Overgangsfôring
Næringskrav fra sinku til mjølkeku
Overgangsfôring - næringskrav fra sinku til mjølkeku
Perioden hvor ei mjølkeku går fra å være ei drektig sinku, til å kalve og deretter gå inn i tidlig laktasjon, kalles overgangsperioden. I denne fasen gjennomgår kua store fysiologiske og metabolske endringer på kort tid. En vellykket overgangsperiode forutsetter at kua i størst mulig grad er i stand til å tilpasse seg disse endringene. God fôring og management i denne perioden kan bidra til redusert forekomst av sykdommer, økt dyrevelferd og bedre mjølkeproduksjon.
Når kua kalver og går inn i tidlig laktasjon skjer en stor økning i energi- og kalsiumbehovet for å støtte mjølkeproduksjonen. Utilstrekkelig fôropptak for å dekke dette næringsbehovet gjør at kua havner i negativ energibalanse. Kua responderer da med å øke forbrenningen av kroppsfett. Endringene i denne perioden gjør kua mer utsatt for sykdommer som fettlever, ketose og mjølkefeber.
Frie fettsyrer
Inflammasjon
Immunforsvar
Vanlige produksjonssykdommer i overgangsperioden
Mjølkefeber
Skyldes kalsiummangel på grunn av stort kalsiumbehov til mjølkeproduksjon.
Symptomer er slapphet, låg kroppstemperatur, dårlig matlyst, og i alvorlige tilfeller klarer ikke kua å reise seg.
Forebygges med riktig mineralbalanse i rasjonen før kalving.
Fettlever Ketose
Oppstår når kua bruker mer kroppsfett enn leveren klarer å håndtere.
Kua er typisk utsatt for dette i starten på laktasjon når hu er i negativ balanse på energi som fører til økt nedbryting av fettreserver.
I likhet med fettlever, en tilstand som kan oppstå hos mjølkekyr med stor økning i fettmobilisering.
Når kua forbrenner fett, dannes ketonlegemer i leveren. For mye av disse i blodet kan gjøre kua syk – dette kalles hyperketonemi.
Symptomer på ketose er redusert mjølkeytelse, appetitt og kroppsvekt.
Kua kan ha ketose uten tydelige symptomer. Dette kalles subklinisk ketose, og kan fortsatt påvirke helse og produksjon negativt.
Presisjonsfôring for bedre dyrehelse og produksjon
Å fôre kyrne litt ekstra med spesifikke næringsstoffer i perioden rundt kalving er et forebyggende tiltak som kan være lønnsomt også utover i laktasjonen. Formel- og Pluss - sortimentet har en rekke produkter som svarer på ulike utfordringer i overgangsperioden for mjølkekyr. Formel Mjølkestart er et proteintilskudd som er spesielt utviklet for denne perioden og inneholder vombeskyttet kolin, vombeskyttede aminosyrer (lysin og metionin) og levende gjær.
I overgangsperioden øker også kuas behov for essensielle aminosyrer som lysin og metionin. En fôrrasjon med god aminosyrebalanse er positivt både for kyr, produksjon og miljø.
Levende gjær er også et eksempel på noe som er positivt for kyrne i tidlig laktasjon og bidrar til bedre vommiljø og fiberfordøyelighet. Pluss Vomstabil og Formel Mjølkestart inneholder begge levende gjær.
Hva er kolin? Hvordan fungerer kolin?
Kolin er et næringsstoff med en rekke funksjoner. Det inngår blant annet i signalstoffet acetylkolin, er byggestein i fettstoffer, og bidrar i viktige kjemiske reaksjoner.
Formel Mjølkestart inneholder vombeskyttet kolin.
Støtter leverfunksjon
Kolin hjelper leveren med å pakke inn fett i små transportpartikler som kan sendes ut i blodet. Dette hindrer at fett hoper seg opp i leveren.
Hjelper til med fett-transport
Kolin er nødvendig for å lage fosfatidylkolin, en viktig del av cellemembraner og fett-transportpartikler. Dette gjør at fett kan transporteres gjennom blodet til steder der det trengs som energi eller byggemateriale.
Bidrar til energiomsetning
Når fett transporteres effektivt, kan det brytes ned og brukes som energi.
Opptrapping etter kalving
Anbefaling for opptrapping etter kalving avhenger av om det er kraftfôr i miksen til mjølkekyrne eller ikke. Om det er kraftfôr i miksen anbefales det en roligere opptrapping enn om det kun fôres grovfôr på fôrbrettet. Hvor mye kraftfôr kyrne får i robot/ kraftfôrstasjon ved kalving må også tas med i vurderingen, med tanke på hvordan vommiljøet responderer på mer kraftfôr.
En generell anbefaling er at kyr ikke skal trappes opp mer enn 0.5 kg per ku per dag, men dette kan være litt mye for ei førstegangskalver. De har et lavere grovfôropptak slik at anbefalingen for disse er inntil 0.4 kg per ku per dag.
Riktig valg av protein
Det kan være stor variasjon i proteinmengden og -kvaliten i grovfôret, og kraftfôret skal dekke de eventuelle manglene for å balansere rasjonen.
Ei høgtytende mjølkeku trenger protein – mest fokus er det på god AAT*-dekning, men forsøk viser at det også er viktig å optimere for en høg nok PBV*.
Om en har mulighet er det mest ideelle å ha en sterkere opptrapping de første ti dagene etter kalving, for deretter å ta den siste opptrappingen med en lavere mengde per ku per dag. Dette gjør at kua raskere får dekt sitt energibehov samtidig som en gir mikrobene og vommiljøet mer tid til å tilpasse seg økt mengde stivelse i rasjonen. Det er som regel når en nærmer seg en høg kraftfôrrasjon at kyrne kan bli løse i magen og det er gunstig å ta de siste kiloene med en opptrapping på 200 til 250 gram per dag.
Dette for å øke fiberfordøyelse og sikre en effektiv mikrobeproduksjon. PBV i rasjonen bør ligge over 0, men helst over 10 gram per kg tørrstoff for å sikre nok protein til mikrobene i vomma. Vårt sortiment har tre ulike proteinnivåer for å kunne dekke behovet for PBV med utgangspunkt i grovfôrets proteininnhold:
Høg-blandinger for et grovfôr med lågere enn 14 % råprotein
Normal-blandinger for et grovfôr med mellom 14-16 % råprotein
Låg-blandinger for et grovfôr med høgere enn 16 % råprotein
Kilden til AAT for ei mjølkeku kommer enten fra mikrobiell produksjon i vomma eller fra aminosyrer som stammer fra vombestandig fôrprotein.
Generelt sett vil økt mengde AAT gi høgest respons de første månedene etter kalving. Dette blir betegnet som en «AAT-Boost», og gir grunnlag for økt mjølkeproduksjon.
Effekten av økt mengde AAT reduseres senere i laktasjonen, men vil fortsatt virke mjølkedrivende.
*AAT = Aminosyrer
Absorbert Tarmen. *PBV = Protein Balanse Vom Figuren viser AAT-nivå kraftfôret.
Rett fôringsstrategi
Hvis du har mulighet til å gå inn med to kraftfôrslag, er det en god idé å gjøre akkurat dette. I grunnrasjonen går en inn med et kraftfôr som inneholder mye lettløselig stivelse. Rask nedbrytbar stivelse er en viktig energikilde for mikrobene i vomma, og hjelper de til å utnytte det raskt nedbrytbare/ løselige proteinet i grovfôret. Hoveddelen av energibehovet kan dekkes med et rimeligere kraftfôr,
mens en toppblanding dekker det høgere AATbehovet og tilfører vombestandig stivelse for et bedre vommiljø.
Eksempler på blandinger som passer godt sammen er Formel Favør eller Formel Solid i grunnrasjon, sammen med Formel Premium, Formel Optima eller Formel Mjølkestart som toppblanding.
Formel Mjølkestart
Formel Mjølkestart er et produkt utviklet for å støtte energi- og proteinmetabolismen i tiden når kua er i negativ energibalanse, noe som er positivt for helse, reproduksjon og melkeproduksjon.
