FALLSKJERMIDRETT

IKKE LETT, NEI

Det faller fra tid til annen ord om vår Fagkomité, at de er for strenge, for trege o.l. — når det gjelder nvtt utstyr. Men det finnes andre Fagkomiteer i andre land, som også tar sine forholdsregler. Følgende lille episode utspilte seg nylig i Danmark, på hoppfeltet, Kirke Hyllinge, der Mads Larsen (M) fikk besøk av en franskmann (F) som ønsket å investere i fallskjermutstyr.

M: —Heisan!

F: —Bonjour!

M: —Se her! En lekker komplett greie med rød/burgunder Vector — dine egne farger — skikkelig billig!

F: —Je regrette, men det er ikke tillatt for meg å hoppe Vector i Frankrike.

M: —FIva behager! (River seg i håret). Du kan få kjøpe bare hovedskjermen, se denne lekre Clipper i custom farger, superbillig!!

F: —Je regrette, men det er ikke tillatt for meg å hoppe Clipper i Frankrike.

M: —Hva behager? Jamen., jamen., men.. Vel, du kan få lov til å kjøpe reserveskjermen, det er en ganske alminnelig standard Phantom 24. Du får den til innkjøpspris. US$ 200!

F: —Je regrette, men det er ikke tillatt for meg å hoppe Phantom 24 i Frankrike.

M: (stanger hodet i veggen) Det kan ikke være riktig! Monopolisering!!! Men vet du hva, jeg har en venn som har en Tandem til salgs. Kun ett år gammel!!! Jeg vil selge den super billig!!

F: —Je regrette, men det er ikke tillatt for meg å hoppe tandem i Frankrike.

M: (skrikende) —Jamen, ååhhhh! Jeg har selv sett at Parachutes des France holder på å framstille Tandem.

F: — Naturellement!! Oui!! Det blir først tillatt å hoppe tandem i Frankrike når PdF har fått sin rigg godkjent.

M: (gråtende) —Kan jeg ikke få lov til å gi deg en rigg da?

F: —Ååhh, merci cherie!! men vi har en ny regel i Frankrike som sier, at alle innfødte som hopper med utenlandsk utstyr vil bli kontrollert av tollmyndighetene, at de har importpapirer etc. i orden.

Og der slutter historien, men et lite tillegg om at dersom man i Frankrike er en erfaren hopper, og samtidig hopper mer enn 100 hopp i året, så kan man bli notert på en spesiell liste. Står man der, kan man møte opp på feltet — iført feks Vector med Clipper og Phantom 24.

NYE MANIFESTER

Fagkomiteen har utarbeidet nye manifester, som flere etterhvert kanskje har oppdaget. På Hl-seminaret i januar, ble nye manifester etterlyst, bl.a. for å kunne lage holdbare statistikker for senere bruk. Men Fagkomiteen har ikke laget de nye manifestene utelukkende på denne bakgrunn. Fagkomiteen ordlegger seg selv slik:

Etter mange år har manifestene fjernet seg mer og mer fra sin opprinnelige hensikt, som er å gi Hovedinstruktøren fortløpende oversikt over den operative driften av hoppfeltet, og isteden blitt et registreringsdokument for klubbens kasserer over hvem som har levert billetter av forskjellig farge.

Som et ledd i å innføre bedre kontrollrutiner, både på forbundssom på klubbplan, i forhold til de kvalitetskravene som ble anbefalt som satsingsområder for 1987, jfr. rapport fra Hovedinstruktørseminaret, har Fagkomiteen utarbeidet et standardisert manifest for fallskjermhopping.

