FALLSKJERMIDRETT

FALLSKJERMKLUBBER I NORGE

ALTA FSK, Boks 2266, 9510 Elvebakken • ANDØYA FSK, Albatrossveien 1, 8480 Andenes • ASKER & BÆRUM FSK, Rune Andreassen, Olaf Bullsv. 23,0765 Oslo 7 • BERGEN FSK, 5069 Bergen Lufthavn • BODØ FSK, Boks 471, 8001 Bodø • DRAMMEN FSK, Boks 2106, Strømsø, 3001 Drammen • GRENLAND FSK, Boks 101, 3701 Skien • HAMAR FSK, Boks 1093, 2301 Hamar • HARSTAD FSK, Boks 890, 9401 Harstad • FALLSKJERMKLUBBEN KS, Linderud, Oslo 5 • FALLSKJERMJEGERKLUBBEN/HJS, 2059 Trandum • INDRE SALTEN FALLSKJERMSPORTSENTER, Boks 150, 8250 Rognan • IKAROS FSK, Boks 14, 1405 Langhus • KIRKENES FSK, Boks 248, 9901 Kirkenes • KJEVIK FSK, Boks 316, 4601 Kristiansand S • LYNGDAL & LISTA FSK, Boks 243, 4580 Lyngdal • VING FSK OPPLAND, Idunsvei 17, 2800 Gjøvik • RW-CLUB NIMBUS, Boks 3, 1580 Rygge • MOLDE FSK, Boks 1093, 6401 Molde • NTH FSK, Stud post 243, 7034 Trondheim-NTH • OSLO FSK, Boks 3836 Ullevål Hageby, Oslo 8 • KONGSVINGER, Postboks 503, 2201 Kongsvinger • STAVANGER FSK, Boks 712, 4001 Stavanger • SVALBARD FSK, c/o Hans Olav Bjønsen vei 230/76, 9170 Longyearbyen • TROMS FSK, Boks 200, 9201 Bardufoss • TROMSØ FSK, Postboks 3297, Grønåsen, 9000 Tromsø • TROMSØSTUDENTENE IL/FG, Breivika 6, 9000 Tromsø • TRONDHEIM FSK, c/o Jarle Bakk, 7096 Kvål • TØNSBERG FSK, Boks 601, 3101 Tønsberg • ROMERIKE FSK, Bjørnefaret 4c, 2014 Blystadlia • VOSS FSK, Osav. 10, 5700 Voss.

7"N

Den største glede du kan ha...

Når det er som mest spennende i Holmenkollen, sitter et dusin hoppere fra Oslo FSK i en Fokker fra Busy

Bee. Hvert år det samme. Og i år to ganger til og med — under Skiskytter-VM og på selve Holmenkollsøndagen.

«Kollen-demo’n» er et begrep. Da finner rustne skydivere fram riggen, børster møllkulene av hoppdressen og møtes på Fornebu. Busy Bee har blitt et like årvisst innslag.

Økonomisk er dette en gullgruve for Oslo FSK.

Brutto over 40.000 kroner i kassa.

Men det er god plass i en Fokker Friendshop. Så demosjef Morten Gjeruldsen innkalte troppene og fikk i stand et arrangement der ledige flyseter gikk til psykisk utviklingshemmede fra Oslo. Og populært ble det selvfølgelig — både for pleiere og pasienter. — Et fint opplegg, sier en av pleierne til Flynytt, det er fint med et avbrekk fra det vanlige, og å få et slikt opplegg er midt i blinken. Det hele tar bare noen få timer, vi kan gjøre det mellom måltider, trenger ikke tenke på organisering og sånne ting. Helt fint!

Det er selvfølgelig ikke ofte demoer går fra fly av denne typen, men vi lar idéen gå videre. Det koster så lite, og mennesker som tilbringer livet på institusjoner får en opplevelse og et avbrekk fra vante rutiner. L A

KOLLEN- DEMO’N

Oslo FSK fikk i fjor inn over 100.000 kroner på demovirksomhet. Demosjef Gjerduldsen jobber aktivt. Han har fått laget en brosjyre med fargebilder, og i løpet av de to Kollendemoene i år blir det forsøkt å lage en video som er ment å brukes til å skaffe flere sponsorer. 5 videokameraer ble tatt i bruk, og med redigering av opptakene ligger det an til en nyttig video.

