FMBA 2101

Nr. 1 april 2021 31. årgang ISSN 1894-793X

|1

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no

Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19

4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt.

Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt.

Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil.

Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

I

2 0 2 1

|

Rasjonalisme og Gudstro Mine brødre!

Skal vi være ærlige må vel de fleste av oss erkjenne at vi er påvirket av en rasjonalistisk virkelighetsforståelse som utfordrer vår Gudstro.

Hvordan kan vi finne plass til en Gudstro i en verden hvor så mye av i vitenskapelig erkjennelse prøver å finne svar på livets grunnleggende spørsmål og etterlater oss liten plass for religionens oversanselige virkelighetsforståelse. Vitenskapen kan gi oss svar på årsakssammenhenger i tilværelsen, men spørsmålet er om det er alt?

Frimureriet bygger på en grunnleggende forståelse og en tro på en Gud som livets opphavsmann og mål. Vi utfordres som frimurere til å finne plass til vår Gudstro uten å gå på akkord med vår intellektuelle redelighet. Finnes det en virkelighet som går ut over det våre sanser kan fatte og som vitenskapen kan bekrefte?

Jeg spurte en av mine gode bekjente som er professor i matematikk: «Regner vitenskapen med ukjente dimensjoner?» Vi regner med X antall ukjente dimensjoner fikk jeg til svar.

Troen er ikke grunnfestet i de håndfaste bevis. Den bygger på åpenhet og tillit til et budskap som utfordrer meg til å åpne opp for livets mysterier. At det i det hele tatt er noe som er til er det mest uforståelige. Vår kristentro bygger på at den oversanselige Gud har gitt seg til kjenne i Kristus. Han som overvant død og grav og møter feilende og famlende mennesker med et budskap om nåde og fremtidshåp.

Olaf Hillestad, skriver i en av sine salmer: Store Gud vi lover deg. - ” I en ukjent dimensjon, skjult for vitenskapens øye.” Frimureriet speiler en virkelighet i alle sine grader.

Måtte vi snart samles igjen for å finne styrke på livsveien og vandre mot livets mål med forventning.

Med broderhilsen Helge Schmidt

På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet en artikkel. Denne gangen har vi bedt Helge Sigurd Schmidt skrive. Broder Helge har hatt mange embeder i logen og er nå Taler i Sandefjord Stewardsloge. Han har vært prest bl.a i Lund Kirke og i Domkirken i Kristiansand. |3

Å hoppe etter Wirkola

FRIMURER BLADET AGDER

U

frimurerbladet agder@gmail.com _____________

ttrykket brukes ofte i situasjoner der man skal forsøke å overta eller videreføre en oppgave etter en forgjenger som har vært særdeles dyktig.

april 2021

REDAKTØR Erik Adler Hellenes 917 70 642 villholth@gmail.com GRAFISK Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no

Det er akkurat slik jeg føler det nå når jeg har overtatt redaktøransvaret etter Svein Jordahl. Selv om jeg er nybegynner i denne stolen – uten trening – håper jeg at jeg kan bli nesten like flink etter hvert.

REDAKSJONSUTVALG Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no

I disse tider med stengte loger – er det selvsagt ingen møter å referere fra, så jeg oppfordrer dere gode brødre å komme med innspill til de kommende utgivelser.

DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000

Til denne utgaven har jeg fått masse god støtte og godt stoff fra flere brødre på Sørlandet. Uten dette – ville det ikke blitt et blad!

ABONNEMENT Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke ANNONSEANSVARLIG Jørn Kildedal Kristiansand 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no

Jeg gleder meg til å komme rundt til logene og bli bedre kjent med dere når logene åpnes igjen!

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no

Erik A. Hellenes Redaktør i Frimurerbladet Agder.

Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle med-arbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 14. mai 2021.

PS: Orion har behov for flere annonsører. Dersom du kan være behjelpelig, vil vi sette umåtelig pris på dette!

La oss få høre.

Frimurerbladet Agder kan leses på https://issuu.com/fmba-

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Mine Brødre!

D

ette har vært og er en stille og vanskelig loge periode for mange av oss. Vi savner alle fellesskapet, nærheten og ikke minst møtene og hyggestunden i salongen etter taffel.

Min Berith ble engang spurt av en lege i forbindelse med et sykehusopphold: Hvordan har du det? (svar) Vondt! Hvorpå legen svarte kort, og en smule lakonisk: «Ja!» «Det står i boken at det skal gjøre vondt!»

Selv om ting gjør vondt, har vi muligheten for/til å snu ting til det gode. Jeg må nok si at jeg har vært heldig. I og med at jeg har fått være med på biblioteket sammen med noen få i forbindelse med renovering av det meste som finnes der, samt at det nå skal bli orden på alt av ritualer. Vi har ikke fått alt fra Ordenen enda, men vi er langt på vei.

Mine Br. jeg kan love dere: Til biblioteket kommer det mye som få av Brødrene har lest tidligere, dermed har vi en god anledning til å tilegne

oss noe av den kunnskapen logen vil vi skal ha.

Platon presenterte i sin tid de 4 kardinal (hoved) dydene: «Visdom – Rettferd – Måtehold – Mot». I denne sammenheng kanskje noe bombastisk.

Men tar vi det ned til en litt lettere form og tale og sier: Hva med å anvende «Den gyldne middelvei».

En rimelig og god litt filosofisk regel å forholde seg til, og er en dyd som står litt i opposisjon til to stygge og onde folkesykdommer («lastene») som heter: «sjalusi og misunnelse».

Derfor mine Brødre, slå et slag for våre med-brødre. Ta en telefon, ring på dørklokke eller gjør dere synlige for hverandre.

Skyene er fremdeles veldig mørke, og det er uvisst når Loge døren igjen blir låst opp til full glede og nytte for oss alle.

Mine Brødre: «Vi er hva vi gjentatte ganger gjør. Derfor er det å bli stolt på ingen handling, men en vane.

Med en velmenende god broderklem Knut-Ole Flatner Ordførende Broder Sørlandet Kapitel Broderforening

|5

Takk til Svein Jordahl for sju år som redaktør I fjorårets julenummer takket Svein Jordahl av som redaktør for Frimurerbladet Agder med en artikkel hvor han benyttet overskriften «Å telle sine gleder». Der fastslår han at en av hans gleder gjennom noen år har vært å være redaktør for vårt regionale logeblad.

Han kan også telle sju år tilbake til det første bladet han hadde ansvar for i mars 2014.

Og vi, brødre på Sørlandet og andre som får bladet tilsendt, kan fastslå, at for oss har det også vært en glede å ha hatt han som en driftig, dyktig og dedikert bladstyrer.

D

et var daværende Ordførende Mester Harald Halvorsen som fant at Svein Jordahl var rett broder å henvende seg til da Fraternitas i 2014 overtok bladansvaret fra Orion. Han var ikke i tvil om hvorfor: – Jeg har kjent Svein helt siden han flyttet til Tvedestrand midt på åttitallet. Han er ryddig, punktlig og en person som virkelig har ordet i sin makt.

Han har en egen fin måte å formulere seg på. Jeg var glad da han tok på seg redaktøransvaret. Når vi nå ser tilbake på det han har utrettet er det bare å konstatere at det var et lykkelig valg. Svein kan se tilbake på sin tid som bladets leder i visshet om at han har gjort en kjempejobb.

Svein Jordahl ble pensjonist kort tid før han overtok bladansvaret. – Når jeg da fikk mer romslig med tid syntes jeg det var en interessant og spennende utfordring å gå løs på. Jeg hadde vært engasjert i bladvirksomhet tidligere. I noen år var jeg med i styret for et nasjonalt blad Sosial

FRIMURERBLADET AGDER

|

Trygd. Her fikk jeg innblikk i flere sider ved det å utgi et tidsskrift. Det var en nyttig ballast å ta med seg.

– Det har vært hyggelig, lærerikt og givende å arbeide med bladet. Jeg har blitt kjent med en rekke brødre i de enkelte logeenhetene på en annen måte enn kun gjennom å treffe dem på møter. Gjennom mange samtaler med flere

Svein Jordahl har lagt bak seg sju år som redaktør. a p r i l

I

2 0 2 1

|

brødre har jeg fått ta del i mange tanker, erfaringer og synspunkter som jeg nok ikke hadde fått om jeg ikke hadde arbeidet for bladet. Jeg har kunnet arbeide sammen med flere dyktige brødre i bladets redaksjon. Jeg har også opplevd at så godt som alle jeg har spurt om å bidra med tekster og bilder har vært positive. Det er mange jeg ønsker å takke.

En av Svein Jordahls sentrale kjøreregler har vært at han har ønsket at artikler i bladet skal være korte, konsise og som han sier: «to the point».

Det skal også helst være med et godt foto eller annen illustrasjon. – Min erfaring er at lange artikler med gjentatte refleksjoner ikke faller i smak hos mange lesere, sier han avslutningsvis samtidig som han ønsker bladets nye redaktør Erik Adler Hellenes lykke til. Han vil fortsatt bidra med innhold og da med hovedfokus på virksomheten i logeenhetene i tidligere Aust-Agder fylke.

