Årsmelding 2021

Årsmelding og regnskap

2021

-1-

Usikre tider, - vår oppgave er den samme

Innhold VIRKSOMHETEN

6

ÅRSBERETNING

29

REGNSKAP

30

ORGANISASJON OG MILJØ

45

TILLITSVALGTE

50

ÅRSMØTEREPRESENTANTER

52

NØKKELTALL

54

Det har skjedd mye i året vi har lagt bak oss.

Gjødsel og energipriser har nærmest eksplodert. En internasjonal råvareboom som påvirker prisene på de fleste innsatsfaktorene i landbruket. Kostnadsøkninger vi aldri har sett maken til, og det har bare forsterket seg inn i det nye året. Det er mer usikkerhet enn noen gang.

SVEINUNG SVEBESTAD

Framside: Atle Reime Johansen, butikkselger, BondeKompaniet Kvinnherad Foto: Anne Linn Olsen

Styreleder Felleskjøpet Rogaland Agder

Tekst: Beth Iren Dirdal Jåtun Felleskjøpet Rogaland Agder Foto: Anne Linn Olsen May-Linda Schjølberg

-2-

Landbruket er sterkt preget av situasjonen, mange merker svakere inntjening, uroen brer seg. Vi har fått bondeopprør, brudd i jordbruksoppgjøret, tilleggsforhandlinger og krav om nye forhandlinger. Tilsammen viser dette hvor presset næringa er. Godt da at vi har fått ei Regjering som tar næ­ ring­as utfordringer på alvor og signaliserer vilje til å løfte inntektsgrunnlaget. Men enkelt blir det ikke, bare å holde tritt med kostnadsutviklingen vil kreve enorme summer.

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT

Vår oppgave i FKRA er, og har alltid vært, å bidra til så gode innkjøpsbetingelser som mulig for våre medlemmer.

Det gjelder pris og det gjelder kvalitet. Samtidig vil vi også være et talerør for våre medlemmer. Sikre gode ramme­­vilkår for medlemmenes virksomhet. Vi er kraftfôr­ kundenes talerør. Alt for ofte opplever vi å være nokså ensomme i den rollen. Kraftfôr er den suverent største innsatsfaktoren i husdyrbruket. Pris på kraftfôr er derfor avgjørende for økonomien. Likevel hører vi mye oftere at prisen på kraftfôr burde vært høyere, enn at det er viktig å holde den lav for å sikre økonomien til husdyrbrukerne.

Vi vil alltid fremme husdyrbrukernes interesser.

Derfor har vi og engasjert oss sterkt i arbeidet med ny gjødselbruksforskrift. Foreløpige forslag som har vært oppe vil være dramatiske for husdyrbruket i vårt område.

Vi arbeider derfor sammen med andre for å sikre drifts­ grunnlaget for våre medlemmer framover og en gjødselfor­ skrift med en faglig inngang basert på balansegjødsling.

HVORDAN BLE 2021 FOR FKRA

For kjernevirksomheten i FKRA har pandemien vært med og styrket salget. For flere av sidevirksomhetene har pande­ mien skapt stor usikkerhet og vært en av faktorene som har bidratt til resultatsvikt innenfor disse områdene. Resultat­ svikten i sidevirksomhetene har ført til at konsernresultatet er dårlig for 2021. Resultatet i morselskapet derimot er bra.

Det er dette resultatet som årsmøte disponerer etter innstil­ ling fra styret. Styret innstiller overfor årsmøte et kjøpe­ut­bytte for 2021 på 1,5%.

Det var knyttet stor spenning til omprofileringen av butikk­ene våre. I mars skiftet de navn til «BondeKompa­ niet». Basert på utviklingen i butikkene må vi kunne slå fast at det har gått veldig bra. 2020 var «all time high» for

butikkene, men jammen har de klart å prestere enda bedre i 2021. Omprofi­lering har noe å si, pandemien har noe å si, men aller mest tror jeg det handler om jobben som blir gjort i hver enkelt butikk. Vi må takke og gratulere våre butikkansatte med nok et strålende år.

FKRA sin ambisjon er å være den fremste kraftfôrleveran­ døren i landet. Derfor besluttet vi i 2020 å investere i ei Müsli-linje på fabrikken vår. Den ble igangsatt i sommer og lover veldig bra. Her kan vi produsere både müsli, expan­ dat og blandinger av disse. Det vil alltid være innkjørings­ utfordringer. I oppstartfasen var vi hele tiden i god dialog med kundene, det gjorde oss raskere i stand til å gjøre endringer og forbedringer. Tilbakemeldingene fra markedet er svært gode og vi er glad for at vi kan tilby et enda mer tilpasset sortiment til medlemmene. Vi har vært bekymret for utvikling i markedsandel på kraftfôr. Med det forbedrings­ arbeidet vi nå gjennomfører ser det ut til at vi har brutt den kurven.

INTERNASJONALE FORHOLD PÅVIRKER

Kraftfôrpris har i stor grad historisk vært nokså forutsigbar basert på prisnivå fastsatt på norske råvarer gjennom jord­ bruksoppgjøret og tollsatser ledet ut fra disse på importerte fôrråvarer. Nå har over lengre tid, og i økende grad, inter­ nasjonale priser ligget høyere enn norske referansepriser og dermed slår det direkte inn på kraftfôrprisen. Vi i FKRA arbeider hele tiden gjennom innkjøp og balanse mellom norske og importerte råvarer for å holde prisen så lav som mulig, uten å gå på bekostning av kraftfôrkvaliteten.

Hva kan vi vente oss framover, hvordan ser det ut om vi ser inn i glasskula?

For hvert år som går, ser det ut som vi blir mer og mer på­virket av internasjonale forhold. Vi må nok forberede oss på mer svingninger og mindre forutsigbare priser på de fleste innsatsfaktorene. Det kan bli krevende for den norske landbruksmodellen. Det blir vanskelig, men nødven­ dig å sikre landbruket rammevilkår og konkurransekraft som sikrer driftsgrunnlaget.

Felleskjøpet Rogaland Agder sin oppgave vil likevel være den samme, å levere på vår visjon.

Være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

-3-

NYE UTFORDRINGER:

Da pandemien traff oss i mars 2020 var vi blant annet bekymret for hvordan pandemien kom til å påvirke de lange globale logistikk-kjedene av varer og innsatsfaktorer. Dette gikk overraskende godt i 2020, mens vi i 2021 har hatt utfor­ dringer med logistikk av varer og innsats­faktorer. Fraktrater på bulk og containerfrakt har gått betydelig opp og ledeti­ den på varer har gått opp. Dette gjelder spesielt varer med elektroniske komponenter som traktorer og elektrisk utstyr, men og for varer som aminosyrer og vitaminer til kraftfôr­ produksjonen. Året har vært preget av stor prisstigning på en rekke nødvendige varer og innsatsfaktorer. Dette gjelder inn­ satsfaktorer til bygninger som stål, sement og trelast. Til kraftfôrproduksjonen, karbohydrater, protein, fett, vitami­ ner, mineraler og aminosyrer. I slutten av året steg prisene på energi til husholdninger og næringsliv til et nivå som vi aldri har sett tidligere.

Alle disse utfordringene tar vi med oss inn i 2022.

Prisstigning og levering Dette var året hvor vi skulle bli kvitt pandemien. Men vi fikk flere utfordringer.

PER HARALD VABØ

Adm. dir.

Felleskjøpet Rogaland Agder

MILEPÆL FOR FJØRFEFÔR

Avlingene i landbruket i vår region var gode i 2021.

Dette gjelder grasavlinger, korn og grønnsaksproduksjo­ nen. Markedene for kjøtt, egg og melk var i god balanse i 2021.

Kraftfôrsalget vårt var et par tusen tonn lavere enn året før. Det var tilbakegang for drøv og svin, mens det var fremgang for fjørfesiden. Fôr til fjørfe nådde en milepæl og passerte hundretusen tonn med kraftfôr og ble dermed den mest solgte kraftfôrsorten.

I løpet av året åpnet vi ny strukturlinje for kraftfôr. Denne ble kjørt i gang uten at maskinleverandørene var fysisk tilstede, dette skjedde via Teams. Fra denne linjen har vi introdusert müsliprodukter til fjørfe, expandat til svin og müsliprodukter til drøvtyggere. Produktene har blitt godt mottatt i markedet.

-4-

PLANTEKULTUROMRÅDET BRA

Salget innenfor plantekulturområdet ble svært bra i 2021.

Vi hadde et salg av såvarer som var større enn forrige år, mens salget av ensileringsmidler var noe lavere.

For gjødsel fikk vi salgsrekord med ti tusen tonn mer enn et normalår.

Det store salget av gjødsel skyldes annonsert pris­ stigning fra våre store leverandører. Vi har solgt mer enn vanlig på slutten av året. Mange har ønsket å sikre seg gjødsel til neste avlingssesong siden pris framover virker usikker. Gjødselprisene startet å stige tidlig i 2021 og var i første omgang drevet av økt etterspørsel grunnet høye priser på korn og protein, og at det dermed var lønnsomt å gjødsle mer. Ut på høsten steg prisene ytterligere og dette var igjen drevet av høye energipriser. Naturgass som brukes i ammoniakkproduksjonen steig med tigangen og gjorde det ulønnsomt for gjødselbransjen å fremstille ammoniakk. Svært høye gjødselpriser nasjonalt og globalt vil kunne føre til lavere avlinger og høyere matvarepriser.

FIN FRAMGANG FOR MASKIN

Maskinsiden i Felleskjøpet Rogaland Agder viser en fin fremgang for 2021.

Det er butikk som i hovedsak står for den fine fremgangen på maskin. Vi omprofilerte alle våre butikker til Bonde­ Kompaniet i 2021. Dette har blitt godt mottatt i markedet og vi opplever økt salg både til landbrukskunder og til privat­ markedet. Vi lanserte ellers bondekompaniet.no både til landbruk og privatmarkedet i 2021. Netthandelen har økt og vi opplever en fin vekst på klikk og hent i butikk.

Salget av traktor og redskap økte noe fra 2020. Vi opp­ levde forsinkelse på leveranser på traktorer på slutten av året. Salget av brukte maskin­er og redskaper viste en fin salgsfremgang i 2021.

Verkstedene og salg av reservedeler viser også en fin fremgang.

Resultat før skatt i Felleskjøpet Rogaland Agder ender på 75 mill. kr som er en forbedring på kr 15,7 mill. i forhold til 2020.

DATTERSELSKAPER

Konsernet fikk et resultat på 41,7 mill. kr som er 21,1 mill. kr svakere enn året før. Det er datterselskapet innenfor fraksjonering av erter og petfood som er årsakene til det svake konsernresultatet.

AM Nutrition hadde driftsinntekter på 188,9 mill. kr som er 6,7 % opp i forhold til 2020. Selskapet har tatt betydelig i tap i forbindelse med avvikling av eierskapet i Nisco APS. F4P hadde driftsinntekter på 196,7 mill. kr som er 1,7 % ned i forhold til 2020. Salgsnedgangen skyldes lavere salg i det kinesiske markedet, som har vært hemmet av pande­ mien.

Marinpet hadde driftsinntekter på 37 mill. kr. Nedgangen skyldes at vi i 2020 hadde en stor EMV avtale som ble ferdigprodusert høsten 2020.

Norsk Naturgjødsel AS hadde driftsinntekter på 28,6 mill. kr opp 45 % fra året før.

Vekstmiljø hadde også i 2021 driftsinntekter på 68,1 mill. kr, opp 3,7 % fra 2020.

Biogass-satsingen som vi har sammen med Lyse og IVAR, Jæren Biopark, har hatt samtaler med et annen initiativ på Jæren om å forene satsingen for å bygge et større anlegg.

TAKK TIL KUNDER OG ANSATTE

Jeg har lyst til å takke alle ansatte for stor innsats i nok et år med pandemi. Samtidig vil jeg takke alle kundene som har handlet med oss.

Vi ser frem til å ta fatt på 2022, som blir krevende med høye priser på varer og innsatsfaktorer samt leveringsutfordringer.

-5-

Virksomheten

-6-

– Expandat har vært en kjempesuksess så langt I høst kunne FKRA endelig lansere expandat for svin, og nærmere jul, også for storfe.

Så langt er FKRA alene om å produsere expandat i Norge, noe som gir et forsprang i forhold til konkurrentene.

– Expandatet har fungert fra dag én, fastslår Daniel Vignes, som er salgssjef på kraftfôr. Han forteller om stor nysgjer­ righet og interesse i markedet, både blant eksisterende og potensielle kunder. Salgstallene er da også svært gode.

– Vi har allerede fått en god del nye kunder, noe jeg tror vil fortsette også utover i 2022, sier Vignes.

MÜSLI OG EXPANDAT

Produksjon av expandat har stått på FKRAs ønskeliste over flere år. Våren 2020 begynte planleggingen for alvor, og høsten 2021 ble først müsliblandingen for rugeeggs­ produksjon lansert, så expandat for svin og mot slutten av året også expandat for storfe.

– Vi trengte litt lengre innkjøringstid for å få müsliblan­ dingen akkurat slik vi ønsket den, men etter noen måneder, gikk det seg til. Expandat for svin og storfe satt fra dag én, smiler salgssjefen. Å sette opp en ny produksjonslinje uten folk fra fabrikken til stede, var krevende. På grunn av korona måtte både installeringen av og opplæringen i det nye utstyret foregå digitalt. Det er derfor ekstra tilfredsstillende å kunne konstatere at ting fungerer akkurat som de skal.

Vi har allerede fått en god del nye kunder, noe jeg tror vil fortsette også utover i 2022.

Daniel Vignes, salgssjef kraftfôr

NYE UTFORDRINGER

Når det gjelder kraftfôrproduksjonen forøvrig, har FKRA løst utfordring­ene med pelletskvaliteten, noe også kundene gir beskjed om.

– Tilbakemeldingene har gått fra klage til skryt. Nå er vi der vi skal være, fastslår Vignes. Utfordringene framover er den stigende prisutviklingen på råvarer, frakt og energi.

– Råvareprisene går til himmels og både frakt- og energi­­ prisene har mer enn fordoblet seg. Vår oppgave er å sørge for at kundene likevel får kvalitetskraftfôr til gunstig pris.

Derfor er vi hele tiden tett på markedet for å søke gode løsninger. Vi ser også hele tiden etter effektiviserings­ gevinster, forteller han.

Et resultat av dette er blant annet at FKRA har redusert antall kraftfôrvarianter.

– Vi søker de rette prioriteringene, noe som innebærer at noen varianter tas ut av sortimentet mens andre spisses ytterligere, forklarer Vignes.

DIGITAL RÅDGIVNING OG «MIN SIDE»

effektivisering, noe Vignes framhever som et gode. Han tror dessuten at digitale møter kommer til å bli en del av hverdagen til konsulentene også i en tid uten korona. De fysiske møtene vil likevel stå i en særstilling.

– Vi trenger å treffes. Men digitale hjelpemidler gir større fleksibilitet og bedre tilgjengelighet både for oss og kunden, framholder Vignes som også trekker fram FKRAs nye webløsning, der kundene nå også kan få råd og anbefalinger i forhold til fôranalyser og jordprøver på «Min side».

– Her får de også oversikt over hvor mye kraftfôr de har kjøpt, slik at de kan utnytte rabattsystemet best mulig.

Stadig flere kunder tar nå i bruk «Min side», og tilbake­ melding­ene er gode. Mange setter pris på at de kan finne utav ting selv uten å måtte ringe andre. For tilgjenge­lig­ heten er dette viktig. Å kunne hand­ le direkte på bondekompaniet.no, er også et framskritt i så måte, fastslår Daniel Vignes.

Som følge av koronasituasjonen har kraftfôrkonsulentene også i 2021 drevet mye av rådgivningen via telefon eller Teams. Direkte tilgang til melkeroboten bidrar også til

Daniel Vignes

-7-

FKRA FØRST I NORGE MED EXPANDAT

Bøndene melder allerede om godt fôropptak og trivelige griser Expandat for svin ble lansert i begynnelsen av oktober. En måned etter fikk også storfe sitt expandat-fôr, og tilbakemeldingene lover godt.

Den nye produksjonslinja som ble igangkjørt på Kvalaberg i sommer, produserer både expandat for svin og storfe, og er svært fleksibel. Det gjør at både bønder og dyr trolig har mye godt i vente også framover.

