynne igjen i august/september.

Takk til alle som har deltatt og som deltar på dugnaden!

Takk til alle dere som sier at dere savner logen!

Nå ser vi lyset! Ønsker dere alle en god sommer. Fred, Enighet og Glede ledsage Eder, mine brødre.

Anders Golin Glendrange Ordførende Mester i Flikke til De Tvende Fiorde | 15

Frimurerdydene

– gir kanskje en annen mening under pågående pandemi utenfor logen?

D

e fire ordene taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet er noe av det første man får innsikt i som fersk frimurerbroder.

I skrivende stund er det lenge siden vi har hørt disse fire ordene i frimurerisk sammenheng, og sannelig har ordene fått en litt annen mening i den alminnelige verden.

Min påstand er at om man ikke forstår så mye av ritualene gjennom de første årene som medlem av logen, så kan man i det minste prøve å etterleve frimurerdydene i det daglige liv på jobben og blant familie og venner. De fire ordene har forskjellig betydning, men de henger liksom sammen og gir mening både i og utenfor logen.

mye stillhet i de tusen hjem, men en annen stillhet enn vi forbinder med vårt virke i logen. Dog vil jeg likevel be brødrene sitte litt i stillhet, og lese i lovene hva § 29 sier en om frimurers plikter.

Ordet forsiktighet er i det daglige svært enkelt å etterleve om man ikke er tilhenger av ekstremsport, men siden 12 mars i 2020 har ordet forsiktighet blitt gjentatt daglig til oss via media og våre myndigheter. Vi er nå alle blitt beordret til å utvise

I den verden vi lever i nå med sosial avstand til brødre, venner og familie, føler jeg at frimurerdydene får en litt annen betydning i det daglige, for vi kan jo ikke etterleve dydene nå under pandemien på samme måte som før.

Ordet taushet har det siste året fått ny vri utenfor logen.

Det har blitt svært stille for mange av oss. Det har blitt FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

forsiktighet i omgang med andre mennesker enn dem man bor sammen med. For øvrig kan det være greit å repetere for seg selv hva § 27 sier om en frimurers plikter med tanke på forsiktighet i logesammenheng.

Ordet måtehold har vi alle et forhold til enten vi er i logen eller ute i den alminnelige verden. I vårt sosiale liv utenfor logen linkes måtehold ofte til omgang med inntak av ulik mat og drikke. I disse pandemitider

er vi blitt påtvunget måtehold i og med at vi ikke kan nyte bordets gleder på byen eller i logen. Imidlertid kan det være greit å merke seg hva § 28 under kapittel om en frimurers plikter sier om måtehold og våre laster.

Ordet barmhjertighet bør også være enkelt for enhver broder å ta innover seg.

Dette ordet har også fått en annen betydning for oss siden 12 mars i fjor. Det er faktisk blitt «vanskelig» å være barmhjertig i det vanlige. Dette fordi våre myndigheter har satt begrensninger i hvordan vi kan opptre mot våre venner. Vi kan ikke lenger besøke en syk venn, hverken hjemme eller på sykehuset. Heldigvis kan vi utvise barmhjertighet via telefon og andre sosiale medier, men det blir liksom ikke det samme å treffe folk via Skype som ansikt til ansikt. I skrivende stund begynner jo vi «godt voksne» å bli ferdige med vaksinering, så vi kan vel nå snart besøke hverandre igjen på vanlig måte.

Brødre som er i våre besøkskomiteer ser fram til dette, og jeg vil tro brødre som har vært mye alene gleder seg til besøk.

Med barmhjertighet hører det også med å gi pengegaver til mennesker som trenger det på ulikt vis, og vår Ordførende Mester,

Lars Vidar Moen.

br. Anders Hald, har nylig informert om at innsamling til nødlidende har vært særs god siste år.

Det å «dra omsorg for de nødlidende» er sentral i frimurerisk tankegang, og det er derfor gledelig at brødrene har stilt opp for dette også under pandemien.

I 2020, og så langt i 2021, har vi brukt internett til å «dra omsorg for nødlidende». La oss håpe at vi snart kan sitte i logesalen å «dra omsorg for nødlidende» på vanlig måte. Når du har en ledig stund, se gjerne § 23 om frimureres plikter.

Lars Vidar Moen Fraternitas

| 17

Besøk i frimurerlogen i Karlstad Broder Svein Jordahls artikkel i siste nummer av Frimurerbladet Agder om Fredsforhandlingene mellom Norge og Sverige i 1905 fikk meg til å minnes et besøk i Karlstad sommeren 2012.

V

i er tre søsken som er mere enn gjennomsnittlig interessert i historie.

Vår søster Ingeborg Fløystad har doktorgraden på en avhandling om arbeiderenes levekår på Baaseland/ Næs jernverk i tiden omkring 1800. Vi har tilbrakt store deler av vår barndom på Landbø i Austre Moland som ligger midt i jerngruvedistriktet i Agder. Det var derfor naturlig at hun fikk som 75 års presang en tur til Bergslagen i Sverige. Jernfremstilling i dette distriktet gav i sin tid grunnlag for Sveriges rikdom og stormaktsdrømmer. Fra Bergslagen kom det også arbeidere til Næs og andre jernverk i Norge.

Første natten på reisen ble tilbrakt på Stadshotellet i Karlstad. Byens torg domineres av et dramatisk fredsmonument, reist i 1955, til minne om freden mellom broderfolket i 1905.

Monumentet står foran en flott gammel bygning som er huset til Frimurerlogen i Karlstad. Vi kom der på

FRIMURERBLADET AGDER

|

ettermiddagen, ringte på døren og fikk kontakt med en hyggelig stemme som sa han ikke hadde mulighet for å ta imot oss da, men inviterte oss tilbake neste morgen.

Dessverre har jeg ikke notert navnet på vår vert, men han hadde sin plass i vesten.

Det var åpenbart ikke første gang han hadde gjester som var interessert i 1905. Han kunne sin historie og fortalte både om forhandlingene og om logen, blant annet om det grenseløse frimureriet, det vil si frimurerkontakten mellom logene som ligger på begge sider av grensen mellom Sverige og Norge.

Han viste oss logesalen og flere værelser som var brukt under forhandlingene.

Logens spisesal var rommet der selve forhandlingen fant sted, og innenfor var det et mindre værelse forbeholdt den norske delegasjonen.

Hvorfor ble det så ikke krig mellom Sverige og Norge i 1905? Ønsket om krig var langt fremme i deler av befolkningen i begge land, men heldigvis seiret freds-

j u n i

I

2 0 2 1

|

viljen. Jordahl nevner i sin artikkel det vel kjente at Kong Oscar var stormester i begge land, men betviler at det hadde noe med saken å gjøre. Kanskje? Kanskje ikke! Kong Oscar II var ikke uten innflytelse.

En eldre frimurer fortalte meg for mange år siden at kongen skal ha sagt: «Vi kan ikke gå til krig mot våre brødre». Jeg fortalte kongens ord til vår svenske vert. Han hadde ikke hørt dette før, og det var tydelig at han likte kongens ord.

Anekdote eller munnhell.

Vi kan godt velge å tro at kongens ord sikret freden i 1905.

Eiliv Ulltveit-Moe Orion

Karlstad-logens spisesal. I 1905 var dette rommet der selve forhandlingene foregikk.

•Oppretting •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

950 07 777 38 02 62 23

E-post ove-bi@online.no

| 19

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

FRIMURERBLADET AGDER

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no |

j u n i

I

2 0 2 1

|

Gjert Langfeldt med i nasjonalt utredningsarbeid for Ordenen Tidligere Stormester Tore Evensen tok i 2012 initiativ til å opprette et nytt direktorie i Ordenen, Kunnskapsdirektoriet. Oppgaven skulle være å skape og gjennomføre ulike kurs med mål om at økt vekt på opplæring ville skape økt engasjement i logene. På Agder var det Per Stabell som fikk i oppgave å drive virksomheten som opplæringsansvarlig. Han og Harald Halvorsen gikk i gang med en omfattende kursvirksomhet. I 2018 ble vervet overlatt til Gjert Langfeldt. I 2020 ble det bestemt at hele Kunnskapsdirektoriet skulle evalueres.

