Årsmelding 2020

Årsmelding og regnskap

2020

I krevende tider kommer landbruket sin verdi tydelig fram Sveinung Svebestad, Styreleder

-1-

I krevende tider kommer landbruket sin verdi tydelig fram

Innhold VIRKSOMHETEN 6 ÅRSBERETNING 27 REGNSKAP 28 ORGANISASJON OG MILJØ

41

Slik virkeligheten ser ut i dag, var helt umulig å se for seg for et år siden.

En verden i bortimot unntakstilstand, har vært en stor utfordring. Vi merker det som enkeltpersoner, som næringsutøvere og vi merker det i selskapet vårt, Felleskjøpet Rogaland Agder.

TILLITSVALGTE 47 ÅRSMØTEREPRESENTANTER 48 NØKKELTALL 50

Foto framside: Anne Linn Olsen

SVEINUNG SVEBESTAD

Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

Tekst: Beth Iren Dirdal Jåtun Felleskjøpet Rogaland Agder Foto: May-Linda Schjølberg Anne Linn Olsen

-2-

Det er i slike situasjoner en forstår hvor grunnleggende og langsiktig landbruket er. Holde oppe matproduksjonen ble tidlig et viktig mål i arbeidet med pandemien. Det har vi klart. Ikke bare det, men når grensene ble stengt og grense­ handelen opphørte klarte vi å øke i alle husdyrproduksjonene.

Det har vært en flott mulighet for oss bønder. Det har for FKRA vært med å bidra til et større salg av kraftfôr. Riktig­ nok ikke så høyt som i 2019 hvor vi enda hadde effekten av tørkesommeren 18, men høyere enn forventet.

Når det er sagt, vi burde solgt mer. Styret er ikke fornøyd med markedsandel på kraftfôr i 2020. Mye av årsaken må tilskrives fortsatt problem med den tekniske kvaliteten.

Vi må være ærlige, vi har hatt større utfordringer enn vi regnet med ved oppstart av ny fabrikk. Men dere skal vite at å få orden på dette har førsteprioritet, og vi skal ikke gi oss før vi er i mål. Innholdsmessig er kraftfôret bra. Gode produksjonsresultat ute i besetningene forteller oss det.

Takket være vårt eierskap i Felleskjøpet Fôrutvikling har vi tilgang til det aller beste fagmiljøet i landet på produkt­ utvikling. Vi lanserer stadig nye blandinger som er med og skaper bedre produksjonsresultat. Det gir effekter, vi har i andre halvår sett en knekk i markedsandelskurven.

Det betyr en mer positiv trend inn i det nye året.

Butikkdriften har gått veldig bra. Vi har hatt omsetnings­ økning på alle avdelingene. Det er salget til privatmarke­ det som øker. Det gjør at butikkdrifta bidrar veldig positivt til resultatet i FKRA. Når folk må være hjemme får de mer tid til hus og hage. Nå skal vi forhåpentligvis snart tilbake til mer «normale» tider. Da må vi arbeide hardt for å opp­ rettholde den fine utviklingen.

Styret har brukt mye tid det siste året for å finne ut hvor­ dan vi skal drive butikkene framover. Mer nettbasert handel, først og fremst som kombinasjon, nett og fysiske butikker, er i dag en forutsetning for butikkdrift. Vi har derfor fått større og større utfordringer med at vi kommer i konflikt med Felleskjøpet Agris butikkdrift. Vi så vi måtte ta et valg. Fortsette som i dag var ingen farbar vei.

Enten måtte vi finne en måte å drive butikkene sammen med Agri, eller så måtte vi klare å skille oss i større grad fra deres. Vi valgte det siste. Fordi vi som medlemmer og selskap fortsatt skal kunne bestemme hvordan våre

butikker skal være og utvikles. På medlemsmøtene i høst presenterte vi den nye butikkprofilen vi lanserer nå i vår.

BondeKompaniet er det nye navnet på våre butikker. Ny nettbutikk, nytt navn, sammen med en god lansering og markedsføring skal bidra til fortsatt positiv utvikling for våre butikker. Samtidig som vi fortsatt er herrer i eget hus.

Det er gledelig at landbruket har hatt positiv utvikling volummessig det siste året. Men det er skjær i sjøen. Vi vil oppleve at forbruket normaliseres igjen når det igjen åpnes for grensehandel. Vi vil igjen få oppmerksomhet på miljø, klima, bærekraft og dyrevelferd. Felleskjøpet Rogaland Agder vil fortsette å arbeide for å møte disse ut­ fordringene offensivt og kunnskapsbasert. Vårt engasje­ ment for å få i gang bio-gassanlegg hvor vi finner anvendelse for bio-resten er et slikt eksempel. Det kan avlaste spredearealsutfordringen og sikre verdiskaping ute på den enkelte gård. Det vil samtidig være et bidrag i klimaarbeidet som er viktig. Viktig for klima, men og som bidrag for å nå de forpliktelsene landbruket har tatt på seg i klimaavtalen med Regjeringen.

Denne avtalen viste seg å ha sin verdi når Regjeringen la fram sin plan for å nå klimamålene mot 2030. Uten avtalen ville en fort fått et mål om å redusere kjøttproduksjonen.

Det fikk vi ikke. Riktignok er det mål om å endre kostholdet mot mindre kjøttforbruk, men det er mye mindre konkret.

Vi vil fortsatt være med å løfte opp kunnskap rundt husdyr­produksjon og klimaavtrykk. Matproduksjon kan ikke bare ses i et klimaperspektiv, bærekraft er minst like viktig.

Ny kunnskap de siste åra har nyansert og faktisk endret premissene for denne debatten til husdyrholdets fordel.

Kombinasjonen av å gjøre tiltak og formidle kunnskap er nøkkelen for å få forståelse for hvor stor betydning land­ bruket har. Vi i FKRA vil være med å formidle kunnskap om landbruket, landbrukets verdiskaping, betydning lokalt og for det norske samfunnet på en positiv måte.

2020 har på alle måter vært et annerledes år. Takk til alle medarbeidere som har stått på og fått oss gjennom på en god måte. Takk til alle tillitsvalgte for innsats i et år som også på dette området har vært annerledes.

Til sist, takk til alle dere medlemmer som velger Felleskjøpet Rogaland Agder.

-3-

Annerledesåret 2020

Felleskjøpet Rogaland Agder er en samfunnskritisk bedrift, og det ville ha store økonomiske konsekvenser for våre eiere dersom vi ble satt ut av drift. Vi tenker da i første rekke på kraftfôrproduksjonen, men også på alt det mekaniske som vi leverer til landbruket i vår del av landet. Som mange andre bedrifter har vi jobbet svært aktivt med smittevern og her har de ansatte i bedriften bidratt stort slik at vi har vært leveringsdyktige til enhver tid. For året 2020 har vi klart dette, og har lært mye som vi nå tar med oss inn i det nye året.

Året 2020 ble aldri slik som noen av oss hadde trodd!

Da pandemien traff oss alle i mars og samfunnet vårt og andres ble stengt ned, fikk vi erfare sårbarheten med en globalisert verdenshandel. Mange av de innsatsfaktorene som vi trenger i kraftfôret blir produsert og levert fra fjernere himmelstrøk. Når samfunn blir stengt ned og vi har lange logistikk-kjeder er vi sårbare for leveranser av råvarer. Også dette gikk bra selv om vi tidvis hadde lave beholdninger. Nedstengte samfunn har skapt større utfordringer for flere av våre datterselskaper.

PER HARALD VABØ

Adm. dir.

Felleskjøpet Rogaland Agder

For det norske landbruket ble pandemiåret et år hvor etterspørselen økte. Med få feriereiser til utlandet og liten og ingen grensehandel økte etterspørselen etter kjøtt, egg og melk i det norske markedet. Dette har vi alle nytt godt av. Den samme positive koronaeffekten har våre butikker nytt godt av i året som gikk.

Avlingene både av gras og korn var gode i 2020.

Vi opp­levde et kraftfôrsalg som endte på hele 372.248 tonn, ned 1,9% fra 2019. Vi tapte markedsandel på kraftfôr første halvår, men har tatt mye tilbake siste halvår 2020 og

-4-

da spesielt på fjørfe. Vi opplever at kundene har gode resultater på kraftfôrblandingene våre, og dette er kanskje mest målbart på fjørfe som har vist gode resultater både på egg og slaktekylling. Vi har ansatt egen ressurs på fôrteknologi og ser fremgang på dette området samtidig som kunn­skapen om råvarenes prosessegenskaper har økt.

På plantekultur kan vi melde om et salg av gjødsel på 47.058 tonn, ned 5,5% fra forrige år. Salget av såvarer var stabilt i forhold til 2019 med et litt større salg av såkorn kontra grasfrø. Salget av ensileringsmidler var større i 2020 enn 2019.

På maskinsiden kan vi skilte med både gode og dårlige resultater. Traktor & redskap er det området hvor vi har tilbakegang. Redskapssalget er på nivå med 2019, mens traktorsalget er vesentlig lavere enn 2019. Innendørs­ mekanisering hadde et godt år i 2019, og omsetningen i 2020 lå tett opp mot samme nivå. Verksteddriften hadde et resultat på nivå med 2019. Butikk er det området som virkelig har bidratt positivt i 2020. Større omsetning og bedre marginer enn hva vi oppnådde i 2019. Vi opplever at butikkene våre har hatt en positiv «koronaeffekt». Over hundre tusen flere kunder var innom butikkene i 2020 og dette økte salget er i hovedsak salg til forbrukermarkedet.

Fish4Pets har en nedgang i omsetning på 6% og en omset­ ning på 203,3 mill. kr. Nedgangen skyldes tapt salg grunnet nedstengning i store markeder som England, Italia og Kina.

Marinpet har mer enn doblet omsetningen, som endte på 103,4 mill. kr, opp 132% fra 2019. Dette skyldes en stor EMV avtale som ble ferdigprodusert tidlig høsten 2020.

Utfordringen veien videre er å erstatte dette volumet.

AM Nutrition har også en nedgang i volum, grunnet et lavere salg i det amerikanske kjæledyrmarkedet.

Om­setningen endte på 177,7 mill. kr, ned 14% fra forrige år.

Norsk Naturgjødsel hadde en omsetning på 19,7 mill. kr, opp 3% fra forrige år.

Sommeren 2020 etablerte vi Jæren Biopark AS sammen med Lyse og IVAR for å etablere eget biogassanlegg på Grødaland i Hå kommune.

Jeg vil takke alle ansatte for stor innsats i «koronaåret» og for den jobben som er gjort. Samtidig vil jeg takke kundene som har handlet hos oss. Vi ser frem til å ta fatt på 2021 hvor fokus vil være kontinuerlig omstilling for å kunne levere Økt lønnsomhet for bonden.

Arbeidet med å øke produktiviteten Lean/TPM viser en fin utvikling med 2.573 forbedringer.

Konsernet viser et resultat før skatt på 61,7 mill kr.

Dette er en nedgang på 15,9 mill. kr fra 2019.

-5-

Virksomheten

-6-

KRAFTFÔRSALGET

Fra full brems til full gass At 2020 skulle vise seg å snu så brått, var utenkelig da Daniel Vignes, salgssjef kraftfôr, i begynnelsen av året planla nedgang i samtlige produksjoner grunnet overproduksjon på kjøtt og melk.

Med koronapandemien ble alt snudd på hodet. Bønder som var innstilt på å produsere mindre, kunne plutselig ikke få produsert nok, og nærmest over natten begynte telefonene i salgsavdelingen å kime:

Vi fikk et langt større trøkk enn vanlig. Mange bønder trengte råd på hvordan de skulle snu fra full brems til full gass.

VANSKELIG Å PLANLEGGE

– Vi er heldigvis i en bransje der vi har kommet positivt ut av koronapandemien sammenlignet med mange andre.

Men det er ikke lett å planlegge produksjonen når det skjer flere endringer underveis i året. Mange bønder trengte råd på hvordan de skulle snu fra full brems til full gass, beskriver Vignes.

– Med hjemmekontor og perioder med restriksjoner i forhold til fysiske møter, var vi i større grad tvunget til å bruke telefon og digitale løsninger. Det resulterte blant annet i direkte tilgang til produksjonsdata hos flere av kundene våre, noe vi selvsagt kommer til å ta med oss i arbeidet videre etter korona, fastslår han.

Utfordringene med pelletstrukturen har vært et gjennom­ gående tema i løpet av året. Salgssjefen er imidlertid veldig glad for at de kunne levere kraftfôr med langt bedre pelletkvalitet i årets siste måneder. Et kontinuerlig kvalitets­arbeid skal sikre en jevn og god kvalitet framover.

SMÅ MARGINER

– Vi har også hatt fokus på produksjonsprosesser dette året. Råvaresammensetningene vil aldri kunne bli helt like, men målet er å oppnå endringer over tid slik at bonden sikres større stabilitet i reseptene, framhever han.

2020 ble et år med høyere kostnader for kraftfôrkundene på grunn av valutasvigninger og høyere råvarepriser.

Markedsprisen ble likevel lavere enn om de skulle ha fulgt marginer som budsjettert.

– Vi så tidlig at det var urealistisk. Det hadde dessuten blitt veldig uforutsigbart for kundene våre, understreker Vignes.

LØFTERIKT

Mot slutten av 2020 ble fugleinfluensa påvist hos villfugl i Rogaland, noe som medførte ekstra strenge tiltak i fjørfe­ husene.

– Dette la selvsagt ytterligere begrensninger på besøk og gjorde at vi også måtte sette inn tiltak i forhold til levering, påpeker salgs­ sjefen og avslutter med et viktig poeng: – Jeg tror at 2020 har bidratt til at den norske befolkningen i enda større grad har fått øynene opp for norsk mat, noe som er viktig for å kunne drive lønnsomt i fremtiden.

Daniel Vignes

-7-

KRAFTFÔR

Pelletkvaliteten i fokus Høsten 2020 opprettet FKRA en egen stilling for å sikre et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid av pelletkvaliteten. Arbeidet begynner allerede å gi resultater.

– Vi har instrumenter både i produksjonen og på laborato­ riet der vi måler pelletens slitestyrke. Ved nærmere ettersyn viste det seg at instrumentene i produksjonen oppga et for godt resultat på den fysiske beskaffenheten, noe som betyr at vi har sendt ut kraftfôr med for dårlig pellets­ kvalitet. Nå er imidlertid instrumentene blitt justert, noe som har hjulpet, sier Per Krogedal som begynte i den nyopprettede stillingen som prosessoptimaliserer i FKRA i oktober 2020.

ET KONTINUERLIG ARBEID

Han understreker at dette bare er et første skritt på veien.