STOR FLEKSIBILITET

– Vi har investert i en veldig fleksibel produksjonslinje der vi kan lansere produkter som ingen andre i Norge så langt har muligheten til. Det burde gi oss et konkurransefortrinn, påpeker Per Krogedal, som for ett år siden gikk inn i en nyopprettet stilling som prosessoptimaliserer i FKRA. – Vi startet jo med müsli til rugeeggsprodusentene, som er den enkleste formen med færrest maskiner i bruk, og har nå kjørt i gang «expanderen» i forbindelse med de nye fôrtype­ ne til svin og storfe, fortsetter han og legger til at FKRA fort­ satt har mer prosessutstyr som kan koples på i forbindelse med utviklingen av flere nye produkter framover.

TILPASSET MODERNE FÔRINGSSYSTEMER

Felleskjøpet Rogaland Agder er så langt den eneste norske kraftfôrprodusenten som kan tilby expandat. Nysatsingen er ikke minst et resultat av et stadig økende fokus på dyre­ velferd, miljø og på alt som fins av ulikt teknisk utstyr på norske gårdsbruk i dag.

– Med den nye produksjonslinja kan vi produsere kraftfôr bedre tilpasset dagens moderne fôringssystemer, noe som vil gi en bedre utnyttelse av kapasiteten og dermed også en bedre totaløkonomi for bonden, påpeker Direktør inn­ kjøp optimering, Keilih Nyback.

FANTASTISKE TILBAKEMELDINGER

– Som kraftfôrleverandør må vi hele tiden tenke nytt. Alterna-

-8-

Vi har investert i en veldig fleksibel produksjonslinje der vi kan lansere produkter som ingen andre i Norge så langt har muligheten til. Det burde gi oss et konkurransefortrinn.

Per Krogedal, prosessoptimaliserer

tive fôrmidler og endring av dyremateriell krever nye tilpas­ ninger, framholder produksjonsdirektør Arne Norland.

Og tilbakemeldingene lar ikke vente på seg. Etter at expandat for svin ble lansert i oktober 2021, oppsummerer Borghild Njærheim Barstad, fagleder svin, responsen fra grisebøndene slik: – Vi får fantastiske tilbakemeldinger både når det gjel­ der teknisk beskaffenhet og fôropptak. Dyra liker det nye fôret godt, og de tekniske kvalitetene fungerer veldig bra både i AirFeed fôringsanlegg og i våtfôringsanlegg.

Hun opplyser at bruken av expandat i vårfôringsanlegg dessuten er strømbesparende, noe som er verdt å legge merke til i en tid der strømprisene stiger til himmels.

PRODUKSJONSMETODEN ER FORSKJELLEN

Expandat-fôret selges til samme pris som det pelleterte kraftfôret.

– I utgangspunktet benytter vi de samme reseptene.

Det er produksjonen som skaper to forskjellige fôrsorter,

Expandat til gris. skyter Siril Kristoffersen inn. Hun er fagkonsulent på optimering og har hatt et spesielt ansvar for det nye produksjons­oppsettet. Hun framhever at expandat-fôret for svin først og fremst beregnes på purker og slaktegris.

Krogedal understreker på sin side at expandatet veier atskillig mindre, noe bonden må ta hensyn til ved bestilling.

For å få riktig mengde, lønner det seg å snakke med en av salgskonsu­lentene, oppfordrer han.

Om Expandat • Expandat har en luftigere form enn pellets og løser seg raskt opp i vann.

• FKRA tilbyr expandat til storfe og svin, nærmere bestemt purker og slaktegris.

• I en fullfôrmix løser expandat seg lett opp sammen med fuktigheten, noe som gir god innblanding.

BEDRE VOMMILJØ

– Forventningene blant storfe­bøndene er store, oppgir Ola Stene, som er fagleder for storfe med Agder som ansvars­ område. Det nye kraft­fôret er allerede testet ut hos flere bønder.

– Fordelen med expandat er at det blandes og løses bedre opp med grovfôret i fullfôrmikseren, noe som betyr at dyra i større grad får jevn tilførsel av næring. Det pelle­ terte fôret har en tendens til å bli sortert ut av grovfôr­ blandingen, spesielt om grovfôret er for tørt, påpeker Ingrid Ropeid som er fagleder på storfe og tilskuddsfôr.

Varmebehandlingen i ekspanderen gjør dessuten at stivel­sen i expandat ikke blir like raskt nedbrytbart i vomma til storfeet, noe som også bidrar til bedre vommiljø.

• Expandat gir en mer homogen fôrblanding med mindre risiko for utsortering fra fullfôrblandingen.

• Expandat gir muligheten til å produsere kraftfôr med en grovere indre struktur enn det som er mulig i pelletert kraftfôr.

• Expandatets grovere indre struktur kan gi en høyere andel vombestandig stivelse, noe som er gunstig både for fôropptak og fordøyelighet.

• Den grovere indre strukturen virker forebyggende på magesår og gir bedre magehelse hos gris.

• Expandatets luftige struktur gjør at det løser seg lett opp i vann og fungerer veldig godt i AirFeed fôringsanlegg og våtfôringsanlegg. Det kan også brukes ved tørrfôring.

NYE PRODUKTER

Det jobbes allerede med flere nye fôrtyper. Både ideene og ønskene er mange, og nye produkter kommer til å bli lansert fortløpende.

-9-

– Purkene har aldri spist så godt som nå Bjørn Ståle Bekkeheien i Hå på Jæren er én av flere grisebønder som har tatt i bruk det nye expandatfôret. Han er meget godt fornøyd med resultatet.

De fleste purkene ligger 20 prosent over kurven som vi lagde i sin tid. Holdet er godt og smågrisen er stor og fin.

– De fleste purkene ligger 20 prosent over kurven som vi lagde i sin tid. Holdet er godt og smågrisen er stor og fin, forteller han ivrig.

Sammen med kona, Silje, driver han smågrisproduksjon med 120 årspurker på Bekkeheien Gård i Hå kommune på Jæren.

Bjørn Ståle Bekkeheien, bonde

FLERE FORBEDRINGER

I forbindelse med den andre grisingen med det nye expan­ datfôret la han merke til at langt færre spegriser syntes å være plaget av leddbetennelse.

– Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med at sug­ gene melker så godt at kampen om spenene ikke er den samme som før, undrer han.

Bekkeheien har et eldre våtfôringsanlegg og fôrer både drektige og diende purker med samme fôr. Han opplever at expandatet blander seg betraktelig bedre inn i våtfôret enn pelletsen gjorde, og beskriver blandingen som en jevn og fin grøtmasse.

– Vi hører det samme fra alle som har tatt det nye expan­ datfôret i bruk. Det funker utrolig godt, sier fagsjef for svin i FKRA, Borghild Njærheim Barstad, som beskriver tiden etter lanseringen av expandatet i november som eventyrlig.

Grisebonde Bjørn Ståle Bekkeheien fôrer smågrisen med expandat og har allerede gode resultater.

SELGER SEG SELV

– Expandatet selger seg selv, og de som har begynt å bruke det, selger for oss. Og så håper vi jo at noen av «konkur­ rentkundene» etterhvert også vil prøve, sier hun.

Njærheim Barstad forventer at en god del flere kommer til å legge inn bestilling på det nye fôret etter nyttår. Av erfaring vet hun at mange foretrekker å vente med endrin­ ger til etter årsskiftet. Spenningen ligger i hvor mange det faktisk blir.

Det var i september 2021 at FKRA startet med de første forsøkene med expandat for gris. En måneds tid etter lan­ serte de det nye fôret. Bjørn Ståle Bekkeheien hadde så vidt fått nyheten med seg, men ikke vurdert å gjøre noe med det før kraftfôrkonsulent Gert Vognstoft banket på døra.

– Han hadde med seg en sekk og anbefalte det nye fôret, smiler han. Dermed var det gjort. Bekkeheien bestemte seg for å prøve, noe han ikke angrer på.

MER VOLUM, MINDRE RØRETID

– Røretiden i blandetanken går også mye kjappere med expandatet. Fôret må ikke stå for at expandatet skal løse seg opp. Det er nok med et par omrøringsrunder og så pumper vi våtfôret ut, noe som gjør at vi slipper å passe på at det ikke blir «feilgjært», sier han.

Det eneste minuset han kommer på er at expandatet krever noe mer volum enn pelletsen.

I utgangspunktet skulle expandatet leveres én gang i uken, men responsen i markedet har vært såpass god at de allerede før jul begynte å kjøre ut enkelte expandatfôr flere ganger i uken.

Det nye fôret er først og fremst beregnet på våtfôring, men en del slaktegriskunder har også begynt å bruke det som tørrfôr, forteller Borghild Njærheim Barstad.

– Disse forteller om fornøyde og rolige griser, så jeg er ikke fremmed for at også smågris kan fôres med expandat som tørrfôr, sier hun.

MOTIVERENDE OPPTUR

Grisebonde Bjørn Ståle Bekkeheien kategoriserer det nye fôret som en «hverdagsopptur».

– Å prøve noe nytt med så gode resultater, er motiveren­ de. Man blir ekstra gira før neste grising, og det som er så genialt med grisen, er at den responderer så enormt fort.

Dette ser virkelig lovende ut.

- 10 -

Mottak av råvarer på Kvalaberg i Stavanger.

Optimering + innkjøp = sant Med mål om best mulig økonomi for bonden, er optimeringsavdelingen, som tidligere lå under produksjonsdivisjonen, nå en integrert del av innkjøpsdivisjonen.

– Dette innebærer et forsterket fokus på råvarene vi kjøper inn, på hvilke vi trenger og på hvordan vi best skal bruke dem slik at vi hele tiden gir en best mulig økonomi for bonden og samtidig produserer resultater vi kan være stolte av, sier Keilih Nyback Hagen, som er direktør i den nye divisjonen som har fått navnet «innkjøps- og optime­ ringsdivisjonen».

ANNERLEDES OPPKJØRING

Strukturendringen skjedde formelt fra og med 1. februar 2021, men på grunn av pandemien, fikk ikke medarbeider­ ne i den nye divisjonen anledning til å møtes fysisk før i siste halvdel av september.

– Vi har likevel jobbet sammen og blitt kjent, men ikke på samme måte som vi ville ha gjort det under normale omstendigheter. Det meste av opplæring og kompetanse­ overføring ble for eksempel gjort via Teams, forteller Hagen, som likevel er fornøyd med forløpet og ikke minst med strukturendringen.

EN STYRKE FAGLIG OG OPERATIVT

– Rent strategisk er det viktigere enn noen gang at vi styrker arbeidet på tvers av divisjonene da det vil sikre at kraftfôret vi leverer er av så høy kvalitet som overhodet mulig, påpeker den nye direktøren som kom til direktør­ stillingen fra rollen som fagsjef i optimeringsavdelingen.

– Det er naturlig at de som jobber med å sette sammen kraftfôrreseptene, har et så tett samarbeid som overhodet mulig med de som kjøper inn råvarene, sier hun og under­ streker at den nye divisjonen kommer til å styrke ikke bare det faglige, men også det operative arbeidet i organisa­ sjonen.

MANGE DYKTIGE FAGFOLK

I forbindelse med sammenslåingen, har en ny fagsjefs­tilling på innkjøp blitt opprettet ved siden av den fagsjefstillingen som allerede var på kraftfôr.

– Vi har mange dyktige folk i innkjøps- og optimerings­ divisjonen, der vi blant annet har fått tidligere fagleder på fjørfe som optimeringskonsulent. Dette er en styrke i og med at hun har vært så tett på markedet, framhever divi­ sjonsdirektøren.

I tillegg er Siril Kristoffersen, som nylig ble ferdig med sin doktorgradsavhandling innen husdyrernæring, ansatt i en nyopprettet stilling for ytterligere å styrke samarbeidet mellom fagområdene.

Å TA INN DE RETTE PRODUKTENE

– Siril skal både være tett på innkjøpsprosessene og på selve optimeringen og kommer til å ha et spesielt fokus på tilsetningsstoffer og råvarer, forteller Hagen som legger til: – Mange ønsker å selge oss produkter. Vår oppgave er å ta inn de rette produktene, de som gir oss gevinst i andre enden.

Den nye divisjonen trenger fortsatt tid til å jobbe seg sammen.

– Vi er fortsatt i en oppstartsfase, men dette kommer til å bli meget bra. Vi jobber mye mer på tvers i organisasjonen nå enn tidligere.

De fleste tiltakene gjøres ikke bare internt i én divisjon, men påvirker også andre. Alt henger sammen, noe dette er et godt eksempel på, Keilih Nyback Hagen avslutter Keilih Nyback Hagen.

- 11 -

F.v. Torstein Lye, Addcon Nordic og Ole Tjemsland, FKRA.

Flere kjøper ensileringsmidler i bulk Salget av ensileringsmidler i bulk har i løpet av de siste seks årene økt med 20 prosent og utgjør nå rundt halvparten av Felleskjøpet Rogaland Agders totale salg av ensileringsmidler. Årets bulkleveranser viser en ytterligere økning i forhold til fjorårets, og både Ole Tjemsland i plantekulturavdelingen i Felleskjøpet Rogaland Agder og Torstein Lye hos Addcon Nordic, som leverer de syrebaserte ensileringsmidlene til FKRA, regner med at økningen kommer til å fortsette.

STORE BESPARELSER

– Bulkleveransene gir et bedre totalregnskap for bonden.

En ting er prisen, som er rimeligere, en annen ting er miljø­ avtrykket. Ut fra våre beregninger gir levering i bulk en plastbesparelse på rundt 60 tonn og et redusert CO2utslipp på 26 tonn per år, noe som tilsvarer 500 flyreiser Stavanger-Oslo, sier Lye i Addcon Nordic.

VIL STREKKE SESONGEN

– Vi jobber med å strekke sesongen og håper at vi skal komme tidligere i gang med leveransene både av hensyn til produksjon og logistikk. I vinter leverte vi noen lass med bulk allerede i desember, noe vi håper å gjøre mer av, sier Lye. Bulkleveringen av GrasAAT-produktene går med bil direkte fra Addcon sitt anlegg i Porsgrunn, mens Kofasil fraktes i ISO-kontainere med skip fra Tyskland til havna i Tananger i Rogaland.

- 12 -

Gjødselprisene på historisk høyt nivå Stor internasjonal etterspørsel, høyere produksjonskostnader og stigende fraktrater gjorde at 2021-prisene på gjødsel steg til himmels.

Prisøkningene kommer hoved­ sakelig som følge av høye energipriser.

Det unormalt høye prisnivået synes ifølge markedsanaly­ tikerne på kraftfôrråvarer og gjødsel å skulle vedvare også et godt stykke inn i 2022.

– Prisøkningene kommer hovedsakelig som følge av høye energipriser. Naturgass brukes som råvare for å framstille nitrogen, noe som har gitt gjentatte prisøkninger på Ngjødsel gjennom hele 2021. Den største økningen kom i høst.

Siden januar 2021 har prisøkningen på OPTI-NS 27-0-0 (4S) vært på over 4000 kroner per tonn, sier Jens Randby, sjef for plantekultur i FKRA. NPK-prisene har hatt to større prishopp i løpet av året, et i juni og et i oktober/november. I sum har prisen på NPKgjødsel økt med 3-4000 kroner per tonn.

Jens Randby, sjef for plantekultur

27-0-0 (4S) i oktober, men ellers har vi holdt salget åpent hele året, sier han og framhever Yara som en god leveran­ dør og samarbeidspartner i denne tiden.

Ekstremsituasjonen kunne ha medført hamstring, noe Randby er glad de har unngått.

– Bøndene har kjøpt til normalt forbruk. Den største en­ dringen er at mange av kundene våre som normalt handler gjødsel om våren, nå har kjøpt inn i høst, understreker han.

STORSOLGTE I HØST

– Da vi forstod at prisene bare ville fortsette å stige, gikk vi ut med en kampanje i høst der budskapet var «kjøp nå, prisene kommer til å stige ytterligere», forteller Randby.

Resultatene lot ikke vente på seg. Høsten 2021 solgte FKRA 10.000 tonn mer gjødsel enn normalt. Dette gjør at Randby er forberedt på et lavere gjødselsalg til våren.

– Vi kommer til å få en nedgang i salget til våren. I tillegg vil nok noen bønder også redusere gjødselbruken på grunn av de høye prisene. Fokus må bli å utnytte husdyrgjødsla optimalt, sier han.