En del av evalueringen gjaldt kursmateriellet som var utarbeidet. Holdt det mål? Kunne det bli bedre?

E

n komité ble nedsatt for å svare på dette.

Gjert Langfeldt fikk plass i denne. Resultatet var at de fleste kursene hadde både et innhold og en form som ble karakterisert som gode. Men det ble ansett som nødvendig å forbedre kursene i ritualforståelse. Kursmateriellet som var laget ble vurdert

Gjert Langfeldt er med i arbeid med å forbedre opplæringstilbudet i Ordenen.

som å legge for stor vekt på rituell fremføring og for lite på forståelse. Evalueringen ble behandlet i Det Høye Råd. Her fikk evalueringen av kursmateriellet tilslutning. Det ble dermed besluttet å få utarbeidet nye kurs i ritualforståelse. Opplæringsansvarlig for Tilsynsområde Sør, broder Gjert Langfeldt fra Orion, ble oppnevnt som en av en firemannsgruppe til å forta dette arbeidet.

Gruppen ledes av Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset.

I gruppen er Gjert Langfeldt, med sin kompetanse og erfaring fra yrkeslivet og fra frimureriske verv, en svært viktig ressursperson. I hele sin yrkeskarriere har han vært engasjert i undervisning og kunnskapsformidling. For få år siden pensjonerte han seg som professor i didaktikk ved Universitetet i Agder. Didaktikk er læren

om undervisning og et hovedområde i pedagogikken.

I logesammenheng har han blant annet i mer enn 20 år fungert i talervervet i både i St. Johanneslogen Orion til de to Floder og St. Andreaslogen Agder.

– I første omgang tar vi sikte på å ha kurs i ritualforståelse for alle de tre Johannes-gradene ferdig til Logene starter opp igjen det blir forhåpentligvis ikke så langt ut på høsten. Så skal vi fortsette med Andreasskiftet. I gruppen kommuniserer vi sammen digitalt via Teams. Mellom møtene på nett arbeider vi hver for oss.

Det innebærer mye lesing og skriving. Landslogen har engasjert en gruppe som er i gang med kapitelgradene, så der skal vi ikke gjøre så mye, tror jeg ut fra det jeg vet i dag. For hver grad skal manuskriptene godkjennes, og da utnevnes det lesere som Ordenen har tillit til, og så retter vi opp eventuell kritikk som måtte komme.

– Det har vært et både, meningsfylt, spennende og lærerikt arbeid å være med på. Hva er vel mer viktig i frimureriet enn å forstå ritualene vi arbeider etter i våre loger.

Jt

| 21

Hemmelig bursdagspresent

I

Andreaslogen Agder er de flinke til å pusse og holde vedlike. Vegger og stoler er blant annet den siste tiden fornyet og pusset opp. Vi har latt oss imponere av energien, dugnaden, oppfinnsomheten og de gode løsninger det har vært så mange eksempler på i dette skiftet.

Dette gjelder særlig tilgangene og de ytre lokalene. Når det gjelder selve logelokalet og utstyret der er forholdet et litt annet. Her foreligger det klare bestemmelser for hvordan det skal se ut.

frem og tilbake til håndverkere som har produsert, for å få det riktig.

Og det ble bra?

Vi er meget godt fornøyd, selv om det ble kostbart Og hva er det som nå er laget?

Ja, det kan jeg i grunnen ikke røpe, sier Ordførende Mester. Det får være en overraskelse til brødrene, og ikke minst til de som får sin Andreas-grad første gang hos oss. Jeg kan ikke si annet enn at dette har meget stor symbol-verdi i Andreaslogen og Andreasbrødre vil erfare det neste gang de kommer til logen, forhåpentligvis i løpet av høsten. Det ble en større investering og vi må forsøke å få dekket inn utgiftene på en eller annen måte. Det er her vi kunne ønske oss at brødrene som er glade i Andreaslogen Agder kan bidra med en «bursdagsgave», vi har jo nettopp fylt 50 år. En liten eller stor pengehilsen vil være svært kjærkommen. På de første ordinære møtene vil vi selvfølgelig fortelle om denne gledelige fornyelsen i logelokalet.

– – – –

– Og vi er nøye på at alt skal være etter boken og instruksene, sier Ordførende Mester Egil Pedersen. Nå har vi fått laget en ny «rituell» del til inventaret i Logen, sier han. Det har vært mange runder

– Og hvis brødrene gjerne vil være med å bidra til dette, men ønsker å vite hva det er?

– Da kan de ringe til meg, så tar vi en prat – Helt til slutt, Ordførende Mester Egil Pedersen, kan du allikevel lette litt på sløret og gi oss den første bokstav på dette inventaret? Kan det f.eks. begynne på V? – OM Pedersen ler hjertelig, men lar seg ikke lokke på glattisen. Ja, dette er både Viktig og Vakkert, men frimureriet er nå engang slik at ikke alt får man vite på forhånd. Her må man stole på meg.

– Og hvor kan vi sende vårt bidrag?

– VIPPS : 559683 eller Bankkonto: 3000 42 21253.

Vi takker hjerteligst for all hjelp.

Svein Jordahl

Ordførende Mester Egil Pedersen.

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

En liten reiseskildring fra Malta

F

or en tid tilbake, mens det ennå var mulig å reise fritt utenlands, var jeg på en 2 ukers tur til Malta.

På forhånd ble jeg sterkt anbefalt av Christen Toft å besøke en loge der nede, og jeg kontaktet Arne Hilmar Andresen i Ordenen. Han var Landslogens representant for Malta og ordnet en introduksjon til Grand Master of Grand Lodge of Malta og dette åpnet alle dører.

Maltas historie Malta har en lang og spennende historie, og det synes som om de fleste land rundt Middelhavet har ”besøkt” landet i lengre eller kortere perioder. Allerede rundt 3500-3000 f.Kr. bygget de daværende beboere en rekke frittstående tempelbygg som en kan se ruinene av i dag.

Noen av dem fungerte som kalender og viser selv i dag med stor nøyaktighet vinter og sommersolverv. Disse tempelbyggerne forsvant etterhvert mer eller mindre sporløst. Så kom fønikerne og grunnla Mdina som er Maltas første by og som ble hovedstad. Denne byen ligger på en høyde midt inne i landet og gir fantastisk utsyn over så og si hele Malta. Det er en spesiell og stillferdig by med trange gater, med flere imponerende byggverk blant annet St. Peter and St. Paul’s Cathedral med et imponerende museum inne-

holdende enorme mengder sølvgjenstander.

Så kom i tur og orden romerne til Malta, etterfulgt av arabere fra nordlige Afrika og normannerne, inntil Johannitterordenen overtok øya i 1530.

Johannitterordenen Johannitterordenen har sitt navn fra døperen Johannes, og drev hospital for fattige og pilegrimer i Jerusalem under pavens beskyttelse. De fikk etterhvert ansvar for pilegrimenes sikkerhet, og ble derav også stridende, men ble fordrevet fra det hellige land av islamistene allerede på slutten av 1200 tallet. De dro først til Rhodos, men ble senere fordrevet herfra også og streifet rundt til den tysk romerske keiser Karl 5. gav dem Malta som tilholdssted.

