HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
1
Pionér i 1891 – fortsatt i tet i 2016
Mens storbyene i Europa fortsatt brukte gass til gatebelysning, tente verdens nordligste by i 1891 de første elektriske gatelysene. Brann og kriger skapte stadig nye utfordringer, men selskapet fortsatte sin pionervirksomhet med stort engasjement i både tradisjonelle og nye klimavennlige energiløsninger.
2
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
125 år - og fortsatt i utvikling For nesten nøyaktig 125 år siden den 5. februar 1891, ble de elektriske gatelysene i Hammerfest tent for første gang - som den første byen i Nord-Europa. Dermed hadde man gjennomført en ide og et arbeid som hadde startet allerede i 1885. Denne hendelsen markerer også oppstarten og «bursdagen» for vårt selskap, og som gjør oss til Norges eldste energiselskap. Frem til rundt årtusenskiftet, var hovedfokuset for selskapet å bygge ut strømnettet og drive produksjon av elektrisk kraft, for å forsyne innbyggerne i regionen med strøm. I årene etter dette har vi utviklet nye forretningsområder som
Selv om du som kunde nok er mest opptatt av at du har strøm til
bredbånd og fjernvarme, i tillegg til å ha eierinteresser i selskap
enhver tid, skjer det en teknisk utvikling innen strømforsyning. Fra
som er engasjert i eiendom, fornybar energi, leverandørutvikling
høsten 2016 og frem til sommeren 2017, vil alle kunder få installert en
og LNG.
ny måler som automatisk leser av strømforbruket. Denne teknologien vil gi deg bedre og enklere oversikt over energiforbruket, og vi ser nå
Vår utbygging av infrastruktur for bredbånd i eierkommunene, og
på muligheten for å tilby fremtidsrettede tjenester for energistyring
som leverer tjenester knyttet til internett og TV, er kanskje like
og velferdsteknologi til kunder og eierkommuner.
viktig for innbyggerne i et moderne samfunn som oppbyggingen av infrastruktur for strømforsyning var på slutten av 1800-tallet.
Våre drøyt 60 medarbeidere jobber hver dag for at du som kunde skal oppleve at våre tjenester alltid er tilgjengelige og har god kvalitet.
Med etableringen av fjernvarme i Hammerfest, kan vi nå tilby en effektiv og miljøvennlig energiløsning, slik at det ikke lenger er
Med dette jubileumsmagasinet ønsker vi at du skal bli bedre kjent
nødvendig med olje som energikilde til oppvarming av private og
med vår historie og oss som bedrift i dag.
offentlige bygg. God fornøyelse! De siste årene har vi også gjennomført store utbygginger i strømnettet rundt Hammerfest for å forsyne strøm til produksjon av olje og gass,
Leif Vidar Olsen
som er en ny og viktig industri for regionen.
Styreleder
Jon Eirik Holst Adm.dir
Styret i jubileumsåret
Styrets leder: Leif Vidar Olsen Styrets nestleder: Marianne SiverstenNæss
Marianne Sivertsen-Næss (41) Varaordfører Hammerfest kommune/ rektor Hammerfest VGS
Raymond Robertsen (41) Daglig leder, regionråd Hammerfest kommune
Erik Arnesen (51) Rådmann, Hasvik kommune
Pål Reidar Fredriksen (61) Næringssjef, Kvalsund kommune
Leif Vidar Olsen (55) Rådmann, Hammerfest kommune
Berit Hågensen (41) Formannskapsmedlem, Hammerfest kommune
Lill Gunn Kivijervi (45) Prosjektleder, Finnmarkssykehusene
Stian Kristiansen (28) Montør og ansattes representant, Hammerfest Energi
Trond Borch (51) Montør, Hammerfest Energi og observatør
3
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Eierne har ordet... En viktig aktør
En viktig medspiller
Både stolt og glad i bedriften
Ordfører Eva D. Husby, Hasvik 10%
Ordfører Terje Wikstrøm, Kvalsund 10%
Ordfører Alf E. Jakobsen, Hammerfest 80%
Hammerfest Ener-
Kvalsund
har
Hammerfest
gi, eller daværen-
hatt et nært
El.verk, nå Ham-
de Hammerfest
forhold til Ham-
merfest Energi
El.verk, kom inn
merfest Energi i
AS, har vært en pi-
i vår kommune
en årrekke. Ikke
onerbedrift i Ham-
gjennom fusjo-
bare fordi sel-
merfest, og i hele
nen med Sørøy
skapet har sine
forsynings-om-
Kraftlag. Vi har
forsyningslinjer
rådet i Hasvik og
opp
gjennom kom-
Kvalsund. Det står
gjennom
årene hatt en utmerket dialog med bedriften
munen. Det er også gjort store løft.
som er en viktig aktør i våre lokalsamfunn.
det respekt av. Bedriften har ikke bare tatt seg av strømforsyningen i området, men
Mest merkbart for innbyggerne var den
også vært tidlig ute med nyvinninger inn-
Viktigst fordi selskapet har sikret stabil
store gatelysutbyggingen på slutten av
enfor andre områder som var naturlig. Jeg
kraftforsyning til øya. Men i det siste også
60-årene/begynnelsen av 70-årene. Da
tenker her på kabelnett og bredbånd, og
med bredbåndsforbindelse via fiber.
ble alle bygdene i kommunen opplyst, og
nå også fjernvarme.
de som ikke fikk gatelys kunne få en sum Og så vil jeg gjerne berømme gutta med
av kommunen til å etablere lyspunkter. En
Gjennom alle de 125 årene selskapet har
stolpeskoene som raskt rykker ut i allslags
sum elverket aksepterte som betaling for
vært i virksomhet har den vært sentral i
vær om det oppstår feil. At Hammerfest En-
jobben. Kvalsund var på den tiden kanskje
utviklingen av lokalsamfunnet. Den har vist å
ergi også har folk stasjonert på øya bidrar
fylkets mest opplyste kommune.
ta ansvar, og økonomisk har den vært svært
jo også til en god beredskap. Det er viktig med folk som kjenner de lokale forholdene. Det gir oss stor trygghet!
viktig for kommunen. Spesielt da kommuFor kommunen selv har nok etableringen
nen slet med økonomien i 80-årene. Da var
av Porsa kraftverk vært den viktigste. Den
bidraget fra selskapet i praksis det kommu-
har gitt kommunen ikke bare arbeidsplass-
nen hadde av frie midler til nye prosjekter.
er, men også konsesjonskraft som har gitt Jeg gratulerer jubilanten så mye med de
penger i en ofte slunken kommunekasse.
Jeg må også i denne anledningen rose
125 årene.
Siste bidrag har vært andel av gevinsten
mannskapene på nettet. Oppsto det feil
etter salget av eierinteressene i Barents
rykket de ut i all slags vær for å rette opp.
Eva Danielsen Husby
Naturgass. Kvalsunds andel på vel to mil-
Det ble mange harde tak, for det var gjerne
Ordfører i Hasvik kommune
lioner kroner blir nå benyttet til omfattende
når værgudene viste seg fra sin verste side
utbygging av fibernett i kommunen. Disse
at feilene oppsto, enten det var i byen eller
arbeidene starter i løpet av året.
ute på Seiland eller Sørøya.
Så har selskapet også vist samfunnsans-
En fornuftig kapitalforvaltning har også
var gjennom bidrag og sponsing av lag og
gjort Hammerfest Energi AS til en sentral
foreninger i kommunen opp gjennom årene.
medspiller i utviklingen av nærings- og samfunnsliv i sitt område.
Kvalsund kommune har derfor all grunn til å gratulere jubilanten med de 125 år,
Jeg er stolt av dagens jubilant, ja; jeg vil si
og ønske fortsatt framgang i arbeidet på
det så sterkt: Jeg er glad i dette selskapet.
både gamle og nye oppgaver til beste for lokalsamfunnene i området. Hammerfest Energi har egen stasjon på Sørøya
Alf E. Jakobsen Ordfører, Hammerfest kommune
bemannet med to montører. Her stasjonen i Brei-
Terje Wikstrøm
vikbotn der det også er et småkraftverk.
Ordfører i Kvalsund kommune
4
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Dette bildet fra 1920 viser rørgata og den første kraftstasjonen som ligger til venstre for midten av bildet. Bak snøfonna i forgrunnen. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.
Dramatiske perioder de første hundre år • 5. februar i 1891 fikk Hammerfest en
«Dallmann» i september 1880 prøvde
bystyre. (Det var enighet om at kommunen
«strålende belysning» fra fire gatelykter. Et
sitt elektriske lysanlegg ute på havna. En
skulle forestå utbyggingen av anlegget).
par dager etter lyste det fra 13 slike lamper,
hendelse som trigget både folk og ledere
og verdens nordligste by hadde som den
i en by som den tiden var i sterk vekst.
første i Europa fått elektrisk gatebelysning.
