Vadsø magasinet

Vadsø Magasinet VADSØ – FREDAG 16. AUGUST 2019

n I 2015 vedtok kommunestyret i Vadsø å restaurere og ombygge

Sentrum skole til et flerbruksbygg. Budsjettrammen ble den gang satt til 150 millioner kroner. Nå er arbeidene i sluttfasen. Tidligere i år ble kultursalen med teleskopamfi og rundt 300 sitteplasser åpnet og tatt i bruk. Om noen dager er turen kommet til åpningen av den nye kinosalen. I tillegg er møte­ og kontorarealer ombygd og pusset

opp. I byggets midtfløy gjenstår fortsatt en del arbeider, og i løpet av høsten vil arbeidene med fasadekledning starte opp. En av på­ driverne for ombygging av Sentrum skole til flerbruksbygg var KrFs Otto Strand (bildet). I dag er han glad for vedtaket, og meget tilfreds med resultatet.

• MUSEET I RUTE Mia Krogh

• MILSLUKEREN FRA PETSAMO Bjarne Hirsivara

• VADSØ ER EN HANDELSBY HENRIETTE SAXI

• MODERNISERER FOR 200 MILLIONER Stian Lindgård

• MILJØFYRTÅRN PÅ VADSØYA Ståle Karlsen

• LANDEVEIENS TRAVER Bjørn Tore Pleym

2

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Vadsø Magasinet Det er stadig et behov for å få ut informasjon til innbyggere og andre om hva som skjer i vår kommune. Det tar vi nå konsekvensen av. Derfor prøver vi oss med utgivelsen av Vadsø Magasinet. Her presenteres noe av det som skjer i vår flotte kommune. Magasinet er i utgangspunktet planlagt utgitt to ganger per år. Gjennom magasinet ønsker vi å sette fokus på noe av det som skaper et godt omdømme for Vadsø, og vi trekker fram om noe av det positive som skjer i handels- og kulturkommunen. Jeg mener og tror vi trenger et magasin som kan være med å skape den positive forskjellen

og dermed framstå som et «oppslagsverk» for de som måtte vurdere å flytte til Vadsø. For vi må klare å vise at Vadsø er en fin by og kommune å flytte til og bo i. I Vadsø er det per i dag ca. 30 kompetansearbeidsplasser som er lyst ut som ledige. Mitt håp er at potensielle jobbsøkere gjennom magasinet kan bli litt bedre kjent med kommunen, og jeg håper magasinet også kan bidra til at flere fristes til å velge Vadsø som framtidig arbeidssted. Jeg håper og tror at du som leser vil finne interessante reportasjer/artikler i den første utgaven av Vadsø Magasinet. Noe av det som

presenteres er nok kjent fra før - og noe er trolig helt nytt for deg. Meningen er at kommunen også vil bruke magasinet til annonsering av bl.a. ledige stillinger, og kunngjøringer om aktiviteter. Kos deg med masse god lesning til en god kopp kaffe. God lesning! Hans-Jacob Bønå Ansvarlig utgiver og ordfører

Vadsø best i landet

n Offisielle tall viser at Vadsø kommune de siste årene har framstått som den beste i landet når det gjelder heltidsstillinger i barnehage­ og omsorgssektoren. – Tallene i dag er nok ikke vesentlig forandret, sier ordfører Hans­Jacob Bønå (49) som selv er opptatt av å tilrettelegge forholdene best mulig for arbeidstakerne. Det var Fagbladet som i januar i fjor offentliggjorde tall som viser at Vadsø kommune topper statistikken med 62 prosent heltidsansatt (256) og 38 prosent deltidsstillinger (160). På landsbasis er den gjennomsnitt­ lige størrelsen på deltidsstillinger 50 prosent. – Som arbeidsgiver fra 1998 til jeg ble ordfører, har jeg alltid sørget for å lytte til arbeidstakerne og tatt dem på alvor. Samme holdning har jeg tatt med meg inn i politikken, sier ordføreren som solgte sitt malerfirma da han overtok ord­ førerklubba.

• Ønsker gjenvalg

9. september er det et nytt kom­ munestyrevalg, og Høyres Hans­ Jacob Bønå ønsker seg fire nye år. Han innrømmer at de snart fire årene som er gått har vært tøffe, ikke minst økonomisk, men han ønsker å videreføre det arbeidet han har startet på for å gjøre Vadsø til en enda bedre og enda mer at­ traktiv kommune. – I kommunestyret er det en aktiv opposisjon, så det har til tider blitt utkjempet harde politiske slag, sier han. Første gang Hans­Jacob Bønå kom inn i kommunestyret var i 2003. Da stilte han som Vadsø Høyres 12. kandidat. Gjennom kumulering havnet han inn i kom­ munestyret, som partiets 5. og siste mandat. Fire år seinere var han Høyres varaordførerkandidat, men også nå havnet han i opposisjonen. – Foran valget i 2011 sa jeg i ut­ gangspunktet nei til nominasjonen. Årsaken til mitt nei­standpunkt var at vi i opposisjonen ikke ble lyttet til. Følte det ikke var givende å sitt i kommunestyret. Følte det ikke var meningsfullt å bruke mye fritid på politikk. Det skjedde, etter min opp­ fatning, på den tiden svært lite po­ litisk. Men foran valget i 2015 var lysten kommet tilbake, og jeg så for meg nye utfordringer og nye

muligheter. Brukte likevel tid til å tenke meg om før jeg sa ja til nominasjon og til å stille som partiets ordførerkandidat.

• Inntektstap

Da han overtok som ordfører i 2015 fikk han som «medgift» 106.000 kroner i frie fond. I dag har kom­ munen ca. 60 millioner kroner. – Dette er et tall som burde vært mye høyere. Det positive er at vi har klart å bygge opp fond, til tross for at vi har hatt et stort inntektstap som følge av færre bosatte flykt­ ninger. Nærmest over natten for­ svant 150 millioner kroner, det er mye penger når vi i utgangspunktet hadde et totalbudsjett på 700 millioner kroner. Derfor blir det nå noen svært utfordrende år for kom­ munen. Men jeg har tro på Vadsø, og vi skal klare oss uten at det vil gå utover tjenestetilbudene. Nå handler det om å være en god til­ rettelegger for vekst og utvikling innenfor både offentlig og privat virksomhet. Det som er en tankevekker, er at Vadsø er en in­ dustrifattig kommune. Derfor er Vadsø Høyres viktigste satsnings­ område i kommende periode nye etableringer, med hovedfokus på private arbeidsplasser, samt sikre de offentlige arbeidsplasser. For­ øvrig er det ikke riktig at vi har mistet så mange offentlige arbeids­ plasser som det hevdes. Ja, noen er forsvunnet, men samtidig har vi fått nye, eksempelvis innenfor NAV og helseforetakets innkjøpssentral. Det er også vedtatt av fylkeskom­ munens­ og fylkesmannens ansatt ikke vil miste sine arbeidsplasser, men kanskje få andre arbeidsopp­ gaver, sier Bønå.

• Reformen

Han er ikke spesielt glad for regions­ reformen, men innser at den nok er kommet for å bli. Samtidig mener han at reform er nødvendig. – La meg retorisk si at hvis man

Vadsø Magasinet Utgiver: Vadsø kommune v/ordfører Hans-Jacob Bønå Redaksjonelt/foto: Bjørn Hildonen Layout: To Typer AS

Trykk/distribusjon: Dagbladet Finnmarken

NYE ÅR: Høyre­ordfører Hans­Jacob Bønå håper befolkningen gir han tillit til fire nye år som ordfører i Vadsø. blir erklært hjertesyk og få resept og du tar medisinen i 40 år, men for­ tsatt ikke er blitt bedre. Da er det fornuftig å bytte medisin. Når jeg ser på befolkningsutvikling i Vadsø, Sør­Varanger, Hammerfest og Alta er det påfallende at Vadsø er ut­ viklingsmessig der vi var rundt 1975, mens andre sammenlignbare kommuner har vokst betydelig. Sør­ Varanger og Hammerfest med rundt 3000 innbyggere og Alta med nesten 10.000 innbyggere i samme tidsperioden. Da stiller jeg spørs­ målet, er det rett det vi gjør i Vadsø? Vi har vært en industriby, hatt sildoljefabrikk, fiskeforedlings­ bedrifter, Nord­Norges Salgslag, meieri og mekanisk verksted. I dag er det meste av industrien for­ svunnet og vi sitter tilbake med of­ fentlige arbeidsplasser. I et langsiktig perspektiv er det ikke bærekraftig, sier ordføreren som understreker at han er glad for at kommunen i dag har trygge of­ fentlig arbeidsplasser. Blir reformen reversert frykter han at Vadsø vil komme tapende ut

om regionsreformen bli reversert. Og han viser til det som skjedde med NRK­Finnmark i forkant av flyttingen fra Vadsø til Alta. Be­ grunnelsen var at Alta er befolk­ ningsmessig et tyngdepunkt, derfor måtte distriktskontoret flyttes. De samme argumentene kan bli bruk mot Vadsø om distriksreformen blir reversert. Resultatet blir at of­ fentlige arbeidsplasser flyttes fra Vadsø til Alta.

• Skolefrokost

Når ordføreren nå går inn i valg­ kampen kan han gjøre det med vis­ sheten om at det er mye positivt som er skjedd de siste fire årene. Blant annet har Vadsø fått fler­ bruksbygg med kultur­ og kinosal, det er gitt klarsignal for museums­ utbygging, og det er flere store pro­ sjekter som skal igangsettes, både i statlig­ og kommunal regi, blant annet handler det om utvidelse av helsesenter og utbygging av både Statens hus og Vadsø fengsel. Tid­ ligere i år ble det også presentert et prosjekt med 14 såkalte Omtanke­

boliger, tegnet av arkitekt Irene Jullum Hagen. Etter planen skal boligene oppføres i Fossen, men fo­ reløpig er prosjektet satt på vent. ­ La meg understreke at Vadsø er en handelsby og en av de fremste i fylket når det gjelder kultursatsing, med Varangerfestivalen som et flaggskip. Frivilligheten har vi i Høyre prioritert veldig høyt. Har også støttet lag/foreninger gjen­ nom økonomisk partnerskaps­ avtaler. Nå prioriterer vi utvidelse av flyplassen og havna. Jeg vil påstå at Vadsø Høyre har sørget for at Vadsø er en ja­kommune der vi stimulerer til nyetableringer. De kommende årene skal vi sørge for å sikre oppvekstkår for barn og unge. Vi skal blant annet igangsette et prosjekt med leksefri grunnskole og det skal innføres gratis skolefrokost til ungdomsskoleelever. Og vi i Høyre vil satse på utvikling av sentrumsområdene, og kommunen skal framstå som trygg, trivelig og raus, sier ordfører Hans­Jacob Bønå.

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

3

Forbereder seg til eldrebølgen

n For fem år siden vedtok politikerne i Vadsø at må investeres totalt ca. 130 millioner kroner for å kunne møte eldrebølgen. Derfor blir det nå satt i gang et omfattende arbeid innenfor for helse­, omsorg­ og rehabilitering. I 2017 sto for øvrig bofelleskapet Finnstjerna ferdig, til en prislapp pålydende ca. 85 millioner kroner.

NYTT SYKEHJEM: ­ Her, på parkeringsplassen, kommer det nye sykehjemmet, sier rådmann Jens R. Betsi. Rådmann Jens R. Betsi sier at Vadsø kommune i dag er den heldige situasjonen at det nærmest ikke er venteliste for å få plass i bo­ og om­ sorgsboliger. Her er det per i dag 34 leiligheter fordelt på fem boen­ heter. Kommunen har også nærmest full dekning når det gjelder sykehjemsplasser.