Jt

Tid for lesing

M

ens møteaktiviteten i logene er gått i dvale, kan en bok om frimureri være et alternativ. Det finnes litteratur på mange språk, også norsk, selv om utvalget her kan være begrenset.

Forskningslogen Niels Treschow utgir hvert år sin årbok Acta Masonica Scandinavica. En samling artikler for spesielt interesserte, fra forskningslogene i Skandinavia. Medlemmer i Forskningslogen får tilsendt boken som en del av medlemsgodene. Tidligere utgaver av boken kan kjøpes.

Vi vil minne om en interessant bok som kom i forbindelse med Ordenens 250 års-jubileum i 1999: «En lysets Orden». Boken er noen år gammel, ikke desto mindre er det et flott bokverk som belyser mange sider av frimureriet. Artiklene er skrevet av solide frimurere og er vakkert illustrert med bilder.

Boken kan lånes i logens bibliotek, i folkebibliotekene eller kan kjøpes via nettet.

Vi nevner også boken «Stormesteren» utgitt av Ordenen i 2005. Dette er et smakfullt og opplysende bokverk om stormesterne opp gjennom tidene fra 1818 da frimureriet i Norge gikk over til det svenske system, til Stormester Magne Nygaard som gikk av i 2005. Ikke bare handler boken om Stormesterne, men også om Johannesfrimureriets opprinnelse og historie, Det svenske system, Polarstjernelogen, Stormesterens ansvar og plikter og om Bernadottene som frimurere.

Boken kan lånes i logens bibliotek, på folkebibliotek eller kjøpes via nettet.

I Agder er nettopp utgitt Andreaslogens jubileumsbok «Andreasfrimureriet på Sørlandet» og 100-årsboken fra Fraternitas: «Fraternitas i 100».

Carl Spitzwegs bilde «Bokormen» viser bibliotekaren som fordyper seg i noen avsnitt i en bok. Legg merke til en bok i den annen hånd, en under armen og en mellom knærne. (Spitzweg 1808 – 1885)

Boken til Fraternitas er delt ut til logens brødre. Boken til Andreaslogen kan kjøpes ved henvendelse til sekretæren eller hos Bergets Bokhandel, Markensgate, Kristiansand

Svein Jordahl

|7

Tett på Provincialmesteren Kjære brødre i Agder!

D

a redaktøren inviterte meg til å fortelle litt om meg selv – min bakgrunn, min frimureriske reise, mitt frimureri og litt informasjon om Landslogens Provins, tok jeg imot invitasjonen med glede.

Om meg Min oppvekst har stort sett skjedd i landlige omgivelser. Jeg vokste opp i Østfold. Da jeg begynte på realskolen flyttet vi til Elverum, hvor jeg gikk på gymnaset. Jeg gikk deretter på befalsskolen og var i forsvaret i ca.

4 år. Etter min tid i hæren, jobbet jeg med økonomi, mens jeg parallelt med dette tok høyskoleutdannelse innen økonomi og markedsføring. Siden jobbet jeg for det meste innen transport, og har vært bedriftsleder siden jeg var 29 år: Kollektivselskap, Scania, Linjegods og Schenker i Sverige.

Jeg er gift, og til sammen har min bedre halvdel, Berit og jeg 4 barn og seks barnebarn. Berit og jeg har mye felles, idet hun er Maria søster og «embetskvinne», en ubetinget fordel for å få forståelse for den tiden jeg bruker på logearbeidet. Det går nok ingen dag uten at det er noe som skal gjøres i logeregi.

Når det gjelder interesser for øvrig, så kommer historie, hytta i Fjâllbacka og MC kjøring (med BMW R 1200 GS HP) høyt opp på lista.

Frimureriet Jeg ble tatt opp i St. Johanneslogen Den Hvite Svane som holder til på Gjøvik og ble siden adoptert i St. Johanneslogen St. Olaus t.d.

Gyldne Murskje i Oslo.

Embedsoppgavene mine har vært som Taler, Førstebevoktende Broder, Delegert Mester FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

Provincialmester Thor Bergby.

og Deputert Mester i Murskjeen, og leder for Personal & Ledelse, Storkansler og Ordenens Seglbevarer i Ordenen, samt Deputert Mester i Den Norsk Store Landsloge – og nå Provincialmester i Landslogens Provins.

Da jeg ble tatt opp i logen visste jeg lite om hva frimureriet egentlig gikk ut på. Selv om jeg leste lovene på forhånd og fikk god informasjon av min fadder, tok det tid før jeg fikk frimureriet «under huden». Selv om jeg gikk flittig på møtene, var det gjennom å lese mye fra bibliotekets tilbud og påta meg embedsfunksjoner, at jeg begynte å få litt dybde i min innsikt. Å bli engasjert i arbeidsoppgaver er den beste veien til å få større glede av frimureriet. Skal man forstå sammenhengen i læresystemets grader, må man høre på in-

2 0 2 1

|

struksjoner og lese litt ved siden av. Man kan ha stor glede av frimureriet ved bare å gå på møtene, men jeg vil påstå at gleden forsterkes ved å arbeide for å få innsikt.

Frimureriet har beriket meg Hva betyr frimureriet for meg? Det har beriket mitt liv på flere områder. Det har gitt meg inspirasjon til å reflektere over mitt eget ståsted både moralsk og i forhold til min tro, og gitt meg en mulighet til utvikling.

De talende embeder har «tvunget» meg til å sette meg inn i frimurerisk litteratur, men har også gjennom behovet for å få dybde i kunnskapene vekket min interesse for kulturell, filosofisk og religionenes historie og utvikling.

Finn Georg Birkeland, Thor Bergby og Knut Flatner.

Etablering av Landslogens Provins I 1891 ble det av Stormesteren i IX Frimurerprovins, i dag Svenske Frimurare Orden, besluttet at frimurerne i Norge skulle tilhøre et selvstendig, norsk frimurersamfunn under navn av X. Frimurerprovins. I dag er det Den Norske Frimurerorden. Konstitusjonspatentet er datert 24. juni 1891 og er undertegnet av Kong Oscar 2. Kongen skulle selv være øverste leder og kronprinsen nestkommanderende og leder for det som skulle bli Den Norske Store Landsloge.

Ordenen og Landslogen I konstitusjonspatentet fra 1891 kan vi lese at det skulle opprettes et «Ordenskapitel» i egenskap av Landsloge, som skulle styre virksomheten i Norge. Det er på dette punktet i vår organisasjon at det de senere årene har vært diskutert en endring: Et skille mellom Ordenen, og det vi i dagligtale kaller Landslogen. Behovet for et slikt skille har bakgrunn i at når Ordenen og Landslogen i praksis er samme organisasjon, blir det utydelig hvem som skal ha tilsyn med hele Den Norske Frimurerorden, og hvem som skal ha tilsyn med det geografiske tilsynsområde som ligger under Den Norske Store Landsloge. Det er ønskelig med en klarere organisasjon og et tydeligere fokus på disse to tilsynsnivåene. Siden 1891 har tilsynsansvaret i Den Norske Store Landsloge vokst fra én Kapitelloge, én St. Andreasloge og 4 St. Johannesloger til 5 kapitelloger, 6 kapitel broderforeninger, 8 St. Andreasloger og 34 St. Johannesloger, samt tilhørende broderforeninger og frimurergrupper.

MC-kjøring er en kjær hobby.

Vår nåværende Stormester tok ganske snart tak i utfordringen å fullføre skille fullt ut.

Dette har resultert i følgende beslutninger: 1. Det øverste administrative nivået vil være Ordenen.

Selvsagt har mitt frimureriske engasjement gitt meg et stort sosialt nettverk og gode venner, noe som vi menn vanligvis ikke er så gode på. Det er mange menn som blir ensomme når yrkeslivet brått tar slutt.

Våre tidligere Stormestere, Ivar Skar og Tore Evensen startet arbeidet med å skille Ordenen og Den Norske Store Landsloges operative virksomhet.

|9

2. Den enheten som vil ha tilsynsansvaret for de loger, broderforeninger og frimurergrupper som tidligere lå i tilsynsområdet til Den Norske Store Landsloge, vil administrativt hete Landslogens Provins.

3. Landslogens Provins vil ha en Provincialmester. Han vil ha med seg Deputert Mester, Delegert Mester og fire Tilsynsansvarlige (Ordførende Mestere i Stewardlogene).

Våre Provincialloger ble til ved opprettelse av Trondhjems Provincialloge i 1915.

Bergens Provincialloge kom i 1925. Dernest fulgte Tromsø Provincialloge i 1996.

Landslogens Provins, der Agder tilhører som region nr 5, får sin høytidsdag 5. november.

En ny tidsregning har begynt.

Den beste måten å beskrive provinsens arbeidsoppgaver og prioriteringer på er ved å gjengi noen utdrag fra vår bevaringsplan: Bevaringsplan Visjon: Vår tid er nå!

Tydeliggjøre frimureriets egenart på en slik måte at brødrene finner mening i å gå i logen. Det de finner i logen skal i stor grad stemme med egne mål.

Ved oppnå dette hos den enkelte broder skal Provinciallogen klare å stabilisere medlemstallet.