Hensikt Det nye manifestet, som i sin oppbygning er en sum av de forskjellige manifester som de fleste klubber har brukt i en årrekke, vil: • Gi Hoppfeltlederen klare retningslinjer for sitt arbeide, og samtidig gi denne et verktøy til bedre å kunne planlegge og sette sammen løftene, samt gi ham pålegg og mulighet til å registrere alle forhold som der det er avik mellom planlegging og utførelse. • Gi Hoppmester for det aktuelle løftet nødvendige og entydige opplysninger om den enkelte elevs standpunkt, slik at han bedre kan planlegge de oppgaver den enkelte elev skal pålegges eller tillates å utføre under det forestående hoppet. • Gi Hoppmester klare retningslinjer for hvordan hoppet skal bedømmes, og hva kritikken til eleven skal inneholde, samt gi en entydig norm for fremtidige hoppmestere vedrørende elevens utføring av de pålagte oppgaver under hoppet, og hvor eleven eventuelt er svak, og trenger ytterligere trening. • Gi Hovedinstruktøren oversikt over hvor mange hopp av hver type som er gjennomført, og hvordan de enkelte hoppene har forløpt, slik at denne bedre kan planlegge og prioritere kurs, kontrolltiltak og oppfølging av hoppere på alle nivå. • Gi Fagkomiteen og øvrige sentrale ledd mulighet til å vurdere utdanningsopplegg og oppfølging, ved å gi statistisk bakgrunnsmateriale av generell art, antall hopp og ulike typer som gjennomføres, og utførelsens kvalitet, og av spesiell art der særlige hendelser kan gjøre det nødvendig å evaluere hele utdanningsopplegget, såvel grunnkurs som for B- og C-kurs. Mål Målet med iverksettelsen av bruk av standard manifest er å sikre at man til enhver tid: • Har kontroll med den operative driften av hoppfeltet,. • har kontroll med hoppernes ferdigheter imot fastsatte krav, • har kontroll med at elevene trinnvis gis oppgaver alt etter sine ferdigheter, og ikke pålegges eller tillates å gjennomføre oppgaver som kan gå ut over sikkerheten.

Standardiseringens mål er å innføre entydige rutiner, som derved sikerer lik behandling, uavhengig av geografisk beliggenhet og lokale forhold. Rapportering FK ønsker å holde seg løpende orientert om fremtiden, og pålegger klubbenes HFer å rapportere månedlig sammendrag, innsendt innen den 20. den påfølgende måned. Årssammendrag skal være innsendt innen Hl-seminaret 1988.

FK forbeholder seg rett til å kreve kopier av de daglige manifestene innsendt.

Klubber som ikke sender inn rapporter, vil få sin operative status vurdert inndratt.

Innsendte rapporter vil bli fortløpende behandlet i Fagkomiteen, i første omgang manuelt, men på sikt har man som mål å oppnå maskinell behandling av statistikkelementet i rapportene. FK vil gjennom møtereferatene holde klubbene orientert om erfaringer etterhvert som nødvendig materiale foreligger. Gjenpartsadressater Der flere klubber opererer på samme feltet, og elever fra andre klubber deltar i vesentlig grad, må gjenpart av manifestene eller informasjon om disse elevenes hopping sendes gjeste-hoppernes hovedinstruktør. Mottaker av slik gjenpart skal ikke rapportere hoppantall fra disse manifestene som sine.

Evaluering Forslag til forbedringer og endringer mottas fortløpende. Likeens erfaringer som blir gjort ved bruk av manifestene. Full gjennomgang og evaluering vil bli gjennomfør på Hl-seminaret 1988 Kjell Holmby, formarm FK

NYTT PARA-BLAD

Et nytt fallskjerm-blad er kommet på markedet. «BLUE SKIES DOWN UNDER» heter det australske magasinet, som skal komme ut 6 ganger i året. «Blue Skies Down Under» har et format litt større enn vanlig A-4, det er på 24 sider, og har en papirkvalitet og fargetrykk utenom det vanlige. Bladet tar i første rekke sikte på å dekke begivenheter i Australia og New Zealand (derav navnet «down under», som henspeiler på det faktum at de befinner seg på «undersiden» av jordkloden). De lover intervjuer, «æksjn»-stories, forskjellige luftsportsaktiviteter, og fantastiske bilder.