FKRA legger med den nyopprettede stillingen opp til et systematisk forbedringsarbeid av pelletkvaliteten i alle sine resepter.

Krogedal, som kommer fra fiskefôrnæringen der han de siste tjue årene har jobbet som forsker ved Cargill, tidligere Ewos, Dirdal, har også tidligere jobbet i FKRA, da som optimerer.

STANDARDER OG TESTING

– Vi har veldig mange flinke, erfarne operatører i FKRA som alle har mye å tilføre. Min jobb blir først og fremst å systematisere eksisterende kunnskap og lage standarder for produksjonen. Så gjelder det å kjøre tester for å komme fram til optimale prosessinnstillinger for hver resept, sier Krogedal.

Han påpeker at FKRA er bundet til å benytte råvarer som for eksempel norsk korn.

– Her varierer jo kvaliteten fra år til år, noe som også virker inn på pelletkvaliteten, sier han forklarende og understreker:

LÆRING FRA ANDRE BRANSJER

– En viktig målsetting er å komme fram til et utvalg relevante fysiske egenskaper ved råvarene som vil være retnings­ givende når operatørene stiller inn prosessparametrene.

Krogedal er opptatt av å hente kunnskap og erfaring fra beslektede bransjer.

– Vi kan lære både fra fiskefôrindustrien, fra petfood og ikke minst fra næringsmiddelindustrien som i likhet med oss benytter mye korn i sine produksjoner, sier han.

En viktig målsetting er å komme fram til et utvalg relevante fysiske egenskaper ved råvarene som vil være retningsgivende når operatørene stiller inn prosessparametrene.»

Per Krogedal, prosessoptimaliserer

-8-

RÅVARER

Bærekraft, klima og kortreist mat må styre – De potensielle utfordringene for oss var kolossale, men takket være mange proaktive krefter har vi greid å gjennomføre dette annerledesåret med stil. Kraftfôrproduksjonen har til og med vært større enn forventet. I begynnelsen av året planla vi nedgang i samtlige produksjoner grunnet overproduksjon på kjøtt og melk.

Fullt fokus på etisk handel, bærekraft, klima og helst kortreist mat er helt avgjørende.

Trår vi feil, går det rett på omdømmet ikke bare vårt, men også til norsk landbruk.

Det sier Geir Inge Auklend, innkjøpsdirektør i FKRA, som spesielt i mars og april var spent på hvordan korona­ situasjonen ville påvirke råvaremarkedet.

DYR VALUTA

– For oss knyttet det seg blant annet usikkerhet til hvordan det ville gå med grensepasseringer og personellet som følger transportmidlene, men vi har ikke opplevd nevne­ verdige forsinkelser. Både leverandører og logistikk­ systemer har fungert godt.

Marginene har imidlertid vært mer krevende å oppnå dette året.

– Så lenge råvarekostnadene utgjør 80 prosent av total­ kostnadene i kraftfôrproduksjonen, vil kostnadssvingninger gi relativt store utslag, sier han og understreker at dyr valuta dette året har påført importerte råvarer betydelige ekstrakostnader.

BÆREKRAFT STYRENDE

Innkjøpsavdelingen søker kontinuerlig nye leverandører og opprinnelser og legger stor vekt på bærekraft i sitt arbeid.

– I tillegg til å oppfylle krav til kvalitet, må råvarene være bærekraftig produsert. Vi skal kunne stå med rak rygg og si at vi er i front i forhold til å sikre en bærekraftig produksjon, fastslår Auklend som det siste tiåret har importert en god del råvarer fra mindre utviklede land, såkalte MUL-land. Dette har også gitt kostnadsbesparelser.

TILSTREKKELIG LAGER

– Fullt fokus på etisk handel, bærekraft, klima og helst kortreist mat er helt avgjørende. Trår vi feil, går det rett på omdømmet ikke bare vårt, men også til norsk landbruk, sier innkjøpsdirektøren.

Geir Inge Auklend, innkjøpsdirektør

Norsk korn utgjør rundt 50 prosent av råvarene i kraftfôr­produksjonen. Årets kornavlinger hadde over 30 prosent mer havre og 12 prosent mer bygg enn fjorårets, mens avlingene med hvete var av så høy kvalitet at mesteparten gikk til matproduksjon. Det ble derfor importert mer hvete i år enn i fjor. Auklend forteller at lagerkapasiteten er på 50 000 tonn.

– I realiteten har vi 72 000 tonn, men vi kan ikke ha fulle siloer. Det er viktig å ha gode forbruksprognoser og en tilstrekkelig planleggings­ horisont slik at vi kan bruke silo­­­e­ne som et instrument for å sikre at vi til enhver tid har tilstrekkelig av de rette råvarene til så lav kostnad som mulig.

Geir Inge Auklend

-9-

KUNDE - NILS TERKELSEN

Harald Støyl, kundekonsulent kraftfôr, har et godt samarbeid med Nils Terkelsen og Cathrine Nesvik.

SPF og nytt regime for ungpurkene løftet besetningen til Norges nest Grisebonde Nils Terkelsen i Grimstad framhever endringene i oppdrett og fôring av ungpurkene som vesentlige årsaker til at de i fjor endte på 34,5 avvente smågriser per årspurke. Dette brakte dem opp i ledersjiktet av Norges beste purkebesetninger.

Det er nå tre år siden han og Cathrine Nesvik på Krosvollen gård på Tjore i Grimstad valgte å slakte ut den gamle besetningen til fordel for ny SPF-besetning. Tidligere har de hatt en større andel slaktegris, men nå konsentrerer de satsingen mot smågris.

Da vi fikk inn den nye besetningen for litt over to år siden, la vi opp til at ungpurkene skulle være eldre ved første bedekning.

GODE RESULTATER

Paret på Tjore investerte til sammen 4,5 millioner kroner på oppgraderingen av de tre grisehusene på gården, inkludert ny besetning. De nye ungpurkene kom på plass høsten 2018.

Grunnen til at Nils og Cathrine i fjor oppnådde resultater så gode at de klatret helt opp til andreplassen blant Norges beste purkebesetninger forklarer de slik: – Med SPF-besetningen er dødeligheten lavere. Vi har i dag friskere griser som vokser bedre og som trenger mindre fôr.

ELDRE FØR BEDEKNING

Ifølge Nils gir SPF-besetningen jevnere og bedre griser.

Som veterinær står han selv for insemineringen.

– Jeg inseminerer alle og prøver å være nøye i utvelg­elsen.

Da vi fikk inn den nye besetningen for litt over to år siden, la vi opp til at ungpurkene skulle være eldre ved første bedekning. Erfaringen er at de gjør det bedre nå enn tidligere, noe som både skyldes at de er riktigere fôret

Nils Terkelsen, grisebonde i Grimstad

- 10 -

Rekruttpurkene går på 2,4 fôrenheter helt fram til bedekning og fôres med våtfôr.

De får også tilskudd av kalsiumfosfat tre ganger i uken.

Nils Terkelsen, grisebonde i Grimstad

FAKTA Grisene får følgende fôr: • Purkene får: Format Purke Soft og FK Roesuper • Unggriser og slaktegriser får: Format Vekst Spesial • Smågrisene får: Format Kvikk 1(F)

beste

og at de er sju uker eldre før de bedekkes, mener han.

Rekruttpurkene går på 2,4 fôrenheter helt fram til bedekning og fôres med våtfôr. De får også tilskudd av kalsiumfosfat tre ganger i uken.

TETT PÅ

Paret understreker viktigheten av å være tett på produk­ sjonen og vite hva en skal se etter.

Rekruttering er et vesentlig element i smågrisproduksjonen.

– Den har langt mer å si enn hva vi tenker i det daglige.

Alt arbeid som legges ned i rekruttering er vel anvendte penger. Vi opplever at purkene nå både er større og finere og bruker derfor mer av slaktegrisavdelingen til rekrutte­ rings­dyra, sier de. Å satse på ren smågrisproduksjon med SPF-besetning i oppjustert hus, beskriver de som en motivasjonsfaktor i seg selv.

– Alt ble hevet et hakk, og det gjør noe med motivasjonen.

Du skal ikke se bort ifra at også dette spiller inn på resultat­ene.

- 11 -

FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING

Norske råvarer til norske husdyr – Det er både uhensiktsmessig og urealistisk å sette seg et mål om norskproduserte råvarer i kraftfôret på langt over 90 prosent. Det kan nemlig gi overskudd av korn, noe som vil koste norske bønder dyrt.

Det sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvik­ ling (FKF), Knut Røflo. Han har gjennom de siste fem årene foretatt beregninger basert på statistikk fra grovfôr, korn og andre kraftfôrråvarer og mener det er rasjonelt med en viss andel suppleringsimport av korn.

TOTALKOSTNADEN VIKTIG

– Vi må hele tiden ha et blikk på totalkostnaden i norsk landbruk. Her som i mange andre ting gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig. Legitimiteten til norsk matproduk­ sjon bygger på at vi med stor trygghet kan hevde at norsk mat er basert på norske ressurser, fastslår han.

Ifølge Røflos beregninger er godt over 80 prosent av den totale fôrmengden til norske husdyr, norskprodusert. Stati­ stikken forteller at andelen norsk korn i kraftfôret ligger på cirka seksti prosent.

Røflo mener at landbruket fokuserer for mye på graden

Mange ynder å trekke fram at fôret til fjørfe, og særlig slakte­ kylling, har lite norsk korn i seg.

Min påstand er at om vi bare har fôrhvete nok, så vil fjørfe­fôret være nesten like norsk som fôret til slaktegrisen.

- 12 -

av norskhet i råvarene til ulike dyr og dyregrupper og påpeker at det er mer tjenlig å se på helheten.

PÅ TVERS AV DYRESLAG

– Mange ynder å trekke fram at fôret til fjørfe, og særlig slaktekylling, har lite norsk korn i seg. Min påstand er at om vi bare har fôrhvete nok, så vil fjørfefôret være nesten like norsk som fôret til slaktegrisen, sier direktøren som mener at fôrindustrien hele tiden jobber for å optimalisere bruken av både korn og andre råvarer på tvers av dyreslag.

– Det betyr at fôrhvete hovedsaklig går til fjørfefôr og bygg og havre til gris, sier han og legger til at ettersom det ofte er for lite fôrhvete, vil slaktekyllingfôr i de fleste år inneholde mindre norsk korn enn svinefôr.

I år med lav andel mathvete vil slaktekyllingen være effektiv i bruken av nedklassifisert matkorn, påpeker Røflo og illustrerer med dette et neste poeng:

BLIKK PÅ KOSTNADENE

Norge har en avtale med EU som forplikter import av noe mais og melasse. Det har også lenge vært et uttalt ønske fra norske politikere om at Norge skal handle med mindre utviklede land, såkalte MUL-land. I tillegg består mellom fire til fem prosent av kraftfôrets totalresept av vitaminer, mineraler og andre fôrtilskudd. Norge har ikke forutsetninger for å produsere disse råvarene. Rent teoretisk er derfor den maksimale norskandelen i kraftfôret litt over 90 prosent.

Målet må være en høyest mulig andel norske råvarer.

Samtidig er det nødvendig å ha et blikk på kostnadene.

Helnorsk kraftfôr, dersom det skulle bli så dyrt at importen av melk, kjøtt og egg ville øke, er neppe en god strategi.

Målet om helnorsk fôr er viktig, men må nyanseres, mener direktøren i FKF.

OG SOYA...

Når det gjelder soyaspørsmålet, sier han: – Folk utenfor landbruket har en tendens til å oppfatte at soya er den eneste proteinkilden til norske husdyr, men slik er det ikke.

– Vi produserer selv omtrent 65 prosent av den mengden protein dyrene trenger, og vi må minne oss selv om at norsk gress og fôrkorn inneholder protein.

Men soya er så langt den desidert mest energi- og arealeffektive proteinkilden i verden.

Det kommer vi ikke utenom.

Knut Røflo

- 13 -

DISTRIBUSJON

F.V. Jostein Kollsgård og Ola Bore.

Betydelige gevinster med digitalisert distribusjon

– Med en fantastisk ståpåvilje og stort engasjement hos ansatte og innleide, har vi det siste året tatt store digitaliseringssteg i riktig retning, sier Jostein Kollsgård, sjef for transportplanlegging og ekspedisjon i bulk.

Tilnærmet all distribusjon av kraftfôr, gjødsel og såvarer i FKRA foregår nå på digitale plattformer. Transportplan­ leggingen skjer på bærbare datamaskiner, og vareplukking og ordreavslutning på nettbrett i trucker og hjullastere.

Sjåførene mottar kjøreoppdrag på nettbrettet og opp­ daterer planleggerne på status utover dagen.

STORE MULIGHETER

Jostein Kollsgård og Ola Bore, som har det daglige ansvaret for bulkdistribusjonen i FKRA, har vært med siden distribusjonsplanleggingen ble gjort med penn og papir.

Nå begeistres de over de nye digitale verktøyene og rapporterer om betydelige effektiviseringsgevinster.

– Vi ser muligheter for å kunne spare 5-10% i distribu­ sjonskostnader dersom vi lykkes. Nøkkelord er sam­handling, omstilling og tilpasning hos samarbeidspartnere og kunder, sier Bore.

MER STRØMLINJEFORMET

Overgangen til digitale hjelpemidler krever nytenkning og mer strømlinjeforming av aktiviteter.

– Den individuelle tilpasningen blir ikke like enkel som tidligere, men til gjengjeld går kostnadene ned i form av redusert kjøretid, antall kilometer, biler og redusert tidsfor­ bruk på både planlegging, oppfølging og administrasjon, påpeker de to.

MARKANT BEDRE SERVICE

– Med litt drahjelp tør vi love en markant forbedret kunde­ service og leveringspresisjon i tiden som kommer, konklu­ derer Jostein Kollsgård og Ola Bore som legger til at kunder som ønsker det vil kunne få implementert prog­nose­modeller med automatisk påfyll av kraftfôr.

– Ved å sette ting i system åpner det seg uante mulig­ heter.

Vi ser muligheter for å kunne spare 5-10% i distribusjons­ kostnader dersom vi lykkes.

Nøkkelord er samhandling, omstilling og tilpasning hos samarbeids­partnere og kunder.

Ola Bore, bulkdistribusjon

- 14 -

PLANTEKULTUR

Gode avlinger, økt gjødsel­ konkurranse og flere bulkleveringer – Salget av plenfrø gikk til værs i 2020. Også såkornsalget økte, noe som nok har sammenheng med gode fôrlagre ved inngangen til 2020.

Forsøksgården disponerer nå rundt 500 mål jord og har en kvote på 630 000 liter, noe som gjør at vi kan gjennomføre forsøk med større grupper og slik oppnå sikrere forsøksresultater.