Ordenens menneskesyn – Ordenens menneskesyn er preget av en dyp respekt for individet – her er ingen tvang.

– Under hele Ordenens møte med enkeltmennesker ligger en urokkelig tanke om at han kan utvikle seg og endre seg. Det er et grunnleggende positivt menneskesyn Ordenen setter opp for oss – samtidig som den ikke viker tilbake for å la oss se ubehagelige sannheter om oss selv.

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

Den tilgivende Gud Ingen søkende eller broder blir noen gang avvist om han snubler og feiler på vandringen. Et av de vakreste elementene i ritualet er i I-grad der recipienden har svart Ja – Ja og i morgen og Ordførende Mester har uttrykt logens misnøye med det, heter det «det er dog vår fortrøstning av Den Trefold Store byggmester vil styrke Dem til tilbøyeligheten til det gode, og lede Dem til frimureriets rette mål». Her er ikke den straffende, dømmende Gud, men en som reiser den falne opp og veileder på vandringen videre. Han som er aktivt til stede for å støtte og hjelpe.

Hvorfor bevaringsplan?

• Dagens samfunn stiller andre krav til oss • Økt sekularisering gir oss en nye utfordringer – kristendomskunnskap er ikke lenger selvsagt • Gamle dannelsesinstitusjoner og kulturbærere er desimert • Dette gir også nye muligheter – behovet for det frimureriet tilbyr er økende!

• Skal mulighetene utnyttes, må vi ha «orden i eget hus» – en ny broder må oppleve at vi faktisk står for, og praktiserer det vi formidler • Det betyr at vi må oppføre oss som frimurere – mot hverandre og i den alminnelige verden. Det er «syretesten» på vår eksistensberettigelse.

• Vi må selv ha innholdet i vårt frimureri «under huden», og vi må strebe etter høy kvalitet • Økonomiske og bygningsmessige utfordringer må ikke få lov å forstyrre vårt frimureriske arbeid • Derfor må vi vite hvor vi står, hvor vi vil og hvordan vi kommer dit.

• Derfor må vi ha en tilstrekkelig grad av systematikk i vårt arbeid – vi kan ikke arbeide ad hoc, eller prioritere de delene av arbeidet som faller oss lettest.

Vi må ha en plan som sikrer at frimureriet er livskraftig også i 2050!

2 0 2 1

|

Overordnet hovedinndeling i delprosjekter Bevaringsplanen er levende, og endres i takt med at noen aktiviteter blir fullført og andre kommer til. Delprosjektene vurderes med jevne mellomrom, slik at vi alltid fokuserer på det vesentligste for å få den utviklingen OSM ønsker i våre loger. Den skal sikre at vårt frimureri er vitalt og levedyktig også på lang sikt.

Prosjektleder: Provincialmesteren.

1. Delprosjektleder «frimureriets innehold»: OHP, Ingar Samset 2. Delprosjektleder «frimureriets form»: Overceremonimester Ivar Røgeberg 3. Delprosjektleder «utvelgelse og utvikling av Ordførende Mester»: Overkansler, Petter Solberg 4. Delprosjektleder «medlemsutvikling,

bygg, lokaliteter og økonomi»: Tilsynsansvarlige 5. Internkultur/Logekultur: Ordførende Mester i logen 6. Bedre omdømme i den alminnelige verden: Ordenen/Provincialmester/Tilsynsansvarlig/logens Ordførende Mester Hvert delprosjekt er oppdelt i konkrete aktiviteter.

Jeg håper med dette at mine brødre i Agder har fått et visst inntrykke av min bakgrunn, provinsens bakgrunn og provinsens arbeidsområder og prioriteringer.

Se også på organisasjonskartet som finnes i tilknyttet til denne artikkelen, for å få en viss oversikt over hvorledes Landslogens Provins er organisert.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt 2021, og at vi snarest mulig kan treffes i logemøter!

Med broderlig hilsen Thor Bergby Provincialmester

| 11

St. Andreaslogen Agder

Stor innsats for å rette opp visitasjonsmerknader I mars 2016 ble det gjennomført visitasjon i St. Andreaslogen Agder. Broder Dag Morfelt som ledet visitasjonen, i logespråk benevnt som visitator à latere, ga i hovedsak svært gode tilbakemeldinger. Men i visitasjonsrapporten var det også enkelte detaljer knyttet til møtegjennomføring, inventar og utstyr. I løpet av de månedene som logevirksomheten har vært stengt ned har Ordførende Mester Egil Pedersen ledet en omfattende dugnadsinnsats. Målet har vært å imøtekomme merknadene slik at det aller meste nå er «etter boken».

D

et er gledelig å kunne konstatere at vi nå har lokaler, inventar og utstyr som nå så godt som på alle punkter er slik Ordenens retningslinjer krever. Siden mars i fjor har flere brødre, selvsagt med stort fokus på smittevern, medvirket i et omfattende arbeid. Det har vært mange både krevende og utfordrende oppgaver å finne løsninger på og deretter få gjennomført. Jeg er imponert over hvor stor kreativitet, dyktighet og mange ganger tålmodighet brødrene har vist. Resultatene er, slik jeg ser det, virkelig ypperlige. Det er mange som fortjener stor takk, sier Egil Pedersen.

Når det gjelder merknader knyttet til møtegjennomføringen så er det noe som det både har vært arbeidet med og som fortsatt vil bli viet stor oppmerksomhet på. Vi har ikke kunnet arbeide med dette i i rundt et år nå. Jeg har vært i dialog med flere

FRIMURERBLADET AGDER

|

av de faste embedsmennene. De vil ha en nøkkelrolle i arbeidet fremover med å perfeksjonere kvaliteten på både ritualforståelse og måten gjennomføringen skal foregå på. Jeg vil ta initiativ til både en samling av logens embedsmenn og øvelser så fort det blir åpnet for dette fra Ordenen sentralt, sier Ordførende Mester.

Det har også vært gjennomført flere andre utbedringer i Andreas-lokalene. Egil Pedersen, som driver eget el-firma i Arendal, og som har elektrikerutdanning, har lagt om det meste av belysningen i både logelokaler og tilstøtende lokaler.

Lokalene har blitt rengjort og alt utstyr malt, pusset og fikset på andre måter om nødvendig. Alle benker er blitt frisket opp både når det gjelder stoff og treverk. I januar oppdaget Egil Pedersen på nett at flere stoler. Disse passer bedre i logelokalene enn det som i revisjonsrapa p r i l

I

2 0 2 1

|

porten betegnes som stoler med hyttepreg: Det førte til at 24 stoler ble kjøpt, samtidig som de gamle ble solgt.

Alle de nyinnkjøpte stolene måtte imidlertid også males i logefarger og få sitteputer og trekk som hører til.

Det har vært nok å henge fingrene i, sier Egil Pedersen, som nå lengter veldig etter på å komme i gang igjen.

Jt

Claudio Albertine Gonzales Michel og Carl Andreas Carlsen har vært svært aktive i logedugnader. Her er det 24 stoler som skal få nye seteputer og trekk.

| 13

Allsidige Harald Stenberg Tønnesen

Fiducialeder, sangerbroder, kontakt- og besøksvenn og alltid sprudlende blid Selv om han har passert 70 og er pensjonist er han en ihuga morgenfugl. I mange år var han å finne blant morgenbaderne i svømmehallen i Kristiansand, lenge før sola var kommet opp over Randesundslandet, hvor han bor. I vel 50 år har han delt morgenkaffeen fra rundt åttetida til titida med mannfolkgjengen på Hotell Norge. Blant dem er noen frimurere. Det var her han for cirka 12 år siden fant at tiden var inne til å søke om å bli opptatt i Orion. – Jeg var kommet til at det ville være bra å få noen ordentlige venner. Så jeg tenkte at kan de være med i logen «så kan forlade mæ æ au». Og slik ble det til at Harald ble frimurer i 2009.

H

an rakk å bli forfremmet til VIII grad før Corona-nedstengingen. -Jeg har aldri angret en dag. Jeg har fått bekreftet at det å være frimurer er både lærerikt, inspirerende og givende. For meg er en viktig del av beholdningen det enormt fine broderskapet som er preget av jevnbyrdighet, og la meg si det på kristiansandsk «hyggeliheda».

Musikk og sang Det kreves solide lunger for å spille tuba. Harald har alltid vært utstyrt med slike lunger. Han begynte som tubaspiller som 11-åring i Lund Kristelige guttekorps og deretter i Ynglingeforeningens musikkorps da han var 16 år gammel. Han var med i korpset i hele 30 år. Fra 1993 tok en annen musikksjangre over. Han

FRIMURERBLADET AGDER

|

viet seg da til tuba og vokal i Rabbersvigen Jazzforsamling. Der er han fortsatt med å spre musikk, sang og glede i landsdelen.

Et annet talent han har blitt utstyrt med er en flott sangstemme. Med følsomme fingre på gitarstrengene og med kraftig røst har mange

Harald Stenberg Tønnesen. (tegning: Jan Torkelsen) a p r i l

I

2 0 2 1

|

opplevd Harald både som singel trubadur og forsanger. Ut over vokalistrollen i Jazzforsamlingen er han aktiv i sangkoret «Kor som helst». -En annen tungtveiende grunn til at jeg ble med i Orion var at jeg fikk vite at de hadde et eget mannskor.