UNNGÅTT HAMSTRING

NORMALT ELLERS

Plantekulturavdelingen hadde bestilt opp en god del gjød­ selvarer før prishoppene kom. De har også gjort alt det de har kunnet for at FKRA-kundene skulle får gjødsla så rime­ lig som mulig.

– Vi har vært leveringsdyktige gjennom hele 2021, noe som ikke har vært en selvfølge. Riktignok gikk vi tom for OPTI-NS

Ved inngangen til et nytt gjødselår går FKRA ut i det inter­ nasjonale markedet for å innhente tilbud spesielt på N-gjødsel. I likhet med andre avdelinger i FKRA, må også plantekulturavdelingen finne nye måter å jobbe på.

Når det gjelder såvarer og ensilering, har imidlertid 2021 vært et normalt godt år.

– Som en kuriositet kan jeg nevne at en vanskelig såkornsituasjon i Trønde­lag gjorde at vi leverte såkorn dit i 2021, via Agri, noe som ikke akkurat er dagligdags, smiler Jens Randby.

- 13 -

Jens Randby

Tettere samarbeid på I-mek Norske fjøs blir stadig mer automatisert, noe som krever ny kompetanse. For å imøtekomme dette, har vi slått sammen I-mek for- og ettermarked og har nå totalt 26 ansatte å spille på.

Fra og med 1. januar i 2021 gikk serviceteknikerne på I-mek i Klepp og Haugesund fra å være en del av ett felles etter­ marked med traktor og redskap til å bli en del av I-mek-­ avdelingen på Klepp-senteret. De geografiske skillelinjene er visket ut og avdelingen, som nå teller 26 ansatte, betje­ ner alle kunder i FKRA-området alt etter oppdragstype.

– Dette gir ikke bare en bedre kapasitetsutnyttelse, men sikrer også at flere får tilgang på den spisskompetansen som fins i gruppa totalt sett, sier Jan Maldal, som leder I-mek-avdelingen.

LEVERER LØSNINGER

Den teknologiske utviklingen med robotisering og automa­ tisering av stadig flere funksjoner i fjøset, gjør at I-mek i større grad også er blitt en del av den driftsmessige biten.

– Vi leverer ikke lenger bare utstyr, men løsninger. Salg, montasje, oppstart og drifting henger tett sammen, sier Maldal som beskriver den teknologiske utviklingen på innendørsmekanisering slik: – Vi har gått fra å være en avdeling med «bøyde rør» til å representere selve høgteknologien i firmaet. For bønder som investerer i ny teknologi, enten det går på fôring, ven­ tilasjon eller melk, er oppfølging og service blitt like viktige som maskinene selv.

TETT PÅ MARKEDET

Utviklingen går fort, og målet er at serviceteknikerne i Felleskjøpet Rogaland Agder hele tiden skal ligge i fremste rekke. Kompetanseutvikling er alfa og omega.

– Nærheten til markedet er helt avgjørende, og folkene våre trenger kontinuerlig trening, sier Maldal som legger til at de blant annet legger opp til jevnlige samkjøringer for erfaringsutveksling og kompetanseheving.

– Når nye fôrtyper presenteres, ser teknikerne våre på hvordan fôret opptrer i kraftfôrtanken og i fôringsanleg­ get, en informasjon som er viktig for totaliteten. Det er helt avgjørende for Felleskjøpet Rogaland Agder at vi nyttig­ gjør oss den kompetansen vi har også på tvers i organisa­ sjonen.

TEKNISK UTNYTTELSE

– Vi må hele tiden tenke helhetlig og ha øye for hvordan vi kan optimalisere produksjonen til hver enkelt bonde.

En særskilt viktig oppgave for oss er å sørge for at det tekniske utnyttes best mulig, fastslår han.

Ute på oppdrag: Nils Arne Moi (t.v.) og Sigbjørn Haugsdal.

- 14 -

F.v. John Skretting, konsulent I-Mek, Borghild N. Barstad, fagleder svin og Jon Magne Sveinsvoll, prosjektleder.

FÔRFORSØK PÅ GRIS

Formatfjøset i Klepp oppgradert Formatfjøset på forsøksgården i Klepp er nå oppgradert i tråd med dagens grishus, noe som ytterligere styrker fôrforsøkene. Første grisekull i det oppgraderte fjøset kom i slutten av oktober 2021.

– På Jæren har vi 30 prosent av grisen i Norge. Felleskjøpet er en viktig aktør når det gjelder å finne fôr og systemer som fungerer bra og som gir grisebonden god økonomi, sier Borghild Njærheim Barstad, som er fagleder svin i FKRA og som gleder seg over oppgraderingen. Nye løsninger i binger, ventilasjon og rengjøring styrker ikke bare dyrevel­ ferden, men gjør også arbeidet for de som steller i fjøset langt lettere.

I FORKANT

– Med oppgraderingen blir fôrforsøkene gjort i omgivel­ ser tilsvarende de grisebøndene har, noe som er viktig. Vi får i dag gris som er langt framme genetisk, noe som betyr at vi ligger i forkant når den kommersielle grisen kommer.

Format­f jøset er kjempeviktig for oss som driver fôrutvikling på svinefôr, understreker Borghild Njærheim Barstad.

FORSØK PÅ SLAKTEGRIS

– I Formatfjøset gjør vi hovedsakelig fôrforsøk på slakte­ gris i regi av Felleskjøpet fôrutvikling, men også andre pro­ sjekter er aktuelle, som for eksempel halebitingsprosjekter, opplyser faglederen.

I-meks John Skretting har vært ansvarlig for leveransen av det tekniske utstyret til det oppgraderte fjøset og trek­ ker spesielt fram strøanlegget: – Strø leveres med bulkbil og fylles på en tank som står ute sammen med kraftfôrtankene. Anlegget bringer det inn til liggeplassene i bingene x antall ganger i døgnet, alt etter hva røkteren ønsker. Dette er rimelig banebrytende.

Foreløpig er det ikke så mange som har et slikt anlegg, men interessen er økende, sier han.

- 15 -

NYTT FJØS

Nøyaktig etter bondens oppskrift I november kunne endelig Liv Ingrid og Terje Kvåle invitere til åpen gård i sitt nye robotfjøs på Kvåle i Eiken, fortsatt like godt fornøyd etter to års drift.

Koronapandemien satte en stopper for den planlagte innvielsen, men nå, nesten to år etter at melkeroboten ble kjørt i gang, kunne endelig Felleskjøpet Rogaland Agder, Tine, Nortura, De Laval, Grude Bygg, Sparebanken Sør, Hægebostad kommune og bønder fra hele distriktet feire det nye robotfjøset til bøndene på Kvåle. Fra Mandal, Lista, Lindesnes og bygdene rundt kom de for å ta det nye fjøset nærmere i øyesyn, for å få nye ideer til eget bruk, og selv­ sagt for å møtes.

FANTASTISK OPPFØLGING

Ekteparet Kvåle overtok gården i 2008, da med et bås­ fjøs fra 1972 og rundt 60.000 liter i kvote. I dag har de en grunnkvote på 328.000 liter.

Liv Ingrid, som er sjef i fjøset og som også har ledet bygge­prosessen, kan ikke få fullrost FKRAs Sten Ivar Skretting nok. Ikke bare har han tegnet utkast etter utkast, men også sørget for at den tre år gamle innredningen de hadde i et midlertidig fjøs, ble tegnet inn i det nye.

– Han har også fulgt opp og vært innom flere ganger etter at det nye fjøset stod ferdig 8. desember i 2019, på min 50-årsdag, smiler hun. Skretting framhever for sin del viktigheten av at bonden selv tar eierskap til prosjektet.

– Den involveringen Liv Ingrid har hatt her, er forbilledlig.

En god prosess i forkant, sikrer et godt resultat, sier han og legger til at mange av nybyggprosjektene gjerne går over år. I dette tilfellet startet arbeidet i 2014-2015.

SÅ ENKELT SOM MULIG

Det var ikke få robotfjøs Liv Ingrid besøkte i arbeidet med planleggingen av sitt eget.

Målet var å komme fram til løsninger som kunne gjøre jobben i fjøset så enkel og praktisk som mulig.

For henne, som er lysømfindtlig, har DeLavals ledbe­lys­ ning med helautomatisk styring, vært ideell. Når det gjel­

Fjøsåpning på Kvåle i Eiken: F.v. Sten Ivar Skretting, FKRA og bøndene Terje og Liv Ingrid Kvåle.

- 16 -

der fôringssystem, valgte hun Easyfeed fôrvogn fra TKS, opphengt i skinne, og stasjonær fullfôrmikser.

Fôrvogna går automatisk hver natt. Som regel kjører hun den manuelt på dagtid, etter behov. Fem kameraer sørger for at hun kan følge med i fjøset hvor enn hun måtte be­ finne seg.

VENTILASJON OG BØRSTER

Ventilasjonen i fjøset er overdimensjonert. Frisk og god luft er viktig for både mennesker og dyr, sier hun.

På kusiden i fjøset, står fire roterende kubørster fra

DeLaval, én til hver avdeling. Melkekyr, sinkyr, velferden og ammekyrne har hver sin. Det skal være rettferdig. Stutene har liggebås med gummimatter, og spaltene i fødebingene er gummibelagt. Kalvene har sin egen avdeling med venti­ lasjon, og fjøset har totalt 160 liggebåser, hvorav 70 er på kusiden.

– Skulle vi få mer kvote, kan vi flytte ut ammekyrne og fylle på med flere melkekyr, sier bonden.

– Hva med gjødselhåndteringen?

– Kanalomrøring! Vi har seks kanaler i labyrintsystem, slik at gjødsla alltid er omrørt og kan kjøres ut når det trengs.

SKRYTER AV DE INVOLVERTE

Både barn og barnebarn bidrar i driften på gården, og for Liv Ingrid, som alltid har passet barnebarna, var det viktig å få på plass et fjøsloft der de minste kunne være nå hun jobber i fjøset.

I fjor holdt de også juleselskap på fjøsloftet som både er stort og fint utformet. Hun peker på tettingen rundt stål­ drageren i taket og skryter av Grude Bygg som har jobbet effektivt og vært nøye med detaljene.

– Jeg liker at det ser fint ut, sier hun enkelt, noe som også gjenspeiler seg i utformingen av selve fjøset. Alt av vannrør til drikketrau og trekkerør for strøm til kløbørstene ligger i betongsålen, slik at hun slipper å ha dette hengende fra taket og ned.

GODT Å MØTES

– Som regel har vi åpent fjøs før eller rett etter at driften er satt i gang. Her har de drevet i snart to år nå, men det kan også være fint å få innblikk i hvordan det har vært å drive en stund, sier FKRAs Sten Ivar Skretting når han ønsker velkommen og orienterer om det praktiske i forbindelse med arrangementet, som strekker seg flere timer utover denne torsdag ettermiddagen i november på Kvåle i Hægebostad.

- 17 -

TRAKTOR OG REDSKAP

Fin økning i traktorsalget og historisk bruktsalg – Vi har solgt utrolig mye vegvedlikeholdsutstyr fra Tokvam og hatt en fin stigning på traktorsalget. Samtidig har vi aldri solgt mer brukt enn i år.

Slik oppsummerer Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap, året 2021, der spesielt første halvår i likhet med 2020 bar preg av koronarestriksjoner og uro i marke­ det.

– Det var spesielt vanskelig i starten av året, der en veldig prisstigning, mangel på komponenter og vansker i forhold til leveringstider preget situasjonen. Likevel har vi solgt bra totalt sett, påpeker salgssjefen.

ØKNING PÅ FLERE FELT

Flere har investert i vegvedlikeholdsutstyr fra Tokvam, det samme gjelder jordbearbeidingsmaskiner og -redskaper.

Dessuten har brukte traktorer og redskaper fått en renes­ sanse. Ifølge Torsteinbø har de aldri tidligere solgt så mye brukt som i år.

– I tillegg kommer en økende etterspørsel etter alt som har med ved å gjøre, smiler han.

I et år der strømprisene har gått til himmels, har etter­ spørselen etter sager, vedmaskiner og -kløyvere skutt i været. Mot slutten av året løsnet det også i traktorsalget.

Spesielt de store traktorene har tatt av. Her har vi solgt bedre enn noen gang.

Jon Magne Torsteinbø, salgssjef traktor og redskap

– Spesielt de store traktorene har tatt av. Her har vi solgt bedre enn noen gang.

– Hva skyldes det?

– Sammen med John Deere har vi hatt et sterkt fokus på de forskjellige traktormodellene, noe som har resultert i en større interesse også blant de store, profesjonelle aktørene både på entreprenør- og landbrukssiden, sier Torsteinbø.

Jon Magne Torsteinbø

MÅ BESTILLE TIDLIG

Endrede rammebetingelser har dessuten gjort at traktor og redskap har måttet legge om på flere rutiner, noe som ikke minst gjenspeiler seg i varebestillingene.

– Vi har for eksempel satt ting i ordre tidlig for å unngå prisstigning og for å sikre at vi i det hele tatt får inn nye maskiner og redskaper. Det gjorde vi også i fjor, men i enda større grad dette året. Slåmaskiner og ploger la vi inn bestilling på allerede i august og september, og i oktober bestilte vi jordbearbeidingsutstyr. Generelt ligger vi to-fire måneder foran med bestillingene våre enn hva vi pleier.

Salgssjefen er også fornøyd med årets salg av gras­ maskiner og -utstyr.

– I det hele tatt har 2021 blitt et langt bedre år enn vi fryktet, sier han og legger til at koronasituasjonen tvinger dem til å jobbe tettere på markedet som nå svinger mer enn noen gang tidligere.

Foto: John Deere

- 18 -

Atle Nordås, serviceleder ved FK-senteret i Klepp.

Større satsing på maskinutleie Etter ett år med utleie av Avant 520 ved FK-senteret i Klepp, Årdal og Kristiansand, ble tilbudet utvidet i 2021.

– Leie av utstyr er en økende trend. Erfaringen vi har gjort oss det siste året, med utleie av Avant-maskiner, viser at det absolutt er et marked for dette, sier ettermarkedssjef i FKRA, Jostein Susort.

SVÆRT ANVENDELIG

I første omgang er det Avant-maskinen som leies ut fra de tre FK-sentrene. Den står klar på bilhenger og leies ut med stor skuff, silogreip og pallegaffel.

– Avant 520 er en kompaktlaster, sterk for størrelsen og svært anvendelig i bruk. Den kommer også lett til på vanskelige områder, beskriver serviceleder Atle Nordås ved FK-senteret i Klepp.

At maskinen ikke krever maskinførerbevis, gjør den ekstra anvendelig. Stadig flere benytter seg da også av utleietilbudet. Likevel er ikke Jostein Susort redd for at utleieordningen skal gå på bekostning av salgstallene.

MARKEDSFØRER TILBUDET

– Mange bønder er helt avhengige av maskinen og bruker den morgen og kveld året rundt. Flere benytter den også

i forbindelse med fôring. Utleieord­ ningen kommer også disse til gode.

Skulle noe gå galt med egen maskin, er det godt å vite at det er mulig å leie en tilsvarende, sier han.

Så langt er det først og fremst jungeltelegrafen som har sørget for utleiekundene. Nå går imidlertid FK-sentrene tyngre ut og markeds­ fører utleietilbudet på lik linje med andre tilbud.

FLERE UTLEIEMASKINER?

Jostein Susort

Ifølge Jostein Susort kan det på sikt bli aktuelt å leie ut flere typer maskiner.

– Nå starter vi med den mest anvendelige maskinen og kommer fortløpende til å vurdere om vi også skal leie den ut med flere redskaper. Så får tiden vise om vi eventuelt skal leie ut flere typer maskiner, sier han.

- 19 -

Bonden og «Min Side» på bondekompaniet.no Det er gjort på fire-fem tastetrykk, og bruken er enkel: Bonden kan legge inn ny bestilling idet han står i fjøset og ser at kraftfôret minker. Der og da.

– Eller på sofaen foran TV-skjermen samme kveld samtidig som han bestille et par nye støvler og ei fjosskrape i nett­ butikken, smiler direktør i Landbruksdivisjonen, Torgeir Erfjord, som oppfordrer bøndene om å ta i bruk de nye medlemssidene på bondekompaniet.no.

Han er opptatt av at så mange som mulig av medlemme­ ne skal ta i bruk de nye sidene fordi han vet at de vil gjøre gårdshverdagen enklere og mer effektiv. Det er det ene.