Dette var ledd i en plan for å hindre tyrkerne å trenge ytterligere vestover. Johannitterordenen bygde en rekke forsvarsverker som vi kan se den dag i dag. De kjempet drabelig mot tyrkerne som forsøkte gjentatte ganger å erobre øya uten å lykkes. I 1565 forsøkte Suleiman I av Tyrkia å erobre Malta med en enorm hær og nesten 200 skip. Beleiringen varte i bortimot 4 måneder men tyrkerne gav til slutt opp. Etter dette ble hovedstaden flyttet til den nåværende posisjon og oppkalt etter ordenens stormester Jean Parisot de la

Dagfinn Sevik

Valette, som ledet malteserne til seier.

Senere kom Napoleon og kastet ut Johannitterne igjen, og til sist britene etter at malteserne hadde bedt om støtte mot franskmennene.

Admiral Nelson kastet ut franskmennene i 1800, og resten er vel moderne historie. Malta ble hardt bombet under 2. verdenskrig, og kjempet voldsomt sammen med britene, som hadde en ekstremt viktig base for fly og båter der. Malta ble tildelt den engelske tapperhetsmedaljen, St. Georgskorset etter krigen, og korset er også i ettertid satt inn i det maltesiske flagget. | 23

Johannitterordenen med dets mange stormestere opp gjennom tidene bygde en mengde flotte bygg, det mest kjente er vel St Johannes Co- Cathedral i Valletta. Den ser ikke så imponerende ut utenfra men inni er den et overdådig byggverk med kunst i form av bilder, statuer, ornamentikk og praktfulle gjenstander i sølv og gull som fyller nærmest hver kvadratcentimeter av gulv, vegger og tak. Det kjente 8 takkede johannitterkorset eller malteserkorset, som er johannitterbrødrenes

kjennemerke, finnes overalt på Malta.

Johannitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korstogene.

I dag er ordenen mest kjent under navnet Malteserordenen.

Mosta Dome Av andre imponerende byggverk er Mosta Dome med en vidunderlig dome som regnes som den 3. største i verden med sin ca.

37 meter i diameter, og ble bygget uten noen form for

stillas etter som det sies.

Mosta Dome ble truffet av en bombe under 2. verdenskrig under gudstjenesten, i tillegg falt ytterligere 2 bomber på kirkeplassen, men ingen av disse eksploderte og ingen ble skadet. Som en kuriositet kan nevnes at en replika av bomben som traff kirken finnes i sakristiet.

Logen Logelivet på Malta er noe forskjellig fra her i landet.

Det finnes to logesamfunn, den offisielle Sovereign Grand Lodge of Malta, og

Mosta Domen er en romersk-katolsk rotundeformet kirke i byen Mosta. Kirken ble påbegynt i 1833 og innviet 15. oktober 1871. Den er i dag verdens tredje største kuppelformede kirke uten støttepillarer og er vakkert utsmykket innvendig og utvendig. Kirken er spesielt kjent for å ha blitt truffet av en tysk bombe under en messe 9. april 1942, mens det var mer enn 300 mennesker inni kirken, men uten at bomben detonerte. Hendelsen ble raskt omtalt som et mirakel.

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Grand Lodge of Malta som er en utbrytergruppe med 3 loger av hovedsakelig irsk avstamming. Jeg fikk et inntrykk fra brødrene jeg snakket med at frimurere blir betraktet med en viss mistenksomt av det brede lag av foket på Malta, og brødrene er av den grunn ikke så åpne med å identifisere seg som frimurere. En av logene jeg besøkte var en såkalt lukket loge, hvor medlemmenes identitet ikke skulle være kjent.

Det var i to av logene i Grand Lodge of Malta jeg fikk møte, begge ganger i II grad. Grand Master of Grand Lodge of Malta, Ben Muscat, tok veldig godt mot meg og ordnet slik at jeg ble både hentet og brakt tilbake til hotellet av brødrene. Jeg hadde ikke rukket å få med meg frimurerpass, men fikk beskjed at siden jeg var anmeldt av Broder Arne Hilmar Andresen så var det mer enn godt nok.

Jeg fikk et helt klart inntrykk av at forholdet mellom Grand Lodge of Malta og Den Norske Frimurerorden var det aller beste. Logerommet var nokså annerledes enn vårt hjemlige, men embedsverket var noe mer kjennelig, dog ikke likt.

Mens vi i våre loger starter møtene på slaget, hersket det her en noe mer avslappet stil, og det kunne bli en god del senere. Møtet med II grad var spesielt, det var interessant å se hvordan de så det hele fra en litt annen vinkel, med andre ord; veldig likt og veldig forskjellig.

I avslutningen hvor det spørres om noen har noe å anføre, var det også lagt inn en ekstra setning om noen av de besøkende brødre ønsket å si noe. Det gikk til min skrekk opp for meg at dette var myntet på meg da jeg så de forskende blikkene i min retning. Det var ikke annet å gjøre enn reise seg opp og si noen ord og takke for den vennlighet jeg var blitt mottatt med. Jeg fikk overrakte et glass med en liten inskripsjon. Til gjengjeld overrakte jeg dem vår loges logemerke og en liten bok om Arendal, jeg fant ikke noe om vår loge på engelsk i farten.

Taffelet var ikke en del av møtet på samme måte som hos oss, men brødrene møttes i Ben’s egen restaurant etterpå i et noe mer avslappet antrekk og stil. Maten var aldeles fantastisk, og jeg var ikke tilbake på hotellet før nærmere halv to på natten

etter første møte, noe tidligere fra det andre.

Malta som turiststed Oppholdet var en opplevelse med nydelig temperatur i november og et yrende folkeliv. Det er ikke så mange store strender, men det var mengder av bademuligheter selv inne i byområdene. På noen steder var det fra gammelt av laget små basseng hugget ut i fjellgrunnen, og det var utgamle badetrapper som også var hugget ut. Alt dette bare noen få meter fra korkede trafikkårer, og vannet var minst 22-23 grader varmt. Det eneste for en turglad nordbo var nok kanskje litt lite natur og litt for mye trafikk, men det kan absolutt anbefales å gi Malta en sjanse når samfunnene åpnes igjen.

Dagfinn Sevik Fraternitas

Lue med malteserkorset var en populær suvenir på Malta.

| 25

Tore Andersen as

E ALL KER MER

______________________________

4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM Tlf: 370 94 206

os ss får oss dufår gode oss får du gode Når uhellet er ute...duHosgode d ed med påRINGkjøpet på kjøpet råd med på kjøpet 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Stoaveien 4, Arendal Tlf. 37 06 01 00 Mandag-fredag 10-19.

Lørdag 10-16. Søndag 12-16.

Agder Antirust BLAKSTAD / TLF. 971 82 549 / brengros@ online.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

ERIKS MUNTRE HJØRNE

Forvirringsvirus D

et etter hvert nokså velkjente Coronavirus har for oss alle medført en noe endret hverdag (og søndag også for den saks skyld).

Selskapslivet er blitt sterkt innskrenket, og likeledes andre aktiviteter. Noen finner andre alternativer – ja enkelte er blitt så desperate at de faktisk har gått på tur.

Det viser hvilken dyp krise nasjonen nå befinner seg i. Også vi som befinner oss i en pensjonisttilværelse, har innfunnet oss med mer tid til hjemmekontor. Og etter hvert har man fått flere og flere hjelpemidler til å utøve denne hjemmekontorvirksomhet. Vi har tilgang til alle mulige dippedutter med alle mulige funksjoner.

Det er bare det, at alle disse tingene kommer uten bruksanvisning. Man har selv en smarttelefon som skånselsløst beviser at eieren ikke er smart. Og man har anskaffet en ny PC som beviser det samme. Når man står i forretningen og forsøker å vurdere disse forskjellige tekniske vidundere, da er det en teknisk begavet ung mann som begeistret demonstrerer hva disse vidundere kan utrette: “Det er bare å gjøre sånn og slik” - og sånn og slik bringer frem alle ønskede resultater. I besnærende farger. Men bruksanvisning, nei det medfølger ikke.

Det forutsettes at man forstår hvordan

man skal navigere seg rundt i de forskjellige menyer på skjermen.