Bladet koster US$35 for 6 nummer årlig, og adressen er: Blue Skies Down Under, 3rd Floor, Druids Elouse, 302 Pitt Street, Sydney N.S.W. 2000, Australia.

Vi tar med en smakebit fra det første nummeret. Australia arrangerte den første VM i CRW, og sporten står sterkt i den verdensdelen. Det gjenspeiler seg også i bladet. Norge ligger langt etter utviklingen i CRW, et CRW-lag som trener seriøst CRW har vi aldri hatt her til lands, men det er likevel mange som virkelig setter pris på CRW. Derfor tar vi med denne artikkelen fra «Blue Skies Down Under», som Andrej Percic på det australske CRW-landslaget har skrevet.

Selv om Kalott-RW (CRW) knapt har vært drevet som idrett mindre enn et tiår, har grenen likevel gjort framskritt og kommet seg opp på et like høyt sofistikert nivå som fritt-fall RW.

Konkurranse-formen forandrer seg fort — til å begynne med var hovedvekt plassert på «speed»-rotasjoner og speed 8’er stack — hvor dokkingen alltid var sentral og en i en viss grad harde dokkinger («crash and burn») var akseptabelt.

Imidlertid, ettersom hoppernes ferdigheter og forståelse av flyging av fallskjermer har bedret seg, har sekvens CRW blitt en førsteklasses aktivitet.

Denne forandringen har nødvendiggjort store forbedringer på utstyr og tekniker — i virkeligheten har hele tilnærmingen til CRW blitt tenkt igjennom på nytt.

For å ha noen som helst finesse og suksess i konkurranse, krever CRW nå en ny måte å nærme seg problemene på.

For det første er skjermene av største viktighet.

De fleste moderne firkant-skjermer er brukbare, vanligvis med modifiseringer gjort av laget dersom de ikke leveres med modinger. Hovedmodifiseringene er ekstra cross-porting (hull i celleveggene), som øker celletrykket, og gjør skjermene bedre i stand til å ta påkjenninger.

Det gir også skjermene bedre muligheter til å takle bølgen av turbulens skapt av andre skjermer som er viktig når man skal fly piecer. Åpningssystemet må også kunne «trekkes» ned mot skjermen for å unngå «wrap».

Alle disse forbedringene fåes på moderne skjermer, og hvis ikke, kan du gjøre det selv..

De fleste sekvens-lag foretrekker å ha like skjermer laget av det samme stykke tøy fra fabrikanten, slik at porøsiteten er lik (forskjellige farger har forskjellig porøsitet). Ulik porøsitet kan innvirke på åpningen, og også på gjennomsynket.

Så snart man har like skjermer, justerer man med blyvester eller annen ballast til alle har samme fallhastighet eller gjennomsynk.

Det anbefales alle lagmedlemmer å ha samme skjerm, samme gjennomsynk og ikke minst samme mål. Med denne tilnærmingen, som alle seriøse lag har, øker mulighetene for hva som kan gjøres. 1 rotasjoner og stack-bygging, har dokkinger tradisjonelt blitt gjort nedenfra. I sekvens gjøres nå dokkingene fra toppen i visse runder.

I de nærmeste årene, med innføringen av blokksystemet, vil dokkinger fra toppen ikke bare skje når man friflyr, men også piecer vil bli dokket slik, for eksempel stairstep-par som dokker på toppen av større piecer. 4’er rotasjon og 8’er stack vil nok forsvinne fra konkurranser. 4’er rotasjon blir borte, og 8’er stack vil gå over til 8’er sekvens.

CRW som idrett kommer til å blomstre nå som så mange har opp¬ daget og behersker basic’en i sekvens. Framgangen har vært sakte fordi de som startet lagene har måttet stått for selv.

Ikke engang de som satte opp sekvens-rundene hadde særlig idé på hvordan de skulle flys.

Seriøse team må selvfølgelig bruke video med mindre de ønsker å bruke dobbelt så mye penger på trening for å nå en god standard. Hvis penger ikke betyr noe, er likevel bakkevideo en fordel.