SELG DEMOER! En annen måte å selge fallskjermhopping på, er å kontakte aviser/blad/tidsskrifter og selge dem eneretten: 1 skrivende stund er den siste Kollendemo’n ikke gått av stabelen. Opplegget er imidlertid å fylle ledige plasser i Fokkeren med pasienter fra Sunnås sykehus. Norsk Ukeblad sa seg straks villig til å være med å sponse leie av Busy Bees fly, mot at de fikk lage reportasje fra flyet. (Flynytt har som eneste tidsskrift fått gratis adgang. Makan til goodwill! Stå på!)

TURBULENS Det er naturligvis ikke allverden passasjerene på en Fokker ser av selve fallskjermhoppingen. Et dusin hoppere som blir sugd ut av døra i 5000 fot kan likevel være gøy nok å se på. Bare det å fly er jo en opplevelse.

Denne søndagen var det ikke bare hopperne som hadde trøbbel med vinden. Tre av passasjerene la igjen frokosten i små hendige poser. Et par røykbokser ble fyrt litt tidlig, og sjøl om det smeller og er gøy, hjalp det lite på fordøyelsen med rød fancy røyk inne i flyet for de som hadde det verst.

SHOW PÅ BAKKEN De fleste greide å lande der de skulle, både Busy Bee og hopperne. Enkelte av hopperne ville likevel gi litt ekstra (skal ikke nevne hvilke) og smalt inn i gjerder og reklameskilt. Absolutt populært, rapporteres det fra bakkemannskapene.

Og så dårlig nordmennene gjorde det under Skiskytter-VM, skulle det bare mangle om ikke man ga publikum valuta for inngangsbilletten.

Øverst: Fra flyturen. Fokkeren sirkler rundt Kollen og venter på klarsignal fra bakken. Fotos A. W.

Slik så det ut for gjengen om hord da Brede Andersen sa takk for følget (eller er det Stein Sletten som stuper ut?)

Jentene fra Oslo FSK som var flyvertinner: Fra venstre: Kirsten Stangeby, Bente Pettersen og Mona Kristin Langset. Det var Mona som skaffet passasjerer og tok seg av kontakten med de handicappede. Fra briefingen. Fra venstre: Ronny Helgesen, Kolbjørn Ødegård, Pål Bergan, Stein Sletten, Tore Johansen, Jens-Henrik Johnsen og Olaf Olsen.

Slik dekket Nordstrands blad begivenheten i Kollen. Lokalpressa er ofte interessert i stoff av denne typen. Det kan lønne seg å ta en telefon til nærmeste avisredaksjon før man skal ut på spesielle ting.

ftbildso. Bekkelaget, Baler, Haulitto, Holmlia, Htyenhall, Klemetsrud, Lambertseter, Ljan, Manglerud, Nordstrand, Oppsal, Simensbraten NR. 17 — 62. ÅRGANG FREDAG 28. FEBRUAR 1986 Løssalg 2,-

Lars Erik fra Karlsrud

Luftig Holmenkoll-søndag

Sist søndag i Holmenkollen: Tusenvis av norske og utenlandske skiskyttersupportere i feststemning. Etter premieutdelingen lander 12 fallskjermhoppere presist på en liten anvist plass mellom alle menneskene.

Inne i flyet sitter Lars Erik, en av passasjerene som Oslo

Tommelen opp for Campus

331 elever utdanna på Campus i 1985 — 1900 hopp utført. 7 reservetrekk, 8 skader, 1 ulykke, 3 tilfeller av store styreprohlemer og 6 FXCpoppinger. Det er de tørre tall fra ett års drift med Campus. 331 blide tryner (tipper vi) er den andre siden av historien. På billedserien fra Geiteryggen som Stig Mathiassen har tatt, er det broren Geir, Grenland FSK, som tar sitt første hopp. Tommelen tilhører hoppmester Bernt Matre.

f*"

NOEN AV ERFARINGENE ETTER ETT ÅR MED CAMPUS

Jevnt over virket det som HFene var fornøyde med overgangen fra TU til Campus, etter det som kom fram på HIseminaret i januar. På grunn av mulighetene for store styreproblemer med vingskjerm på de første hoppene, var det på forhånd en del skepsis da Campus skulle innføres. Ifølge statistikken har den frykten vist seg ubegrunnet. Mange klubber har kjørt elevene med radio, andre har klart seg bra uten. På problemsida var det andre ting som sto i fokus.