Det å være med der har gitt en ekstra positiv erfaring og glede. Det er noe eget med det å være med i et broderlig sangerfellesskap.

Broderkontakt Harald ble raskt med i Orions kontakt- og sykekomite. -Det er noe av det mest givende jeg har blitt med på.

Jeg har erfart at det å besøke brødre hjemme, på institusjoner eller å prate sammen på telefonen er med å gi broderskap ytterligere betydning og mening. Det er med å gjøre

oss bevisste på betydningen av medmenneskelighet, oppmerksomhet og takknemlighet, sier Harald. Han har helt siden han ble med vært en av de mest engasjerte brødrene i arbeidet til kontakt og sykekomiteen.

Fiducia For en tid tilbake overtok Harald ledervervet i Orions Fiducia. -Vi har i grunnen ikke kommet ordentlig i gang.

Dessverre har sykdom og pandemi medført at vi ikke har kunnet få gjennomført den aktiviteten vi har hatt planer om. Jeg ser frem til

at vi igjen kan samles når forholdene åpner for det.

Allsidig og sosial Alle som kjenner Harald vil sannsynligvis nevne både allsidig og sosial om de skal karakterisere han. Og legge til: et typisk ja-menneske. To av de viktigste materielle tingene i livet er hytta på Buene i skjærgården ved Kristiansand og tresjekta. Han var med foreldrene å bygge den flotte hytta på sekstitallet. I 1998 overtok han som eier.

Her nyter han livet fra tidlig vår til sen høst bortsett fra når tresjekta krever pleie

eller en dreven skipper ved roret. For noen år siden var han med å grunnlegge YRESOKK – Ytre Randesund ensylinder og kaffedoktorklubb. For å bli med der må en enten eie en åpen tresjekte med en ensylindret båtmotor. Da kan en bli med på lystige julemotorfester, turer til Fiskebrygga og konvoiferder fra Randesund til Lillesand.

Nytt lyspunkt For et par år siden ble Harald enkemann. -Det var en tung tid. Det har vært til stor hjelp for meg å øke den sosiale omgangen med mennesker utenfor hjemmet. Det er godt å være engasjert på mange felt hvor jeg trives.

På slutten av fjoråret ble det klart at det var behov for en ny broder til å medvirke til å arrangere fredagslunsjen. -Jeg svarte ja da jeg ble forespurt. Men så måtte jeg allikevel gi beskjed at det nok ikke var mulig. Jeg kom på at jeg svært ofte ikke er i Kristiansand på fredagene. Da drar jeg østpå.

Harald har funnet et nytt lyspunkt i Østen – en ny feminin flamme borte ved hovedstaden. Så når vårsola begynner å varme igjen er det ikke usannsynlig at en på terrassene og i hagene i et av Oslos nabostrøk kan høre en munter fremføring av «Reinert med beine» med gitarakkompagnement.

Jt

| 15

Flaskemysterium

U

nder dugnadsarbeidene som pågår i lokalene til St. Andreaslogen i Kristiansand gjorde Ordførende Mester Egil Pedersen nylig et funn av nærmest antikvariske drikkevarer. I et knøttlite kott, som ikke har vært benyttet til noe som helst på mangfoldige år, fant han

en støvsuger fra 1950 tallet.

Da han løftet den ut sto det tre flasker på gulvet. De må ha stått der lenge. Kun den største flasken - en alkoholfri rødvin av merket Merlino hadde datostempling, med holdbarhet til 1978. De to andre flaskene var ei CB-pils og ei CB Solo. Dersom noen

ut fra etiketten på Solo-flasken kan anslå når den kan ha vært i salg hadde det vært artig å få greie på det. Om noen brødre selv, eller andre bekjente, samler på gamle drikkeflasker med innhold er Egil Pedersen rette person å kontakte.

Jt

Egil Pedersen fant en støvsuger og solgte den videre for 500 kroner

Hvor gamle kan de være?

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Nytt fra Fraternitas

V

år abstinens fortsetter.

Mange brødre gir tilbakemeldinger om hvor mye de savner logen og samværet med brødrene. Det er i slike tider at det virkelig går opp for oss hvor mye logen betyr og hva vi går glipp av. Jeg tror optimistisk at motivasjonen for logen bare øker, og at vi får et meget godt fremmøte – kanskje et løft -når logen åpner igjen.

I Fraternitas skjer store ting med lokalene. Der noen som benytter nedstengningstiden vel og utfører et omfattende oppusnings arbeid i alle tre etasjene og også utvendig vedlikehold. Mye er blitt renovert med biblioteket og legging av nye gulvfliser i logesalen som det største.

Dette er nærmere beskrevet annet sted i bladet. En stor takk til våre trofaste og aldri hvilende dugnadsfolk.

Vi skulle avholdt Økonomiloge 2.mars med referat fra årsberetning og regnskap for 2020. Istedenfor vil jeg gi en kort oversikt her.

Vår økonomi er solid. Jubileumsåret ble likevel som forventet et år med underskudd som ser ut til å bli ca. kr.150.000 inkludert avskrivninger ca. kr.105.000. Et godt resultat tatt i betraktning bl.a. sviktende leieinntekter og ekstraordinære utgifter til

jubileumsgaven kr.100.000, alle utgiftene til Jubileumsboken og omfattende renovering og vedlikehold.

Kontingentinngangen har vært god – ved årsskiftet var det kun 2 brødre som skyldte kontingent. Innsamlingen til understøttelseskassen har vært den høyeste noensinne med kr.95.293. Brødrene har reagert positivt på oppfordringen til å støtte de nødlidende også utenom møtene – en gang våren og til jul.

Sistnevnte med kr.51.650.

En stor takk for godt hjertelag. Det innsamlede er fordelt med 25 % til Ordenens fellesgave og resten til lokale formål Frelsesarmeen omsorgsarbeid, Kirkens Bymisjon og Øygarden Institutt (demensomsorg).

Fraternitas hadde ved årets inngang 360 medlemmer og ved utgangen 347. Opptatt 1 broder, utmeldte 7 og døde 7 dvs. netto reduksjon 13 brødre.

Vi har nå 9 fremmed søkende som står for tur til recepsjon. Likevel må vi stadig se oss om etter nye medlemmer både blant slekt og venner.

Ikke minst oppfordres yngre brødre til å forsøke å rekruttere venner og jevnaldrende.

forsiktig åpning med mindre aktiviteter i løpet av vårmånedene: Studiegruppen hvor det er lagt planer. Foredrag, kanskje i logesalen med begrenset deltagelse. Samling i embedsgrupper. Onsdagskaffen. I mellomtiden oppfordrer jeg brødrene til å holde kontakten med hverandre på en eller annen måte. Jeg gleder meg til å se dere igjen, mine brødre.

Anders Hald

Ordinære logemøter kan neppe gjennomføres før til høsten. Det vi håper på er en

| 17

Virkende ord I begynnelsen var Ordet. Slik starter Evangeliet etter Johannes.

Videre leser vi: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.

Frimureriet er «Ord-rikt», både i direkte og indirekte betydning.

Min kortversjon av hva Ordenen forventer av en broder, er: Se! Hør! Reflekter! Gjør!

En Rundbaneløp For meg er dette en imperativ spissformulering av vårt frimureriske rundbaneløp, det som i mitt hode er mer et hinderløp enn et langdistanseløp på flat bane. Dette er fire ORD, ord som både setter i gang tanker, utvikler dem og driver oss til handling. Med 8 barnebarn i alder 2-10 år har jeg igjen opplevd hvordan barns ordforråd gradvis øker fra null. Og hvordan ordenes betydning, og dermed bruksområde læres gradvis og gjerne ut fra erfaring i form av samtale, etter hvert å lese hva andre bruker dem til, og definitivt ved å skrive noe sjøl. Dette kan og bør vare livet ut.

Andres ord er kildene til dine egne ord, din åndelige rikdom du selv så skal forvalte og utvikle!

Et kick Frimureriet er rikt på ord, skriftlig som muntlig. Mange av oss brødre, men langt fra for mange, har i tillegg til å lytte og lese selv fått mulighet til å skrive og å fremføre taler og artikler innen de rammene Ordenen setter.

Med slik erfaring i bakhodet fikk jeg nærmest et «kick» da jeg leste en artikkel av Vårt Land-journalisten Åste FRIMURERBLADET AGDER

|

Dokka den 23.1.2021 om å skrive for andre (og kanskje seg selv?): «Jeg stiller det samme spørsmålet jeg alltid strever med: «Hva betyr dette? Altså, helt enkelt og konkret, hva har forfatteren ment?» For i stedet for å la seg inspirere, «tenne» av det vi hører eller leser, sniker noe forstyrrende tanker seg inn, som «Er dette fort sentimentalt, for strengt, for bekreftende, for akademisk, for abstrakt, for pompøst, for stivt, for ledig, for vanskelig, for banalt?»

Kritikkfrykt?