Men noe har man da klart: På den nye PCen er der samme slags kabal som på den forrige. Og nå i disse innesittingstider er det jo en trøst at man er blitt en kløpper i kabal. Og så kommer der tilbud om å laste ned “apper”, alt mulig kan løses gjennom en app. Regnskap, matoppskrifter, parkering, bussbilletter, værvarsel, lånesøknader, elskerinner – der er apper for alt mulig, Men bruksanvisning for de forskjellige apper, det finnes ikke. Jeg har derfor et forslag til en app som dekker det meste, og er enkel og brukervennlig: Et ark papir og en kulepenn.

Erik Løland

| 27

Den legendariske frimureren Asle Enger:

– Frimureriet er som et åndelig speil Når en nevner navnet Asle Enger vil nok de fleste som forbinder noe ved navnet, koble det til presten som gikk frivillig i tysk krigsfangenskap. Under annen verdenskrig, sa han, etter forespørsel fra feltprosten i Den norske kirke, ja til å reise med henimot 1200 norske offiserer i fangenskap i konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Men for de blant oss brødre, inkludert meg selv, som fikk møte den nesten to meter høye frimurerbroderen Asle Enger på hans eldre dager, har minnet om hans klokskap, menneskelige varme og utrolige formidlingsevne brent seg inn i hukommelsen.

Synd og nåde Jeg husker at mine to faddere, for øvrig min far og bror, var fulle av lovord og samtidig respekt for den legendariske fanebæreren av vår frimureriske ideologi som jeg skulle få oppleve på et møte i St. Johanneslogen Orion til de to Floder på slutten av 1980-tallet. Jeg husker ennå at han i sin tale ved taffelet kom han inn på to sentrale ting i våre liv - synd og nåde. Han mante oss til å holde fokus på nåden: «Nåden frelser og frigjør. Den gir den trette kraft og den motløse styrke. Til slutt er det nåden som bærer oss inn i den siste hvilen. Vi mine brødre, må alle bære budet om nåden videre til andre.»

En retorisk mester De årene han var Ordenens Høyeste Prelat og Ordenens ledende ideolog, under Stormesteren, fra 1976 til 1981 da han trådte av for aldergrensen, nedla han en enorm arbeidsinnsats. Helt frem til han døde i januar 2000 nøt loger over hele landet Frimurerbroder, prest, sjelesørger og inspirator Asle Enger. (Foto med tillatelse fra Asbjørn Kvalbein) FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

godt av hans besøk og kraftfulle, lærerike og tankevekkende taler. Jeg var heldig og fikk oppleve dette fire ganger. Han var en retorisk mester som på en ypperlig måte brukte ordet som sitt hjelpemiddel, verktøy, og som et finstemte instrument når han talte til sine brødre. Talene tente både unge og gamle brødre med både alvor og humor. Men alltid hadde de et innhold som tjente som veivisere fremad mot et klarere lys.

Prester og frimureri Det var onkelen til Asle Enger, sogneprest Herman Lunde i Trefoldighetskirken i Oslo, som ble avgjørende for at han 20. oktober i 1948 ble opptatt i Ordenen. Onkelen pekte på den positive betydningen logen som mannssamfunn kunne få for menighetsarbeidet. Med bakgrunn fra flere år som både speiderleder og som student på Krigsskolen uttalte Enger at han ble mer og mer motivert for å få menn tent på troen og få dem med i kirke og menighet.

Forfatteren Paul Odland har skrevet en biografi om Asle Enger med tittelen «90 år i lysglansen». Han skriver at Asle Enger aldri helt forsto kritikken mot at prester var aktive frimurere. Selv opplevde han engasjementet i Ordenen som en sterk inspirasjon til sjelesørgeryrket. Enger uttrykker det selv slik i boken: «I de rundt 50 årene jeg har vært med i Ordenen, har jeg studert frimure|

riets lære og læremåter grundig. Jeg kan ikke forstå at det er noe grunnlag for å påstå at det skulle være i strid med vårt ordinasjonsløfte å være frimurer. Snarere tvert imot.

Den Norske frimurerorden er en kristen orden hvor den kristne lære er den grunnvoll som frimurerbrødrenes samfunn hviler på. Frimureriet erstatter heller ikke kirke og menighet. Tvert om blir frimurere tilskyndet og pålagt å engasjere seg i gudstjenester og ellers i menighetslivet.» Han henviser til Ordenens lover hvor dette tydelig fremgår i en egen paragraf.

Tar vi det på alvor?

I Odlands bok fastslår Enger at alle frimurere strever med å holde sine løfter og etterleve idealene. «Det er mange kar som går i stykker, der som ellers i samfunnet. Det finnes dem som fornekter like åpenlyst som Peter. Alt for mange frimurere svikter sin plikt mot kirken og kirkens Herre. Likevel vil jeg si at frimureriet er som et åndelig speil, som viser oss alle som er med, at vi er tvers gjennom svikefulle. I oss bor intet godt. Det er godt for oss å se vår sanne stilling, for utgangspunktet må være riktig når vi skal øves i trofasthet, i å holde løfter, og å stå til regnskap for livet vårt. Mener vi alvor? Er vi villige til å satse?»

Engers vitnesbyrd om Frimurerordenen Når Enger skal gi sitt vitnesbyrd om Den Norske frimurerorden viser han til setningen: «Ingen andre enn Jesus kan greie å sette oss fri», fra sangen «Da Jesus satte sjelen fri.»

Enger uttaler i boken: «Jeg trodde jeg skulle greie å bli en bra frimurerbroder. Jeg tok feil. Så satte jeg mitt håp til Ordenen. Det er vel den som måtte gi mitt frimurerliv mål og mening? Enda en gang tok jeg feil. Men da Ordenen fikk lede meg til Jesus, skjedde underet. Da ble jeg fri. Det var først da jeg fikk Ham selv å se at det ble klart for meg hva frimureriet virkelig var.»

Jan Torkelsen

Asle Enger i feltprest-uniform fra tiden som frivillig fange i konsentrasjonsleiren Schildberg. (Foto fra boken «Frivillig fange»)

| 29

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

To humørfylte og jubilerende jubelgutter Med to dagers mellomrom feiret de i våres hvert sitt jubelår. Først ute var Eivind Hugo Strømme som feiret 70-årsdag 10. april. Deretter fulgte Hans Hjemdal med sin 75-årsdag to dager senere. De to jubilantene har henholdsvis nærmere 42 og 43 år bak seg som frimurere. Få andre brødre i landsdelen kan vise tilbake til så mange verv gjennom så mange år som de to. Men det som de nok har bemerket seg mest med er den utrolige kreativiteten, evnen og energien de har utvist for å få til sosiale arrangementer. deltakelse og de var fylt med en rekke innslag og selskapelighet.

Hyggelig samvær i Bryggerikjelleren på 90-tallet. Brødre fra venstre: Odd Leif Isaksen, Bjarne Skoland, Rune Teisrud og Ole Viktor Olsen med sine ledsagere.

Bryggerikjeller og vennskapslogeturer St. Johanneslogen Orion hadde flere ganger med stor suksess arrangert logeball. St. Andreaslogen Agders Ordførende Mester Birger Birketvedt ville at også hans loge skulle få i stand sosiale arrangementer hvor brødrene kunne ha med sine ektefeller. Strømme og Hjemdal, som da hadde verv i logen, ble involvert. De fikk i gang et samarbeid med daværende direktør på Christiansands Bryggeri, broder Ola Hegg. Og dermed ble det utover i 1990-årene arrangert flere hyggekvelder i Bryggerikjelleren for logens embedsmenn med fruer. Her var det en herlig miks av bryggerifaglige orienteringer og rikelig med smaksprøver som høynet rekespisingen til en storslått delikat nytelse. Omtrent samtidig begynte et trekant-vennskap med St. Andreaslogen Utstein i Stavanger og Andreasloger i Århus og Aalborg, med besøk hos hverandre.

