FD_Bilag barentshavskonferansen

Mandag 18. april - onsdag 20. april 2016

FORTSATT framtid i nord

Tøffe tider i oljebransjen, men i nord rår optimismen stadig. Nye felt er under utbygging og i drift. Det skal letes aktivt og nye utbyggingsprosjekter planlegges. Utsiktene for Barentshavet og Norskehavet kan gi jobber langt inn mot neste århundreskifte Ansvarlig redaktør: Arne Reginiussen Bilagsansvarlig: Svein G. Jørstad

WWW.bsce.no

2

VelkomMen Det er med glede vi ønsker velkommen til Hammerfest og Barentshavkonferansen 2016.

Hovedtema er «Samspill for vekst» Barentshavet er stort! Her ligger det betydelig potensial og nye muligheter for å finne mer olje og gass. Det er mange forventninger til 23. konsesjonsrunde.

Nøkkelen til videre vekst vil ligge i samarbeid, samhandling og sameksistens.

På Barentshavkonferansen deler næringen erfaringer for å rigge seg for fremtiden, realisere ressurspotensialet og sikre en bærekraftig utvikling i Barentshavet.

Det er 11. gang Barentshavkonferansen arrangeres i denne form. I år går studentkonferansen, Barents Sea Youth Conference, parallelt med hovedkonferansen. Det gir økt samhandling og nettverksbygging mellom studentene og bransjen.

Arktisk Kultursenter (AKS) gir en fin ramme for konferansen og utstillingen, og gir gode muligheter for å knytte nye kontakter.

Marit Hansen Direktør, stiftelsen Barentshavkonferanser

Vårens viktigste: Direktør Marit Hansen i stiftelsen Barentshavkonferanser er klar for årets viktigste oljekonferanse i nord.

Foto: Svein G. Jørstad

Bli med oss inn i framtiden i Barentshavet

Etter 40 år i nord er vi mer sikre enn noen gang på at fremtiden ligger her.

Oss-nor Hammerfest og Benor er lokale kompetansebedrifter med et langsiktig perspektiv.

Vi har fra starten vært med på Goliat-prosjektet og står nå klar med våre spesialtjenester for driftsfasen.

Siden starten i Harstad i 1976 har Statoil vært en industribygger i Nord-Norge. Gjennom standhaftighet og pågangsmot har vi stått på for å påvise ressurspotensialet i nord. Vi begynner nå å få lønn for strevet.

Med Norne, Snøhvit, Aasta Hansteen og Johan Castberg skal vi nå skape verdier som skal komme flere generasjoner til gode.

Dette er bare begynnelsen.

www.benor.no

www.ossnor.no

KRISTIANSUND • HAMMERFEST

3

Mot strømmen i nord medienes kraft er stor. Det er forståelig at tusenvis av oljearbeidere (i sør) sendt ut i arbeidsledighet skremmer. Og omslaget i industrien følges opp av dem som egentlig ikke vil ha noen oljevirksomhet. Koste hva det koste vil. Derfor er det ikke overraskende at Rasmus Hansson i Miljøpartiet vil avvikle hele norsk oljevirksomhet og at Frederic Hauge i Bellona mener de er begynnelsen på slutten at Shell nå trekker sin søknad om lisenser i Barentshavet i 23.-runden.

■■ Vi har dessverre også noen i medienes egne rekker her i nord. I Tromsø nærmere spesifisert. Kommentatorene i Tromsø-pressen gikk nesten av skaftet da Aker Solutions proklamerte sin satsing i Tromsø. Endelig var oljealderen kommet til Nord-Norge, og Tromsø var blitt oljeby.

Da var oljealderen allerede godt befestet på Helgeland, i Harstad og i Hammerfest.

■■ Enda mer merkelig ble det da Arctic

Solutions (og et par andre selskaper) pakket sammen og flyttet fra den nyfrelste oljebyen. Da ble oljealderen i nord avviklet med et pennestrøk. Hva er det med den byen? Skjer det ikke noe i Nord-Norge hvis det ikke skjer i Tromsø?

■■ Vi får ta det til orientering. Oljens tid

er over i Tromsø. Det er også nyansenes tid. Men det er synd at landsdelens tyngste mediemiljø er så sneversynt at de ikke makter å se lenger enn til Wi-To-hjørnet.

■■ Med åpenbar risiko for å bli slått i hart-

framtiden: Det er i nord olje- og gassvirksomheten har de største framtidsutsikter.

■■ Fallet i oljeprisen fra over 100 ameri-

kanske dollar per fat til under 30 doller på det verste har rammet norsk olje- og gassindustri med storms styrke. Først og fremst langs kysten av Sør- og VestNorge.

■■ Nord-Norge går heler ikke fri, men her

er virkningene mer som mild bris å regne.

I arbeidet med dette bilaget har jeg hatt anledning til å sammenligne stemningen i de tre viktige «oljebyene» i Nord-Norge; Hammerfest, Harstad og Sandnessjøen.

Det er ingen desperasjon å spore i bransjemiljøene. Leverandørindustrien har fått seg noen kilevinker her og der som følge av oljebremsen. Men det er fortsatt tro på framtiden.

■■ I Harstad bygger Statoil nytt praktbygg for å huse det nye Drift Nord som skal huse et Norne i produksjon, et Aasta Hansteen under utbygging og etter hvert et Johan Castberg og kanskje enda mer.

■■ I Sandnessjøen er det stor tro på større

leteaktivitet i Norskehavet. Norne produserer jevnt og trutt, det samme gjør BPs Skarv. Her planlegges utvidelse av området og Aasta Hansteen er på tur. Og så er det håp om økt leteboring. Rause TFOrunder gir godt håp. Nei framtiden er ikke dyster. Den er bare ikke her enda. I fullt monn.

■■ Hammerfest har hatt et jevn vekst og med to felt i drift i Barentshavet er det bygget opp en bred klynge av leverandør-

bedrifter rundt aktivitetene på Snøhvit og Goliat. Og med utsikt til et Johan Castberg, og etter det Alta/Gohta og Wisting kan det bli nok av oppgaver i årene som kommer.

■■ Lisensminister Tord Lien trykker på

med TFO-runder og en omfattende 23. konsesjonsrunde. Det er hans jobb å sikre at industrien har områder å drive leting på, og industrien er slett ikke uinteressert. Snarere tvert om. Framtidsbildet er tegnet av flere enn optimistiske Rystad Energy. De største reservene på norsk sokkel er i nord. Nordsjøen skal fortsatt produsere i mange, mange år, men det går totalt sett nedover i det området. Om 15–20 år kan Barentshavet og Norskehavet være større produsenter enn Nordsjøen. Med det følger også at det er nordnorsk sokkel som skal bære en vesentlig del av finansieringen av det rause norske velferdssamfunnet.

■■ Dette forutsetter naturligvis at det

fortsatt er mulig å drive lønnsom oljeproduksjon i tiden framover. Jeg kommer tilbake til det, men la oss se litt på hva som har skjedd etter at det dramatiske fallet i oljeprisen kom.

■■ Aktivitetsnivået, og investeringsnivået

på norsk sokkel var rekordhøyt. I ly av en lang periode med eventyrlig høy oljepris hadde også kostnadsnivået på norsk sokkel nådd skyhøye nivåer. Det bekymret allerede før prisfallet, og det var for mange åpenbart at dette kunne ikke fortsette.

KART: Storvik & CO

Kanskje var det bare bra at fallet utløste en nødvendig selvransakelse i industrien. Den kom brått og voldsomt, men det gikk ikke lang tid før resultatene av et nytt fokus på kostnadene ga resultater.

Prosjektarbeidet med Johan Castbergfeltet i Nordsjøen er et godt eksempel.

Nå er utbyggingskostnadene redusert med rundt 35 prosent av det opprinnelige anslaget.