• Nytt sykehjem

Den store utfordringen er nå å kunne møte den kommende eldre­ bølgen. – Det er en kjensgjerning at de eldre ønsker å bo lengst mulig

hjemme. Derfor vil det bli satses på å bygge opp tilbud som også eldre hjemmeboende kan dra nytte av. Blant annet vil dagens kantine på helsesenteret ombygges og utvides. Her blir det bygd opp et aktivitets­ /dagsenter med en total grunnflate på nærmere 250 kvadratmeter. Prisen for dette investeringspro­ sjektet, der arbeidene starter i august/september, er beregnet til ca. 12 millioner kroner. Aktivitets­ og dagsenteret vil være et viktig ledd i det forebyggende helse­ arbeidet. Men det største pro­ sjektet er oppføring av en ny to

SENTER: Dagens kantine skal utvides og ombygges til aktivitets­ og dagsenter.

etasjers sykehjemsfløy med et total­ areal på ca. 2200 kvadratmeter. Investeringene er beregnet til ca. 118 millioner kroner og her vil det bli rundt 20 plasser. Etter planen skal byggearbeidene starte nest år på tomta nedenfor omsorgs­ boligene i Vidjeveien, sier råd­ mannen.

• Møter endringene

I dag er det ved helsesenteret 14 sykehjemsplasser, tre avlastnings­ plasser for hjemmeboende, tre korttidsplasser for rehabilitering, seks sykestueplasser til blant annet

medisinsk utredningsbehandling, to av plassene er avsatt til lindrende enhet. Ved å plassere alle sykehjems­ pasienter i en egen fløy vil føre til at store arealer på dagens helsesenter blir frigjort, og som da kan anvendes til blant annet nye syke­ stueplasser, rehabilitering og det blir også avsatt nye arealer til skjermet avdeling for rus, psykiatri og lindrende enhet. I planen inngår også en større ombygging og oppussing av hele helsesenterets andre etasjer. På sykestua vil det bli flere korttids­

plasser og med nytt sykehjem vil or­ ganiseringen også bli mer ryddig og strukturert enn i dag. – Med de relativt store inves­ teringene Vadsø har vedtatt og står foran, vil kommunen kunne møte kommende års samfunnsendring­ ene og utfordringene det vil medfører i forhold til hele helse­ og omsorgstjenesten. At Husbanken også har gitt kommunen et tilsagn på 60 millioner kroner, vil være med på å lette det økonomiske trykket, sier rådmann Jens R. Betsi som har et helse­ og sosialbudsjett på ca. 150 millioner i netto.

4

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

ENDELIG

— nå blir det rensing av avløpsvann n I mange ti­år har det i Vadsø vært arbeidet med etablering av stasjoner for rensing av avløpsvann. Og endelig, nå starter arbeidet med å etablere et effektivt rensesystem for Vadsø by. Kostnadene vil ligge på pluss/minus 100 millioner kroner. I dag er det seks avløpsledninger i byen som sender urenset avløpsvann direkte ut i sjøen. For inneværende år er det avsatt 5 millioner kroner til prosjektutred­ ning. Rensesystemet skal være på plass innen 2027. Det er et na­ sjonalt myndighetskrav at landets kommuner innen 2027 skal ha på plass renseanlegg for avfallsvann.

Noe av vann­ og avløpsled­ ningene som ble lagt ned før krigen er fortsatt i bruk. Undersøkelser viser at lekkasjetall i forsynsnettet til Vadsø by er antatt til 50 prosent og mellom 50 og 80 prosent utenfor Vadsø by, sier Næss.

• To alternativer

• Prosjekter

Daglig leder for Vadsø vann og anløp (VVA), Geir Olav Næss (51) sier at Vadsø vann og avløp KF nett­ opp har tilsatt en ingeniør som blant annet skal jobbe med pro­ sjektet. – Det er riktig at det i mange år har vært et ønske om å unngå urenset utslipp av avløpsvann. Der­ for har vi tatt fram de gamle planene. Og det er to alternativer vi vurderer. Det første er å føre alt av urenset avfallsvann fra byens nett til en pumpestasjon på Vegsletta. Der­ fra føres avfallsvannet i rørledning i sjøen rundt Vadsøya og til en av­ løpsrensestasjon på øyas østside. Renset avfallsvann pumpes så ut i Varangerfjorden. Det andre al­ ternativet er å bygge tre samle­ og rensestasjoner på fastlandet for de­ retter å pumpe renset avfallsvann i sjøen bak Vadsøya. I dag går urenset avløpsvann fra Vadsø by direkte ut i indre del av Vadsø havn der vann­ strømmen er liten. Derfor blir det prioritert å avskjære dagens utslipp som renner direkte ut i havna, sier Næss. I dag er det til sammen 26 urensede avløp i kommunen, fra Vestre Jakobselv i vest til Skallelv i øst. Av disse er seks lokalisert til Vadsø by. – Samtidig er det slik at også Vadsø kommune har et stort etter­ slep når det gjelder utskifting av vann­ og avløpsnettet.

For inneværende år har VVA be­ regnet investeringer opp mot 32 millioner til utskifting av vann og avløp. I Vadsø by skal fire ­ fem vann­ og avløpskummer i gatekryss være skiftet ut i løpet av året, hvert prosjekt koster opp mot 800.000 kroner. – I det nye boligfeltet i Vestre Ja­ kobselv, som ligger nordvest for idrettsanlegget, er det per i dag fem tomter. Her skal blir det investert om lag 5 millioner kroner for å få ført fram vann og avløp til bygge­ feltet. Et tilsvarende beløp går med til rehabilitering av Suddivann­dem­ ningens krone. Dette arbeidet ut­ føres i henhold til Norges vassdrags­ og energidirektorats (NVE) krav­ spesifikasjoner. Det er fra Suddi­ vannet innbyggerne i Vestre Jakobselv får sitt drikkevann. I Berg­ veien i Vestre Jakobselv skal også vann­ og avløpsledninger skiftes ut. Det sammen gjelder Lindseth­veien vest i Vadsø by. Så skal det utføres en del arbeider i trykkreduksjons­ stasjonen ved Solbakken nord for byen. I august i fjor fikk vi en epi­ sode med lukt­ og smaksproblemer. Nå skal det monteres mem­ branfilter som skal hindre en ny slik hendelse, sier Næss.

• God vannkvalitet

Avløpssystemet i kommunen består i hovedsak av ett større slamav­ skilleranlegg, fem pumpestasjoner

og 60 kilometer ledningsnett, hvor­ av 20 kilometer er fellessystem for spillvann og overvann. Vadsø kommunale vannforsyning består i dag av fem vannverk av varierende størrelse og et lednings­ nett på ca. 85 kilometer. Fire av vannverkene er godkjenningsplikt­ ige og godkjent etter drikkevann­ sforskriften. Det produseres til sammen 1,52 millioner kubikk drikkevann i kommunen, av dette er det årlige forbruker i Vadsø by 1,35 millioner kubikk. Knappe 2500 abonnenter er tilknyttet kommunal vannforsyning. Kiby er eneste bygd med eget vannverk. Alle vannverk, inkludert Kiby, har et fullrense­ anlegg med UV­bestråling. I Vadsø er Byvannet råvann­ skilden, med avrenning fra ned­ slagsfelt ved Byvannet og Svane­ vann. Sjåbuselva brukes som supplerende vannkilde ved lavt nivå i Byvannet. – Drikkevannskvaliteten i kom­ munen er meget god og overvåkes kontinuerlig. Ukentlig sendes det vannprøver til analyser. For øvrig har vi fått på plass en løpende plan for rehabilitering og utskifting av vann­ og avløpsnettet. I år har vi et driftsbudsjett på 25 millioner kroner og et investeringsbudsjett på 33 millioner kroner. I de neste årene er det meningen at de årlige inves­ teringene skal ligge mellom 15 og 20 millioner kroner, sier daglig leder Geir Olav Næss som har ledet VVA fra 1. august i fjor. I dag betaler innbyggere i Vadsø rundt 8000 kroner i årlige i avgift til VVA, en avgift som ligger under middels i fylket. Vadsø vann og avløp KF har sju ansatte.

UTSKIFTING: Nå er VVA i ferd med å skifte kummer i flere vegkryss. Fra venstre Geir Olav Næss, Roy Søfting og Remi Søfting.

PLANER: VVAs daglige leder, Geir Olav Næss, har planer om et kostbart årlige utskifting av vann­ og avløpsnettet.

AVLØP: Her, ved biblioteket, er ett av de seks utløp med urenset avløpsvann som går ut i havna.

RENSING: Her ser vi hvor urenset avfallsvann skal føres i rør til Vadsøya for rensing.

VETERAN: Arbeidsleder Tor Arne Næss er en av VVAs virkelig veteran, og er den som best har oversikt over kommunens vann­ og avløpsledningsnett.

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

5

n Det begynte beskjedent høsten 1969, med én lastebil. Bakgrunn for anskaffelse var at en bekjent av Asbjørn Pleym (71) fortalte at vegvesenet trengte flere private anleggslastebiler. Hans store bilinteresse ­ og muligheten for oppdrag for vegvesenet ­ førte til at han kjøpte en brukt Volvo L 375 Bamse. Fikk kontrakt med vegvesenet. Dermed var han i gang. I dag, 50 år seinere har jubilanten Pleyms transport AS en vognpark bestående av 13 trailere. Året etter at vadsøværingen Asbjørn Pleym kjøpte sin første las­ tebil fikk han en treårig distri­ busjonsavtale med engros­firmaet HÅKO. Han investerte i en fabrikkny bil Volvo F 85. Nå ble det to dager i uka langturer med dagligvarer fra engroslageret i Vadsø til forret­ ninger i Berlevåg og Båtsfjord.

• Mange oppdragsgivere Etter tre år ble avtalen med HÅKO forlenget fram til 1985, og året etter inngikk han en avtale med engros­ firmaet UNIVEST, en avtale han hadde fram til 1998. – Gjennom avtalene jeg hadde inngått fikk jeg faste inntekter. I 1973 ble det inngått kontrakt med firmaet Kirkenes trelast. Her hadde jeg faste oppdrag fram til 1986, og nå hadde jeg også en større vognpark. La meg også nevne at jeg i 1975 fikk de første langtranspor­ toppdragene. For å kunne utnytte trailerne optimalt måtte opp­ dragene systematisere for å kunne utnytte vognparken maksimalt. Opp gjennom årene har trans­ portselskapet hatt en rekke opp­ dragsgivere. Fikk også en meget god avtale i 2005 med daværende AS Sydvaranger, men her ble det slutt i 2015. I mange år hadde vi også transport av fisk fra Finnmark ned­ over i Europa. Dette betydde nye store utfordringer, ikke minst i for­ hold til logostikk. I dag opererer vi over store deler av landet – og har også oppdrag for finske og svenske firmaer, sier Asbjørn Pleym som siden 1985 har vært stasjoner på Vegsletta der transportselskapet disponerer et uteareal på ca. 10 mål og har ført opp et oppvarmet lager­ bygg/garasje på 350 kvadratmeter.

Sønnene overtar I 1983 valgte Asbjørn Pleym å stifte selskapet Pleyms transport AS. Men i dag har gründeren en heller til­ baketrukket rolle. Det meste av driften er overlatt til hans to sønner, Bjørn Tore (46) og Knut Asbjørn (32). Bjørn Tore har opp gjennom årene knyttet til seg et enestående kontaktnett, og har gjort Pleyms transport kjent i hele Norden. Selv om Bjørn Tore nå står for den dag­ lige driften, godt støttet av broren Knut Asbjørn, har Asbjørn ikke tenkt å pensjonere seg. – Nå er jeg så gammel at sønnene får overta, men jeg vil holde på så lenge jeg makter, uten å blande meg inn i selve driften av selskapet. Selv om jeg ikke lenger kjører landtransportruter, har jeg ansvar for mye av nærdistribu­ sjonen, til Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Sør­Varanger og internt i Vadsø. I tillegg er det nok å gjøre her på Vegsletta hvor vi har lager og garasje. For hit kommer trailerne med gods fra Østlandet og Trønde­ lag som skal videreformidles utover i fylket, sier Asbjørn Pleym som er på farten nærmest døgnet rundt, med søndager som travleste dag. For da ruller fire­fem trailere inn på Vegslettas anleggsområdet på ettermiddagstid for lossing av gods fra det sørlige Norge. Så skal godset også lastet på mindre trailere for videredistribusjon til store deler av østfylket.