På så godt som alle visitter rundt til hverandre var ektefellene med. Turene hadde stor

Havnefogd og broder Odd Alrik Salvesen stilte med ny skute til skjærgårdstur under vennskapstreff.

Jomfrutur De to jubilantene minnes spesielt godt et av besøkene. Da brødre og deres fruer fra Danmark og Stavanger en mai-måned på slutten av 1990-tallet besøkte Kristiansand hadde havnefogd og broder Odd Alrik Salvesen bare noen dager tidligere tatt imot byens nye flotte sigthseeing-skute. Gjestene ble tatt med på jomfruturen rundt i vakker sørlandsk skjærgård. Og ombord sørget broder og restauratør Per Sandø for en fiskesuppe som var så velsmakende at mange ønsket servering opptil flere ganger. Bryggeridirektøren hadde sørget for at ingen tørstet underveis. Det ble et svært vellykket arrangement i et fantastisk vær hvor havnefogden selv førte skuta. | 31

En av de fine augustkveldene på Urholmen.

Tidligere Ordførende Mester i Fraternitas Alf Bringaker nyter julebordets gleder.

Julebord I 2000 ble John Zahl innsatt som ny Ordførende Mester på høytidslogemøtet i september. Han var også opptatt av sosiale tiltak.

Dermed måtte Strømme og Hjemdal i gang igjen. Så for første gang i Andreaslogens historie i desember 2020 ble fruer invitert til et overdådig julebord. Igjen var det logens fremragende kunstner i kokkefaget broder Sandø som hadde disket opp velsmakende lekkerbiskener.

Sommerfestligheter i Søgne Strømme og Hjemdal overtok på 1990-tallet mer og mer av Andreaslogens sommerarrangementer. Disse hadde pågått helt siden 1976 på Birger Birketvedts egne øy - Urholmen ved østre innløp til Ny-Hellesund. Det var spesielt brødrene Reidar Smith og Kjell Gordon som hadde hatt hånd om de fleste gjøremål ved samlingene de første par tiårene.

Holmeeier Birketvedt, som var våpenhandler, mottok hver sommer brødrene som ankom skjærgårdsidyllen i fartøyer med dundrenFRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

de kanonsalutter. De kunne høres nesten til Kristiansand i øst og Mandal i vest. Det sies at kona til tidligere broder Reidar Kristensen på Øyslebø nord i Marnardal var trygg på at husbonden var trygt kommet frem når hun hørte kanondrønnene.

Mot slutten av 90-årene henvendte Birketvedt seg til de to jubelguttene og utba dem om å finne på noe nytt - et innslag med alvor og skjemt. De to kunne så, etter å ha utvist stor kreativ utfoldelse og et omfattende forberedelsesarbeid, sammen med Birketvedt presentere et nytt innslag for brødrene sommeren 1998 - Ordo Pandalus Borealis, en Rægeorden. Den ble visstnok unnfanget under en nattlig vellystig seilas «ude ved de ydre skjær».

Holmeeier Birger Daniel Birketvedt var den første som ble utnevnt til Ridder i Ordo Pandalus Borealis. Primus Hans Hjemdal til venstre og Secundos Eivind Hugo Strømme til høyre. |

35 Rægeriddere Fra 1998 til 2019 gjennomførte Ordenens Heroldus Primus Hans Hjemdal og Heroldus Secundus Eivind Hugo Strømme hvert år evenementet hvor tidligere utnevnte riddere er blitt hedret og nye tildelt stor heder og ære.

De nyhedrede har mottatt et flott diplom og en flott tre-utskåret medalje med rekemotiv hengende i en nasjonalfarget snor. Tildelingen har hatt bakgrunn i mottakernes innsats og medvirkning til Andreaslogens ve og vel.

De seneste årene har Andreaslogens mangeårige Ceremonimester Leif Andreas Thortveit vært en sentral medvirkende som Honorær Administrator under gjennomføringen av seremoniene. Tidligere har andre Ceremonimestre og dere vikarer bidratt.

Flere av Ordenens Stormestere og logeledere og brødre fra inn- og utland har vært gjester på samlingene og opplevd riddersamlingene.

Honorær Administrator Leif Andreas Thortveit hadde i flere år en sentral rolle i Rægeridderseremoniene som fra 2006 pågikk på Åros.

Nesten katastrofe I 2005 holdt hele oppdekningen til sommersamlingen og rægeseremoniens rekvisita på å forsvinne til sjøss og rundt omkring på holmen. Hjemdal og Strømme og andre hjelpsomme deltakere hadde dekket opp border og plassert ut andre gjenstander til benyttelse under sommerfesten. Birger Birketvedts helbred var denne sommeren svekket. Han hadde derfor ordnet seg helikoptertransport.

Transporten gikk bra. Det som var mindre bra var at da luftfartøyet gikk inn for landing ble vinden fra rotorene så forferdelig sterk at alle forberedelsene fløy alle veier. De to min-

nes godt hvordan de måtte svømme rundt for å hente opp saker fra vannet, rense brygga for tangklaser og plukke opp gjenstander blant busker og steiner. -Det ble sannelig en feststund uten like, sier Strømme som var redd fortøyningene skulle ryke på seilbåten hans.

Hans Hjemdal og Eivind Hugo Strømme utfordrer nye brødre til å bidra til en videreføring av Andreaslogens sosiale arrangementer.

Utfordrer nye brødre til innsats -Vårt hovedmål med å få til og gjennomføre tilbud hvor brødrene, i regi av Andreaslogen Agder, kan få være sammen uformelt, og med en blanding av mening og festlighet, har vært å styrke samholdet og utvikle gode personlige relasjoner. Samtidig har vi vært opptatt av hvordan vi kan få familiene til brødrene mer involvert og la dem oppleve at det vi driver med i logesammenheng er både positivt og ufarlig, sier de to.

-Noen av de sosiale arrangementene har vært innrettet primært mot logens embedsmenn og vikarer. Vi tror det er et viktig tiltak for å få «laget» samspilt og til å dele entusiasme og ansvar. Samtidig har slike arrangementer positiv betydning når det gjelder rekruttering av nye brødre til å ta på seg verv.

-Vi begynner jo nå å dra på årene, selv om vi ser yngre ut enn alderen skulle tilsi. Når vi nå har holdt på som tilretteleggere og ansvarlige for å gjennomføre logearrangementer i rundt 30 år, føler vi at vi med god samvittighet kan utfordre nye brødre til å føre videre et arbeid vi begge har opplevd som givende, inspirerende og utrolig morsomt. For de som føler seg kallet er det bare å ta kontakt. Vi vil støtte og bidra så lenge vi er i stand til å se forskjell på måker og terner «ude på de ydre skjær». jt | 33

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

KRISTIANSAND I Travparkveien 28 I Tlf: 38 0193 00

ARENDAL I Åsbieveien S I Tlf: 37 07 60 00

www.pmdanielsen.no

2 0 2 1

|

inspirasjon drøm tradisjon glede trygghet tilhørighet detaljer hjem

realiserer husdrømmen

tre mur betong nye og gamle håndverksmetoder På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus.

Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!

telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no

| 35

Frimurerskuter og frimurergraver Intervju med broder Odd Andreas Bjerk moderloge er St. Olaf til Det Gjenreiste Tempel. Senere i livet ble han adoptert av Orion til De To Floder. Broder Odd Andreas er også seniormedlem av Forskningslogen Niels Treschow.

Broder Odd Andreas Bjerk.

