Bru gard: Norges største på John Deere

Et lite utvalg av John Deere traktorer på Bru gard.

NORGESSTØRSTE PÅ Bru Gard på Brusand:

Ingen i Norge har flere John Deere-traktorer enn Bru Gard AS på Brusand. Tjue eksemplarer fra 1140 til 7290 gjenspeiler ikke minst drifta på gården, der gulrøtter og løk er hovedproduksjonene.

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

e tjue traktorene har et spenn fra 50 til 300 hester. Far og sønn Laurits og Asbjørn Stokkeland har også tilpasset flere av dem slik at de kan utføre helt spesifikke oppgaver ute på jordene. D

FAMILIEN I SVING – Vi har for eksempel en egen radrensertraktor som ikke passer til så mye annet enn akkurat det, påpeker Laurits. Det er Asbjørn som i dag står for drifta av Bru Gard AS, mens Laurits og kona, Siw Olrun Stokkeland, eier jorda. Etterhvert skal nok også kona til Asbjørn, Inger Helen Stokkeland, inn i drifta. De to giftet seg i august i fjor. – Vi er i den heldige situasjonen at vi har behov for arbeidskraft, men ting må legge seg til rett, og så bruker vi den kunnskapen vi kan. Jeg håper inderlig jeg får en svigerdatter som kan holde meg i ørene, ler Laurits.

JOHN DEERE-KOMPETANSE – Hvorfor så mange John Deere-traktorer, Asbjørn? Dere kunne jo hatt flere forskjellige typer?

– John Deere-traktorene er enkle å kjøre, noe som gjør det lettere for arbeidsfolkene våre å ta dem i bruk. Det gjør det også enklere å skifte fra traktor til traktor. For service og vedlikehold er det også en stor fordel å kjøre samme merke. Vi kjenner disse traktorene.

Selv om de skrur en del selv, er han glad for å ha

FK-butikken med verksted i nærheten. Avstanden fra Brusand til Varhaug er ikke mer enn opp mot et kvarter. –Det er viktig å ha et verksted i nærheten den gangen det skjer noe, legger han til. BRUKER SAMTLIGE TRAKTORER – Benytter dere alle tjue traktorene?

– Jevnt over er samtlige i sving. Om vinteren er det stort sett bare de store som sviver, men når sesongen starter, er de aller fleste jevnlig på hjul, svarer Asbjørn.

Selv om han er veldig godt fornøyd med de profesjonelle traktorene med GPS-system, som gir stor nøyaktighet både når det gjelder såing, gjødsling, plantevernmidler og gulrotfårer, savner han de helt enkle traktorene.

– For arbeidsfolkene er den enkle traktoren å foretrekke, understreker han. Det blir fort mye distraksjon og trykking med en skjerm i traktorhytta, sier han og legger til at de benytter de mest erfarne folkene i de mer avanserte traktorene.

– Når vi sår og planter, benytter vi traktorene med AMS-systemet til John Deere, som både er bra og viktig for oss, understreker han. TILKOPLEDE TRAKTORER De skifter ut omtrent én traktor i året, men ikke i år.

– Vi har for eksempel en 1950 som sviver noen timer i året der bruksverdien er større enn kroneverdien. Den står foran dampemaskinen året rundt, tilkoplet og klar til å kjøres ut. Traktoren på sprøyta står også klar slik at vi slipper å kople om når vi skal ut på jordet, oppgir Laurits.

Et nytt løklager er i ferd med å ta form på Bru Gard, med topp moderne tørketeknologi. En uvanlig mild vinter har gjort at det spirer og gror på gården.

– Middeltemperaturen i hele januar var på 5,6 grader. JOHN DEERE

BLA OM I n g e r H e l e n o g A s b j ø r n S t o k k e l a n d .

John Deere 1140 fra 80-tallet.

FV. Laurits Stokkeland, Arild Omland og Arvid Varhaug.

John Deere 5075 Spesifikasjonen på vår er tre døgn etter hverandre med 5 grader, noe som vil si at vi egentlig er i gang med våren allerede, sier Laurits.

STOR PRODUKSJON Grønnsaksbøndene på Jæren er vant med omskiftelig vær. – Vi opplever variasjoner fra år til år. I fjor fikk vi den tidligste starten vi noen gang har hatt. Allerede 15. februar sådde vi i, mens vi i 2012 måtte vi vente til april før vi kunne starte.

Femten ansatte sørger for at produksjonen går som den skal. I høysesongen trenger de flere folk, og inviterer bygdas ungdommer til å søke sommerjobb.

– I fjor kom rundt 70 og ville ha arbeid, smiler Laurits fornøyd.

25 av dem ble engasjert. På Bru Gard produserer de årlig rundt 2.500 tonn gulrøtter, noe som tilsvarer et halvt kilo gulrøtter til hver eneste nordmann.

Ifølge Laurits og Asbjørn har de et godt gulrot-miljø på Jæren. Rundt 15-20 produsenter.

– Heldigvis! Vi er avhengige av et miljø, fastslår Laurits og legger til at de er en relativt stabil gjeng.

Løk produserer de cirka 500 tonn i året av. FLERE SORTER?

– Dere vil ikke i gang med flere sorter, da? – Vi registrerer at forskere, myndigheter, interessegrupper og politikere mener at flere burde produsere grønnsaker i dette landet, at potensialet i grøntmarkedet er stort. Men vi kan ikke dyrke verken bananer, appelsiner eller clementiner i dette landet. Søtpoteter og belgvekster er også for varmekrevende. I veksthus, ja, men er det løsningen? Laurits er engasjert og stiller også spørsmål ved myndighetenes snakk om et stort potensiale når det gjelder forbruk av frukt og grønt. Ifølge ham er den største faren for grøntsektoren i Norge i dag at politikerne kommer til å spytte inn frie midler slik at markedet kræsjer.

– Det skjedde i sauenæringen. Noen mente vi måtte ha mer sau, ekstrabevilgninger ble gitt, flere bygget nytt og så kræsjet markedet. Det ble for mye sau og lam, for mye kjøtt. Så mitt hjertesukk til politikerne er: Ikke stimuler til falskt forbruk!

De driftige grønnsaksbøndene på Bru Gard jobber hele tiden med å strekke seg etter nye kulturer og utvide vekstsesongen, men:

– Vi må hele tiden innrette oss etter det forbrukerne vil ha. De har mye større makt enn de selv er klar over.

STADIGE INVESTERINGER De har drevet siden tidlig 70-tall og fikk sin første automatiske høstemaskin i 1980.

– Vi investerer hele veien. Maskinparken vår i dag er «top of the list». Men vi må alltid ha det nyeste for å henge med. I fjor kjøpte vi en opptaker for løk som teoretisk sett kan hente 70 tonn i timen, oppgir Asbjørn.

Og slik går sesong etter sesong ved grønnsaksgården på Brusand, der tredje generasjon er i ferd med å overta, og der andre generasjon,

representert ved far Laurits, synes det er behagelig å ikke sitte i førersetet. – Nå er det de unge sin tur!

Ta i bruk våre digitale løsninger!

Brukvårnettisde www.fkra.no

Korrektmobilnummer Viktig informasjon blir sendt på SMS

Følg osspåFacebook For daglig nyhetsinformasjon

Korrekte-postadresse Viktig informasjon blir også sendt din e-postadresse

Nyhetsbrev Vi sender ut månedlig

Elektroniskfaktura EHF / E-post / Avtalegiro

Kundesenter: Telefon 994 30 640 www.fkra.no

Pluss Ulla melkeerstatning, best på pris og kvalitet! Vår beste blanding: Pluss Ulla kr. 779,- pr. sekk.

Pluss Ulla er den melkeerstatningen med best pris og best kvalitet i markedet.

Med en pris på kr 779,- pr sekk eks. mva og frakt levert på hel pall fra Kvalaberg har vi markedets rimeligste blanding.

For de som husker litt tilbake hadde FKRA en importert blanding som het Pluss Pontus. Denne blandingen var utviklet og produsert i England og er en av Europas mest solgte. Pluss Ulla er tilnærmet samme blanding, men er produsert med andeler norske råvarer. Vår eneste helnorske blanding er pr. i dag Pluss Lambert, også den med en meget god pris.

Alle våre melkeerstatninger kan du kjøpe med pallerabatt. Spør din forhandler, din FK-butikk eller kjøp direkte på fkra.no. Husk å velge hel pall.

FKRA er med i prosjekt Trygg trailer

Trygg trailer-prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen og bedrifter. Hovedhensikten er å styrke sikkerhetskulturen i transportbransjen, spesielt med tanke på vinterutrustning.

Som Trygg trailer-bedrift vil FKRA gjøre en aktiv innsats for å bidra til å bedre sikkerhet og framkommelighet på norske veier.

FKRA’S ROLLE FKRA vil med dette sjekke vinterutrustningen på vogntog som kommer til våre hovedlagre. Er utrustningen dårlig, kan vi nekte å laste og melde fra til transportøren om at slike vogntog ikke er ønskelig. Vi kan melde ifra til Statens vegvesen dersom vogntoget er i en slik forfatning at det absolutt ikke burde være på norske veier. Vi kan ikke nekte å losse vogntog som kommer, men vi vil melde ifra til transportør og/eller leverandør som er ansvarlig for transporten.

Vi mener det er viktig at FKRA som bedrift viser initiativ, at vi er med på å gjøre en innsats fordi vi ønsker trygge veier. Og til syvende og sist, så er det positivt for oss alle som privatpersoner, det gjør det tryggere for oss og våre familier å ferdes på veien.

Informasjon om Trygg trailer finner du på www.vegvesen.no