Ethvert lag som ønsker å lære sekvens kan hoppe rett i det, men en bakgrunn fra rotasjoner og speed-stack er nyttig fordi det gir trygghet på hva man kan og man lærer å stole på utstyret.

Vinner-oppskriften for franskmennene som vant sekvens i VM, var hundrevis av timer i lufta og evnen til å organisere hoppene så ingen måtte fly opp for å dokke.

Alle franskmennenes dokkinger, så langt det var mulig, ble bygd ved å fly nedover, hvilket er mye hurtigere og raskere enn å dra brems og forsøke å stige. Dette betyr at alle lagmedlemmene må være i stand til å fly i hverandres posisjoner,

I tillegg er franskmennenes metode med friflyging til enhver formasjon veien å gå. Med fin, kontrollert flyging kan den korteste veien til enhver slot tas.

Raskere skjermer vil også bli standard. Med tiden vil demo-hopp bli mer orientert mot CRW. Folk vil, som de franske, bruke et hvil ket som helst antall skjermer for sekvens-hopping. Å fly en runding eller linje kan også være en vei å gå.

Formasjonene vil også bli flydd fortere, la dem få framdrift i stedet for å henge brems.

Franskmennene var så gode under VMfordi de har masse av tid til å prøve forskjellige idéer — og de hadde gode idéer.

Deres eksempel har vist verden en vei å gå. Med tiden vil andre lag uten tvil ta tilbake initiativet og utvikle denne nye og stimulerende sporten for fullt.

FORSØK PÅ NORDISK 40 MANNS

Under Easter-Boogie på Z-hills, ble det gjort forsøk på en 40-manns med nordiske hoppere. Naturlig nok — siden det var flest nordmenn på feltet — var det nordmennene som dominerte forsøket. Hele 33 av de 40 var fra Norge. Så godt som alle fra den rene norske 30-mannsen, pluss andre løsgjengere på feltet. Det var et bra forsøk, men to gikk under. På bildet er det imidlertid bare én slot som ikke er fylt opp, det skyldes at Peter Guneau — som var med og hjalp

til med organisering — gikk inn i den ledige sloten. Disse nordmenn var med: Gerhard Aspheim, Rolf Brinchmann, Ivan Skjærvø, Nils Johan Holte, Vidar Sørensen, Petter Aas, Kolbjørn Ødegaard, Ronny Helgesen, Stein sletten, Erik Bolstad, Carsten Hagen, Torodd På hlmann, Ole Barbakken, Johan Aglen, Per Brukaas, Gaute Solheim, Irene Hessling, Jan Ame Pedersen, Tore Kristoffersen, Øyvind Be rggraf, Kristian Gjessen, Terje Flaten, Sigve Øhlberg, Yngar Skoland, Nicolay Songe-Møller, Jostein Bjørnsen, Nilz Nergaard, Thor Ame Konradsen, Åge Christiansen, Peter Warren. Espen Skancke, Hanne Skancke Svensson og Petter Kleppan. Foto: Mike McGowan TWIN OTTER PÅ EVENES • •

Påskesamlingen på Evenes markerte en milepæl i nord norsk og norsk fallskjermhistorie, idet Widerøe’s Flyveselskap stilte twinotteren LN-BNH til disposisjon for hopping. Etter flere års jobbing for å få «stormaskin» til Harstad FSK’s påskesamling, kunne Tom Paulsen få dager før påske bekrefte at avtalen var vel i havn. «Jungeltelegrafen» ble tatt i bruk og arbeidet startet med å motivere hopperne i landsdelen til å droppe innom Evenes.

Ca. 70 hoppere fra de nord norske klubbene, samt NTH FSK, Hamar FSK og Tøns berg FSK, var registrert i løpet av samlingen. Tradisjonen tro var innkvartering lagt

24 glade hoppere på Evenes under påskeboogien.

til Fjelldal samfunnshus. Her startet innlosjering og registrering allerede fredag før palmesøndag. På Fjelldal var alt lagt godt til ret te med topp mattjeneste, tykke madrasser å ligge på og dusj/badstue.