F

rimurerbladet Agder har i årenes løp hatt artikler om «frimurergraver og frimurerskuter». Sistnevnte er seilskuter som ble ført av skipsførere som var frimurere. Disse skutene kunne identifiseres ved at skipet førte et frimurerflagg i aktermasten. En som kan virkelig mye om «frimurergraver og frimurerskuter» er br. Odd Andreas Bjerk. Undertegnede har hatt en samtale med ham, og jeg broder Odd Andreas for nye lesere: Han ble tatt opp i logen for mer enn 50 år siden, og hans

FRIMURERBLADET AGDER

|

Frimurergraver Vår samtale begynner med at jeg spør broder Odd Andreas om hans interesse for frimurergraver, og da forteller han at ble klar over at bark «Kosmos» av Arendal på et tidspunkt var ført av skipsfører Georg Ellefsen fra Gjesøya. Ellefsen var medlem av frimurernes internasjonale brorskap, og han ble begravet på Tromøy kirkegård i 1898. I følge denne skipsførerens etterkommere ble han lagt i jorden med vinkelhake og murskje i gull, slik skikken visstnok var den gangen.

Fra andre artikler i Frimurerbladet Agder vet vi også at skipsfører Jens Christof-

j u n i

I

2 0 2 1

|

fersen ble stedt til hvile på Tromøy kirkegård i 1855.

Jernplaten som viser denne graven har en rekke frimurersymboler. Jeg vil anta at mange av bladets lesere har sett disse to gravene. Sistnevnte grav er bl. a beskrevet i Frimurerbladet Agder i 2017. Slike graver finner man neppe fra vår egen tid, så de er derfor vel verd et besøk.

Frimurerskip Vår samtale dreier så over på at skip som ble ført av skipsførere som var frimurere i noen grad førte et eget frimurerflagg. Bilde av et slikt flagg er vedlagt denne artikkelen. Frimurerflagget har rød bunn, vinkelhake og passer i sølv. Videre er det smykket med stjerner. Dette flagget ble ført på aktermasten, og har sin historie tilbake til da frimureriet kom til Norge. Frimurerflagget er lite kjent egentlig, og flagget

Seilskuten «Kosmos» av Arendal med frimurervimpel

forsvant nok fra masten da vi gikk inn i dampskipstiden.

Et mer kjent flagg er nok flagget til «Broderkretsen for havet» som er en religiøs organisasjon for sjøfolk. En skipsfører som var medlem av «Broderkretsen på havet» kunne føre «Dueflagget» som var blått. Opp til vår egen tid kunne man observere slike flagg. Broder Odd Andreas forteller at det i tillegg til frimurerflagg også finnes frimurervimpler, og han refererer her til en frimurervimpel som finnes i frimurerienes museum i København. Den er mer enn 3 meter lang, fargen er blå, og den inneholder bokstaven «M» samt vinkel og passer. I følge broder Odd Andreas kunne denne vimpelen bli brukt som et nødflagg. Undertegnede som er pensjonert skipsfører må medgi at dette var nytt for

meg, for det er signalflaggene N og C i kombinasjon som betyr «I am in distress».

Som en kuriositet, forteller broder Odd Andreas, at et britisk marinefartøy sluttet å skyte mot et fransk skip under Napoleons-krigene fordi det franske skipet hadde heist frimurerflagget, etter at de forgjeves hadde «strøket nasjonalflagget» som er et tegn på overgivelse. Årsak?

Jo, de britiske offiserene var i likhet med de franske også frimurere.

Norske skipsførere fikk tidlig interesse for frimureriet, og den dag i dag er sjøfolkene særs godt representert her på Agder. I gamle dager kunne det faktisk være praktisk at en skipsfører var frimurer.

Datidens kommunikasjonslinjer var stort sett begrenset til brev, og da kunne det nok av og til være svært greit

om skipsføreren traff andre brødre som hadde tilknytning til havnemyndigheter for eksempel. Det kunne gjøre havne-oppholdet både kortere, og mer effektivt.

Besøk i utenlandske loger bidro sikkert også til glede og nytte.

- Kjenner du til museer som har bilder av frimurerskuter? Han svarer at det nok bare er Sjøfartsmuseet i Bergen og Vestfold Fylkesmuseum som har bilder av skuter som fører frimurerflagg.

Broder Odd Andreas har ikke vært til sjøs selv, men hans far var skipsfører, og hans svigerfar var maskinsjef. Vår samtale avsluttes foreløpig her, og jeg vil på vegne av Frimurerbladet Agder takke jeg for samtalen.

Lars Vidar Moen Fraternitas

| 37

GRAND GOLDEN LINE 750

YAMARIN 63 BR

YAMARIN CROSS 64 BR

SKODA ENYAQ Helelektrisk familie-SUV Årets store bilnyhet med over 500 km rekkevidde, god plass, mulighet for 4x4 og hengerfeste.

Kontakt oss i dag for mer informasjon

Gromstad Motor Stoa Stoaveien 39, 4848 Arendal Tlf 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no Åpningstider Mandag - Fredag: 08.00 - 16.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

Multa paucis både i direkte og overført betydning. Veien er i skrivende stund stengt pga bygging av ny akuttenhet ved Sørlandske sykehus som veien passerer ………….

I

Arendal heter et veistykke «Dydens vei». Det var i min barndom en del av «Sørlandske hovedvei», noe som i ettertiden kan forstås

Men, min broder, enhver frimurer har gode alternative for sine vandringer på «Dydenes» veier. Disse er brolagt med mer eller mindre kubisk tilhugde stener formet av fortidens utallige stenhuggere som var preget av tenkning fra Athens og Romas brede veier. Men ikke minst fra en som vandret på den smale veien opp til høyden Golgata i Jerusalem.

Noen av «Påbuds-veiskiltene» som stenhuggerne satte opp for oss på sine «Dydenes veier» nordover i Europa, heter Prudentia – Forsiktighet Justitia – Rettferdighet Fortitudo – Mot Humanitas – Velvilje/Godhet Temperantia – Selvbeherskelse/Måtehold Fides – Tro Spes – Håp Caritas – Kjærlighet/Barmhjertighet

På din vandring møter du disse og sikkert flere, ikke minst ved veikryssene. Quo vadis – Hvor går du?

Osmund Fiskaa

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

Gromstad Auto

Arendalsveien 32, 4878 Grimstad

| 39

På utkikk etter ny bolig eller hytte?

Activa Eiendom utvikler eiendommer for salg i og rundt Tvedestrand.

Enebolig, tomannsbolig, hytte, leilighet.

Ta gjerne kontakt for en prat om våre prosjekter.

Er du grunneier? Vi vurderer gjerne din eiendom og vurderer evt avtale rundt mulig videreutvikling.

Tlf. 95 45 33 45 Hovedgata 29, 4900 Tvedestrand www.activaeiendom.no

www.tjennaparken.no

Boliger og hytter for folk flest

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

God erfaring med nettmøter for embedsmennene i St. Andreaslogen Agder Etter at muligheten for å samle embedsverket i St. Andreaslogen Agder har vært ugjørlig på grunn av smittevernregler har en måttet handle annerledes. -Vi har tatt i bruk møtesystemet Teams på nett hvor logens embedsmenn har kunnet ta opp temaer og gjennomføre nødvendige avklaringer og oppgavefordelinger knyttet til logens drift og videre aktiviteter. Så langt har denne arbeidsmåten fungert bra, sier logens Deputerte Mester Karl Rudolf Forwald.

N

ormalt gjennomføres det fysiske kollegiemøter med alle logens embedsmenn og deres vikarer i logene hvert halvår. Coronapandemien har umuliggjort dette. Forwald tror at den digitale møteformen vil være aktuell også når samfunnet åpner opp igjen og loge-arbeidet er tilbake som vi kjenner det fra før. -Det er en kjapp og effektiv måte å holde møter på. Det medgår mindre tid fordi en slipper å reise til og fra et møtested. For de som har lang reisevei er dette både enklere og mindre kostnadskrevende.

Teknisk har møtene gått bra. Deltakerne får tilsendt en link hvor en er med ved hjelp av et par tastetrykk. En kan se hverandre i flater på skjermen, høre hverandre og ta ordet ved å aktivisere sin mikrofon.