50 ÅR: Det er i år 50 år siden Asbjørn Pleym startet med lastebil. Her viser han fram bildet av sin første lastebil. med. Derfor må vi hele tiden sørge for at vi har en førsteklasses vogn­ park og en effektiv logostikk, sier Bjørn.

DRIFTSLEDER: I dag er det Bjørn Tore Pleym som styrer transportselskapet.

lengste med en lengde på 25,25 meter, to hjullastere og to trucker. Har 23 personer på lønningslisten, 18­19 av disse er svært dyktige sjåfører, 13 er finlendere, fire av disse er stasjonert i Rovaniemi og ni i Tornio. Hver mandag og torsdag/fredag går det trailere med stykkgods og kjøle­ og frysevarer fra Vadsø til TSL­ terminalen på Sørumsand utenfor Oslo, med retur tirsdag og fredag. Likens går det ukentlige trailere Vadsø – Trondheim. Firmaet har også oppdrag for Øst­Finnmark Av­ fallsselskap (ØFAS) og kjører ukent­ lig med avfall fra ØFAS sin mottaksstasjon i Tana til Boden og Norrköping sør i Sverige. – Det vi merker, er at det de siste årene er blitt mindre oppdrag for Øst­Finnmark. Tyngdepunktet er flyttet til vestfylket. Men jeg håper og tror at østfylket nå vil oppleve vekst. Samtidig er det slik at kon­ kurransen om oppdragene er blir stadige hardere. Vi har blant annet statseide distribusjonsselskaper som vi vanskelig kan konkurrere

SØNDAG: Søndagene er den travleste dagen for Pleyms transport. Da losses og lastes opp til fem trailere i løpet av noen ettermiddagstimer.

TRE GENERASJONER: Tre generasjonen Pleym. Fra venstre Knut Asbjørn, Asbjørn, Bjørn Tore og Niklas.

• Førsteklasses vognpark

Selv om transportsektoren er en tøff bransje, ser Bjørn Tore relativt lyst på framtiden. Han styrer en vognpark med 13 trailere, de

• Miljøkrav I 43 år har vognparken kun bestått av Volvoer, men i dag har trans­ portselskapet også tre av merket Scandia. – I snitt bytter vi to biler hvert år. Da har de gått et sted mellom 900.000 og 1,3 millioner kilometer. Ved nybilkjøp er vi bevisst på å ut­ styre våre trailere med de beste miljømessige motorer, med en ytelse på mellom 500 og 550 hk. De «miljøvennlige» trailerne har et dieselforbruk på mellom 4,5 og 4,7 lite per mil, alt etter driftsfor­ holdene. Forøvrig er vi i den heldige situasjon at om lag 30 prosent av vognparken er nedbetalt, og i fjor hadde vi en omsetning på 39,5 millioner kroner, mot 34 millioner kroner i 2017. Per i dag har vi en egenkapital på nærmere 6,7 millioner kroner og i fjor kunne vi bokføre et driftsresultat på 1,1

millioner kroner, sier en optimistisk Bjørn Tore Pleym, men som samtidig også uttrykker en viss pes­ simisme fordi transportsektoren stadig får nye myndighetskrav, blant annet flere bomstasjoner, økende vedlikeholdsutgifter, eksempelvis må vi ut med i rundt én million kroner i året bare i dekkskift, økte drivstoff­ og oljepriser og lønns­ vekst. I løpet av de 50 årene Pleyms transport har rullet på veiene i store deler av Europa har selskapet vært forskånet for alvorlige ulykker. Den alvorligste skjedde i 2013. Da var en selskapets trailere involvert i en kollisjon i Ivalo, Bilen ble vraket. I til­ legg har selskapets sjåfører hatt noen utforkjøringer, men har ikke vært involvert i dødsulykker. Og hvordan skal 50­års jubileet feires i løpet av høsten? – Det vet jeg ikke, har nærmest ikke tid til en storslått markering. Vi kan ikke bare parkere bilene en langhelg, så vi får vel finne en måte å markere 50­års jubileet, sier Bjørn Tore Pleym.

OVERTAR: Yngste Pleym, Niklas, ser ikke bort fra at han en dag skal lede bedriften.

6

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Miljøfyrtårn på Vadsøya n Da Ståle Johan Karlsen (48) tidligere i år, gjennom sitt selskap Sandmo AS, kjøpe den tidligere sild­ oljefabrikken på Vadsøya for 7 millioner kroner, er gründeren kommet et langt skritt nærmere realiseringen av Vadsø Industripark. Intensjonen er at industriparken skal framstå som et miljøfyrtårn.

MILJØFYRTÅRN: Mest mulig av den tidligere sildoljefabrikken skal gjenbrukes, og bygges opp til et miljøfyrtårn. I tillegg til fabrikkanlegget har han også sikret seg tidligere eiers tomte­ areal på om lag 100 mål. Her skal det etter planen etableres en in­ dustriparkklynge bestående av ferrosilisiumfabrikk, med minst to smelteovner, hydrogenfabrikk, alge­ produksjonsfabrikk og et utslipps­ fritt landbasert oppdrettsanlegg.

• Dialog

Det er kvartsittforekomstene ved Skallelv, om lag 30 kilometer øst for Vadsø, som skal være basis for in­ dustriklyngen på Vadsøya. – Når det er mulig å produsere ferrosilisium i Finnfjordbotn må det også være mulig å få det til her i Vadsø. Prøver viser også at kvart­ sitten i Skallelv er av meget god kvalitet. Forøvrig disponerer Sandmo AS et område på ca. 2 kvadratkilometer vest for Lille Skallelv, og uttaket skal være så miljøvennlig som mulig. Meningen er at vi skal bruke lokale entre­ prenører til kvartsittuttaket. Har blant annet vært i samtaler med Sør­Varanger­firmaet Oskar Sund­ qvist som har bred erfaring innenfor anleggsdrift, sier Karlsen som også er opptatt av tidlig dialog med parter som kan bli berørt av an­ leggsdriften, det være seg byg­ delaget, hytteforeningen og ikke minst, reindriften.

• Pilotprosjekt

Det som planlegges på Vadsøya blir på mange måter et pilotprosjekt der ordene miljø og gjenbruk står sentralt. – Vi tenker sirkulært. Blant annet skal dampsentralen produsere strøm til smelteverket. Det vi tenker oss, er at eksos/røykgasser fra smelteovnen kjøres inn i algepro­ duksjonsanlegget som skal rense avgassen fra smelteverket. Den enorme energimengden som er på et slik smelteverk tar man inn i en dampturbin som produserer strøm. Den strømmen brukes til smelte­ verket eller den kan føres inn i en hydrogenfabrikk, og/eller utslipps­ fritt landbasert oppdrettsanlegg og offentlig bygg. Jeg har forøvrig presentert planen om hydrogen­ produksjon for Varanger Kraft, som er i gang med bygging av en hydro­ genfabrikk i Berlevåg, og tilbake­ meldingene fra Varanger Kraft er positive, sier Karlsen.

• Gjenbruk

Ideen om utnyttelsen av kvartsitten i Skallelv unnfanget Ståle Johan Karlsen så tidlig som i 1993. – Var i Skallelv med en kamerat som nettopp var ferdig utdannet geolog. Han sa at her er det store uutnyttede forekomster av kvartsitt. Mitt svar til min kompis var at her

OPPSTART: Industriområdet er inngjert, og Ståle Johan Karsen har startet opp oppryddingsarbeidet. skal jeg en gang i framtiden utnytte forekomsten. Så begynte jeg å finne ut hva som måtte til for å få konse­ sjon for uttak av mineralressursene. Nå har Finnmarkseiendommen gitt meg den nødvendige tillatelsen, og tidligere i år fikk Sandmo AS kjøpe den tidligere sildoljefabrikken. Midt i forrige måned begynte vi det om­ fattende opprydningsarbeidet på tomta. Antar det tar to­tre år før

gammel og ubrukelig bygnings­ masse er fjernet og tomta ryddet og klargjort. De åtte store siloene på fabrikkområde skal ikke rives. Det samme gjelder de tre store råstoff­ bingene og selve fabrikkhallen. I ut­ gangspunktet hadde den forrige eieren planer om å rive alt av byg­ ningsmasse på tomta. Det har jeg ingen planer om, tvert imot, jeg tenker gjenbruk. Mens jeg selv tid­ ligere kunne betegnes som et miljøsvin, har jeg i dag fått en helt annen holdning til nettopp miljøvern og gjenbruk. Alle tror, det har også jeg gjort tidligere, at det å tenke miljø er kostbart og vil ikke være regningssvarende. Men med den sirkulære industriklyngen det legges opp til på Vadsøya, vil vi be­ vise at nettopp det å tenke miljø og gjenbruk, også vil gi økonomiske gevinst, sier Karlsen.

• Forskning

VEI: Ståle Johan Karlsen håper kommunen kan anlegge en ny vei fra brua mot den nye industriklyngen. Fyllingsmasse han hentes fra nettopp industritomta, og vil spare kommunen for store beløp.

Ståle Johan Karlsen har et utbygg­ ingsperspektiv på åtte­ti år og ønsker at lokale ressurser skal for­ valtes lokalt. Så langt i prosessen har han hatt konstruktive samtaler med Finnmarkseiendommen med hensyn til utnyttelse av kvartsittres­ surser, og er ikke fremmed for et samarbeid med Elkem som driver kvartsittuttak i Austertana. – Industriparken med den sirku­ lære klyngen bli et pilotprosjekt der privat og offentlig engasjement er

nødvendig. Vi er også i dialog med flere forskningsmiljøer. Blant andre forskningsinstituttet Sintef, Norsk industri og Universitet i Troms. Til­ bakemeldingene vi har fått er ute­ lukkende positive. Når det gjeldet den økonomiske delen, anser jeg ikke tilgang på kapital som den største utfordringen. Det er allerede investorer som har fattet stor inter­ esse for prosjektet. Det som deri­ mot kan bli en utfordring er mangel på human kapital. Jeg har derfor vært i kontakt med ungdom og presentert prosjektet. For en in­ dustriklynge av den størrelsen vi planlegger med minst 200 arbeids­ plasser, har behov for fagfolk innen­ for en rekke områder, sier Ståle Johan Karlsen som i disse dager vil tilsette en økonomisjef. Prosjektet er også presentert for politikerne i Vadsø, der alle er positive til etableringen av miljø­ fyrtårnet på Vadsøya. At leder av Miljøpartiet De Grønn i Vadsø, Farid Shariati Badir, uttrykte stor til­ fredshet med planene ­ ikke minst fordi miljøperspektivet er så fram­ tredende i prosjektet – var gledelig for gründeren. Han har forøvrig også rettet blikket mot de store ledige arealene som er på Svartnes i Vardø, og som kan anvendes til etablering av grønn industri, med kvartsittforekomstene i Skallelv som basis.

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

STYRKETRENING: I bakgården har milslukeren plassert styrketreningsutstyr.

GEILO: I 1993 deltok både Arnold Mietinen (t.v.) og Bjarne i veteran­VM på Geilo.

7

MINNE: Diplomen fra Marcialonga er et synlig minne fra en helt spesiell tur.