Enhver logeembetsmann eller skrivende broder vil i andre brødres hode få minst ett bekreftende svar på spørsmål som dette, kanskje også selv? Dessverre resulterer nok frykt for kritikk at mange vegrer seg for å ta på seg talende embeter eller sette noe på trykk til forløsning av egne og andres tanker. Slik mister vi alle muligheter for god og gradvis selvutvikling! Åste Dokka forklarer utfordringen slik: «Det virkelige problemet handler heller om at den som snakker, i for stor grad har arvet sitt språk, uten å bo det inn. Dermed kan han eller hun ikke knytte annet enn tillærte eller ab-

a p r i l

I

2 0 2 1

|

strakte tanker til begrepene.

Med andre ord er budskapet som forkynnes, ikke levd……… og det kan ikke sette andre hjerter i brann.»

Levd? Jo, «at du ikke selv har opplevelser, gode eller dårlige, knyttet til det temaet du skriver eller taler om, som forutsetning for å beskrive temaet med egne reaksjoner knyttet til opplevelsen, ikke andres. Og med egne ord som klinger av samtid, ikke andres fra fortid».

Slik er f.eks. frimurertalere i samme båt som våre prester, de som skal levendegjøre ord og tanker i hovedsak nedskrevet for ca 2 000 år siden, tanker som siden den gang alltid har hatt noe å si oss om hvorledes vi mennesker bør innrette livet i «det godes tjeneste».

Ordenens grunnlag gitt i lovenes første kapitel formaner oss ikke til passivitet, men til ved arbeidsomhet, kjærlighet til nesten, mot, iherdighet, ufortrødenhet og standhaftighet å tilegne oss og utøve disse egenskapene, men samtidig legger bånd på våre begjæringer og undertrykker våre onde tilbøyeligheter.

Nesten uten brødre og ord: Loge «Den Store Stillheten» har møte.

Gå videre og skriv Så du, broder, som leser eller lytter til det som sies i møte eller ved taffel: Gjør og si mot andre det du vil at andre skal gjøre og si mot deg!

Vanskelig? Kanskje i starten,

men gjør og si noe! Takk til dere som har gjort og sagt så mangt til meg!

Den frimureriske samtalen brødre imellom er en god begynnelse etter manges, og min, gode erfaring. Men gå

gjerne videre. Som embetsmann. Som skribent? Vår nye redaktør tar gjerne imot noe fra DEG, ikke bare fra meg og flere som i sin tid ble «lokket eller overtalt» til å ytre oss.

Osmund Fiskaa

| 19

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

FRIMURERBLADET AGDER

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no |

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Intervju med Ordførende Broder Knut-Ole Flatner i Sørlandet Kapitel Broderforening

V

i har denne gang et intervju med Ordførende Broder Knut – Ole Flatner i Sørlandet Kapitel Broderforening. Han har hele 6 år som viseordførende broder og har vært Ordførende Broder siden mars 2019.

– Har dere hatt noen gjøremål i løpet av de 12 måneder som alt frimurerarbeid har lagt i «dvale».

Han svarer at tiden siden mars 2020 har vært svært stille. Det har som ellers i logesammenheng ikke vært mulig å holde noen små eller mindre samlinger til foredrag, eller rett og slett sosiale sammenkomster. Øverste ledelse i vår Orden har bestemt at all logevirksomhet utover administrative møter ikke skal avholdes.

Br. Knut – Ole tilføyer at det har nok vært den rette løsningen for Sørlandet Kapitel Broderforening også.

– Før jeg uttaler meg om logeåret 2021 må jeg først ta for meg det som har vært i 2020, eller så føler jeg at det kommer noe ut av sammenheng, sier Knut-Ole.

Det ble avholdt 2 av 6 planlagte møter i 2020. I januar

holdt Ridder og Kommandør med Det Røde Kors, br. Terje Lie Pedersen et foredrag i X-graden. I februar ble det avholdt et møte i VIII grad

hvor Første Taler i Sørlandet Stewardsloge br. Lars Langmyr holdt foredrag. Dessverre måtte vi avlyse øvrige møter i 2020. | 21

Det var leit å ringe rundt til foredragsholdere for å avlyse, men vi håper å kunne invitere disse en gang senere. Når dette en gang blir en realitet, skal vi stå klare, sier han.

Hva logeåret 2021 kommer til å by på av møter og utfordringer gjenstår å se, men vi regner ikke med å kunne legge inn noen form for ekstramøter, og slik situasjonen nå ser ut er det tvilsomt om det blir noen møter i løpet av våren.

– Hvordan planlegges programmene? Står Broderforeningen og dets

embedsmenn fritt til å velge tema til foredragene? Til dette svarer han at hvert møte blir planlagt for seg og gjennomgått på kollegiemøter. Det er stort sett foredragsholderne som lager foredragene som tilpasses den graden som møtet holdes i. Det fungerer greit.

Hva med oppslutningen på møtene som går fra VII til X grad. Han svarer at oppslutningen er i snitt 40 brødre, og anser det som bra, men det er alltid plass til flere, og legger til at foredragsholderne er svært kunnskapsrike, og derfor burde møtedel-

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

tagelsen vært større. Det er utrolig mye frimurerisk lærdom man kan få med seg ved å delta på disse møtene.

Br. Knut – Ole tilføyer med et smil at det stort sett serveres torsk til taffelet, og det bør også friste flere brødre til å delta.

På vegne av Frimurerbladet Agder takker jeg OB Knut – Ole Flatner for intervjuet. La oss håpe at året 2021 blir et bedre år for oss alle, og at vi logebrødre snart igjen kan treffes i vårt logebygg til alle de ulike møtene som normalt hvert år avholdes.

Lars Vidar Moen

Tradisjonen med julemiddag hos Orion

Fra Orion, Ordførende mester Svein Dåsvatn, fra Kirkens Bymisjon, daglig leder Øystein Reinhardtsen og Jostein Hansen.

H

vert år i Desember inviterer loge Orion ca. 100 brukere av Kirkens Bymisjon i Kristiansand til hyggestund og servering av julemiddag. Denne tradisjon går tilbake til 2004, den gang broder Erik Løland og daværende Ordførende mester

Olav Rustad tok initiativ til arrangementet.

På grunn av årets situasjon med Covid-19, måtte dette dessverre utgå.

Til tross for denne endring, ønsket logen å gi en støtte.

Ordførende mester – Svein

Dåsvatn – fikk i stand et møte på Café Portalen i Gravane, hvor han overrakte et bidrag på kr. 15.000, - til lokal bespisning i caféen.

EAH

| 23

Kontakt- og sykekomitevirksomheten

Barmhjertighet er å vise menneskelig varme, ydmykhet og omtanke I en tale som St. Andreaslogen Agders tidligere OM Birger Birketvedt holdt like før han avgikk i 1993 var temaet barmhjertighet. «Barmhjertighet er omsorg og omtanke for sine medmennesker. Det er å spørre: Hva kan jeg gjøre for å glede en annen? Barmhjertighet er å vise menneskelig varme, ydmykhet og omtanke», var noe av budskapet hans. Det er på et slik grunnlag jeg har synes at arbeidet i Orions kontakt- og sykekomite må forankres, sier broder Jan Torkelsen. Han har ledet komiteen de siste sju årene og vært med i dens virksomhet siden 1997.

F

ra jeg ble med i 1997 og frem til vi i 2015 flyttet Søm til Kvadraturen var jeg en av tre områdekontakter.

I løpet av de 18 årene var det et svært begrenset antall oppdrag jeg fikk. Jeg opplevde at det, i så godt som alle tilfeller, var pårørende eller andre brødre som henvendte seg. Jeg har bare positive minner og erfaringer fra de hjembesøkene, sykehusvisittene og telefonsamtalene jeg foretok. Jeg opplevde at samtalene og besøkene var til gjensidig nytte og glede.

Jeg hadde også en følelse av å sitte igjen med, slik vi utrykker det i logesammenheng. «en god samvittighets vitnesbyrd». For en frimurer er det godt å få en håndfast bekreftelse på å ha utøvet en av hoveddydene, sier Jan. Jan var i vel et år i 2013 og 2014 innlagt på sykehus i Oslo tre ganger og måtte rehabiliteres med hjemmesykepleie. -Det var svært positivt å oppleve at brødre

FRIMURERBLADET AGDER

|

fra logen kom på besøk eller ringte. Det å føle at noen brydde seg og ville en vel gjorde godt. Det var også med å motivere meg til å ville bidra mer aktivt når jeg fikk bedre helse og krefter igjen.

Selv om det i hvert nummer av Frimurerbladet Agder er en egen rubrikk med kontaktinformasjon til de som er med i kontakt- og sykekomiteen, er det tydeligvis ikke tilstrekkelig. Vi ble i 2015 enige om at de som var med ikke bare skulle dekke egne geografiske områder, men ha ansvar i forhold til alle brødre i logen. Samtidig ble det skrevet om arbeidet i bladet vårt. Det ser ut til å ha hatt en god effekt. Jeg har registrert en merkbar økning i henvendelser. Flere brødre som har blitt forhindret fra å delta i logearbeidet, blitt syke eller innlagt i institusjoner har fått besøk eller etablert kontakt med brødre som ønsker å være aktive a p r i l

I

2 0 2 1

|

i broderkontakten. Det er gledelig å se hvor velvillige brødrene er til stille opp og vise sant broderskap.