Karl Rudolf Forwald.

Slik møtes man på nett

Forwald ser, i likhet med logebrødre flest, frem til at vi forhåpentligvis om ikke lenge kan møtes skulder ved skulder i logerommene og sitte til bords i gode brodersamvær. Møter på skjerm er greit til sin tid, men de har nok ikke de mange positive kvalitetene som å treffes og være sammen på samme sted.

Jt

| 41

41 79 20 20 kontakt@nyliblomster.no

Prosjekterer og leverer bolig alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer og alleleverer typer installasjoner og næring Prosjekterer alle typer for installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer allefor bolig typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næringinBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG stallasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK •VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner • Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Finn oss på facebook og Instagram: nyliblomsterhjornet

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Dataspredenett Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking 00 26For 00 pristilbud For00 pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer 26Tlf. 0037Tlf.00•37 For pristilbud: Tlf. 37 • Tyverialarmanlegg TV-overvåking 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Gåselia 12,For 4847 Arendal Tlf. 37Arendal 00 pristilbud: Gåselia 12, 4847 Brannalarmsystemer Adgangskontroll pristilbud: Tlf. 37 0026260000Gåselia 12 - 4847 Arendal E-post: post@eea.no E-post:For post@eea.no E-post: post@eea.no Tyverianlegg Gåselia TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal 12, www.eea.no 4847 Arendal www.eea.no 12, 4847 Arendal www.eea.no ForGåselia pristilbud: E-post: post@eea.no

Drift og forvaltning av fast eiendom

Tlf. 37 00 26 00

Einar Johnsen Eiendom AS

E-post: post@eea.no www.eea.no www.eletro-entreprenoren.no Åpent: Åpent: Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd.

7.30 - 15.30 Hverd.www.eea.no 7.30 15.30 E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd.

7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no Lørdag stengt Lørdag stengt Lørdag stengt Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

KAMERAOVERVÅKING OG PARABOLSPESIALISTEN

Industritoppen 17, 4848 ARENDAL Tlf: 370 88880 Epost: post@terjesenelktronikk.no

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene

Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no

Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING

Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

I

2 0 2 1

|

Virtuelt møte i Andreaslogen Agder

S

t. Andreaslogen Agder avholdt sitt første «virtuelle møte», dvs et møte via internett, tirsdag 23. mars 2021. Vi hadde vært så heldige å få Ordenens Høyeste Prelat, broder Ingar Samset, til å holde foredrag og tittelen var «Hvorfor er jeg fortsatt frimurer etter 40 år?».

Hva ellers kunne vel passe bedre i disse tider hvor «møte-tørken» begynner å bli ganske påtagelig og savnet etter loge-fellesskapet er stort. Påfyll av denne kategorien er åpenbart svært kjærkomment.

Etter foredraget ble det tid til spørsmål og diskusjon omkring dette temaet og det var tydelig at brødrene hadde lyttet og dratt nytte av det som broder Ingar Samset hadde snakket om. Vi takker for hans umiddelbare «ja» til å holde foredraget for oss.

Denne typen møter er helt uten rituelt innhold slik at alle brødre kunne delta og det viste seg å være stor interesse. I alt deltok over 70 brødre fra I. til X. grad fra hele Agder. Tilbakemeldingene var gode, og det kom mange oppfordringer til å gjenta slike møter. Vi retter en stor takk til de som var med for å få dette til og særlig nevnes brødrene Runar Aanensen og Arne Haglund for den fremragende innsatsen og kunnskapen de la inn for å få dette i stand.

Svært hyggelig var det også at Landslogens Provincialmester, Thor Bergby, deltok på møtet.

Vår egen Ordførende Mester, Egil Pedersen, deltok selvfølgelig også og uttrykte sin store glede over at så mange av brødrene deltok.

Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset.

På vegne av St. Andreaslogen Agder sier jeg stor takk til alle som gjorde dette mulig!

Med broderlig hilsen Karl R. Forwald Deputert Mester

| 43

Om Israel i Andreaslogen

A

ndreaslogen Agder inviterte til digitalsending med VII-gradsbroder Rune Fretheim Sandven og foredraget «Israel, et kanskje land».

Et førtitall brødre hadde meldt seg på og de fleste møtte. Dette var den 2. digitale samlingen den aktive Andreaslogen arrangerte på kort tid.

Foredragsholderen er Taler i St. Andreaslogen Vestfold og har sin yrkesbakgrunn fra politi og forsvaret og det er med disse yrkene han har erfaringen fra Israel.

Han har bodd i Jerusalem, jobbet i Afghanistan, vært nestkommanderende for den norske delegasjon i Ramallah og har opplevd områdene på godt og vondt.

Under foredraget tok han tilhørerne, i ord og bilder, med til konfliktfylte Israel.

Til Jerusalem, Gaza og Vestbredden. Han minnet om historien ved opprettelse av staten Israel, og viste kart over den opprinnelige fordelingen av landområder mellom palestinere og israelitter og litt om hvordan grenser er flyttet og befolkning og parter har stått mot hverandre, om den viktige tilgangen til

FRIMURERBLADET AGDER

|

vann som er kime til konflikt, om steinkasting, om rakettskyting, om de 13 partier i Israel og 22 i Palestina, om kontroller og passeringer.

Gjentatte forsøk på forsoning har ikke ført frem. Avtaler er ikke overholdt.

Sandven har besøkt flere frimurerloger i Israel. Blue Lodge -loger, altså de tre første grader. Logene kan være engelske eller arabiske og besøkes gjerne av 15-20 brødre på møtene.

Det er ikke lett å snakke eller orientere om Israel uten at det blir politisk. heller ikke for broder Sandven. Han har vært militær og politi i Israel og har sikkert gjort seg sine tanker om hvordan det er og hvordan det burde være. Hvordan mennesker skulle oppføre seg mot hverandre.

Det er vanskelig å forstå at frimureriet kan være levende og meningsfylt i Midtøsten.

Frimureriets appell om humanitet og høye ideal, om raushet, sannhet, forståelse og kjærlighet synes å være fremmed i denne delen av verden. Frimurerens løfte til seg selv om alltid å søke sannhet og lys, ikke bare for seg selv, men også for sine

j u n i

I

2 0 2 1

|

Rune Fretheim Sandve i Israel.

medmennesker kan virke glemt. At en sølle frimurerloge eller fler skal være til noe hjelp er det vel fåfengt å tro.

Eldgamle institusjoner, ritualer og tenkesett er vel det som minst hjelper i steder som dette.

Å se fremover, legge hat, konflikter, gjengjeldelser og tidligere tiders tanker bak seg og holde seg til inngåtte avtaler og løfter må antagelig til. Tenker man på visdom, skjønnhet og styrke er det nok styrken, eller å vise styrke på ett eller annet vis, det som teller mest i denne delen av verden i dag. Slik det har vært i svært mange år.

Svein Jordahl

Flott web-foredrag av Helge Bjørn Horrisland St. Andreaslogen Agder gjennomførte 11. mai sitt tredje digitale foredragsmøte med 68 påmeldte. Innehaver av Den Norske Frimurerordens hederstegn, Orion-broder Helge Bjørn Horrisland, tok for seg temaet: «Stamhusbiblioteket og de jødiske slavearbeiderne - En historie om bøker mer verd enn mennesker.» Horrisland har i flere år vært aktiv og sentral i et internasjonalt samarbeid for å spore opp bøker, dokumenter og andre frimureriske eiendeler som nazistene konfiskerte og flyttet til lagringssteder i Tyskland og senere andre land. Gjennom foredraget tok han tilhørerne med til både nazihovedstaden Berlin og nåtidens Jerusalem, til historier om menneskeskjebner utsatt for umenneskelig ondskap, men også tilfeldigheter som ble avgjørende for liv eller død.