Men minst like viktig er dette:

Potensialet er utrolig stort, derfor er det så viktig at vi får med oss «alle». Allerede nå kan bonden levere inn jordog fôrprøver og hente ut en lettfattelig analyse fra Min side på bondekompaniet.no.

STORT POTENSIAL

– Potensialet er utrolig stort, derfor er det så viktig at vi får med oss «alle». Allerede nå kan bonden levere inn jord- og fôrprøver og hente ut en lettfattelig analyse.

Rapportene i det nye systemet er forståelige og kommer også med forslag til løsning, og dette er bare Torgeir Erfjord starten, forteller han ivrig.

For med landbrukets dataflyt, som alle landbruks­bedrifter i Norge er knyttet opp mot, kan også melkedata fra Tine hentes inn, med bondens samtykke, noe som gjør at kraftfôrkonsulenten for eksem­ pel kan foreslå en annen type kraftfôr basert på disse.

– Her ligger et kjempepotensial for det norske land­bruket, men akkurat nå er det viktigste å komme i gang med den nye, digitale løsningen vår, oppfordrer landbruksdirektøren.

GOD OVERSIKT

Torgeir Erfjord, direktør landbruk

På «Mine sier» på bondekompaniet.no/Bedrift får bonden til enhver tid dessuten oppdaterte oversikter på hvor mye han har kjøpt det gjeldende året, på hvilke rabatter han har fått og på hvilke som venter.

– Å komme i gang nå er viktig, ellers kan man risikere å sakke akterut, sier Torgeir Erfjord.

- 20 -

BondeKompaniet svært godt mottatt Tallene viser at navneomleggingen fra FK-butikken til BondeKompaniet ikke har forvirret kundene, men tvert om bidratt til at stadig flere finner veien.

– Vi lever i stor grad av månedene april, mai og juni der vi ligger tett opp mot 100 millioner i omsetning per måned. I fjor, med koronaen, var salgstallene eksepsjonelle. «Alle» skulle være hjemme. Vi har ikke opplevd den samme øknin­ gen i år, men har klart å forsvare fjorårets omsetning, noe vi er svært godt fornøyd med, rapporterer kjedesjef Geir Rune Berntsen.

SALGSVEKST BLANT MEDLEMMENE

På skog- og vedprodukter ligger økningen på 25 prosent, da fortrinnsvis i merket Stihl. Salget av kutterspon har økt med 22 prosent og tilskuddsfôr med 21 prosent. Robot­ klippersalget har også i 2021 vært svært godt. Butikkene har til sammen solgt 2.250 stykk.

– Noe som betyr at veldig mange kunder også bestiller robotklipperhotell, service- og vedlikeholdstjenester hos BondeKompaniet, fastslår en fornøyd Berntsen.

KUNDEVEKST OG NY STOLTHET

– Kundetilfredshet er alfa og omega. Derfor har vi kvali­ tets­mål på kundevekst, sier Berntsen som opplever at de ansatte kjenner på stolthet over arbeidsplassen sin. Flotte, nye BondeKompaniet-skilt, oppgraderte fasader og butik­ ker og nytt arbeidsantrekk har gitt mange en ny giv. Flere butikker melder også om gode tilbakemeldinger fra kund­ ene.

Geir Rune Berntsen følger spent med på tallene i forhold til løpende kampanjer og øvrige markedsføringstiltak.

– Nesten alle varer kan bestilles i nettbutikken, noe som betyr at vi også når kunder utover egen region, påpeker han.

KLIKK OG HENT

Berntsen opplever at kundene setter pris på «Klikk og hent», - altså at de bestiller på nett og henter varen i nærmeste butikk senest innen to dager etter.

– Responsen har ikke vært over­ veldende, men tallene øker også her, sier han, spesielt i forbindelse Geir Rune Berntsen med kampanjer og i den travleste sesongen.

Det hender nok fortsatt at en del kunder kommer innom BondeKompaniet og spør etter produkter de har sett i rekla­mer fra Felleskjøpet Agri.

FORVENTER VEKST

– En sammenblanding med Agri vil vi nok måtte leve med en god stund til, men det viktigste er at vi har fått på plass bondekompaniet.no slik at vi kan lede kundene våre dit, mener kjedesjefen som håper og forventer vekst i en god del salgsgrupper framover.

– Vi har blant annet forsterket innkjøpsleddet med én person, noe jeg forventer vil vise igjen i ytterligere salgs­ vekst, sier han.

Det er salget mot privatmarkedet som øker mest. Bonde­ kompaniet har bare i løpet av det siste året fått tusenvis av nye kunder.

– Disse skal vi ta godt vare på! lover kjedesjef Geir Rune Berntsen.

F.v. Dan Haugseng, Tina Dreyer Egeland, Anstein Strand og Stig Jarle Bakke. Foto: Skarp

- 21 -

Stein Olav Ølvestveit, butikksjef i den nye Bondekompaniet-butikken i Kvinherad.

Ny kvardag i Kvinnherad I august månad selde dei femti prosent meir til kjæledyr enn i same månad året før.

Robotgrasklypparar var óg ei attraktiv vare sommaren 2021, og kundane kjøper generelt meir enn dei gjorde i den gamle FK-butikken.

Kundane handler meir! Mange tek handlevogna med seg rundt i butikken og seier når dei kjem til kassa: ”Det vart visst litt meir enn me tenkte”.

– Natt og dag! Slik skildrar butikksjef Stein Olav Ølvestveit overgangen fra den gamle FK-butikken til den nye som dei opna med navnet BondeKompaniet i april 2021. Han ser allereie no at handlemønsteret til kundane er i ferd med å endre seg.

HANDLER MEIR

– Kundane handler meir! Mange tek handlevogna med seg rundt i butikken og seier når dei kjem til kassa: «Det vart visst litt meir enn me tenkte». Butikksjefen smiler. Han er særs nøgd med den nye arbeidskvardagen.

– Tidlegare opplevde me fleire gonger at kundar køyrde forbi når varebilane stod utanfor. Der var rett og slett ikkje plass nok til alle. Me tapte ein del på det, meiner butikk­ sjefen, som no óg har god plass til hageartiklar. Ein del sekker med jord ligg framleis på paller bortetter gjerdet.

SAMAN OM UTFORMINGA

– Desse flyttar me innunder tak når hausten og vinteren står for døra, påpeiker Stein Olav og slår ut med armane for å understreke at kundane utan problem kan køyre inn med bilen og hente det dei har kjøpt av jord, bark og andre større hageartiklar. Før var det utenkjeleg.

Saman med dei tilsette har butikksjef Ølvestveit sjølv fått utforme den nye butikken i Kvinnherad.

– Felleskjøpet har vore greie. Me har fått bygget nett slik som me ynskte oss det.

Medan den gamle FK-butikken var i to bygg, er no alt samla under eitt og same tak. Dette gjev óg ein meir effek­ tiv kvardag for dei tilsette, som er oppimot ti i talet.

Stein Olav Ølvestveit, butikksjef

– Me har fem og eit halvt årsverk knytt til butikken.

I tillegg kjem ekstravaktene som hjelper oss både i helger og ferier, fortel butikksjefen, som søkjer etter ein tilsett til.

Med fleire kundar, trengs meir hjelp.

Hovudmarknaden til BondeKompaniet i Kvinnherad er Kvinnherad kommune, der det bur i alt 13.000 innbyggjarar, men i følgje butikksjefen har dei ein del tilfeldige kundar frå Odda, Hardanger og Jondal óg.

MYKJE SKRYT

Stein Olav Ølvestveit har vore butikksjef i FKRA sin butikk i Kvinnherad sidan tidleg 2000-tal. Ved sidan av jobben driv han óg eit småbruk i Åkra, ved Åkrafjorden, ein førti minutters køyretur frå butikken. Han er glad i menneske og trivest utruleg godt med butikkarbeidet der han både er tett på kundar og tilsette.

– Me får mykje skryt frå kundane, både for plasseringa av den nye butikken, utforminga og for vareutvalet. Det er kjekt!

- 22 -

- 23 -

Direkte eide selskap

Felleskjøpet AS (100%)

Vekstmiljø AS (50,2%)

Kjæledyrfôr/ertefraksjonering - AM Nutrition AS (100%) - Marinpet AS (100%) - Fish4Pets Ltd (95%)

Bondevennen SA (33,3%)

Eiendom - Hillevåg Næringspark AS (100%) - Flintegaten Eiendom AS (100%) - FKRA Eiendom AS (100%) - Seimsfoss Eiendom AS (100%) - GBT AS (100%)

Felleskjøpet Fôrutvikling (34%)

Andre selskap - Norsk Naturgjødsel AS (99,8%) - Biogass Konsortium AS (33,3%) - Jæren Biopark AS (33,3%) - Fjordkjøkken AS (20%) - Nordic Garden AS (10,5%) - Prima Protein AS (5,7%)

AM Nutrition Selskapet er 100 % eid av FKRA. Hovedfokuset til AMN er fraksjonering av erter og salg av ingredienser til nærings­ midler, kjæledyrfôr, dyrefôr og tekniske applikasjoner. De vegetabilske trendene i markedet har ytterligere forsterket seg gjennom 2021 og AMN er godt posisjonert for videre vekst.

2021 har vært sterkt preget av covid-19 og både endringer og utfordringer i internasjonale handlemønstre. Knapphet på transportmidler og prisen på transport har vært utfor­ drende ettersom majoriteten av selskapets salg er på eksportmarkedet.

AM Nutrition er blitt en anerkjent leverandør og samar­

beidspartner for selskapets globale kunder. Samtidig erfares det at bærekraftige verdikjeder i enda større grad blir etterspurt.

Ved å fraksjonere erter får man ingrediensene: protein, stivelse og fiber. Produksjonen har foregått jevnt over året og har et sterkt fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre varig drift og konkurransekraft for fremtiden.

NISCO APS

AMN har i 2021 avviklet sitt eierskap i Nisco for å fokusere på kjernevirksomheten; produksjon og salg av native erte­ produkter fra fabrikken i Stavanger.

- 24 -

Et spesielt år er over med god produksjon og flere nye kunder, tross problem med diverse råvarer og maskindeler.

Alt har gått tregere, unntatt produksjon. Det er produsert 5700 tonn ferdigvarer, en økning på over 1000 tonn fra 2020. Økningen tilsvarer 3000 dekar spredeareal.

Ingen tvil om at covid har gjort noe med forbrukeren,

det tyder alle henvendelser på, det skal brukes naturlig gjødsel og norskprodusert!

Til tross for store utfordringer med høge priser på råvare og materiell til vanlig vedlikehold går vi ut med et positivt resultat.

FKRA eier 50,2% av aksjene i selskapet Vekstmiljø AS. Selskapet har et solid rotfeste i Rogaland og Vest-Agder.

Som lokal leverandør av driftsmidler til gartneri og hage­ bruk, søker selskapet å vokse i takt kundene. For oss er det viktig å tilpasse produktspekter og tjenester i tråd med markedsbehov. Gjennom fokus på effektivitet og skredder­ sydde løsninger på kundens premisser, har vi skapt et unikt vekst- og kompetansehus.

Vår filosofi er å satse sikkert i alle ledd, på kvalitet frem­ for billige løsninger.

Selskapet hadde i 2021 en omsetning på kr 68,1 mill og et årsresultat etter skatt på kr 4,9 mill.

I slutten av året var gartner– og veksthusnæringen preget av høye energikostnader. Dette sammen med økte priser på innsatsfaktorer gjør dette markedet mer kreven­ de i 2022.

- 25 -

HOVEDELEMENTENE I MARINPET BESTÅR AV:

• Fabrikk på Kvalaberg i Stavanger som produserer ekstrudert tørrfòr til hund, bl.a. Labb for FKRA, Fish­ 4Pets for det internasjonale markedet samt leveranser til andre kunder sine egne merkevarer (EMV) • Produksjon av lakseolje på Hjelmeland under eget varemerke, Salmopet, samt til EMV kunder • Forretningsutvikling innenfor området kjæledyrfôr i og utenfor FKRA. Etter produksjon for kunder utenfor konsernet i 2020 har selskapet i 2021 utelukkende produsert konsernets egne varemerker.

Den overordnede oppgaven for MarinPet i 2021 blir å inngå avtaler om produksjon for andre merkevareeiere (EMV) og samtidig videreutvikle fabrikken hva angår effektiv og sikker produksjon. Organisasjonen vil tilpasses for å ivareta dette.

Fabrikken er godkjent for eksport til USA, og det jobbes videre med godkjenning for nye markeder.

Salmopet fortsetter den positive utviklingen i 2021, og det er et betydelig potensial knyttet til salg av lakseolje, og andre marine oljer, til kosttilskudd til kjæledyr basert på norske råvarer. Salmopet leverer til et krevende marked med kravstore kunder, og det er laget en plan for videre utvikling av marine oljebaserte produkter, samt investe­ ring i en ny tappelinje som gir andre muligheter med hen­ syn til type emballasje.

F4P omsatte i 2021 for £ 16,5 mill. som er en nedgang på 1,9 % i forhold til året før. Nedgangen ligger i hovedsak på eksportmarkedene som en konsekvens av Covid-19 pande­ mien, samt kortsiktige utfordringer med forsyning av marke­det i EU påfølgende Brexit.

Bedriften har hatt en vekst i salget på hjemmemarkedet i England på 5,8 %. Salget på hjemmemarkedet utgjorde i 2021 £ 5,8 mill. som utgjør 35,3 % av bedriftens totale omsetning.

Bedriften satser betydelig på salg via internett for sine produkter og har også i 2021 videreutviklet nettsalget i Norge og Benelux som et ledd i en overordnet strategi for nett­ salg. F4P er nå også landsdekkende i Norge gjennom detalj­ handel i butikk. F4P er under oppbygging i markedet i USA. Fullfôret som selges av F4P, med unntak av det kinesiske markedet, produseres av MarinPet AS i ekstruderfabrikken på FKRA sitt anlegg på Kvalaberg i Stavanger.

F4P har sammen med sin kinesiske partner Pet Holding (tidligere Ocean Star) bygget fabrikk for produksjon av fôr til kjæledyr i Kina primært for forsyning av det kinesiske markedet. Fabrikken er planlagt med produksjonsstart våren 2022.

Flere av produktene til F4P i det høyeste markedsseg­ mentet (super premium) vil fortsatt bli produsert i Europa.

FKRA eier 95 % av F4P.

- 26 -

Ny parkeringsplass og uteanlegg ved hovedkontoret til FKRA.

Eiendom Arbeidet med eiendommene utenfor kjernevirksomheten er videreført i tråd med selskapets strategier.

HILLEVÅG NÆRINGSPARK AS – STAVANGER SØR

Hillevåg Næringspark AS har planer om 11 forretningsbygg i en næringspark som markedsføres under navnet Stavan­ ger Sør. Bruttoarealet utgjør 96.000 kvm pluss parkering etc. under bakkenivå. Stavanger Sør profilerer sentrums­ nære arbeidsplasser med god kollektivdekning spesielt rettet mot kompetanseintensive virksomheter. Utviklings­ aktiviteten er tilpasset markedet for næringseiendom.

Som foregående år har selskapet i 2021 fokusert på god drift av eksisterende bygningsmasse samtidig som en har realisert første del i infrastrukturen for den fremtidige næringsparken gjennom en vei nord/sør gjennom området.

Dette er et samarbeidsprosjekt med Stavanger kommune knyttet til den overordnede utviklingen av infrastruktur i området Hillevåg/Kvalaberg.

I forbindelse med ovennevnte er det i 2021 tatt i bruk ny parkeringsplass og uteanlegg for hovedkontoret til FKRA i Sandvikveien 21.

FLINTEGATA EIENDOM AS

Selskapet eier 7 dekar eiendom med bygningsmasse tilstøt­ ende Hillevåg Næringspark AS sine eiendommer. Fokus i selskapet er på utleie og drift av eksisterende bygninger og inngår i konsernet strategi for å sikre kontroll av områ­ det rundt produksjonsanlegget på Kvalaberg.

FKRA EIENDOM

Selskapet eier eiendommen på Sele hvor Norsk Naturgjød­ sel leier og driver sin produksjon. Videre eier og forvalter selskapet eiendommer på Seimsfoss i Kvinnherad (kjøpt og overtatt i april 2021), i Etne og på Vikeså i Bjerkreim. Disse eiendommene benyttes av FKRA til butikkvirksomhet.