FXC 12.000 Det var FXC og vedlikehold av denne som tok mesteparten av diskusjonen rundt Campus på Hl-seminaret i januar. Flere mente at Parachutes de France måtte stå for et opplegg hvor de var ansvarlige for å forsyne klubbene med reserve-FXC mens klubbenes FXCer var på service eller reparasjon.

På dette punkt er imidlertid kontrakten med Parachutes de France (PdF) helt klar. Ønsker klubbene til enhver tid å ha alle sine Campus operative, må de selv sørge for å kjøpe inn ekstra FXC’er. PdF ga uttrykk for at de ikke var fremmede for tanken om å innrømme rabatter ved kjøp av nye FXC’er, dersom det kom en samlet ordre fra Norge.

For fremtiden skal alle FXC sendes jevnlig til fabrikken for overhaling. I første omgang årlig. PdF lover på sin side å bruke maximum to uker på service, såfremt man ikke trenger bestille reservedeler fra USA. I tillegg kommer frakttida.

I kontrakten med PdF ved kjøp av Campus var vedlikehold av FXC ikke med for de første 50 riggene. Nå har imidlertid F/NLF forhandlet seg fram til kontrakter også for disse riggene. Konsulent Johnsen ber klubbene budsjettere med ca. 1000 kroner årlig til vedlikehold av FXC (frakt, moms, service).

Dominique fra PdF påpekte at man må være meget nøyaktig ved innstilling og bruk av FXC. Han antok at de fleste poppingene skyldtes «fingertrøbbel», altså at man ikke stiller/kalibrerer FXC riktig.

Tore Johansen la fram resultater fra forsøk med FXC i lavtrykkskammer på Jegerskolen. Forsøkene viste at FXCen hadde en tendens til å fyre i 12—1400 fot i terminal hastighet. Johansen presiserte derfor viktigheten av ikke å stille FXCen for høyt; skulle den fyre før eller mens man trekker hovedskjermen er ikke det bra, som vi vet.

Plastposetesten skal også foretas ved hver ompakk av reserven, eller hvis det er mistanke om at FXCen ikke fungerer som den skal.

En Campus-elev i Spania under Juleboogien. Heia Ingrid! (Foto: A. W.)

PAKKING Ikke alle klubber har lært elevene sine å pakke hovedskjermen «manual». Fabrikken anbefaler «manual», eller «factory pack». Egil Soldal har laget en norsk pakkemanual for Campus. Manualen er forøvrig Soldals særoppgave til C-kurset.

Feil/slurvete pakking ble antatt å kunne være årsak til det vanligste problemet på Campusen, nemlig tvinn. Spesielt ble det presisert å være nøyaktig med raiserne. Dersom de ikke pakkes likt når de legges i lommene ned langs reservekontaineren, og hvis ikke velcroen festes likt på begge sider, kan dette forårsake tvinn, fordi det blir større motstand på den ene siden når piloten drar greiene ut av hovedskjermkontaineren.

SEINE ÅPNINGER Erfaringsmessig har Campusen også åpnet noe tregt og seint. Dette problemet løses lettest ved å ha en drophastighet på 80 knots, som angitt (ved så høy drophastighet kan et annet problem oppstå ved hengende exit — nemlig at propellstrømmen drar ut lina og eleven får skjermåpning mens han/hun henger i staget (se Flynytt nr. 2 1986). Enkeltpersoner har antydet en løsning med velcro eller brytetråd for å løse dette problemet. Standarden er imidlertid å sløyfe inn den første sløyfa på lina med tre omganger med strikken). HENGENDE EXIT Konsulent Johnsen la fram enkelte visjoner for framtida og elevutdanning. Uten tvil er hengende exit det letteste for elever. «Satt på spissen, vil en gjennomføring av hengende exit kunne spare liv», sier Jens-Henrik Johnsen.

En gruppe med Hallvard Stensaas i spissen jobber derfor nå med å finne en enkel konstruksjon som kan festes på 206’er slik at hengende exit også kan foretas fra dette flyet. Johnsen ber også alle andre jobbe aktivt for å finne en enkel løsning. Målet er at alle elever i Norge har hengende exit innen 1990.