I

alle land nazistene la under seg under krigen ble frimureriske dokumenter og gjenstander beslaglagt.

Horrisland berettet om hvordan et enormt antall bøker og dokumenter ble samlet i Grosse Landesloge der Freimaurer i Berlin.

Først tok tyskere hånd om materialet, men disse ble det med tiden behov for til andre krigsrettede gjøremål. Det kom inn så mye «krigsbytte» at arkivkyndige jøder måtte ta jobben fremfor å bli sendt til utryddelsesleirer. En SS-bibliotekar ledet virksomheten. Jødekommandoen ble viktig for å få orden på arkivaliene. Det var et svært tungt arbeid, med mye slit og svært hardhendt behandling fra SS-vakter.

Jøden Ernst Grumbach var leder for jødekommandoen slavearbeiderne. Mot slutten av krigen ble det klart at jødekommandoen skulle

likvideres. De fleste ble sendt til leirer. Grumbachs sju-årige datter Irene ble med faren på jobb en dag og sjarmerte den tyske lederen med sin rolige og imøtekommende væremåte. Og det vedvarte.

Helge Bjørn fortalte historien om hvordan Irene fikk tyskerne (SS) til å fortsette med jødekommandoen og de berget livet.

på en måte hvor bilder og historiefortellingen samlet gjorde et sterkt inntrykk.

Fremføringen var imponerende.

Foredraget ble gjennomført

Helge Bjørn Horrisland

For ikke lenge siden fikk Helge Bjørn møte Irene som nå bodde på et aldershjem utenfor Jerusalem. Hun satt i rullestol. Hun tok godt imot Helge Bjørn, noe som ikke var en selvfølge. De delte et glass vin og han fikk en samtale med henne, noe hun ikke hadde gitt tidligere. Det ble en historie om et menneske som hadde hatt mange traumatiske år under krigen.

Men hun ga ikke uttrykk for hat.

Jt

| 45

Mozart og frimureriet

F

ra tid til annen hører vi at dyktige og berømte personer oppgis å være, eller å ha vært frimurere. Og vi spør oss selv: Var dette et ordinært loge-medlem som møtte til møtene av og til, eller kanskje sjeldent eller aldri. Hadde frimureriet bare en beskjeden plass i vedkommendes liv? Eller var denne kjente personen en dedikert broder som var blitt påvirket av Ordenens ritualer, læresetninger og dyder? Var det til og med slik at den kjente personen var en personlighet som hadde innflytelse på frimureriet?

Mozarts frimureri Wolfgang Amadeus Mozart levde fra 1756 til 1791, og ble altså knapt 36 år. Han var frimurer i de siste syv siste årene av sitt liv. Mozart var med i logen Zur

Det var i sine siste 10 leveår at Mozart skapte sine største og mest elskede verker og denne tiden kalles gjerne hans gyldne år.

Frimurerklangen Midt i april 2021 inviterte Forskningslogen Niels Treschow til et webinar med foredrag om frimureren Mozart. Tittelen var «Mozart og frimurerklangen» og foredragsholder var dirigenten og musikeren Philip Hannevik.

Mozart skrev mye musikk for logene etter at han var blitt med i ordenen. Og han skrev musikk tilegnet brødre, bla. til deres begravelse. Kan man i hans musikk ane tilhørigheten til frimureriet? spurte Hannevik i sitt foredrag.

Finnes det en frimurerklang som er spesiell for akkurat denne musikken? Og kan man finne igjen denne klangen i andre deler av

Wolfgang Amadeus Mozart FRIMURERBLADET AGDER

Wohltätigkeit i Wien fra 14.desember 1784, fikk sin II grad i januar 1785 og III grad i april 1785. Det fortelles at den frimurerorden han tilhørte spilte en viktig rolle i hans liv og for hans verker.

Bevarte møteprotokoller dokumenterer Mozarts ivrige deltagelse og det er antatt at Mozart var høyt ansett av andre frimurere. Flere av hans venner var med.

|

j u n i

I

2 0 2 1

|

hans musikk, for eksempel i operaen Tryllefløyten?

Ja, mente foredragsholder Hannevik. Mye av musikken skiller seg fra annet som Mozart har produsert. Ser man etter temaer finner vi gode eksempler på titler som henviser til logens lære og ideologi. Gjennom sitt språk henviser musikken til frimureriet, slo han fast.

Hvilke instrumenter som brukes, tonearter, rytme slik som lette slag og tunge slag og tallsymbolikk er eksempler på dette. For eksempel er tallet 3 og bokstaven ’B’ antatt å ha spesiell betydning for frimureriet, og man ser tydelig Mozarts bruk av dette, mente Hannevik.

Mozarts «Maurerische Trauermusik» og en rekke sanger og kantater peker i retning av en sterk frimurerpåvirkning.

Frimurere brukte musikk i sine ritualer, der musikkens rolle var å fremme gode dyder. Det forutsetter en musikk-stil som var helt forskjellig fra den galante stilen som var dominerende på Mozarts tid. Mozarts stil er ofte referert til som «humanistisk», og er i samsvar med frimurernes syn på musikk fremholdt foredragsholderen.

ikke var frimurer. Men han hadde meget god greie på deler av ordenens ideologi og ritualer.

Tryllefløyten Tryllefløyten er en opera i to akter med musikk av Mozart og libretto (tekst) av frimureren Emanuel Schikaneder. Den hadde premiere i Wien den 30. september 1791.

Phillip Hannevik

Foredraget var ledsaget av en rekke musikkeksempler og for de spesielt musikk-kyndige brødre som var med på webinaret var det mange gode stunder og a-ha-opplevelser. For oss andre som lytter til klassisk musikk i ny og ne, i en begrenset tid og med dempet volum, var det interessant.

Og spesielt med tanke på at foredragsholderen selv

Teksten er tysk, i motsetning til de fleste andre operaer som er på italiensk, og var ment for et mer folkelig publikum enn de italienske operaene. Operaen er blant de mest spilte i verden, og er elsket for sin sjarmerende historie og sitt solide musikkhåndverk.

Operaen handler om Prins Tamino som får i oppdrag av Nattens dronning å befri hennes datter Pamina fra

den onde trollmannen Sarastro. Med seg får han fuglefangeren Papageno. Taminos tryllefløyte som kan endre menneskers følelser spiller selvfølgelig en avgjørende rolle. Tamino må gjennom forskjellige prøver for å bli tatt opp i Sarastros hellige broderskap. Herunder taushetens prøvelse.

Sarastros broderskap har tre templer og operaen følger Taminos innvielser i disse tre templene eller gradene i broderskapet. Første akt innledes med at det bankes tre ganger på en dør, og antyder åpningen av en frimurerloge.

Mange frimurere har trykket denne vakre operaen til sitt bryst og opplever begeistret de mange hentydninger til frimureriet når den fremføres.

Svein Jordahl

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset

37 15 06 66 92 63 64 20 90 61 16 86

Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas

40 40 67 20 48 05 09 51

Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen

47 34 84 18

Eydehavn/Flostad Steffen Hagane Hansen Dag Harald Bratland

48 28 76 69 91 38 14 86

Tromøy John N. Gundersen Egil Pedersen Bjørn Ove Jacobsen Nils A. Siverten

90 97 97 97

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01

74 17 02 54

42 59 41 23

26 99 24 98

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen

37 95 99 91

Grimstad/Lillesand Jan Hallvard Petersen Arne L. Stabell Kurt Karlsen

95 08 52 55 90 83 84 84 97 08 72 00

01 80 46 53

14 69 74 00

21 83 75 75

ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen

971 957 918 952 975 916 908 916 404 924

68 22 60 00 11 27 44 89 02 00

368 245 314 044 395 998 722 025 239 456

Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn

476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund Frank O. Westmoen

900 85 311

Lyngdal Kurt W. Syvertsen

909 47 361

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

| 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

www.autocar.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

j u n i

I

2 0 2 1

|