GBT AS

Selskapet eier en tomt på Håland i Time kommune som er ervervet i 2015 med henblikk på videreutvikling av kjerne­ virksomheten i Jærområdet.

- 27 -

Styret MEDLEMSVALGTE REPRESENTANTER

Jannike Nystøl Simonsen

Styreleder Sveinung Svebestad

Nestleder Roar Lima Grødeland

Slaktegris

Gris, korn, gras

Melk, storfekjøttprod.

Sandnes

Orre

Lindesnes

Tarald Magne Oma

Line Njåstad

Melk, storfekjøttprod., korn

Storfe­ produksjon

Bryne

Etne

Vikedal

Jan Robert Krohn

Eldbjørg Vårli

Sten Ivar Skretting

Fagkons. logistikk

Lab. tekn.

Salgskonsulent

Marit Øverland Ilstad Melk

ANSATTES REPRESENTANTER

ORDFØRAR ÅRSMØTET

ADM. DIR.

Audun Meland Melk, storfekjøttprod., sau

Per Harald Vabø

Eiken

- 28 -

Årsberetning I henhold til regnskapsloven bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet for 2021 er utarbeidet i samsvar med dette. Styret har forventninger om god lønnsomhet også i de nærmeste årene. Bedriften har fortsatt muligheter til effektivisering, samtidig som satsingen på nye markeder og forretningsområder skal gi positive bidrag.

Det er styret sin oppfatning at den finansielle stillingen for FKRA er god. Egenkapitalandelen i morselskapet er på 39%, mens den for konsernet er 36%.

Felleskjøpet Rogaland Agder er en samvirkebedrift som har til formål å styrke medlemmene sin økonomi på kort og lang sikt ved omsetning av driftsmidler til landbruket i Rogaland, Agder og Vestland fylke sør for Hardanger­ fjorden. Vi skal være landbrukets mest attraktive og lønnsomme partner.

Bedriften leverer fôr til snaut 20% av husdyrproduk­ sjonen i landet. Dette gjør vi samtidig som vi bidrar til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Konsernets samlede omsetning endte på kr 3,5 milliard, hvilket er en økning på 5,3% fra 2020. Salget av kraftfôr falt med 2 282 tonn fra 2020 og endte på 369 966 tonn.

Selskapet er i liten grad utsatt for finansiell risiko utover utviklingen i det norske rentenivået og valutakurs. Renter og valuta sikres i henhold til fastlagte strategier.

Selskapet hadde ved årsskiftet ingen aktive rentebytte­ avtaler.

Konsernet har hittil ikke hatt vesentlige tap på fordrin­ ger. Styret vurderer risikoen for tap på fordringer for lav.

Bedriften er engasjert i forsknings- og utviklingsarbeid på flere områder. Vi er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling AS, og vi har flere utviklingsprosjekt internt i konsernet.

Vi viser ellers til en nærmere redegjørelse i årsmeldingen.

Konsernets EBITDA utgjør kr 151,5 mill i 2021. Dette er kr 24,7 mill svakere enn i 2020. Økte avskrivninger og en ned­ skrivning av finansielle eiendeler på kr 22,3 mill medfører at konsernet får et svakere resultat før skatt enn det vi hadde i 2020. Det er datterselskapet innenfor fraksjo­ nering av erter og petfood som er årsaken til det svake konsern­resultatet. Det er i løpet av året gjennomført tiltak innenfor disse områdene og vårt eierskap i Nisco ApS er avviklet.

Resultatet etter skatt for FKRA på kr 63,8 mill foreslår styret disponert slik: • Kjøpsutbytte til medlemmene • Avsatt til annen egenkapital

Styret i bedriften består av 9 personer. Av de 6 medlems­ valgte er 3 kvinner og 3 menn. Fra de ansatte er det en kvinne og to menn. I bedriftens ledergruppe er det 1 kvin­ ne og 6 menn. Bedriften har en kvinneandel på 27,1% i kon­ sernet. Selskapet har like vilkår for kvinner og menn. Det er tegnet styreansvarsforsikring for styret og daglig leder.

Konsernet arbeider systematisk, aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestillings- og diskrimineringslo­ vens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekrutte­ring, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklings­muligheter og beskyttelse mot trakassering.

Konsernet arbeider også målrettet for å være en arbeids­­plass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

kr 28,1 mill kr 35,7 mill

Bedriften er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015. Målet med å arbeide etter et slikt system er å kunne dokumentere den systematiske kvalitetsstyringen av alle ledd og proses­ ser i bedriften. Særlig viktig er gjennomføring og dokumen­ tasjon av forbedringer.

FKRA arbeider kontinuerlig med løsninger for å hindre forurensninger av miljøet. Styret viser i denne sammenheng til egen miljørapport i årsmeldingen.

I løpet av året har vi arrangert 3 møter med årsmøte­ utsendingene og 18 medlems-møter. Det er holdt 10 ordi­ nære styremøter.

Pr. 31.12.2021 er det 501 ansatte i konsernet, hvorav 395 er ansatt i morselskapet.

Styret vil takke alle for en meget god innsats i 2021.

Sykefraværet i morselskapet endte på 3,72% i 2021. Vi erfa­ rer et stabilt lavt sykefravær i bedriften til tross for korona.

Det er et tett og godt samarbeid mellom ansattes organi­ sasjoner og bedriftsledelsen. Det vises i den forbindelse til egen miljørapport i årsmeldingen.

Vi har også i 2021 gjennomført undersøkelser omkring kundetilfredshet. Disse undersøkelsene er viktige grunnlag for arbeidet med å forbedre bedriften.

I morselskapet økte salgsinntekter og andre driftsinn­tekter med kr 153 mill fra 2020. Salgsinntektene endte på kr 3 055 mill mot kr 2 902 mill. i 2020. For konsernet økte inntektene med kr 176 mill til kr 3 512 mill.

Driftsresultatet for konsernet ble på kr 58,7 mill mot kr 86,5 mill i 2020.

Konsernets årsresultat etter skatt ble kr 34,2 mill mot kr 46,6 mill i 2020.

For morselskapet ble driftsresultatet kr 67,8 mill mot kr 57,3 mill i 2020. Årsresultatet etter skatt i morselskapet ble kr 63,8 mill mot kr 52,9 mill i 2020.

- 29 -

Stavanger, 23. februar 2022 Sveinung Svebestad, Styreleder Roar Lima Grødeland, Nestleder Line Njåstad Marit Øverland Ilstad Tarald Magne Oma Jannike Nystøl Simonsen Sten Ivar Skretting Eldbjørg Vårli Jan Robert Krohn Per Harald Vabø, Adm. direktør

Regnskap 2021

- 30 -

Resultatregnskap Morselskap

Konsern

2020

2021

2 900,9

3 054,4

0,4

0,4

2 901,4

3 054,8

2 167,4

2 280,3

329,9

342,5

72,7

78,7

274,2

285,5

2 844,1

2 987,0

57,3

67,8

Note 2,12

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekt Annen driftsinntekt

12 3,10 4 3,4,12

2021

2020

3 508,8

3 334,9

3,4

1,5

Sum driftsinntekter

3 512,2

3 336,4

Varekostnad

2 574,5

2 406,7

Lønnskostnad

419,1

396,8

Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

92,8

89,7

367,0

356,6

3 453,5

3 249,8

58,7

86,5

0,0

Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

1,5

1,8

5

Inntekt på investering i datterselskap

0,0

0,2

0,2

5

Inntekt på investering i tilknyttet selskap

8,0

5,7

7,4

6,8

12

Annen renteinntekt

4,1

8,0

Annen finansinntekt

13,2

5,3

Nedskrivning av finansielle eiendeler

22,3

10,3

14,9

18,4

0,0

11,2

-13,0

0,0

6

12,7

10,6

12

Annen rentekostnad

7,4

2,4

15

Annen finanskostnad

5,1

15,1

2,0

7,2

Netto finansresultat

-17,1

-24,8

59,3

75,0

Årsresultat før skattekostnad

41,6

61,7

6,4

11,2

13

Skattekostnad

7,4

15,1

52,9

63,8

9

ÅRSRESULTAT

34,2

46,6

Minoritetenes andel av årsresultatet Majoritetens andel av årsresultatet OVERFØRINGER 30,7

35,7

Avsatt til annen egenkapital

22,2

28,1

Kjøpsutbytte til medlemmer

52,9

63,8

Sum overføringer

- 31 -

1,7

0,5

32,5

46,1

Balanse Morselskap 2020

Konsern 2021

Note

EIENDELER

2021

2020

Anleggsmidler Varige driftsmidler 329,1

320,3

4,14

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

571,0

533,4

271,6

282,6

4,14

Maskiner og anlegg

315,8

307,3

34,0

33,7

4,14

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende

634,7

636,5

4,14

Sum varige driftsmidler

175,1

193,3

5

Investering i datterselskap

0,2

0,2

5

Investering i tilknyttet selskap

2,4

4,1

0,4

0,3

6

Investeringer i aksjer og andeler

8,12

36,1

35,4

922,9

876,1

45,1

39,1

Finansielle anleggsmidler

Lån til tilknyttet selskap

5,5

2,7

44,1

40,8

19,2

16,2

Utlån og langsiktige fordringer

16,2

19,7

197,2

214,2

Sum finansielle anleggsmidler

110,9

102,3

831,9

850,7

Sum anleggsmidler

1 033,8

978,3

520,0

560,3

7,14

694,3

594,6

315,2

372,7

12,14

470,4

365,3

0,0

286,2

12

Fordringer på selskap i samme konsern

0,0

0,0

2,0

2,3

12

Andre fordringer

7,0

12,3

317,3

661,2

477,4

377,6

6,7

12,2

27,7

36,3

843,9

1 233,8

Sum omløpsmidler

1 199,5

1 008,5

1 675,8

2 084,5

SUM EIENDELER

2 233,3

1 986,8

Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer

Sum fordringer 16

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Sveinung Svebestad Styrets leder

Roar Lima Grødeland Nestleder

Tarald Magne Oma

Marit Øverland Ilstad

Jannike Nystøl Simonsen

Line Njåstad

Eldbjørg Vårli

Sten Ivar Skretting

Jan Robert Krohn

- 32 -

Morselskap 2020

Konsern 2021

Note

EGENKAPITAL OG GJELD

2021

2020

Egenkapital Innskutt egenkapital 3,6

3,2

9

3,6

3,2

Andelskapital medlemmer

3,2

3,6

Sum innskutt egenkapital

3,2

3,6

0,0

0,0

9

Minoritetsinteresser

4,7

-2,5

763,4

799,6

9

Annen egenkapital

803,0

754,3

763,4

799,6

Sum opptjent egenkapital

807,7

751,8

767,0

802,8

Sum egenkapital

810,9

755,4

Opptjent egenkapital

9

Gjeld Avsetning for forpliktelser 3,1

4,3

13

3,1

4,3

199,9

183,5

8,0

8,0

207,9

191,5

69,8

376,9

14

221,4

230,5

14,2

4,9

57,2

73,9

Utsatt skatt

5,4

3,4

Sum avsetninger for forpliktelser

5,4

3,4

251,0

272,4

Annen langsiktig gjeld 11,14 11

Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld

8,0

8,0

259,0

280,4

Gjeld til kredittinstitusjoner

379,1

256,9

12

Leverandørgjeld

297,0

225,1

13

Betalbar skatt

Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld

22,2

28,1

313,0

371,7

697,8

1 086,0

908,8

1 281,8

1 675,8

2 084,5

Skyldige offentlige avgifter Kjøpsutbytte til medlemmer 16

Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

6,7

20,1

80,0

63,0

29,8

23,7

365,5

358,8

1 158,1

947,6

Sum gjeld

1 422,4

1 231,4

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

2 233,3

1 986,8

Stavanger 23. februar 2022

Per Harald Vabø

Frank Solheim

Adm. dir.

Øk. dir.

- 33 -

NOTER TIL REGNSKAPET 1. REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Felleskjøpet Rogaland Agder SA med datterselskaper hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA har bestemmende innflytelse som følge av juridisk eller faktisk kontroll. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig inn­flytelse (tilknyttede selskaper), behandles etter egenkapital­ metoden i konsernregnskapet. Betydelig innflytelse foreligger normalt når konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen.

Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifi­ seres som goodwill. For deleide datterselskaper er kun majoritetens andel av goodwill inkludert i balansen.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmid­ ler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er i balansen omregnet til balansedagens kurs. Valutaterminkontrakter er balanseført til virkelig verdi på balansedagen.

Varer Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost etter FIFOmetoden og netto salgsverdi. For råvarer og varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og salgskostnader. Egenproduserte varer er verdsatt til laveste av full tilvirkningskost og virkelig verdi.

Inntekter Ved varesalg: Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når både risiko og kontroll i hovedsak er overført til kunden. Dette vil normalt være tilfellet når varen er levert til kunden. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjons­ tidspunktet Ved tjenestesalg: Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bank­ innskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Garantier og servicearbeid Ved salg er hele salgsprisen, inklusive den delen som gjelder fremtidige garanti- og serviceytelser, tatt til inntekt på salgstidspunktet. Det er gjort en avsetning for fremtidige garanti- og serviceytelser.

Pensjoner Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillingsprinsippet. Årets innskudd til pensjonsordningen kostnadsføres.

Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammen­ heng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillings­ prinsippet er angitt der det er aktuelt.

Aktiverte renter Byggelånsrenter som knytter seg til anlegg under oppføring, er balanseført som en del av kostprisen.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden.

Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene er inntektsført som annen finansinntekt.

Tilsvarende gjelder Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet og egenkapital­metoden i konsernregnskapet.

Skatter Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.

Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler Aksjer og investeringer i ansvarlige selskaper og kommanditt­ selskaper hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, er vurdert etter kostmetoden. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Offentlige tilskudd Investeringstilskudd er ført brutto i balansen og periodiseres over investeringens økonomiske levetid som driftsinntekt.

Driftstilskudd periodiseres samtidig med den inntekten det skal øke eller den kostnaden det skal redusere.

- 34 -

NOTE 2. SALGSINNTEKT Morselskap

Konsern

2020

2021

Per virksomhetsområde:

1 463,4

1 508,0

Kraftfôr

2021

2020

1 508,0

1 463,4

24,4

15,0

Råvarer

191,0

156,9

166,3

227,9

Gjødsel

236,2

173,3

31,7

34,5

Såvarer

34,5

31,7

1 012,4

1 062,2

1 062,2

1 012,4

Diverse varer

351,0

378,7

Øvrige driftsinntekter

125,9

119,5

3 508,8

3 334,9

72,1

76,7

130,6

130,2

2 900,9

3 054,4

Maskinvarer

Sum

NOTE 3. LØNNSKOSTNAD, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. Morselskap

Konsern

2020

2021

267,9

274,4

37,7

40,6

14,9

17,2

Lønn

2021

2020

339,7

322,6

Folketrygdavgift

45,3

42,1

Pensjonskostnader

18,5

16,2

1,6

1,7

Andre ytelser

7,8

8,6

Andre personalkostnader

329,9

342,5

390

395

Sum Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret

Ytelser til ledende personer Daglig leder

2,0

7,7

13,6

8,2

419,1

396,8

501

487

Lønn

Annen godtgjørelse

1 877 868

195 741

Styret

700 000

Administrerende direktør har fått lønnsgodtgjørelse på kr 1 877 868. I tillegg har han fri bil, fri telefon og internett. Administrerende direktør har rett til å gå over til avtalefestet pensjon etter fylte 64 år. Ytelsen vil være 70% av pensjonsgrunnlaget. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn dersom han blir oppsagt av styret. Premie til OTP for adm, direktør utgjør kr 141 180.