■■ Oljeindustrien har møtt kriser før, og

ser ut til å klare det også denne gang. Det gjelder ikke bare de store selskapene, men i like høy grad leverandørindustrien. Det har ikke vært smertefritt, men også her er evnen til omstilling god. En justering kan til syvende og sist være en god ting for å sikre framtiden.

korn med oljeselskapenes «emissærer» velger jeg å tro at olje- og gassvirksomhet i Norge, og spesielt i Nord-Norge, har framtiden foran seg. Jeg sier ikke at det er uproblematisk, men det grønne skiftet vil ta lang tid. Underveis vil olje- og gass spille en rolle. Norsk oljeproduksjon utgjør omtrent to prosent av den totale.

Og den er for sikkerhets skyld også verdens «reneste» når det gjelder utslipp av klimagasser. Det hjelper ikke klimaet en døyt om den legges ned og erstattes av andre produsenter. Og norsk gass er fortsatt etterspurt og gir en formidabel klimagevinst om kullfyrte kraftverk skifter til gass.

■■ Jeg er enig med olje- og energiminister

Tord Lien: «Den siste som slukker lyset på norsk sokkel er enda ikke født». Sannsynligvis har vedkommende enda god tid før det er nødvendig å gjøre entre i denne jammerdalen.

■■ Og til ungdommen: Ikke svikt realfa-

gene og teknologien. Det blir intet grønt skifte uten ingeniører!

■■ Er det da ingen grunn til bekymring?

Det er det faktisk. Industrien vil trenge flinke hender også i framtida. Og vi tar det for gitt at vi snakker om i alle fall en til to generasjoner framover. Da er det bekymringsfullt at ungdommen i nord ikke lenger velger oljerelatert fagutdanning.

■■ Oljeselskapene har i mange år hatt spe-

sielle programmer for å vekke interessen for realfag for å sikre framtidig arbeidskraft. Dyktige folk har møysommelig bygget opp programmer og resultatene Olav KObbeltveit var begynt å bli merkbare. Så faller det 62-åringen fra Sotra skriver fast i hele sammen i løpet noen måneder.

BA hver fredag.

Hanav har jobbet som Hvorfor er det blitt slik? redaktør og avisjournalist, politisk kommentator siden 1971.

■■ Vi lever i en tid med raske skifter, og

Kommentar anne gine Hestetun er adm.dir. i StorBergen Boligbyggelag, og fast spaltist i BA.

4

Rekordene

faller på M

Finpuss Hammerfest LNG på Melkøya setter stadig nye produksjonsrekorder. Nå settes støtet inn mot forbedring av en allerede god miljøprofil.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

NYE INVESTERINGER: Alis Tefre har ansvaret for planlegging av offfshoredelen av Snøhvit-feltet og har planer klar for mange år framover.

Foto: Svein G. Jørstad

Påfyll av gass til Melkøya

Kommende sommer knyttes nye brønner i Snøhvit-feltet til ilandføringsrøret mot Melkøya.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Med dette foretas den første platåforlengelsen i gassfeltet som skal gi ressurser til Hammerfest LNG fram til år 2055.

Brønnrammer og rør er allerede på plass på havbunnen og til høsten (trolig i midten av august) bores to nye brønner. Den ene er en ny injeksjonsbrønn for CO2. Brønn nummer to er en rein produksjonsbrønn for å hente inn mer gass.

Holder 2–3 år – Det ligger ytterligere to såkalte platåfoprlengelser inne i planene. Det blir neppe bruk for nummer to før i 2018-2019, for-

teller ansvarlig leder for Statoils offshorevirksomhet i nord, Alis Tefre, men den kan komme før.

Administrativ endring Tefre har ansvaret for Snøhvitfeltet i Statoils Drift Nord, som nå også omfatter Midt-Norge.

Hammerfest LNG på Melkøya ligger nå administrativt under Statoils landanlegg, mens det som skjer utenfor Melkøya fortsatt er i Drift Nord.

Neste trinn For gassforsyningen inn til Melkøya vil neste trinn, en gang på 2020-tallet også bety at det er aktuelt med kompresjonsanlegg eller annen form for trykkstøtte.

Platåutvidelse nummer tre vil okoble et nytt område til Melkøya, Askeladden. Askeladd var det første funnet som ble gjort på Snøhvitfeltet i 1981 og vil trolig bli koblet mot Melkøya med fem produksjonsbrønner rundt 2020.

Reduksjon etter 2042 Med dagens ressurser i Snøhvit-feltet vil det være mulig å holde full produksjon fram til 2042, Etter den tid vil produksjonen gradvis reduseres.

Goliat-gassen – Vi har imidlertid en god dialog med Eni Norge som må finne en løsning for gassen på Goliatfeltet, forteller Tefre og antyder at en løsning for å ta Goliat-gassen inn til Melkøya kan være aktuelt. Men dette vil mest sannsynlig komme et stykke fram i tid og etter at Goliat er ferdig med å bruke gassen som trykkstøtte for oljeproduksjonen mellom 2020 og 2025.

Goliat-gassen kan ytterligere forlenge produksjonstiden for Hammerfest LNG. Og det er også mulig at nye funn kan føres inn mot Melkøya som så langt er eneste infrastruktur for gass i Barentshavet, konkluderer Tefre.

Omfattende TFO-runde i nord – Tildeling av nye interessante leteområder er avgjørende for å opprettholde sysselsetting, aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel over tid. Å tilby oljeselskapene nye letemuligheter i et forutsigbart og høyt

tempo er en av bærebjelkene, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp). Blokkene fordeler seg med 24 blokker i Norskehavet og 32 i Barentshavet. Utvidelsen omfatter blokker ved Hansteen-feltet nord i Norskehavet, og områder ved

funnene Castberg, Alta og Gohta i Barentshavet.

– Petroleumsindustrien trekker seg stadig nordover. Ved å lyse ut en rekke nye blokker legges det til rette for økt aktivitet i nord, understreker Lien.

HAMMERFEST: Gassanlegget på Melkøya fortsatt er Fastlands-Norges største utslippspunkt av klimagassen CO2.

Men sammenlignet med andre LNG-anlegg er anlegget på Melkøya i dag på verdenstoppen.

– Det skyldes flere faktorer. Vi er det eneste anlegget som tar ut all CO2-fra brønnstrømmen og injiserer det tilbake i undergrunnen. Hvert år dreier det her seg om 650.000 tonn flytende CO2. eller CO2-utslipp tilsvarende årlige utslipp fra en by på Oslos størrelse. Dette er CO2 verden for øvrig spares for, forklarer fabrikkdirektør Knut Gjertsen.

Gasskraften gir utslipp Utslippene fra Melkøya kommer fra produksjonen av elektrisk energi som driver nedkjølingsanlegget.

– Også her måler vi oss på miljø, og dess mer energieffektivt vi kan drive fabrikken, dess mindre blir utslippene fra gasskraftverket. Vi ligger i dag godt an også her, men har stadig fokus på forbedringer. Anlegget er designet for å ligge i et område med kaldt klima, så god tilgang på kaldt kjølevann bidrar til at vi i dag er i verdenstoppen også på energieffektivisering.

Vi benytter oss av overskuddsenergi i deler av anlegget og omgjør dette til elektrisitet som igjen reduserer uttaket fra gasskraftverket.

Elektrifisering?

Om gasskraften fra eget verk på Melkøya blir erstattet med elektrisitet fra nettet, så viser en foreløpig analyse av det er et potensial i reduksjon av CO2utslipp på 600.000 tonn per år.

Dette er en mulighet som vurderes og har vært vurdert underveis. Så langt ligger ikke forholdene med infrastruktur for overføringer til rette for denne løsningen.

– Men temaet vil bli løpende vurdert, og det er ingen tvil om at den nye klimaavtalen fra Paris setter kraftigere fokus på dette spørsmålet, sier Knut Gjertsen.

Store innsparinger

STORE MENGDER: I 2015 ble 4,43 millioner Hammerfest LNG har som alle Statoils operasjoner hatt sterkt fokus på innsparinger de siste to årene. Resultatene har ikke latt vente på seg. 500 millioner kroner er tatt inn på driften i årene 2013–2015.

– Mye av dette betyr redusert bruk av underleverandører, men viktigst av alt er stabil og kontinuerlig produksjon. Det har ikke vært noen enkel vei, men til syvende og sist vil alle tjene på det.

Viktigst av alt er stabil og jevn produksjon. Her sprer vi mye på redusert bruk av overtid og ekstern assistanse, sier Gjertsen.

Stabilitet Like viktig er også en kompe-

5

Melkøya – nå er det endret fokus:

ser miljøprofilen

r tonn LNG skipeet ut fra Melkøya. I tillegg kom LPG og kondensat. tent og stabil arbeidsstyrke på anlegget.

Gjertsen regner med å beholde antall medarbeidere på samme nivå i årene framover. Eventuelle endringer kan bli en styrking på teknisk side.

Mulig å drive i nord – Vi har framfor alt bevist at det er mulig å drive et komplisert industrianlegg i et arktisk område med resultater både målt på energieffektivitet, miljø og økonomi, slår Gjertsen fast.

Statoil oppgir ikke økonomiske tall for enkeltanlegg, men i dag er det ingen tvil om at Hammerfest LNG og Snøhvit bidrar positivt til selskapets og partneres resultat på bunnlinja.

Foto: Allan Klo

LNG som drivstoff Positivt er det også å registrere at LNG nå i stadig større grad tas i bruk som drivstoff nasjonalt og regionalt.

– «Småskala LNG» som drivstoff i fartøyer er stadig mer etterspurt. I 2015 gikk rundt 1.000 tankbillass ut fra Melkøya til bl.a. slike formål.

Her vil Hammerfest LNG også bidra selv. Nye tau- og slepebåter er under bygging for Østensjø rederi for å settes i virksomhet ved anlegget i 2017.

– De vil naturligvis bruke LNG som drivstoff, sier fabrikkdirektør Knut Gjertsen.

Hammerfest LNG i 2015 Produksjonstall:

■■ LNG: 4,43 millioner tonn ■■■ LPG: 294.00 tonn ■ ■■ Kondensat: 672.000 tonn ■■ Anlegget produserte 102,5

Miljø og Kostnader: Fabrikkdirektør Knut Gjertsen tar miljøet

og kostnader alvorlig.

Foto: Svein G. Jørstad

prosent av designet kapasitet i 2015. I år tas sikte på 101 prosent for å unngå problemer som kan gi driftsstans.

■■ Utfordringer: ■■ Unngå utfrysing i den kalde delen av anlegget.

■■ Kontroll på organisk materiale som kommer inn med kjølevannet fra sjøen og legger seg i rørene.

Det er store mengder vann som hver time tas inn; 44.000 kubikkmeter, eller 44.000.000 liter.

Hammerfest er servicesenteret for petroleumvirksomheten i Barentshavet All kjent petroleumsaktivitet i Barentshavet de neste 10 - 12 år vil skje med utgangspunkt i Hammerfest, der baseselskapene Polarbase og Asco base sammen med en av Nord-Norges største industriklynger er sentrale aktører.

Hammerfest er rigget for videre vekst med hensyn til bæringsarealer, boliger, skoler, barnehager og annen nødvendig infrastruktur.

Skal du posjonere din bedrift for fremtidig aktivitet i Barentshavet er Hammerfest det naturlige etableringssted.

7

Morten

Loktu leder Statoils drift i nord:

Drømmer om et Johan Sverdrup

Statoils nye leder for Drift Nord drømmer om et Johan Sverdrup i Barentshavet. Det er i alle fall ikke optimismen og entusiasmen det skorter på.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

HARSTAD: Morten Loktu tiltrådte stillingen som leder for det nye Drift Nord som også omfatter tidligere Drift MidtNorge på Stjørdal.

Han er skråsikker på at det er i dette området veksten på norsk sokkel vil skje. Ikke bare Barentshavet, men også i Norskehavet.

– Det er viktig å holde høy leteaktivitet og å utnytte den infrastrukturen som er bygget opp. Derfor bores det nye brønner ved Norne so kan være med på å utnytte kapasiteten som ligger der, sier han.

Stolt historie Han er stolt av Statoils historie som en pådriver i Barentshavet og Norskehavet.

– Vi har 40 års historie i Harstad, og har vært med på alt som har skjedd på den nordnorske sokkelen. Statoil har vist steierevne, og så i de periodene interessen var laber. Vi har potensial for økning fram til 2020, men etter det må det komme nye felt.

Johan Castberg

PÅ RETT STED: Den nye lederen for Statoils Drift Nord, Morten Loktou er ikke i tvil om at han arb eider med den den del av norsk sokkel som vil ha vekst i årene som kommer.

Foto: Sveinn G. Jørstad

– Johan Castberg viser nå god framdrift, og jeg har tro på at utbyggingen kan realiseres.

– Og terminal på Magerøya?

– Den vil være en fordel, og vi jobber sammen med OMV og Lundin for å finne en løsning.

Her snur vi alle steiner og det er ikke viktig hvem som eier en slik terminal. Med flere felt i drift er terminalen åpenbart en gunstig løsning, sier Loktu.

For tiden er det utbyggingen av Aasta Hansteen som er det største prosjektet i området.

Den såkalte SPAR-plattformen er under bygging i Ulsan i Sør-Korea. Den er for øvrig verdens største i sitt slag, og produksjonsstart er ventet i andre halvdel av 2018.

Søker aktivt

Tid for smarte løsninger

Statoil søker nå også aktivt på TFO-runder og 23.-runden som i tillegg til Norskehavet tilbyr lisenser i Barentshavet båder øst og vest.

– Her er det store strukturer og store muligheter, sier Loktu som selv ikke er i tvil om at han nå er i den delen av norsk kontinentalsokkel som har størst potensial for vekst.

fallet i oljeprisen har sendt sjokkbølger inn i olje- og gassindustrien og økonomi har sterkt fokus.

– Det åpner for nye aktører som kan komme opp med smarte løsninger. Og så ønsker vi å ha «kortreist» vedlikehold.

Det bør favorisere de som er etablert i nord, noe som også gir de største lokale ringvirkningene.

Aasta Hansteen

Legitime forventninger – Folk i landsdelen har forventninger til at oljevirksomheten skal gi gevinst i lokalsamfunnene- Det er helt legitime forventninger, og vi arbeider med tilrettelegging for lokale leverandører gjennom vårt nordområdeinitiativ hvor vi samarbeider med andre om bl.a.-a-Leverandørutvikling (LUNN).

Trenger folk Loktu er klar på at olje- og gassnæringen trenger folk også i framtiden.

Han er noe bekymret for at den bølgedale industrien er inne i nasjonalt kan skremme ungdom fra å ta utdanning som kvalifiserer til arbeid i denne sektoren.

– Vi har langt perspektiv p

virksomheten og nordlig sokkel blir bare viktigere og viktigere, understreker han.

Trenger områder Men en sunn utvikling i nord krever også at industrien blir tildelt områder å jobbe med.

– Særlig gjelder det i områder der det nå er etablert en infrastruktur, Det er viktig at vi kan finne mer i områder der infrastrukturen er etablert slik at den kan utnyttes før den blir for gammel. Det betyr bedre utnyttelse av investeringer som allerede er gjort.

Harstad er hovedbase Morten Loktu (55) utlegger sin optimisme på umiskjennelig trønderdialekt.

– Jeg er trønder og kommer fra Drift Midt-Norge på Stjør-

dal. Etter samlingen av driften er det Harstad som er hovedbasen. Kona bor fortsatt i Trondheim, så for meg blir det en pendlertilværelse med flere uker i Harstad og så en tur til staben i Stjørdal som fortsatt skal være der med de arbeidsoppgavene de har i Midt-Norge.

Våre tre barn er voksne, så jeg håper med tiden å kunne få kona med nordover. Harstad er en fin by å være i, så hvem vet?

Evig «Rosenborger» Morten Loktu skifter gjerne beite jobbmessig, men kjærligheten til hjembyens Rosenborg falmer ikke av den grunn.

– Den klubben ligger mitt hjerte nær. Der er jeg nok evig fortapt, smiler den joviale trønderen.

8

Beredskapsarena På årets utstilling under Barentshavkonferansen kan besøkende selv få prøve seg i kampen mot oljesøl.

Det er North Cape Simulators fra Honningsvåg som stiller med sin simulator fra en skipsbru med sitt unike program om bekjemping av oljesøl.

Det unike programmet gir mulighet til å teste muligheter under skiftende forhold.

Nordnorsk kompetanse

NOEN AV DEM: Kulturnæringsbedrifter på Kulturnæringskonferansen i Hammerfest i oktober

2015.

Kultur og kommers Kulturnæringsnettverket Surstoff har valgt å menge seg medindustrien og ha egen stand under konferansen.

Det er første gang i historien at dette skjer. Spesielt er det også at de representerer en bransje ganske annerledes enn olje- og gassbransjen som ellers er rikt representert på denne konferansen.

Kortreist – Det er ingen grunn til å gå over bekken etter vann. Vi har mange dyktige bedrifter i Finnmark som leverer mange typer kulturnæringsprodukter. Vi opplever faktisk at en del større bedrifter kjøper tjenester som f.eks. design og foto utenfor Finnmark selv om de har base i fylket eller skal ha en konferanse her. Men det tror vi handler om at næ-

ringslivet ikke er klar over det tilbudet vi har.

Det sier Mette T. Westlie i Hermetikken Kulturnæringshage som er prosjektleder i Surstoff.

Her får de muligheten til å profilere seg ovenfor kunder, leverandører og andre som vil bruke kortreiste tjenester fra kulturnæringer som kan Finnmark.

Stort nettverk Surstoff representerer over 200 kulturnæringsbedrifter i Finnmark. Dette er en av de største nærings-nettverkene Finnmark har å by på for tiden.

Kulturnæringene er alle de små bedriftene som driver med foto, musikk, design, media, kunst, litteratur, film, reklame, scenekunst og mange andre kreative aktiviteter.

Prosjekt SURSTOFF er et 3-årig pro-

Foto: Trine Noodt.

sjekt som samler kulturnæringer i ett nettverk og ett nettsted slik at det er enklere for kunder å finne bedrifter for oppdrag.

Hensikten er å forene kulturnæringene i hele fylket og styrke kulturnæringene slik at enda flere kan starte, drive og leve av det. Surstoff skal gjøre kulturnæringene mer synlig!

Styringsgruppa er representanter fra flere steder i Finnmark. Her sitter EdelMaria Brynjulfsen, VERK, Hammerfest, Liz Rekv, Kulturnæringssatsinga i Berlevåg, Mette Westlie, Hermetikken Kulturnæringshage, Vadsø, Linn Henriksen, Klekkeriet, Alta, Caroline Greiner, VERK, Hammerfest og Torill Olsen, Hermetikken Kulturnæringshage, Vadsø.

Surstoff kulturnæringsprosjekt er støttet av Innovasjon Norge, Finnmark og Finnmark fylkeskommune.

– Vi ønsker å synliggjøre kompetanse og erfaringer rundt beredskap i Barentshavet og etablerer en egen arena sammen med sentrale aktører sier Marit Hansen, direktør og arrangør for Barentshavkonferansen.

– Mye erfaring er høstet om arbeid i mørke, kulde, rom sjø og lokale vær- og strømforhold både fra fiskeri, petroleum og annen maritim aktivitet. Dette ønsker vi å vise frem, fortsetter Marit Hansen.

North Cape Simulators innehar det eneste trenings- og sikkerhetssenteret i arktiske strøk, som gjør det mulig å virkelighetsorientere kursdeltakerne på det klima vi i næringen skal jobbe i. Trening på leting etter oljesøl i mørket er North Cape Simulators verdensledende på sammen med beredskapsselskapet Aptomar.

Beredskapsarenaen er i «Frityren» på Arktisk kultursenter.

Ungdommen rykker inn For første gang går studentkonferansen Barents Sea Youth Conference (BSYC) parallelt med hovedkonferansen. Det

gir økt samhandling og nettverksbygging mellom studentene og bransjen.

50 studenter fra ulike fagområder deltar på studentkonferansen som fremmer arbeidsog utviklingsmuligheter i NordNorge.

– Vi vil gi økt forståelse for bransjens aktivitet og langsiktighet. Det vil være høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel fram mot 2020 og videre, selv om motvinden merkes. Vi oppfordrer studentene til å være nysgjerrige, løsningsorienterte og ha interesse for ny teknologi, sier Geir F. Bjørkly som er prosjektleder for studentkonferansen.

Samspill for vekst Tema for årets konferanse er «Samspill for vekst».

Barentshavet er en svært prospektiv petroleumsprovins, og det knytter seg store forventninger til 23. konsesjonsrunde.

En viktig forutsetning for effektiv utvikling i nord er samhandling mellom de ulike aktørene. Vi ser et økt samarbeid mellom selskapene og leverandørene, og dette er viktig blant annet for å få ned kostnadene.

Programkomiteen Program- og utviklingskomiteen for Barentshavkonferansen 2016 består av: Frøydis Eldevik, Lundin Norway (leder) Ole A. Lindseth, OED Kjell Giæver, Petro Arctic Geir Seljeseth, Norsk olje og gass Andreas Wulff, Eni Norge Ketil Holmgren, Polarbase Lill Harriet Brusdal, Statoil Dag Julian Eilertsen, DNV GL Marit Hansen, BHK

SIMULERT: Fra Nordkapp Maritime fagskoles North Cape Simulators program om bekjemping av oljesøl.

9

NĂŚringslivets hverdag - hver dag

Alltid til stede

Finnmarkingens hverdag - hver dag

i

Med Finnmark i hjertet

10

Nå leverer Gol Den første olje fra Barentshavet fløt inn i prosessystemet på Goliat FPSO 12. mars.

Da hadde Goliat-prosjektet levert godt i flere år allerede.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Kontrakter til en verdi av 20 milliarder kroner har gitt verdiskapning i hele landet, fra Kristiansand til Nordkapp, og sysselsetting til flere tusen arbeidstakere.

Mye Nord-Norge En fersk rapport fra forskningsinstituttet NORUT viser også at Nord-Norge og Finnmark har fått ringvirkninger av prosjektet i langt større grad enn selv de mest optimistiske anslagene som ble gjort i konsekvensutredningen som lå til grunn for plan for utbygging og drift (PUD).

Samlede leveranser fra landsdelen i utbyggingsfasen utgjør rundt 1,3 milliarder kroner.

Mer i vente Og det er mer i vente. Etableringen av Finnmarks første komplette driftsorganisasjon i Hammerfest har medført flere bedriftsetableringer fra leverandørsiden. Årlige driftskostnader for Goliat er beregnet til 1,5 milliarder kroner.

Flere områder Norut-rapporten dokumenterer positive ringvirkninger innen områder som industri, sysselsetting, utdanning og forskning, beredskap og oljevern og kultur.

Samlet direkte og indirekte sysselsetting i regionen utgjør mellom 440–460 personer. 80–

85 prosent av dette er i Finnmark, med hovedvekt i Hammerfest. Alta, Hasvik, Måsøy og Nordkapp har også sett sysselsettingseffekt. I tillegg er det registrert sysselsetting i blant annet Tromsø, Skjervøy, Harstad, Fiskebøl, Bodø og Mo i Rana.

Opplæring og forskning Investeringer innen opplæring og F & U er på 70 millioner kroner. Dette har spesielt kommet Universitetet i Tromsø til gode der nye fagmiljø er etablert.

Omfattende investeringer er gjort i Hasvik, Måsøy, Nordkapp og Hammerfest for å styrke undervisningstilbudet i kommunene. I tillegg kommer F & U-satsing innen oljevern, der ny teknologi er utviklet.

plattformen som siden starten har produsert tilfredsstillende.

Den første oljelasten har allerede forlatt feltet med kurs for Rotterdam.

Kultur

Nyskapt konsept

Det er gitt støtte til et 20-talls kulturrelaterte prosjekter og institusjoner i hovedsak i Finnmark, fra Hasvik og Måsøy i vest til Vadsø i øst, til en verdi av 11 millioner kroner.

Da vil Lien befinne seg i sentrum av et prosjekt som rett nok har hatt store utsettelser og overskridelser, men som også er kjernen i et totalkonsept som er helt nytt på norsk sokkel.'

Fiskeflåten er tatt med i den kystnære oljevernberedskapen, miljø- og sikkerhetsovervåkningen på feltet er teknologisk «state of the art» og to oljedepoter (Havøysund og Hasvik) er anlagt for å dekke større deler av kystlinjen som i verste tilfelle kan bli berørt av et oljesøl.

Reiseliv Rapporten viser også effekten petroleumsnæringen har på reiselivsnæringen. Hotellene i Hammerfest har rapportert om en omsetning på 100–130 millioner kroner i perioden, knyttet til Goliat alene.

Dette gir ifølge rapporten en sysselsettingseffekt på 55–58 personer. Goliat har i tillegg bidratt til behovet for et nytt hotell i Hammerfest.

Offisielt med Lien Dette er bakteppet av ringvirkninger som olje- og energiminister Tord Lien den 18. april får æren av å stå for den offisielle åpningen av det første og nordligste oljefeltet i produksjon i Barentshavet.

Seansen vil foregå ute på

åpner: Olje- og energiminister Tord Lien står for offisiell åpning.

Goliat FPSO Goliat FPSO er verdens største i sitt slag og spesielt innrettet og designet for operasjon i det arktiske området.

Kolossen kostet til slutt rundt 47 milliarder kroner. Den ble slept ut på feltet i mai i fjor.

Klargjøringen for endelig godkjenning var avsluttet 12. mars i år, og produksjonen kunne endelig starte.

OGSÅ KULTUR: Kommunikasjonssjef Andreas Wulff og industrikoordinator Bjørn Bjørgve ved et av kunstverkene utenfor kontorbygningen til ENI i Hammerfest.

Foto: Svein G. Jørstad

GOLIAT har levert godt i utbyggingsperioden: Nå leverer pro

«Esvagt Aurora».

11

liat også Olje

osjektet også råolje. Her Goliat FPSO på feltet. I forgrunnen «Stril Barents» og bak boreriggen «Scarabeo 8» som har stått for boringen av produksjonsbrønnen på feltet. Ti høyre beredskapsskipet Foto: ENI NORGE

12

Støtter SKARV – Samspillet med regionale bedrifter har gitt driften av Skarv-feltet utmerket støtte.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

SANDNESSJØEN: Det er BP sin plassjef i Sandnessjøen, Eivind Thorbjørnsen som gir sine medspillere på Helgeland denne attesten.

Han har ledet kontoret for driftsstøtte siden august 2013, og var før det feltsjef på Skarv FPSO.

Regional tilnærming Skarv var det andre feltet som kom i produksjon i det som i dag må regnes som den nordlige delen av Norskehavet.

Feltet startet produksjonen i desember 2012, og BP la listen for både sin tilstedeværelse i Sandnessjøen og samarbeidet med regional og lokal industri allerede fra starten.

– Det er min erfaring at kan vi utvikle bedriftene i området og gjøre dem leveringsdyktige da blir vår drift både enklere og billigere, sier Thorbjørnsen.

– Det er tross alt hele 130 mil til Stavanger. Dersom lokale leverandører er i stand til å konkurrere mot de store sokkelomfattende kontraktørene er fordelen for oss åpenlys, legger han til.

Fikk resultater Farm til siste årsskifte hadde BP tildelt kontrakter for leveranser for over 1 milliard kroner til lokale bedrifter på Helgeland. I tillegg kom offentlige og private regionale investeringer i infrastruktur med halvannen milliard kroner i Sandnessjøen og to milliarder kroner i Brønnøysund hvor helikopterbasen ligger.

Gikk selv foran Det er oljebasen på Horvneset som står for basetjenestene for feltet, og i «Petro-bygget» på baseområdet har BP sin framskutte driftsorganisasjon for førstelinjeservice til Skarv FPSO som er produksjonsenheten.

Her arbeider inntil 16 personer, hvorav 13 av dem er direkte koblet til driften av Skarv PSO. – Enheten i Sandnessjøen er en integrert del av BPs sentrale driftsorganisasjon og utstyrt med alle kommunikasjonsmuligheter inn mot denne og ut mot skipet, forteller Thorbjørnsen.

Kontrollrommet: Fra dette kontrollrommet/driftssentralen har driftsorganisasjonen i Sandnessjøen full oversikt over det som skjer ute på feltet. Til høyre tivt gitt jobber på Helgeland, så lang rundt 150 i Sandnessjøen og 180 i Brønnøyregionen.

Ute på sokkelen har BP hentet over 20 prosent av en total bemanning på 112 personer fra regionen.

God produksjon Skarv-feltet har en miks av olje, gass og kondensat, mest gass.

Gassproduksjonen er i dag på ca. 13,4 millioner standard kubikkmeter per dag, og ventes å være stabil med noe økning i årene som kommer. Oljeproduksjonen er for nedadgående.

På det meste lå dagsproduksjonen på 85.000 fat. Nå er den i underkant av 55.000 fat og avtakende.

Oljen ga jobber

Snadd utredes

Oljevirksomheten har defini-

Designet levetid for Skarv FPSO

er 25 år. Nå setter BP inn støtet for å utnytte kapasiteten i et lengre tidsperspektiv.

Først i løypa ligger et gasskondensatfelt nær Skarv som har navnet Snadd. Her er det ca.

200 millioner fat oljeekvivalenter og en utbyggingsløsning vurderes nå. Siden dette ikke var en del av det opprinnelige prosjektet må det fremmes en egen plan for utbygging og drift (PUD). Den er planlagt levert i løpet av 2017 med produksjonssart i 2020.

I tillegg planlegges letevirksomhet nær feltet på to spesifikke prospekter, Kvitungen og Pingu.

Benytter lokale Thorbjørnsen har en lang rekke lokale bedrifter på lista over leverandører han har benyttet.

På Skarv-feltet utføres rundt 600 driftsrelaterte oppgaver hver måned. Mange av disse utføres av lokale bedrifter og gjelder forebyggende vedlikehold og korrektive arbeidsoppgaver.

Og lokalt næringsliv har respondert. I 2014 gikk oppdrag for 207 millioner kroner fra til BP Skarv til lokale bedrifter. Året etter var tallet sunket til 189 millioner kroner.

Et eksempel Thorbjørnsen trekker spesielt fram et større oppdrag som ble utført av Helgeland V & M. En 42 tonn tung høyspenningstransformator skulle skiftes ut ombord i Skarv FPSO. En ting var å få den kolossen ombord i skipet. Dernest skulle den flyttes i posisjon til å bli løftet og senket på plass under

dekk.

– En spesiell luftputeteknikk ble benyttet til flyttingen. Så skulle den plasseres med stor nøyaktighet. Klaringen var kun 7,5 cm og operasjonen måtte gjennomføres uten at den kom i kontakt med vitale deler ombord i skipet.

Det hele ble gjennomført med stor nøyaktighet og til vår fulle tilfredshet, sier Thorbjørnsen.

Blir Han er ikke fra Helgeland, men håper å bli lenge.

– Et flott område å bo i, konstaterer han og kaster et blikk på bildet av fritidsbåten sin som er skjermbeskytter på PCen. Skuta er på plass i Sandnessjøen.

V drift i NORD

13

FAKTA - SKARV

■■ Skarvfeltet ligger i Norskehavet, ca 210 kilometer fra Sandnessjøen på 350-450 m vanndyp. Feltet kom i produksjon i desember 2012 og produksjonsskipet Skarv (FPSO) har en forventet levetid på 25 år. Produksjonen fra Skarvfeltet utgjør en betydelig andel av BP Norge sin produksjon.

■■ Skarv ble funnet i 1998 og satt i produksjon i desember 2012.

■■ Feltet ligger 210 km fra Sandnessjøen der BPs forsyningsbase og støtteenhet er lokalisert.

■■ Helikopterbasen er i Brønnøysund.

■■ Rettighetshavere er: BP Norge AS - 23.84%, Statoil ASA - 36,16%, DEA E&P Norge AS - 28,08% og PGNiG Norge AS - 11,92%.

■■ Skarv hadde ved utgangen av 2015 produsert ca. 55 millioner fat olje og ca. 11.5 milliarder sm3 gass.

■■ Skarvfeltet er bygget ut med et produksjonsskip med lagrings- og lossekapasitet (FPSO) som er ankret til havbunnen.

Fakta skarv fpso ■■ Fartøyslengde er 295 meter og bredde 51 meter ■■ Innkvartering: 100 enkeltlugarer ■■ 15 forankringsliner ■■ 13 stigerør ■■ Produksjonskapasitet olje: 85.000 fat per dag ■■ Produksjonskapasitet gass: 22 mill. m3/dag (775mmscf/d) ■■ Lagringskapasitet: 875.000 fat ■■ Overstell: 18.000 tonn ■■ Skrog: 49.000 tonn ■■ Fortøyningssystem for dreiesylinder: 7000 tonn ■■ Havbunnsbrønnrammer: 5

e plassjef Eivind Thorbjørnsen. Tv. operasjonsplanlegger Snorre Jensen.

Foto: Svein G. JørstadS

transportløsning ■■ 80 km lang 26 tommer gass-grenrør til Åsgards transportsystem mot Kårstø ■■ Skytteltankerlasting av olje for direkte transport til markedet ■■ Mulighet til å behandle gass fra tredjeparter Fakta British petroleum

British Petroleum (BP) har virksomhet i nær 80 land.

■■ Antall ansatte er 84.500 ■■ Produksjon per dag på verdensbasis i fat oljeekvivalenter: 3,2 millioner ■■

PÅ FELTET: Skarv FPSO.

Foto: BP

FRA SJØ TIL LAND: Eivind Thorbjørnsen er BPs plassjef i Sandnes-

sjøen.

Foto: BP

■■ BPs datterselskap, BP Norge AS har vært i Norge siden 1920. I dag er hovedaktiviteten leting og produksjon av olje og gass på norsk sokkel.

Vi er over 800 ansatte og driver fem produserende felt med til sammen 13 plattformer og ett produksjonsskip (FPSO).

14

Kulturbad: Ordfører Bård Anders Langø konstaterer at folkets bruk av badelandet langt overstiger forventningene. – En slik investering ville ikke vært mulig uten oljevirksomheten, påpeker han.

Bader i oljev Han nevner at olje flyter opp i sin diktning. Lite ante han om den velstanden det svarte stoffet skulle gi hans gamle prestegjeld.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Sandnessjøen:

Dikterpresten Petter Dass (1647–1707) står på sokkel midt i sentrum av kommunesenteret i Alstahaug.

I dag skuer han ut over en by

som de siste årene har fått en betydelig ansiktsløftning. Hadde sokkelen vært noen meter høyere kunne han ha skimtet årsaken; oljebasen på Horvneset.

Fortsatt pågår utbyggingen i sentrum. To nye hoteller er kommet i kjølvannet av baseetableringen og i gågata bygger Amfi nytt kjøpesenter.

Kultur og badeland Selskapene Statoil og BP la hver sin million kroner på bordet til kommunens planer om nytt kulturhus i 2010.

Det ble en kombinasjon av bi-

bliotek, kino og et badeland.

Men to millioner kroner i sponsing fra selskapene var ikke nok. Det meste måtte hentes fra den kommunale Prislapp; rundt 300 millioner kroner. Ordfører Bård Anders Langø mener det er godt investerte penger. Folk er flittige brukere av anlegget. Besøkstallene overstiger selv de mest optimistiske forventningene. Lave renter gjør at en ikke altfor velfylt kommunekasse kan bære kostnadene.

– Uten det hadde det vært rett i ROBEK, spøker Langø.

Men anlegget dekker nå et

stort savn. I 13 år var kommunen uten svømmebasseng. Ungene måtte til nabokommunene for å få svømmeundervisning. Den gamle kinoen var nedslitt. Nå har Sandnessjøen både en moderne kino og kultursal og i tillegg nytt bibliotek.

Rammet av oljeprisfallet Også Sandnessjøen har fått føle oljebremsen i kjølvannet av fallet i oljeprisen.

Ordfører Langø har ikke eksakt tall, men anslår at antall direkte arbeidsplasser i oljerelatert virksomhet er rundt halvert fra opprinnelig 450.

Mistet ikke troen

Men ordføreren har ikke mistet troen på bedre tider. Rett nok er det usikkerhet omkring Aker Solutions etablering, men det bygges fortsatt på Horvneset.

Nylig ble et flunkende nytt subsea-bygg for Statoil og BP tatt i bruk. Og Aasta Hansteen-feltet kommer om enn noe forsinket.

Nye investeringer skal også gjøres rundt BPs Skarv-prosjekt.

Ikke bare olje – Investeringene som er gjort på grunn av oljen, ikke minst i hotellnæringen, gjør at Sandnessjøen i dag er langt bedre

15

NYTT SENTER: Amfi bygger ut kjøpesenteret i gågata i Sandnessjøen.

ALLE Foto: Svein G. Jørstad

PÅ SOKKEL: Dikerpresten Petter Dass skuer over sitt rike fra sokkel midt i sentrum av Sandnessjøen.

FRAMTIDEN: Et nytt subseabygg for Statoil og BP er tatt i bruk. Det gir grunn til optimisme mener ordfører Langø.

velstanden rustet for ny utvikling i reiselivsnæringen. En næring som gir god sysselsetting, sier Langø.

Hadde god vekst Han minnes tiden da aktiviteten på Horvneset var på sitt største.

– Folketallet økte, ikke bare i Alstahaug. En bru over til nabokommunen Leirfjord ga også vekst der. I tillegg var det stor innpendling fra hele regionen, minnes han.

Leting og ringvirkninger For Langø er det ikke aktuelt å

gi slipp på en framtid med olje.

– Men det er viktig at letingen fortsetter. Jeg har kjempetro på Norskehavet og regner med oljevirksomhet også de neste 30– 50 år, minst. Men vi må aldri senke kravet til lokale og regionale ringvirkninger.

Nordnorsk sokkel blir en stadig viktigere del av norsk oljevirksomhet. Det må også leverandørindustrien innse. Selskapene må være knallhard på å bruke de som er etablert i nord.

I så måte har BP gjort en kjempejobb med Skarv-prosjektet.

For oss er det viktig å holde fokus. De som allerede har av-

skrevet olje og gass har ikke forstått verden, sier ordfører Bård Anders Langø i Alstahaug.

Nord-Norge har veksten Han ser en ny vår for den nordlige landsdelen.

– Ikke bare blir nordnorsk oljevirksomhet en stadig viktigere del av nasjonens totale økonomi. Vi ser de samme trekkene innen fiskeri og reiseliv.

Nå kan det bare gå én vei, og den veien ender i et Nord-Norge som en stadig viktigere verdiskaper for den norske velferdsstaten, avslutter Langø.

Dette er Alstahaug

■■ Alstahaug er en øykommune på Helgelandskysten med rundt 7.500 innbyggere. Et naturlig knutepunkt for kommunikasjon på Ytre Helgeland ■■ Kommunesenteret Sandnessjøen er regionsenter for nabokommunene Herøy, Leirfjord og Dønna, med sykehus, flyplass 10 min. fra sentrum med direktefly til Oslo, Trondheim og Bodø, utdanningstilbud på videregående- og høyskolenivå, hurtigruteanløp og gode forbindelser til nabokommunene ■■ Alstahaug kommune har et variert næringsliv bestående av

verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, industri- og mobiliseringsbase, havbruk, landbruk, handel m.m. I tillegg kommer omfattende offentlig og privat service ■■ Sandnessjøen er et viktig handelssenter for hele regionen.

Omsetning i detaljhandelen pr. innbygger i kommuenn er stor. Nasjonalt en 13. plass – i Nord-Norge på andreplass.

■■ Sandnessjøen blir målby i Arctic Race of Norway i 2016. Fredag 12. august er blir det folkefest for et av verdens største sykkelløp Kilde: Alstahaug.kommune.no

16

ASCO: Paui Holmvik og ASCO rår over et område på 25 mål med innelager, utelager og kaier.

Foto: Svein G. Jørstad

ASCO rår grunnen i sandnessjøen te også Statoil å skifte til ASCO. ASCOs base i SandDa hadde ASCO forsyningstjenessjøen er i dag nesten for begge de produseenerådende på Horv- rende feltene utenfor Helgeland. neset. 27 par lokale hender driver geskjef- Ønsker mer leteboring ten.

Holmvik ønsker seg mer lete-

bare økt konkurranse men også mulighet for felles utnyttelse av ressurser og infrastruktur.

Det er, stadig ifølge studien, viktig at miljøet står sammen og har evne til å kommunisere og markedsføre regionen samlet.

Svein G. Jørstad

Lokal forankring

sgj@fd.no

SANDNESSJØEN: – Mange

kom over fra Helgelandsbase da ASCo etablerte seg. Det gjelder forøvrig også meg. forteller basens nestleder, Paul Holmvik.

Basen ble etablert i 2009 for å betjene BPs Skarv-utbygging.

Da hadde naboen og konkurrenten Helgelandsbase forsyningstjenesten for Statoils Norne-felt. Men fra 1. juli i fjor valg-

boring og setter sin litt til at TFO-rundene skal gi uttelling i NOrskehavet.

Det gir også muligheter for naboe og konkurrent Helgelandsbase. For det ligger i ASCOs filosofi å ha et godt forhold til konkurrenten.

Unik mulighet I ASCOs konseptstudie for baseetableringen i Sandnessjøen mener framstilles «samboerskapet» på Horvnesetsom en unik mulighet; ett baseområde og tio operatører. Det gir ikke

ASCO legger vekt på serk lokal forankring og leier området fra Alstahaug havnevesen I rekrutteringen er det også lagt vekt på lokal tilhørighet, og de aller fleste ansatte er lokale. opplyser Holmvik.

Basen har jevn aktivitet med sine to faste kunder og betjener også den nye subseahallen som nylig ble åpnet.

Mer kommer Inn i framtiden ligger ikke bare

mulig leteboring, men også en periode med produksjonsboring for Statoils Aasta Hansteen. Starten er antydet fram mot neste år.

Har vokst Basen har vokst fra fem ansatte i starten til dagens 27. Blir det større leteaktivitet kan det bli aktuelt å øke opp til 30 medarbedeidere slik bildet ser ut i dag.

Olje var spennende 44-åringen Holmvik har vært med fra starten. Han er innfødt og hadde gfast arbeid som bioingeniør i helsevesenet før oljen tok ham.

– Dette var spennende, og det er det fortsatt. Min start var på Helgelandsbase, men jeg ble «hentet» over hit da ASCO eta-

blerte seg, forteller han.

For store forventninger Ha husker godt den første tiden med stor optimisme.

– Forventningene var nok skrudd noe opp. Denne virksomheten vokser ikke jevnt, og heller ikke inn i himmelen, påpeker han.

Fakta ■■ ASCO Sandnessjøendisponerer 3.000 kvadratmeter innelager.

■■ Totalt areal er 25.00 kvadratmeter, rundt 20 mål er kai og utelager.

■■ Betjener også den nye subseahallen som Statoil og BP har etablert sammen.

■■ Er en del av ASCO Group. – Baser og avdelinger i UK, Canada, Houston, Trinidad, Baku og Norge.

■■ ASCO Norge ble etablert i 1995 og har sitt hovedkontor i Tananger

17

SUPEROPTIMIST: Kjell Giæver, direktør i det nordnorske leverandørnettverket Petro Arctic.

Foto: Svein G. Jørstad

«Å være positiv er en kraft i seg selv» Han er kjent for å være en positiv kar og skjems ikke.

– Å være positiv er en kraft i seg selv, sier han.

fraflyttede Hjelmsøya i VestFinnmark.

Han er nordlending, men i en klar forståelse at han ikke er begrenset til hjemfylket Nordland. «Nordnorging» hadde vært en bedre betegnelse.

Svein G. Jørstad

Han har vært skårunge på linefiske på Hjelmsøybanken, og fulgt faren som var tørrfiskvraker opp og ned den nordnorske kysten.

– En lærerik periode i ungdommen, minnes han.

sgj@fd.no

Kjell Giæver (50), adm.dir. i leverandør-nettverket Petro Arctic tar seg heller ikke nær av å bli kalt «Jubel-Kjell». Og han argumenterer godt for hvorfor han velger å vise den lyse siden så ofte som mulig.

– Det er viktig at vi heier på hverandre. Spesielt i disse tider, påpeker han

Erklært superpatriot Giæver mener haner superpatriot på landsdelens vegne. Han bor i Bodø, er vokst opp i Tromsø, og har sine aner fra den nå

I «kystfart» i nord

Folkesjela – Verdiskaping er viktig. Det er det vi nå holder på med i oljeog gassnæringen. Og dette med verdiskaping er inngrodd i den nordnorske folkesjela. Det nordnorske lynne eller den nordnorske identiteten om du vil.

Ser vi på historien var våre forfedre først og fremst opptatt

av å skape verdier. Livberging het det kanskje, men de innrettet seg hele tiden etter skiftende forhold. Øysamfunnene i Ytre-Vest-Finnmark er gode eksempler. I sin tid var de storheter innen fisketilvirkning og eksport. De lå gunstig til i forhold til fiskefeltene. Båtene var små og framdriften var seil og årer.

Dette endret seg. Båtene ble større og fikk motor. Det ble behov for skjermede havner i stedet for båtopptrekk og støer.

Folket flyttet med og etablerte seg på nye steder. Verdiskapningen var det viktigste. Verken framskritt eller tiden lot seg stoppe.

Forvaltere – I olje- og gassnæringen liker jeg å se oss som forvaltere av dette nordnorske lynnet.

Selv kom jeg til Hammerfest med egen bedrift, vaktselskapet Syncron, da Statoil etablerte seg på Melkøya. Det var en

lærerik tid, og jeg lærte ikke minst å hente hjelp der jeg kunne få det. Jan Egil Sørensen og Arvid Jensen i Petro Arctics forløper Snøhvit Næringsforening gjorde en kjempejobb.

Nå er det opp til meg å ta stafettpinnen videre. Jeg kom på mange måter til dekket bord.

Petro Arctic var allerede enn etablert størrelse i det nasjonale miljøet. Jeg opplever at vi blir lyttet til.

Heier på alle Petro Arctic er i dag leverandørnettverk for alle aktuelle prosjekter i det nordlige Norskehav og Barentshavet. Tre felt er i drift, Snøhvit, Norne og Goliat. Aasta Hansteen kommer, og jeg tviler heller ikke på at det blir realisering av Johan Castberg, Alta/Gohta og Wisting.

– Men Skarv og BP har dere ikke folden?

– Nei, men vi heier på dem også, repliserer Kjell Giæver

kjapt.

Kontor i Nord-Norge – Jeg har forresten Nord-Norges beste jobb, og kontor over hele landselen. Jeg opplever å bli godt mottatt over alt og reiser mye. Da speiler jeg vel også medlemsmassen i et nettverk spredt over hele landsdelen.

– Frykter du ikke rivalisering mellom bedrifter og regioner?

– Bedriftene klarer å være konkurrenter, det er kanskje verre i politiske miljøer. Men vi må ha raushet og forståelse for at f.eks. Nordkapp kjemper for flere bein å stå på. I Petro Arctic heier vi med i kampen om terminal, sier mannen fra Tromsø som har klart kunststykket å være TIL-supporter og styremedlem i Bodø-Glimt.

– Hva med fallet i oljeprisen?

– Min jubel for landsdelens oljeframtid ligger fast. Den er bare blitt litt mer langsiktig.

18

SKUFFET: Rolf Ole Eriksen, prosjektdirektør for Arktiske områder i Norske Shell håper selskapet kan komme tilbake seinere.

Foto: Svein G. Jørstad

Skuffelse i Norske Shell – dropper Barentshavet – Dessverre er det slik. Vi er skuffet.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Shells leder for Shells operasjoner i nord, narvikværingen Rolf Ole Eriksen målbærer hele organisasjonens følelser etter at selskapet denne uka valgte å trekke seg fra søknaden om lisenser i Barentshavet i 23, konsesjonsrunde.

Må ha «raske» penger I en pressemelding oppgir Shell at be-

slutningen har bakgrunn i behovet for å optimalisere selskapets globale portefølje etter oppkjøpet av British Gas (BG) og en vedvarende lav oljepris.

Nå prioriteres områder som kan gi tidligere inntekter enn et funn i Barentshavet vil kunne gi, opplyses det.

Tilbake seinere Shells søknad på 23.-runden vakte oppsikt etter at det hadde vær fraværende i Barentshavet i 20 år.

Eriksen har ikke gitt opp håpet om å komme igjen i nord på et senere tidspunkt, noe Shell også bekrefter vil kunne skje.

Universitetsbyen Alta ønsker velkommen!

En kommune i vekst med spennende muligheter!

Alta kommune legger til rette for olje og gassindustrien – med stor kompetanse på bygg, anlegg og elektro!

www.alta.kommune.no

19

FORSYNINGSBASEN

FOR BARENTSHAVET! One StOp ShOp

spennende horisont, langsiktig perspektiv

Vi tilbyr følgende tjenester:

eni norge har lang erfaring fra olje- og gassvirksomhet i Norge.

Gjennom 50 år har vi utviklet oss til å bli en av de største aktørene på norsk sokkel, med aktivitet både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. eni norge er i stadig vekst og har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge. Barentshavet er et viktig satsningsområde for oss. Som operatør for Goliat, det første oljefeltet i Barentshavet, er vi med på å skape industrihistorie i vår nordligste landsdel.

HAVNESERVICE • Lasting og lossing av skip og biler • Intern transport • Kran-/lifttjenester • Sammenstilling av enheter • Bulkhåndtering • Bunkersleveranser

TEKNISKE TJENESTER • Preservering • Løfteteknisk kontroll

TERMINALTJENESTER • Varehotell • Varemottak • Kontroll • Lagring • Fortolling • Pakking • Lastesikring • Vareforsendelser

EIENdoM • Utleie av lagerbygg, kontorer og utearealer • Kundetilpassede løsninger

eninorge.com

RIggVEdLIKEHoLd • Kaier/arealer tilpasset riggvedlikehold

PERSoNELLUTLEIE • Administrasjon • Materialadministrasjon • Lagertjenester • Materialkoordinatorer for boreog driftsforsyning • Prosjekt- og logistikkoordinatorer • Helikopterkoordinatorer

eni norge – innovatør i Barentshavet Havneveien 50, 9610 Rypefjord.

Tlf 78 42 17 00. www.polarbase.no

ASCO.NO

Skytterhuset - midt i blinken for en god overnatting Skytterhuset Hotell har 145 rom: - Enkel rom - Dobbel rom - Familierom Alle rom med eget bad, TV og Internett.

Skytterhuset Hotell har åpningstid 24 timer i døgnet.

Andre fasiliteter: - TV Stue - Betjent resepsjon med kiosksalg - Bar med salg av øl og vin - Badstu - Spisesal med servering av frokost, middag og kveldsmat.

(Lunsj serveres på forespørsel) - Fri parkering

ASCO Norge AS Avd. Sandnessjøen Visit: Post: Tel.: Web: E-mail:

Asco Sandnessjøen Horvnes Asco Sandnessjøen Horvnes 8805 Sandnessjøen – Norway +47 75 07 04 00 www.asco.no stale.edvardsen@ascoworld.no

Nye områder på plass – jevn drift

STADIG NYTT AREAL: Ny utfylling av Polarbases område i Rypefjord ble avsluttet i oktober i fjor.

Polarbase har lagt nye Jevn aktivitet boreprogrammer er ikke arealer til sitt område, Årets hundre prosent avklart, men og er klar for en ny Grøsnes regner med jevn aktivitet. sesong med jevn – Forsyningstjenesten til Goaktivitet. liat er etablert og boreriggen Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Basen hol-

der fast ved sin policy om hele tiden å ligge i forkant. I oktober i fjor ble en ny utfylling avsluttet og mellom 70 og 80 mål er klargjort for framtidig aktivitet.

– Etter Kystverkets operasjoner i fjor er innseilingen til basen utvidet slik at rigger kan komme inn med god margin.

Anlegget for øvrig er klargjort med kai og fortøyningssystemer. Vi er klar for riggvedlikehold, forteller eiendomsansvarlig ved basen, John-Kåre Grøsnes.

«Scarabeo 8» fortsetter produksjonsboringen på feltet. Så vet vi at Statoil kommer med en rigg i juli/august for å bore to brønner på Snøhvit og muligens en letebrønn.

Lundin vet vi kommer for boring rundt Alta/Gohta og en avslutning på «Neiden». Når og med hvilken rigg er ikke avklart.

Nytt bygg tatt i bruk Bygget av verkstedbygg for subsea-virksomheten er ferdig og ble overtatt av Aker Solutions i februar.

Oppussing I løpet av året blir det også gjen-

Foto: Zbigniew «Ziggi» Wantuch for Polarbase AS

nomført en oppussing av administrasjonsbygget.

– Planene om et nytt bygg er lagt på is av grunner som er lett forståelig. Dagens adminbygg har stått siden basen ble etablert og behovet for vedlikehold er stort. Noen utvidelse av administrasjonslokalene er ikke aktuelt.

Ledige kontorer Polarbase har kjøpt kontorriggen som Eni Norge brukte da aktiviteten rundt Goliat-prosjektet var på sitt mest hektiske.

– Her er det 120 kontorplasser, så vi har rikelig plass om behovet skulle dukke opp. Det regner vi ikke med vil skje umiddelbart, sier Grøsnes.

Stabilt antall ansatte Polarbase har i dag 49 egne ansatte. Tallet er stabilt, men gir ikke riktig inntrykk av aktivi-

SUBSEABYGG: Aker Solutions overtok sitt bygg i februar i år.

tetsnivået på baseområdet. Her er rundt 150 personer i sving på daglig basis.

– Da Goliat-klargjøringen var som mest hektisk var kontorriggen med 120 arbeidsplasser

Foto: John-Kåre Grøsnes, Polarbase

full, sier Grøsnes.

Polarbase har i dag et totalt område på 520 mål, og med 38.000 kvadratmeter bygningsmasse.