Et annet mål er bruk av video ved elevers avsprang. Både foto og video kan bli en inntektskilde for klubbene. Elever (og resten av fallskjerm-Norge) er jo ganske hyppe på bilder av seg sjøl. I tillegg er selvfølgelig den læringsmessige siden ved bruk av video udiskutabel.

TOGGLES Togglesene PdF har utstyrt Campusen med har vist seg ikke å holde mål. I flere tilfeller har pinnen som holder styresnorene på brems hoppet av i åpningen, og det har også resultert i reservetrekk.

Campus vil i framtida produseres med vanlige «soft toggles», og de nåværende toggles skiftes ut.

håndtak var utført. Jens-Henrik Johnsen presiserte at modifiseringen ikke var et resultat av ulykken på Østre Æra. Modifiseringen var påtenkt tidlig på fjoråret, i sammenheng med standardiseringen. Det nye standardiseringsprogrammet er en direkte følge av overgangen til Campus.

STANDARDISERING Deadline for ny standard er forøvrig satt til 1/1-87. Ny standard innebærer at cut og reservehåndtak for andre skjermer plasseres som på Campus. Det man utløser hovedskjermen med (knott, handdeploy, throwout) plasseres ved høyre fremre øvre hoftebein, og kun trerings cutaway-system tillates.

Fra nevnte dato vil utstyr som ikke holder denne standard ikke bli typegodkjent, og HI’er vil ikke få lov å gi utsjekk på utstyr som ikke tilfredsstiller standardiseringskravene. HFene anbefales allerede nå å slutte med utsjekker på avvikende utstyr.

Hoppere med avvikende utstyr kan selv fortsette å hoppe dette så lenge de måtte ønske, men har ikke lov verken å selge det i Norge uten modifisering eller låne det bort under hopping i Norge etter 1/1-87.

Hvis noen trodde det er Campusen det er noe galt med! Her en annen norsk elev, som ikke hopper Campus, men Jaguar og Turbo. Bildet er også fra Juieboogien. Heia Roger!

RESERVEPROSEDYRE Noen HI’er stilte seg skeptiske til prosedyrene ved reservetrekk, der man først lærer å se på reservehåndtaket, før man ser på cutawayputa og trekker denne. Faren var, mente noen, at man trakk reserven før cutaway.

Imidlertid ble det påpekt at dette trolig var et problem for viderekomne, og ikke for elever. For hoppere med erfaring vil det kanskje være naturlig å trekke det man ser på, dersom det er det man er lært opp til. For elever som lærer å se på reservehåndtaket for å lokalisere det (slik at man ikke trekker i treringsen eller sæletøyet etter cutaway) vil ikke problemet oppstå. De vil gjøre det de blir opplært til. RESERVESKJERMEN Diaper, eller ikke, er valgfritt på reserveskjermen. Foreløpig har alle klubber bestilt reservene sine uten diaper. Reserven pakker bedre uten diaper, og åpner kjappere. Enkelte påpekte overfor Flynytt under HIseminaret at i tenkte situasjoner kan diaper være en fordel: Blir man dragget av vind ved landinger kan man med større trygghet kutte. LORen vil åpne reservecontaineren og dra ut piloten, men selve skjermen vil ikke åpne seg så lett.

I forbindelse med vannlandingsprosedyre for elever ble det diskutert en uheldig bivirkning av LOR. Den forhindrer cut slik prosedyren er på andre rigger. Er man riktig uheldig kan strømmer i vannet ta tak i skjermen og dra hopperen ned. Ved kutt vil reserven lettere åpne uten diaper enn med.

Vannlandingsprosedyren er derfor: «Utgangsstilling som for vanlig hopping. Dra av eventuelle hoppbriller. Ligg rolig.» Sitatet er fra utkast til standardiseringsdirektiv som Bård Mikkelsen, Ving FSK, la fram på HIseminaret. Direktivet for Campushopping med line ble gjennomdiskutert og små endringer foretatt.

TIL SLUTT John Erik Jensen, Oslo FSK, har overfor Flynytt pekt på et problem med det nye håndtaket som alle erfarne hoppere bør merke seg før de prøvehopper Campus: Kula er ikke noen vanlig handdeploy, slik at hvis man kaster kula og wiren ut i luftstrømmen i den tro at det er pilotskjermen man holder i handa, så forsvinner den ganske enkelt. Det kan jo bli dyrt i lengden for klubbene.