Da pandemien satte inn fikk komiteen en endret funksjon. Når det ikke lenger var mulig å avholde møter og sosiale arrangementer i logesammenheng, ble det raskt foretatt et samordnet initiativ fra Orions ledelse og kontakt- og sykekomiteen, til å etablere en kontaktordning. Smittevernhensyn gjorde at besøk var mindre aktuelt. Av Orions rundt 350 medlemmer er nærmere 190 over 65 år og dermed i det som er blitt definert som risikogruppe. Det ble sendt brev til alle brødre med aktuell informasjon. Videre ble flere brødre i Orion involvert slik at de fikk et gitt antall brødre over 65 år som de skulle holde kontakt med per telefon eller på annen måte, sier Jan.

Foto: Alf J. Altenborg.

Jan opplyser at det er enkelte brødre som er med i kontakt- og sykekomiteen som av helsemessige årsaker trenger erstattere. De som

har lyst til å bidra må svært gjerne ta kontakt. Han minner også om at dersom det er noen som har behov for det kontakt- og sykekomite-

en kan bidra med så må de melde fra. Det gjelder også om de kjenner til brødre som kan ønske kontakt.

Erik A. Hellenes

| 25

Tore Andersen as

E ALL KER MER

______________________________

4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM Tlf: 370 94 206

os ss får oss dufår gode oss får du gode Når uhellet er ute...duHosgode d ed med påRINGkjøpet på kjøpet råd med på kjøpet 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Stoaveien 4, Arendal Tlf. 37 06 01 00 Mandag-fredag 10-19.

Lørdag 10-16. Søndag 12-16.

Agder Antirust BLAKSTAD / TLF. 971 82 549 / brengros@ online.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Om å leve i nuet av Piet Hein

At leve i nuet er livets teknikk og alle folk gjør deres beste.

Men halvdelen velger det nu som gikk og halvdelen venter på neste.

Det forrige nu og det kommende nu blir aldri i livets presente.

Og alle folks levetid går så gu’ med bare at minnes og vente.

For det nu som er gått er alltid forbi, og det neste blir aldri det rette.

Nei, sørg for at nuet du lever i engang og for alltid er dette!

P

iet Hein er en ordets mester og får sagt mye på få vers. Det er lett å være enig når flinke diktere presenterer sine tanker på elegant vis. De riktige ordene løper lett hen over papiret og man kan lure på hvor de tar alt fra. Det er som om selvfølgeligheter løftes opp på et høyere nivå.

Men har han rett i at vi alltid bør leve i nuet? Vi har flere ganger kommet gjennom tunge stunder ved å holde fast på at «det blir bedre etter hvert», og ikke hatt all oppmerksomhet på det traurige nuet. Vi har også hatt stor glede av, i tankene, å leve litt i en tidligere tid og minnes hvor fint, hyggelig og glansfullt det var.

Vi tror både minnene og håpet om fremtiden vil være godt å ha med seg. I en eldgammel orden er det dessuten meningen at man skal ta tidligere erfaring og lærdom med seg i den kommende ferden i livet.

Svein Jordahl

| 27

Badetur med logebroder

K

lokka er kvart over åtte om morgenen. Det er slutten av januar, klarvær og mellom 8 og 9 minusgrader i Arendal. Et lett snedryss ligger langs bakken. På bryggekanten står tiendegradsbroder Øivind Wettergreen (78) og sikter seg inn på et område metervis ut i sjøen.

Modig kaster han seg uti og kommer raskt og pesende opp til overflaten. – Hold deg i bevegelse hele tiden, ellers

Øyvind Wettergreen i galla.

Rett opp fra vannet.

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

stivner du og fryser fast, hoier vi fra bryggekanten. Men broder Øivind er en dreven vinterbader som vet hvordan han skal te seg. Noen svømmetak senere er han på brygga igjen, og på med et stort badelaken.

– Er du sikker på at dette er sunt, spør vi. Du er jo blant annet med i sykekomiteen i loge Fraternitas og skal gå foran med et godt eksempel.

– Jeg bader stort sett hver morgen, sier Øivind, har holdt på med det i flere år og er ikke lenger forkjølet. Jeg mener porene lukker seg etter dette. Jeg bor slik til at jeg kan gå på tøfler ned til brygga, og benytter meg av den fine beliggenheten. Isfritt er det vanligvis, selv når det er sprengkulde. Dette blir man vant med og vannet er jo varmere enn lufta rundt.

Men det er ikke ufarlig.

– Badingen i isvannet?

– Nei, turen ned til brygga i tøfler, over islagte trappetrinn. Det er lett å gli og falle.

Han er iført badebukse og hjemmestrikkede raggsokker. Sokkene er fine å ha, men badebuksa er gammel vane. Her er så kaldt at ingen ville ha lagt merke til noe å bli forarget over uansett.

Broder Øyvind er en ivrig og engasjert frimurer som begynner dagen i isvannet og pleide å avslutte i logemøte i en eller annen grad.

Kanskje elegant gallakledd helt ut til mansjettene, med påprydet logens honnørtegn han velfortjent har fått. Nå,

Det var heeeeerlig!

under nedstegningen, kan han påtreffes på kafé med gode venner i smittekorrekt avstand. Eller på sykebesøk hvis det lar seg gjennomføre.

Han er påpasselig overfor de som trenger en å snakke med.

Svein Jordahl

| 29

VW Audi forhandler i Vest-Agder

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

•Oppretting •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

Blakstadheia Industriområde Telefon 37 23 51 10 www.agdersupply.no

950 07 777 38 02 62 23

E-post ove-bi@online.no

Advokatfirma Hald & Co DA Postboks 464, 4804 Arendal Tlf: 37 00 49 70 FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Fra Evje til Frimurerlogen i Karlstad Året var 1905. I over 90 år, siden 1814, hadde Norge vært en del av Sverige, men nordmennene hadde et tydelig ønske om å være selvstendige. Norge hadde riktignok egen grunnlov og nasjonalforsamling -Stortinget-, men kongen var svensk og alle utenrikssaker ble styrt fra Stockholm. Norge hadde utviklet seg til et shipping- og handelsland og hadde, i motsetning til Sverige, et større behov for konsulære tjenester ved handel på andre siden av Atlanterhavet. I Norge likte man dårlig at svenskene hadde hånden på rattet og styrte.

Konsulatsak og oppsigelse fra Norge Med gryende nasjonal bevissthet ble konsulatvesenet en norsk kampsak – og symbolsak. Stortinget vedtok opprettelse av et eget konsulatvesen for Norge, men Kong Oscar II nektet

å sanksjonere. Det Norske Storting satte hardt mot hardt og avsatte ham som norsk konge! Det ble raslet med sablene i begge land.

Etter hvert ble det inngått enighet om å starte forhandlinger om fortsatt union og kongsmakt.

Forhandlinger i Frimurerlogen Å oppheve unionen mellom to land var selvfølgelig helt spesielt. Unionen mellom Sverige og Norge hadde vart lenge og var resultat av napoelonskrigene og Kielerfreden i 1814.

Norske forhandlere. Jørgen Løvland sittende til høyre i bildet. Christian Michelsen sittende ved enden av bordet.

| 31

Dagens frimurerloge i Karlstad der forhandlingene foregikk.

Forhandlingene om å oppheve unionen mellom Sverige og Norge ble gjennomført i Frimurerlogen i Karlstad.

Hvorfor forhandlinger i Frimurerlogen? Kong Oscar II var ivrig frimurer og Stormester både i Sverige og Norge, men hadde det noe med saken å gjøre?

- Nei, neppe.

Karlstad lå lagelig til, omtrent midt mellom Oslo og Stockholm. Frimurerbygningen var relativ ny, bygd etter en større brann og sto ferdig i 1869. Den var stor og representativ og kunne danne den nødvendige ærverdige ramme rundt de viktige forhandlinger. Dessuten var ikke bygningen i statlige eie, FRIMURERBLADET AGDER

|

og var derfor på mer nøytral grunn.

Forhandlingene begynte, men historien forteller at de etter hvert kjørte seg fast og nordmennene reiste hjem. Det var dramatisk og det ble mobilisert militære styrker både i Sverige og Norge. Forhandlerne valgte å møtes igjen. Denne gangen gikk statsministrene Christian Lundeberg fra Sverige og Christian Michelsen fra Norge inn på provincialmesterens kontor i frimurerbygget, uten bisittere. Og kom, etter sigende, ut igjen med en skisse til løsning av de fastlåste spørsmål.

Verdenshistorie ble skrevet i Frimurerlogens lokaler a p r i l

I

2 0 2 1

|

i Karlstad da Sveriges og Norges statsministre undertegnet overenskomsten som innebar at to land for første gang noensinne kunne skilles på fredelig vis.

Politiker fra Evje Forhandlingene om unionsoppløsning ble ledet av statsminister Christian Michelsen fra norsk side. En sentral person i den norske forhandlingsdelegasjonen var politikeren Jørgen Løvland fra Aust-Agder.