Revisor Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: Morselskap

Konsern

2020

2021

340 349

426 358

41 550

81 775

-

-

79 800

90 819

Teknisk utarbeidelse regnskap og ligningspapirer

-

33 325

Annen rådgivning

Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester

2021

2020

759 834

652 038

109 175

63 047

Skatterådgivning

-

-

165 286

188 740

41 725

-

NOTE 4. VARIGE DRIFTSMIDLER Morselskap Anskaffelseskost 01.01.21

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

Maskiner og anlegg

Driftsløs. inventar, verktøy ol

Sum

582,5

895,6

221,1

1 699,1

5,8

61,2

13,6

80,6

Tilgang egentilv. driftsmidler

-

-

-

-

Avgang

-

-

-

-

588,3

956,7

234,7

1 779,7

Akk. avskrivninger 01.01.21

253,4

624,0

187,0

1 064,5

Akk. avskr., nedskr. og rev. nedskrivninger 31.12.21

267,9

674,2

201,0

1 143,1

320,3

282,6

33,7

636,5

Tilgang kjøpte driftsmidler

Anskaffelseskost 31.12.21 Herav balanseførte lånekostnader

Bokført verdi pr. 31.12.21 Årets avskrivninger

14,6

50,2

14,0

78,7

Årets nedskrivninger

-

-

-

-

Årets reverserte nedskrivninger

-

-

-

-

33 år

5-10 år

3-5 år

Lineær

Lineær

Lineær

Økonomisk levetid Avskrivningsplan Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Leieperiode

- 35 -

11,5

0,7

5-7 år

3-5 år

12,2

Tomter, bygninger og annen fast eiendom

Konsern Anskaffelseskost 01.01.21

Maskiner og anlegg

Driftsløs. inventar, verktøy ol.

Sum

866,0

1 139,4

233,0

2 238,5

24,0

68,5

15,8

108,3

-

-

-

890,0

1 207,9

248,8

2 346,8

Akk. avskrivninger 01.01.21

296,6

835,0

197,2

1 328,8

Akk. avskr., nedskr. og rev. nedskrivninger 31.12.21

319,0

892,1

212,8

1 423,9

Bokført verdi pr. 31.12.21

571,0

315,8

36,1

922,9

20,1

57,2

15,5

92,8

-

-

Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang egentilv. driftsmidler Anskaffelseskost 31.12.21 Herav balanseførte lånekostnader

Årets avskrivninger Årets nedskrivninger

-

Økonomisk levetid Avskrivningsplan

33 år

5-10 år

3-5 år

Lineær

Lineær

Lineær

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Leieperiode

12,6

0,7

5-7 år

3-5 år

13,3

NOTE 5. DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M.V.

Felleskjøpet Rogaland Agder SA er morselskap i konsernet. Konsernet eier et underkonsern; Felleskjøpet AS. Det er ikke utarbeidet et eget konsernregnskap for Felleskjøpet AS. Felleskjøpet AS er 100% eiet av Felleskjøpet Rogaland Agder SA, slik at alle indirekte eierandeler i underkonsernet tilsvarer underkonsernets mor, Felleskjøpet AS sine eierandeler.

Firma

Anskaffelsetidspunkt

Konsolidert (ja/nei)

Foretningskontor

Stemmeandel

Eierandel

Datterselskap, direkte eid Felleskjøpet AS

20.02.2006

ja

Stavanger

100 %

100 %

Vekstmiljø AS

03.07.2003

ja

Sandnes

50,2 %

50,2 %

Datterselskap, indirekte eid Norsk Naturgjødsel AS

26.10.2007

ja

Klepp

99,8 %

99,8 %

Flintegaten Eiendom AS

15.11.2016

ja

Stavanger

100 %

100 %

Marinpet AS

09.12.1999

ja

Stavanger

100 %

100 %

AM Nutrition AS

15.12.2004

ja

Stavanger

100 %

100 %

Hillevåg Næringspark AS

14.06.2010

ja

Stavanger

100 %

100 %

FKRA Eiendom AS

22.03.2010

ja

Stavanger

100 %

100 %

Fish4Pets Ltd

20.05.2015

ja

Birmingham

95 %

95 %

GBT AS

09.12.2015

ja

Stavanger

100 %

100 %

Seimsfoss Eiendom AS

01.03.2021

ja

Stavanger

100 %

100 %

Bondevennen SA

27.08.1993

nei

Stavanger

33 %

33 %

Felleskjøpet Fôrutvikling AS

08.03.2012

nei

Trondheim

34 %

34 %

Tilknyttede selskap, direkte eid

Tilknyttede selskap, indirekte eid Jæren Biopark AS

07.05.2020

nei

Hå

33 %

33 %

Fjordkjøkken AS

14.12.2015

nei

Hå

20 %

20 %

Biogass Konsortium AS

15.01.2015

nei

Stavanger

22 %

22 %

Firma

Eierandel

Årsresultat i følge siste årsregnskap

Egenkapital Andel i følge siste egenkapital årsregnskap 2021

Bokført verdi 2021

Bokført verdi 2020

172,1

Datterselskap Felleskjøpet AS Vekstmiljø AS

100 %

-24,3

171,7

171,7

190,4

50 %

4,9

9,9

5,0

2,9

2,9

193,3

175,1

Sum Datterselskap eiet indirekte Norsk Naturgjødsel AS

100 %

0,6

25,2

25,1

20,9

18,9

Flintegaten Eiendom AS

100 %

0,3

2,5

2,5

23,0

23,0

Marinpet AS

100 %

-6,1

27,7

27,7

26,8

15,6

AM Nutrition AS

100 %

-32,0

29,6

29,6

29,6

44,4

Hillevåg Næringspark AS

100 %

3,9

46,0

46,0

42,6

42,6

FKRA Eiendom AS

100 %

0,7

20,0

20,0

23,6

17,6

95 %

-15,2

13,6

12,9

0,6

0,6

GBT AS

100 %

-0,1

0,1

0,1

3,0

11,9

Seimsfoss Eiendom AS

100 %

0,3

0,3

0,3

4,7

-

Fish4Pets Ltd

*) Det er gitt konsernbidrag fra Felleskjøpet Rogaland og Agder til datterselskapet Felleskjøpet AS. Konsernbidraget er ført som tilgang på bokført verdi aksjer.

- 36 -

Selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden Anskaffelsestidspunkt

Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Bondevennen SA 27.08.1993

Eierandel

Jæren Biopark AS

Fjordkjøkken AS

08.03.2012

07.05.2020

14.12.2015

Biogass Konsortium AS

SUM

37

15.01.2015

33 %

34 %

33 %

20 %

33 %

Stavanger

Trondheim

Hå

Hå

Stavanger

Opprinnelig anskaffelseskost

0,2

0,0

0,1

18,2

0,5

19,1

Balanseført egenkapital på kjøpstids­ punktet

0,2

-

0,1

20,4

0,7

21,4

Inngående balanse 01.01.20

2,0

2,6

0,1

34,2

0,3

39,2

- herav uavskrevet merverdi

-

-

-

-

-

-

- herav uavskrevet goodwill

-

-

-

-

-

-

0,1

-

-

6,7

-0,1

6,7

Avskrivning merverdier

-

-

-

-

-

-

Avskrivning goodwill

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Forretningskontor

Andel årets resultat

Overføringer til/fra selskapet (utbytte, konsernbidrag)

-

Andre endringer i løpet av året **) Utgående balanse 31.12.21

-

-

-

-

-

-

-0,2

-0,2

2,1

2,6

0,1

40,9

-0,0

45,1

**) Fusjon mellom Biogass Konsortium AS og Biotek Rogaland AS Datterselskap og tilknyttede selskap er bokført til kostmetoden i selskapsregnskapet.

NOTE 6. INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER Morselskap

Eierandel

Pålydende verdi

Balanseført verdi

Andre aksjer og andeler

0,3

0,3

Sum

0,3

0,3

Konsern

Eierandel

Nordic Garden AS Prima Protein AS

Pålydende verdi

Balanseført verdi

10,5 %

1,5

1,5

5,7 %

15,0

15,0

Norwegian Marine & Cargo Survey AS

8,0 %

0,1

0,1

Pollinering AS

17,0 %

0,4

0,4

26,5

26,5

Investering Kina Andre aksjer og andeler Sum

0,6

0,6

44,1

44,1

I konsernregnskapet er aksjer og utestående fordringer mot Nisco realisert med tap i 2021. Nisco var ikke konsolidert inn i 2020, og tapet i 2021 og 2020 er i sin helhet presentert som nedskriving av finansielle eiendeler.

NOTE 7. VARER Morselskap

Konsern

2020

2021

135,3

164,8

22,2

25,0

362,5

370,6

Handelsvarer

520,0

560,3

Sum

Råvarer Ferdigvarer

2021

2020

197,4

153,9

79,3

63,4

417,6

377,3

694,3

594,6

NOTE 8. FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Morselskap

Konsern

2020

2021

19,2

16,2

Fordringer med forfall senere enn ett år

2021

2020

16,2

22,4

NOTE 9. EGENKAPITAL Morselskap Egenkapital 01.01.21

Andelskapital medlemmer

Annen egenkapital

Sum

3,6

763,4

767,0

-28,1

Årets endring i egenkapital: Kjøpsutbytte til medlemmer Endring andelskapital Årets resultat Egenkapital 31.12.21

-

-28,1

-0,4

0,5

0,1

-

63,8

63,8

3,2

799,6

802,8

- 37 -

Konsern

Konsern

Sum egenkapital 01.01.21

Majoritet

Minoritet

757,9

755,4

-2,5

Årets endring i egenkapital: Endring andelskapital Kjøpsutbytte medlemmer

0,1

0

-28,1

-28,1

Utbytte

-1,8

-1,8

Årets resultat

34,2

32,5

Korreksjon av tidligere års feil

46,2

46,2

Reklassifieringer innad i egenkapital

1,7

-7,3

Omregningsdifferanser Sum egenkapital 31.12.21

4,9

4,9

810,9

806,2

7,3 4,7

Det er i 2021 gjort korreksjon av tidligere år knyttet interngevinst (2010) 29,5 mNOK og manglende eliminering av nedskriving fordring i datterselskap (2020) 16,7mNOK.

NOTE 10. PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG -FORPLIKTELSER

Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Ved innskuddsplan Foretakets innskuddsordning er organisert i henhold til lov om innskuddspensjon. Ordningen omfatter 442 ansatte.

NOTE 11. ANNEN LANGSIKTIG GJELD Morselskap

Konsern

2020

2021

Langsiktig gjeld

2021

2020

199,9

183,5

Gjeld til kredittinstitusjoner

251,0

272,4

8,0

8,0

207,9

191,5

Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld

8,0

8,0

259,0

280,4

Selskapet har en gjeld til tidligere ansatte på 8 mNOK. Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner betales ned med 16,4 mNOK i selskapsregnskapet og med 21,4 mNOK i konsernregnskapet per år.

Selskapet har covenants knyttet til langsiktig gjeld fra kredittinstitusjoner. Per 31.12.21 er selskapet ikke i brudd med covenant krav.

NOTE 12. TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER Resultatmessige transaksjoner med nærstående parter: Transaksjon/transaksjonsgruppe

Forhold til motparten

Motpart

2021

2020

Leieinntekter

Marinpet, AM Nutrition

Datterselskap

8,7

5,2

Salg av varer

Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

Datterselskap

10,9

11,9

Salg av tjenester

Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

Datterselskap

6,3

12,9

Leiekostnad

FKRA Eiendom, Seimsfoss Eiendom, Hillevåg Næringspark

Datterselskap

13,5

13,2 53,3

Varekostnad

Norsk Naturgjødsel, AM Nutrition, Marinpet

Datterselskap

47,5

Annen driftskostnad

Hillevåg Næringspark

Datterselskap

0,3

0,4

87,2

96,9

Sum Mellomværende med nærstående parter: Kundefordringer Motpart

Forhold til motparten

AM Nutrition

Andre fordringer

2021

2020

Datterselskap*)

2,6

1,2

-

-

Bondevennen annonse

Datterselskap*)

0,4

0,0

-

-

Marinpet

Datterselskap*)

0,9

0,6

-

-

Norsk Naturgjødsel

Datterselskap*)

1,2

0,4

-

-

Seimsfoss Eiendom AS

Datterselskap*)

1,4

-

-

-

GBT AS

Datterselskap*)

-

-

-

0,4

Vekstmiljø AS

Datterselskap

-

1,2

-

Konsernkonto**) Sum

6,6

2,2

2021

2020

286,2

-

286,2

1,6

*) Indirekte heleiet datterselskap **) I fordringer til selskap i samme konsern inngår 286,2 som fordring konsernkonto. I 2020 var dette presentert som gjeld til bank i det enkelte

- 38 -

Leverandørgjeld Motpart

Forhold til motparten

Bondevennen

Annen kortsiktig gjeld

2021

2020

Datterselskap*)

0,0

0,0

-

-

AM Nutrition

Datterselskap*)

0,6

0,8

-

-

Marinpet

Datterselskap*)

-

0,3

Norsk Naturgjødsel

Datterselskap*)

0,0

0,2

-

-

Hillevåg Næringspark

Datterselskap*)

0,0

0,0

-

-

0,6

1,4

-

-

Sum

2021

2020

*) Indirekte heleiet datterselskap

NOTE 13. SKATTEKOSTNAD Morselskap

Konsern

2020

2021

13,1

3,8

Betalbar skatt

-

5,1

Effekt av avgitt konsernbidrag

-7,8

1,2

Endring i utsatt skatt

1,1

1,1

6,4

11,2

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Formuesskatt Skattekostnad

Morselskap

2021

2020

5,6

19,5

-

-

0,7

-5,5

1,1

1,1

7,4

15,2

Konsern

2020

2021

Betalbar skatt i balansen

13,1

8,9

Årets betalbare skattekostnad

-

-5,1

Skatt på avgitt konsernbidrag

1,1

1,1

14,2

4,9

Betalbar formuesskatt Betalbar skatt i balansen

Morselskap

2021

2020

5,4

19,0

-

-

1,1

1,1

6,7

20,1

Konsern

2020

2021

Avstemming fra nominell til faktisk skattesats

59,2

75,0

Årsresultat før skatt

13,0

16,5

Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats

2021

2020

41,6

47,6

8,9

10,5

Skatteeffekten av følgende poster: -4,9

-6,2

-2,9

Avsattt kjøpsutbytte Nedskriving av aksjer

0,3

0,2

-0,3

-0,4

-

-

1,1

1,1

-

-

6,4

11,2

-5,8

-4,9

-

Andre ikke fradragsberettigede kostnader Aksjeutbytte

5,2

3,5

-0,8

Årets underskudd uten utsatt skattefordel

-

Resultat fra aksjer innenfor fritaksmetoden

-1,5

-1,2

Andre poster

1,0

2,3

Nedvurdering utsatt skatt

0,5

5,2

Skattekostnad

7,4

15,1

Morselskap 2020

2021

Avstemming skattepliktig inntekt

59,2

75,0

Årsresultat før skatt

-22,2

-28,1

Avsattt kjøpsutbytte

-13,2

-

1,5

1,1

-1,4

-1,9

Nedskriving av aksjer Andre ikke fradragsberettigede kostnader Aksjeutbytte

-

-23,4

35,8

-5,6

Endring midlertidige forskjeller

Avgitt konsernbidrag

59,5

16,9

Skattepliktig inntekt og grunnlag betalbar skatt

13,1

3,8

1,1

1,1

14,2

4,9

Beregnet Betalbar skatt Formues skatt Betalbar skatt i balansen

- 39 -

39

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring: 2021 Morselskap

Fordel

2020

Forpliktelse

Fordel

Forpliktelse

Driftsmidler

-

21,6

-

21,6

Immaterielle eiendeler

-

3,9

-

4,9

10,1

-

10,4

-

Fordringer

6,1

-

6,1

-

Investeringer (omløpsmidler)

1,8

-

1,8

-

Kortsiktig gjeld

3,4

-

5,2

-

21,3

25,5

23,4

26,5

Varer

Sum Ikke balanseført utsatt skattefordel

-

-

Netto utsatt fordel/forpl. i balansen

4,3

3,1

Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt.

Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til framføring: 2021 Konsern

Fordel

2020

Forpliktelse

Fordel

Forpliktelse

Driftsmidler

-

24,4

-

24,8

Immaterielle eiendeler

-

4,0

-

5,0

11,5

-

Varer

10,9

Fordringer

6,6

-

9,5

Investeringer

1,8

-

1,8

Kortsiktig gjeld

3,4

-

5,2

Underskudd til fremføring

0,0

Sum

22,6

Ikke balanseført utsatt skattefordel

28,5

-

Netto utsatt fordel/forpliktelse i balansen

-

-

-

28,0

29,8

5,4

3,4

NOTE 14. PANTSTILLELSER OG GARANTIER M.V. Morselskap

Konsern

2020

2021

Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.:

2021

69,8

376,9

Gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig gjeld)

379,1

256,9

199,9

183,5

Gjeld til kredittinstitusjoner (langsiktig gjeld)

251,0

272,4

269,7

560,4

630,0

529,3

Sum

2020

Felleskjøpet Rogaland Agder SA konsern er tildelt en fellesbevilgning med ramme pr. 31.12.2021 på 380 MNOK. Selskapets datterselskap inngår i konsernkontoordningen hvor Felleskjøpet Rogaland Agder SA er hovedkontoinnehaver.