Jan E. Enersen måtte helt til Bangkok for å finne sin store interesse, en Curtiss Hawk 75, riktignok med fast understell, men dog...

JAN E. ENERSEN

Curtiss Hawk 75 er et fly som det i norsk sammenheng knytter seg en viss interesse til — flyhistorisk ikke minst, men også på andre måter.

Det var denne flyttypen som, i august og september 1939, var bestilt i USA og hvorav 19 stk. ankom hit til landet f.o.m. februar 1940. Kun et fåtall rakk man å montere på kjeller, men ingen av disse fikk man på vingene 9. april 1940. Okkupasjonsmakten solgte flyene til Finland hvor de ble benyttet i dette landets selvstendighetskamp. Senere fant flyskolen i «Little Norway» anvendelse for noen av de fly som ennå ikke var skipet til Norge — resten ble solgt til Peru.

Det ble ingen «Battle of Norway» med Curtiss Hawk slik engelskmennene kjempet sin «Battle of Britain» senere samme år. Så hadde de heller ingen besettelsesarme på sine områder, selv om den ikke var langt unna. I 1940 hadde heller ikke Messerschmitt 109 (E) bensin for mer enn 10 minutter i kamp over Syd-England før den måtte returnere til de fremskutte baser ved kanalkysten på kontinentet.

I denne kampen kan det listes opp pluss og minus ved de to parters fly og flygere. Tallmessig var det overvekt for den ene part uten at det virket avgjørende. Våpensystemene var ulike — en 3 sek. salve fra Bf. 109 E ga 9 kg bly i anslag, mot 6.5 kg fra Hurricane og Spit. Det var forskjell på spredning av salvene, siktene, utløsersystemer for ildgivning samt pålitelighet av kanoner og mitraljøser og flyenes svingradius og stall-fart i steep-turns (G-stall). Bf. 109 E hadde slots som var mer til bry enn gavn i kamp — men motoren hadde direkte bensininnsprøytning, en opplagt fordel. Alle disse ting og annet gir kanskje en nokså lik kamp — nevnte fly mot fly (det var også andre flytyper med). Var det kanskje De Wilde kulene, en belgisk patent som engelskmennene hadde videreutviklet, som spilte en viktig rolle?

På all denne bakgrunn er det interessant å tenke seg Curtiss Hawks muligheter — yteevnen lå nær de nevnte fly. Uten at undertegnede kjenner noen forsvarsplan for 1940 vil jeg tro at det var litt andre omstendigheter her og at vi manglet apparatet bak flyet: tilbaketrukne baser, ferdigtrenet personell, erfaring m.m.

Fl.ltn. (senere G.cpt.) R. J. Mills fortalte i et møte i NFF om den engelske Gladiator skvadron på Lesjaskogsvann i 1940 og at drivstoffpåfyllingen måtte foregå med vaskevannsfat og mugger lånt på bygda. Mangt og meget var tilrettelagt (og mer enn man skulle tro), men ikke denne «detalj» som han mente medvirket til flyenes utslettelse. Hva andre har sagt er at i krig er det umulig å oppnå noen form for perfeksjonisme — man må heller forsøke å gjøre minst mulige feil.

I alle fall forbinder vi Curtiss Hawk med en «nesten» situasjon i 1940 og dette vil nok sørge for at flyet ikke glemmes i vår fly- og forsvarshistorie.

Bevarte eksemplarer av flyet er få. Foruten i USA og Peru fantes det muligheten, ihvertfall for noen år siden, å se en Hawk ut-

Til venstre «det gule fly», Tachikawa Ki 36, advanced trainer med 450 hk. Kawasaki motor — i bruk 1940—49. Til høyre: I Thailand, av alle steder, snakkes det norsk sjøflyhistorie: Fly kaptein Jan S. Laahne i SAs forteller Jan Enersen at han har tatt vare på de gamle sjøflykartene fra Nord-Norge-tiden i midten av 1950-åra. Disse var limt på finér-plater og lakket over. Dette sløydarbeide kom av at kartene hadde en «tendens» ti! å blåse over bord for så å forsvinne i bølgene — flytende kart ble løsningen. En millimeter av en alen av norsk sjøflyhistorie — sporet opp i Bangkok.