Løvland var bondesønn, født og oppvokst på gården Lauvland i Evje. Både han og kona Mathilde var lærere i Kristiansand. Jørgen Løvland var ingen hvem som helst, men en av Norges fremste

politikere i over 30 år: Stortingsrepresentant fra Kristiansand, norsk statsminister i Stockholm 1905, statsminister og utenriksminister 1907-1908 og statsråd i flere departement.

Fra stiftelsen i 1897 til sin død i 1922 var Løvland medlem av den norske Nobelkomité, fra 1901 som formann.

Kong Oscar II Den svensk-norske kongen Oscar II kom på troen i september 1872. Han var godt likt av folk i Norge, men var nok på kollisjonskurs med det Norske Storting ved flere anledninger. Kong Oscar II var Stormester for frimurerne, både i Sverige og Norge og han var flere ganger på logemøter i Oslo. Under Oscar II ble Den Norske Frimurerorden etablert og stamhuset i Oslo planlagt, bygget og høytidelig innviet av ham.

Da Norge gikk ut av unionen med Sverige i 1905 var også Kong Oscar IIs tid som Stormester i Norge slutt. Han tok det som et stort nederlag da unionen mellom Norge og

Kong Oscar II.

Sverige ble oppløst i 1905 og Norge ble egen stat.

At han ikke lenger var Stormester for norske frimurerloger kan vi regne

med at han også sørget over.

Norske loger hadde han med interesse og omsorg vært øverste leder for og fulgt i mange år.

Svein Jordahl

| 33

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

FRIMURERBLADET AGDER

|

KRISTIANSAND I Travparkveien 28 I Tlf: 38 0193 00

ARENDAL I Åsbieveien S I Tlf: 37 07 60 00

a p n o r v ielmI b 2 e 0 r 2I 1 2 |0 2 0

www.pmdanielsen.no

|

inspirasjon drøm tradisjon glede trygghet tilhørighet detaljer hjem

realiserer husdrømmen

tre mur betong nye og gamle håndverksmetoder På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus.

Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!

telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no

| 35

Logerommene skal skinne Mens det er opphold i logemøtene i Fraternitas i Arendal foregår det en storstilt op�pussing i lokalene. Ledet av Husinspektør Ole Christians Kjenes og Husmester Rune Jonassen blir salongen, ganger, toaletter og dører pusset og malt. I logesalen blir flisene på gulvet erstattet av nye. – De gamle var fra tidenes morgen, spøker Husinspektøren og peker på gulvet som er ryddet for stoler og benker. Lister langs veggene er fjernet og de gamle flisene slipes rene for gammel bonevoks. Ujevnheter korrigeres med avrettingsmasse og nye fliser limes oppå. For noen år siden ble enkelte av de gamle flisene, som var slitte, erstattet av nye. Og vi så hvordan de hvite feltene hadde gulnet.

Nå blir alt nytt.

Det er ikke få fliser som må legges?

Man har ikke falt for fristelsen å legge et vegg-til-veggteppe. Holdt i nydelig sjøgrønt eller marineblått, med skum bakside og minimal trinn-lyd?

Nei, bortimot 2.300 fliser kommer på plass før vi er ferdige.

Husmester Rune Jonassen i logesalen som er under oppussing.

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Nei, på ingen måte sier Husmester Jonassen, det har i grunnen ikke være et tema.

Gulvet i logesalen skal være vekselvis i hvite og sorte felt.

Dette er slik logegulvene i

landet er, også hos oss. Vi ønsker også at det skal være flislagt med harde fliser slik at trinnene høres, og flisene legges i samme mønster som tidligere, ikke «på skrå» som jeg ser enkelte loger har benyttet.

Symbolsk dette også. Kanskje?

Tja, kanskje det. I hvert fall er det slik at kommer man inn i logesalen hos oss møter man et gulv i vekselvis sort og hvitt, nesten som livet selv. Og er du heldig i livet er du på det hvite området, men det er kort vei til det sorte. Forsiktighet og ydmykhet er på sin plass. Har du derimot havnet på et sort område, enten det er på

logegulvet eller i livet, ser du bare hvite felter rundt deg.

Det er ingen grunn til å miste motet eller å gi opp. Det er håp.

Er det dugnadsinnsats bak oppussingen?

Et firma tar de største jobbene som oppussing av salongen og avretting av logegulvet. Dyktige brødre har malt dører, trappeoppgang og andre mindre rom.

Dere er fornøyde?

Vi synes dette blir meget bra.

Målet er at logerommene skal skinne fra kjeller til loft når vi kan møtes igjen.

Svein Jordahl

Husinspektør Ole Christian holder orden på fliser som legges på gulvet.

Carl Caelsen og Dag Olaf Johannesen utfører dugnadsarbeid.

| 37

GRAND GOLDEN LINE 750

YAMARIN 63 BR

YAMARIN CROSS 64 BR

SKODA ENYAQ Helelektrisk familie-SUV Årets store bilnyhet med over 500 km rekkevidde, god plass, mulighet for 4x4 og hengerfeste.

Kontakt oss i dag for mer informasjon

Gromstad Motor Stoa Stoaveien 39, 4848 Arendal Tlf 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no Åpningstider Mandag - Fredag: 08.00 - 16.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

På nett Via Internett har du tilgang til en del frimurer-informasjon.

Frimurerbladet Agder legges ut på Internett såsnart det er trykket. Du finner bladet og tidligere utgaver på nettstedet ISSUU. Søker du etter denne adressen på datamaskinen din vil du komme direkte til bladene de siste årene: https://issuu.com/fmba-

Frimurer.no er Ordenens nettverk og du logger deg inn ved å skrive dette (frimurer.no) på datamaskinen. Du kommer til førstesiden og har mange valg. På venstre side på førstesiden, i grått felt, kan du velge loge etter først å ha bestemt deg om det er Johannes, Andreas eller Stewardloge du er ute etter. Her har hver loge sin side, broderforeninger og frimurergrupper også. Flere av logene og Kapitel Broderforening i Agder har oppdatert informasjon på sine sider.

Svein Jordahl

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

Gromstad Auto

Arendalsveien 32, 4878 Grimstad

| 39

På utkikk etter ny bolig eller hytte?

Activa Eiendom utvikler eiendommer for salg i og rundt Tvedestrand.

Enebolig, tomannsbolig, hytte, leilighet.

Ta gjerne kontakt for en prat om våre prosjekter.

Er du grunneier? Vi vurderer gjerne din eiendom og vurderer evt avtale rundt mulig videreutvikling.

Tlf. 95 45 33 45 Hovedgata 29, 4900 Tvedestrand www.activaeiendom.no

www.tjennaparken.no

Boliger og hytter for folk flest

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|

Multa paucis

E

n bærende ide i denne spaltens tiårige historie er at komprimerte ordtak/ ordspråk overbringer til oss kunnskap og erfaringer fra «gammel tid» som grunnlag for «det gode liv». Uttrykket «fra gammel tid» kjenner vi igjen fra §1 i Ordenens lover. Ordtak er spissformuleringer, altså formidlet med få ord, ofte lette å huske, og som dermed sitter bedre i hukommelsen.

Skriftlig kunnskapsformidling i Europa fra før-kristen tid og frem til 14-15-hundretallet foregikk primært på latin, kirkens og adelens språk. Latin ble broen mellom «gammel tid» og vår egen. Over broen vandret bl a disse erfaringene, til dels også nedfelt i lovene: Ars longa, vita brevis– Kunsten (også den Kongelige, kap 1 §5) er lang, livet kort Carpe diem – Grip dagen, jfr nevnte paragraf Festina lente – Skynd deg langsomt, jjfr kap1 §7 Non scholae, sed vitae discimus – Vi lærer ikke for skolen, men for livet, jfr kap2 §33 Non omne quod nitet aurum est – Det er ikke godt alt som glitrer, jfr kap 1 §7 Omnia vincit amor – Kjærlighet overvinner alt, jfr kap 2 §24 Propria laus sobet - Selvros stinker, jfr kap 1 §1 Conclusio sequitur partem debiliorem – Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd Liberae sunt nostrae cogitationes – Våre tanker er frie (mon det?)

Osmund Fiskaa

| 41

41 79 20 20 kontakt@nyliblomster.no

Prosjekterer og leverer bolig alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer og alleleverer typer installasjoner og næring Prosjekterer alle typer for installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer allefor bolig typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næringinBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG stallasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK •VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner • Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Finn oss på facebook og Instagram: nyliblomsterhjornet

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Dataspredenett Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking 00 26For 00 pristilbud For00 pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer 26Tlf. 0037Tlf.00•37 For pristilbud: Tlf. 37 • Tyverialarmanlegg TV-overvåking 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Gåselia 12,For 4847 Arendal Tlf. 37Arendal 00 pristilbud: Gåselia 12, 4847 Brannalarmsystemer Adgangskontroll pristilbud: Tlf. 37 0026260000Gåselia 12 - 4847 Arendal E-post: post@eea.no E-post:For post@eea.no E-post: post@eea.no Tyverianlegg Gåselia TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal 12, www.eea.no 4847 Arendal www.eea.no 12, 4847 Arendal www.eea.no ForGåselia pristilbud: E-post: post@eea.no

Drift og forvaltning av fast eiendom

Tlf. 37 00 26 00

Einar Johnsen Eiendom AS

E-post: post@eea.no www.eea.no www.eletro-entreprenoren.no Åpent: Åpent: Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd.