Disponert/innestående beløp på konsernkonto inngår som mellomværende med konsernselskap. Renter blir fordelt etter faktisk bruk.

Pr. 31.12.2021 har selskapet trukket 90,6 MNOK, og samlet trekk på konsernkontoordningen utgjør 376,9 MNOK. Hovedkontoinnehaver og deltakerne er solidarisk ansvarlige for de samlede forpliktelsene under konsernkontoordningen.

Følgende eiendeler er stilt som sikkerhet for konsernets bevilgning på totalt 380 MNOK. Bokført verdi 31.12 Varelager

694,3

Kundefordringer

470,4

Driftsmidler

922,9

Sum

2 087,7

I tillegg har banken prioritert panterett i pengekrav, ethvert krav, uavhengig av valuta, deltakerselskapene har eller måtte få mot Felleskjøpet Rogaland Agder eller annen deltaker under eller i tilknytning til konsernkontosystemet.

Innestående beløp på konsernkontoordning ble i fjor klassifisert som gjeld mot kredittinstitusjoner. Den presenteres i år som mel­lomværende med konsernselskap i tråd med regnskapsloven.

Felleskjøpet Rogaland og Agder SA er medlem av driftskredittgarantiordningen for jordbruket. Det har ikke vært tap i denne sammenheng. Selskapet har også bankgaranti på kr 0,7 mNOK for Rogaland Fylkeskommune.

NOTE 15. VALUTA

Valuta effekter er presentert netto i annen finanskostnad. For morselskapet utgjør netto valuta effekter 0 mNOK i 2021 og 5,4 mNOK i 2020. For konsernet utgjør netto valuta effekt 2,6 mNOK i 2021 og 5,0 mNOK i 2020.

NOTE 16. BANKINNSKUDD OG INNLÅN

Bankinnskudd, kontanter o.l. omfatter bundne skattetrekksmidler med 12,7 mNOK i konsernet og 11,4 mNOK i selskapsregnskapet.

I posten annen kortsiktig gjeld inngår innlån fra medlemmer. Dette utgjør 235,6 mNOK og har en rente på 0,8% til 1,6%.

- 40 -

Kontantstrømoppstilling

41

Morselskap

Konsern

2020

2021

2021

2020

59,3

75,0

Årsresultat før skattekostnad

41,6

61,7

-12,2

-14,2

Periodens betalte skatt

-20,1

-14,7

Ordinære avskrivninger

92,8

89,7

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter:

72,7

78,7

-13,0

0,0

Reversert nedskrivninger finansielle eiendeler

0,0

0,0

0,0

0,0

Nedskrivninger finansielle eiendeler

0,0

10,3

0,0

0,0

Nedskrivninger varige driftsmidler

-0,4

0,0

Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler

21,8

0,0

0,0

-0,4

0,0

0,0

Inntektsføring fra datterselskap

0,0

0,0

Inntektsføring fra tilknyttet selskap

34,8

-40,4

-99,7

33,3

3,4

-57,5

Endring i kundefordringer

-105,1

20,7

-21,2

9,1

Endring i leverandørgjeld

71,9

-64,9

-2,4

-1,7

1,4

75,3

Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter

30,7

19,7

122,3

124,3

Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

27,6

148,5

0,4

0,4

-74,8

-80,6

Endring i varer

1,8

0,0

-8,0

-5,7

Endringer i konsernmellomværender

-1,2

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

-

-

Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler

-

-

Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler

-74,4

-80,2

-16,4

-16,4

-24,0

-

-20,0 -60,4

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

0,0

0,4

-108,3

-101,1

-4,9

0,0

0,0

-11,6

-113,2

-112,3

-41,7

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld

-21,4

Netto endring i kassekreditt

122,2

12,7

-22,2

Utbetalinger av kjøpsutbytte (avsatt forrige år)

-23,7

-21,2

-38,6

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

77,1

-50,2 -14,5

-12,5

5,5

Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende

-8,5

19,0

6,7

Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01.

36,2

50,3

6,7

12,2

Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12.

27,7

36,3

6,7

12,2

Bankinnskudd, kontanter og lignende

27,7

36,3

- 41 -

- 42 -

43

- 43 -

- 44 -

Organisasjon og miljø

- 45 -

Beredskap har blitt en naturlig del av virksomheten FKRAs digitale ledelsesforum, «Alltid på en onsdag», var allerede etablert som møtepunkt da koronapandemien satte inn i mars 2020. For FKRA ble de digitale onsdagsmøtene viktige i et år preget av usikkerhet.

Det sier Kim Malmin, HMS- og K-sjef i Felleskjøpet Roga­ land Agder, som skryter av de ansatte i FKRA etter nok et år med korona.

– FKRA har med sin samfunnskritiske rolle alltid hatt fokus på beredskap, men de siste par årene har det ikke først og fremst dreid seg om øvelser. Vi har faktisk anvendt beredskapen og foretatt risikovurderinger i hverdagen, påpeker Malmin.

Vi har virkelig fått røynt oss gjennom to år med korona.

Folk har vært utholdende og endringsvillige, snudd seg rundt og strammet inn når det har vært nødvendig.

GIR HONNØR

Kim Malmin, Personal, HMS- og Kvalitetssjef

Jubelen etter høstens gjenåpningsfester hadde så vidt lagt seg da regjeringen mot slutten av 2021 måtte inn med nye koronarestriksjoner. For FKRA innebar det en ny runde med hjemmekontor og innstramminger.

– Vi har virkelig fått røynt oss gjennom to år med korona.

Folk har vært utholdende og endringsvillige, snudd seg rundt og strammet inn når det har vært nødvendig, sier Kim Malmin som gir en spesiell honnør til førstelinja i butikk og de mange kundekonsulentene som har måttet finne nye måter å jobbe på.

DIGITALE BYKS

Den digitale kompetansen i FKRA har ikke bare gjort ett, men flere store byks gjennom koronapan­demien. Teams er nesten blitt like viktig som telefonen.

– Koronaen har gitt oss fart i forhold til bruken av digi­ tale verktøy, noe som gjør at vi løser ting på helt andre måter i dag enn vi gjorde tidligere. Og selv om vi alle vil

Illustrasjon: Trond Thorsen

- 46 -

FV. Jon Magne Sveinsvoll og Katrine Asheim har et godt samarbeid på Felleskjøpets Forsøksgard på Klepp.

tilbake til normalen, har denne perioden sørget for at vi i dag nærmest automatisk tar ting på hælen, snur oss rundt, strammer inn og foretar endringer når det er påkrevd. Jeg opplever også at folkene våre har vist enormt stor forstå­ else for de grepene vi hele tiden har måttet ta, sier Kim Malmin.

korona­restriksjoner, har vært stort og tilstrømningen til møtene økende.

– Dette har nok bidratt til å senke terskelen for å ta kontakt med oss også ellers, noe vi med glede registrerer, smiler Malmin.

LEDERMØTER PÅ TEAMS

Også i 2021 har FKRA ført en restriktiv ansettelsespolitikk.

– Med økt automatisering og knappere marginer er det viktig å utnytte mannskapet på en best mulig måte. Vi har mange kompetente folk i organisasjonen, mange av dem med lang fartstid, men også flere yngre som sammen jobber for gode resultater.

Antall fast ansatte i FKRA i 2021 teller 395 personer. I tillegg kommer vikarer og feriehjelper. Sykefraværet ligger fortsatt lavt med et snitt på 3,7 prosent, noe Malmin er godt fornøyd med.

De ukentlige infomøtene for lederne i organisasjonen har blitt kjørt på Teams hver eneste onsdag gjennom hele året. Informasjonsbehovet, spesielt i forbindelse med nye

FAKTA Ansatte og arbeidsmiljø • Fast ansatte i FKRA: 395 • Deltidsansatte: 45 • Lærlinger: 12 • Kvinneandel: 23 % • Sykefravær: 3,7 %

RESTRIKTIV ANSETTELSESPOLITIKK

Kim Malmin

- 47 -

Konsernledelse

Per Harald Vabø Adm. dir.

Produksjon Arne Norland

Stabsfunksjoner Frank Solheim

Innkjøp/Optimering Keilih Nyback

Landbruk Torgeir Erfjord

Maskin Einar Bent Jensen

Øvrig virksomhet Roar Feedt

Samfunnsansvar FKRA sin strategi for 2019-2022 stadfester tydelig gjennom sitt Hovedmål 1 at «FKRA skal bidra til en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon i et globalt perspektiv». Dette arbeidet er en del av den daglige driften i store deler av FKRA apparatet og gjøres ved små og store forbedringer, prosjekter og insentiv.

Sammen med Transportkompetanse er det klart for å ta i bruk et nytt verktøy som forenkler oppfølging av transpor­ tører. Dette vil gjøre det lettere for FKRA som transport­ kjøper å oppfylle sin opplysningsplikt, påse-plikt og informa­sjonsplikt på en effektiv og strukturert måte.

På grunn av pandemien har mulighetene for fysiske revi­ sjoner av leverandører i 2020 og 2021 vært begrenset, men arbeid med aktsomhetsvurderinger via spørreskjema som sendes ut årlig er gjennomført. Disse inngår som en del av forpliktelsene våre mot Etisk Handel Norge (EHN) i tillegg til rapportering av klimatiltak og andre områder knyttet til bærekraft og etikk.

Det er naturlig at de forskjellige divisjoner og avdelinger i FKRA jobber med bærekraftsområder som treffer deres nedslagsfelt. FKRA har dermed et bredt spekter med om­ råder som kommer inn under FNs 17 bærekraftsmål. I tillegg til at FNs bærekraftsmål blir førende for norsk utviklingspolitikk frem mot 2030, gir det også grunnlag for FKRA sine mål.

I 2021 har en del av fokuset vært hvordan vi kan forbe­ dre rapportering og koordinering av arbeidet som gjøres

FNs bærekraftsmål i FKRA regi. Dette fokuset er ekstra viktig også med tanke på ny lov som trer i kraft 01.07.2022 - Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettig­ heter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Arbeidet vi allerede forplikter oss til som medlem av EHN er et betydelig utgangspunkt for oppfølging av lovpålagte krav, samt egenvalgt strategi og mål. Med representanter fra maskin-, produksjon-, innkjøp- og landbruksdivisjonen i en egen bærekraftsgruppe skal rapportering og koordi­ nering lettere distribueres internt og eksternt.

- 48 -

Grønn strategi og virksomhet en kan kombinere disse prosessene i en større sammen­ heng kan en få en virksomhet som svarer på alle tre hoved­ målene i regjeringens strategi samtidig som dette gir nytte til egne medlemmer.

FKRA vurderer strategiske partnerskap innen dette området og har i 2021 utredet et biogassanlegg i regionen sammen med regionale, nasjonale og internasjonale partnere.

2022 vil bli brukt til ytterligere å sette rammer- og retning for grønn virksomhet samtidig som prosjekter utvikles mot verdiskapende virksomhet. Landbruksdivisjonen og For­ret­ ningsutvikling har ansvaret for utvikling- og iverk­settelse av grønn strategi, og koordineringsansvar mot andre divisjoner og konsernselskaper.

FKRA har i inneværende strategiplan 2019 – 2022 definert grønn virksomhet som hovedsatsing når kjerne- og side­ virksomheten skal videreutvikles.

Med grønn virksomhet menes prosesser som er basert på alle former for- og prosessering av biomasse. FKRA har tatt utgangspunkt i regjeringens bioøkonomistrategi «Kjente ressurser uante muligheter» hvis hovedmål er: • Fremme økt verdiskaping og sysselsetting • Reduserte klimagassutslipp • Mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.

For FKRA har det vært naturlig å ta utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som ligger i husdyrgjødsel til produksjon av biogass og dens sidestrømmer. Dersom

Klimaregnskap Landbruket har inngått et klimaløfte med regjeringen, og det setter føringer for alle aktører i verdikjeden. Felleskjø­ pet Rogaland Agder har mål om å redusere utslipp av klima­ gasser fra vår egen drift. Grunnlaget for målrettede tiltak krever en analyse av hvor store utslipp vi har fra ulike deler av drifta. FKRA har registrert egne klimautslipp siden 2018 etter en modell utviklet av DNV-GL. Denne modellen tar utgangspunkt i energiforbruk innenfor tre kategorier: 1) direkte utslipp fra kilder eid eller kontrollert av FKRA, 2) innkjøpt elektrisitet eller varme og 3) eksterne utslipp, der FKRA tar med uttransport av kraftfôr utført av andre, og fly­ reiser. Forretningsreiser i egen bil er derimot ikke inkludert.

Lokasjonsbasert utslipp baserer seg på at elektrisk kraft i Norge er fornybar og dermed har et svært lågt CO2-utslipp.

Lokasjonsbasert utslipp forutsetter at forbrukeren ber kraft­ leverandøren skaffe «grønne sertifikater» på krafta som blir levert. Markedsbasert utslipp tar utgangspunkt i at myndig­hetene bruker en formel der elkrafta er sammensatt av den gjennomsnittlige opprinnelsen i Europa. FKRA har

ikke tatt stilling til om opprinnelsesgaranti er et prioritert tiltak for å få ned klimagassutslippet. Følgelig skal FKRA måles mot markedsbasert utslipp.

NVE oppgir årlig hvilken utslippsfaktor som skal brukes for elektrisk kraft. Faktoren for 2021 var ikke publisert på tids­ punktet for fristen for årsmeldinga, FKRA har derfor brukt samme faktor for 2021 som for 2020. Denne gikk vesentlig ned fra 2018 og forklarer en stor del av den markerte ned­ gangen i utslipp over den siste fireårsperioden. En vesentlig del av energiforbruket i FKRA er knyttet til drift av kraftfôr­ fabrikken. Lave energipriser på elkraft i 2020 og store deler av 2021 har dreid forbruket mot elkraft og redusert gass­ forbruket sammenlignet med 2019. Utslippsfaktoren for markedsbasert el-kraft er betydelig høyere enn gass, noe som bidro til at det samlede offisielle CO2-utslippet for FKRA steg fra 18,6 til 19,7 tusen tonn i 2021.

Lokasjonsbasert utslipp gir imidlertid et mer reelt bilde av energiforbruket til drift i FKRA. Denne har gått opp 5% fra 2020 til 2021 og ned 25% fra 2018 til 2021.

UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA FKRA SINE DRIFTSAKTIVITETER, TONN CO2 18 000

25 000

23 797

16 000 18 851

14 000

19 733

17 951

20 000

12 000 15 000

10 000 8 000 6 000

10 000 7 701

6 809

4 000

5 761

5 487

5 000

2 000

-

Lokasjonsbasert utslipp

Markedsbasert utslipp

Lokasjonsbasert utslipp

2018

Markedsbasert utslipp

Lokasjonsbasert utslipp

2019

Markedsbasert utslipp

Lokasjonsbasert utslipp

2020

Maskindivisjonen

Landbruksdivisjonen

Kontorbygg

Produksjon

Lokasjonsbasert utslipp FKRA

Flyreiser

2 per. glid. gj.snitt.