Milslukeren fra Petsamo I disse dager er det 60 år siden Bjarne Walter Hirsivara (80), sammen med sin bror Toivo, forlot sin lille hjembygd uten­ for Oulu, med retning Vadsø. Mens broren etter noen år for­ lot Vadsø og returnerte til Oulu, er Bjarne godt etablert som vadsøværing i fylkes­ hovedstaden.

For de fleste voksne skiinteresserte i Øst­Finnmark er Bjarne blant annet kjent som en milsluker av en skiløper som i hele sitt voksne liv har deltatt i en rekke turrenn og langløp, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For det er uthold­ enheten som er hans styrke, men han er ikke opptatt av verken plas­ seringer eller pallplasseringer. – Nei, det er ikke pokaler og medaljer som er min drivkraft for å trene og tilbakelegge mil etter mil på ski eller rulleski, men jeg føle velvære gjennom trening og lange turrenn. Det er nok min mor som har inspirert meg. Hun var en aktiv turner og skiløpet mens vi bodde i Petsamo, sier en smilende Bjarne.

• Født i Petsamo

Det de færreste ikke er klar over, er at Bjarne, som etter 60 år i Vadsø fortsatt snakker norsk med finsk aksent, egentlig ikke er ektefødt finlender. – Når du spør om jeg er finlender, da er svaret tja. For jeg er født i Petsamo. Så mine barnesko trådte jeg på det som siden 1944 er russisk jord. Men i 1944 ble min familie evakuert til Finland, først til Kalajoki sør for Oulu. Senere flyttet og bosatte vi oss utenfor Oulu, etter at mor og far ble skilt og mor fant en mann som nettopp var fra bygda

nær Oulu, forteller Bjarne. Vi spoler tilbake til Petsamo, til Bjarnes røtter. Mens hans bestemor ble født på Kolahalvøya, kommer hans bestefar på morssiden fra Arkhangelsk. Faren, Heming ble født på Fiskerhalvøya, men Bjarne vet lite om hans slekt, bortsett at det er slektskap med Bauna­ familien i Skallelv og også med Wik­ strøm­slekt i Vestre Jakobselv. Moren, Helga Felistada ble i likhet med Heming født på Fiskerhalvøya.

kom kjørende. Da føllet passerte sandkassen ble Bjarne sparket i hodet. Toivo så at broren blødde og ropte etter hjelp. Faren bar Bjarne i retning nærmeste bygd. På veien møtte han to tyskere, og de sørget for at gutten ble bragt til sykehuset i Kemi. Her ble han liggende i om lag ett år, de første to månedene var han bevisstløs, og de fleste trodde at han ikke ville overleve føllsparket i hodet.

• Evakuert

– En ting husker jeg godt etter at jeg var tilbake i Petsamo fra sykehus­ oppholdet. Forbi huset gikk veien opp til Listafjorden. Her var det stor trafikk med tyske forsynings­ kjøretøy. En dag var vi noen ung­ gutter ved veikanten da tyske lastebiler kom forbi i retning Lis­ tafronten. Vi guttunger moret oss med å kaste stein på lasteplanen. Men så var jeg uheldig. En av stei­ nene jeg kastet traff bilens frontruta som ble knust. Og da ble det virkelig bråk. Bilene stoppet og ut kom soldater med gevær. Jeg som hadde knust ruta la på sprang hjem, med rasende tyskere etter meg. Kom hjem og møtte en forskrekket mor. En av soldatene fikk tak i meg og skulle gi meg en skikkelig omgang juling, men det fikk mor avverget. Hun sa at julingen skulle hun gi meg. Det fikk jeg, under påsyn av soldatene, men slagene jeg fikk var ikke kraftige, minnes Bjarne som legger til at morens bror samtidig kom i slåsskamp med en av de tyske soldatene. Det kunne gått helt galt, men mors bror slapp unna uten noen form for straff.

Heming Hirsivara og Helga fant hverandre og bosatte seg i Petsamo der de fikk Toivo i 1937 og Bjarne året etter. – Like før vinterkrigen satte inn ble jeg konfirmert. I den anled­ ningen fikk vi besøk av blant andre Bjarne Wikstrøm fra Vestre Jakob­ selv. Jeg skulle få navnet Walter, men så sa gjestene at jeg måtte ha to fornavn. Dermed ble det Bjarne Walter. Nå husker jeg ikke så mye av de første oppvekstårene i Petsamo. Det jeg vet, er at da vinterkrigen brøt ut i november 1939 ble vi evakuert til Tervola nord i Finland. Her bodde vi på en bondegård. Men da vinterkrigen var slutt våren 1940 dro vi en tid etter tilbake til Petsamo. For området var fortsatt finsk, fram til 1944. Mange av de som bodde i Petsamo fikk noen dramatisk år fra vinterkrigens slutt til evakueringen i 1944, forteller Bjarne. Selv holdt han på å stryke med mens de bodde på en bondegård i Tervola. Det som skjedd i 1942 var at hans far, som var innrullert i sovjethæren, kom hjem på besøk. Begge guttene lekte i en sandkasse da bonden de bodde hos, og som blant annet eide en hest med føll,

LIVSSTIL: Trening, både på sykkel og ski, samt å tilbringe timer ved elve­ bredden med fiskestanga er blitt en livsstil for Bjarne Walter Hirsivara.

• Knuste frontruta

• Dårlig meg skolegang

Etter krigen bosatte moren og de to guttene seg som nevnt utenfor Oulu da moren fant en ny mann etter at hun ble skilt. – Jeg hadde fått minimalt med skolegang da det ble mye flytting etter evakueringen, og før vi kom og bosatte oss utenfor Oulu. Så, i 1958 ble jeg innkalt til åtte måneders militærtjeneste i flyvåpenet. Tjenes­ testedet var en leir nord for Vasa. Jeg trivdes i militæret og ønsket å utdanne meg til flymekaniker. Men på grunn av manglende skolegang kom jeg ikke inn på flymekaniker­ skolen, Etter at plikttjenesten var over, dro jeg hjem. Og nå hadde jeg tatt en beslutning, jeg ville skape meg en framtid et annet sted. Års­ aken til stedsvalget var egentlig min far. Han vokste forøvrig opp i samme landsby på Fiskerhalvøya som tidligere Vadsø­rådmann Bjarne Olsen. En dag kom en av Bauna­slekten fra Skallelv på besøk. Far ble med tilbake til Norge og fikk bo hos Hilja og Andreas Lilleng i Vadsø. Hilja var tante til min far. I Vadsø begynte han på folkeskolen. Men han lengte tilbake til Fisker­ halvøya, og som 17 – 18­åring dro far tilbake til Fiskerhalvøya. Og nå

ville også jeg til Vadsø, og fikk over­ talt Toivo til å bli med nordover. I august 1959 var vi innlosjert hos Lilleng, og så var det det å finne arbeid. Vårt første arbeidsoppdrag var for nettopp Lilleng. Ble satt til å grave en 300 meter lang, 2,8 meter bred og 1,3 meter dyp grøft langs jordeiendommen hans i Prestelv, minnes Bjarne som legger til at to av hans halvsøstre seinere også kom til Vadsø. Bjarne prøvde seg også som fiske. Fiskerne Dallavara, Bekkola og Rimala hyrte han som mannskap under lodde­ og seifisket. Han jobbet også noen vintermåneder på et fiskebruk i Kiberg, før han og broren begynte på sildoljefabrikken i Vadsø. Etter noen år forlot broren Vadsø og dro tilbake i Oulu der han som ungkar døde for ett år siden. I 1962 giftet Bjarne seg med vadsøjenta Synnøve Berg, og i 1964 kunne de flytte inn i sin nybygde enebolig. Den hendige Bjarne sto for det meste av husbyggingen. Så ble det to barn, Odd Walter (57) og Lene (47) og tre barnebarn.

• Trening, en livsstil

Trening, hele året, er for Bjarne blitt en livsstil. Det blir påstått at han er den første i Vadsø, gjerne grytidlig og også etter arbeidstid, som spenner på seg skiene når vinteren nærmer seg, og er den siste som setter bort skiene om våren. – Får jeg ikke trent blir jeg nærmest syk. Etter at den siste snøen er forsvunnet handler det om barkmarktrening, sykling og ikke minst, laksefiske i Jakobselva, en lidenskap jeg fortsatt dyrker. Og så er jeg glad i å tilbringe timer på myrene når multesesongen starter. Ikke uvanlig at jeg enkelte år hentet ned over 50 kilo multer i løpet av bærsesongen. Men det er ski som for meg er det helt store. På snø, mens jeg var mest aktiv, kunne det årlig bli opp til 250 mil på ski. Etter at vi fikk rulleski har det blitt opp til 30 mil med den form for trening. I tillegg blir det mange mil på sykk­ elsetet. I bakgården har jeg også montert utstyr for styrketrening og der står også en ergometersykkel. Når det er sikker is på Navarsvannet like nord for byen, og snøen har latt vente på seg, drar jeg til vannet for å gå på skøyter. Har også opplevd å gå gjennom isen, men uten at det har vært dramatisk. Forøvrig er det vanligvis tidlig snø på Lille Anders­ byvannet nordvest for byen. Her er jeg nærmest daglig inntil det blir snø og skiføre i terrenget, sier Bjarne.

• Uten pass

Selv om Bjarne ikke er opptatt av pallplasser, pokaler eller medaljer, elsker han å delta i skirenn med nummer på brystet. Han har deltatt i tre VM for veteraner på begynn­ elsen av 1990­tallet; Kupio i Finland, Toblach i Italia og Geilo.

MARCIALONGA: Her er Bjarne med startnummer 3613 i aksjon i Marcialonga i Italia. Han tilbakela de 70 kilometerne i skøyting på tiden 4,02,10. – Distansen jeg deltok i var 30 kilometer, men noen topplas­ seringer har det ikke blitt. Jeg meldte meg også på til et veteran­ VM i Alaska, men droppet turen, den ville bli altfor kostbar. I 1991 deltok jeg, og noen andre skiløpere fra Øst­Finnmark, i veteran­VM i Toblach, Noen dager seinere, deltok vi i det berømte italienske Marcialonga­turløpet. Det var første gang at det var tillatt å skøyte de 70 kilometeren. Jeg har også deltatt i flere langdistanseturrenn i utlandet. Husker blant annet da jeg og Arnold Mietinen for om lag 30 år siden deltok i et renn i Otepää sør i Est­ land. Da vi kom til Tallinn oppdaget grensevakten at passet mitt var ut­ gått. Og der sto jeg, mens Arnold kunne dra til Otepää. Nå var det slik at vi hadde en finlender med oss som kjentmann. Da det den dagen var Arbeidernes dag – en dag som feires i Estland ­ trygler både jeg og finlenderen grensevakten om å slippe inn i landet for å kunne delta i turrennet. Det endte med at jeg fikk tre dagers visum og jeg kunne dra etter Arnold og delta i rennet. Har også en deltakelse i Birkebein­ rennet. I dag blir det mindre med deltakelse i de klassiske turrennet, også fordi jeg ikke liker å fly og kjøre bil over lengere distanser, sier Bjarne som av egen lomme har be­ talt for alle turene. Og går alt som planlagt, vil han neste år gå Vadsørennet for 50. gang. –I år skulle jeg delta i jubileums­ rennet, men ble beklageligvis for­ hindret. Så når det 51. Vadsørennet arrangeres neste år er jeg på start­ streken, om helsa holder, sier pen­ sjonisten Bjarne Walter Hirsivara som avsluttet sin yrkeskarriere etter nærmere 20 år som fylkeskom­ munalt ansatt vaktmester.