7.30 - 15.30 Hverd.www.eea.no 7.30 15.30 E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd.

7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no Lørdag stengt Lørdag stengt Lørdag stengt Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

KAMERAOVERVÅKING OG PARABOLSPESIALISTEN

Industritoppen 17, 4848 ARENDAL Tlf: 370 88880 Epost: post@terjesenelktronikk.no

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene

Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no

Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING

Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

I

2 0 2 1

|

Solnedgangen De gamle egyptere trodde at en skarabé rullet solen som en stor ball over himmelen hver dag og ga liv til verden. Om natten ble solen rullet gjennom underverdenen før den dukket opp igjen om morgenen. I dag har vi andre forestillinger om hvordan det skjer.

Uansett kan det være vakkert.

Broder Alf J. Altenborg er mester for dette vakre bildet.

| 43

Akasien

D

u har kanskje sett en gren av akasien, eller hele treet. Det kan ligne på vår hjemlige rogn, med sine sterkt oppdelte eller finnete blader, men botanikere sier det er over 1000 sorter i akasiefamilien og de kan være litt forskjellige. Noen av dem er busker mens andre kan vokse til trær. Flere har vakre små blomster, gule eller hvite. Akasien tilhører erteblomstfamilien og vi kan se inntørkede belgfrukter hengende i grenene. Flere akasier har lange torner og

FRIMURERBLADET AGDER

|

akasiebuskene kan innfiltrer seg i hverandre og bli ugjennomtrengelige.

I bestemors hage Akasien vokser i tropiske eller subtropiske strøk.

Planten eller treet er meget hardført. I ørkener, der andre vekster må gi tapt for sol og tørke, overlever akasien som den eneste vekst. De lange røttene finner vann nok for den nøysomme planten. Til tross for at det er de varmere strøk som er akasiens naturlige biotop, mener mange at

a p r i l

I

2 0 2 1

|

de har eller har hatt akasietrær hjemme i hagen i Norge. Vi skal ikke protestere på at et akasietre kan vokse på en lun og egnet plass i bestemors hage, men det kan selvfølgelig være snakk om en ”falsk akasie”, f.eks. den svartelistede Robinia.

Det ekte akasietre har svært gode emner for hagemøbler.

Med sin hardhet, bestandighet og vakre utseende egner akasietre seg utmerket til møbler som står ute mye av året. Eller til finere

snekkerarbeider inne. Men på samme måte som teak er akasien en utsatt plante bl.a. på grunn av raseringen av regnskog, og bruk av akasie i møbelproduksjon er ikke like akseptert. I tillegg til møbler, brukes akasieblomsten i parfymeindustrien. Og saften av akasien brukes i produksjon av bindemiddel, f.eks. lim, eller som fortykningsmiddel i matvareindustrien.

Den lyse, milde og lett flytende akasiehonningen finner vi i norske forretninger. Det skal være honning som kommer fra bier som har samlet inn nektar fra akasien. Så får vi tro at det er slik...

Symboler Det er gitt flere forklaringer på hva akasien symboliserer.

På gresk betyr Akakia uskyld

eller den som er fri for synd.

Og dette poenget er det mange som har benyttet i skrift eller utsmykking. Det er også sagt at akasien symboliserer det vedvarende og kanskje det udødelige. Muligens har dette bakgrunn i at akasien er et seigt og værhårdt tre.

Det påvirkes lite av vær og vind eller innsektsangrep.

I frimureriet har akasien vært og blir brukt som symbol og er en av de vanligste og vakreste symboler i logesammenheng. Mange brødre bærer en liten nål i gull, modellert som en akasiegren, i knapphulet på jakken. Det er verd å reflektere over hva akasien betyr.

I bibelen Bibelen beretter flere steder i sine historier om trær, og ofte er de bærere av en omfattende symbolikk. Bare

tenk på ”livets tre” og ”kunnskapens tre”. Andre steder nevner Bibelen treverket konket, med navn. Også her er det gjerne en dypere mening i teksten. Det vakre, men dyre sedertreet hører vi om. Da dreier seg ofte om noe som er verdifullt, vakkert og påkostet. Leser vi om akasien kan det være om noe som er varig og holdbart. I jødenes Tabernakel var f.eks. støtter og stenger laget av akasietre. I 38 år holdt det den flyttbare helligdommen oppe, i den tiden jødene var på flukt i ørkenen. Skuebrødsbordet og arken med steintavlene var også laget av akasietre.

Dette var litt om akasien, som en liten forberedelse til neste gang du hører om, ser eller leter etter en akasiegren.

Svein Jordahl

| 45

Besøkstjenesten i Fraternitas

J

an Kristensen leder Besøkstjenesten i Arendal, og vi har bedt om et innblikk hvordan den tjenesten fungerer nå under pandemien.

Jan ble med i Besøkstjenesten i 2010. Da lederen, Morten Christiansen, flyttet til USA i 2013 overtok Jan ledelsen..

Jan forteller at han normalt pleier å ha et uformelt arbeidsmøte med komitemedlemmene, de siste årene avviklet over telefon.

Ellers får jeg innspill fra logemedlemmer via epost, og «Jungeltelegrafen» med anmodning om å ta kontakt.

Vår eminente br. sekretær Arild Trydal er veldig god til å formidle beskjeder som han får inn til kontoret i Fraternitas. Jan vil også fremheve br. Øyvind Wettergreen for hans ekstraordinære omsorg for brødrene.

Br. Øyvind får med seg hvem som trenger besøk og ekstra omtanke.

– Imidlertid har vi måttet legge om noen av våre besøksrutiner siste år i forbindelse med blomsterhilsener med personlig kort fra vår OM.

Etter 12 mars 2020 ble Besøkstjenesten enige om ikke å gå inn til våre eldste brødre, som jo ansees som de som er mest utsatte for koronasmitte. Det ville jo blitt FRIMURERBLADET AGDER

|

Jan Kristensen.

en skandale om en av oss, selvfølgelig uten å være klar over det selv, skulle være den som hadde smittet en av våre eldste brødre. I stedet har vi en hyggelig telefonsamtale, og avtaler tidspunkt når det passer å levere fødselsdagshilsen eller julehilsen på døra. Dette opplegget er blitt vel mottatt og fungerer.

Besøk ved sykehus og institusjoner under pandemien?

– Der vi tidligere kunne gå på besøk, blir vi nå møtt med strenge begrensninger. Vi får ofte ikke engang får lov til å levere fra oss en blomst – av smittevernhensyn. Da a p r i l

I

2 0 2 1

|

må vi kontakte broderen som det gjelder selv, eller hans pårørende og bli enige om at han vil få blomsten når han kommer hjem.

Bruker dere Skype, Facetime eller andre sosiale medier?

– Det ikke mange i målgruppen vår som benytter digitale nettverk. Jeg er redd det ville fungere dårlig. Mobiltelefonen fungerer imidlertid godt nok for samtaler og beskjeder.

Har du inntrykk av at enkelte brødre føler seg ekstra isolert for tiden?

– Tilbakemeldingene vi har fått, er ganske så entydige på at de av brødrene som har et godt nettverk rundt seg, enten gjennom egen familie eller gode venner og naboer, har de det bra. Problemene vi ser er at flere av brødrene som er enslige, har det mer stusselig og ALLE er

tydelige på at Logen er et stort savn og ser med lengsel fram til vi åpner igjen.

Har du inntrykk av at det er flere brødre som har tatt kontakt med Besøkstjenesten siste år sammenliknet med tidligere år? Nei, sier, Jan, det er stort sett som tidligere.

Og rekrutteringen til Besøkstjenesten? Jan sier han er godt fornøyd med rekrutteringen. 5 brødre har vist sin interesse, og meldt seg til tjeneste siste år. Det er også slik at de fleste er med i gruppen inntil de selv – takker nei av helsemessige årsaker.

Lars Vidar Moen

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen

37 95 99 91

Grimstad/Lillesand Jan Hallvard Petersen Arne L. Stabell Kurt Karlsen

95 08 52 55 90 83 84 84 97 08 72 00

01 80 46 53

14 69 74 00

21 83 75 75

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset

37 15 06 66 92 63 64 20 90 61 16 86

Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas

40 40 67 20 48 05 09 51

ORION

Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen

47 34 84 18

907 26 317

Eydehavn/Flostad Steffen Hagane Hansen Dag Harald Bratland

Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

48 28 76 69 91 38 14 86

Tromøy John N. Gundersen Egil Pedersen Bjørn Ove Jacobsen Nils A. Siverten

90 97 97 97

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen

971 957 918 952 975 916 908 916 404 924

74 17 02 54

42 59 41 23

26 99 24 98

68 22 60 00 11 27 44 89 02 00

368 245 314 044 395 998 722 025 239 456

Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn

476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund Frank O. Westmoen

900 85 311

Lyngdal Kurt W. Syvertsen

909 47 361

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

Sirdal Karl Johan Sparr

977 79 719

Sokndal Arnfinn Lindland

901 84 770

| 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

www.autocar.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

a p r i l

I

2 0 2 1

|