Ha et fornøyelig klageår

Når man begynner å tenke over det: Det er utrolig hvor mye man klager over. Over alt møter man klager. For de som fremdeles leser aviser på papir: Se gjennom den delen som inneholder brev fra leserne, og forsøk å finne innlegg som er positive. Som regel starter det med «Vi som bor i verdens rikeste land» eller man innleder med «Staten har råd til…»

Og det er utrolig hva staten skal ordne opp i. Enten det er lokaler til folkedans, gyteplasser for bekkørret, sykkelstier til Lille Torungen eller fredning av grevlinger i Sulitjelma.

Jerusalems klagemur har jammen fått konkurranse.

Tenk om vi i stedet fikk innlegg med mer positiv tone.

Skal man ikke heller finne det positive i tilværelsen: Riktignok ble kjelleren oversvømt i det siste regnværet, men samtidig ble jo gulvet vasket. Og tenk, vesle pusekatten som var forsvunnet, er kommet hjem igjen etter en grundig innføring om bier og blomster hos naboens hankatt.

Og når pensjonistgjengen samles rundt kafébordet på kjøpesenteret –denne dagen er det ingen som har en podagraverkende store-tå. Det hadde vært koselig. Men drepende kjedelig.

Vi mennesker her i landet trenger noe å være negative til, vi trenger en motvekt til vissheten om at vi tross alt har det bra. Det gjør godt med en utblåsing av og til, det setter fart i blodomløpet, og gir oss mental sunnhet. Aktivt engasjement er bedre enn passiv likegyldighet. Og det må sies – pusekatters kjærlighetsliv er tross alt ikke så engasjerende som strømpriser og bompenger.

Men vær ikke redd, alle som er ivrig opptatt med å klage. I år er det valgår, og da utløses virksomhet i mange politikersinn. I valgkamp dukker det opp klager og anklager i hopetall, og vi andre, som ikke ønsker oss inn i styre og stell, vi kan ta det med ro, slappe av og lære og kose oss. Våre klager og vår misnøye er behørig notert og klar til avbenyttelse.

Slagordet denne sommer og høst for alle sofavelgere blir: Først syte, deretter nyte.

Erik Løland