Dagene fra lørdag til skjærtorsdag bød på hopping fra Cessna 172. På grunn av varierende vær ble det kun gjennomført ca. 250 hopp disse dagene.

Skjærtorsdag ettermiddag landet Widerøe^ grønne og hvite LN-BNH på Evenes Lufthavn. Våre trofaste Cessna-flygere regnet nok med at de skulle bli arbeidsledige resten av påsken. De fikk nesten rett! Heretter skulle det bli twin-otter for alle penga.

Langfredag formiddag kl. 10.55 tok skip per Ole Holdø og styrmann Tom Paulsen av fra Evenes på flight nr. 9112 med 24 hylende skydivere. Til lett underholdning av vårt eminente crew steg vi raskt til første run på 6000 fot. Første mann ut på dette historiske løftet var eleven Kurt Landau fra Troms FSK, med Haaken Aschim Andøya FSK hakk i hæl. Noen minutter senere var vi på run i 13.000 fot. Loadmaster, Roy Alnes, kunne konstatere at alle hadde det bra tross en temperatur på 30°C! 3 puljer forsvant og tegnet de første formasjoner på himmelen. Fulle av glød kastet vi oss over skjermene på pakkeduken for fortest mulig å komme oss opp igjen. Men akk, hva skjer?! De «blå skyene» er borte og er erstattet av skyer med mindre vennlige farger. Hele dagen går uten mulighet til å gjøre et nytt løft.

Lørdag blir det ikke stort bedre vær, men vi greier 2 høyløft og et lavløft med strømhopp i 2500 fot. Dessverre har enkelte blitt lei av å vente på godværet og forlater oss lørdag ettermiddag. Optimistene blir igjen og får selvsagt sin belønning. Søndag er det blue sky og vi får 5 prima høyløft før maslOAnen må klargjøres for retur til Hammerfest. Til tross for det varierende været må vi si oss meget godt fornøyd med samlingen. Spesielt moro var det nok for alle de elevene som fikk prøve seg fra twin-otteren. Vi satte som kriterium at elevene skulle ha kommet på minst 7 sek FF og ikke ha «progresjonsproblemer».

Det ble gjort ca. 500 hopp under samlingen, derav ca. 200 fra twin-otter.

En spesiell takk går til Widerøe’s Flyveselskap for denne enestående avtalen. Lav timepris ga meget akseptable hopp-priser. Vi takker også lufthavnsjef Jørgensen og hans personell i lufthavnvakta og tårnet for glimrende service, samt SAS for gratis de-iceing.

Til slutt takker vi Ole Holdø og Tom Paulsen for at de ofret påskeferien for å fly fallskjermhopping. Jan E. Eriksen Formann Harstad FSK

Litt historikk

For deg som er litt interessert i harde facts fra hoppeutviklingen i Norge. Tabellen under trenger ikke være så kjedelig lesning som det ser ut til ved første øyekast.

Det er greit å vite når lokalavisa kommer på besøk, at i 1986 ble det hoppet nesten 40.000 hopp i Norge — mot 198 i 1964. Og når de spør hvor farlig det er, viser statistikken for Norge at det har gått over 20.000 hopp mellom hver døds-ulykke siden starten i 1964. Men tar vi gjennomsnittet de siste 5 årene, med moderne utstyr som trerings, firkantreserver, standardisering osv., så går det 70.000 hopp mellom hvert dødsfall.

Du kan lage kurver og kolonner selv, hvis du vil. Når kommer etter all sannsynlighet hopp nr. 1000.000 i Norge, og hvem får den ære?

Statistikken viser også f.eks. at bare 5,5% når Dsertifikat, og når vi ser bort fra hopp i utlandet, hopper vi i snitt bare 15,6 hopp i året. Vedlikeholdskravet er 5, så i snitt er vi ikke særlig aktive! Men les selv, og se om du finner noe interessant.