Jens Randby, leder for plantekulturområdet i FKRA, oppsum­ merer 2020 som et godt avlingsår for de fleste kulturene.

– Vi har en lavere totalomsetning enn i fjor, men så var 2019 et helt spesielt år med salgsrekorder grunnet et usedvanlig dårlig avlingsår i 2018, understreker han.

STØRRE AREAL OG KVOTE

Plantekulturavdelingen i FKRA omfatter gjødsel og kalk, såvarer og fôrkonservering. I tillegg kommer forsøksgården i Klepp som i løpet av 2020 både har fått økt areal og økt melkekvote.

– Forsøksgården disponerer nå rundt 500 mål jord og har en kvote på 630 000 liter, noe som gjør at vi kan gjen­ nomføre forsøk med større grupper og slik oppnå sikrere forsøksresultater, forteller han.

Ifølge Randby begynner driften i det nye forsøksfjøset å fungere som den skal. Tre stillinger er tilknyttet forsøks­ gården som også har eget kornmottak og som leier ut deler av bygningsmassen til Jæren Hingst AS og Pollinering AS.

ØKT KONKURRANSE PÅ GJØDSEL

– På grunn av Covid 19 fikk vi ikke gjennomført kundemøtene slik vi skulle ha ønsket. Vi har møtt færre kunder og gått glipp av gode diskusjoner. Samtidig opplever vi at produkt­ katalogen vår, der vi presenterer sortiment og løsninger, har vært nyttig for mange.

Salget av gjødsel har gått ned sammenliknet med fjor­ året, noe Randby forklarer med en kombinasjon av mindre totalforbruk og sterkere konkurranse.

– Det var tidvis tilløp til priskrig på enkelte av gjødsel­ produktene, sier han og understreker at flere av aktørene i markedet har markert seg tydeligere i år enn tidligere, noe som skjerper kravene til FKRA.

Jens Randby, leder for plantekultur

KOFASIL OG BULKLEVERING

Salget av konserveringsmidler har vært godt, noe som gjenspeiler de gode avlingene i 2020.

– Samtidig har vi fått økt oppmerksomhet rundt kofasil­ midlene, de eneste på markedet med direkte virkning mot anaerobe sporer, påpeker Randby.

Andelen av ensileringsmidler som selges som bulk, økte også i 2020. Randby anslår at bulkleveringene utgjør omtrent halvparten av salget, et tall han tror kommer til å øke ytterligere i årene som kommer.

– Stadig flere kunder er opptatt av miljøvennlige leveranser, sier han.

Jens Randby

- 15 -

KUNDE - LEIF HARBO

Rene grasarter gir store avlinger For Leif Harbo på Fjogstad gard i Klepp, er oppskriften på gode avlinger denne: Rene grasarter, systematisk kjøremønster, tidlig førsteslått og en pH i jorda på over 6,0.

RAIGRASET MÅ TAS TIDLIG

Bonden på Jæren disponerer til sammen 600 mål dyrka mark, hvorav 180 av dem tilhører egen gard. I tillegg leier han 100 mål med beite.

Ifølge Geir Paulsen, fagsjef for såvarer i FKRA, har Harbo en unormalt stor bevissthet rundt valg av grovfôrvekster: – Han går utradisjonelt til verks, noe som er spennende, sier han.

Den unge bonden kjøpte garden, som han allerede i 12-årsalderen hadde sett seg ut, i slutten av 2007. Maskin­ stasjonen som han da drev, tok han med seg inn i driften.

Nytt fjøs og melkerobot kom på plass i 2015, og i dag har Harbo 220.000 liter i kvote og 35-40 ammedyr med rundt 40 kalvinger, - alle dyr av ulike linjer i rasen Simmertal og alle viktige for totalregnskapet på gården der produk­­­sjo­-­ n­en av grovfôr står i en særstilling.

Raigraset hans er en 50/50-blanding av Spire Surfôr Pluss 90 og Spire Surfôr Pluss 100.

– Når vi høster det tidlig, er det omtrent ikke strå i det, kun blad, noe som gjør at det blir mye i hver ball, påpeker bonden som alltid har som mål å kjøre en tidlig førsteslått.

– Mange frykter en dårlig andreslått om førsteslåtten tas for tidlig, men erfaringen min er at en tidlig førsteslått setter skikkelig fart på veksten. Jo tidligere raigraset høs­ tes, jo raskere kommer det igjen, fastslår han og legger til at han slår graset i ranker med to vendinger før innsamling.

Som regel har han fire slåtter, - kanskje også fem.

Tørrstoffinnholdet i rundballene angir han til å ligge på rundt 60 prosent.

OPTIMALISERER UTBYTTET

TIMOTEI OG «SODAKORN»

Ammekyrne på gården fôres med halm fra egen korn­ dyrking. I tillegg kommer en blanding av ettårig og toårig raigras som Harbo sår direkte i svoren med Einbøck såmas­ kin tidlig om våren. Grønfôrraigraset får skyte godt ut før høsting, slik at han oppnår høy avling og strårikt fôr.

Dette passer godt til ammekyrne. Melkekyrne får timotei og flerårig raigras, både hver for seg og som blanding fra fullfôrvogna. Utover vinteren får stuter og melkekyr to baller timoteigras pluss én ball fra hver slått med raigras.

Leif Harbos erfaring er at dyrkingen av ulike grasarter hver for seg, gir et bedre resultat enn frøblandinger.

– Artenes egenskaper utnyttes bedre, noe som optimaliserer utbyttet, sier han.

Tidvis har han vært oppe i 460 kilo tørrstoff per ball mens myndighetene opererer med et snitt på 160 kilo.

Når det gjelder timoteigraset har Harbo et klart råd til sine kolleger: – Ikke la deg friste til å ta tredjeslåtten selv om graset står aldri så høyt og fint. Timoteigraset skal bare slås to ganger. Normalt gir det 800-1000 kilo tørrstoff per dekar ved hver slått.

Harbo dyrker også hvete som han konserverer med lut og gir til okser og melkekyr. «Sodakorn», kaller danskene det.

– Hveten gir mye bypasstivelse og luten øker fôrutnyttel­ sen. I tillegg blir kornet lagringsstabilt, oppgir han og legger til at han blander kornet med lut i fullfôrvogna like etter at det er tresket.

– Er det andre i Norge som gjør det samme?

– Jeg vet om én i Trøndelag, sier han med et smil.

Leif Harbo (midten) opplever at bruk av rene grasarter gir svært gode avlinger (f.v.): Olav Harbo, Leif Harbo og FKRAs Geir Paulsen.

- 16 -

MASKINDIVISJONEN

– Takket være gode rutiner og mye erfaring i organisasjonen, har dette gått godt – Vi har utrolig mange flinke folk som blir veldig synlige når kriser inntreffer.

For meg som leder, har det vært en stor trygghet dette året.

Einar Bent Jensen begynte i stillingen som direktør for maskin­divisjonen kort tid før koronapandemien satte inn i mars.

FKRA-KULTUREN VIKTIG

– Folk har vært utrolig flinke til å omstille seg. Selgerne har funnet alternative måter å omgås kundene på, og i butik­ kene har de ansatte gjort en fremragende jobb i en krevende tid med tidvis stort kundetrykk og strenge krav til smitte­vern. I tillegg har de skapt fantastiske resultater!

Einar Bent Jensen roser folkene sine. Som organisasjon tror han også at de har dratt veksler på FKRA som produk­ sjonsbedrift der høye krav til hygiene og beredskap er en forutsetning.

– Dette ligger i kulturen vår, noe som gjør at vi var raske med omstilling og tilrettelegging til de endrede ramme­ betingelsene som følge av Covid 19, sier han.

Folk har vært utrolig flinke til å omstille seg. Selgerne har funnet alternative måter å omgås kundene på, og i butikkene har de ansatte gjort en fremragende jobb i en krevende tid.

Einar Bent Jensen, direktør for maskindivisjonen

IMPONERT OVER BØNDENE

Den nye direktøren er også imponert over bøndene som satser også i usikre tider.

– I-mek leverer i år et overskudd fordi flere bønder har oppgradert utstyr og bygninger på gården. Ettermarked ligger omtrent på budsjett, mens traktor og redskap nok har blitt sterkest rammet grunnet forhold som følge av pandemien. Den nye bestselgeren blant traktorene ble for eksempel trukket fra markedet, noe som selvsagt viser igjen på resultatet. I tillegg valgte vi å stå på prisen til kundene våre selv om innkjøpsprisen ble vesentlig høyere grunnet en betydelig svekket kroneverdi. Dette belaster helt klart resultatet, men for oss er kundene viktigst.

NYE MÅTER Å JOBBE PÅ

Hjemmekontor har kun vært et alternativ for et fåtall i organisasjonen.

– De som genererer inntektene hos oss, opererer i felt og har også i stor grad gjort det gjennom hele dette året, fastslår Jensen.

Han er fascinert over hvordan de ansatte har kommet fram til nye måter å gjøre ting på og trekker blant annet fram salgsvirksomhet via Skype og Teams. Den digitale satsingen i organisasjonen blir ytterligere styrket når FKRA våren 2021 omprofilerer FK-butikkene til «Bonde­ Kompaniet» og lanserer ny nettbutikk under samme navn.

– Dette betyr at vi som jobber her må gjøre nye ting eller jobbe på nye måter, understreker han.

- 17 -

MASKINDIVISJONEN

–Dette året har vært utfordrende Avlyste kundemøter og -arrangementer, sviktende leveranser, usikkerhet og utrygghet som følge av koronapandemien preget i stor grad 2020-hverdagen til ettermarked, i-mek, traktor og redskap. Likevel opplevde i-mek et oppsving i salget.

For samtidig som pandemien nærmest lammet enkelte virksomheter og avdelinger, utløste den større aktivitet hos andre. Stengte grenser ga økt etterspørsel hos norske bønder, som igjen ga markedssjef Jan Maldal og hans folk på i-mek flere bestillinger.

INVESTERINGSEVNE OG -VILJE

– Mange har skjøvet investeringer på hus og utstyr foran seg. Nå, med bedre priser og større produksjon, øynet flere muligheten til å ta det nødvendige løftet, forklarer Maldal som har hatt godt salg på alle dyreslag, kanskje spesielt på melk, der mange melkebønder gikk for ny melkerobot dette året. Antall solgte melkeroboter totalt ble da også høyere i 2020 enn året før.

Melkeandelen som skulle nedjusteres i 2020, ble som følge av pandemien oppjustert. Det samme gjorde prisene på svinekjøtt som etter flere år med marginale priser endelig fikk et oppsving.

– Vi kan ikke skilte med et stort antall nye fjøs, men reha­ biliteringsprosjektene har vært mange. Antall kontrakter har økt sammenliknet med fjoråret, men den enkelte kontrakt er mindre, oppsummerer Maldal som i år nesten utelukkende har benyttet folk fra egne rekker til monte­ ringen. Vanligvis stiller leverandørene med egne folk, men med korona og karanteneregler, var det utelukket.

For å ivareta bondens behov, ble det blant annet etablert en skiftordning på de store verkstedene for å sikre kontinuerlig drift om en smittesituasjon skulle oppstå.

Dette ble gjennomført fram til sommeren.

Jostein Susort, ettermarked

– Jeg er imponert over det store arbeidet folkene våre har nedlagt, sier han.

SIKKER DRIFT

På ettermarked startet 2020 med god aktivitet både i januar og februar før koronapandemien slo inn for fullt i mars, og nedstengningen av Norge var et faktum.

Lederne på henholdsvis ettermarked, i-mek, traktor og redskap (f.v.): Jostein Susort, Jan Maldal og Jon Magne Torsteinsbø.

- 18 -

Salgskonsulent på innendørsmekanisering i FKRA, Per Arvid E. Ueland, sammen med Bjerkreimsbonden Terje Egeland som har bygd nytt ammekufjøs.

– De første ukene etter nedstengningen opplevdes kaotiske. Vi hadde flere ansatte som måtte i karantene på grunn av vinterferieopphold i utlandet, og fikk også unormalt mange sykemeldinger på grunn av smitte­ situasjonen, forteller ettermarkedssjef Jostein Susort.

– Med en ustabil personalsituasjon var det tidvis svært krevende å holde god drift på verkstedet. Mange kunder måtte få beskjed om utsettelse, noe som naturlig nok skapte noe frustrasjon.

Han kaller 2020 «et veldig spesielt år», men rapporterer likevel om et godt akkumulert salg og berømmer de ansatte der flere har måttet ta mange ekstra tak dette året.

– Fokus har vært på hvordan vi skulle klare å opprett­ holde sikker drift midt oppi maskiner, utstyr og teknikk både ute hos bonden og her hos oss.

For å ivareta bondens behov, ble det blant annet eta­ blert en skiftordning på de store verkstedene for å sikre kontinuerlig drift om en smittesituasjon skulle oppstå.

Dette ble gjennomført fram til sommeren.

Avdelingen er spesielt sårbar med hensyn til valuta­ svingninger, noe som skulle gi store utslag. For FKRA har det imidlertid vært viktig å skjerme alle inngåtte kontrakter for valutapåslag.

FLERE LYSGLIMT

– Flere av leverandørene våre hadde problemer med sine underleverandører igjen, noe som gjorde at også leveran­ ser ble forsinket. Vi har klart «å stå àn av», men jammen har det vært mye armer og bein innimellom. Dette året har vært utfordrende, fastslår Torsteinbø, som oppi det hele er opptatt av å holde fast på lysglimtene.

– Vi har blant annet jobbet systematisk med store traktorer, noe som gir resultater, og så er det ganske imponerende å se at vi ligger foran fjoråret når det gjelder ordreinngang.

Det hadde jeg aldri trodd da vi stengte ned i mars.

Hadde jeg da vi planla 2020 lansert at vi skulle gjennomføre kundemøter på Teams, ville ingen ha trodd meg. Vi har hatt en svært bratt læringskurve i bruken av digitale hjelpemidler dette året.

SER FRAMOVER

– Vi har også brukt denne krevende perioden til å se fram­ over og jobbe videre med kundeoppfølgingsprogrammet vårt, sier Susort, - et arbeid som gjøres i nært samarbeid med traktor- og redskapavdelingen.

– Hadde jeg da vi planla 2020 lansert at vi skulle gjen­ nomføre kundemøter på Teams, ville ingen ha trodd meg.

Vi har hatt en svært bratt læringskurve i bruken av digitale hjelpemidler dette året. Mer enn én gang har vi måttet lære kundene våre opp på Teams og Skype, sier Jon Magne Torsteinbø, salgssjef for traktor og redskap, som opplevde det han beskriver som «en bråstopp» i mars.