Startkraftfôret er anbefalt å gis i perioden 3 uker før kalving og 6-8 uker ut i laktasjon. Formel Mjølkestart erstatter da lik mengde ordinært kraftfôr i denne perioden.
Pluss
Energibalanse Flytende
Pluss Energibalanse Flytende er et flytende diettfôr til mjølkeku. Produktet inneholder propylenglykol, glyserol og betemelasse. Alle disse virkestoffene øker kuas blodsukkernivå og kan derfor virke forebyggende på ketose. Forebygging av blodsukkerdropp har også en positiv effekt på fôropptaket hos den nykalva mjølkekua.
Produkter og problemløsere
Pluss Mjølkekraft
Flytende tilskuddsfôr med energirike råvarer. Velegnet til bruk i dispenser for flytende produkter i tilknytning til mjølkerobot eller kraftfôrautomat. Anbefales brukt fra 3 uker før kalving og gjennom topplaktasjonen.
Inneholder:
• Propylenglykol og glyserol - med høgt energiinnhold og raskt opptak i dyret
• Niacin – positivt for energiomsetningen
• Melasse for økt smakelighet
I tilfeller der den ordinære fôrrasjonen ikke dekker energi behovet, er Pluss Mjølkekraft et godt verktøy for å redusere negativ energibalanse i laktasjonen.
Daglig dosering mjølkeku:
• Fra 3 uker før kalving til 6 uker etter kalving: 5 dl / 550 gram
6-9 uker etter kalving: 3 dl / 330 gram
• 9 uker etter kalving: 1 dl / 110 gram
Produktet er pelletert og egner seg godt å tildele via dispenser i mjølkerobot eller kraftfôrautomat.
Inneholder:
• Vombeskyttet kolin - støtter leverfunksjon, fett-transport og energiomsetning
• Vombeskyttet lysin og metionin
– god aminosyrebalanse er positivt både for kyr, produksjon og miljø
• Levende gjær - bidrar til bedre vommiljø og fiberfordøyelighet
Tilskuddsfôret kan tildeles enten direkte i dyrets munn ved bruk av flaske eller ved bruk av doseringsutstyr i mjølkerobot/kraftfôrautomat. Ved bruk av automat kan dosering skje i forbindelse med utmating av kraftfôr.
Dosering:
• Mjølkeku: 5 dl daglig. Gis fra 3 uker før forventa kalving til 6 uker etter kalving
Pluss Laktstart
Laktstart er en energidrikk som gjør at kua raskere kommer seg etter kalving. Laktstart inneholder druesukker, elektrolytter, vitamin A og E som gir en raskere
restitusjonstid og en god start på laktasjonen. Blandes ut i lunket vann og gis kua umiddelbart etter kalving for best effekt, 30-50 gram per liter væske.
Kalsiumtilskudd
Ved risiko for mjølkefeber er det viktig å ha en plan for hva du gjør om kua viser symptomer etter kalving, klinisk eller subklinisk. Mjølkefeber oppstår når det blir et fall i kalsiumnivået i blodet, og et forebyggende tiltak er derfor å gi kua kalsiumtilskudd rett etter
kalving. Bolus er vanlig praksis for mange, men flytende kalsium er også et produkt som anbefales. Flytende kalsium går raskere over i blodet enn bolus, slik at om kua viser milde symptomer er det produktet å anbefale.
Obs. erstatter ikke veterinærbehandling ved kliniske symptomer!
Praktiske løsninger i fjøset
Felleskjøpet er en totalleverandør med lang og god erfaring. I-mek har flere løsninger for å tildele tilskuddsfôr i miksevogn, kraftfôrstasjon eller mjølkeroboter.
For å gi flytende tilskuddsfôr kobles det normalt en dispenser med en pumpe i mjølkeroboten med en tilhørende slange som går til ønsket beholder.
Tilskuddsfôret tildeles sammen med annet fôrslag i mjølkerobot/kraftfôrstasjon.
For pulver eller pellets settes det inn en porsjonerer i robot/stasjon som porsjonerer ut nøyaktig mengde sammen med kraftfôret.
Hvert fjøs er unikt
Finn den løsningen som passer best til deg og ditt opplegg!
Ta kontakt med din lokale konsulent innen innendørsmekanikk.