8

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Mot ferdigstilling n For vel fire år siden vedtok politikerne i Vadsø at Sentrum skole, som kan dateres tilbake til 1956, skulle renoveres og ombygges til flerbruksbygg, med blant annen kultur­ og kinosal. Nå er arbeidene byens storstue i ferd med å bli sluttført. Budsjettrammen ble satt til 150 millioner kroner og alt tyder på at sluttsummen vil være innenfor vedtatt budsjett. Rehabiliterings­ og ombyggingsarbeidet starter i desember 2015, og nå er det aller meste av arbeidene i østfløyen, den såkalte aulafløyen, bygd i 1964, ferdig. Fløyen inneholder blant annet kultursal, og i fløyens sydenden finner vi lokaler til KVI (kvalifisering, velferd og inkludering) og flykningstjenesten og voksenopp­ læring med fire studioer.

• Godt mottatt

KINOSALEN: Arbeidene med den sortmalte kinosalen er i rute, og ferdigstilles en av de første dagene.

FOAJE: Foajen er knyttet til både kultur­ og kinosalen.

INNENFOR RAMMEN: Ombyggingen av tidligere Sentrum skole holder seg innenfor budsjettrammen.

– Kultursalen, med om lag 290 sitte­ plasser, er allerede tatt i bruk, og er blitt godt mottatt både av kunstnere og publikum. Teleskopamfiet er utformet slik at de 13 stolradene kan skyves inn mot kortveggen. Dermed kan gulv­ arealet nyttiggjøres eksempelvis til kon­ serter med et større publikum uten

sitteplasser. I østfløyen finner vi også øvingslokaler for forskjellige bruker­ grupper, sier en svært fornøyd vara­ ordfører Otto Strand. Varaordføreren har vært en av på­ driverne til rehabilitering og ombygging av Sentrum skole. Politisk var det til dels stor motstand mot forslaget om å be­ holde sentrum skole. Noen ønsket at bygget skulle rives fordi det ble hevdet at rehabilitering og ombygging ville bli alt for kostbart. – I dag er jeg glad for at et politisk flertall i kommunestyret valgt reha­ bilitering og ombygging. I tillegg til kon­ sertsalen med tilstøtende relativt store møtelokaler, kiosk, kjøkkenavdeling, vrimlearealer knyttet til både kultur­ og kinosalen, garderobe og toaletter. I

FORNØYD: Varaordfører Otto Strand er meget godt fornøyd med det nye flerbruksbygget.

VADSØMAGASINET

av storstua

Fredag 16. august 2019

9

AMFI: I kultursalen er det om lag 290 sitteplasser. bygget blir det også øvingslokaler for Scene Finnmark. I midtfløyen finner vi kinosal med 78 plasser. Flere har stusset over det lave antall sitte­ plasser i kinosalen, som tidligere var skolens gymnastikksal, men anbefal­ ingene fra fagpersonell har vi lyttet til. For det er ikke noe problem å sette opp flere filmforestillinger, om det er påkrevet. Her blir det også en kinokiosk, sier Strand.

• Ny fasade

Store deler av bygget berøres av om­ byggings­ og renoveringsarbeider. I vestfløyen, som tidligere er blitt pusset opp, finner vi i dag blant annet lokaler for rus psykiatri og familievern. Her har også kultur­ skolen sine lokaler. Disse arealene be­ røres imidlertid ikke av dagens ombygging. I midtfløyens underetasje har ung­

ØSTFLØYEN: Østfløyen skal få lerketrepanel.

domsklubben sine lokaler, i det som tidligere var kantine. Nå er det arealer i midtbygget som ikke er øremerket til spesielle formål, men det kan tenkes at kulturskolen flyttes fra vest­ fløyen til midtfløyen. Dermed kommer skolen nærmere kultursalen. Det vurderes også om servisekon­ toret i Rådhusgata kan flyttes inn i flerbruksbygget. Forøvrig er det monter heiser i bygget for lettere til­

gjengelighet til hele det to etasjers flerbruksbygget. – Det som nå gjenstår er fasade­ kledning. I forbindelse med det arbeidet blir hele bygget etterisolert og det er nødvendig med utskifting av vinduer. Byggets fasade, minus øst­ fløyen, skal dekkes med spesielle fasadeplater. Østfløyen (auladelen) skal kles med lerketrepanel. Det som da gjenstår er utedørsarbeider. Det

gjelder blant annet adkomstforhold, parkeringsarealer for ansatte og brukere samt forskjønning i forbind­ else med adkomst til kultur­ og kinosalen, sier varaordfører Otto Strand som legger til at det offentlige nabobygget, det tidligere Samfunns­ huset, nok vil bli revet, men når det vil skje er ikke avklart politisk.

GODT MOTTATT: Kultursalen, med teleskopamfiet, er meget godt mottatt, sier Otto Strand.

10

VADSØMAGASINET

De bryr seg om Fredag 16. august 2019

n Mange bryr seg om sin by, Vadsø. Ikke minst de ansatte som er tilknyttet Varanger ASVO AS, og det synliggjøres i bybildet. Blant de mange arbeidsoppgavene sørger de for et renere bysentrum, merker planoverganger, setter ut hvilebenker og tømmer avfallsbokser. Varanger ASVO, med produktnavnet Tundra, er en arbeidssamvirkebedrift der målsettingen er å gi mennesker, som har kortvarig eller langvarig begrensning i sine jobbvalg, muligheter til et aktivt yrkesliv.

• Kommunalt eid

MILJØ: De ansatte understreker det gode miljøet på arbeidsplassen. Her ser vi (fra venstre) arbeidsleder Onni Hildonen, daglig leder Petter Dahl, arbeidsleder Trond Haugsvoll og arbeiderne Roy Arne Aastrøm, Tord Basma og Ståle Mikarlsen.

VEDSALG: Salg av bjørkeved er Tundras mest kjente produkt. Og utsalget styres av Jan Inge Ollila (t.v.), veteranen Ståle Mikarlsen og Tord Basma.

ASVOBYGGET: Det er under merkenavnet Tundra at ASVO markedsfører sine tjenester.

Varanger ASVO er eid av Vadsø kom­ mune og en videreføring av det som en gang var Vadsø Service AS. Bedriften er tiltaksarrangør for NAV Vadsø og har tilhold på Vadsøya, i det tidligere in­ dustribygget på godt over 1000 kvadratmeter. Her gis en rekke tilbud innenfor tiltakene Arbeidsforberedende trening, (AFT) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Per i dag er det 21 personer som er innenfor VTA­opplegget og 15 personer på AFT­opplegget. I dag er det åtte fast tilsatte i tillegg kommer noen deltidsansatte. Petter Dahl (61) har vært daglig leder de siste 19 årene. – Vi selger tjenester for blant annet kommunen. Har også statlige oppdrag både for offentlig og private virksomhet. Blant annet har vi utstyr for dokumentmakulering, en tjeneste det offentlige i stor grad bruker. Omset­ ningen i fjor var på om lag 11 millioner kroner, og overskuddene går til reinves­ teringer. Blant annet ble det i fjor høst åpnet en fire baners bowlinghall med tilhørende kafé. Her ble det investert ca. 3 millioner kroner, og hallen er blitt meget populær. Vi har også pusset opp det meste av bygget og etablert både møtelokaler ­ også for utleie ­ kjøkken med blant annet pizzaovner, trenings­ rom og sauna for de ansatte. For noen år tilbake satte vi også opp et drivhus på om lag 300 kvadratmeter. Her dyrker vi fram sommerblomster, sier Petter Dahl som i alle år har sørget for at årsregn­ skapene ikke har vist røde tall.

• Vi bryr oss

Attføringsarbeid er det mest sentrale i virksomheten på Vadsøya. Her drives produksjon, salg, service og ikke minst det som de fleste forbinder med Tundra, salg av bet som kan betegnes som Tundrabjørk. Mens bjørkeveden tidligere ble kappet på vedutsalget på Vadsøya, hentes veden nå fra Finland ferdigkuttet og leveres i store sekker. På det opp­ varmede vedlageret tørkes veden før den pakkes i 40 liters sekker, men ønsker kunden storsekker leveres også det, og innenfor Vadsø kommunes grenser bringes veden fraktfritt til kunden. – Vi har forøvrig et utmerket sam­ arbeid med kommunen, ikke minst tek­ nisk etat. Vi påtar oss ryddearbeider i byen. Har satt ut om lag 40 hvilebenker rundt i byen. I sommerhalvåret har vi ansvar for å tømme ca. 110 søppel­ bokser som er plassert langs turløyper. Vi har også investert i plenklipper og har i dag fem biler i tillegg til én hjullaster og truck, sier daglig leder som understreker at Varanger ASVO virkelig bryr seg om kommunen. Derfor er også bilene ut­ styrt med slagordet: «Vi bryr oss om VADSØ, byen vår.»

• Gravstell

Når det gjelder produksjon har ASVO et allsidig spekter. Her kan nevnes matte­ produksjon, tilskjæring og sammensøm, lasergravering og merketrykk, pizza­ baking og levering, uten at ASVO ønsker å konkurrere med etablerte pizza­ leverandører. En tjeneste som mange benytter seg av er jobb­frukt som leveres til en rekke bedrifter i tiltalende esker. – Vi har også et relativt stort lager av hjelpemidler til korttidsleie for mennesker med funksjonshemming, blant annet gåstoler. Så har vi gått til inn­ kjøp av store mengder glasstøy og

VADSØMAGASINET

byen

Fredag 16. august 2019

11

STOLT: Petter Dahl leder Varanger ASVO – og er stolt av alle sine arbeidstakere og byen.

BOWLING: I fjor ble Tundra Bowling åpnet. service som leies ut. Under Varangerfes­ tivalen var det vi som sørget for at ar­ rangørene hadde nok dekketøy, sier daglig leder, Petter Dahl som er fulle av lovord når temaet handler om de an­ satte. En tjeneste som også er godt mottatt av utflyttede vadsøværinger er gravstell. Mot en rimelig årsavgift blir gravsteder

vedlikeholdt og beplantet. I dag er det rundt 40 gravplasser som ansatte ved ASVO har ansvar for å stelle. Tidligere produserte Tundra også tre­ kopper med logo. Det er det nå slutt på. Istedenfor kopper blir det nå produsert bestikk med treskaft som en motvekt mot plastbestikk som nå er på vei ut.

BLOMSTER: Tundra har satt ut en rekke blomsterkasser i byen. Her pleier Bernt­Arne Sukkuvara (t.v.) og Ahmed Isse Mohamed en av kassene i byens rundkjøring.

DRIVHUS: I drivhuset han blant andre Eizana Adam (t.v.) og Sahro Mumsvaret har ansvar for sommerplanter.

LOGOER: Arbeidsleder Nina Eriksen viser fram produkter som blir påsydd logoer.

SALG: Kari Moratai (t.v.) og Bea Niskavara, her sammen med Petter Dahl, styrer salget av arbeidstøy.

12

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Vadsø havn skal fram n De siste årene har Vadsø Havn KF investert flere ti­ talls millioner i infrastrukturtiltak. Blant annet er det bygd en 150 meter lang molo i indre havn, etablert bunkestasjon for fiskeflåten, satt ut flytekaier for sjarkflåten og fritidsfartøy. – Behovet for liggeplasser for fritidsfartøy er stort sett dekt, men vi trenger flere plasser for aktive fiskere, sier havnesjef Eirik Johan Karlsen (57). Langs den 108 meter lange russiskbygde flytekaia for aktive fiskere er det plass til ca. 30 fartøy. Når det gjelder ligge­ plasser for fritidsfartøy er det satt ut flytekaier i Ekkerøy, Vestre Jakobselv og i Vadsø havn der det er tre flytekaier, pluss den såkalt «Kongehuken» innerst i havnebassenget. Den plassen er det meningen å forbeholde gjestefartøy og den hydrogendrevne hurtigbåten til 160 millioner kroner som fylkeskommunen har under planlegging. Den skal etter planen settes i rute mellom Vadsø og Kirkenes i 2021. Totalt er det i kom­ munen i dag ca. 180 fartøyliggeplasser.

• Flere liggeplasser

HAVNESJEF: Havnesjef Eirik Johan Karlsen ser optimistisk på framtiden.

SAMARBEID: Havnesjef Eirik Johan Karlsen ser fram til et samarbeid med Ståle Johan Karlsen (t.v.).

OPPTREKK: Mellom den såkalte russekaia og moloen skal det etableres et fartøyopptrekk.

I dag er prisen yrkesfiskerne må ut med i årlig flytekaileie på mellom 11.000 og 12.000 kroner. Prisen for fritids­ fartøyeiere er mellom 5800 og 8000 kroner, alt etter fartøystørrelsen. Prisene fastsettes med bakgrunn i flytekaienes investerings­ kostnader. Vadsø Havn KS har for øvrig et budsjett på rundt 7 millioner kroner, og er brukerfinansiert. Den siste store havneinvesteringen ble gjort i fjor. — Da la vi ut en flytekai ved munn­ ingen av Jakobselva. Her er det ca. 10 plasser og investeringen, mudring og kai, kom på 4,6 millioner kroner. Nå viser det seg at det er behov for mer ligge­ plass i Vestre Jakobselv. Derfor er det til vurdering en forlengelse av flytekaia med fem­seks liggeplasser. Men her er noen utfordringer som må vurderes før endelig beslutning tas. Blant annet er havna utsatt for mye strøm og om vinteren is. Dette er forhold som vi skal se nærmere på før det blir avgjort om kaia skal forlenges. Forøvrig er det nå stiftet en egen båtforening i Jakobselv, noe jeg er glad for, og ser fram til et samarbeid med foreningen. Et mindre byggeprosjekt ble sluttført i juni måned, nemlig arbeidene med å skifte flytekaia med om lag 30 båt­

plasser i indre del av byen. Her brukte vi 1,4 millioner, sier havnesjefen som legger til at i dag har allmennheten ikke tilgang til to av flytekaiene i indre havn. De er i dag stengt med port, men nå vurderes det om de fra neste år skal åpnes for allmenheten. En fjerning av låste porter til flytekaiene vil også være et bolysttiltak, mener havnesjefen. Når det gjelder havna i ytrebyen sier Karlsen, som har vært i stillingen som havnesjef i om lag åtte år, at det her er lagt ut bølgebryter. På nåværende tids­ punkt foreligger det ikke planer om ut­ legg av flytekaier i tilknytning til moloen i ytrebyen. Fra Krampenes foreligger en bekym­ ringsmelding som handler om kaia i bygda. Det vurderes hva som må gjøres for å sikre kaia.

• Ny havneplan

For tiden arbeides det med en ny havneplan. Etter planen skal den slutt­ behandles i løpet av høsten. Utgangs­ punktet for planen er at Vadsø er «vendt mot sjøen». I kommunens næringsplan framgår det at havna er ett av de to viktigste infrastrukturtiltakene det skal arbeides med i årene som kommer. Det andre viktige tiltaket er utvidelse av fly­ plassen. – De siste årene har vi opplevd at det blir stadig flere fiskere her i kommunen, og nå er det registrert om lag 30 yrkes­ fiskere og ca. 50 fartøy. Beregninger viser at yrkesfiskerne årlig omsetter for rundt 40 millioner kroner. Derfor ønsker vi å legge forholdene best mulig til rette for fiskerne. Det vi mangler, er flere liggeplasser for nettopp yrkesfiskerne. Derfor er det under planlegging en ut­ videlse av flytekaia for sjarkflåten. Her er det snakk om en forlengelse på om lag 50 meter, noe som innebærer ca. 10 nye liggeplasser. Videre vil det vest for dagens flytekaia for sjarkflåten, mellom kaia og moloen, bli anlagt et fartøyopptrekk.

VADSØMAGASINET

stå som attraktiv

Beregner viser at opptrekket vil koste 500.000 kroner. Mitt håp er at den kan stå ferdig i løpet av året. Dagens båtopptrekk på Vadsøya, der det blant annet er skillerist for å fange opp miljøskadelig avfall i forbindelse med bunnsmøring av fartøy, er nå overdratt til eieren av den tidligere sildoljefabrikken, Ståle Johan Karlsen. Hva han vil gjøre med båtopp­ trekket vet jeg ikke. La meg også nevne at det i dag er opp til 12 rekefartøy som bruker Vadsø som leveringssted. Derfor er det investert for om lag 300.000 kroner i lands­ trømanlegg på den tidligere damp­ skipskaia.

Kommunen har på sin side satt opp avfallskonteiner på samme kai. Her kan fiskerne vederlagsfritt levere av­ fall, sier Karlsen som legge til at han ser fram til et samarbeid med Ståle Johan Karlsen.

• Servicehavn

Havnesjefen er opptatt av å se fram­ over og hvordan Vadsø havn kan posi­ sjonere seg om det blir olje/ gassutvinning i Barantehavet sydøst og åpningen av Nordøstpassasjen. – Hvordan kan vi møte framtiden? Det er for oss et sentralt spørsmål. I dag har vi én industrikai på 250 meter. Det er ønskelig at den utvides mot

vest med om lag 200 meter. Det fo­ religger et kostnadsoverslag for kai­ forlengelsen, prisen ligger på vel 90 millioner kroner. I tillegg har Ståle Johan Karlsen i til­ knytning til sitt anlegg på Vadsøya en ca. 60 meter lang kai. Ved å knytte kaiene sammen får vi totalt en kailengde på over 500 meter. Kai­ utvidelsen ser vi sammenheng med mudring av havna til minst 8 meters dybde på lavvann. Dette er nødvendig om Vadsø havn skal kunne betjene større fartøy – og framstå som en viktig servicehavn. Prisen for mudringen er beregnet til et sted mellom 60 og 70 millioner

FLERE: I Jakobselv er det behov for flere liggeplasser, og en utvidelse av flytekaia vurderes.

kroner, men dessverre, mudring av havna er ikke på dagens Nasjonal Transportplans prioriteringsliste. I våre framtidsplaner blir det også vurdert om større arealer på Vadsøya kan tilrettelegges for industri slik at gründerbedrifter innenfor fis­ kerirelatert virksomhet opplever Vadsø som en attraktiv etablerings­ kommune. Forøvrig har Helgeland Plast be­ nyttet et areal på øya til produksjon av oppdrettsmerder for et russisk sel­ skap. De har vært her i flere perioder over fem­seks år og er svært tilfreds med den mottakelsen de har fått, sier havnesjef Eirik Johan Karlsen som

LEDIG: I Ekkerøy er det ledige plasser for småbåter.

Fredag 16. august 2019

13

KONGEHUKEN: «Kongehuken», der kong Olav V gikk i land i 1977 i for­ bindelse med avdukingen av innvad­ rermonumentet, skal reserveres for gjestebåter – og hydorgenfartøyet fylkeskommunen planlegger. legger til av han håper kommunen an­ legger en havnepromenade, slik det i mange, mange år har vært planlagt. Når det gjelder oppdrett, er tre lokaliteter vurdert; utenfor Paddeby vest for Vadsø og to områder øst for byen, mellom Golnes og Ekkerøy og mellom Ekkerøy og Krampenes.

14

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Utbygging av museet i rute n Slik det ligger an i dag, kan Nasjonalt ansvars­ museum for kvener/norskfinner i Vadsø åpne som planlagt, 15. mars 2021. Byggestart for det na­ sjonale museet er satt til begynnelsen av juli neste

år. På statsbudsjettet for 2019 har Kommunaldepartementet oppført 43 millioner kroner til museet. Prosjektkostnadene, eksklusiv moms, er beregnet til ca. 53 millioner kroner.

Fasade syd NASJONALT: Slik vil det nasjonale museet i Vadsø ta seg ut fra nord og sydsiden. Det er arkitekt Irene Julum Hagen som har tegnet museet.

Fasade nord Prosjektleder Odd­Arne Nilsen i sel­ skapet Alpha Prosjects AS sier at alt har gått etter planen, og både brukergruppa og styringsgruppa er tilfreds med framdriften. Det var i januar at brukergruppa ble opp­ rettet. Den består av museums­ ansatte. Gruppa har jobbet tett med prosjektleder og øvrig prosjekte­ ringsgruppe gjennom hele forpro­ sjektet. Vadsø kommunestyre oppnevnte i februar en styrings­ gruppe for forprosjektet.

• NRK­bygget

Det var høsten 2015 at Varanger museum overtok NRK­bygningen i Vadsø. I februar 2018 ble det utarbeidet en program­ og mulig­ hetsstudie for gjenbruk av NRK­byg­ ningen til museumsformål. Studien ble utarbeidet av LPO arkitekter og BA Bygganalyse. Konklusjonen ble at byggeier, Vadsø kommune, valgte å anvende bygget til museum. Nå er arbeidene godt i gang med Vadsø kommune som prosjekteier. Tiltakshaver og byggherre er Vadsø kommunale eiendomsselskap. Det tidligere NRK­bygget ble tatt i bruk i 1949. Bygningen ble utvidet i 1983 og delvis modernisert i 2000. Den eldste delen av bygningen som inkluderer hovedinngang, intern trapp, kontorkorridor og Store stu­ dio har stor bevaringsverdi og er fo­ reslått fredet. Fasadene er kledd med tegldelvis murt i mønster. Eksisterende hoved­ inngang med utvendig trapp er monumental og byr på utfordringer

ÅPNING: Alt tyder på at det nasjonale museet åpnes i forkant av Kven­ folkets dag, 16. mars 2021, noe avdelingsleder Mia Krogh gleder seg til. med hensyn til universell utforming. En ny publikumsinngang vil måtte konkurrere med denne om opp­ merksomhet. Bygningen består av hovedetasje og underetasje. Samlet bruksareal er 1832 kvadratmeter. Etasjehøy­ dene er begrenset. I hovedetasjen er administ­ rasjonsfløy, Store studio, kantine og tilstøtende rom som til sammen ut­ gjør den opprinnelige delen. Senere tilbygg har ikke vernestatus. Det inneholder redaksjonslokaler som kan ombygges til utstillingsrom ved å heve taket. Underetasje består av garde­

rober, arkiv, tekniske og andre rom. Deler av kjelleren er uinnredet og skal tilrettelegges for framtidig magasin.

• Ferdig i mars 2021

– Framdrift i prosjektet er holdt i tråd med milepælsplanen som framgikk av søknaden. Konkur­ ransegrunnlaget ble ferdigstilt og lyst ut medio februar. Norconsult AS ble i mars i år tildelt oppdraget med utarbeidelse av forprosjekt med tilhørende kostnadsoverslag. Pro­ sjekteringsgruppa har gjennom sitt arbeid gjennomført programmering og utarbeidelse av detaljert rom­

NRK: Det var i 2015 at Vadsø kommune overdro NRK­bygget til Varanger museum.

ETTER PLANEN: Prosjektleder Odd­Arne Nilsen sier framdriften av museumsbygget går etter planen. program sammen med brukerre­ presentanter og byggherren. For­ prosjektet ble levert i henhold til planen 31. mai. Da forprosjektet ble levert var det fortsatt usikkerhet knyttet til finansiering. Kulturde­ partementet går som nevnt inn med 43 millioner kroner. Så kommer omsøkte bidraget fra Finn­ mark fylkeskommune. Nå vet vi at vi får alt som ble omsøkt, 2 millioner kroner fra spillemiddelpotten fylkeskommunen disponerer, i til­ legg til 3,8 millioner kroner i ordinære midler fra fylkeskom­ munen. Vadsø kommune har be­ vilget 500.000 kroner. Dermed er

det en underdekning på ca. 3,7 millioner i forhold til beregnede prosjektkostnader. I det konseptet som nå foreligger er det kuttet i utendørsanlegg/tilrettelegging i arealet «skiftende utstillinger/ kafé». Her tenker vi at vi skal søke ekstra midler for å få realisert noen av disse. Forøvrig har Vadsø kom­ mune garantert for sluttfinansi­ ering, sier Vadsø museum/ Ruija kvenmuseums avdelingsleder, Mia Krogh som gleder seg til åpnings­ dagen 15. mars 2021.

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

15

Millioninvesteringer i Vadsø lufthavn

FLY: Vadsø lufthavn har i dag 11 daglige flyavganger.

n I forrige måned ble landingsstripa på Vadsø lufthavn reasfaltert. Kostnadene beløp seg til ca. 30 millioner kroner. I disse dager avsluttes arbeidene med flyplas­ sens nye garasjebygg, til en prislapp på om lag 20 millioner kroner. Totalt har Avinor de siste årene investert vel 60 millioner kroner ved lufthavna. Det nye bygget som oppføres vil blant annet inneholde brann­ bilgarasje, verksted og vaskehall. Arealene som blir frigjort vil puses opp og ombygges til lager, pause­ og aktivitetsrom og kontorer.

• Flere utvidelser

Da kortbaneflyplassen i Vadsø ble åpnet i 1974, med en operativ banelengde på 830 meter, men som i realiteten er 1060 meter, var byg­ ningsmassen tilknyttet flyplassen på 213 kvadratmeter. I dag er utbygd areal på 2250 kvadratmeter. Den første utvidelsen av fly­ plassen kom i 1984 da Widerøe faset ut sine Twin Otter­maskiner med Dash 7­maskiner. Neste ut­ videlse skjedde i 1997. – De siste årene har Avinor inves­ tert for vel 60 millioner kroner i fly­ plassen. I fjor ble terminalen oppgradert og utvidet til en pris på opp mot 7 millioner kroner. Blant annet ble ventehallen gjort større. Mens vi før utvidelsen hadde ca. 50 sitteplasser er det i dag i vente­ hallen over 80 sitteplasser. Vi har også sørget for en bedre utnyttelse av arealet og har fått en egen

barneavdeling. I tillegg har vi fått mye nytt utstyr. I løpet av de to­tre siste år har vi også fornyet kjøretøyparken, som blant annet består av hjullastere, for nærmere 8 millioner kroner. Vi får også en ny toppmoderne brannbil. Den skal etter planen være på plass før års­ skiftet. Så nå er vi godt rustet til å møte framtidens behov, sier lufthavnsjef Kjell Erling Berg (58) som tiltrådte stillingen i desember 2007.

• Fra 10 til 20 minutter

I Vadsø kommunes næringsplan er forlengelse av flyplassen ført opp som ett av de viktigste infrastruktur­ tiltakene. Lufthavnsjefen vil ikke kommentere en utvidelse av fly­ plassen. Det han sier er at dette er et politisk spørsmål han ikke ønsker å ha meninger om, men sier det ikke vil være forbundet med problemer å øke banelengden i Vadsø. – I dag flyr Widerøe med Dash 8­ maskiner på 39 passasjerplasser. Hva selskapet gjør i framtiden vil ikke jeg uttale meg om. Men det er fra flyfabrikanters side sagt at det

innen 2030 skal være på vingene elektrisk drevne fly med inntil 100 passasjer og en rekkevidde på 1000 kilometer. Hva disse flyene vil kreve av banelengde er usikkert, sier lufthavnsjef Kjell Erling Berg. For noen år tilbake ble det inn­ ført parkeringsavgift på flyplassen. Tidligere i år ble betalingsauto­ maten fjernet og erstattet med be­ talingsovervåkningskamera som registrer biltrafikken inn/ut av fly­ plassens parkeringsområde. Sam­ tidig ble det besluttet at parkering inntil 10 minutter ikke skulle avgifts­ belastet. Nå er den gratis parker­ ingen økt til 20 minutter. – Det kom reaksjonen fra publi­ kum på den knappe avgiftsfrie tiden ved av/påstigning. Så etter at ordningen ble evaluert, ble det besluttet at den avgiftsfrie parke­ ringstiden skulle økes fra 10 til 20 minutter, sier lufthavnsjefen. Ved flyplassen i Vadsø er det i dag rundt 35 ansatte, og er dermed en relativt stor arbeidsplass. Av de totalt ansatte på flyplassen er 16 årsverk knyttet til Avinor, Widerøe har ni­ti ansatte og Securitas ni an­ satte. Avinors budsjett for å drifte fly­ plassen i Vadsø er på omlag 30 millioner kroner. I dag har Vadsø lufthavn 11 d aglige ankomst/avganger. Passa­ sjertallet lå i fjor på rundt 74.000 og de fleste rutene til og fra Vadsø har siden 1. april 1997 vært kon­ sesjonsruter.

INVESTERT: Avinor har de siste årene investert opp mot 60 millioner kroner ved Vadsø lufthavn.

UTVIDER: Lufthavnsjef Kjell Erling Berg foran det nye garasjebygget.

PARKERING: Nå er tiden for gratis parkering økt fra 10 til 20 minutter, t il publikums tilfredshet.

FORLENGELSE: Vadsø kommune har et ønske om å forlenge flyplassens rullebane.

TERMINALEN: I terminalen er ankomsthallen betydelig utvidet, til stor tilfredshet også for lufthavnsjef Kjell Erling Berg.

16

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Jakobselv-elevene til Fossen skole n Kommende skoleår skal de nærmere 80 elevene og 20 lærere tilhørende skolen i Vestre Jakobselv måtte belage seg på busstransport til den nedlagte barneskolen i Vadsø, Fossen skole. Årsaken; skolen skal ombygges til opp­ vekstsenter innenfor en investeringsramme på 40 millioner kroner. Dagens skole i Vestre Jakobselv ble tatt i bruk i 1963/64. I 1974 ble den utvidet. I dag er det elever fra 1. til 10. klassetrinn, og skolen er blant annet kjent for sitt gode miljø – og god karakterresultater.

• Under samme tak

Rektor Tord Skardal sier at det lenge har vært arbeidet med å få skolen rehabilitert. Og nå er det vedtatt at skolen skal framstå som et opp­ vekstsenter der både barnehagen og SFO kommer under samme tak, uten at dagens areal skal utvides. Fra skolens side har det vært et ønske om å knytte skolen og samfunnshuset fysisk sammen, men det blir det ikke noe av. Barnehagen og SFO skal inn i sko­ lens sørfløy. Skolens kontorer og noen spesialrom skal flyttes over til samfunnshuset. I oppvekstsenteret blir det etablert tre baser for

henholdsvis barne­, mellom og ung­ domstrinnet. Skolens rektor tror også at den politiske diskusjonen, som ofte dukker opp i budsjettsammenheng om nedleggelse av skolen og barnehagen i bygda, nå er lagt død. I dag er det nærmere 20 barnehagebarn i bygda, om lag 17 kilometer vest for Vadsø. I tillegg til barna som benytter seg av SFO­ tilbudet. – Ombyggingsperioden vil ikke få innvirkning på barnehagen Vestre Jakobselv som i dag er i et eget bygg. Derimot vil barna som går på SFO måtte til Fossen skole, sier kommunalsjef Kurt Schjølberg.

• Utfordringer

Fra skolestart 20. august skal elever og lærere busses til Vadsø. Det blir minst to avganger per dag fra bygda med retur fra Vadsø. Det vil også bli

satte opp busstransport for de som går på SFO. Rektor Tord Skardal sier at det nok blir utfordrende for alle når neste skoleår skal tilbringes på Fossen skole. – Det gjelder spesielt gruppe­ undervisning på ungdomstrinnet ­ med ca. 25 elever ­ som blant annet forming, musikk og naturfag. Ved Fossen skole er det heller ikke la­ boratorium og bibliotek. Men vi kan bruke noen av Vadsø ungdomssko­ lens spesialrom i forbindelse med undervisningen. Så vi skal nok få det til. For elevene er Fossen skoles be­ liggenhet ideell til bruk av naturen i undervisningen. I nærheten av skolen er skistadion, ballbinge og grillstue, sier rektor Tord Skardal som nå er i full gang med å få på plass utstyr som er nødvendig for å gi elevene en god og fullverdig undervisning.

OPPVEKSTSENTER: I disse dager starter arbeidene med ombygging av skolen i Vestre Jakobselv til oppvekstsenter.

FOSSEN SKOLE: Kommende skoleår skal Fossen skole huse elevene fra Vestre Jakobselv.

UTFORDRENDE: ­ Det blir et utfordrende skoleår i Vadsø, sier rektor Tord Skardal.

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

17

Statens hus i Vadsø skal moderniseres

n I løpet av neste høst vil fylkesmannens administrasjon forlate Statens hus i Vadsø. For da starter et omfattende moderniserings­ og rehabiliteringsarbeid, med en byggetid på ca. ett år. Kostnadsramme for arbeidene har Statsbygg satt til inntil 200 millioner kroner. Etter at det ble klart at fylkes­ mannen i Troms og Finnmark sitt hovedsete skal være i Vadsø, har Statsbygg, som er byggets eier, kon­ kludert med at det er påkrevet å til­ passe Statens hus i Vadsø til den nye virkeligheten.

• Nødvendig modernisering

Statens hus ble bygd i 1963 med to blokker som er knyttet sammen med ett inngangsparti mot sør. Blokk B (vestblokken), der fylkes­ mannen har sine sju seksjoner, ble opprinnelig bygd i to etasjer. Blokk

A (østblokken) i tre etasjer. Noen år etter ferdigstillingen ble blokk B ut­ bygd med to nye etasjer. Det er blokk B som nå skal moderniseres. Blokk A, som i dag hvor blant andre politiet og skatt nord og kartverket har sine kon­

torer, vil ikke bli berørt av utbygg­ ingen. Den delen av Statens hus er over flere perioder blitt moderni­ sert og oppusset ­ og framstår i dag som et tidsmessig bygg. Assisterende fylkesmann, Stian Lindgård sier at fylkesmannen skal disponere det tre øverste etasjene i blokk B. Hvem som skal disponere blokk Bs første etasje er ikke av­ gjort. Heller ikke hva som skal skje med den tidligere fylkesmanns­ boligen, tilhørende Statsbygg. – Ombyggingen er helt nødven­

dig. Lokalene vi disponerer i dag er gamle og nedslitte, og blokkens ventilasjonsanlegg fungerer ikke til­ fredsstillende. Samtidig er det men­ ingen at fylkesmannens totale arealer skal reduseres. Det gjøres blant annet ved at det etableres mer tidsmessige kontorer og kon­ torlandskaper. Men det er ikke snakk om at staben skal reduseres, understreker Lindgård.

• Utfordrende år

Under byggeperioden, som er be­ regnet til å ta om lag ett år, må staben inn i andre lokaler i Vadsø. Det er flere alternativer, blant annet er det tilgjengelige lokaler i Statens hus blokk A. Statens vegvesen har også ledige lokaler i sitt bygg på Vegsletta. – Antar det blir ett utfordrende år, men det skal staben klare å handtere, sier Lindgård. Når fylkesmannens ansatte flytter tilbake i løpet av 2021 vil de komme til topp moderne lokaler, blant annet med avanserte tek­ nologisk utstyr for kommunikasjon. I dag er bruk av lyd/bilde nærmest dagligdags, og dermed blir reisevirk­ somheten betydelig redusert. I dag har fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker, med sine to assister­ ende fylkesmenn, Stian Lindgård i Vadsø og Bård M. Pedersen i Tromsø, ansvar for sju seksjoner; justis og kommunal, helse og om­ sorg, oppvekst og barnevern, miljø, HR og økonomi, landbruk og rein­ drift. I Karasjok og Kautokeino er det avdelingskontor for reindrift og i Andenes for reindrift og landbruk. I Vadsø er det i dag rundt 110 an­ satte. MODERNISERING: I løpet av høsten 2020 starter moderniserings­ og ombyggings­ arbeidene av arealene fylkees­ mannen disponerer i Statens hus, noe assisterende fylkesmann Stian Lindgård ser fram til.

18

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

– VADSØ n Selv om det i dag står tomme forretningslokaler i sentrum av Vadsø, understreker leder for kommunens næringsforening, med ca. 80 medlemmer, Henriette Saxi (30) at Vadsø er en handelsby. Etter mange år blant annet i Kø­ benhavn kom hun tilbake til hjem­ byen. I dag er hun salgssjef hos Mietinen Maskin AS, med hoved­ fokus på markedsføring og salg av hytter og hus fra den finske produsenten Kontio. Den nyvalgte næringsforenings­ lederen sier at visjonen er å styrke Vadsø som destinasjon. og byen skal framstå som den ledende handelsbyen i regionen. – Det er riktig at det er mange tomme forretningslokaler i byens sentrum, men vi ser også at nye for­

retninger dukker opp. Nettopp har vi fått nye lekeforretninger, helse­ kost­ og lampeforretning. I dag framstår Vadsø med meget gode og flotte butikker, og handelsstanden har vært flinke til å tilpasse seg ut­ viklingen der handelsmønstret er under endring. Kundene er stadig mer krevende, noe som gir nye ut­ fordringen for forretningsdrivende. Det betyr at handelsstanden må tenke annerledes for å tiltrekke seg nye kunder, og ikke minst, holde på kundene. Flere forretningsdrivende bruker også nettet aktivt, sier Saxi.

HANDELSBY: – Vadsø skal framstå som regionens ledende handelsby, sier leder for næringsforeningen, Henriette Saxi. Hun er opptatt av at det blir skapt flere aktiviteter i store deler av året, ikke minst i byens sentrum. At Vadsø også framstår som en kulturby, er noe også handels­ standen nyter godt av. – Festivalene som arrangeres i

byen, ikke minst den nylig av­ sluttede Varangerfestivalen, er med på å styrke Vadsø, som Øst­Finn­ marks ledende kultur­ og handels­ by. Nå er næringsforeningen opptatt av å gjøre sentrum enda mer attraktiv. Eksempelvis sørget vi

i fjor for at vi fikk opp jule­ stemningen i sentrum. Nå arbeider foreningen med å få i gang flere høst­ og vinteraktiviteter, og vi skal pynte opp sentrum i forkant av julen, sier Henriette Saxi.

Utbygging og nye fengselsplasser

UTBYGGING: På plassen mellom de to fengselbyggene vil det bli en ny administrasjonsfløy.

n I løpet av neste år vil arbeidene med utbygging av

Vadsø fengsel starte opp. Blant annet blir fylkets eneste fengsel utvidet med tre nye fengselsceller på høyt sikkerhetsnivå, sier regiondirektør i Kriminal­ omsorgen region nord, Jorid Midtlyng.

Vadsø fengsel ble bygd i 1959 og ut­ videt på 1980­tallet. Da ble det også opprettet seks plasser på lavere sikkerhetsnivå, såkalte åpne plasser, i tillegg har fengslet 33 celler på høyt sikkerhetsnivå.

• Bedre fasiliteter

– Fengselet er ikke tilpasset mo­ derne fengselsdrift og det gjøres derfor flere tiltak. Statsbygg, som eier anlegget, har de siste årene oppgradert cellene slik at man får

bedre toalettforhold og en mer ef­ fektiv drift. Kontorlokalene for de ansatte, spesielt helsetjenesten har vært uholdbare i lengre tid, og vi er glad for at det nå er bevilget midler til å gjennomføre tiltak. Kriminal­ omsorgsdirektoratet har gitt Stats­ bygg i oppdrag å utrede oppføring av nytt administrasjonsbygg og om­ bygging av lokaler for fengselshelse­ tjenesten i Vadsø fengsel. Videre anbefales at soningskapasiteten i fengselet utvides med tre nye celler på høyt sikkerhetsnivå. Det er også planlagt oppsatt nytt sikkerhets­

gjerde rundt fengselet. Statsbygg, som byggherre, har gjennomført anbudsrunde, og er i sluttfasen med en gjennomgang av innkomne tilbud, sier regiondirektør Midtlyng.

• Vet ikke prisen

Utbyggingen vil ikke berøre verk­ steddelen og det er ikke avklart når det blir byggestart. Hvor store inves­ teringene det handler om vil ikke regiondirektøren si noe om da anbudene ennå ikke gjennomgått, men det antas at investeringene vil beløpe seg til flere ti­talls millioner.

– Det jeg kan si, er at Kriminal­ omsorgen satser på Vadsø fengsel, og utbyggingen er helt nødvendig, sier regiondirektøren. Fengselet har innsatte i alle kategorier lovbrudd og selv om det primært skal ivareta straffegjen­ nomføring for personer som er hjemmehørende i Finnmark, så tar fengselet også imot innsatte fra andre deler av landet når det er hensiktsmessig. I dag er 45 årsverk knyttet til Vadsø fengsel.

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Full barnehagedekning n I dag er det full barne­ hagedekning i Vadsø. Det betyr at alle barn mellom 0 og 5/6 år er garantert plass. Det er heller ikke venteliste for å plass i Skole­ og fritidsordning (SFO). De siste årene er barnetallet i Vadsø kommune blitt kraftig redusert, noe som har ført til at det ved to av kommunens barnehager er redu­ serte avdelinger.

• Seks barnehager

I dag er det i kommunen seks barnehager; Glimmerstua­, Lom­ akka­, Maurtua­, Ruija­, Stubben­ og Vestre Jakobselv barnehage, alle kommunale, med til sammen vel 250 barn som har barnehageplass. Mens det i Vestre Jakobselv i dag er to­avdelinger med til sammen knappe 20 barn, er det i prinsippet fire avdelinger i hver av barne­ hagene i Vadsø by. – Grunnet redusert barnetall, har vi nå redusert Glimmerstua og Maurtua med én avdeling. Vi fikk en kraftig nedgang i barnetallet da flyktningestrømmen til Norge avtok, blant annet med det resultat at asyl­ mottaket i Vadsø ble nedlagt. Dermed er det fra i høst tre avdel­ inger ved Glimmerstua barnehage og Maurtua barnehage, sier kom­ munalsjef for kultur­, utdanning­ og oppvekst, Kurt Schjølberg (61). Innenfor barnehagesektoren har kommunen satt inn flere stimu­ leringstiltak for ansatte. Resultatet er blant annet at ti ansatte ved barnehagene nå har tatt fagbrev som barne­ og ungdomsarbeidere. Politisk har det lenge vært dis­ kutert en ny og framtidsrettet

barnehagemodell. Blant annet er det blitt vurdert å samle alle barna i den nedlagte Fossen skole, men det er fortsatt ikke avgjort hvordan den framtidige barnehagestrukturen skal være i Vadsø.

• God lærerdekning

I dag er det i kommunen god dek­ ning av pedagogisk fagpersonell, det gjelder både innenfor barne­ hagene og kommunens to grunn­

skoler i Vestre Jakobselv og Vadsø by. Når det gjelder lærerdekningen i kommunens grunnskoler sier kom­ munalsjefen at Vadsø i dag er i den heldige situasjonen at den må kunne betegnes som god. – Det er også satt av midler til etterutdanning for lærere og barne­ hagenes pedagogiske ledere. På SFO, der det fra høsten vil være opp til 110 barn i Vadsø og 16 i Vestre Ja­

kobselv, er det også tilsatt fagperso­ nell med pedagogisk kompetanse, sier Kurt Schjølberg som siden 2011 har vært kommunalsjef. Forøvrig er det i skoleåret 2018/2019 415 elever på barne­ og mellomtrinnet og 53 lærere i Vadsø by. På ungdomstrinnet i byen er det 193 elever og 25 lærere. Elevtallet i Vestre Jakobselv var i skoleåret 2018/19 totalt 76 elever og 15 lærere.

INGEN VENTETID: Vadsø kommune har full barnehagedekning og dermed ikke ventetid for å få barnehageplass. Her Stubben barnehage, tatt i bruk i 1985.

GOD DEKNING: Kommunalsjef Kurt Schjølberg sier det er god lærerdekning ved kommunes grunnskoler.

19

20

VADSØMAGASINET

Fredag 16. august 2019

Ingen hotellavklaring n I april i fjor presenterte daglig leder for det nystiftede selskapet Varanger Hotell AS, Thomas Charlsen planene for bygging av et luksushotell i Vadsø. Da hotellpro­ sjektet ble lansert på Varanger Fjordhotell ble det hevdet at hotellet skulle stå ferdig i 2020. I dag er det forbundet med usikkerhet om hotellet blir bygd.

Daglig leder for hotellprosjektet, Thomas Charlsen (bildet) sier i dag at den finansielle biten – og den så absolutt aller viktigste – ikke er på plass. – Egentlig gikk opsjonsavtalen om bygging av hotellet på Ørtangen i sentrum av byen ut

1. august. Men da vi ikke har finansiering på plass, ble det søkt om forlengelse av avtalen. Det har Vadsø kommune gått med på. Års­ aken til at vi ønsket å få forlenget fristen var at vi trenger litt mer tid. Det er nettopp fi­ nansiering av hotellet som vi fortsatt jobber med. Nå har vi av kommunen fått en frist til 1. oktober. Selv er jeg forsiktig optimist og er sterk i troen på at vi har finansieringen på plass innen den datoen, og at vi dermed får realisert prosjektet, sier Thomas Charlsen. Han sier at planen om at det 35 meter høye hotellet, med åtte etasjer og med en prislapp opp mot én milliard kroner, ikke er redusert. Det planlagte hotellet i Vadsø på ca. 20.000 kvadratmeter, skal blant annet inneholde om lag 200 rom, restaurant og møtesal med inntil 500 plasser.

Viktige telefoner og vakttelefoner Dersom du trenger å kontakte oss etter kontortid, eller vil kontakte noen tjenester direkte.

Lege Timebestilling: Tlf. 78 94 25 22 Bestille resepter og legetime på internett (Bare øyeblikkelig hjelp)

Barnevernvakt For henvendelser til barnevernvakt utenom kontortid ring

tlf. 40 00 25 27

I kontortid mellom kl 08:00 og 15:30 på hverdager benyttesdet ordinære nummeret

tlf. 78 94 24 00 Tannhelsetjenesten Finnmark fylkeskommune Tannklinikken i Vadsø: Tlf. 78 96 43 00

Vann og avløp Vakttelefon: tlf. 976 64 195

Utenom vanlig arbeidstid:

Tlf. 93 46 33 22

Norasenteret IKS

tlf. 78 99 60 60 www.norasenteret.no

Dyrlege – Veterinær Dagtid:

Tlf. 970 06 398

Ambulatorisk stordyrpraksis i Vardø, Vadsø og Nesseby, og smådyr, ring helst tidlig om morgenen. Vakttelefon kveld, natt og helg:

Henry Karlsens plass 3 9800 Vadsø

Vakttelefon kommunale bygg – vaktmester

Senter mot vold og seksuelle over­ grep i Øst­Finnmark

Tlf. 78 92 80 75

For alle dyreslag Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Berlevåg og Båtsfjord.

Renovasjon SERVICEKONTORET Masternes gjenvinning Hans Henrik Kristiansen ­ daglig leder

Tlf. 922 66 997 Uno Mikkelsen

Tlf. 950 24 393

Åpningstider: Man­fre: 10­14 Rådhusgata 5 9800 VADSØ

Tlf: 78 94 23 00