Jon Magne Torsteinbø, Salgssjef traktor og redskap

- 19 -

BUTIKK

Rekordår for butikk Rundt 100.000 flere kunder, 60 millioner kroner i økt omsetning og et overskudd i samtlige butikker er oppsummeringen av det som må kunne karakteriseres som et rekordår i FKRAs butikkhistorie.

FK-butikkene med sin produktmiks av ting til hus og hage fikk et enormt oppsving da nordmenns utenlandsturer og reising ble erstattet av oppussingsprosjekter og hage­ arbeid. Hjemmekontor og oppfordringer om å holde seg mest mulig rundt dørene resulterte i mange prosjekter i og rundt eget hjem.

– Det har også vært spennende å åpne litt opp for nett­ handel med klikk og hent, noe vi skal lansere i stor skala når vi omprofilerer FK-butikkene til BondeKompaniet i 2021, fort­ setter Berntsen som ikke legger skjul på at det spesielt i start­ en var utfordrende å få på plass de ulike smitteverntiltakene med nye rutiner og daglige gjøremål i den enkelte butikk.

FOLK HANDLET LOKALT

STIHL I FRONT

– Kundene var dessuten bevisste på å handle lokalt, noe som ytterligere styrket veksten, mener kjedesjef Geir Rune Berntsen som legger til at dette var spesielt tydelig for butikkene i Egersund og Randaberg som dette året opplevde en formidabel vekst. Egersund-butikken ble også kåret til årets butikk.

Robotklippere, motorsager og små maskiner fra Stihl ga en salgsøkning på impone­rende 40 prosent. Og tilhengere, som vi regnet med å selge mindre av dette året, økte med 38 prosent.

– Vi opplevde leverandører som stengte ned og leveranser som kom for sent, men alt i alt gikk det rimelig greit å få supplert varer fra annet hold, forteller Berntsen som oppgir Stihl som en av årets bestselgere: – Robotklippere, motorsager og små maskiner fra Stihl ga en salgsøkning på imponerende 40 prosent. Og tilheng­ere, som vi regnet med å selge mindre av dette året, økte med 38 prosent, eksemplifiserer Berntsen som også fikk en vekst på gjerdeutstyr og netting på 25 prosent.

Han understreker at den enorme veksten i FK-butikkene primært skyldes privatkundene.

MER TIL BØNDENE

– Det er jo helt fantastisk at de på denne måten bidrar til at bøndene får større overføringer. Noe av overskuddet føres jo tilbake til nettopp bøndene, påpeker han.

Av de 21 butikksjefene var det Rune Rosland i FK-butikken i Stavanger som i 2020 fikk tittelen «Årets butikksjef».

Geir Rune Berntsen, kjedesjef Stig Jarle Bakke viser Stihl sitt sortiment i FK-butikken Sandnes.

- 20 -

Geir Rune Berntsen

- 21 -

DATTERSELSKAP

Direkte eide selskap

Felleskjøpet AS (100%)

Vekstmiljø AS (50,2%)

Kjæledyrfôr/ertefraksjonering - AM Nutrition AS (100%) - Marinpet AS (100%) - Fish4Pets Ltd (95%) - Nisco (50%)

Bondevennen SA (33,3%)

Eiendom - Hillevåg Næringspark AS (100%) - FKRA Eiendom AS (100%) - GBT AS (100%) - Flintegaten Eiendom AS (100%)

Andre selskap - Norsk Naturgjødsel AS (99,8%) - Biogass Konsortium AS (22%) - Fjordkjøkken AS (20%) - Prima Protein AS (13%) - Nordic Garden AS (10,5%)

Felleskjøpet Fôrutvikling (34%)

AM Nutrition Selskapet er 100% eid av FKRA. Hovedfokuset til AM Nutrition er fraksjonering av erter og salg av ingredienser til mat, hund- og kattefôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner.

I markedet opplever man en økt interesse for vegetabilske trender og AM Nutrition er godt posisjonert for videre vekst.

2020 har vært sterkt preget av COVID-19 og endringer i internasjonale handlemønstre. AM Nutrition har tatt grep for å sikre en bedre supply chain ved etablering av fleksibelt lager på kontinentet i tillegg til å styrke salgsorganisasjonen med en petfood-selger for Europa med base på kontinentet.

Samtidig erfarer vi at bærekraftige verdikjeder blir mer etterspurt. AM Nutrition er godt posisjonert i dette bildet.

AM Nutrition er blitt en anerkjent leverandør og samar­ beidspartner for våre globale kunder, men som følge av endringer i markedet har man hatt større svingninger i etterspørselen i 2020, da spesielt i det amerikanske markedet.

Salget av erteprodukter i Norge er primært som råvare til forskjellige typer fôr, mens det internasjonalt selges som råvare til petfood eller ingredienser til næringsmidler.

Ved å fraksjonere erter får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året, og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.

NISCO APS er et joint venture salgsselskap som er eid 50/50 av AM Nutrition AS og Crispy Food AS. Foredling av råvarene finner sted på Lolland i Danmark hos en av Crispy Food sine fabrikker. Selskapet har som mål å bli kategorieier av plantebaserte belgfrukter for matvareindustrien med fokus på erter, og har på kort tid opparbeidet en god internasjo­ nal kundemasse. Det er en sterk megatrend innenfor kjøtt­ erstatninger og NISCO er en av få produsenter på markedet med nye produkter. I 2020 har NISCO styrket organisasjonen med ny CEO og applikasjonsansvarlig i tillegg til oppgra­ dering av digitale kanaler. AM Nutrition har støttet med

ressurser, og det har vært jobbet godt på tvers av selskapene som gjør at markedsposisjonen har blitt ytterligere styrket.

Produksjonskapasiteten har blitt ytterligere forsterk­et ved implementering av ny ekstruder/teksturat linje i Nakskov og er klar for kommersiell produksjon i 2021.

Parallelt er det gjort et større arbeid mot globale kunder og nye salgs- og distribusjonspartnere for å møte behov­ene og nyttiggjøre seg av økt produksjonskapasitet.

Tilbakemeldingene fra markedet og de globale kunder er svært gode. NISCO sitt fokus nå er å bygge markedet og sikre større markedsandeler i et sterkt voksende marked.

- 22 -

FKRA eier 50,2% av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet har et solid rotfeste i Rogaland og Agder.

Som lokal leverandør av driftsmidler til gartneri og hagebruk, søker selskapet å vokse i takt med kundene.

For oss er det viktig å tilpasse produktspekter og tjenester i tråd med markedsbehov. Gjennom fokus på effektivitet

og skreddersydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt et unikt vekst- og kompetansehus.

Vår filosofi er å satse sikkert i alle ledd, på kvalitet fremfor billige løsninger.

Selskapet hadde i 2020 en omsetning på kr 65,6 mill og et årsresultat etter skatt på kr 3,6 mill.

Produksjon av ca. 4.600 tonn ferdigvare i 2020. Salgsøkning på småsekk med 300 tonn, men ned 300 tonn på storsekk.

Store ekstra reparasjons- og vedlikeholdskostnader på utstyr/anlegg bidrar til at virksomheten også i 2020 går ut med et negativt resultat. Det er installert ny pakkelinje til storsekk og oppgradering på småsekklinja for å produsere

til Nordic Garden, som vi har inngått avtale om levering av inntil 1.600 tonn småsekk til Plantasjen. 2020 var første året med levering til Bauhaus, de vil satse på norsk­ produsert hagegjødsel.

Norsk Naturgjødsel tok imot 5.800 m3 fjørfègjødsel i 2020, tilsvarende et spredeareal på 11.900 dekar.

- 23 -

DATTERSELSKAP

Hovedelementene i MarinPet består av: • Fabrikk på Kvalaberg i Stavanger som produserer ekstru­dert tørrfôr til hund, bl.a. Labb for FKRA, Fish4Dogs for det internasjonale markedet samt leveranser til andre kunder sine egne merkevarer (Private Label) • Produksjon av lakseolje på Hjelmeland under vårt eget varemerke Salmopet, samt til Private Label kunder • Forretningsutvikling innenfor området kjæledyrfôr i og utenfor FKRA 2020 ble et spesielt år for MarinPet. En forespørsel fra en stor aktør innenfor petfood i Europa om produksjon av noen av deres varianter resulterte i en total produksjon for året på over 6.000 tonn, mot et nivå de siste årene på under 3.000 tonn. Det hele ble avklart i desember 2019, og hele denne «ekstra» produksjonen på over 3.000 tonn fant sted i løpet av 1. halvår. Konsekvensen var at alle involverte i MarinPet måtte snu seg rundt umiddelbart, å planlegge og jobbe på en helt annen måte. I tillegg forutsatte det midlertidig rekruttering av flere ansatte.

Takket være en fantastisk innsats og fleksibilitet fra alle involverte ble alle leveranser gjennomført i tråd med plan og etter kundens forventninger. Et slikt volum innebærer et betydelig større press også på produksjonsutstyret, og særlig i de første månedene opplevdes flere stopp i produksjonen pga. teknisk svikt. Men også dette ble løst, og som følge av det er fabrikken i en bedre stand teknisk nå enn den var ved inngangen til 2020.

Bedriften har i løpet av 2020 skiftet navn fra Fish4Dogs til Fish4Pets (F4P) med bakgrunn i at selskapet har to hoved­ kategorier for produkter gjennom Fish4Dogs og Fish4Cats.

F4P omsatte i 2020 for £ 16,8 mill. som er en nedgang på 13,0% i forhold til året før. Nedgangen ligger i hovedsak på eksportmarkedene som en konsekvens av nedsteng­ ning i forbindelse med Covid-19 pandemien. Bedriften har hatt en vekst i internettsalg på hjemmemarkedet i England på 15,3%. Salget på hjemmemarkedet utgjorde i 2020 £ 5,0 mill. som utgjør 29,7% av bedriftens totale omsetning.

Bedriften satser betydelig på salg via internett for sine produkter og har også i 2020 videreutviklet internettsalget i Norge og BeNeLux som et ledd i en overordnet strategi for nettsalg. F4P er under oppbygging i markedet i USA. Alt fullfôr som selges av F4P, med unntak av det kinesiske markedet, produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt anlegg på Kvalaberg. F4P bygger sammen med sin kinesiske partner Pet Holding (tidligere Ocean Star) petfoodfabrikk i Kina primært for forsyning av det kinesiske markedet. Fabrikken er planlagt med produksjonsstart høsten 2021. Flere av super premium produktene vil fortsatt bli produsert i Europa.

FKRA eier 95% av F4P.

- 24 -

Dessverre var dette en midlertidig produksjon, noe vi var klar over da vi satte i gang, men MarinPet fikk bevist at vi kan hevde oss blant de beste når muligheten byr seg, både driftsmessig, økonomisk og mht. produktkvalitet.

Den overordnede oppgaven for MarinPet i 2021 blir å skaffe mer volum, og samtidig utvikle fabrikk og stab til å bli enda bedre når det gjelder fôrsikkerhet, kvalitet, god, effektiv og sikker produksjon etc. Som et ledd i dette er det engasjert en europeisk basert salgsressurs som skal jobbe for å skaffe nye kunder innenfor Private Label sektoren.

I tillegg til å være konkurransedyktig på kvalitet og kommersielle betingelser er det avgjørende at fabrikken har de nødvendige godkjenningene for å kunne eksportere til relevante markeder. Fabrikken er godkjent for eksport til USA, og det jobbes videre med godkjenning for nye markeder.

Også generell sertifisering som dokumenterer et visst kvalitetsnivå på fabrikken, hygiene, prosesser etc., er et viktig element for å hevde seg i markedet. MarinPet har valgt BRC som dette verktøyet, og arbeidet mot godkjenning i hht. denne standarden pågår.

Salmopet fortsetter den positive utviklingen i 2020, og det er et betydelig potensiale knyttet til salg av lakseolje, og andre marine oljer, til kjæledyr basert på norske råvarer.

Salmopet leverer til et krevende marked med kravstore kunder, og det er laget en plan for videreutvikling av marine oljebaserte produkter, samt investering i en ny tappelinje som gir andre muligheter mht. type emballasje.

Eiendom Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.

ende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger.

HILLEVÅG NÆRINGSPARK AS – STAVANGER SØR

FKRA EIENDOM

Hillevåg Næringspark AS har planer om 11 forretningsbygg i en næringspark som markedsføres under navnet Stavanger Sør. Bruttoarealet utgjør 96.000 kvm pluss parkering etc. under bakkenivå. Stavanger Sør profilerer sentrumsnære arbeidsplasser med god kollektivdekning spesielt rettet mot kompetanseintensive virksomheter. Med bakgrunn i et labert marked for næringseiendom har en tilpasset utviklingsaktivi­ teten i selskapet til dette. Som foregående år har selskapet i 2020 fokusert på god drift av eksisterende bygningsmasse.

FLINTEGATA EIENDOM AS

Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøt­

Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Natur­ gjødsel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer i Sandvikjo i Kvinnherad, i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA til butikkvirksomhet. Selskapet har i 2020 inngått avtale om kjøp av nytt anlegg for butikk på Seimsfoss i Kvinnherad med overtakelse i april 2021.

GBT AS

Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som er ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjernevirksomheten i Jærområdet.

Fra Kvalaberg, Stavanger

- 25 -

Styret MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER

Styreleder Sveinung Svebestad

Nestleder Roar Lima Grødeland

Mari Eidså

Slaktegris

Gris, korn, gras

Melk

Sandnes

Orre

Øvrebø

Tarald Magne Oma

Line Njåstad

Anna Henriette V. Eikje

Melk, storfekjøttprod., korn

Storfe­ produksjon

Melk, storfe­ kjøttprod., sau

Bryne

Etne

Tysværvåg

Jan Robert Krohn

Eldbjørg Vårli

Sten Ivar Skretting

Fagkons. logistikk

Lab. tekn.

Salgskonsulent

ANSATTES REPRESENTANTER

ORDFØRAR ÅRMØTET

ADM. DIR

Audun Meland Melk, storfekjøttprod., sau

Per Harald Vabø

Eiken

- 26 -

Årsberetning Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkebedrift som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt, ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardanger­ fjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

Bedriften leverer fôr til 20% av husdyrproduksjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bære­ kraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Konsernets samlede omsetning endte på kr 3,3 milliard, hvilket er en økning på 2,2% fra 2019. Salget av kraftfôr falt med 7 700 tonn fra 2019 og endte på 372 248 tonn.

I datterselskapene ser vi en fin salgsutvikling i Marinpet, mens AM Nutrition og Fish4Pets har nedgang i omsetning fra 2019.

Bedriften er engasjert i forsknings- og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i konsernet.