Curtiss Hawk 75

stilt på flymuséet i Bangkok. Dette var en Curtiss Hawk 75 N med fast understell. Våre egne hadde opptrekkbart sådant i to versjoner — A6 og A8. Førstnevnte med en Pratt & Whitney motor på 1050 hk., den andre med en Wright Cyclone på 1200 hk. Marsj- og toppfart var noenlunde lik for begge versjoner, i overkant av 400 km/t og 500 km/t henv.

Vi kan jo håpe at flytypen en gang blir å se som radiostyrt modell. Skjønt — det er også laget tegninger til en 3/4-skala replika i norsk regi — så siste ord er ikke sagt om hvorvidt Hawken blir å se i norsk luftrom til slutt. Dertil verserer historien om en maskin som ble observert i stykker og deler på en lastebil i Østerdalen i aprildagene i 1940 — hvor tok denne veien? Våre flyhistorikere kan heller ikke gjøre rede for hvert eneste av de 19 fly og deres endeligt: «Ankom Norge — skjebne ukjent» står det i enkelte tilfeller. Noen fraktet kanskje okkupasjonsmakten vekk for utprøving — andre mistet muligens identitet for bruk som reservedeler — men vi vet ikke. De flyene som vi vet havnet i Finland, 13 i tallet, gjør krav på et 80-tall nedskytninger.

Så legenden om Curtiss Hawk 75 lever videre — og bra er det, enten man leter i flyhistorien for flyinteressens skyld eller for å lære noe.

Kilder: Siv.ing. lan Murer — «Air Progress» Winter 1962/63 — «Air Enthusiast» Nov/Des 1971 — «NFF-Kontakt» 2/74 og 3—4/76 v/Bjørn Hafsten — «Modell Informasjon» (NAK) 1/85 v/Kaare I. Sletta — «Fra Spitfire til F-16» v/Arheim/Hafsten/Bjørn Olsen/Thuve — «Fighter» v/Len Deighton.

Curtiss "Hawk" 75 Inboard ProfUe ELEVATOR CABLES RUDDER TRIM CABLES *

r CURTISS CONSTANT SPEED PROPELLER r- WRIGHT CYCLONE ENGINE

CONTROL STfCK FLAP LEVER RUDDER S BRAKE PEDALS

FLYGESKOLEN utdanner flygere og navigatører

Opplæring og trening i lederskap og instruksjon Befalsutdanning Fagutdanning

et produkt av romfartsteknologi og erfarne jagerflygeres krav til et moderne kampfly, hvor konstruksjonsprinsippene eksempelvis inkluderer «fly-by-wire», «blended wing body» «relaxéd static stability» og et eksepsjonelt høyt forhold mellom skyvekraft og vekt.

-1^- , 'å) ? J

OFFISER I LUFTFORSVARET

Etter bestått opptaksprøve, gjennomgått aspirantperiode og uttaksflyging, bestått befalsskole og ca. 6 mndrs. krigsskolekvalifiseringskurs, gis videre utdanning i USA til: — JAGERFLYGER — MARITIM/TRANSPORTFLYGER — HELIKOPTERFLYGER eller — NAVIGATØR

Total utdanningstid (30—35 mndr.) tilsvarer Luftkrigsskolens 1. avd. (LKSK I) Etter bestått befalsskole blir elevene beskikket til og lønnet som sersjant. I USA bæres kadetts distinksjoner. Praksis/plikttjenesten etter endt utdanning i USA er 8 år.

Opptakskrav: Norsk statsborger, fylt 18 år og ikke fylt 24 år opptaksåret. Krav til sivil utdanning er fullført og bestått 3-årig videregående skole som gir generell studiekompetanse. Fylle de medisinske krav til flygere/navigatører. Søknadsfrist: 1. november 1986. Opptaksdato: 12. januar 1987.

Aspiranter fra opptak 16.6. 1986 og 12.1. 1987 starter utdanningen 2.2. 1987.

Flere opplysninger fåes ved militær stab/avdeling/skole, arbeidskontor eller

Forsvarets rekrutterlngs- og opplysningstjeneste, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 1. Fiynyn 3«6

Jeg ønsker opplysninger om Flygeskolen.