År Antall Akku- Ant. Hopp/ Antall Antall Antall Risikohopp mulert medl. medl. elever D-sert. ulykkerfaktor

1964 1965 1966 1967 1968 1969

198 813 1235 895 998 2032

198 1011 2246 3141 4139 6171 149 200 256 277 245 383 1,3 4.1 4,8 3.2 4,1 5.3

8 13 41 6 73 95 1 : 6171

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 3823 6850 7606 6074 8895 14941 17162 19898 18468 19674

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 22960 22090 23602 25478 29514 25195 38293

316694

9994 16844 24450 30524 39419 54360 71522 91420 109888 129562

152522 174612 198214 223692 253206 278401 316694 386 9,9 191 462 14,8 181 523 14,5 190 657 9,2 259 781 11,4 242 946 15,8 328 1088 15.8 379 1211 16.4 456 1403 13,2 617 1452 13,5 512

3 12 14 15 13 24 22 33 24 21

1645 13,9 1564 14,1 1645 14,3 1749 14,5 1965 15,0 2160 11,6 2455 15,6 548 529 578 648 710 734 837 36 26 30 34 37 51 31

8176 448 14 1 : 9994 1:16844 1:24450 1:15262 1:19419 1:18120 1:14304 1:15237 1:15698 1:18509

1:15252 1:14551 1:16518 1:18641 1:19477 1:19883 1:22621

Canadiske Murray Sterens har en deI norske venner. På denne plassen hadde vi for et knapt år siden et bilde av Murray hengende etter tærne fra slaget — klar til exit. Denne gang har Murray montert kamera på foten, og i en side-by-side CR W foretar begge samtidig cut-away. Legg merke til at disse gutta har en ekstra reserveskjerm på magen. Det er en liten runding, som mange CRW-lag og CRW-freaker bruker — når de driver CRW.

MÅL OG VEKT

Parachute Industry Association (PIA) er fallskjermprodusentenes interesseorganisasjon. Det siste året har de samlet inn opplysninger om nøyaktig mål og vekt for de fleste fallskjermer på markedet i dag. Det er huller i undersøkelsen. Parachutes de France og noen GQ-skjermer er ikke med i oversikten, men 14 produsenter har sendt inn opplysninger og 67 skjermer ble målt. Skjermene ble testet uten toggles, løftestropper eller bagger, men åpningsutstyr sydd fast så som diapere er inkludert, og likedan slidere og links.

Pakkevolum Square Vekt i kubikkinches ft. i pund

Para Innovators Hawk 435 225 7.1 R2-3 321 23 5.1 R4-3 394 26 6.2 Parachute Industries of SA Invader 370 358 24 5.5 Invader 420 400 26 6.25 Parachutes Australia Meteor 492 213 7.1 X-228 573 217 8.5 Pioneer Parachutes K-20 321 20 5.25 K-22 376 22 5.25 Merlin 475 206 7.6 Precision Parachutes Polaris 465 Raven 1 361 Raven 2 400 Raven 3 478 Raven 4 506 223 169 199 232

Quantum Parachutes Aqutron 280 Photon Prism 175 Prism 220 Quark 588 357 349 451 497 290 179 174 215 260

MÅL OG VEKT forts.

Strong Enterprises G2-R 421 — Hobbit Reserve 314 162 26’ Lopo 482 26 26’ Lopo Lite 444 26 Spirit 496 211 Surplus 26’ Navy Conical 573 Mlscellaneous Firefly Reserve 384 175 Pegasus 445 220 Preserve IV 343 — Free Flight Enterprises Preserve 111 384 Glide Path International Clipper 432 187 Fury 454 213 Manta 621 278 Maverick 425 194 Raider 535 226 GQ England & GQ Security SAC Sirocco (Init (F-111) X-2TEN Security LOPO National Parachute Industries Avenger Marauder 395 378 546 424 519 457 547

5.5 7.3 7.5 26 8.5 6.5 7.8 5.0 24 6.0 7.5 10.0 7.0 8.2 22 178 198 196 26 214 253

6.1 7.75 7.5 7.1 8.2

Her er en 40-manns som gikk bedre enn det nordiske forsøket. Bildet er fra 40-manns speedformasjon på Easter-Boogie. Dette laget ble nr. 2 i konkurransen, og ar nordmenn var Torodd Påhlman, John Aglen, Hanne Skancke Svensson med. Laget besto ellers av folk som Peter (iuneau, «Sunshine Factory» Joany, Jejf Barbani. Jake Brake og andre skygods fra Z-hills. Scorpion Spitfire Straingray Vulcan Phantom 22 Phantom 24 Phantom 26 Phantom 28 Phantom 180 North American Aerodynamics 252 Lite Para Flite Inc. Cirus Reserve 419 402 324 561 274 332 384 472 369 178 176 142

22 24 26 28 176

6.6 5.9 4.9

4.1 5.1

6.1 7.0 6.0

677 236

443 230 7.0 Cruislite 476 220 7.75 Cruislite Beta 399 175 6.4 DC-5 556 282 8.9 Nimbus 537 — — Nimbus Beta 454 188 7.1 Nimbus XL 623 273 — Pursuit 230 (RW) 549 232 8.8 Pursuit 230 (STD) 608 236 10.1 Safty Flyer 468 152 7.0 Strato Cloud Delta 569 240 9.2 Swift Reserve 366 179 5.7 Swift Main 397 199 6.1

TØNSBERG FSK I STØTET

Vi har fått en melding fra KMJ (hvem nå enn det er?) om Tønsberg FSK, som rapporteres å være i støtet. Klubben har jo feltet rett utenfor stuedøra, så og si, og været er også av det beste man finner i Norge i strøket rundt Jarlsberg. Her er KMJ’s beretning: Tønsberg FSK er i støtet! Klubben har nå et av landets aller herligste hoppfelt! Her kan alle pakke innendørs, og det finnes en kiosk som drives av hopperne. Dessuten er vel feltet det mest elev-vennlige i landet med tanke på landingsområdet.

At klubbens aktivitet er stigende er uten tvil. Allerede nå (mars) har det blitt hoppet flere hopp på feltet enn det ble gjort i hele

A Kluhbrckord for Tønsberg FSK, satt under Porter-Boogie i april. Bilder fra denne rekorden prydet forsiden på Tønsberg Blad. Det riser at lokalpressen er interessert i bra vi driver med — hare vi selv tar initiativ og sørger for at det kommer journalist og fotograf dykke til!)

Jan Arild Røed organiserte hoppet, og han hadde med seg Jan Erik Hansen, Trond Jensen, Jan Johansen, Per W. Lie, Morten Andersen, Kjetil Sollien og Peter (Varen. (Foto: Stig Mathiassen).

fjorårets sesong. I april arrangerte klubben «Porter-Boogie». og alle hopperne fikk hoppet seg «mette!» Hver dag!! Til og med Kjell Olsen var strålende fornøyd med avviklingen. Kjell gjorde da også sitt til at stevnet ble avviklet uten noen som helst form for «glipp». (Den eneste feilen som oppsto i løpet av 2 dager, var da M. Andersen (TFSK) måtte gå i 45 minutter for å komme tilbake til feltet etter utelanding i råtten snø. Åtte kilo lettere...)

Ellers er det verdt å nevne at Jan E. Hansen nå overtar som HI i klubben. Han er tilbake for fullt etter en pause på 2 år. Tidligere Hl. Jan A. Røed. venter enda en pjokk, og har nå nok med familie og hopping ellers.

Til sommeren er det ventet storinnrykk av hoppere på Jarlsberg. Ta med solkrem og masse godt humør. Her er nok til alle.

Til alle elever: Mange kule instruktører. KMJ.