Vi viser ellers til en nærmere redegjørelse i årsmeldingen.

Konsernets EBITDA utgjør kr 176,2 mill i 2020. Dette er kr 1,6 mill svakere enn i 2019. Økte avskrivninger samt en nedskrivning på kr 10,3 mill medfører at konsernet får et svakere resultat før skatt enn det vi hadde i 2019.

Vi forventer et krevende år for de av våre datterselskap som merker koronaeffekten sterkest.

Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlems­ valgte er 3 kvinner, mens en av de ansattvalgte er kvinne.

I bedriftens ledergruppe er det 1 kvinne og 6 menn.

Bedriften har en kvinneandel på 26,7% i konsernet.

Selskapet har like vilkår for kvinner og menn.

Konsernet arbeider systematisk, aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings- og diskriminerings­ lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.

Konsernet arbeider også målrettet for å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

I henhold til regnskapsloven bekrefter styret at grunn­laget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet for 2020 er utarbeidet i samsvar med dette. Styret har forventninger om god lønnsomhet også i de nærmeste årene. Bedriften har fortsatt muligheter til effektivisering, samtidig som satsingen på nye markeder og forretningsområder skal gi positive bidrag.

Det er styret sin oppfatning at den finansielle stillingen for FKRA er god. Egenkapitalandelen i morselskapet er på 46%, mens den for konsernet er 38%.

Selskapet er i liten grad utsatt for finansiell risiko utover utviklingen i det norske rentenivået og valutakurs. Renter og valuta sikres i henhold til fastlagte strategier.

Selskapet hadde ved årsskiftet ingen rentebytteavtaler.

Konsernet har hittil ikke hatt vesentlige tap på for­ dringer. Styret vurderer risikoen for tap på fordringer for lav.

Resultatet etter skatt for FKRA på kr 52,9 mill foreslår styret disponert slik:

• Kjøpsutbytte til medlemmene • Avsatt til annen egenkapital

kr 22,2 mill kr 30,7 mill

Bedriften er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015. Målet med å arbeide etter et slikt system er å kunne dokumentere den systematiske kvalitetsstyringen av alle ledd og prosesser i bedriften. Særlig viktig er gjennomføring og dokumentasjon av forbedringer.

FKRA arbeider kontinuerlig med løsninger for å hindre forurensninger av miljøet. Styret viser i denne sammenheng til egen miljørapport i årsmeldingen.

I løpet av året har vi arrangert 2 møter med årsmøte­ utsendingene og 18 medlemsmøter. Det er holdt 10 ordinære styremøter.

Pr. 31.12.2020 er det 487 ansatte i konsernet, hvorav 390 er ansatt i morselskapet.

Styret vil takke alle for en meget god innsats i 2020.

Sykefraværet i morselskapet endte på 3,51% i 2020.

Vi erfarer et stabilt lavt sykefravær i bedriften. H-verdien ble 5. Det er et tett og godt samarbeid mellom ansattes organisasjoner og bedriftsledelsen. Det vises i den forbindelse til egen miljørapport i årsmeldingen.

Vi har også i 2020 gjennomført undersøkelser omkring kundetilfredshet. Disse undersøkelsene er viktige grunnlag for arbeidet med å forbedre bedriften.

Stavanger, 24. februar 2021 Sveinung Svebestad, Styreleder Roar Lima Grødeland, Nestleder Line Njåstad Anna Henriette V. Eikje Tarald Magne Oma Mari Eidså Sten Ivar Skretting Eldbjørg Vårli Jan Robert Krohn Per Harald Vabø, Adm. direktør Frank Solheim, Økonomidirektør

I morselskapet økte salgsinntekter og andre driftsinntekter med kr 47 mill fra 2019. Salgsinntektene endte på kr 2.901 mill mot kr 2.854 mill i 2019. For konsernet økte inntektene med kr 72 mill til kr 3 336 mill.

Driftsresultatet for konsernet ble på kr 86,1 mill mot kr 92,6 mill i 2019.

Konsernets årsresultat etter skatt ble kr 46,6 mill mot kr 68,6 mill i 2019.

For morselskapet ble driftsresultatet kr 56,8 mill mot kr 70,5 mill i 2019. Årsresultatet etter skatt i morselskapet ble kr 52,9 mill mot kr 52,7 mill i 2019.

- 27 -

Regnskap 2020

- 28 -

Resultatregnskap Morselskap

Konsern

2019

2020

Tall i mill. kr.

Note

2020

2019

2 854,3

2 901,0

1

3 335,9

3 264,2

2 103,4

2 167,4

323,2

329,9

Varekostnad

7

2 406,8

2 354,4

Lønnskostnader

2

396,7

69,7

72,7

382,4

Avskrivning på varige driftsmidler

3

89,7

287,5

274,2

84,7

Andre driftskostnader

2

356,6

350,1

70,5

56,8

86,1

92,6

0,0

0,4

Gevinst ved avgang anleggsmidler

70,5

57,2

Resultat før finans

Salgsinntekter og andre driftsinntekter

Driftsresultat

0,4

0,5

86,5

93,1

1,2

1,5

Inntekt på investering i datterselskap

0,2

0,2

Resultat fra investering i tilknyttede selskap

5,7

1,2

1,5

7,4

Renteinntekter

8,0

8,0 15,4

0,0

0,0

Andre finansinntekter

5,3

0,0

13,0

Reversering tidligere års nedskrivninger

0,0

0,0

8,1

12,7

Rentekostnader

18,4

25,6

15,1

14,5

2,1

7,4

Andre finanskostnader

0,0

0,0

Andre nedskrivninger

-7,3

2,0

Resultat av finansposter

63,2

59,3

10,5

6,4

52,7

52,9

20,0

22,2

Kjøpsutbytte til medlemmer

4

22,2

20,0

32,7

30,7

Annen egenkapital

4

24,4

48,6

52,7

52,9

Sum anvendelse

46,6

68,6

5

Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat

13

Ordinært resultat/Resultat før min.int

10,3

0,0

-24,8

-15,5

61,7

77,6

15,1

9,0

46,6

68,6

Anvendelse av årsresultatet:

Majoritetens andel av resultat

46,1

69,1

Minoritetens andel av resultat

0,5

-0,5

- 29 -

Balanse Morselskap 31.12.2019

Konsern

31.12.2020

Eiendeler

Note

31.12.2020

31.12.2019

Anleggsmidler Varige driftsmidler 342,6

329,1

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

3,8

533,4

538,7

261,7

271,6

Maskiner og anlegg

3,8

305,5

290,8

Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner og lastebiler

3,8

28,3

34,0

632,6

634,7

162,1

175,1

Investeringer i datterselskap

5

0,0

0,0

0,2

0,2

Investeringer i tilknyttet selskap

5

39,1

32,5 39,8

Sum varige driftsmidler

37,2

35,2

876,1

864,7

Finansielle anleggsmidler

0,4

0,4

Investeringer i aksjer og andeler

6

40,8

18,5

21,5

Utlån og langsiktige fordringer

9,1

22,4

21,2

181,2

197,2

Sum finansielle anleggsmidler

102,3

93,5

813,8

831,9

Sum anleggsmidler

978,4

958,2

554,7

520,0

Varer

7,8

594,6

627,9

318,6

315,2

Kundefordringer

8,10

365,2

385,9

1,5

2,0

Andre fordringer

10

320,1

317,2

19,0

6,7

893,8

843,9

1 707,6

1 675,8

Omløpsmidler

Fordringer 12,3

5,8

377,5

391,7

36,3

50,3

Sum omløpsmidler

1 008,4

1 069,9

Sum eiendeler

1 986,8

2 028,1

Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter

11

Sveinung Svebestad Styrets leder

Roar Lima Grødeland Nestleder

Tarald Magne Oma

Anna Henriette V. Eikje

Mari Eidså

Line Njåstad

Eldbjørg Vårli

Sten Ivar Skretting

Jan Robert Krohn

- 30 -

Morselskap 31.12.2019

Konsern

31.12.2020

Egenkapital og gjeld

Note

31.12.2020

31.12.2019

Innskutt egenkapital 4,4

3,6

Andelskapital medlemmer

4,4

3,6

Sum innskutt egenkapital

4

3,6

4,4

3,6

4,4

0,0

0,0

Minoritetsinteresser

4

-2,5

-1,5

731,9

763,4

Fond

4

754,3

733,4

731,9

763,4

Sum opptjent egenkapital

751,8

731,9

736,3

767,0

Sum egenkapital

755,4

736,3

Opptjent egenkapital

Gjeld Avsetning for forpliktelser 10,9

3,1

Utsatt skatt

10,9

3,1

Sum avsetning for forpliktelser

13

216,3

199,9

8,0

8,0

224,3

207,9

235,2

211,0

93,8

69,8

242,6

221,4

12,1 65,0

3,4

9,3

3,4

9,3

272,4

314,1

Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner

8

Annen langsiktig gjeld

8,0

8,0

Sum annen langsiktig gjeld

280,4

322,1

Sum langsiktig gjeld

283,8

331,4

Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner

8,11

256,9

244,2

Leverandørgjeld

10

225,1

290,0

14,2

Betalbar skatt

13

57,2

Skyldige offentlige avgifter Kjøpsutbytte til medlemmer

20,1

14,7

63,0

69,5

20,0

22,2

23,7

21,2

302,6

313,0

Annen kortsiktig gjeld

358,8

320,8

736,1

697,8

Sum kortsiktig gjeld

947,6

960,4

971,3

908,8

Sum gjeld

1 231,4

1 291,8

1 707,6

1 675,8

Sum egenkapital og gjeld

1 986,8

2 028,1

Stavanger 24. februar 2021

Per Harald Vabø

Frank Solheim

Adm. dir.

Øk. dir.

- 31 -

NOTER TIL REGNSKAPET Generelt om regnskapsprinsipper Års- og konsernregnskapet er basert på de grunnleggende prin­sipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongru­ ens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Konsernregnskap Med datterselskap menes selskap der selskapet normalt har en eierandel på over 50%, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor selskapet har bestemmende innflytelse.

Datterselskap er medtatt etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har en eierandel på 20-50%, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet kan utøve en betydelig innflytelse. Tilknyttede selskap er medtatt etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

Konsernregnskapet viser selskapenes økonomiske stilling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer som en samlet økonomisk enhet. Nyervervede datterselskap medtas fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås. Ved trinnvise kjøp av eierandeler legges verdien av eiendeler og gjeld ved tidspunktet for etablering av konsernforholdet til grunn. Senere kjøp av eierandeler i eksisterende datterselskap, vil ikke påvirke vurderingen av eiendeler og gjeld, med unntak av merverdi i form av goodwill som analyseres ved hvert kjøp.

Egenproduserte varer er vurdert til variabel tilvirkningskost, med påslag for indirekte produksjonskostnader. Innkjøpte handelsvarer er vurdert til laveste verdi av historisk innkjøpspris og virkelig verdi. Lagerbeholdningene er justert for ukurans.

Andre omløpsmidler Andre omløpsmidler er oppført til den laveste av historisk innkjøpspris og virkelig verdi. Kundefordringer er nedskrevet med risiko for tap.

Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Gjeld og fordringer i utenlandsk valuta er omregnet til kurs pr. 31.12.

Varige driftsmidler Varige driftsmidler er oppført til historisk kostpris der lineære avskrivninger er trukket fra. Avskrivningene er beregnet med bakgrunn i driftsmidlenes antatte levetid. Ordinære avskriv­ ninger er belastet driftsresultatet.

Pensjonsytelser Selskapet har innskuddsbasert pensjonsordning og er tilsluttet AFP-ordningen. Det vises til note 2.

Pensjonskostnadene er beregnet i samsvar med ”Norsk RegnskapsStandard” for pensjonskostnader.

Aksjer Aksjer klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris, med mindre forhold som ikke antas å være forbigående krever en nedskrivning.

Eliminering av interne transaksjoner Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Eliminering av eierandeler i datterselskap Eierandeler i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøps­ tidspunktet analyseres og henføres til de enkelte balanseposter i henhold til reell verdi. Eventuell ytterligere merpris som skyldes forventninger om fremtidig inntjening, aktiveres som goodwill og avskrives i resultatregnskapet i takt med de underliggende forhold og forventet økonomisk levetid.

Minoritetsinteresse Minoritetsinteressenes andel av resultat etter skatt, og egen­ kapital, er vist som egne poster i resultatregnskapet og balansen.

Behandling av tilknyttede selskap Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har en eierandel på 20-50%, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet kan utøve en vesentlig innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapital­ metoden. Konsernets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert på resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostpris på eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyttet selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandeler i tilknyttede selskaper under anleggsmidler.

Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskaps­ skikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutset­ ninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen.

Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende.

Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet.

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløps­ midler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Skatt Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved ut­gangen av regnskapsåret. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret korrigert for feil i tidligere års beregninger.

Varelager Lagerbeholdningene av råvarer er vurdert til laveste verdi av historisk innkjøpspris og virkelig verdi etter FIFO-prinsippet.

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.

GENERELLE PRINSIPPER

- 32 -

1. SPESIFIKASJON OVER DRIFTSINNTEKTER Morselskap Tall i mill. kr.

33

Konsern

2020

2019

2020

2019

Kraftfôr

1 463,4

1 463,1

1 463,4

1 463,1

Råvarer

24,4

21,4

156,9

178,8

Gjødsel

166,3

176,1

173,3

178,5

Såvarer

31,7

34,7

31,7

34,7

1 012,4

955,1

1 012,4

955,1 320,5

Maskinvarer Diverse varer Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Gevinst salg anleggsmidler Sum

72,1

76,8

378,7

130,7

127,1

119,5

133,5

2 901,0

2 854,3

3 335,9

3 264,2

0,4

0,0

0,4

0,5

2 901,4

2 854,3

3 336,3

3 264,7

2. LØNN OG PENSJON, YTELSER TIL LEDENDE PERSONER ETC. Morselskap

Konsern

Tall i mill. kr.

2020

2019

2020

2019

Lønn

267,9

256,7

322,5

303,6

Folketrygd

37,7

38,5

42,1

44,6

Pensjonskostnader

14,9

15,4

16,2

16,7

Andre ytelser

1,6

2,4

7,7

6,7

Andre personalkostnader

7,8

10,2

8,2

10,8

329,9

323,2

396,7

382,4

390

402

487

490

Sum lønnskostnader Antall årsverk pr. 31.12.

Administrerende direktør har fått lønnsgodtgjørelse på kr 1 841 082. I tillegg til dette har han fri bil og fri telefon.

Administrerende direktør har rett til å gå over på avtalefestet pensjonsordning etter fylte 64 år. Ytelsen vil være 70% av pensjonsgrunnlaget. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn dersom han blir oppsagt av styret.

Premie til OTP for adm. direktør utgjør kr 133 822.

Styret har fått styrehonorar på kr 700 000.

Revisjonshonorar

Morselskap

Konsern

Lovpålagt revisjon

340 349

652 038

41 550

63 047

79 800

188 740

461 699

903 825

Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Assistanse årsregnskap og ligningspapir Andre tjenester utenfor revisjon Sum honorarer

Pensjoner og pensjonsforpliktelser Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter loven om obligatorisk tjenestepensjon.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

- 33 -

3. VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Morselskap Tall i mill. kr Ansk.kost 01.01

Driftsløsøre, inventar o.l.

Maskiner og anlegg

Lastebiler

Forretningsbygg

Øvrige bygg

Tomter

Totalt

139,9

838,2

65,5

3,5

543,9

33,7

1 624,7

Tilgang

15,0

58,1

0,0

0,0

1,1

0,3

74,5

Avgang

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Ansk.kost 31.12

154,9

896,3

65,5

3,5

545,0

34,0

1 699,2

Akk. avskr. 31.12

122,0

624,6

64,5

3,5

249,9

0,0

1 064,5

Bokf.verdi 31.12

33,0

271,6

1,0

0,0

295,1

34,0

634,7

Årets avskrivning

8,8

48,2

0,8

0,0

14,9

0,0

72,7

Årets nedskrivning

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Økonomisk levetid i antall år Prosentsats avskrivning Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

3-5

5-10

5

33

33

20%-30%

10-20%

20%

1-3%

1-5%

0,6

-

11

Goodwill

Driftsløsøre, inventar o.l.

Konsern Tall i mill. kr Ansk.kost 01.01

Maskiner og anlegg

Lastebiler

Forretningsbygg

Øvrige bygg

Tomter

Totalt

28,4

164,7

1 016,0

65,5

3,5

722,0

82,8

2 082,9

Tilgang

0,0

15,3

79,3

0,0

0,0

1,2

5,3

101,1

Avgang

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Ansk.kost 31.12

28,4

180,0

1 095,3

65,5

3,5

723,2

88,1

2 184,0

Akk. Avskr/Nedskr. 31.12

28,4

143,7

789,9

64,5

3,5

277,9

0,0

1 307,9

Bokf.verdi 31.12

0,0

36,2

305,5

1,0

0,0

445,3

88,1

876,1

Årets avskrivning

0,0

9,4

57,9

0,8

0,0

21,6

0,0

89,7

Årets nedskrivninger

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Økonomisk levetid i antall år Prosentsats avskrivning

5

3-5

5-10

5

33

33

20%

20%-30%

10-20%

20%

1-3%

1-5%

0,6

1,1

11,0

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

4. EGENKAPITAL Morselskap Tall i mill. kr

Andelskapital medlemmer

Annen egenkapital

Konsern Sum

Andelskapital medlemmer

Minoritetsinteresser

Annen egenkapital

Sum

Årets endring i egenkapital: Egenkapital pr 31.12.19

4,4

731,9

736,3

4,4

-1,5

733,4

736,3

Egenkapital pr 01.01.20

4,4

731,9

736,3

4,4

-1,5

733,4

736,3

-22,2

-22,2

-22,2

-22,2

0,8

0,0

0,8

0,0

52,9

52,9

0,5

46,1

46,6

0,0

-1,5 -3,8

-3,8

754,3

755,4

Kjøpsutbytte til medlemmer Endring andelskapital

-0,8

Fra årets resultat Utdeling til minoritet

0,8

Omregningsdifferanse Egenkapital 31.12.20

3,6

763,4

767,0

- 34 -

3,6

-2,5

-1,5

5. DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP I KONSERNET

35

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er morselskapet i konsernet. Konsernet eier et underkonsern; Felleskjøpet AS. Det er ikke utarbeidet et eget konsernregnskap for Felleskjøpet AS. Felleskjøpet AS er 100% eid av Felleskjøpet Rogaland Agder SA, slik at alle indirekte eierandeler i underkonsernet tilsvarer underkonsernets mor, Felleskjøpet AS’, eierandeler.

Datterselskap Tall i mill kr

Felleskjøpet AS

Vekstmiljø AS

Norsk Naturgjødsel AS

Flintegaten Eiendom AS

Marinpet AS

26.10.07

15.11.16

09.12.99

15.12.04

14.06.10

22.03.10

2005-’15

09.12.15

Klepp

Stavanger

Stavanger

Stavanger

Stavanger

Stavanger

Birming­ ham

Stavanger

AM Hillevåg FKRA Nutrition Nærings- Eiendom AS park AS AS

Fish4Pets Ltd.

GBT AS

Anskaffelses­tidspunkt

20.02.06 03.07.03

Forretningskontor

Stavanger

Sandnes

Direkte eid

Direkte eid

Eierandel

100 %

50,2 %

99,8 %

100 %

100 %

100%

100,0 %

100,0 %

95,0 %

100,0 %

Andel av stemmeberettiget kapital

100 %

50,2 %

99,8 %

100 %

100 %

100%

100,0 %

100,0 %

95,0 %

100,0 %

177,8

8,6

24,9

2,5

26,6

37,8

47,8

14,3

10,5

0,1

1,0

3,6

-2,2

0,1

7,0

-2,7

2,9

1,0

-1,0

-0,1

172,2

2,9

20,9

23,0

19,6

44,4

42,6

17,6

0,6

2,9

4,2

0,0

3,5

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,2

Egenkapital pr. 31.12.

Resultat i 2020 Bokført verdi i eierselskapet Mottatt konsernbidrag/ utbytte i 2020

Tilknyttede selskap

Indirekte Indirekte Indirekte Indirekte Indirekte Indirekte Indirekte Indirekte eid eid eid eid eid eid eid eid

Direkte eid

Eid via Felleskjøpet AS

Tall i 1000 kr Formelle opplysninger

Bondevennen SA

Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Jæren Biopark AS

Fjordkjøkken AS

Biogass Konsortium AS

Anskaffelsestidspunkt

27.08.1993

08.03.2012

07.05.2020

14.12.2015

15.01.2015

Forretningskontor

Stavanger

Trondheim

Hå

Hå

Stavanger

Eierandel

33 %

34 %

33 %

20 %

22 %

Andel av stemmeberettiget kapital

33 %

34 %

33 %

20 %

22 % *

Egenkapital pr. 31.12.2020

6 640

*

*

*

Resultat i 2020

487

*

*

*

*

Bokført verdi i morselskapet

225

25

100

18 200

520

* selskapene har pr dato ikke avlagt endelig regnskap Opplysninger relatert til anskaffelsestidspunktet (i anskaffelsesåret) Anskaffelseskost

225

25

100

18 200

660

Andel balanseført EK på anskaffelsestidspunkt

225

0

100

20 440

660

0

0

0

0

1 990

2 640

Goodwill på anskaffelsestidspunktet Bokført verdi i konsernregnskapet 01.01

0

herav uavskrevet goodwill + tilgang goodwill nyemisjon

28 687

1

0

0

0

0

6 500

0

- avskrevet goodwill

0

0

+/- eliminering av interngevinster

0

0

0

0

100

-1 000

300

100

34 187

300

+/- andel årets resultat

+/-justeringer fra tidligere år

0

0

0

+/- innbetalt/tilbakebetalt EK i perioden Bokført verdi i konsern­regnskapet 31.12

0

1 990

2 640

- 35 -

6. AKSJER OG ANDELER Tall i 1000 kr

Eierandel

Pålydende verdi

Bokført verdi

Nordic Garden AS

10,5%

1 500

1 500

Prima Protein AS

13,0%

15 000

15 000

Norwegian Cargoservey AS

8,0%

Andre aksjer og andeler Pollinering AS

120

120

550

550

411

411

Investering China

23 300

23 300

Sum aksjer og andeler

40 881

40 881

7. VAREBEHOLDNINGER Morselskap Tall i mill. kr.

Konsern

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2019

Råvarer

135,3

183,8

153,9

204,8

Handelsvarer

362,5

350,8

377,3

376,8

22,2

20,1

63,4

46,3

520,0

554,7

594,6

627,9

Ferdigvarer Sum

8. SIKKERHETSSTILLELSE GJELD Morselskap Tall i mill. kr.

Pantelån og annen langsiktig lånegjeld Kassekreditt Beløp som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt

Konsern

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2020

199,9

216,3

272,4

314,1

69,8

93,8

256,9

244,2

0,0

0,0

0,0

0,0

Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld:

Morselskap

31.12.2019

Konsern

Maskiner og driftsløsøre

634,7

876,1

Kundefordringer

315,2

365,2

Varebeholdning Sum

520,0

594,6

1 469,9

1 835,9

9. FORDRINGER

Balanseført verdi av fordringer som forfaller senere enn ett år: Morselskap Tall i mill kr.

Konsern

31.12.2020

31.12.2019

31.12.2020

18,1

17,2

18,1

Andre lån

3,2

1,0

4,1

3,7

Lån til Landbrukssenteret

0,2

0,3

0,2

0,3

21,5

18,5

22,4

21,2

Traktorlån til kunder

Sum

31.12.2019 17,2

10. MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN OG TILKNYTTET SELSKAP Fordringer Tall i mill kr.

31.12.2020

Gjeld

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2019

Vekstmiljø AS

1,2

1,2

0,0

GBT AS

0,4

0,3

0,0

0,0

Sum

1,6

1,5

0,0

0,0

- 36 -

0,0

11. KONTANTER, BANK, POSTGIRO

12. GARANTIFORPLIKTELSER

Av totale bankinnskudd er kr 11,6 mill. bundet til skyldig skattetrekk. For konsernet er bankinnskudd på kr 13,0 mill bundet til skyldig skattetrekk.

FKRA er medlem av driftskredittgarantiordningen for jordbruket. Det har ikke vært tap i denne sammenheng.

37

Selskapet har en kassekredittgrense på kr 350 mill.

Felleskjøpet AS har pr. 31.12.2020 et trekk på kassekreditt på kr 45,5 mill. FKRA har kausjonert for dette trekket.

I posten annen kortsiktig gjeld inngår innlån fra medlemmer.

Dette utgjør kr 219,2 mill og har en rente på 0,8%-1,6%.

Selskapet har også følgende bankgarantier: Rogaland Fylkeskommune kr 0,7 mill

13. BEHANDLING AV SKATT I REGNSKAPET Tall i mill kr Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Ikke fradragsberettigede kostnader Avsatt kjøpsutbytte til medlemmer herav ikke fradragsberettiget Avgitt konsernbidrag SkatteFunn Nedskrivning av aksjer Regnskapsmessig gevinst aksjer Aksjeutbytte og gevinst avgang aksjer Endring midlertidige forskjeller* Grunnlag betalbar skatt Skatt 22%

Morselskap 31.12.2020 31.12.2019 59,2 63,2 1,5 1,3 -22,2 -20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -13,2 0,0 0,0 0,0 -1,4 -1,4 35,6 7,5 59,4 50,6 13,1 11,1

Konsern 31.12.2020 31.12.2019

Betalbar skatt på årets resultat

13,1

11,1

19,0

13,7

Betalbar formuesskatt Betalbar skatt fra tidligere år Balanseført betalbar skatt

1,1 0,0 14,2

1,0 0,0 12,1

1,1 0,0 20,1

1,0 0,0 14,7

13,1 1,1 0,0 0,0 -7,8 0,0 6,4

11,1 1,0 0,0 0,0 -1,6 0,0 10,5

19,5 1,1 0,0 0,0 -5,5 0,0 15,1

13,7 1,0 0,0 0,0 -5,7 0,0 9,0

98,2 22,4 -23,7 -27,8 -47,1 0,0 -8,0 14,0 0,0

89,5 28,0 -21,2 -12,1 -26,6 0,0 -8,0 49,6 0,0

112,8 22,7 -23,7 -43,2 -52,2 0,0 -8,0 8,4 0,0

105,1 28,4 -21,2 -25,9 -30,4 -5,9 -8,0 42,1 0,0

0,0 14,0

0,0 49,6

0,0 8,4

0,0 42,1

Utsatt skatt / (skattefordel) 22% Bokført utsatt skatt/utsatt skattefordel

3,1 3,1

10,9 10,9

1,8 3,4

9,3 9,3

Utsatt skatt / (skattefordel) Bokført utsatt skatt/skattefordel

3,1 3,1

10,9 10,9

1,8 3,4

9,3 9,3

13,0 0,0 1,1

13,9 0,0 1,0

0,0 -4,9 -3,2 0,3

0,0 -4,4 -0,3 0,3

6,4

10,5

Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Formuesskatt Skatt på konsernbidrag For mye/lite betalt tidligere år Brutto endring utsatt skattefordel Endring utsatt skattefordel knyttet til implementering datter Årets totale skattekostnad Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Anleggsmidler Gevinst- og tapskonto Regnskapsmessige avsetninger Fordringsreserver Varer Andre forskjeller Netto pensjonsforpliktelse Sum midlertidige forskjeller Framførbare underskudd Forskjeller som ikke inngår i beregningen av utsatt skatt/skattefordel Grunnlag utsatt skatt / (skattefordel)

Avstemming skattekostnad: Skatt beregnet som 22% av resultat før skatt For mye betalt tidligere år Formuesskatt Effekt av forskjeller som ikke inngår i beregningen av utsatt skatt/skattefordel Avsatt kjøpsutbytte medlemmer Effekt av permanente forskjeller knyttet til aksjer Effekt av permanente forskjeller Skattekostnad i henhold til resultatregnskap

- 37 -

Kontantstrømoppstilling Morselskap

Konsern

31.12.2019

31.12.2020

31.12.2020

31.12.2019

63,2

59,3

61,7

77,6

-3,5

-12,2

Betalt skatt for perioden

-14,7

-8,6

0,0

-0,4

Tap / gevinst ved salg av anleggsmidler og aksjer

-0,4

0,0

0,0

-13,0

Reversert nedskrivninger finansielle eiendeler

0,0

0,0

69,7

72,7

0,0

0,0

-39,8

34,7

Kontantstrøm fra driftsaktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad

0,0

0,0

Nedskrivninger finansielle eiendeler

10,3

0,0 84,7

Ordinære avskrivninger og nedskrivninger

89,7

Inntektsføring fra tilknyttet selskap

-5,7

-1,2

Endring i varelager

33,3

-51,9 18,5

17,4

3,4

Endring i kundefordringer

20,7

-2,3

-21,2

Endring i leverandørgjeld

-64,9

-5,6

-5,5

-3,0

-1,2

-8,2

Endring i utlån og mellomværende

0,0

0,0

Endring pensjoner

0,0

0,0

-46,2

2,3

Endring i andre tidsavgrensningsposter

19,7

-34,9

53,0

122,5

148,5

70,4

0,0

0,4

-61,2

-74,8

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

-61,2

-74,4

-16,4

-16,4

0,0

0,0

-27,0

-20,0

Utbetalt kjøpsutbytte (avsatt forrige år)

52,2

-24,0

0,0

0,0

8,8

-60,4

0,6

-12,3

18,4

19,0

19,0

6,7

Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og aksjer

0,4

0,0

-101,1

-77,2

Tilbakebetaling av kapital fra datterselskaper/tilknyttet selskap

0,0

0,0

Innbetalinger ved salg av aksjer/andeler i andre foretak

0,0

0,0

Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak

-11,6

-0,5

-112,3

-77,7

-41,7

-22,4

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Innbetaling ved opptak av lån

0,0

0,0

-21,2

-28,0

Netto endring i kassekreditt

12,7

57,8

Avgitt netto konsernbidrag

0,0

0,0

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

-50,2

7,4

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter

-14,0

0,1

Kontanter og kontantekvivalenter 01.01

50,3

50,2

Kontanter og kontantekvivalenter 31.12

36,3

50,3

- 38 -

39

- 39 -

- 40 -

Organisasjon og miljø

- 41 -

HMS

– Å lede i usikkerhet FKRAs digitale ledelsesforum, «Alltid på en onsdag», var allerede etablert som møtepunkt da koronapandemien satte inn i mars 2020. For FKRA ble de digitale onsdagsmøtene viktige i et år preget av usikkerhet. «Å lede i usikkerhet» er overskriften Personal-, HMS- og Kvalitetssjef i FKRA, Kim Malmin, gir 2020. I et år der ett av målene var å styrke den digitale kompetansen og satsing­ en i organisasjonen, kom drahjelpen fra uventet hold.

Den digitale kompetansen i organisasjonen gjorde et stort byks med koronapandemien.

SAMFUNNSKRITISK BEDRIFT

De ukentlige Skype-sendingene i regi av Personal-, HMSog K-avdelingen i FKRA hadde tidvis opp mot 80 deltakere.

Oppdatert informasjon, spesielt med tanke på smittevern og beredskap, var et viktig tema.

– Vår hovedoppgave er å støtte og bistå lederne i FKRA, noe som ble tydeliggjort under pandemien, fortsetter Malmin, som tidlig i mars ba divisjonene sette fokus på risikovurderinger for samtlige driftsområder i organisa­ sjonen både med tanke på drift, bemanning og service.

Vi har vært nødt til å tenke utenfor boksen mer enn én gang dette året, noe som leder til nye og spennende ting.

Kim Malmin, Personal, HMS- og K-sjef

– Vi er en samfunnskritisk bedrift. Fokuset på beredskap, smittevern og bemanning har derfor vært spesielt viktig for oss dette året, sier Malmin, som understreker at sykefra­ været ikke har gått opp som følge av pandemien. Som tidligere år har det også i 2020 ligget på et stabilt lavt nivå.

SKRYTER AV DE ANSATTE

– Vi har kommet veldig godt utav dette. Så langt har vi ikke måttet stenge ned noe. De ansatte har vært utrolig flinke, påpeker personalsjefen.

– De som har stått fremst i linja er selgerne våre og de som jobber i FK-butikkene. Her har det blant annet vært viktig å gi støtte i forhold til kundebehandling i koronatid, sier hun. Å sørge for at alle ansatte får samme informasjon, har vært spesielt viktig. Alle presentasjoner fra «Alltid på en onsdag»-møtene har blant annet blitt lagt ut på intranettet der alle har tilgang.

Av de opp mot 500 ansatte i FKRA-konsernet, har ba­ re rundt 60 tidvis jobbet hjemmefra som følge av smitte­ situasjonen.

– Hos oss krever arbeidsoppgavene at de aller fleste kommer på jobb og arbeider som normalt med de smitte­ vernregler som til enhver tid gjelder, understreker personal­ sjefen, som berømmer de ansatte for fantastisk innsats.

- 42 -

DETTE HAR STYRKET OSS

Hennes oppfatning er at FKRA har kommet styrket ut av 2020, et år som har krevd ekstra­ordinære tiltak på så å si alle områder i organisasjonen og som har stilt større krav til samtlige.

– Vi har vært nødt til å tenke utenfor boksen mer enn en gang dette året, noe som leder fram til nye og spennende ting. Samtidig som vi skal være til stede her og nå, må vi alltid ha blikk på det som ligger foran, noe dette året har styrket oss i.

Kim Malmin

FAKTA Ansatte og arbeidsmiljø • Fast ansatte i konsernet: 487 • Deltidsansatte: 37 • Lærlinger: 9 • Kvinneandel: 27% • Sykefravær 3,5%

Konsernledelse

Per Harald Vabø Adm. dir.

Produksjon Arne Norland

Stabsfunksjoner Frank Solheim

Innkjøp/Optimering Keilih Nyback

Innkjøp Geir Inge Auklend

Landbruk Torgeir Erfjord

Maskin Einar Bent Jensen

Øvrig virksomhet Roar Feedt

(fra 01.02.21)

Samfunnsansvar FKRA ønsker å bidra til en matproduksjon som er bærekraf­ tig for bonden og for samfunnet. For FKRA handler dette om å være en bevisst samfunnsaktør som tar ansvar for våre medlemmer og våre omgivelser slik at virksomheten drives etisk forsvarlig og fremmer bærekraftig utvikling.

I styremøte 24. oktober 2020 vedtok styret i FKRA nye og reviderte «Retningslinjer Bærekraftig forretningspraksis» som vektlegger bærekraft i enda større grad enn tidligere (Agenda 2030) samtidig som de grunnleggende prinsippene nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring er videreført med uforminsket styrke.

Som totalleverandør av varer og tjenester til landbruket har vi et ansvar for å påvirke våre underleverandører til å rette seg etter verdier og mål i samsvar med FKRA sin strategi. I tillegg til en generell kartlegging av viktige leverandører av butikkvarer og råvarer, har vi hatt fokus på leverandører av transporttjenester og leverandører av soya og palmeoljeprodukter.

FKRA har handel med leverandører i 34 land. Noen av dem har høy risiko for brudd på menneske- og arbeider­ rettigheter og korrupsjon. Vi arbeider aktivt med risiko­ vurdering av våre leverandører ved hjelp av et nettbasert verktøy fra det norske selskapet Factlines. Denne under­ søkelsen gir oss et godt bilde av situasjonen hos våre leverandører og hva vi skal ta opp med leverandøren ut fra våre prioriterte mål.

Undersøkelsene viser at leverandørene jevnt over har innført egne etiske retningslinjer og har et bevisst forhold til disse. I tillegg viste rapporten at leverandørkjedene jevnt over er korte og oversiktlige og at våre leverandører har god sporbarhet tilbake til produksjonssted. Utallige under­ søkelser viser at land med høy grad av arbeiderorganisering også har de beste levevilkår for innbyggerne og at sosiale forbedringer oftest skjer gjennom samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner. Et kjernepunkt i arbeidet med bærekraft, er derfor å arbeide for å øke forståelsen hos både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter for betydningen av gode arbeidstakerorganisasjoner. Dette er et kjerne­ parameter som også løfter de andre bærekraftsmålene.

Fokuset på bærekraftige råvarer fikk på nytt stor opp­ merksomhet fra media som følge av omfattende branner i regnskogen i Amazonas i august 2019. FKRA har sammen med resten av kraftfôrbransjen lagt vekt på at vi bruker kun soya fra bærekraftsertifiserte områder og ikke fra områder som er omfattet av avskoging etter 2008.

På oljepalmeprodukter (fettsyrer og palmekjerneekspeller) følger FKRA kraftfôrbransjens policy og sikrer opprinnelses­sertifikater som dekker alt forbruk. FKRA var også i 2020 den eneste norske fôrprodusenten som importerte palme­ kjerneekspeller, og all import ble dekket av sertifikater kjøpt fra uavhengige småbønder, såkalte IS-CSPKsertifikater, fra RSPO PalmTrace.

- 43 -

Grønn strategi heter og utfordringer som ligger i husdyrgjødsel til produksjon av biogass og dens sidestrømmer. Dersom en kan kombinere disse prosessene i en større sammenheng kan en få en virk­ som­het som svarer på alle tre hovedmålene i regjeringens strategi samtidig som dette gir nytte til egne medlemmer. FKRA har i 2020 inngått strategisk partnerskap innen dette området.

2021 vil bli brukt til ytterligere å sette rammer og retning for grønn virksomhet samtidig som prosjekter utvikles mot verdiskapende virksomhet. Landbruksdivisjonen og Forretningsutvikling har ansvaret for utvikling- og iverk­ settelse av grønn strategi og koordineringsansvar mot andre divisjoner og konsernselskaper.

FKRA har i inneværende strategiplan 2019 – 2022 definert grønn virksomhet som hovedsatsing når kjerne- og side­ virksomheten skal videreutvikles.

Med grønn virksomhet menes prosesser som er basert på alle former for- og prosessering av biomasse. FKRA har tatt utgangspunkt i regjeringens bioøkonomistrategi «Kjente ressurser uante muligheter» hvis hovedmål er: • fremme økt verdiskaping og sysselsetting • reduserte klimagassutslipp • mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene For FKRA har det vært naturlig å ta utgangspunkt i de mulig­

Klimaregnskap Landbruket har inngått et klimaløfte med regjeringen, og det setter føringer for alle aktører i verdikjeden. Felleskjøpet Rogaland Agder har mål om å redusere utslipp av klimagas­ ser fra vår egen drift. Grunnlaget for målrettede tiltak krever en analyse av hvor store utslipp vi har fra ulike deler av drif­ ta. FKRA har registrert egne klimautslipp siden 2018 etter en modell utviklet av DNV-GL. Denne modellen tar utgangs­ punkt i energiforbruk innenfor tre kategorier: 1) direkte utslipp fra kilder eid eller kontrollert av FKRA, 2) innkjøpt elektrisitet eller varme og 3) eksterne utslipp, der FKRA tar med uttransport av kraftfôr utført av andre, og flyreiser.

Forretningsreiser i egen bil er derimot ikke inkludert.

Lokasjonsbasert utslipp baserer seg på at elektrisk kraft i Norge er fornybar og dermed har et svært lågt CO2utslipp. Lokasjonsbasert utslipp forutsetter at forbrukeren ber kraftleverandøren skaffe «grønne sertifikater» på krafta som blir levert. Markedsbasert utslipp tar utgangs­ punkt i at myndighetene bruker en formel der elkrafta er sammensatt av den gjennomsnittlige opprinnelsen i Europa.

FKRA har ikke tatt stilling til om opprinnelsesgaranti er et prioritert tiltak for å få ned klimagassutslippet. Følgelig skal FKRA måles mot markedsbasert utslipp.

NVE oppgir årlig hvilken utslippsfaktor som skal brukes for elektrisk kraft. Faktoren for 2020 var ikke publisert på tidspunktet for fristen for årsmeldinga, FKRA har derfor brukt samme faktor for 2020 som for 2019. Denne gikk vesentlig ned fra 2018 og forklarer en stor del av den markerte nedgangen i utslipp over den siste treårsperioden.

En vesentlig del av energiforbruket i FKRA er knyttet til drift av kraftfôrfabrikken. Som følge av svært lave energipriser på elkraft i 2020, ble forbruket av elkraft i kraftfôrfabrik­ ken økt mot redusert forbruk av gass. Utslippsfaktoren for markedsbasert el-kraft er betydelig høyere enn gass, noe som bidro til at det samlede offisielle CO2-utslippet for FKRA steg fra 17,9 til 18,6 tusen tonn i 2020.

Lokasjonsbasert utslipp gir imidlertid et mer reelt bilde av energiforbruket til drift i FKRA. Denne har gått ned 19% fra 2019 til 2020 og ned 29% fra 2018 til 2020.

UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA FKRA SINE DRIFTSAKTIVITETER, TONN CO2 18 000

25 000

23 797

16 000 14 000

18 644

17 951

20 000

12 000 15 000

10 000 8 000 6 000

10 000 7 701

6 809

4 000

5 487

5 000

2 000 -

Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp

Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp

Lokasjonsbasert utslipp Markedsbasert utslipp

2018

2019

2020

Maskindivisjonen

Landbruksdivisjonen

Kontorbygg

Produksjon

Lokasjonsbasert utslipp FKRA

Flyreiser

2 per. glid. gj.snitt.

(Offisielt utslipp FKRA (markedsbasert kraft))

Offisielt utslipp FKRA (markedsbasert kraft)

- 44 -

- 45 -

Tillitsvalgte

- 46 -

Tillitsvalgte STYRET

Vararepresentanter

Leder Sveinung Svebestad, Kyrkjevegen 58, 4327 Sandnes

18*

Nestleder Roar Lima Grødeland, Grødelandsv. 292, 4343 Orre

17*

Region Agder Mari Eidså, Førelandsv. 2, 4715 Øvrebø

1. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg

18*

2. Silje Kristin Bekkeheien, Jærvegen 68, 4365 Nærbø

19*

3. Ingrid Haugen, Haukakvamsvegen 154, 5585 Sandeid

20*

18

Region Sør-Rogaland Tarald Magne Oma, Garborgvn. 326, 4346 Bryne

18

Region Nord Anna Henriette V. Eikje , Eikje 9, 5565 Tysværvåg

11*

Line Njåstad, Hagaleitet 19, 5590 Etne

20

Ansattes representanter Jan Robert Krohn

14

Ingrid Ropeid

20

Sten Ivar Skretting

14

Jan Martin Austerheim

20

Eldbjørg Vårli

14

Østen Bergøy

16

1. Lars Nedrebø, Njåvegen 32, 4346 Bryne

16*

2. Ivar Eikeland, Marnarveien 4362, 4536 Bjelland

20*

3. Silje Sværen, Skifttun 2, 4146 Skiftun

17*

19*

Anne Lise Kindingstad, Kindingstadv. 53, 4160 Finnøy

16*

Leder Torleif Stople, Nedre Austreimsvegen 80, 5574 Skjold

19*

Anita Dahl, Nyvegen 13, 4270 Åkrehamn

20*

Nestleder Olav Bjarte Nese, Nesevegen 151, 4352 Kleppe

12*

Trygve Gundersen, Grefstadveien 50, 4885 Grimstad

20

Faste medlemmer uten stemmerett Per Harald Vabø Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

19*

SENTRAL VALKOMITÉ Region Agder Leder Trond Steinar Løvdal, Tjomsåsvegen 36, 4715 Øvrebø Nestleder Marianne Goderstad, Goderstadvn. 36, 4900 Tvedestrand

18* 19

Region Sør-Rogaland Anna Stangeland, Hårrvegen 166, 4362 Vigrestad

18*

Sverre Emil Mjølsnes, Lauvsnesvn. 445, 4160 Finnøy

19

Trond Joa, Austerheimsveien 16, 4050 Sola

20

Torger Birkeland, Birkelandsvn. 52, 4376 Helleland

20

Region Nord Svein Ståle Kolstø, Melandsvn. 36, 4265 Håvik

19

Eivind Lien, Hiksdalsveien 38, 5580 Ølen

20

ORDFØRAR FOR ÅRSMØTET Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

KONTROLLKOMITÉ

Årstall bak navnet angir året en første gang ble valgt til tillitsvervet.* på valg 2021.

Vervet som leder og nestleder på valg hvert år.

- 47 -

Årsmøterepresentanter Tall i første kolonne viser nummer for årsmøterepresentantene som møter i årsmøtet. Vararepresentanter er i nummerorden pr. krets og har en funksjonstid på 1 år. Tal etter navnet = valgt første gang. * = På valg 2021

REGION NORD Årsmøterepresentanter

Vararepresentanter

1. Torbjørn Svinelid, Hundsnesvn. 1443, 5567 Skjoldastraumen -19*

1. Torstein Alvestad, Lodavegen 323, 5561 Bokn

-19

2. Håvard Skarveland, Flatnesveien 256, 5550 Sveio

2. Jone Lønning, Heskjadalen 809, 5570 Aksdal

-19

3. Jon Helgeland Qvale, Spannavegen 671, 5512 Røyksund -13*

3. Svein Ståle Kolstø, Melandsv. 36, 4265 Håvik

-15

4. Inger Margrethe Eidesen, Haglandsveien 139, 5514 Haugesund

4. Solvor Kringeland Sundfør, Våg 40, 5570 Aksdal

-16

-18 -19*

5. Bernt Henry Apeland, Tysværvegen 664, 5570 Aksdal -20 6. Magnar S. Fjeldheim, Fjellheimsvegen 84, 5574 Skjold -17*

1. Kjell Thomas Kirketeig, Sandeidvegen 321, 5580 Ølen

-17

7. Stephani Birkeland, Mosbakka 29, 4208 Saudasjøen

-18

2. Paul Terje Espevoll, Ekelandveien 5, 5583 Vikedal

-18

8. Torleif Stople, Nedre Austreimvegen 80, 5574 Skjold

-09*

3. Lars A. Lien, Bjoavegen 1154, 5584 Bjoa

-12

9. Hans Ilstad, Ølmedalsvegen 282, 5583 Vikedal

-16

4. Roald Haraldseid, Håvikvegen 118, 5574 Skjold

-20

10. Leif Bjarte Halleland, Kvamsvegen 420, 5590 Etne

-12

1. Ingvar Hammersland, Fossavegen 223, 5590 Etne

-14

11. Andreas Hus, Husevegen 113, 5780 Kinsarvik

-19*

1. Jan Harald Alpen, Børvevegen 7, 5773 Hovland

-12

12. Sverre Leo Handegard, Framtunvegen 3, 5627 Jondal -09*

2. Oddgeir Kvestad, Nå, 5776 Nå

-13

13. Henrik Emmerhoff Jr., Sæbøvikvn. 217, 5454 Sæbøvik

-16

3. Oddbjørn Sæbø, Sæbøtunet 2, 5784 Øvre Eidfjord

-20

14. Erik Willgohs, 321 Sørhuglo, 5413 Huglo

-16

1. Tore S. Fitjar, Fitjargardsvegen 15, 5419 Fitjar

-18

REGION SØR-ROGALAND 15. Jarle Haugsland, Fjellvegen 1008, 4233 Erfjord

-20

1. Kjetil Fjetland, Hebnesvegen 668, 4235 Hebnes

-14

16. Kristine Lekander, Fossmorkvn. 883, 4110 Forsand

-17*

1. Katrine Moen, Tjøstheimvn. 148, 4121 Tau

-20

17. Odd Sørestad, Randa 66, 4130 Hjelmeland

-20

2. Ivan Fossan, Espedalsveien 228, 4110 Forsand

-18

18. Jon Arne Vadla, Tjul, 4170 Sjernarøy

-20

1. Ivar Opsal, Fogn, 4164 Fogn

-17

19. Odd Bergøy, Hauskjevegen 9, 4160 Finnøy

-17*

2. Ragna Kristin L. Bleie, Lauvsnesvn. 455, 4160 Finnøy

-20

20. Dag Galta, Galtavn. 119, 4150 Rennesøy

-11*

1. Tore Wølstad, Krossbergvn. 80 B, 4047 Hafrsfjord

-10

21. Torleiv Jansen Bru, Lomberveien 8, 4158 Bru

-14

2. Kjell Galta, Galtavn. 124, 4150 Rennesøy

-11

22. Torstein Malde, Alvasteinvn. 59, 4043 Hafrsfjord

-20

3. Jan Steinar Bø, Bøvegen 210, 4070 Randaberg

-18

23. Odd Sande, Tungenesvn. 114, 4070 Randaberg (v.f.1 år) -12*

4. Anna Rimestad Orre, Hålandsvegen 53, 4053 Ræge

-18

24. Bent Ove Byberg, Bybergvn. 45, 4354 Voll

-18

5. Torgeir Kinn, Refsnesvn. 20, 4020 Stavanger

-20

25. Magnus Folkvord, Jutlandsvegen 64, 4312 Sandnes

-13*

1. Trond Bårseth, Nevlandsheia 286, 4330 Ålgård

-16

26. Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk -13*

2. Espen Egeland, Fløysvik, 4308 Sandnes

-17

27. Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes

-18

3. Geir Ingvald Svihus, Søredalen 676, 4308 Sandnes

-18

28. Stian Hognestad, Haugamorkvn. 50, 4334 Ålgård

-20

4. Kine Efteland Vølstad, Brekko 51, 4335 Ålgård

-20

29. Bernt Palle Nærland, Prestegårdsvei 6, 4325 Sandnes -06

5. Stine Mari Eidland, Sikvalandsvn. 1358, 4334 Ålgård

-20

6. Bjørn Kjetil Frafjord, Frafjordgarden 108, 4335 Dirdal

-20

30. Geir Oluf Hareland, Hareland 24, 4330 Ålgård

-18

31. Ola Andreas Byrkjedal, Byrkjedal 33, 4335 Dirdal

-19*

32. Leif Harbo, Fjogstadvn. 105, 4352 Kleppe

-13*

1. Karina Madland, Ergavn. 190, 4343 Orre

-20

33. Morten Bilstad, Nordsjøvn. 1261, 4343 Orre

-17*

2. Solveig Høyland, Salteskogen 30, 4343 Orre

-10

34. Jan Arild Hatteland Anda, Hattelandsv. 71, 4351 Kleppe -20

3. Øyvind Refsnes, Nordsjøveien 1300, 4343 Orre

-18

35. Lars Lindtveit, Borevn. 235, 4352 Kleppe

-20

4. Asle Jakobsen, Engelsvollvn. 152, 4353 Klepp St.

-17

36. Lars Braut, Brautvn. 11, 4341 Bryne

-20

5. Anne Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll

-14

- 48 -

Årsmøterepresentanter

Vararepresentanter

37.Gunnhild Vårvik Prestegård, Timevegen 282, 4346 Bryne -19*

1. Torbjørn Garborg, Garborgvn. 649, 4346 Bryne

-18

38. Rune Haugland, Rimestadvegen 289, 4346 Bryne

-17*

2. Kristian Vinningland, Timevegen 73, 4346 Bryne

-18

39. Jone Lende, Timevegen 503, 4347 Lye

-18

3. Rune Bauge, Undheimsvegen 484, 4342 Undheim

-20

40. Gaute Haugland, Fjermestadvn. 358, 4355 Kvernaland

-20

41. Sem Garborg, Garborgveien 585, 4346 Bryne

-18

42. Norodd Reime, Bernervegen 271, 4365 Nærbø

-15*

1. Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø

-20

43. Tormod Gudmestad, Njølstad 10, 4365 Nærbø

-15*

2. Alf Magne Haarr, Stavnheimsv. 80, 4362 Vigrestad

-19

44. Leif Gausland, Vålandsvn. 76, 4365 Nærbø

-20*

3. Jan Erik Reime Ueland, Auda Motland 121, 4365 Nærbø

-09

45. Olaf Varhaug, Nord Varhaugvn. 60, 4360 Varhaug

-15*

4. Roy Helge Kverme, Sandve 22, 4363 Brusand

-13

46. Espen Jellestad, Stavnheimsvegen 78, 4362 Vigrestad -15*

5. Oddmund Håland, Sør-Tjemsland 40, 4360 Varhaug

-18

47. Elling Aarsland, Stavnheimsv. 27, 4362 Vigrestad

-19*

6. Svein Arne Nærland, Nærland 145, 4365 Nærbø

-15

48. Kurt Herredssvela, Heresvela 191, 4363 Brusand

-16

49. Eirik Braut Serigstad, Elgane 112, 4360 Varhaug

-20 1. Ivar Tore Hetland Storhaug, Eiaveien 260, 4376 Helleland

-16

50. Svein Erik Ørsland, Sokndalsveien 530, 4372 Egersund -19* 51. Mette Karin Rovik, Birkeland, 4380 Hauge i Dalane

-19*

2. Kari Melhus, Slettebøveien 26, 4376 Helleland

-19

52. Alf Magne Seglem, Seglemsvn. 59, 4374 Egersund

-20

3. Per Bjarne Kjørberg, Moen, 4460 Moi

-19

53. Torger Birkeland, Birkelandsvn. 52, 4376 Helleland

-16

4. Karl Øygard, Øygard 125, 4389 Vikeså

-18

5. Brynjar Ollestad, Ollestadvn. 99, 4463 Ualand

-20

56. Odd Åsbjørn Ousdal, Bjørneborgveg 6, 4440 Tonstad -15*

1. Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal

-20

57. Ola Hobbesland, Kalvstølvn. 504, 4480 Kvinesdal

2. Ståle Haukelid, Tonstadvn. 106, 4436 Gyland

-15

54. Oddbjørn Ognedal, Ognedalsveien 46, 4387 Bjerkreim-19* 55. Stein Pettersen, Holmen 194, 4387 Bjerkreim

-20

REGION AGDER -20

58. Sigbjørn Vik, Lygnavn. 1847, 4596 Eiken

-15*

3. Arne Spilde, Møskelandsvn. 120, 4580 Lyngdal

-15

59. Birger Reve, Kviljo, 4550 Farsund

-16

4. Frank Espen Gustavson, Sira Gard 25, 4438 Sira

-20

60. Trond Hennestad, Lølandsvn. 234, 4520 Lindesnes

-14

1. John Håvard Seland, Selandsveien 542, 4529 Byremo

-19

61. Jan Øyvind Åvik, Sagavegen 8, 4517 Mandal

-09*

2. Gunn Elise Helle, Hundalsvn. 36, 4525 Konsmo

-14

62. Odd Arild Eikeland, Strislandsvn. 26, 4525 Konsmo

-19*

3. Nils Moland, Eldalsvn. 941, 4536 Bjelland

-19

63. Ivar Eikeland, Marnarvn. 4362, 4536 Bjelland

-20

4. John Frigstad, Sogndalsv. 854, 4646 Songdalen

-17

64. Tor Morten Evje, Evjekilen 14, 4735 Evje

-15*

1. Knut Erik Paulsen, Dalevegen 84, 4747 Valle

-18

65. Geir Delin, Bringsværveien 69, 4885 Grimstad

-18

1. Leif Johann Rugsland, Birkelandsvn. 2081, Åbol, 4658 Tveit

-18

66. Margit Smeland, Smeland 340, 4864 Åmli

-19*

2. Jenny Marie Tønnestøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad

-19

67. Halvor Øiestad, Rykenevn. 864, 4821 Rykene

-15*

- 49 -

Nøkkeltall FKRA NØKKELTALL FKRA-KONSERN Driftsinntekter Årsresultat før skatt Egenkapital i kroner Egenkapital i %

2020 Kr 3 335,9 mill Kr 61,7 mill Kr 755,4 mill 38,0%

2019 Kr 3 264,2 mill Kr 77,6 mill Kr 736,3 mill 36,3%

2018 Kr 3 256,9 mill Kr 89,1 mill Kr 690,4 mill 34,7%

2020 Kr 2 901,0 mill Kr 59,3 mill Kr 767,0 mill 45,8% 372 248 tonn 47 058 tonn 1 160 tonn 7 211 390

2019 Kr 2 854,3 mill Kr 63,2 mill Kr 736,3 mill 43,1% 379 948 tonn 49 957 tonn 1 208 tonn 8 541 402

2018 Kr 2 849,4 mill Kr 76,1 mill Kr 703,7 mill 41,7% 387 561 tonn 49 940 tonn 1 337 tonn 8 381 406

NØKKELTALL FKRA MORSELSKAP Driftsinntekter Årsresultat før skatt Egenkapital i kroner Egenkapital i % Kraftfôr Gjødsel og kalk Såvarer Medlemmer Ansatte

OMSETNING OG RESULTAT

Morselskapets driftsinntekter økte med 1,6% fra kr 2 854 mill i 2019 til kr 2 901 mill i 2020. Konsernets driftsinntekter økte med 2,2% til kr 3 336 mill.

Ordinært resultat før skattekostnad i morselskapet ut­ gjør i 2020 kr 59,3 mill.

Egenkapitalen i morselskapet utgjør kr 767 mill, hvilket gir en egenkapital på 45,8%. Konsernet har en egenkapital på kr 755 mill, hvilket utgjør 38,0%.

- 50 -

120,0

120,0

100,0

100,0

80,0

80,0

60,0

60,0

40,0

40,0

20,0

20,0

-

2017

2018

2019

2020

Resultat før skatt morselskap i mill. kroner.

2017

800,0

700,0

700,0

600,0

600,0

500,0

500,0

400,0

400,0

300,0

300,0

200,0

200,0

100,0

100,0

0 2018

2019

Egenkapital i morselskap i mill. kroner.

2019

2020

Resultat før skatt konsern i mill. kroner.

800,0

2017

2018

0

2020

2017

2018

Egenkapital konsern i mill. kroner.

- 51 -

2019

2020

LANDBRUKETS MEST LØNNSOMME OG ATTRAKTIVE PARTNER

- 52 -

Grafisk: Bondevennen SA - Trykk: Kai Hansen AS

For å leve opp til formålet om økt lønnsomhet for bonden er vår visjon: