Hammerfestenergi 125årjubileumsmagasin

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

1

Pionér i 1891 – fortsatt i tet i 2016

Mens storbyene i Europa fortsatt brukte gass til gatebelysning, tente verdens nordligste by i 1891 de første elektriske gatelysene.

Brann og kriger skapte stadig nye utfordringer, men selskapet fortsatte sin pionervirksomhet med stort engasjement i både tradisjonelle og nye klimavennlige energiløsninger.

2

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

125 år - og fortsatt i utvikling For nesten nøyaktig 125 år siden den 5. februar 1891, ble de elektriske gatelysene i Hammerfest tent for første gang - som den første byen i Nord-Europa. Dermed hadde man gjennomført en ide og et arbeid som hadde startet allerede i 1885.

Denne hendelsen markerer også oppstarten og «bursdagen» for vårt selskap, og som gjør oss til Norges eldste energiselskap.

Frem til rundt årtusenskiftet, var hovedfokuset for selskapet å bygge ut strømnettet og drive produksjon av elektrisk kraft, for å forsyne innbyggerne i regionen med strøm.

I årene etter dette har vi utviklet nye forretningsområder som

Selv om du som kunde nok er mest opptatt av at du har strøm til

bredbånd og fjernvarme, i tillegg til å ha eierinteresser i selskap

enhver tid, skjer det en teknisk utvikling innen strømforsyning. Fra

som er engasjert i eiendom, fornybar energi, leverandørutvikling

høsten 2016 og frem til sommeren 2017, vil alle kunder få installert en

og LNG.

ny måler som automatisk leser av strømforbruket. Denne teknologien vil gi deg bedre og enklere oversikt over energiforbruket, og vi ser nå

Vår utbygging av infrastruktur for bredbånd i eierkommunene, og

på muligheten for å tilby fremtidsrettede tjenester for energistyring

som leverer tjenester knyttet til internett og TV, er kanskje like

og velferdsteknologi til kunder og eierkommuner.

viktig for innbyggerne i et moderne samfunn som oppbyggingen av infrastruktur for strømforsyning var på slutten av 1800-tallet.

Våre drøyt 60 medarbeidere jobber hver dag for at du som kunde skal oppleve at våre tjenester alltid er tilgjengelige og har god kvalitet.

Med etableringen av fjernvarme i Hammerfest, kan vi nå tilby en effektiv og miljøvennlig energiløsning, slik at det ikke lenger er

Med dette jubileumsmagasinet ønsker vi at du skal bli bedre kjent

nødvendig med olje som energikilde til oppvarming av private og

med vår historie og oss som bedrift i dag.

offentlige bygg.

God fornøyelse!

De siste årene har vi også gjennomført store utbygginger i strømnettet rundt Hammerfest for å forsyne strøm til produksjon av olje og gass,

Leif Vidar Olsen

som er en ny og viktig industri for regionen.

Styreleder

Jon Eirik Holst Adm.dir

Styret i jubileumsåret

Styrets leder: Leif Vidar Olsen Styrets nestleder: Marianne SiverstenNæss

Marianne Sivertsen-Næss (41) Varaordfører Hammerfest kommune/ rektor Hammerfest VGS

Raymond Robertsen (41) Daglig leder, regionråd Hammerfest kommune

Erik Arnesen (51) Rådmann, Hasvik kommune

Pål Reidar Fredriksen (61) Næringssjef, Kvalsund kommune

Leif Vidar Olsen (55) Rådmann, Hammerfest kommune

Berit Hågensen (41) Formannskapsmedlem, Hammerfest kommune

Lill Gunn Kivijervi (45) Prosjektleder, Finnmarkssykehusene

Stian Kristiansen (28) Montør og ansattes representant, Hammerfest Energi

Trond Borch (51) Montør, Hammerfest Energi og observatør

3

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Eierne har ordet...

En viktig aktør

En viktig medspiller

Både stolt og glad i bedriften

Ordfører Eva D. Husby, Hasvik 10%

Ordfører Terje Wikstrøm, Kvalsund 10%

Ordfører Alf E. Jakobsen, Hammerfest 80%

Hammerfest Ener-

Kvalsund

har

Hammerfest

gi, eller daværen-

hatt et nært

El.verk, nå Ham-

de Hammerfest

forhold til Ham-

merfest Energi

El.verk, kom inn

merfest Energi i

AS, har vært en pi-

i vår kommune

en årrekke. Ikke

onerbedrift i Ham-

gjennom fusjo-

bare fordi sel-

merfest, og i hele

nen med Sørøy

skapet har sine

forsynings-om-

Kraftlag. Vi har

forsyningslinjer

rådet i Hasvik og

opp

gjennom kom-

Kvalsund. Det står

gjennom

årene hatt en utmerket dialog med bedriften

munen. Det er også gjort store løft.

som er en viktig aktør i våre lokalsamfunn.

det respekt av. Bedriften har ikke bare tatt seg av strømforsyningen i området, men

Mest merkbart for innbyggerne var den

også vært tidlig ute med nyvinninger inn-

Viktigst fordi selskapet har sikret stabil

store gatelysutbyggingen på slutten av

enfor andre områder som var naturlig. Jeg

kraftforsyning til øya. Men i det siste også

60-årene/begynnelsen av 70-årene. Da

tenker her på kabelnett og bredbånd, og

med bredbåndsforbindelse via fiber.

ble alle bygdene i kommunen opplyst, og

nå også fjernvarme.

de som ikke fikk gatelys kunne få en sum Og så vil jeg gjerne berømme gutta med

av kommunen til å etablere lyspunkter. En

Gjennom alle de 125 årene selskapet har

stolpeskoene som raskt rykker ut i allslags

sum elverket aksepterte som betaling for

vært i virksomhet har den vært sentral i

vær om det oppstår feil. At Hammerfest En-

jobben. Kvalsund var på den tiden kanskje

utviklingen av lokalsamfunnet. Den har vist å

ergi også har folk stasjonert på øya bidrar

fylkets mest opplyste kommune.

ta ansvar, og økonomisk har den vært svært

jo også til en god beredskap. Det er viktig med folk som kjenner de lokale forholdene.

Det gir oss stor trygghet!

viktig for kommunen. Spesielt da kommuFor kommunen selv har nok etableringen

nen slet med økonomien i 80-årene. Da var

av Porsa kraftverk vært den viktigste. Den

bidraget fra selskapet i praksis det kommu-

har gitt kommunen ikke bare arbeidsplass-

nen hadde av frie midler til nye prosjekter.

er, men også konsesjonskraft som har gitt Jeg gratulerer jubilanten så mye med de

penger i en ofte slunken kommunekasse.

Jeg må også i denne anledningen rose

125 årene.

Siste bidrag har vært andel av gevinsten

mannskapene på nettet. Oppsto det feil

etter salget av eierinteressene i Barents

rykket de ut i all slags vær for å rette opp.

Eva Danielsen Husby

Naturgass. Kvalsunds andel på vel to mil-

Det ble mange harde tak, for det var gjerne

Ordfører i Hasvik kommune

lioner kroner blir nå benyttet til omfattende

når værgudene viste seg fra sin verste side

utbygging av fibernett i kommunen. Disse

at feilene oppsto, enten det var i byen eller

arbeidene starter i løpet av året.

ute på Seiland eller Sørøya.

Så har selskapet også vist samfunnsans-

En fornuftig kapitalforvaltning har også

var gjennom bidrag og sponsing av lag og

gjort Hammerfest Energi AS til en sentral

foreninger i kommunen opp gjennom årene.

medspiller i utviklingen av nærings- og samfunnsliv i sitt område.

Kvalsund kommune har derfor all grunn til å gratulere jubilanten med de 125 år,

Jeg er stolt av dagens jubilant, ja; jeg vil si

og ønske fortsatt framgang i arbeidet på

det så sterkt: Jeg er glad i dette selskapet.

både gamle og nye oppgaver til beste for lokalsamfunnene i området.

Hammerfest Energi har egen stasjon på Sørøya

Alf E. Jakobsen Ordfører, Hammerfest kommune

bemannet med to montører. Her stasjonen i Brei-

Terje Wikstrøm

vikbotn der det også er et småkraftverk.

Ordfører i Kvalsund kommune

4

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Dette bildet fra 1920 viser rørgata og den første kraftstasjonen som ligger til venstre for midten av bildet. Bak snøfonna i forgrunnen. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.

Dramatiske perioder de første hundre år • 5. februar i 1891 fikk Hammerfest en

«Dallmann» i september 1880 prøvde

bystyre. (Det var enighet om at kommunen

«strålende belysning» fra fire gatelykter. Et

sitt elektriske lysanlegg ute på havna. En

skulle forestå utbyggingen av anlegget).

par dager etter lyste det fra 13 slike lamper,

hendelse som trigget både folk og ledere

og verdens nordligste by hadde som den

i en by som den tiden var i sterk vekst.

første i Europa fått elektrisk gatebelysning.

• Etter det gikk det fort. Friis Sivertsen ble sendt på en studiereise til utlandet og kom

• Brennevinssalget, som den gang skjed-

tilbake med anbefaling om å kjøpe et an-

• Dagen regnes som Hammerfest Elek-

de gjennom byens eget «Samlag», ble

legg fra et amerikansk firma (i dag General

trisitetsverks stiftelsesdag, selv om

den første som satset penger på ideen.

Electric) med avdeling i Hamburg. For-

elektrisitetsverket de første årene i virke-

Samlaget bevilget i 1885 2.000 kroner

mannskapet vedtok å låne 23.000 kroner,

ligheten ble drevet som en ren kommunal

til et fond for elektrisk belysning i byen.

og med Samlagsfondet hadde man 40.000

virksomhet. Virksomheten ble senere

Det kom årlig penger fra Samlaget og

kroner til rådighet og kontrakt ble inngått.

skilt ut som egen enhet, Hammerfest

fondet var i 1890 på 17.000 kroner.

Elektrisitetsverk, selskapet som i dag

Men enda viktigere: Fondet skapte

• Det var ikke uten videre gitt at strøm-

bærer navnet Hammerfest Energi AS.

forventninger om at noe skulle skje.

men skulle komme fra vannkraft. Den

• Historien om Hammerfest og elektrisiteten

• Det var året før det ble fart i sakene.

di det var vann tilgjengelig i nærheten.

startet egentlig et snaut tiår tidligere.

Telegrafist Hans Windaard Friis Sivertsen

Telegrafbestyrer Johannes K. Glimme

Da fikk byens befolkning oppleve elek-

skrev til ordføreren, overrettssakfører Ole

fikk i oppdrag å ha tilsyn med «overbe-

trisitetens velsignelse da Sibir-damperen

Lund, som tok saken til formannskap og

styrelsen av det elektriske anlegget» og

beslutningen ble tatt lokalt, trolig for-

5

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Maleri av den dramatiske bybrannen i 1890 som nesten stoppet planene om elektrisitetsutbyggingen. Fotografert av Anthon Kalland. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.

ledet byggingen av inntaksdammen fra det som i ettertid ble kalt «Glimme-vannet».

• En katastrofebrann 21. juli 1889 ødela to tredeler av byens bebyggelse, og var

• Løsningen ble å dekke til ledningen

• I 1899 ble en ny demning bygget ved

med et tak tekket med tykk torv. Med

Vestfjellvann. Samtidig ble det bestemt

det var anleggets barnesykdommer

å utvide leveransene av lys til husstan-

over. Det ble feiret med stort folkeball

dene, og en tofase vekselstrømgenerator

på forsamlingslokalet Festiviteten.

ble satt drift. Ny kraftstasjonsbygning

nær ved å utsette arbeidet med det elek-

ble reist i 1902. Nå regnet man med

triske anlegget til fordel for gjenreisnin-

• Overskridelser skjedde også den gang.

gen av bebyggelsen. I siste liten innså

Bare 40.000 kroner var budsjettert; total-

man at elektrisk lys faktisk ville være

prisen ble over dobbel så høy; nær 92.000

• Vannmangel vinteren 1906/1907 ble

en fordel for gjenreisningsarbeidet som

kroner. Igjen var brennevinspengene fra

demningen i Glimmevannet forhøyet med

også måtte skje i den mørke årstiden.

Samlaget gode å ha. Nær 30.000 ble dek-

to meter. Året etter ble også demningen

ke fra spritfondet, resten ble lånefinansiert.

ved Vestfjellvann forhøyet. Men det var

• Dermed ble planene med to elektriske

å ha nok strøm langt inn i framtiden.

fortsatt ikke nok strøm til å dekke en

anlegg; ett med buelys for 18 gatelys og

• Kommunen bestyrte selv lysanleg-

stadig økende etterspørsel. Planleg-

ett for 300 glødelamper til huslys. Antall

get og bestemte prisene for kraften.

ging av en ny utvidelse ble satt i gang.

lamper til huslys ble raskt utvidet til 530.

Styringen fra formannskap og by-

• Arbeidet med huslys ble ikke startet før i

styre fortsatte, også etter at Ham-

• Før disse planene var klare kom en

merfest Elektrisitetsverk ble stiftet.

ny katastrofe. Varme dager og rask

1891, og etter flere forsinkelser kunne folk få

snøsmelting

lys i husan den 2. januar 1892. Men gleden ble

• Byen vokste raskt og nye elektriske

kortvarig; bare tre dager seinere frøs van-

apparater ble tatt i bruk – både i

nledningen. Den ble tint opp ved at det ble

byens virksomheter og i de private

tent bål under, men ikke lenge etter frøs den

husholdninger. Behov for økt kap-

igjen. Da var det mørkt til sommeren kom.

asitet på produksjonen meldte seg.

etterfulgt

av

kraftig

regnskyll i andre halvdel av juni 1909.

Forts. neste side »

6

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Plassen ved den gamle kirken var prioritert for elektrisk belysning fra første dag.

Bildet er fra inntaksdammen i «Pikespeidervannet, våren 1922.

Bildet er utlånt fra Hammerfest Historielag

Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.

• Vannstanden i E-verkets magasiner

å flytte inntaksdammen opp til Mellem-

det et helt nytt verk som sto ferdig etter

steg raskt, og presset på demningen

dammen. Det ville øke fallhøyden betrak-

reparasjonsarbeidene. Inntektene økte

i Glimmevann ble sterkere enn den

telig og ytelsen kunne mer enn dobles

med kapasiteten, men utviklingen gikk

kunne tåle. 28. juni brast den og store

til 350 hk med samme vannmengde.

raskere enn det var mulig å forutse i 1911.

vannmasser styrtet ned mot Storvannet.

• I 1910 fulgte bystyret i grove trekk an-

• Utover i 1920-årene økte forbruket

• Det ble store ødeleggelser. Alle tre broer

befalingen og i 1911 ble arbeidene satt i

raskt og mer vann ble knyttet til

over Storelva ble tatt. Elva tok nytt leie og

gang. Penger fra «Samlaget» var igjen

verket gjennom regulering av Vest-

på sin ferd mot sjøen tok vannmassene med

nyttige. 45.000 kroner ble hentet herfra,

fjelldammen og Glimmevann. Også

seg flere pakkhus, et islager i tillegg til store

resten ble tatt som lån for å finansiere de

Rundvannet ble regulert for å øke ma-

skader på eiendommene langs vannet.

155.000 kronene utvidelsen ville koste.

gasinkapasiteten. Det hjalp godt spesielt

• Det ble holdt tingvitne for å finne år-

• Tilfredsheten med denne doblingen av

saken til ulykken og konklusjonen ble

kapasiteten var stor. Man måtte være

• 1920 og de harde 30-årene ble år med

at det ble erklært som et hendelig

forberedt på framtiden. Strømmen

store kapasitetsproblemer. Spesielt

uhell ingen kunne lastes for. Det ble

kunne igjen settes på den 28. okto-

vanskelig ble det å skaffe strøm til

likevel et erstatningsoppgjør til de

ber 1911. Men det var lyset i husene.

nye virksomheter. Vinteren 1936 var

som fikk skader på sine eiendommer.

Den 23. november ble gatelysene satt

byen uten strøm 15-16 timer i døgnet.

vinterstid, og kostnadene var beskjedne.

på, og nå var det også reist gatelys • Oppryddingen på demningene og dammene ble utbedret overraskende

langs Fuglenesveien. Og det ville bli

• Det prekære kraftproblemet gjorde at

kapasitet til både huslys og bedrifter.

formannskapet i 1934 vedtok å se på

raskt. Demningen ved Glimmevann ble ikke gjenoppbygd og i slutten av var

mulighetene for å kjøpe kraftverket i • Men forbruket økte, og få år etter var

Porsa med tilhørende fallrettigheter

kapasiteten igjen sprengt. Utbedring

fra Porsa Gruber. Alternativet var vi-

av Glimmevannsdammen gjensto etter

dere utbygging på Kvaløya, men det

• Men det var allerede da i gang planlegging

katastrofen i 1909. Det ble gjort i 1914-

sa Vassdragsmyndighetene nei til.

av økt kapasitet. Forslaget fra ingeniør

15 og da med en demning som var noe

Jakob Prebensen Nissen i Kristiania var

større enn den gamle. I realiteten var

verket igjen i orden.

• Porsas inntreden endret også organise-

7

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund som eiere.

• Fra 1. januar 1975 ble Sørøy Kraftlag fusjonert med Hammerfest El.verk, og eierfordelingen i selskapet var deretter Hammerfest 70 % og 10 % hver til kommunene Kvalsund, Sørøysund og Hasvik.

• Bakgrunnen for fusjonen var dårlig økonomi i Sørøy Kraftlag. Laget hadde en mindre kraftstasjon i Breivikbotn somlangt fra dekket det lokale behovet.

Løsningen ble tilførselslinje fra Seiland og tilknytning til Hammerfests nett med forsyning fra Porsa. En kostbar løsning som tæret kraftig på lagets økonomi.

• Fusjonen omfattet også en økonomisk løsning med statlig bidrag som gjorde at fusjonen ikke ble noen ekstra byrde Fra anleggsarbeid ved Rundvannet i 1927. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.

for Hammerfest El-verk. Det ble også sikret penger til renovering av linjenettet på Sørøya og ny og større tilfør-

ringen av kraftforsyningen i Hammerfest.

uten at det var ordnet mer permanent

Nye områder i nabo-kommunene Kvalsund

strømforsyning. Våren 1946 startet

og Sørøysund ble innlemmet i Hammerfest

reparasjonene på rørgata og 8. no-

• Hammerfest El.verk hadde nå ansvaret

El-verks forsyningsområde da kjøpet av

vember var vannkraftanlegget ig-

for strømforsyningen i fire kommuner i

kraftverket i Porsa ble godkjent av Vass-

jen i produksjon. I oktober 1947 var

ytre Vest-Finnmark.

dragsvesenet i 1939. Ny overføringslinje

den nye kraftstasjonen ferdig og like

til Hammerfest var da allerede stukket og

før jul i 1947 ble strømmen satt på.

arbeidene tok til umiddelbart. Før videre

selslinje for å dekke øyas kraftbehov.

• Hovedkilden for kraften var nå Porsa Kraftverk som sto ferdig i1962, fullt

utbygging av Porsa ble startet, kom imid-

• Anlegget på Kvaløya var imidlertid

lertid den tyske okkupasjonen. Det ble fem

ingen endelig løsning. Byen vokste

års stillstand som endte med evakuering

etter krigen i rekordfart, og flere in-

• Hammerfest El.verk arbeidet med planer

og brenning og total rasering av Finnmark.

dustrietableringer krevde mye kraft.

om utbygging av Skaidielva og Korselva i

Størst av dem var Findus, som skulle

Kvalsund. Disse planene ble ikke godkjent

bli en gigant i norsk fiskerinæring.

eller gjennomført. Utbyggingen av Altaelva

• Hammerfest by ble brent ned i forbindelse med evakueringen og brenningen høsten

utbygd med Øvre og Nedre Porsa.

ble den nye storprodusenten i vestfylket.

1944. Kraftstasjonen ble som resten av

• Porsa-utbyggingen måtte på plass. Den

byen brent, og rørledningen sprengt.

førte også til organisatoriske endringer for Hammerfest El.verk. Sentrale myndigheter

• I 1991 markerte Hammerfest El.verk sitt 100-års jubileum.

• Forberedelsene til gjenreisningen startet

satte som betingelse for statsstøtte til

omtrent i det øyeblikket tyskernes ka-

utbyggingen at det kunne pålegges

• Året før ble et nytt, moderne adminis-

pitulasjon var et faktum. Men det skulle

å gå inn i en større sammenslutning.

trasjons- og driftsbygg tatt i bruk på

gå over to måneder etter fredsslutningen før norske myndigheter ga offisiell

Rossmolla i Hammerfest. Nå kunne • Porsa-verket ble egen enhet med

tillatelse til å starte gjenreisningen av

Hammerfest El.verk, Alta Kraftlag og

Hammerfest. De første gjenreiserne

Repvåg Kraftlag som eiere.

var tilbake i byen i slutten av juli 1945.

• Hammerfest El.verk ble da fra 1956 • Den første etterkrigsvinteren gikk

interkommunalt med kommunene

bedriften samle hovedtyngden av sine medarbeidere i ett anlegg.

Kilder: Klaus Iversen, 100 år med lys og Varme, Hammerfest Elektrisitetsverk 1891-1991, Finnmark Dagblad, bilag 5. februar 1991, «En hundreåring i utvikling»

8

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Fokus på barn og realfag Hvert år bruker Hammerfest Energi rundt 1 million kroner til sponsing av ulike lag og foreninger i sitt område. Hovedfokus er barn og unge. Og selskapet tar spesielt ansvar for å bygge opp barnas interesse for realfag.

Egen «Energidag»

De siste tre årene har selskapet også arrangert en egen «Energidag» i september, med ulike energi-aktiviteter utendørs oppe ved Energihuset. Mellom 1.200 og 1.500 barn og unge fra Hammerfest, Kvalsund og Hasvik deltar hvert år på dette arrangementet.

Kraftstasjonen ved Storvannet huser nå i tillegg til en fast utstilling

Annen sponsorvirksomhet

med Hammerfests energihistorie, også to såkalte «Newton»-rom.

Forøvrig er Hammerfest Energi aktiv som sponsor i mer tradisjonell

Et samarbeid med Eni Norge og Hammerfest kommune. Kommunen

forstand. De senere år har selskapet vært hovedsponsor for HIF/

stiller med to Newton-lærere som håndterer undervisningen. Her

Stein, Hammerfest Fotballklubb og sykkelrittet Skaidi Extreme.

er det to laboratorier (tørr og våt) hvor alle 6. klassinger og 8klassinger i Hasvik, Kvalsund og Hammerfest to ganger i året

Annen idrett som nyter godt av milder er HF Innebandy, FK Sørøy

selv kan gjøre forsøk og teste ut teorier. Flere hundre barn og

Glimt, Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Rideklubb, Neverfjord

unge får her undervisning og utfører eksperimenter knyttet til

IL, Ole Herman Sjøgren, Hammerfest Racing klubb, Kvalsund IL

vann- og vindkraft, olje og gass og andre energirelaterte forsøk.

og Dennis Barstad.

Siden starten for fem år siden har selskapet også vært hovedsponsor

Hammerfest Energi bygger også opp om virksomheter og

for First Lego League som årlig arrangeres på Breilia skole.

arrangementer som Jentespranget, Sørøyrocken, Arctic Race

Vinnerlaget sendes til skandinavisk finale som arrangeres på

of Norway, Hammerfest historielag og Isbjørnan.

ulike steder i de skandinaviske landene.

Stasjonen er blitt til Energihuset, men fortsatt produseres det strøm i disse turbinene.

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Fra et av Newton-rommene i kraftstasjonen ved Storvannet.

Laget «Voksne ingen adgang –HR fra Hammerfest vant teknologiprisen i den skandinaviske finalen i Mo i Rana i fjor: Foto: Raymond Engmark/Statoil

9

10

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

STRANDGATA: Hammerfest Næringsinvest, et av selskapene Hammerfest Energi er medeier i, har stått for utviklingen i det gamle Findus-kvartalet i Hammerfest.

Foto: Tor Even Mathisen

Medspiller for og i byen Hammerfest hadde en nedgangsperiode på 1980 og 1990tallet. Fiskeriene gikk gjennom store strukturendringer, med reduksjon av arbeidsplasser.

Oljevirksomheten var innledet i begynnelsen av 1980-tallet, men en lang borepause uten noen utbygging ga ingen vekstimpuls. Det innledet en jakt etter ny virksomhet, og Hammerfest Energi var igjen en aktiv medspiller.

deleier med 15,2 prosent eierinteresser.

og regional anvendelse. Selskapet ble en suksess, og Hammerfest Energi avhendet

Av mer intern karakter; selskapet kom ut

sine aksjer med en netto gevinst på rundt

av trange lokaliteter i Parkgata i bysentrum

45 millioner kroner.

og fikk samlet sine aktiviteter i et moderne anlegg med administrasjon, verksteder og

Pro Barents AS er et selskap som også

lager på Rossmolla. Bygget ble tatt i bruk

utreder ulike næringsmuligheter i Hammer-

i 1990.

fest-regionen. Hammerfest Energi har vært med fra starten og har en eierandel på 14,2

Den første salve på Melkøya i 2002 innledet

prosent i selskapet som i dag bl.a. er eier

et nytt kapittel, både i Hammerfests og

av Hammerfest Næringshage.

i selskapets historie. Hammerfest Energi hadde rett nok allerede vært involvert

Flere av selskapene Hammerfest Energi

i planleggingen for energiforsyningen til

har vært med på å initiere er nå helt eller

Viktig for å få i gang ny virksomhet var

det store industrianlegget, som trass i at

delvis solgt, men selskapet er fortsatt en

tilgang på kapital, og etter initiativ fra

anlegget skulle produsere sin egen kraft

aktiv medspiller i utvikling av næringslivet

selskapet ble det etablert et eget selskap

også hadde behov for tilknytninger til det

i regionen. I da først og fremst gjennom

som skulle være fødselshjelper for nye

øvrige kraftnettet. (Se egen artikkel).

selskapene Pro Barents og Hammerfest Næringsinvest.

virksomhet. Hammerfest Næringsinvest AS ble etablert i 1998, med Hammerfest

Men etableringen av Statoil og Snøhvitpart-

Energi som en av initiativtakerne sammen

nernes LNG-anlegg på Melkøya innledet

Oppdrett er nå en av de tyngre virksomheter

med bl.a. Polarbase. Selskapet ble en nøk-

også større aktivitet innenfor næringsut-

i regionen, og i Pro Barents/Hammerfest

kelspiller for etablering av fiskeindustri og

vikling. Hammerfest Energi så på flere

Næringshage yngler fortsatt nye ideer og

oppdrettsvirksomhet i regionen.

muligheter denne etableringen kunne gi

muligheter undersøkes. LNG fra Melkøya

for området. Et eget gasskraftprosjekt

brukes i dag av en stadig større del av norske

I denne perioden så selskapet også på al-

ble utredet, men ble av ulike årsaker ikke

ferger og skip.

ternative energikilder, og landet blant annet

gjennomført.

Innenfor egen kjernevirksomhet, som er

på utvikling av tidevannskraft i Kvalsundet i selskapet Hammerfest Strøm AS (se egen

Et selskap Hammerfest Energi deltok i

kraftforsyning og nett, utvikles stadig nye

artikkel). Selskapet styres nå av østerrikske

dannelsen av, Barents Naturgass, hadde

områder. Kabelfjernsyn og bredbånd og

Andritz Hydro og har navnet Andritz Hydro

som oppgave å utvikle bruk av den flytende

stadig mer fiber bringer den nye tid inn i

Hammerfest med Hammerfest Energi som

komprimerte gassen fra Melkøya til lokal

stadig flere hjem - i stigende hastighet.

11

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Tillitsvalgt Stian Kristiansen, El & IT-forbundet

Kjempejobb i flott miljø

–En fordel om man trives ute i denne jobben, sier montør Stian Kristiansen.

«Hammerfest energi er den beste arbeidsplassen man kan tenke seg her i Hammerfest-regionen.»

fargen på sokkene, sier Kristiansen for å

Må like utelivet

illustrere at det meste er helt i orden med det

Han legger til at en forutsetning for å trives

fysiske og øvrige miljøet på arbeidsplassen.

i en slik jobb er at man liker å være ute.

- At arbeidsmiljøet er godt tror jeg også er en gjengs oppfatning, sier han.

Stian Kristiansen er montør, tillitsvalgt og

- God fysikk er også en forutsetning.

Selv om vi har gode redskaper for å ta oss fram, som snøscootere og firehjulinger osv.,

ansattes representant i selskapets styre,

«En drømmejobb»

så er det ofte tungt utstyr som skal trekkes

og han framhever spesielt det gode ar-

Det er montørene i bedriften som er nettsel-

over dal og fjell. Det er fort gjort å kjøre

beidsmiljøet.

skapets utrykningsavdeling. Strøm er i dag

seg fast. Det vet alle som har vært med på

- En del av forklaringen kan være job-

uunnværlig for de fleste, enten det er på

dette. Da blir det gjerne noen harde tak før

ben i seg selv. Som utearbeider på linjen-

jobb eller hjemme. Derfor er alarmknappen

vi er i gang igjen.

ettet er vi alltid minst to, og vi er nødt til å

nær om den blir borte. Og strømbrudd skjer

stole hundre prosent på hverandre og ha

oftest når værgudene herjer som verst.

Får ofte takk for hjelpen

100 prosent fokus på sikkerhet. Det gir en

- Det kan være både fælt og heslig

- Jobben er jo samfunnsnyttig, og kundene

spesiell binding mellom kolleger. Arbeidet

noen ganger. Det rare er at man husker de

er hyggelige. Mye skryt å få når strømløse

knytter oss sammen. Men bevares, det gode

gode dagene best. Og etter en tid går gjerne

igjen har lys i lampa. Den takknemligheten

miljøet er ikke bare mellom montørene. Her

også de strabasiøse dagene over i minnet

setter vi stor pris på. Det er en ekstra bonus.

i bedriften er tonen uformell og her skilles

som gode dager. Da er det morsomt å gå

ikke mellom høy og lav.

på jobben, sier Kristiansen og konkluderer

- Vi har ikke annet å klage over enn

med at han har funnet drømmejobben.

12

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Oljealderen ga nye utfordringer Den fysiske utbyggingen av LNG-fabrikken på Melkøya startet i 2002. Få dager etter at Stortinget hadde godkjent Snøhvitutbyggingen. Da ble også avtale om sikringskraft til anlegget fra land inngått, og arbeidet med forsterking av linjenettet startet.

Her kobles sjøkabelen til Goliat FPSO sammen med kabelen fra Hyggevann. Driftssjef Øyvind Hansen i Hammerfest Energi t.v.

Det ble starten på byggingen av en 132 kV

ikke bare Hammerfest Energis utstyr. Go-

høyspentlinje fra Skaidi til Hammerfest og

liat har sine egne spesifikasjoner for kraft-

Melkøya og en ny transformatorstasjon i

forsyningen som krever egne innretninger.

Hammerfest Energi har lang erfaring med

Tunnelbakken.

Kabelen som legges ut inneholder også

sjøkabler siden det er en del av forsynings-

kommunikasjonskabler til og fra den flyt-

nettet til Seiland og Sørøya.

Driftssjef Øyvind Hansen har vært med

ende produksjonsenheten, forteller Hansen.

fra starten.

– Da neste utbygger meldte seg; Eni Norge med Goliat, var det ledig kapasitet i

de tar fatt på dette, sier Hansen,

Nå er det kabler ut til sokkelen. Johan Cast- Holder nettet for neste utbygging til havs?

berg kan bli neste felt om Statoil finner det lønnsomt å bygge ut. Flere felt er aktuelle;

linjen slik at dette var mulig, forteller Hansen.

- Hvis myndighetenes krav til elek-

Goliat-utbyggingen krevde ytterligere in-

trifisering også vil gjelde for Johan Cast-

vesteringer i nett. Ny stasjon er bygget ved

berg-feltet vil det trolig være behov for å

Hammerfest energis forsyningsutfordringer

Hyggevann for å forsyne Goliat-FPSO via

bygge den nye samkjøringslinjen fra Balsfjord

ute på sokkelen vil etter alt å dømme bare

en sjøkabel.

og nordover helt fram til Hammerfest. Det

øke i omfang i årene som kommer.

Lundins Alta/Gohta og OMVs Wisting.

ligger så langt ikke inne i planverket. Trolig – Stasjonen sto ferdig i 2012 og inneholder

avventer Statnett et utbyggingsvedtak før

På Hyggevann; driftssjef Øyvind Hansen t.h. og Eni

Stasjonen på Hyggevann gir sikker forsyning til Goliat-feltet via sjøkabel.

Norges Kåre Mathisen.

13

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Kartet viser Hammerfest Energis linjenett på de tre øyene i Forsyningsområdet.

Illustrasjon: Hammerfest Energi

På tre øyer (og fastlandet) Hammerfest Energi har et omfattende linjenett, fordelt på øyene Sørøya, Kvaløya og Seiland.

I tillegg et stort område på fastlandet i Kvalsund kommune.

Vi løfter hele Norge Med Helitrans som partner, har du alltid et helikopter i nærheten uansett hvor oppdraget skal utføres.

• Effektivitet • Punktlighet • Sikkerhet Tlf: 48 31 30 00 E-post: ordre@helitrans.no

Mis�i�� �rs�, sa�e�� ��w�y�

Nettet er bygget ut både høyt og lavt, i kabel under jorda og i sjøen mellom fastlandet og Seiland, og mellom Seiland og Sørøya.

I Finnmark er det store avstander, og Hammerfest Energis forsyningsområde er ikke noe unntak. Området omfatter to av landets største øyer (Seiland og Sørøya). Topografi og klima krever solide løsninger med topp materiell.

Hoveddelen av kraftbehovet i området dekkes i dag fra sentralnettet, mens egenproduksjon i dag foregår i større skala i Porsa, og i mindre skala i Breivikbotn på Sørøya og ved Storvannet i Hammerfest.

Noen nøkkeltall

Høyspent luftledning: 595 kilometer Høyspent jordkabel: 116 kilometer Sjøkabler 8 stk: 19 kilometer Lavspent luftledning: 561 kilometer Lavspent jordkabel: 262 kilometer Sju trafostasjoner i regionalnettet og 450 nettstasjoner tar høyspent ned til riktig spenning for forbrukerne

14

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Flom Krig Brann

DRAMA! Bildet av kraftstasjonen er tatt etter demningsbruddet i 1909, sannsynligvis i 1911, og viser det nye utløpet for Storelva. Fotograf: Anthon Kalland. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.

og gikk på grunn ved Fuglenesodden og ble dagen etter slept inn i havna igjen. To av kommunens vannledninger ble revet av.

Elektrisitetsverkets egne anlegg fikk store skader. Demningene Maleri av den dramatiske bybrannen i 1890 som nesten stoppet planene om elek-

ved Glimmevann og Mellemvann var ødelagt. Inntaksdammen var

trisitetsutbyggingen. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.

fylt med stein og grus og rørledningen var ødelagt i 30 meters lengde. Arbeidet med utbedringer skjedde bemerkelsesverdig raskt. Etter halvannen måneds arbeid kunne verket igjen startes.

Den store bybrannen

Det ble ingen mørk vinter i Hammerfest etter flomkatastrofen.

Den første store katastrofen kom før det første lysanlegget var på plass. 21. juli 1890 slo den røde hane til i Hammerfest. En brann

Første verdenskrig

som startet i et bakeri spredte seg raskt og la to tredeler av byens

Krigen raste ute i Europa, men Norge var ikke involvert. Noen di-

bebyggelse i aske. For de kommunale myndigheter ble gjenre-

rekte påvirkning av krigshandlingene fikk byen ikke, men i perioden

isningsarbeidet nå førsteprioritet, og en tid var det stemning for

1914-1918 økte forbruket av strøm langt mer enn ventet. Dette

å stanse arbeidet med etableringen av det elektriske anlegget

fortsatte inn i 20-årene. I 1923/24 var forbruket nær femdoblet,

som akkurat hadde startet.

og det uten at det hadde skjedd vesentlige endringer på industrisiden. Det var husholdningene som sto for forbruksveksten.

Men hammerfestingene hadde allerede fått demonstrert elek-

I de «harde» 30-årene gikk El.verket på stumpene. Man hadde

trisitetens velsignelse, og konklusjonen ble at arbeidene skulle

rett og slett ikke kraft å tilby næringslivet, og de virksomhetene

fortsette. Lys ville være til stor hjelp i et gjenreisningsarbeid som

som fikk strøm fikk sterke begrensninger.

også skulle pågå i den mørke årstiden.

Hitlers herjinger Da demningen brast

Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge gjorde Hammerfest til en

Ved Sankthans-tider i 1909 var det noen varme dager som ble

større base for okkupasjonsmakten. Tyskerne ble storkonsumenter

etterfulgt av kraftig regn et par dager. Dette skapte voldsom

av strøm, men forsyningssituasjonen var fortsatt kritisk. Linjen

snøsmelting og vannmengden i magasinene steg sterkt og raskt.

til Porsa var påbegynt, men ble stanset etter invasjonen. Den ble fullført og satt i drift i juli og Porsakraft ble satt inn i nettet. Men

Ved 1830-tiden mandag 28. juni ga Glimmevannsdemningen et-

det var bare en enkelt rørgate, og særlig tilskudd til vinterkraft

ter. Vannmassene fulgte elveleiet og styrtet ned mot Storvannet.

ble det ikke.

Vannstanden i Storvannet seg voldsomt og vannet flommet videre gjennom Storelva og ned i havna.

Først ble planene om en større filetfabrikk på Fuglenes lansert.

Senere ble Hammerfest ubåtbase og forsyningsbase for den tyske

Skadene ble store. Finchenhagens landsted og eiendommene

Lapplands-armeen. Det tyske forbruket utgjorde rundt 30 prosent

til gårdbrukerne John Johnsen og Lars Mikkelsen ved Storvan-

av den tilgjengelige kraft i området. Da er ikke rundt 800 forlegn-

net ble i stor grad rasert. Kommunens to bruer over Storelva og

ingsrom medregnet. Noe fordelingsproblem hadde tyskerne ikke.

Hauans bruforbindelse ble skylt bort. «Møllpakkhusene» med

De beordret den kraften de trengte.

materiallagre ble sendt til sjøs. Det samme med Hauans islager, og et pakkhus med forskjellige varer. Pakkhuset fløt over bukta

Noen videre utbygging ble ikke gjort fra tyskernes side, og da

15

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

evakueringsordren kom ble byen lagt i ruiner og rørledningen til

(20kV) ble gjort med en skjøt med en landkabel som festet til en

kraftstasjonen sprengt på 17 ulike steder. Først våren 1946 kunne

stige ble sjøsatt. Den største kabelen (66kV) var det lite å gjøre

arbeidet med gjenreisningen av rørledningen til kraftstasjonen

med, og erstatningskabel måtte produseres fra grunnen.

starte. 8. november ble strømmen satt på igjen, selv om det fortsatt manglet en del på reparasjonen av linjenettet, og Fuglenes

Nødreparasjonen ga litt strøm, men langt fra nok. For at også Sørøya

fikk strøm fra aggregat.

skulle få strøm ble to store aggregater fraktet med Forsvarets Herkules-fly fra Frankrike. I tillegg hadde NVE en gassturbin på 1

Det var tempo gjenreisningsarbeidet. I oktober 1947 sto den nye

megawatt som ble hentet nordover og satt i drift.

kraftstasjonen ferdig og strømmen satt på like før jul. I slutten av mars kunne Porsa-anlegget startes. Det betydde strøm også

Men Sørøya måtte leve med soneutkoblinger til mai/juni før nye

til deler av Kvalsund og Sørøysund.

sjøkabler var på plass og permanent forsyning var på plass.

Ny inntaksdam i Hammerfest ble det i 1950. Verket i Hammer-

Smellet i Tunnelbakken

fest-vassdraget var da fullt restaurert, og nye moderne maskiner

Fredag 27. mars 2009 ved middagstider eksploderte en transform-

ga større effekt enn før krigen.

ator i det nye anlegget i Tunnelbakken. En voldsom brann utviklet seg og Hammerfest ble mørklagt. Faren for nye eksplosjoner var

Da Seiland og Sørøya ble mørklagt

overhengende, og de nærmeste bolighusene ble evakuert.

På årets nest siste dag i 1991 ble strømforsyningen til Seiland og Sørøya brått kuttet. I vintermørket rykket et team fra El.verket

Først etter at brannen slukket kunne Hammerfest Energis folk

ut for å sjekke sjøkablene over Vargsundet fra Porsa til Seiland

konsentrere seg om å finne løsninger på strømforsyningen. Arbeidet

og Sørøya.

med å etablere et provisorisk nett som gikk utenom stasjonen som var satt ut av drift pågikk i kvelds- og nattetimer. Hammerfest-

Et kraftig steinras på Tollstein på Seiland hadde bokstavelig talt

ingene dro i stort antall til hyttene i Kvalsund/Repparfjorddalen

begravd de to sjøkablene.

framfor å sitte i mørke i byen. Landdistriktene var ikke berørt.

– Det var ei ulendt strand med store steiner som møtte oss da vi

En stor strømprodusent var nå på plass på Melkøya, og dette

kom til landingsstedet for kablene. Vi kjente ikke igjen fjæra, men

ble den første gangen byen fikk hjelp fra Hammerfest LNG i en

kunne skimte hvor raset hadde gått i fjellsida, forteller driftss-

krisesituasjon. Det hjalp godt i arbeidet med å etablere det alter-

jef Øyvind Hansen som sammen med bl.a. Rolf Storvik og Trond

native fordelingsnettet. Lørdag ettermiddag kl 1630 hadde alle

Mortensen var med på utrykningen.

abonnenter i byen fått strømmen tilbake.

Kablene viste seg å være så skadet at de måtte skiftes ut i sin hel-

Trafostasjonen var påført betydelige skader, og reparasjonsarbeidet

het, men nå ble alle krefter satt inn på sikre strøm til abonnentene

pågikk til ut på høsten før «normal» forsyning igjen var etablert.

på de to øyene. En midlertidig reparasjon på den minste kabelen

Eksplosjonen i den nye trafostasjonen i 2009 mørkla byen og gjorde store skader.

Men strømmen var tilbake dagen etter. Foto: Finnmark Dagblad

Høyt og lavt i

16

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Thomas Holmgren og Stian Kristiansen på utrykning ved Saragamvannet en uværsnatt i fjor. Foto: Helle Østvik

VI GRATULERER

HAMMERFEST ENERGI MED SINE 125 ÅR

Du må like å være ute for å ha jobben som linjemontør. For det er når vinden uler rundt hushjørnene og snøføyka står som en vegg at det som oftest skjer; strømmen «går». Da går også alarmen for vakthavende montør i Hammerfest Energi. Og de rykker ut, nesten uansett!

– Januar, februar og mars er som oftest de verste månedene, og vinteren i sin alminnelighet den travleste, forteller montør Stian Kristiansen.

Han skamroser jobben, men medgir at dette ikke er noen jobb for de som ikke liker å være ute, eller har høydeskrekk.

TROMS KRAFT ENTREPRENØR ønsker å takke for det gode samarbeidet.

Vi ser frem til fortsettelsen med å bidra til utvikling i regionen.

Mye slit kan det også bli, selv om bedriften er godt utstyrt med terrenggående kjøretøyer som snøscootere og ATV-er.

– Men det må til. Det er ofte tungt utstyr som skal ut i terrenget, og gjerne til topps på en eller annen høyde. Vi står ofte fast, og da skal det både oppfinnsomhet og muskelkraft til for å komme løs. Slikt blir det god fysikk av. En absolutt fordel i denne jobben, sier Kristiansen.

Møter kundene

Det er også montørene som møter de strømløse kundene.

– De er jo engstelige, men det er mye skryt å få når feilen er

allslags vær HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

rettet. Folk er jo hyggelige, og når lys og varme er tilbake er det kun blide ansikter. Svært tilfredsstillende også for oss. Det er da vi også får den gode følelsen av å ha en viktig samfunnsmessig jobb, sier Kristiansen, som slett ikke underslår av noen dager kan være svært krevende.

Fastspent om bord

Utrykning til Nordre Sørøya kan være av det slaget.

– Da er det å få med det seg det viktigste utstyret og komme seg om bord i havnebåten «Håja», spenne seg fast og håpe at vi forserer sundet tross værgudene.

– Og nødvendig utstyr er?

– Det kan avhenge av hva vi vet om feilen, men «nødverktøy» nummer en er stolpesko, hammer og skiftenøkkel. Du aner ikke hvor mye nødhjelp som er gitt bare med de hjelpemidlene og mer oppfinnsomhet. Sier Kristiansen.

Pri én: Lys i husan

– Den alminnelige forsyningen, kall det gjerne «lys i husan», har førsteprioritet. I tråd med det er det også gjort store investeringer i både lavspentnettet ut til den enkelte husstand og i regionalnettet de siste årene, forteller driftssjef Øyvind Hansen .

Han har 20 montører og ingeniører i sin stab for å holde nettet topptrimmet til enhver tid. Alle med unntak av to har stasjon i bedriftens hovedanlegg på Rossmolla. De to er ved montørstasjonen i Breivikbotn i Hasvik kommune og dekker nettet i kommunen.

– Nordre Sørøy dekkes fra Hammerfest. Det betyr at vi er avhengig av gode sjøverts kommunikasjoner for frakt av personell og utstyr. Vi har ikke eget fartøy og benytter rutegående. Med nytt ruteopplegg fra Boreal er vi spent på framtiden. Jeg håper det ikke byr på problemer, men vi er svært usikre, sier Øyvind Hansen, som konkluderer med at nettet i forsyningsområdet nå for det meste er nytt og værutsatte punkter er blitt utbedret.

Han ser alle årstider lyst i møte!

Kåre Gjøvik ute på jobb. Litt oppfinnsomhet må til om det skal bli en kaffetår.

Ikke rom for høydeskrekk i dette faget.

17

18

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Fiber til den ytterste

Tøffe tak når kabelen skal ilandføres.

Gjennom datterselskapet Hammerfest Energi Bredbånd har Hammerfest Energi påtatt seg en omfattende utbygging av fibernettet i hele regionen.

Selskapet tok steget ut av Hammerfest by i 2012, og først i løypa kom Sørøya.

Historisk

Breivikbotn var det eneste kommunesenteret i Finnmark uten tilfredsstillende bredbåndsforbindelse, noe som førte til at Finnmark fylkeskommune ga tilskudd til etablering av fiber. Hammerfest Energi Bredbånd vant anbudskonkurransen, og i samarbeid med Hasvik kommune ble det bygget fiber til øya. En 70 kilometer lang sjøfiberkabel knytter nå alle innbyggerne i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til det nasjonale fibernettet. Øya i vest har dermed fått de samme digitale tjenestene som alle andre.

En forløsende faktor for fiber til Akkarfjord var utbyggingen av oljefeltet Goliat ute på sokkelen. Det var behov for en stasjon på nordenden av Sørøya som kunne sende trådløst ut til feltet.

Hammerfest Energi Bredbånd fikk ENI Norge og Hammerfest kommune med i et spleiselag for å legge fiberkabel som alternativ til en løsning over link Akkarfjord. Hammerfest Energi driver i dag dette nettet og forsyner over 30 kunder med høyhastighets Her går fiberkabelen i luftspenn på vei til Eidegården ved Akkarfjord.

bredbånd og digital-tv.

19

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

«nøgne ø» Der ingen skulle tru...

– Nå leverer vi også nett der ingen skulle tru at nokon kunne bu, erklærer Espen Hansen i bredbåndselskapet.

Hammerfest Energi er også stolt av å kunne levere bredbånd til slike kunder! Vi jobber nå med å få opp forsyning til Gamvik på Sørøya. Der skal vi levere ordentlig bredbånd til bl.a. til familien Smies som driver stedets eneste gårdsbruk.

– Vi tror at dette er en profil som våre kunder liker. Vi arbeider for et godt og moderne tilbud til våre kunder i Hammerfest by og de andre tettstedene. I tillegg gjør vi så godt vi kan for å gi gode løsninger til steder som Gamvik. Målet er å bidra til en litt lettere hverdag for våre kunder.

Kvalsund på tur

I 2016 vil vi også fullføre utbyggingen av fiber i Kvalsund sentrum. Dermed er vi solid etablert i alle våre eierkommuner med bredbåndsaktivitet.Dette arbeider fortsetter med høy fart i 2016 og vi planlegger både utbygging av nye områder og nye nettoppgraderinger.

Flere nyheter

I 2016 vil vi også lansere en rekke nye hastigheter. I tillegg kommer kanaldistributøren Get med et nytt og svært spennende fjernsynsprodukt.

Adrian Smis og hans foreldre har funnet sitt paradis i Gamvik på Sørøya. I et fjernsynsprogram skrøt han uhemmet av den gode nettforbindelsen til stedet med familien som eneste fastboende.

Foto: Tore Bjellaas

Fra havbunnen og videre over «bakkar og berg».

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Kraftkilden

Helt siden gjenreisningstiden har kraftverket i Porsa vært en viktig lokal kraftleverandør. De første kraftleveransene fra Porsa kom allerede under andre verdenskrig, men da med svært begrenset kapasitet fra det verket Hammerfest El.verk ervervet fra Porsa Gruber.

I begynnelsen av 60-årene ble en større utbygging, «Store Porsa», satt i gang. I slutten av oktober 1962 ble det nye verket satt i gang. Fortsatt er Porsa et viktig element i Hammerfest Energis forsningsområde.

Bildet over er tatt av Fridtjof Jacobsen og viser demningen under anlegg for magasinet i lille Porsavann, Innervannet og Hermanvann.

Vi gratulerer Hammerfest Energi med jubileet

www.teleste.com

www.flomatik.no

From Triple Play to Internet of Things

Uten oss hadde alt vært mye treigere!

Flomatik er en ledende leverandør av bredbåndsmateriell i Norge.

For mer informasjon, se vår hjemmeside.

Ta også gjerne kontakt på telefon 35 56 05 00 eller mail@flomatik.no

webshop.inteno.no

21

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

SE TV HVOR DU VIL Med tv fra Get kan du se tv på nettbrett og mobil, også når du er på hytta. Last ned Get tv-appen i dag. app.get.no

Du trenger tilgang til internett for å benytte Get tv-app. Strømming over 3G/4G vil medføre trafikkostnader.

22

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Tar varmen fra havet Fjernvarmesentralen i Hammerfest:

Foto: Zbigniew "Ziggi" Wantuch

Nå er det Golfstrømmen selv som varmer opp fortau og bygninger i Hammerfest sentrum.

288.000 liter sjøvann i timen veksles om til varmtvann på mellom 60 og 70 grader, og sendes ut i nettet til fjernvarmekundene. Best av alt: Det er nær 100 prosent «grønn» varme.

– Forholdene ligge svært godt til rette for å

gasskjele som fyres med propan. Den er

hente ut varme fra sjøen i Hammerfest, sier

der i tilfelle strømbrudd, for kundene skal

teknisk direktør i AF energi og Miljøteknikk

ha en sikker levering selv om strømnettet

som har hatt totalentreprise på anlegget

skulle falle fra.

som nå er satt i drift.

Propangass avgir vesentlig mindre utslipp enn fyringsolje. Det meste som

Temperaturen på 40 meters dyp, der inn-

kommer ut av pipa er vanndamp. Det er

taket ligger, er nesten konstant året rundt

årsaken til at vi ikke garanterer 100 prosent,

på 3-8 grader på grunn av Golfstrømmen.

men mellom 95 og 98 prosent grønn varme

Det gir svært god effekt av en sjøvanns-

som det som kommer fra veksleren eller

varmeveksler.

elektrokjelene, forteller daglig leder Espen

– Det går med rundt 1 GWh i elek-

Hansen og driftsleder Jørn Petter Fager-

trisitet for å drive selve pumpen. Ut kommer

heim i Hammerfest Energi Varme, som er

3 GWh, altså en netto effekt på 2 GWh forteller Olsen.

Rundt 40 millioner kroner er investert i sentralen, hvorav rundt halvparten er gått med til selve bygningen og resten er teknisk utstyr.

Sjøvann, elektrisitet og propan

Sjøvannsveksleren er kjernen i varmtvannsprodusenten, og den leverer konstant. Behovet kan imidlertid variere med utetemperatur og vind. Derfor er det i tillegg Daglig leder i Hammerfest Energi fjernvarme, Espen

installert tre elektriske kjeler som kan bidra

Hansen og driftsleder Jørn Petter Fagerheim.

til å ta toppene. En siste forsikring er en

Teknisk direktør i AF Energi og Miljøteknikk, Tor Olsen.

23

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Hammerfest Energis heleide datterselskap

utlegging av rør og fortauvarme skjedde

at alt er som det skal. For interessert pub-

for denne delen av virksomheten.

parallelt med renoveringen av riksveien

likum henger det også en lystavle i et av

Anlegget har vært i drift en tid nå, og det

gjennom Hammerfest sentrum fra 2009

vinduene hvor status for driften kan avleses

har så langt ikke vært behov for å bruke

til 2012.

i «sann tid».

I dag ligger det ute ca. 2.000 meter fjern-

Arkitekt har vært Arkitektkontoret Amund-

varmenett fra Molla til Hauen med forgrei-

sen i Tromsø, mens utførende bygningsen-

ninger ned i hele sentrumsområdet. Rundt

treprenør har vært Ulf Kivijervi i Alta.

gasskjelen.

– Gassflammen har kun vært tent i forbindelse med testing, forteller de to.

Et klimaprosjekt

1.800 meter fortau i sentrum varmes også

– Derfor innestår vi også for at dette er

fra dette nettet.

et svært gunstig klimaprosjekt, sier de to. Sentralen som offisielt innvies i disse

Totale investeringer i nett og sentral er ca.

dager har også betydelig kapasitet til å ta

70 millioner kroner.

inn flere kunder. Per i dag er Hammerfest

– Nettet skal bygges videre ut etter

kommune største enkeltkunde, men flere

hvert, påpeker Hansen. Aktuelle bydeler

større bygg i sentrum varmes i dag opp

er Fuglenes og Baksalen.

med varmtvann fra sentralen.

– Fordelen med fjernvarme er at

Selvgående

kunden selv slipper å investere i eget fyring-

Selve varmesentralen er praktisk talt

sanlegg med det det medfører av pass og

selvgående. Den kan styres fra Hammer-

vedlikehold, sier Hansen.

fest Energis kontorer på Rossmolla. Selve sentralen i den arkitekttegnede bygningen

Startet i 2008

ved den gamle «Salgslagsmoloen» krever

På denne tavla ved inngangen til fjernvarmesentralen

Fjernvarme startet som prosjekt i 2008 og

bare tilsyn en gang i døgnet for å sjekke

kan publikum følge med prosessen i anlegget.

AF Gruppen takker Hammerfest Energi for tilliten i forbindelse med byggingen av Hammerfest Fjernvarmesentral og gratulerer med vellykket prosjekt.

AF Energi og Miljøteknikk leverer komplette energioptimale energisentraler, tekniske installasjoner og varmeanlegg

afgruppen.no/energi

ET PROSJEKT VI ER STOLTE AV

Vi gratulerer Hammerfest med ny fjernvarmesentral!

Postboks 257, 9305 Finnsnes www.leiknes.as

25

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Grønn teknologi av beste merke;

Men ikke for Norge Historien om Hammerfest Strøm og tidevannsmøllen i Kvalsundet ble historien om et djervt prosjekt som ble rost opp i skyene og lyktes med det teknologiske. Men kommersielt passet det ikke det norske tariffsystemet. Prosjektet føres videre i Skottland, og multinasjonale Andritz Hydro tar tidevannsmølla videre ut i verden.

Produksjonsenheten senkes ned i Kvalsundet. Foto: Finnmark Dagblad En av veteranene i Hammerfest Energi, in-

Kvalsundet ble verdens første tidevannsk-

skompetanse som bedriften ikke hadde

geniør Harald Johansen, var med fra starten

raftverk, som produserte kraft distribuert

selv. Statoil ønsket også å trekke seg ut.

på midten av 1990-tallet. Utgangspunk-

gjennom det ordinære nettet.

Løsningen ble salg av majoriteten av aksjene

tet var et lokalt initiativ med Hammerfest

til østerrikske Andritz Hydro. Hammerfest

energi og de lokale interessentene O. M.

Ikke i store mengder, men 300 kW, eller

Strøm ble Andritz Hydro Hammerfest i 2012.

Rønning, Mercur og Energi Nord ønsket å

strøm nok til å dekke behovet for rundt

Men Hammerfest Energi er fortsatt med.

se på muligheter for ny fornybar energipro-

25 husstander.

duksjon gjennom selskapet Hammerfest Strøm AS som ble startet i 1996.

– Mølla produserte i fire år, med god effekt. Den største utfordringen viste seg å være å håndtere farten på rotoren når

Flere konsepter ble luftet, men etter anbe-

strømmen var på det strieste, minnes Jo-

faling fra forskningsmiljøet i SINTEF valgte

hansen, som da kunne notere en regularitet

man å se på tidevannskraft. Avgjørende

på 98 prosent.

faktorer var miljø og effekt.

– Norsk teknologi på sitt beste, konstaterer han.

Forskerne var begeistret og ville gjerne være med videre, men ga klare anbefalinger om

Prosjektet var lagt merke til, både innen-

finne industrielle partnere. Slik kom Statoil

lands og utenlands. Men denne formen for

Her undertegnes avtalene som sender norsk tidevann-

og ABB også med i selskapet.

energiproduksjon krevde incentiver for å

steknologi til Storbritannia. Aksjonærene er her rep-

kunne konkurrere i markedet. Norske my-

resentert ved f.v. Jon Eirik Holst, Hammerfest Energi,

En mølle på havbunnen i Kvalsundet pekte

ndigheter hadde den gang fullt fokus på

Ann-Elisabeth Serck Hanssen fra Statoil, Einar Næss fra

seg ut som løsningen, og her kom Statoils

grønne sertifikater, en ordning som ikke

Hammerfest Næringsinvest, Jonathan Cole (foran) fra

offshoreerfaring godt med. «Rådet der-

var tilfredsstillende for et slikt prosjekt.

Scottish Power, Harald Karlstrøm fra Origo Kapital og helt til høyre Harald Johansen fra Hammerfest Strøm.

fra var entydig: Gjør det enkelt», forteller Harald Johansen

Men Storbritannia hadde offentlige støtteordninger som var tilfredsstillende, og

Det var tider for alternative energiløsninger

etter en presentasjon av prosjektet til flere

og det kom støtte fra både Forskningsrådet

aktuelle på de britiske øyene, fikk Ham-

og Innovasjon Norge.

merfest Strøm napp hos Scottish Power i Glasgow. En samarbeidsavtale ble inngått

Partnerne jobbet godt sammen, og en pro-

og et felles britiskregistrert selskap fører

totyp ble fabrikkert med understell designet

nå ideen videre. Tre større parker utvikles

av ABB og produsert i Arkhangelsk, og en

nå. Tidevannsmølla fra Kvalsundet får sine

produksjonsdel (mølle) produsert av A.M.

kommersielle storebrødre på andre siden

Liaaen i Ålesund (nå Rolls Royce) ble in-

av Nordsjøen. 95 møller med en kapasitet

Norsk politisk støtte hjalp ikke. Statssekretær i olje-

stallert i Kvalsundet i 2004.

på 1,1 megawatt hver.

og energidepartementet, Britt Skjelbreid, var med da

Nok en gang var Hammerfest energi som

Hammerfest Strøm hadde tatt steget uten-

markerte at produksjon av prototype startet. Foto:

hadde prosjektledelsen, tidlig ute. Mølla i

lands. Det krevde industriell- og marked-

Bent-Eirik Reiertsen.

Hammerfest strøm og adm. direktør Harald Johansen

26

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

På vei til den «smarte Kundene skal slippe de faste avlesningene av strømmåleren. I løpet av året og neste år skal alle målere skiftes ut med AMS-målere som rapporterer automatisk til nettselskapet.

Med disse målerne er det også åpnet en toveis forbindelse som kan brukes til mye, mye mer.

forbruk via egne nettsider og mobiltelefonen. Spesiell forbedring blir det for de som kjøper kraft til løpende markedspris, som nå får riktig pris bokstavelig talt fra time til time.

Avdekker «strømtyver»

Du kan også lese av måleren i sikringsskapet for å se hvor mye strøm du bruker i øyeblikket. Det kan være en god hjelp for å

Rundt 30 millioner kroner vil det koste Hammerfest Energi å få

avsløre strømtyver i huset, for eksempel varmekabler man har

målerne installert. Dette er en prosess som skjer i nettselskaper

glemt at står på. Den nøyaktige strømavlesningen gjør også at vi

landet rundt, men få av strømkundene vet hva disse målerne

lettere kan hjelpe deg å avdekke problemer med spenning, strøm

egentlig brukes til, viser en undersøkelse Statnett har fått utført.

på anlegget eller jordfeil.

Større nøyaktighet

Spar penger på smart strøm – få et smart hjem!

Tidligere ble strømregningen basert på en omtrentlig beregning av

AMS gir mulighet til å være en aktiv forbruker! Du vil få mulighet

forbruket, ut fra informasjonen vi fikk når folk leste av strømmen.

til å vite ditt forbruk til ett hvert tidspunkt. Dersom AMS-måleren

Nå blir avregningen nøyaktig time for time, og fakturaen blir helt

kobles sammen med Smarthus-løsninger kan man også styre

korrekt. AMS-målerne har toveis kommunikasjon mellom måler og

lading av el-bil, oppvarming og belysning ut fra når strømmen

nettselskap. Hver enkelt forbruker får detaljert informasjon om sitt

er billigst. Hammerfest Energi arbeider sammen med nasjonale

VI BYGGER NORGE MED IT vibygger.atea.no

27

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

byen» partnere og vil tilby smarthusløsninger. I en slik løsning inngår kontroll av strømforbruk, styring av varme, lys og f.eks dørlåser.

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi er et nytt begrep, og det er bredbånds nettsystemer som åpner for å ta slike systemer i bruk.

Systemene kan spesielt rettes mot eldreomsorgen. Norge har i dag 650.000 eldre. Antallet er ventet å øke til én million i 2030.

IT-guru Arne Joramo peker i en artikkel i Aftenposten på følgende aktuelle bruksområder: •

Videoovervåkning

•

Fallsensorer

•

Vandrealarmer med GPS f.eks. ved demens

•

Elektronisk journal tilgjengelig

•

Smart hjemmesykepleie

•

Sensorovervåkning av kritiske helsefaktorer

•

Automatiske og overvåkete dører

•

Interaktiv kommunikasjon med legesenter

Penger å spare

Problemet er å få bygget ut slike systemer i stor skala. En full utbygging i hele landet er beregnet å koste seks milliarder kroner. Innsparingene ved å ta i bruk slike systemer er beregnet til 18 milliarder kroner.

– Potensialet er enormt, skriver Joramo, men da må grunnmuren – bredbåndet – på plass. For slike ordninger kan ikke ensidig baseres på mobilnett (selv om det er raskt). Et stabilt fastnett må også på plass.

Kommunene har så langt ikke tatt denne delen av framtiden inn over seg. Bare et fåtall kommuner har en egen IT-strategi, viser

Heidi Heggelund arbeider med prosjektet for å få ut de nye målerne. Her med en

en undersøkelse Telenor har gjort.

av de smarte målerne.

Denne plansjen viser de utrolig mange mulighetene denne teknologien kan gi.

8DJH Compact - Det intelligente anlegget for rehablilitering Der bredden teller Maksimum funksjonalitet på minimal plass • Opp til 24kV, 20kA eller 17,5kV 25kA • Ringkabelbryter 630A, transformatorbryter 200A. • Mulighet for motorstyring av brytere • Tilkobling av transformatorkabler på toppen, med valgfri kabelgjennomføring opp, bak eller til høyre.

• 3 versjoner med R og T kombinasjoner: RRT,(b=700), RRT-R, (b=1010) og RRT-RRT, (b=1400) • 2 høyder: 1400 og 1700mm • God plass til integrering av Smart Gridfunksjoner • Vedlikeholdsfritt • Personsikkert

OM GAGAMA ELEKTRO AS Elektriker bedriften drevet installasjonsvirksomhet siden 1947. Bedriften har i dag omlag 45 ansatte i Hammerfest på fordelt på installasjon, lager og administrasjon.

DIN ELEKTRIKER! Gagama Elektro er totalleverandør av elektriske tjenester.

Det elektriske anlegget bidrar til god komfort både i forhold til lys og varme i ditt hjem. Det finnes mange muligheter, og vi vil gjerne hjelpe deg å finne den beste løsningen til ditt bruk.

Spør oss: 78 42 57 20 eller besøk www.gagama.no

VI VIL GRATULERE HAMMERFEST ENERGI MED 125 ÅRS JUBILEET OG TAKKE FOR SAMARBEIDET IGJENNOM MANGE ÅR!

Leirvikhøyda 8 - 9610 Rypefjord

VI GRATULERER MED JUBILEET

29

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

SKANDINAVIAS STØRSTE PRODUSENT AV FORDELINGSTRANSFORMATORER.

TRANSFORMATORER OG NETTSTASJONER FOR DE STØRSTE OPPGAVENE

GRATULERER MED 125 ÅRS JUBILEET

MØRE TRAFO AS N-6230 Sykkylven Tel. +47 70 24 61 00. www.moretrafo.no 4 9, ;9(-6 (: M E R

AV

D E T

S O M

T E L L E R

VI GRATULERER MED 125 ÅRS JUBILEET!

WWW.MOREDESIGNTEAM.NO

VI LEVERER TRANSFORMATORER FRA 10 kVA TIL 4000 kVA

30

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Invitasjon

ÅPEN DAG Vi feirer vår 125 årsdag Fredag 5 februar 10:00 - 14:30 På Arktisk Kultursenter

«Bli kjent med vår historie og hva vi jobber med i dag» • • •

Utstillinger i foajeen og i «Frysa» Enkel servering i foajeen Formiddagskonserter i foajeen kl. 11:00 og kl. 13:00 med studenter fra Norges Musikkhøgskole

31

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016

Nye nett for fremtiden I 2010 kjøpte Hammerfest Energi det private kabelselskapet FIKAS AS i Hammerfest. Det ble starten på et nytt netteventyr, og muligheten til stadig forbedring av kabelfjernsyn og bredbåndsforbindelser.

Energiloven av 1991 endret mye av hverdagen i de tradisjonelle kommunale kraftselskapene. All virksomhet som ikke var direkte knyttet til elektrisitetsforsyningen skulle skilles ut i egne enheter for å unngå at elektrisitetsverkene utnyttet sin posisjon som eneleverandør til husstandene og stoppe eventuell subsidiering fra nettvirksomhet mot de rent kommersielle virksomhetene.

Sentrale myndigheter ga NVE oppdraget med å kontrollere dette.

Ny hverdag

Også for Hammerfest energi ble hverdagen forandret. Et eget datterselskap, Hammerfest Energi Bredbånd AS, er nå leverandør av disse tjenestene med utgangspunkt i oppkjøpet av FIKAS. FIKAS var markedsleder på levering av kabelfjernsyn i Hammerfest og leverte også bredbåndstjenester. Selskapet var først ute i Finnmark med bredbånd i 1998 og var også en pioner innen tv over kabel-tv.

Det er fortsatt situasjonen, men nettet oppgraderes og løpende.

Stadig forbedringer av nettet. Cato Berntsen har spesialisert seg på coax- og fiber-

Da fulldigitaliseringen kom ble også muligheten for levering av

kabel. Her i arbeid ved en bolig på Fuglenes.

stabile bredbåndstjenester betydelig bedre. største forandringen. Flere tilgjengelige kanaler og interaktive – Vi oppgraderer slik at vi kan levere 250 Megabit til alle rundt

valgmuligheter til kjøp av spillefilmer. Kabelfjernsyn er allerede

3.000 husstander som er knyttet til nettet, forteller daglig leder

interaktivt og rett rundt hjørnet er «streaming».

Espen Hansen i selskapet. Det bygges hvert år nye nett for flere millioner. Alle nye nett bygges i dag ut basert på fiber.

Det innebærer at man gjennom fjernkontrollen kan se hva man vil av programmer – når man vil. Denne tjenesten krever et stabilt

Interaktivt fjernsyn

nett med god kapasitet. Etter at hovedlinjen for fibernettet kom

– For den enkelte bruker var nok tilknytningen til «get» – en

til Hammerfest er utgangspunktet godt, og vi arbeider løpende

av landets største aktører i dette markedet – det som ble den

med forbedringer i fordelingsnettet, forteller Hansen.

Nok til alle

Vi bygger i dag mye fiber, men har også mye nett som er Hybrid-fiber. Dette er et nett hvor fiber og coax-kabel brukes i en felles infrastruktur. Uansett er målet å gi kundene det de trenger - i dag og i morgen.

I mange norske storbyer har Canal Digital og Get store nett bestående av fiber og coax (HFC). Dette er en god infrastruktur som har mange år foran seg. «Vi har gjort tester hvor vi greit oppnår 500 Mbit på denne typen infrastruktur», sier daglig leder Espen Hansen. Målet for Hammerfest Energi er å gi våre kunder Alle våre tv-kunder har fått Get-boks. Med Getbox II (bildet) kan du ta opp pro-

den kvalitet og kapasitet de etterspør. Det gjør vi og er også godt

grammer og senere i år kommer mange spennende nye funksjoner til denne boksen.

rustet for fremtiden.

32

125 års jubileumsmagasin

Ansvarlig utgiver: Hammerfest Energi AS Grafisk bearbeiding: RHN Trykk: Fagtrykk Ide AS Tilrettelegging og distribusjon: Finnmark Dagblad AS Omslagsbilde: Tor Even Mathisen, Akkarfjord Media

HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016