• Etter det gikk det fort. Friis Sivertsen ble sendt på en studiereise til utlandet og kom
• Brennevinssalget, som den gang skjed-
tilbake med anbefaling om å kjøpe et an-
• Dagen regnes som Hammerfest Elek-
de gjennom byens eget «Samlag», ble
legg fra et amerikansk firma (i dag General
trisitetsverks stiftelsesdag, selv om
den første som satset penger på ideen.
Electric) med avdeling i Hamburg. For-
elektrisitetsverket de første årene i virke-
Samlaget bevilget i 1885 2.000 kroner
mannskapet vedtok å låne 23.000 kroner,
ligheten ble drevet som en ren kommunal
til et fond for elektrisk belysning i byen.
og med Samlagsfondet hadde man 40.000
virksomhet. Virksomheten ble senere
Det kom årlig penger fra Samlaget og
kroner til rådighet og kontrakt ble inngått.
skilt ut som egen enhet, Hammerfest
fondet var i 1890 på 17.000 kroner.
Elektrisitetsverk, selskapet som i dag
Men enda viktigere: Fondet skapte
• Det var ikke uten videre gitt at strøm-
bærer navnet Hammerfest Energi AS.
forventninger om at noe skulle skje.
men skulle komme fra vannkraft. Den
• Historien om Hammerfest og elektrisiteten
• Det var året før det ble fart i sakene.
di det var vann tilgjengelig i nærheten.
startet egentlig et snaut tiår tidligere.
Telegrafist Hans Windaard Friis Sivertsen
Telegrafbestyrer Johannes K. Glimme
Da fikk byens befolkning oppleve elek-
skrev til ordføreren, overrettssakfører Ole
fikk i oppdrag å ha tilsyn med «overbe-
trisitetens velsignelse da Sibir-damperen
Lund, som tok saken til formannskap og
styrelsen av det elektriske anlegget» og
beslutningen ble tatt lokalt, trolig for-
5
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Maleri av den dramatiske bybrannen i 1890 som nesten stoppet planene om elektrisitetsutbyggingen. Fotografert av Anthon Kalland. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.
ledet byggingen av inntaksdammen fra det som i ettertid ble kalt «Glimme-vannet». • En katastrofebrann 21. juli 1889 ødela to tredeler av byens bebyggelse, og var
• Løsningen ble å dekke til ledningen
• I 1899 ble en ny demning bygget ved
med et tak tekket med tykk torv. Med
Vestfjellvann. Samtidig ble det bestemt
det var anleggets barnesykdommer
å utvide leveransene av lys til husstan-
over. Det ble feiret med stort folkeball
dene, og en tofase vekselstrømgenerator
på forsamlingslokalet Festiviteten.
ble satt drift. Ny kraftstasjonsbygning
nær ved å utsette arbeidet med det elek-
ble reist i 1902. Nå regnet man med
triske anlegget til fordel for gjenreisnin-
• Overskridelser skjedde også den gang.
gen av bebyggelsen. I siste liten innså
Bare 40.000 kroner var budsjettert; total-
man at elektrisk lys faktisk ville være
prisen ble over dobbel så høy; nær 92.000
• Vannmangel vinteren 1906/1907 ble
en fordel for gjenreisningsarbeidet som
kroner. Igjen var brennevinspengene fra
demningen i Glimmevannet forhøyet med
også måtte skje i den mørke årstiden.
Samlaget gode å ha. Nær 30.000 ble dek-
to meter. Året etter ble også demningen
ke fra spritfondet, resten ble lånefinansiert.
ved Vestfjellvann forhøyet. Men det var
• Dermed ble planene med to elektriske
å ha nok strøm langt inn i framtiden.
fortsatt ikke nok strøm til å dekke en
anlegg; ett med buelys for 18 gatelys og
• Kommunen bestyrte selv lysanleg-
stadig økende etterspørsel. Planleg-
ett for 300 glødelamper til huslys. Antall
get og bestemte prisene for kraften.
ging av en ny utvidelse ble satt i gang.
lamper til huslys ble raskt utvidet til 530.
Styringen fra formannskap og by-
• Arbeidet med huslys ble ikke startet før i
styre fortsatte, også etter at Ham-
• Før disse planene var klare kom en
merfest Elektrisitetsverk ble stiftet.
ny katastrofe. Varme dager og rask
1891, og etter flere forsinkelser kunne folk få
snøsmelting
lys i husan den 2. januar 1892. Men gleden ble
• Byen vokste raskt og nye elektriske
kortvarig; bare tre dager seinere frøs van-
apparater ble tatt i bruk – både i
nledningen. Den ble tint opp ved at det ble
byens virksomheter og i de private
tent bål under, men ikke lenge etter frøs den
husholdninger. Behov for økt kap-
igjen. Da var det mørkt til sommeren kom.
asitet på produksjonen meldte seg.
etterfulgt
av
kraftig
regnskyll i andre halvdel av juni 1909.
Forts. neste side »
6
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Plassen ved den gamle kirken var prioritert for elektrisk belysning fra første dag.
Bildet er fra inntaksdammen i «Pikespeidervannet, våren 1922.
Bildet er utlånt fra Hammerfest Historielag
Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.
• Vannstanden i E-verkets magasiner
å flytte inntaksdammen opp til Mellem-
det et helt nytt verk som sto ferdig etter
steg raskt, og presset på demningen
dammen. Det ville øke fallhøyden betrak-
reparasjonsarbeidene. Inntektene økte
i Glimmevann ble sterkere enn den
telig og ytelsen kunne mer enn dobles
med kapasiteten, men utviklingen gikk
kunne tåle. 28. juni brast den og store
til 350 hk med samme vannmengde.
raskere enn det var mulig å forutse i 1911.
vannmasser styrtet ned mot Storvannet. • I 1910 fulgte bystyret i grove trekk an-
• Utover i 1920-årene økte forbruket
• Det ble store ødeleggelser. Alle tre broer
befalingen og i 1911 ble arbeidene satt i
raskt og mer vann ble knyttet til
over Storelva ble tatt. Elva tok nytt leie og
gang. Penger fra «Samlaget» var igjen
verket gjennom regulering av Vest-
på sin ferd mot sjøen tok vannmassene med
nyttige. 45.000 kroner ble hentet herfra,
fjelldammen og Glimmevann. Også
seg flere pakkhus, et islager i tillegg til store
resten ble tatt som lån for å finansiere de
Rundvannet ble regulert for å øke ma-
skader på eiendommene langs vannet.
155.000 kronene utvidelsen ville koste.
gasinkapasiteten. Det hjalp godt spesielt
• Det ble holdt tingvitne for å finne år-
• Tilfredsheten med denne doblingen av
saken til ulykken og konklusjonen ble
kapasiteten var stor. Man måtte være
• 1920 og de harde 30-årene ble år med
at det ble erklært som et hendelig
forberedt på framtiden. Strømmen
store kapasitetsproblemer. Spesielt
uhell ingen kunne lastes for. Det ble
kunne igjen settes på den 28. okto-
vanskelig ble det å skaffe strøm til
likevel et erstatningsoppgjør til de
ber 1911. Men det var lyset i husene.
nye virksomheter. Vinteren 1936 var
som fikk skader på sine eiendommer.
Den 23. november ble gatelysene satt
byen uten strøm 15-16 timer i døgnet.
vinterstid, og kostnadene var beskjedne.
på, og nå var det også reist gatelys • Oppryddingen på demningene og dammene ble utbedret overraskende
langs Fuglenesveien. Og det ville bli
• Det prekære kraftproblemet gjorde at
kapasitet til både huslys og bedrifter.
formannskapet i 1934 vedtok å se på
raskt. Demningen ved Glimmevann ble ikke gjenoppbygd og i slutten av var
mulighetene for å kjøpe kraftverket i • Men forbruket økte, og få år etter var
Porsa med tilhørende fallrettigheter
kapasiteten igjen sprengt. Utbedring
fra Porsa Gruber. Alternativet var vi-
av Glimmevannsdammen gjensto etter
dere utbygging på Kvaløya, men det
• Men det var allerede da i gang planlegging
katastrofen i 1909. Det ble gjort i 1914-
sa Vassdragsmyndighetene nei til.
av økt kapasitet. Forslaget fra ingeniør
15 og da med en demning som var noe
Jakob Prebensen Nissen i Kristiania var
større enn den gamle. I realiteten var
verket igjen i orden.
• Porsas inntreden endret også organise-
7
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Hammerfest, Sørøysund og Kvalsund som eiere. • Fra 1. januar 1975 ble Sørøy Kraftlag fusjonert med Hammerfest El.verk, og eierfordelingen i selskapet var deretter Hammerfest 70 % og 10 % hver til kommunene Kvalsund, Sørøysund og Hasvik. • Bakgrunnen for fusjonen var dårlig økonomi i Sørøy Kraftlag. Laget hadde en mindre kraftstasjon i Breivikbotn somlangt fra dekket det lokale behovet. Løsningen ble tilførselslinje fra Seiland og tilknytning til Hammerfests nett med forsyning fra Porsa. En kostbar løsning som tæret kraftig på lagets økonomi. • Fusjonen omfattet også en økonomisk løsning med statlig bidrag som gjorde at fusjonen ikke ble noen ekstra byrde Fra anleggsarbeid ved Rundvannet i 1927. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.
for Hammerfest El-verk. Det ble også sikret penger til renovering av linjenettet på Sørøya og ny og større tilfør-
ringen av kraftforsyningen i Hammerfest.
uten at det var ordnet mer permanent
Nye områder i nabo-kommunene Kvalsund
strømforsyning. Våren 1946 startet
og Sørøysund ble innlemmet i Hammerfest
reparasjonene på rørgata og 8. no-
• Hammerfest El.verk hadde nå ansvaret
El-verks forsyningsområde da kjøpet av
vember var vannkraftanlegget ig-
for strømforsyningen i fire kommuner i
kraftverket i Porsa ble godkjent av Vass-
jen i produksjon. I oktober 1947 var
ytre Vest-Finnmark.
dragsvesenet i 1939. Ny overføringslinje
den nye kraftstasjonen ferdig og like
til Hammerfest var da allerede stukket og
før jul i 1947 ble strømmen satt på.
arbeidene tok til umiddelbart. Før videre
selslinje for å dekke øyas kraftbehov.
• Hovedkilden for kraften var nå Porsa Kraftverk som sto ferdig i1962, fullt
utbygging av Porsa ble startet, kom imid-
• Anlegget på Kvaløya var imidlertid
lertid den tyske okkupasjonen. Det ble fem
ingen endelig løsning. Byen vokste
års stillstand som endte med evakuering
etter krigen i rekordfart, og flere in-
• Hammerfest El.verk arbeidet med planer
og brenning og total rasering av Finnmark.
dustrietableringer krevde mye kraft.
om utbygging av Skaidielva og Korselva i
Størst av dem var Findus, som skulle
Kvalsund. Disse planene ble ikke godkjent
bli en gigant i norsk fiskerinæring.
eller gjennomført. Utbyggingen av Altaelva
• Hammerfest by ble brent ned i forbindelse med evakueringen og brenningen høsten
utbygd med Øvre og Nedre Porsa.
ble den nye storprodusenten i vestfylket.
1944. Kraftstasjonen ble som resten av
• Porsa-utbyggingen måtte på plass. Den
byen brent, og rørledningen sprengt.
førte også til organisatoriske endringer for Hammerfest El.verk. Sentrale myndigheter
• I 1991 markerte Hammerfest El.verk sitt 100-års jubileum.
• Forberedelsene til gjenreisningen startet
satte som betingelse for statsstøtte til
omtrent i det øyeblikket tyskernes ka-
utbyggingen at det kunne pålegges
• Året før ble et nytt, moderne adminis-
pitulasjon var et faktum. Men det skulle
å gå inn i en større sammenslutning.
trasjons- og driftsbygg tatt i bruk på
gå over to måneder etter fredsslutningen før norske myndigheter ga offisiell
Rossmolla i Hammerfest. Nå kunne • Porsa-verket ble egen enhet med
tillatelse til å starte gjenreisningen av
Hammerfest El.verk, Alta Kraftlag og
Hammerfest. De første gjenreiserne
Repvåg Kraftlag som eiere.
var tilbake i byen i slutten av juli 1945. • Hammerfest El.verk ble da fra 1956 • Den første etterkrigsvinteren gikk
interkommunalt med kommunene
bedriften samle hovedtyngden av sine medarbeidere i ett anlegg. Kilder: Klaus Iversen, 100 år med lys og Varme, Hammerfest Elektrisitetsverk 1891-1991, Finnmark Dagblad, bilag 5. februar 1991, «En hundreåring i utvikling»
8
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Fokus på barn og realfag Hvert år bruker Hammerfest Energi rundt 1 million kroner til sponsing av ulike lag og foreninger i sitt område. Hovedfokus er barn og unge. Og selskapet tar spesielt ansvar for å bygge opp barnas interesse for realfag.
Egen «Energidag»
De siste tre årene har selskapet også arrangert en egen «Energidag» i september, med ulike energi-aktiviteter utendørs oppe ved Energihuset. Mellom 1.200 og 1.500 barn og unge fra Hammerfest, Kvalsund og Hasvik deltar hvert år på dette arrangementet.
Kraftstasjonen ved Storvannet huser nå i tillegg til en fast utstilling
Annen sponsorvirksomhet
med Hammerfests energihistorie, også to såkalte «Newton»-rom.
Forøvrig er Hammerfest Energi aktiv som sponsor i mer tradisjonell
Et samarbeid med Eni Norge og Hammerfest kommune. Kommunen
forstand. De senere år har selskapet vært hovedsponsor for HIF/
stiller med to Newton-lærere som håndterer undervisningen. Her
Stein, Hammerfest Fotballklubb og sykkelrittet Skaidi Extreme.
er det to laboratorier (tørr og våt) hvor alle 6. klassinger og 8klassinger i Hasvik, Kvalsund og Hammerfest to ganger i året
Annen idrett som nyter godt av milder er HF Innebandy, FK Sørøy
selv kan gjøre forsøk og teste ut teorier. Flere hundre barn og
Glimt, Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Rideklubb, Neverfjord
unge får her undervisning og utfører eksperimenter knyttet til
IL, Ole Herman Sjøgren, Hammerfest Racing klubb, Kvalsund IL
vann- og vindkraft, olje og gass og andre energirelaterte forsøk.
og Dennis Barstad.
Siden starten for fem år siden har selskapet også vært hovedsponsor
Hammerfest Energi bygger også opp om virksomheter og
for First Lego League som årlig arrangeres på Breilia skole.
arrangementer som Jentespranget, Sørøyrocken, Arctic Race
Vinnerlaget sendes til skandinavisk finale som arrangeres på
of Norway, Hammerfest historielag og Isbjørnan.
ulike steder i de skandinaviske landene.
Stasjonen er blitt til Energihuset, men fortsatt produseres det strøm i disse turbinene.
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Fra et av Newton-rommene i kraftstasjonen ved Storvannet.
Laget «Voksne ingen adgang –HR fra Hammerfest vant teknologiprisen i den skandinaviske finalen i Mo i Rana i fjor: Foto: Raymond Engmark/Statoil
9
10
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
STRANDGATA: Hammerfest Næringsinvest, et av selskapene Hammerfest Energi er medeier i, har stått for utviklingen i det gamle Findus-kvartalet i Hammerfest. Foto: Tor Even Mathisen
Medspiller for og i byen Hammerfest hadde en nedgangsperiode på 1980 og 1990tallet. Fiskeriene gikk gjennom store strukturendringer, med reduksjon av arbeidsplasser. Oljevirksomheten var innledet i begynnelsen av 1980-tallet, men en lang borepause uten noen utbygging ga ingen vekstimpuls. Det innledet en jakt etter ny virksomhet, og Hammerfest Energi var igjen en aktiv medspiller.
deleier med 15,2 prosent eierinteresser.
og regional anvendelse. Selskapet ble en suksess, og Hammerfest Energi avhendet
Av mer intern karakter; selskapet kom ut
sine aksjer med en netto gevinst på rundt
av trange lokaliteter i Parkgata i bysentrum
45 millioner kroner.
og fikk samlet sine aktiviteter i et moderne anlegg med administrasjon, verksteder og
Pro Barents AS er et selskap som også
lager på Rossmolla. Bygget ble tatt i bruk
utreder ulike næringsmuligheter i Hammer-
i 1990.
fest-regionen. Hammerfest Energi har vært med fra starten og har en eierandel på 14,2
Den første salve på Melkøya i 2002 innledet
prosent i selskapet som i dag bl.a. er eier
et nytt kapittel, både i Hammerfests og
av Hammerfest Næringshage.
i selskapets historie. Hammerfest Energi hadde rett nok allerede vært involvert
Flere av selskapene Hammerfest Energi
i planleggingen for energiforsyningen til
har vært med på å initiere er nå helt eller
Viktig for å få i gang ny virksomhet var
det store industrianlegget, som trass i at
delvis solgt, men selskapet er fortsatt en
tilgang på kapital, og etter initiativ fra
anlegget skulle produsere sin egen kraft
aktiv medspiller i utvikling av næringslivet
selskapet ble det etablert et eget selskap
også hadde behov for tilknytninger til det
i regionen. I da først og fremst gjennom
som skulle være fødselshjelper for nye
øvrige kraftnettet. (Se egen artikkel).
selskapene Pro Barents og Hammerfest Næringsinvest.
virksomhet. Hammerfest Næringsinvest AS ble etablert i 1998, med Hammerfest
Men etableringen av Statoil og Snøhvitpart-
Energi som en av initiativtakerne sammen
nernes LNG-anlegg på Melkøya innledet
Oppdrett er nå en av de tyngre virksomheter
med bl.a. Polarbase. Selskapet ble en nøk-
også større aktivitet innenfor næringsut-
i regionen, og i Pro Barents/Hammerfest
kelspiller for etablering av fiskeindustri og
vikling. Hammerfest Energi så på flere
Næringshage yngler fortsatt nye ideer og
oppdrettsvirksomhet i regionen.
muligheter denne etableringen kunne gi
muligheter undersøkes. LNG fra Melkøya
for området. Et eget gasskraftprosjekt
brukes i dag av en stadig større del av norske
I denne perioden så selskapet også på al-
ble utredet, men ble av ulike årsaker ikke
ferger og skip.
ternative energikilder, og landet blant annet
gjennomført. Innenfor egen kjernevirksomhet, som er
på utvikling av tidevannskraft i Kvalsundet i selskapet Hammerfest Strøm AS (se egen
Et selskap Hammerfest Energi deltok i
kraftforsyning og nett, utvikles stadig nye
artikkel). Selskapet styres nå av østerrikske
dannelsen av, Barents Naturgass, hadde
områder. Kabelfjernsyn og bredbånd og
Andritz Hydro og har navnet Andritz Hydro
som oppgave å utvikle bruk av den flytende
stadig mer fiber bringer den nye tid inn i
Hammerfest med Hammerfest Energi som
komprimerte gassen fra Melkøya til lokal
stadig flere hjem - i stigende hastighet.
11
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Tillitsvalgt Stian Kristiansen, El & IT-forbundet
Kjempejobb i flott miljø
–En fordel om man trives ute i denne jobben, sier montør Stian Kristiansen.
«Hammerfest energi er den beste arbeidsplassen man kan tenke seg her i Hammerfest-regionen.»
fargen på sokkene, sier Kristiansen for å
Må like utelivet
illustrere at det meste er helt i orden med det
Han legger til at en forutsetning for å trives
fysiske og øvrige miljøet på arbeidsplassen.
i en slik jobb er at man liker å være ute.
- At arbeidsmiljøet er godt tror jeg også er en gjengs oppfatning, sier han.
Stian Kristiansen er montør, tillitsvalgt og
- God fysikk er også en forutsetning. Selv om vi har gode redskaper for å ta oss fram, som snøscootere og firehjulinger osv.,
ansattes representant i selskapets styre,
«En drømmejobb»
så er det ofte tungt utstyr som skal trekkes
og han framhever spesielt det gode ar-
Det er montørene i bedriften som er nettsel-
over dal og fjell. Det er fort gjort å kjøre
beidsmiljøet.
skapets utrykningsavdeling. Strøm er i dag
seg fast. Det vet alle som har vært med på
- En del av forklaringen kan være job-
uunnværlig for de fleste, enten det er på
dette. Da blir det gjerne noen harde tak før
ben i seg selv. Som utearbeider på linjen-
jobb eller hjemme. Derfor er alarmknappen
vi er i gang igjen.
ettet er vi alltid minst to, og vi er nødt til å
nær om den blir borte. Og strømbrudd skjer
stole hundre prosent på hverandre og ha
oftest når værgudene herjer som verst.
Får ofte takk for hjelpen
100 prosent fokus på sikkerhet. Det gir en
- Det kan være både fælt og heslig
- Jobben er jo samfunnsnyttig, og kundene
spesiell binding mellom kolleger. Arbeidet
noen ganger. Det rare er at man husker de
er hyggelige. Mye skryt å få når strømløse
knytter oss sammen. Men bevares, det gode
gode dagene best. Og etter en tid går gjerne
igjen har lys i lampa. Den takknemligheten
miljøet er ikke bare mellom montørene. Her
også de strabasiøse dagene over i minnet
setter vi stor pris på. Det er en ekstra bonus.
i bedriften er tonen uformell og her skilles
som gode dager. Da er det morsomt å gå
ikke mellom høy og lav.
på jobben, sier Kristiansen og konkluderer
- Vi har ikke annet å klage over enn
med at han har funnet drømmejobben.
12
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Oljealderen ga nye utfordringer Den fysiske utbyggingen av LNG-fabrikken på Melkøya startet i 2002. Få dager etter at Stortinget hadde godkjent Snøhvitutbyggingen. Da ble også avtale om sikringskraft til anlegget fra land inngått, og arbeidet med forsterking av linjenettet startet.
Her kobles sjøkabelen til Goliat FPSO sammen med kabelen fra Hyggevann. Driftssjef Øyvind Hansen i Hammerfest Energi t.v.
Det ble starten på byggingen av en 132 kV
ikke bare Hammerfest Energis utstyr. Go-
høyspentlinje fra Skaidi til Hammerfest og
liat har sine egne spesifikasjoner for kraft-
Melkøya og en ny transformatorstasjon i
forsyningen som krever egne innretninger.
Hammerfest Energi har lang erfaring med
Tunnelbakken.
Kabelen som legges ut inneholder også
sjøkabler siden det er en del av forsynings-
kommunikasjonskabler til og fra den flyt-
nettet til Seiland og Sørøya.
Driftssjef Øyvind Hansen har vært med
ende produksjonsenheten, forteller Hansen.
fra starten. – Da neste utbygger meldte seg; Eni Norge med Goliat, var det ledig kapasitet i
de tar fatt på dette, sier Hansen,
Nå er det kabler ut til sokkelen. Johan Cast- Holder nettet for neste utbygging til havs?
berg kan bli neste felt om Statoil finner det lønnsomt å bygge ut. Flere felt er aktuelle;
linjen slik at dette var mulig, forteller Hansen.
- Hvis myndighetenes krav til elek-
Goliat-utbyggingen krevde ytterligere in-
trifisering også vil gjelde for Johan Cast-
vesteringer i nett. Ny stasjon er bygget ved
berg-feltet vil det trolig være behov for å
Hammerfest energis forsyningsutfordringer
Hyggevann for å forsyne Goliat-FPSO via
bygge den nye samkjøringslinjen fra Balsfjord
ute på sokkelen vil etter alt å dømme bare
en sjøkabel.
og nordover helt fram til Hammerfest. Det
øke i omfang i årene som kommer.
Lundins Alta/Gohta og OMVs Wisting.
ligger så langt ikke inne i planverket. Trolig – Stasjonen sto ferdig i 2012 og inneholder
avventer Statnett et utbyggingsvedtak før
På Hyggevann; driftssjef Øyvind Hansen t.h. og Eni
Stasjonen på Hyggevann gir sikker forsyning til Goliat-feltet via sjøkabel.
Norges Kåre Mathisen.
13
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Kartet viser Hammerfest Energis linjenett på de tre øyene i Forsyningsområdet. Illustrasjon: Hammerfest Energi
På tre øyer (og fastlandet) Hammerfest Energi har et omfattende linjenett, fordelt på øyene Sørøya, Kvaløya og Seiland. I tillegg et stort område på fastlandet i Kvalsund kommune.
Vi løfter hele Norge Med Helitrans som partner, har du alltid et helikopter i nærheten uansett hvor oppdraget skal utføres. • Effektivitet • Punktlighet • Sikkerhet Tlf: 48 31 30 00 E-post: ordre@helitrans.no
Mis�i�� �rs�, sa�e�� ��w�y�
Nettet er bygget ut både høyt og lavt, i kabel under jorda og i sjøen mellom fastlandet og Seiland, og mellom Seiland og Sørøya. I Finnmark er det store avstander, og Hammerfest Energis forsyningsområde er ikke noe unntak. Området omfatter to av landets største øyer (Seiland og Sørøya). Topografi og klima krever solide løsninger med topp materiell. Hoveddelen av kraftbehovet i området dekkes i dag fra sentralnettet, mens egenproduksjon i dag foregår i større skala i Porsa, og i mindre skala i Breivikbotn på Sørøya og ved Storvannet i Hammerfest. Noen nøkkeltall
Høyspent luftledning: 595 kilometer Høyspent jordkabel: 116 kilometer Sjøkabler 8 stk: 19 kilometer Lavspent luftledning: 561 kilometer Lavspent jordkabel: 262 kilometer Sju trafostasjoner i regionalnettet og 450 nettstasjoner tar høyspent ned til riktig spenning for forbrukerne
14
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Flom Krig Brann
DRAMA! Bildet av kraftstasjonen er tatt etter demningsbruddet i 1909, sannsynligvis i 1911, og viser det nye utløpet for Storelva. Fotograf: Anthon Kalland. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.
og gikk på grunn ved Fuglenesodden og ble dagen etter slept inn i havna igjen. To av kommunens vannledninger ble revet av. Elektrisitetsverkets egne anlegg fikk store skader. Demningene Maleri av den dramatiske bybrannen i 1890 som nesten stoppet planene om elek-
ved Glimmevann og Mellemvann var ødelagt. Inntaksdammen var
trisitetsutbyggingen. Bildet er utlånt fra Hammerfest historielag.
fylt med stein og grus og rørledningen var ødelagt i 30 meters lengde. Arbeidet med utbedringer skjedde bemerkelsesverdig raskt. Etter halvannen måneds arbeid kunne verket igjen startes.
Den store bybrannen
Det ble ingen mørk vinter i Hammerfest etter flomkatastrofen.
Den første store katastrofen kom før det første lysanlegget var på plass. 21. juli 1890 slo den røde hane til i Hammerfest. En brann
Første verdenskrig
som startet i et bakeri spredte seg raskt og la to tredeler av byens
Krigen raste ute i Europa, men Norge var ikke involvert. Noen di-
bebyggelse i aske. For de kommunale myndigheter ble gjenre-
rekte påvirkning av krigshandlingene fikk byen ikke, men i perioden
isningsarbeidet nå førsteprioritet, og en tid var det stemning for
1914-1918 økte forbruket av strøm langt mer enn ventet. Dette
å stanse arbeidet med etableringen av det elektriske anlegget
fortsatte inn i 20-årene. I 1923/24 var forbruket nær femdoblet,
som akkurat hadde startet.
og det uten at det hadde skjedd vesentlige endringer på industrisiden. Det var husholdningene som sto for forbruksveksten.
Men hammerfestingene hadde allerede fått demonstrert elek-
I de «harde» 30-årene gikk El.verket på stumpene. Man hadde
trisitetens velsignelse, og konklusjonen ble at arbeidene skulle
rett og slett ikke kraft å tilby næringslivet, og de virksomhetene
fortsette. Lys ville være til stor hjelp i et gjenreisningsarbeid som
som fikk strøm fikk sterke begrensninger.
også skulle pågå i den mørke årstiden. Hitlers herjinger Da demningen brast
Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge gjorde Hammerfest til en
Ved Sankthans-tider i 1909 var det noen varme dager som ble
større base for okkupasjonsmakten. Tyskerne ble storkonsumenter
etterfulgt av kraftig regn et par dager. Dette skapte voldsom
av strøm, men forsyningssituasjonen var fortsatt kritisk. Linjen
snøsmelting og vannmengden i magasinene steg sterkt og raskt.
til Porsa var påbegynt, men ble stanset etter invasjonen. Den ble fullført og satt i drift i juli og Porsakraft ble satt inn i nettet. Men
Ved 1830-tiden mandag 28. juni ga Glimmevannsdemningen et-
det var bare en enkelt rørgate, og særlig tilskudd til vinterkraft
ter. Vannmassene fulgte elveleiet og styrtet ned mot Storvannet.
ble det ikke.
Vannstanden i Storvannet seg voldsomt og vannet flommet videre gjennom Storelva og ned i havna.
Først ble planene om en større filetfabrikk på Fuglenes lansert. Senere ble Hammerfest ubåtbase og forsyningsbase for den tyske
Skadene ble store. Finchenhagens landsted og eiendommene
Lapplands-armeen. Det tyske forbruket utgjorde rundt 30 prosent
til gårdbrukerne John Johnsen og Lars Mikkelsen ved Storvan-
av den tilgjengelige kraft i området. Da er ikke rundt 800 forlegn-
net ble i stor grad rasert. Kommunens to bruer over Storelva og
ingsrom medregnet. Noe fordelingsproblem hadde tyskerne ikke.
Hauans bruforbindelse ble skylt bort. «Møllpakkhusene» med
De beordret den kraften de trengte.
materiallagre ble sendt til sjøs. Det samme med Hauans islager, og et pakkhus med forskjellige varer. Pakkhuset fløt over bukta
Noen videre utbygging ble ikke gjort fra tyskernes side, og da
15
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
evakueringsordren kom ble byen lagt i ruiner og rørledningen til
(20kV) ble gjort med en skjøt med en landkabel som festet til en
kraftstasjonen sprengt på 17 ulike steder. Først våren 1946 kunne
stige ble sjøsatt. Den største kabelen (66kV) var det lite å gjøre
arbeidet med gjenreisningen av rørledningen til kraftstasjonen
med, og erstatningskabel måtte produseres fra grunnen.
starte. 8. november ble strømmen satt på igjen, selv om det fortsatt manglet en del på reparasjonen av linjenettet, og Fuglenes
Nødreparasjonen ga litt strøm, men langt fra nok. For at også Sørøya
fikk strøm fra aggregat.
skulle få strøm ble to store aggregater fraktet med Forsvarets Herkules-fly fra Frankrike. I tillegg hadde NVE en gassturbin på 1
Det var tempo gjenreisningsarbeidet. I oktober 1947 sto den nye
megawatt som ble hentet nordover og satt i drift.
kraftstasjonen ferdig og strømmen satt på like før jul. I slutten av mars kunne Porsa-anlegget startes. Det betydde strøm også
Men Sørøya måtte leve med soneutkoblinger til mai/juni før nye
til deler av Kvalsund og Sørøysund.
sjøkabler var på plass og permanent forsyning var på plass.
Ny inntaksdam i Hammerfest ble det i 1950. Verket i Hammer-
Smellet i Tunnelbakken
fest-vassdraget var da fullt restaurert, og nye moderne maskiner
Fredag 27. mars 2009 ved middagstider eksploderte en transform-
ga større effekt enn før krigen.
ator i det nye anlegget i Tunnelbakken. En voldsom brann utviklet seg og Hammerfest ble mørklagt. Faren for nye eksplosjoner var
Da Seiland og Sørøya ble mørklagt
overhengende, og de nærmeste bolighusene ble evakuert.
På årets nest siste dag i 1991 ble strømforsyningen til Seiland og Sørøya brått kuttet. I vintermørket rykket et team fra El.verket
Først etter at brannen slukket kunne Hammerfest Energis folk
ut for å sjekke sjøkablene over Vargsundet fra Porsa til Seiland
konsentrere seg om å finne løsninger på strømforsyningen. Arbeidet
og Sørøya.
med å etablere et provisorisk nett som gikk utenom stasjonen som var satt ut av drift pågikk i kvelds- og nattetimer. Hammerfest-
Et kraftig steinras på Tollstein på Seiland hadde bokstavelig talt
ingene dro i stort antall til hyttene i Kvalsund/Repparfjorddalen
begravd de to sjøkablene.
framfor å sitte i mørke i byen. Landdistriktene var ikke berørt.
– Det var ei ulendt strand med store steiner som møtte oss da vi
En stor strømprodusent var nå på plass på Melkøya, og dette
kom til landingsstedet for kablene. Vi kjente ikke igjen fjæra, men
ble den første gangen byen fikk hjelp fra Hammerfest LNG i en
kunne skimte hvor raset hadde gått i fjellsida, forteller driftss-
krisesituasjon. Det hjalp godt i arbeidet med å etablere det alter-
jef Øyvind Hansen som sammen med bl.a. Rolf Storvik og Trond
native fordelingsnettet. Lørdag ettermiddag kl 1630 hadde alle
Mortensen var med på utrykningen.
abonnenter i byen fått strømmen tilbake.
Kablene viste seg å være så skadet at de måtte skiftes ut i sin hel-
Trafostasjonen var påført betydelige skader, og reparasjonsarbeidet
het, men nå ble alle krefter satt inn på sikre strøm til abonnentene
pågikk til ut på høsten før «normal» forsyning igjen var etablert.
på de to øyene. En midlertidig reparasjon på den minste kabelen
Eksplosjonen i den nye trafostasjonen i 2009 mørkla byen og gjorde store skader. Men strømmen var tilbake dagen etter. Foto: Finnmark Dagblad
Høyt og lavt i
16
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Thomas Holmgren og Stian Kristiansen på utrykning ved Saragamvannet en uværsnatt i fjor. Foto: Helle Østvik
VI GRATULERER
HAMMERFEST ENERGI MED SINE 125 ÅR
Du må like å være ute for å ha jobben som linjemontør. For det er når vinden uler rundt hushjørnene og snøføyka står som en vegg at det som oftest skjer; strømmen «går». Da går også alarmen for vakthavende montør i Hammerfest Energi. Og de rykker ut, nesten uansett! – Januar, februar og mars er som oftest de verste månedene, og vinteren i sin alminnelighet den travleste, forteller montør Stian Kristiansen. Han skamroser jobben, men medgir at dette ikke er noen jobb for de som ikke liker å være ute, eller har høydeskrekk.
TROMS KRAFT ENTREPRENØR ønsker å takke for det gode samarbeidet. Vi ser frem til fortsettelsen med å bidra til utvikling i regionen.
Mye slit kan det også bli, selv om bedriften er godt utstyrt med terrenggående kjøretøyer som snøscootere og ATV-er. – Men det må til. Det er ofte tungt utstyr som skal ut i terrenget, og gjerne til topps på en eller annen høyde. Vi står ofte fast, og da skal det både oppfinnsomhet og muskelkraft til for å komme løs. Slikt blir det god fysikk av. En absolutt fordel i denne jobben, sier Kristiansen. Møter kundene
Det er også montørene som møter de strømløse kundene. – De er jo engstelige, men det er mye skryt å få når feilen er
allslags vær HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
rettet. Folk er jo hyggelige, og når lys og varme er tilbake er det kun blide ansikter. Svært tilfredsstillende også for oss. Det er da vi også får den gode følelsen av å ha en viktig samfunnsmessig jobb, sier Kristiansen, som slett ikke underslår av noen dager kan være svært krevende. Fastspent om bord
Utrykning til Nordre Sørøya kan være av det slaget. – Da er det å få med det seg det viktigste utstyret og komme seg om bord i havnebåten «Håja», spenne seg fast og håpe at vi forserer sundet tross værgudene. – Og nødvendig utstyr er? – Det kan avhenge av hva vi vet om feilen, men «nødverktøy» nummer en er stolpesko, hammer og skiftenøkkel. Du aner ikke hvor mye nødhjelp som er gitt bare med de hjelpemidlene og mer oppfinnsomhet. Sier Kristiansen. Pri én: Lys i husan
– Den alminnelige forsyningen, kall det gjerne «lys i husan», har førsteprioritet. I tråd med det er det også gjort store investeringer i både lavspentnettet ut til den enkelte husstand og i regionalnettet de siste årene, forteller driftssjef Øyvind Hansen . Han har 20 montører og ingeniører i sin stab for å holde nettet topptrimmet til enhver tid. Alle med unntak av to har stasjon i bedriftens hovedanlegg på Rossmolla. De to er ved montørstasjonen i Breivikbotn i Hasvik kommune og dekker nettet i kommunen. – Nordre Sørøy dekkes fra Hammerfest. Det betyr at vi er avhengig av gode sjøverts kommunikasjoner for frakt av personell og utstyr. Vi har ikke eget fartøy og benytter rutegående. Med nytt ruteopplegg fra Boreal er vi spent på framtiden. Jeg håper det ikke byr på problemer, men vi er svært usikre, sier Øyvind Hansen, som konkluderer med at nettet i forsyningsområdet nå for det meste er nytt og værutsatte punkter er blitt utbedret. Han ser alle årstider lyst i møte!
Kåre Gjøvik ute på jobb. Litt oppfinnsomhet må til om det skal bli en kaffetår.
Ikke rom for høydeskrekk i dette faget.
17
18
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Fiber til den ytterste
Tøffe tak når kabelen skal ilandføres.
Gjennom datterselskapet Hammerfest Energi Bredbånd har Hammerfest Energi påtatt seg en omfattende utbygging av fibernettet i hele regionen. Selskapet tok steget ut av Hammerfest by i 2012, og først i løypa kom Sørøya. Historisk
Breivikbotn var det eneste kommunesenteret i Finnmark uten tilfredsstillende bredbåndsforbindelse, noe som førte til at Finnmark fylkeskommune ga tilskudd til etablering av fiber. Hammerfest Energi Bredbånd vant anbudskonkurransen, og i samarbeid med Hasvik kommune ble det bygget fiber til øya. En 70 kilometer lang sjøfiberkabel knytter nå alle innbyggerne i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær til det nasjonale fibernettet. Øya i vest har dermed fått de samme digitale tjenestene som alle andre. En forløsende faktor for fiber til Akkarfjord var utbyggingen av oljefeltet Goliat ute på sokkelen. Det var behov for en stasjon på nordenden av Sørøya som kunne sende trådløst ut til feltet. Hammerfest Energi Bredbånd fikk ENI Norge og Hammerfest kommune med i et spleiselag for å legge fiberkabel som alternativ til en løsning over link Akkarfjord. Hammerfest Energi driver i dag dette nettet og forsyner over 30 kunder med høyhastighets Her går fiberkabelen i luftspenn på vei til Eidegården ved Akkarfjord.
bredbånd og digital-tv.
19
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
«nøgne ø» Der ingen skulle tru...
– Nå leverer vi også nett der ingen skulle tru at nokon kunne bu, erklærer Espen Hansen i bredbåndselskapet. Hammerfest Energi er også stolt av å kunne levere bredbånd til slike kunder! Vi jobber nå med å få opp forsyning til Gamvik på Sørøya. Der skal vi levere ordentlig bredbånd til bl.a. til familien Smies som driver stedets eneste gårdsbruk. – Vi tror at dette er en profil som våre kunder liker. Vi arbeider for et godt og moderne tilbud til våre kunder i Hammerfest by og de andre tettstedene. I tillegg gjør vi så godt vi kan for å gi gode løsninger til steder som Gamvik. Målet er å bidra til en litt lettere hverdag for våre kunder. Kvalsund på tur
I 2016 vil vi også fullføre utbyggingen av fiber i Kvalsund sentrum. Dermed er vi solid etablert i alle våre eierkommuner med bredbåndsaktivitet.Dette arbeider fortsetter med høy fart i 2016 og vi planlegger både utbygging av nye områder og nye nettoppgraderinger. Flere nyheter
I 2016 vil vi også lansere en rekke nye hastigheter. I tillegg kommer kanaldistributøren Get med et nytt og svært spennende fjernsynsprodukt.
Adrian Smis og hans foreldre har funnet sitt paradis i Gamvik på Sørøya. I et fjernsynsprogram skrøt han uhemmet av den gode nettforbindelsen til stedet med familien som eneste fastboende. Foto: Tore Bjellaas
Fra havbunnen og videre over «bakkar og berg».
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Kraftkilden
Helt siden gjenreisningstiden har kraftverket i Porsa vært en viktig lokal kraftleverandør. De første kraftleveransene fra Porsa kom allerede under andre verdenskrig, men da med svært begrenset kapasitet fra det verket Hammerfest El.verk ervervet fra Porsa Gruber. I begynnelsen av 60-årene ble en større utbygging, «Store Porsa», satt i gang. I slutten av oktober 1962 ble det nye verket satt i gang. Fortsatt er Porsa et viktig element i Hammerfest Energis forsningsområde. Bildet over er tatt av Fridtjof Jacobsen og viser demningen under anlegg for magasinet i lille Porsavann, Innervannet og Hermanvann.
Vi gratulerer Hammerfest Energi med jubileet
www.teleste.com
www.flomatik.no
From Triple Play to Internet of Things
Uten oss hadde alt vært mye treigere! Flomatik er en ledende leverandør av bredbåndsmateriell i Norge. For mer informasjon, se vår hjemmeside. Ta også gjerne kontakt på telefon 35 56 05 00 eller mail@flomatik.no
webshop.inteno.no
21
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
SE TV HVOR DU VIL Med tv fra Get kan du se tv på nettbrett og mobil, også når du er på hytta. Last ned Get tv-appen i dag. app.get.no
Du trenger tilgang til internett for å benytte Get tv-app. Strømming over 3G/4G vil medføre trafikkostnader.
22
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Tar varmen fra havet Fjernvarmesentralen i Hammerfest:
Foto: Zbigniew "Ziggi" Wantuch
Nå er det Golfstrømmen selv som varmer opp fortau og bygninger i Hammerfest sentrum. 288.000 liter sjøvann i timen veksles om til varmtvann på mellom 60 og 70 grader, og sendes ut i nettet til fjernvarmekundene. Best av alt: Det er nær 100 prosent «grønn» varme.
– Forholdene ligge svært godt til rette for å
gasskjele som fyres med propan. Den er
hente ut varme fra sjøen i Hammerfest, sier
der i tilfelle strømbrudd, for kundene skal
teknisk direktør i AF energi og Miljøteknikk
ha en sikker levering selv om strømnettet
som har hatt totalentreprise på anlegget
skulle falle fra.
som nå er satt i drift.
Propangass avgir vesentlig mindre utslipp enn fyringsolje. Det meste som
Temperaturen på 40 meters dyp, der inn-
kommer ut av pipa er vanndamp. Det er
taket ligger, er nesten konstant året rundt
årsaken til at vi ikke garanterer 100 prosent,
på 3-8 grader på grunn av Golfstrømmen.
men mellom 95 og 98 prosent grønn varme
Det gir svært god effekt av en sjøvanns-
som det som kommer fra veksleren eller
varmeveksler.
elektrokjelene, forteller daglig leder Espen
– Det går med rundt 1 GWh i elek-
Hansen og driftsleder Jørn Petter Fager-
trisitet for å drive selve pumpen. Ut kommer
heim i Hammerfest Energi Varme, som er
3 GWh, altså en netto effekt på 2 GWh forteller Olsen. Rundt 40 millioner kroner er investert i sentralen, hvorav rundt halvparten er gått med til selve bygningen og resten er teknisk utstyr. Sjøvann, elektrisitet og propan
Sjøvannsveksleren er kjernen i varmtvannsprodusenten, og den leverer konstant. Behovet kan imidlertid variere med utetemperatur og vind. Derfor er det i tillegg Daglig leder i Hammerfest Energi fjernvarme, Espen
installert tre elektriske kjeler som kan bidra
Hansen og driftsleder Jørn Petter Fagerheim.
til å ta toppene. En siste forsikring er en
Teknisk direktør i AF Energi og Miljøteknikk, Tor Olsen.
23
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Hammerfest Energis heleide datterselskap
utlegging av rør og fortauvarme skjedde
at alt er som det skal. For interessert pub-
for denne delen av virksomheten.
parallelt med renoveringen av riksveien
likum henger det også en lystavle i et av
Anlegget har vært i drift en tid nå, og det
gjennom Hammerfest sentrum fra 2009
vinduene hvor status for driften kan avleses
har så langt ikke vært behov for å bruke
til 2012.
i «sann tid».
I dag ligger det ute ca. 2.000 meter fjern-
Arkitekt har vært Arkitektkontoret Amund-
varmenett fra Molla til Hauen med forgrei-
sen i Tromsø, mens utførende bygningsen-
ninger ned i hele sentrumsområdet. Rundt
treprenør har vært Ulf Kivijervi i Alta.
gasskjelen. – Gassflammen har kun vært tent i forbindelse med testing, forteller de to. Et klimaprosjekt
1.800 meter fortau i sentrum varmes også
– Derfor innestår vi også for at dette er
fra dette nettet.
et svært gunstig klimaprosjekt, sier de to. Sentralen som offisielt innvies i disse
Totale investeringer i nett og sentral er ca.
dager har også betydelig kapasitet til å ta
70 millioner kroner.
inn flere kunder. Per i dag er Hammerfest
– Nettet skal bygges videre ut etter
kommune største enkeltkunde, men flere
hvert, påpeker Hansen. Aktuelle bydeler
større bygg i sentrum varmes i dag opp
er Fuglenes og Baksalen.
med varmtvann fra sentralen. – Fordelen med fjernvarme er at
Selvgående
kunden selv slipper å investere i eget fyring-
Selve varmesentralen er praktisk talt
sanlegg med det det medfører av pass og
selvgående. Den kan styres fra Hammer-
vedlikehold, sier Hansen.
fest Energis kontorer på Rossmolla. Selve sentralen i den arkitekttegnede bygningen
Startet i 2008
ved den gamle «Salgslagsmoloen» krever
På denne tavla ved inngangen til fjernvarmesentralen
Fjernvarme startet som prosjekt i 2008 og
bare tilsyn en gang i døgnet for å sjekke
kan publikum følge med prosessen i anlegget.
AF Gruppen takker Hammerfest Energi for tilliten i forbindelse med byggingen av Hammerfest Fjernvarmesentral og gratulerer med vellykket prosjekt.
AF Energi og Miljøteknikk leverer komplette energioptimale energisentraler, tekniske installasjoner og varmeanlegg
afgruppen.no/energi
ET PROSJEKT VI ER STOLTE AV
Vi gratulerer Hammerfest med ny fjernvarmesentral!
Postboks 257, 9305 Finnsnes www.leiknes.as
25
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Grønn teknologi av beste merke;
Men ikke for Norge Historien om Hammerfest Strøm og tidevannsmøllen i Kvalsundet ble historien om et djervt prosjekt som ble rost opp i skyene og lyktes med det teknologiske. Men kommersielt passet det ikke det norske tariffsystemet. Prosjektet føres videre i Skottland, og multinasjonale Andritz Hydro tar tidevannsmølla videre ut i verden. Produksjonsenheten senkes ned i Kvalsundet. Foto: Finnmark Dagblad En av veteranene i Hammerfest Energi, in-
Kvalsundet ble verdens første tidevannsk-
skompetanse som bedriften ikke hadde
geniør Harald Johansen, var med fra starten
raftverk, som produserte kraft distribuert
selv. Statoil ønsket også å trekke seg ut.
på midten av 1990-tallet. Utgangspunk-
gjennom det ordinære nettet.
Løsningen ble salg av majoriteten av aksjene
tet var et lokalt initiativ med Hammerfest
til østerrikske Andritz Hydro. Hammerfest
energi og de lokale interessentene O. M.
Ikke i store mengder, men 300 kW, eller
Strøm ble Andritz Hydro Hammerfest i 2012.
Rønning, Mercur og Energi Nord ønsket å
strøm nok til å dekke behovet for rundt
Men Hammerfest Energi er fortsatt med.
se på muligheter for ny fornybar energipro-
25 husstander.
duksjon gjennom selskapet Hammerfest Strøm AS som ble startet i 1996.
– Mølla produserte i fire år, med god effekt. Den største utfordringen viste seg å være å håndtere farten på rotoren når
Flere konsepter ble luftet, men etter anbe-
strømmen var på det strieste, minnes Jo-
faling fra forskningsmiljøet i SINTEF valgte
hansen, som da kunne notere en regularitet
man å se på tidevannskraft. Avgjørende
på 98 prosent.
faktorer var miljø og effekt.
– Norsk teknologi på sitt beste, konstaterer han.
Forskerne var begeistret og ville gjerne være med videre, men ga klare anbefalinger om
Prosjektet var lagt merke til, både innen-
finne industrielle partnere. Slik kom Statoil
lands og utenlands. Men denne formen for
Her undertegnes avtalene som sender norsk tidevann-
og ABB også med i selskapet.
energiproduksjon krevde incentiver for å
steknologi til Storbritannia. Aksjonærene er her rep-
kunne konkurrere i markedet. Norske my-
resentert ved f.v. Jon Eirik Holst, Hammerfest Energi,
En mølle på havbunnen i Kvalsundet pekte
ndigheter hadde den gang fullt fokus på
Ann-Elisabeth Serck Hanssen fra Statoil, Einar Næss fra
seg ut som løsningen, og her kom Statoils
grønne sertifikater, en ordning som ikke
Hammerfest Næringsinvest, Jonathan Cole (foran) fra
offshoreerfaring godt med. «Rådet der-
var tilfredsstillende for et slikt prosjekt.
Scottish Power, Harald Karlstrøm fra Origo Kapital og helt til høyre Harald Johansen fra Hammerfest Strøm.
fra var entydig: Gjør det enkelt», forteller Harald Johansen
Men Storbritannia hadde offentlige støtteordninger som var tilfredsstillende, og
Det var tider for alternative energiløsninger
etter en presentasjon av prosjektet til flere
og det kom støtte fra både Forskningsrådet
aktuelle på de britiske øyene, fikk Ham-
og Innovasjon Norge.
merfest Strøm napp hos Scottish Power i Glasgow. En samarbeidsavtale ble inngått
Partnerne jobbet godt sammen, og en pro-
og et felles britiskregistrert selskap fører
totyp ble fabrikkert med understell designet
nå ideen videre. Tre større parker utvikles
av ABB og produsert i Arkhangelsk, og en
nå. Tidevannsmølla fra Kvalsundet får sine
produksjonsdel (mølle) produsert av A.M.
kommersielle storebrødre på andre siden
Liaaen i Ålesund (nå Rolls Royce) ble in-
av Nordsjøen. 95 møller med en kapasitet
Norsk politisk støtte hjalp ikke. Statssekretær i olje-
stallert i Kvalsundet i 2004.
på 1,1 megawatt hver.
og energidepartementet, Britt Skjelbreid, var med da
Nok en gang var Hammerfest energi som
Hammerfest Strøm hadde tatt steget uten-
markerte at produksjon av prototype startet. Foto:
hadde prosjektledelsen, tidlig ute. Mølla i
lands. Det krevde industriell- og marked-
Bent-Eirik Reiertsen.
Hammerfest strøm og adm. direktør Harald Johansen
26
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
På vei til den «smarte Kundene skal slippe de faste avlesningene av strømmåleren. I løpet av året og neste år skal alle målere skiftes ut med AMS-målere som rapporterer automatisk til nettselskapet. Med disse målerne er det også åpnet en toveis forbindelse som kan brukes til mye, mye mer.
forbruk via egne nettsider og mobiltelefonen. Spesiell forbedring blir det for de som kjøper kraft til løpende markedspris, som nå får riktig pris bokstavelig talt fra time til time. Avdekker «strømtyver»
Du kan også lese av måleren i sikringsskapet for å se hvor mye strøm du bruker i øyeblikket. Det kan være en god hjelp for å
Rundt 30 millioner kroner vil det koste Hammerfest Energi å få
avsløre strømtyver i huset, for eksempel varmekabler man har
målerne installert. Dette er en prosess som skjer i nettselskaper
glemt at står på. Den nøyaktige strømavlesningen gjør også at vi
landet rundt, men få av strømkundene vet hva disse målerne
lettere kan hjelpe deg å avdekke problemer med spenning, strøm
egentlig brukes til, viser en undersøkelse Statnett har fått utført.
på anlegget eller jordfeil.
Større nøyaktighet
Spar penger på smart strøm – få et smart hjem!
Tidligere ble strømregningen basert på en omtrentlig beregning av
AMS gir mulighet til å være en aktiv forbruker! Du vil få mulighet
forbruket, ut fra informasjonen vi fikk når folk leste av strømmen.
til å vite ditt forbruk til ett hvert tidspunkt. Dersom AMS-måleren
Nå blir avregningen nøyaktig time for time, og fakturaen blir helt
kobles sammen med Smarthus-løsninger kan man også styre
korrekt. AMS-målerne har toveis kommunikasjon mellom måler og
lading av el-bil, oppvarming og belysning ut fra når strømmen
nettselskap. Hver enkelt forbruker får detaljert informasjon om sitt
er billigst. Hammerfest Energi arbeider sammen med nasjonale
VI BYGGER NORGE MED IT vibygger.atea.no
27
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
byen» partnere og vil tilby smarthusløsninger. I en slik løsning inngår kontroll av strømforbruk, styring av varme, lys og f.eks dørlåser. Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er et nytt begrep, og det er bredbånds nettsystemer som åpner for å ta slike systemer i bruk. Systemene kan spesielt rettes mot eldreomsorgen. Norge har i dag 650.000 eldre. Antallet er ventet å øke til én million i 2030. IT-guru Arne Joramo peker i en artikkel i Aftenposten på følgende aktuelle bruksområder: •
Videoovervåkning
•
Fallsensorer
•
Vandrealarmer med GPS f.eks. ved demens
•
Elektronisk journal tilgjengelig
•
Smart hjemmesykepleie
•
Sensorovervåkning av kritiske helsefaktorer
•
Automatiske og overvåkete dører
•
Interaktiv kommunikasjon med legesenter
Penger å spare
Problemet er å få bygget ut slike systemer i stor skala. En full utbygging i hele landet er beregnet å koste seks milliarder kroner. Innsparingene ved å ta i bruk slike systemer er beregnet til 18 milliarder kroner. – Potensialet er enormt, skriver Joramo, men da må grunnmuren – bredbåndet – på plass. For slike ordninger kan ikke ensidig baseres på mobilnett (selv om det er raskt). Et stabilt fastnett må også på plass. Kommunene har så langt ikke tatt denne delen av framtiden inn over seg. Bare et fåtall kommuner har en egen IT-strategi, viser
Heidi Heggelund arbeider med prosjektet for å få ut de nye målerne. Her med en
en undersøkelse Telenor har gjort.
av de smarte målerne.
Denne plansjen viser de utrolig mange mulighetene denne teknologien kan gi.
8DJH Compact - Det intelligente anlegget for rehablilitering Der bredden teller Maksimum funksjonalitet på minimal plass • Opp til 24kV, 20kA eller 17,5kV 25kA • Ringkabelbryter 630A, transformatorbryter 200A. • Mulighet for motorstyring av brytere • Tilkobling av transformatorkabler på toppen, med valgfri kabelgjennomføring opp, bak eller til høyre. • 3 versjoner med R og T kombinasjoner: RRT,(b=700), RRT-R, (b=1010) og RRT-RRT, (b=1400) • 2 høyder: 1400 og 1700mm • God plass til integrering av Smart Gridfunksjoner • Vedlikeholdsfritt • Personsikkert
OM GAGAMA ELEKTRO AS Elektriker bedriften drevet installasjonsvirksomhet siden 1947. Bedriften har i dag omlag 45 ansatte i Hammerfest på fordelt på installasjon, lager og administrasjon.
DIN ELEKTRIKER! Gagama Elektro er totalleverandør av elektriske tjenester. Det elektriske anlegget bidrar til god komfort både i forhold til lys og varme i ditt hjem. Det finnes mange muligheter, og vi vil gjerne hjelpe deg å finne den beste løsningen til ditt bruk. Spør oss: 78 42 57 20 eller besøk www.gagama.no
VI VIL GRATULERE HAMMERFEST ENERGI MED 125 ÅRS JUBILEET OG TAKKE FOR SAMARBEIDET IGJENNOM MANGE ÅR!
Leirvikhøyda 8 - 9610 Rypefjord
VI GRATULERER MED JUBILEET
29
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
SKANDINAVIAS STØRSTE PRODUSENT AV FORDELINGSTRANSFORMATORER.
TRANSFORMATORER OG NETTSTASJONER FOR DE STØRSTE OPPGAVENE
GRATULERER MED 125 ÅRS JUBILEET
MØRE TRAFO AS N-6230 Sykkylven Tel. +47 70 24 61 00. www.moretrafo.no 4 9, ;9(-6 (: M E R
AV
D E T
S O M
T E L L E R
VI GRATULERER MED 125 ÅRS JUBILEET!
WWW.MOREDESIGNTEAM.NO
VI LEVERER TRANSFORMATORER FRA 10 kVA TIL 4000 kVA
30
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Invitasjon
ÅPEN DAG Vi feirer vår 125 årsdag Fredag 5 februar 10:00 - 14:30 På Arktisk Kultursenter
«Bli kjent med vår historie og hva vi jobber med i dag» • • •
Utstillinger i foajeen og i «Frysa» Enkel servering i foajeen Formiddagskonserter i foajeen kl. 11:00 og kl. 13:00 med studenter fra Norges Musikkhøgskole
31
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016
Nye nett for fremtiden I 2010 kjøpte Hammerfest Energi det private kabelselskapet FIKAS AS i Hammerfest. Det ble starten på et nytt netteventyr, og muligheten til stadig forbedring av kabelfjernsyn og bredbåndsforbindelser. Energiloven av 1991 endret mye av hverdagen i de tradisjonelle kommunale kraftselskapene. All virksomhet som ikke var direkte knyttet til elektrisitetsforsyningen skulle skilles ut i egne enheter for å unngå at elektrisitetsverkene utnyttet sin posisjon som eneleverandør til husstandene og stoppe eventuell subsidiering fra nettvirksomhet mot de rent kommersielle virksomhetene. Sentrale myndigheter ga NVE oppdraget med å kontrollere dette. Ny hverdag
Også for Hammerfest energi ble hverdagen forandret. Et eget datterselskap, Hammerfest Energi Bredbånd AS, er nå leverandør av disse tjenestene med utgangspunkt i oppkjøpet av FIKAS. FIKAS var markedsleder på levering av kabelfjernsyn i Hammerfest og leverte også bredbåndstjenester. Selskapet var først ute i Finnmark med bredbånd i 1998 og var også en pioner innen tv over kabel-tv. Det er fortsatt situasjonen, men nettet oppgraderes og løpende.
Stadig forbedringer av nettet. Cato Berntsen har spesialisert seg på coax- og fiber-
Da fulldigitaliseringen kom ble også muligheten for levering av
kabel. Her i arbeid ved en bolig på Fuglenes.
stabile bredbåndstjenester betydelig bedre. største forandringen. Flere tilgjengelige kanaler og interaktive – Vi oppgraderer slik at vi kan levere 250 Megabit til alle rundt
valgmuligheter til kjøp av spillefilmer. Kabelfjernsyn er allerede
3.000 husstander som er knyttet til nettet, forteller daglig leder
interaktivt og rett rundt hjørnet er «streaming».
Espen Hansen i selskapet. Det bygges hvert år nye nett for flere millioner. Alle nye nett bygges i dag ut basert på fiber.
Det innebærer at man gjennom fjernkontrollen kan se hva man vil av programmer – når man vil. Denne tjenesten krever et stabilt
Interaktivt fjernsyn
nett med god kapasitet. Etter at hovedlinjen for fibernettet kom
– For den enkelte bruker var nok tilknytningen til «get» – en
til Hammerfest er utgangspunktet godt, og vi arbeider løpende
av landets største aktører i dette markedet – det som ble den
med forbedringer i fordelingsnettet, forteller Hansen. Nok til alle
Vi bygger i dag mye fiber, men har også mye nett som er Hybrid-fiber. Dette er et nett hvor fiber og coax-kabel brukes i en felles infrastruktur. Uansett er målet å gi kundene det de trenger - i dag og i morgen. I mange norske storbyer har Canal Digital og Get store nett bestående av fiber og coax (HFC). Dette er en god infrastruktur som har mange år foran seg. «Vi har gjort tester hvor vi greit oppnår 500 Mbit på denne typen infrastruktur», sier daglig leder Espen Hansen. Målet for Hammerfest Energi er å gi våre kunder Alle våre tv-kunder har fått Get-boks. Med Getbox II (bildet) kan du ta opp pro-
den kvalitet og kapasitet de etterspør. Det gjør vi og er også godt
grammer og senere i år kommer mange spennende nye funksjoner til denne boksen.
rustet for fremtiden.
32
125 års jubileumsmagasin
Ansvarlig utgiver: Hammerfest Energi AS Grafisk bearbeiding: RHN Trykk: Fagtrykk Ide AS Tilrettelegging og distribusjon: Finnmark Dagblad AS Omslagsbilde: Tor Even Mathisen, Akkarfjord Media
HAMMERFEST ENERGI 125 ÅR 1891 - 2016