(Offisielt utslipp FKRA (markedsbasert kraft))

Offisielt utslipp FKRA (markedsbasert kraft)

- 49 -

2021

Markedsbasert utslipp

Tillitsvalgte

- 50 -

STYRET

Vararepresentanter

Leder Sveinung Svebestad, Øygardsvn. 58, 4327 Sandnes

18*

Nestleder Roar Lima Grødeland, Grødelandsv. 292, 4343 Orre

17*

Region Agder Jannike Nystøl Simonsen, Rødbergsveien 100, 4520 Lindesnes

1. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg

18*

2. Silje Kristin Bekkeheien, Jærvegen 68, 4365 Nærbø

19*

3. Ingrid Haugen, Haukakvamsvegen 154, 5585 Sandeid

20*

21*

Region Sør-Rogaland Tarald Magne Oma, Garborgvn. 326, 4346 Bryne

18*

Region Nord Marit Øverland Ilstad, Ølmedalsvegen 282, 5583 Vikedal

21

Line Njåstad, Hagaleitet 19, 5590 Etne

20*

Ansattes representanter Jan Robert Krohn

14*

Ingrid Ropeid

20*

Sten Ivar Skretting

14*

Jan Martin Austerheim

20*

Eldbjørg Vårli

14*

Østen Bergøy

20*

Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal

21

Jenny Tønnestøl Vestby, Grefstadvn. 85, 4885 Grimstad

21*

Faste medlemmer uten stemmerett Per Harald Vabø Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

19*

SENTRAL VALGKOMITE Region Agder Ivar Eikeland, Marnarveien 4362, 4536 Bjelland

21

Nestleder Marianne Goderstad, Goderstadvn. 36, 4900 Tvedestrand 19*

Region Sør-Rogaland Odd Sele, Selevegen 430, 4354 Voll

21

Håkon Varhaug, Sør-Varhaug 63, 4360 Varhaug

21

Trond Joa, Austerheimsveien 16, 4050 Sola

20

Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk

21

Torger Birkeland, Birkelandsvn. 52, 4376 Helleland

20

Bjørn Johan Hatleskog, Eiaveien 1459, 4380 Hauge i Dalane

21

Sverre Emil Mjølsnes, Lauvsnesveien 45, 4160 Finnøy

19*

Erik Øvrebø, Vågavegen 324, 5561 Bokn

21*

Leder Svein Ståle Kolstø, Melandsvn. 36, 4265 Håvik

19*

Silje Sværen, Skiftun 2, 4146 Skiftun

17*

Eivind Lien, Hiksdalsveien 38, 5580 Ølen

20

Kjell Einar Eide, Haukelivegen 605, 5582 Ølensvåg

21

19*

May Ann Levik, Nedre Rossavik 44, 4110 Forsand

21*

Leder Torleif Stople, Nedre Austreimsvegen 80, 5574 Skjold

19*

Anita Dahl, Nyvegen 13, 4270 Åkrehamn

20*

Nestleder Trygve Gundersen, Grefstadveien 50, 4885 Grimstad

20*

Siri Rasmussen Lea, Skrettinglandsvegen 50, 4360 Varhaug

21

Region Nord

ORDFØRAR FOR ÅRSMØTET Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken

KONTROLLKOMITEEN

Årstall bak navnet angir året en første gang ble valgt til tillitsvervet.* på valg 2022.

Vervet som leder og nestleder på valg hvert år.

- 51 -

Årsmøterepresentanter Tall i første kolonne viser nummer for årsmøterepresentantene som møter i årsmøtet. Vararepresentanter er i nummerorden pr. krets og har en funksjonstid på 1 år. Tal etter navnet = valgt første gang. * = På valg 2022

REGION NORD Årsmøterepresentanter

Vararepresentanter

1. Torbjørn Svinelid, Hundsnesvn. 1443, 5567 Skjoldastraumen -19

1. Torstein Alvestad, Lodavegen 323, 5561 Bokn

-19

2. Håvard Skarveland, Flatnesveien 256, 5550 Sveio

-18*

2. Jone Lønning, Heskjadalen 809, 5570 Aksdal

-19

3. Ruedi Huber, Vormedalsveien 65, 5542 Karmsund

-21

3. Svein Ståle Kolstø, Melandsv. 36, 4265 Håvik

-15

4. Solvor Kringeland Sundfør, Våg 40, 5570 Aksdal

-16

6. Magnar S. Fjeldheim, Fjellheimsvegen 84, 5574 Skjold -17

1. Roald Haraldseid, Håvikvegen 118, 5574 Skjold

-20

7. Stephani Birkeland, Mosbakka 29, 4208 Saudasjøen

2. Lars A. Lien, Bjoavegen 1154, 5584 Bjoa

-12

4. Inger M. Eidesen, Haglandsveien 139, 5514 Haugesund -19 5. Bernt Henry Apeland, Tysværvegen 664, 5570 Aksdal -20* -18*

8. Randi B. Dagsland, Vestrevegen 44, 5574 Skjold

-21

3. Paul Terje Espevoll, Ekelandveien 5, 5583 Vikedal

-18

9. Hans Ilstad, Ølmedalsvegen 282, 5583 Vikedal

-16*

4. Kjell Thomas Kirketeig, Sandeidvegen 321, 5580 Ølen

-17

10. Leif Bjarte Halleland, Kvamsvegen 420, 5590 Etne

-12*

1. Martin Heggelund, Nedre Austrheim 34, 5590 Etne

-21

11. Andreas Hus, Husevegen 113, 5780 Kinsarvik

-19

1. Jan Harald Alpen, Børvevegen 7, 5773 Hovland

-12

12. Sverre Leo Handegard, Framtunvegen 3, 5627 Jondal -09

2. Ragnar Byrkjenes, Årekolvegen 35, 5777 Grimo

-21

13. Henrik Emmerhoff Jr., Sæbøvikvn. 217, 5454 Sæbøvik

-16*

3. Oddbjørn Sæbø, Sæbøtunet 2, 5784 Øvre Eidfjord

-20

14. Erik Willgohs, 321 Sørhuglo, 5413 Huglo

-16*

1. Eivind Nesse, Nordre Mæland 34, 5430 Bremnes

-21

15. Jarle Haugsland, Fjellvegen 1008, 4233 Erfjord

-20*

1. Kjetil Fjetland, Hebnesvegen 668, 4235 Hebnes

-14

16. Kristine Lekander, Fossmorkveien 883, 4110 Forsand

-17

1. Katrine Moen, Tjøstheimveien 148, 4121 Tau

-20

REGION SØR-ROGALAND

17. Odd Sørestad, Randa 66, 4130 Hjelmeland

-20*

2. Ivan Fossan, Espedalsveien 228, 4110 Forsand

-18

18. Jon Arne Vadla, Tjularvegen 58, 4170 Sjernarøy

-20*

1. Ivar Opsal, Fogn, 4164 Fogn

-17

19. Odd Bergøy, Hauskjevegen 9, 4160 Finnøy

-17

2. Ragna Kristin L. Bleie, Lauvsnesveien 455, 4160 Finnøy

-20

20. Dag Galta, Galtaveien 119, 4150 Rennesøy

-11

1. Tore Wølstad, Krossbergveien 80 B, 4047 Hafrsfjord

-10

21. Torleiv Jansen Bru, Lomberveien 8, 4158 Bru

-14*

2. Kjell Galta, Galtaveien 124, 4150 Rennesøy

-11

22. Torstein Malde, Alvasteinveien 59, 4043 Hafrsfjord

-20*

3. Tomas Sande, Bøvegen 206, 4070 Randaberg

-21

23. Odd Sande, Tungenesveien 114, 4070 Randaberg

-12

4. Anna Rimestad Orre, Hålandsvegen 53, 4053 Ræge

-18

24. Bent Ove Byberg, Bybergveien 45, 4354 Voll

-18*

5. Torgeir Kinn, Refsnesveien 20, 4020 Stavanger

-20

25. Magnus Folkvord, Jutlandsvegen 64, 4312 Sandnes

-13

1. Trond Bårseth, Nevlandsheia 286, 4330 Ålgård

-16

26. Stein Ove Byberg, Hommersåkvn. 414, 4311 Hommersåk -13

2. Espen Egeland, Fløysvik, 4308 Sandnes

-17

27. Hilde Hommeland, Søredalen 1555, 4308 Sandnes

-18*

3. Geir Ingvald Svihus, Søredalen 676, 4308 Sandnes

-18

28. Stian Hognestad, Haugamorkveien 50, 4334 Ålgård

-20*

4. Kine Efteland Vølstad, Brekko 51, 4335 Ålgård

-20

29. Bernt Palle Nærland, Prestegårdsvei 6, 4325 Sandnes -06*

5. Stine Mari Eidland, Sikvalandsvn. 1358, 4334 Ålgård

-20

6. Bjørn Kjetil Frafjord, Frafjordgarden 108, 4335 Dirdal

-20

30. Geir Oluf Hareland, Hareland 24, 4334 Ålgård

-18*

31. Ola Andreas Byrkjedal, Byrkjedal 33, 4335 Dirdal

-19

32. Leif Harbo, Fjogstadveien 105, 4352 Kleppe

-13

1. Karina Madland, Ergaveien 190, 4343 Orre

-20

33. Morten Bilstad, Nordsjøveien 1261, 4343 Orre

-17

2. Solveig Høyland, Salteskogen 30, 4343 Orre

-10

34. Jan Arild Hatteland Anda, Hattelandsv. 71, 4351 Kleppe -20*

3. Øyvind Refsnes, Nordsjøveien 1300, 4343 Orre

-18

35. Lars Lindtveit, Boreveien 235, 4352 Kleppe

-20*

4. Asle Jakobsen, Engelsvollveien 152, 4353 Klepp St.

-17

36. Lars Braut, Brautveien 11, 4341 Bryne

-20*

5. Anne Skasheim, Skasvegen 183, 4354 Voll

-14

- 52 -

Årsmøterepresentanter

Vararepresentanter

37. Gunnhild Vårvik Prestegård, Timevegen 282, 4346 Bryne -19

1. Torbjørn Garborg, Garborgveien 649, 4346 Bryne

-18

38. Rune Haugland, Rimestadvegen 289, 4346 Bryne

-17

2. Kristian Vinningland, Timevegen 73, 4346 Bryne

-18

39. Jone Lende, Timevegen 503, 4347 Lye

-18*

3. Rune Bauge, Undheimsvegen 484, 4342 Undheim

-20

40. Gaute Haugland, Fjermestadvn. 358, 4355 Kvernaland

-20*

41. Sem Garborg, Garborgveien 585, 4346 Bryne

-18*

42. Norodd Reime, Bernervegen 271, 4365 Nærbø

-15

1. Åsbjørn Høyland, Bernervegen 277, 4365 Nærbø

-20

43. Tormod Gudmestad, Njølstad 10, 4365 Nærbø

-15

2. Alf Magne Haarr, Stavnheimsv. 80, 4362 Vigrestad

-19

44. Leif Gausland, Vålandsveien 76, 4365 Nærbø

-20*

3. Jan Erik Reime Ueland, Auda Motland 121, 4365 Nærbø

-09

45. Olaf Varhaug, Nord Varhaugvn. 60, 4360 Varhaug

-15

4. Roy Helge Kverme, Sandve 22, 4363 Brusand

-13

46. Svein Kåre Lode, Stokkelandsbråtet 12, 4362 Vigrestad -21

5. Oddmund Håland, Sør-Tjemsland 40, 4360 Varhaug

-18

47. Jan Trygve Reve, Tovlandsvegen 850, 4363 Brusand

-21

6. Svein Arne Nærland, Nærland 145, 4365 Nærbø

-15

48. Kurt Herredssvela, Heresvela 191, 4363 Brusand

-16*

49. Eirik Braut Serigstad, Elgane 112, 4360 Varhaug

-20* 1. Ivar Tore Hetland Storhaug, Eiaveien 260, 4376 Helleland

-16

50. Svein Erik Ørsland, Sokndalsveien 530, 4372 Egersund -19 51. Jan Tore Melhus, Eiaveien 1459, 4380 Hauge i Dalane

-21

2. Kari Melhus, Slettebøveien 26, 4376 Helleland

-19

52. Alf Magne Seglem, Seglemsveien 59, 4374 Egersund

-20*

3. Per Bjarne Kjørberg, Moen, 4460 Moi

-19

53. Torger Birkeland, Birkelandsvn. 52, 4376 Helleland

-16*

4. Karl Øygard, Øygard 125, 4389 Vikeså

-18

54. Oddbjørn Ognedal, Ognedalsveien 46, 4387 Bjerkreim -19

5. Brynjar Ollestad, Ollestadveien 99, 4463 Ualand

-20

55. Stein Pettersen, Holmen 194, 4387 Bjerkreim

6. Gaute Urdal, Eiavn. 1641, 4380 Hauge i Dalane

-21

56. Odd Åsbjørn Ousdal, Bjørneborgveg 6, 4440 Tonstad -15

1. Ivar Kvinlaug, Mygland 33, 4480 Kvinesdal

-20

57. Ola Hobbesland, Kalvstølveien 504, 4480 Kvinesdal

2. Thorvald Handeland, Rudlendevn. 79, 4596 Eiken

-21

-20*

REGION AGDER -20*

58. Sigbjørn Vik, Lygnaveien 1847, 4596 Eiken

-15

3. Arne Spilde, Møskelandsvn. 120, 4580 Lyngdal

-15

59. Birger Reve, Kviljovegen 103, 4550 Farsund

-16*

4. Tom Anton Birkeland, Rannestad 11, 4438 Sira

-21

60. Trond Hennestad, Lølandsvn. 234, 4520 Lindesnes

-14*

1. Nils Einar Kleveland, Kleveland 22, 4646 Finsland

-21

61. Jan Øyvind Åvik, Sagavegen 8, 4517 Mandal

-09

2. Nils Moland, Eldalsvn. 941, 4536 Bjelland

-19

62. Odd Arild Eikeland, Strislandsvn. 26, 4525 Konsmo

-19

3. Anstein Imeland, Bjeddansvegen 191, 4535 Marnardal

-21

63. Ivar Eikeland, Marnarveien 4362, 4536 Bjelland

-20*

4. Thomas Hadland, Gåselandsvn. 45, 4520 Lindesnes

-21

64. Sven Reiersen, Tveitvegen 2, 4734 Hornnes

-21

1. Knut Erik Paulsen, Dalevegen 84, 4747 Valle

-18

65. Geir Delin, Bringsværveien 69, 4885 Grimstad

-18*

1. Jenny Marie Tønnestøl Vestby, Grefstadveien 85, 4885 Grimstad

-19

66. Leif Johan Rugsland, Birkelandsv. 2081, 4658 Tveit

-21

2. Johan Isak Tveit, Steindalsveien 90, 4790 Lillesand

-21

67. Halvor Øiestad, Rykeneveien 864, 4821 Rykene

-15

- 53 -

Nøkkeltall FKRA NØKKELTALL FKRA-KONSERN Driftsinntekter Årsresultat før skatt Egenkapital i kroner Egenkapital i %

2021 Kr 3 512,2 mill Kr 41,6 mill Kr 810,9 mill 36,3%

2020 Kr 3 336,4 mill Kr 61,7 mill Kr 755,4 mill 38,0%

2019 Kr 3 264,7 mill Kr 77,6 mill Kr 736,3 mill 36,3%

2021 Kr 3 054,8 mill Kr 75,0 mill Kr 802,8 mill 38,5% 369 966 tonn 57 257 tonn 1 593 tonn 6 309 395

2020 Kr 2 901,4 mill Kr 59,3 mill Kr 767,0 mill 45,8% 372 248 tonn 47 058 tonn 1 160 tonn 7 211 390

2019 Kr 2 854,3 mill Kr 63,2 mill Kr 736,3 mill 43,1% 379 948 tonn 49 957 tonn 1 208 tonn 8 541 402

NØKKELTALL FKRA MORSELSKAP Driftsinntekter Årsresultat før skatt Egenkapital i kroner Egenkapital i % Kraftfôr Gjødsel og kalk Såvarer Medlemmer Ansatte

OMSETNING OG RESULTAT

Morselskapets driftsinntekter økte med 5,3% fra kr 2 901 mill i 2020 til kr 3 055 mill i 2021. Konsernets driftsinntekter økte med 5,3% til kr 3 512 mill.

Ordinært resultat før skattekostnad i morselskapet utgjør i 2021 kr 75,0 mill. Tilsvarende har konsern et resultat før skatt på kr 41,6 mill.

Egenkapitalen i morselskapet utgjør kr 803 mill, hvilket gir en egenkapital på 38,5%. Konsernet har en egenkapital på kr 811 mill, hvilket utgjør 36,3%.

- 54 -

100,0

100,0

80,0

80,0

60,0

60,0

40,0

40,0

20,0

20,0

-

2018

2019

2020

2021

Resultat før skatt morselskap i mill. kroner.

2018

900,0

800,0

800,0

700,0

700,0

600,0

600,0

500,0

500,0

400,0

400,0

300,0

300,0

200,0

200,0

100,0

100,0

0 2019

2020

Egenkapital i morselskap i mill. kroner.

2020

2021

Resultat før skatt konsern i mill. kroner.

900,0

2018

2019

0

2021

2018

2019

Egenkapital konsern i mill. kroner.

- 55 -

2020

2021

LANDBRUKETS MEST LØNNSOMME OG ATTRAKTIVE PARTNER

- 56 -

Grafisk: Bondevennen SA - Trykk: Kai Hansen AS

For å leve opp til formålet om økt lønnsomhet for bonden er vår visjon: