Olje og gass bygger i Nord Utbyggingen av Johan Castberg-feltet gir startskuddet for en rekke av tre forestående utbygginger som nå planlegges. Samtidig går leteaktivitetene videre og de første tilleggsreservoarene knyttes til felt som allerede produserer. Sokkelen i vårt nordligste havområde er nå åpent for olje- og gassutvinning fra grenselinja mot Russland i øst. Det er den optimistiske rammen for delegatene som møtes til årets Barentshavkonferanse i Hammerfest neste uke.
BILAG TIL FINNMARK DAGBLAD OG FINNMARKEN 18. APRIL 2018
2
På en annen planet? KOMMENTAR:
D
et hender jeg må klype meg selv i armen og lure på om de som snakker om olje- og gass som gårsdagens næring befinner seg på en annen planet? La gå at det er delte meninger om olje- og gassvirksomheten er noe vi i Norge bør holde på med. Men det er få som sier nei til inntektene, og enda færre som vil avvikle arbeidsplassene. I alle fall sier de det ikke høyt.
■■ Selvsagt skal vi ha et grønt skifte også
i Norge. Og selvsagt skal vi starte en omstilling allerede nå. Men det skjer ikke i morgen. Vi har en oppegående olje- og gassnæring som jobber med et tidsperspektiv som strekker seg langt inn mot neste århundre. Når Johan Castberg settes i drift i Barentshavet i 2022 vil det produsere fram til 2052 – mest sannsynlig enda lenger. Snøhvit skal produsere til rundt 2055. Med dagens ressursgrunnlag. Kommer det ny gass til utvides produksjonstiden. Det er en hel generasjon, det. Ungdom som startet på Melkøya rekker fint å bli pensjonister mens anlegget fortsatt er i produksjon.
■■ Enda har vi ikke tatt med eventuelle ny
funn og flere feltutbygginger som mest sannsynlig kommer i Barentshavet, både i vest og i øst.
■■ Det internasjonale energibyrået IEA
har analysert verdens framtidige behov for fossil energi. Med ventende vekst i verdens befolkning kombinert med økende velstand i de fattige land, vil behovet for fossil energi fortsatt være til stede i mange, mange tiår. Den norske andelen av verdens produksjon er forsvinnende liten (ca. 2 prosent), men den er i alle fall produsert langt mer miljøvennlig enn det som kommer fra andre kilder. Vi redder neppe kloden ved legge ned akkurat denne.
■■ Da Nord-Norge endelig skulle få sin
sjanse til å bli landets framtidige kilde til velstand og rikdom, ser det ut til at vi igjen blir haleheng til det som allerede er etablert i sørligere deler av landet. Der har olje- og gassvirksomheten vært motor for oppbyggingen av en stor og kompetent leverandørindustri. I offentlig sammenheng kalt ringvirkninger. Vi imøteså en utvikling, om ikke i samme omfang, som på Vestlandet. Men den kraftige samfunnsmessige styringen av oljesektoren har forvitret i kjølvannet av EU/EØS og delprivatiseringen av Statoil.
■■ Olje- og energiminister Terje Søviknes
har imidlertid forstått at næringen har behov for folkelig støtte i de områder den opererer. Han legger i en samtale med ifinnmark.no til grunn at nye retningslinjer for Plan- og utbygging av nye felter skal gjøre susen. Her skal selskapene pålegges forpliktelser når det gjelder ringvirkninger. «Licence to operate», eller tillatelse til å drive med virksomheten, skal forutsette at det skapes ringvirkninger.
«Licence to operate»: Oje- og energiminister Terje Søviknes innfører gulrot uten pisk i andre enden. ■■ En gulrot i ene enden er greit nok, men
dessverre: Det er ingen pisk i den andre enden så lenge det aksepteres at det er selskapene selv som skal finne de gunstigste og rimeligste utbyggingsløsningene. Og her synes bunnlinjen å være hellig, og frykten for «Licence to operate» er ikke påtrengende til stede. Og noen pisk i andre enden kan vi neppe vente fra regjeringens side.
■■ Statoil, som er norsk sokkels bjellesau,
bombarderer oss i disse tider med brutto investeringstall i mangemilliard-klassen. Det er lett å la seg imponere, selv om vi vet at det er tall som i svært beskjeden grad havner som kontrakter i lokal og regional industri.
■■ Det kunne vært langt mer om selskape-
ne også hadde forståelse for at en «liten» kontrakt på noen titalls millioner faktisk kan være en stor jobb for en lokal bedrift. Men slik kontraktsregimet er i dag er slike kontrakter pløyd nedover i leverandørsystemet og overlatt til de store kontraktørene. De har vel en bunnlinje som er like hellig som i operatørselskapene. Og da blir det smuler eller ikke noe igjen til lokal industribygging.
■■ Nok om det. Vi ser for oss en opp-
bygging av virksomheten utenfor Finnmarkskysten og i Norskehavet utenfor Nordland. Kanskje er eksemplet fra Sandnessjøen starten på noe nytt. Vi kan håper. For dersom det blir feltutbygging for Lundin og OMV i årene som kommer vil
Bilag til Finnmark Dagblad og Dagbladet Finnmarken, onsdag 18. april 2018. Ansvarlig redaktør: Arne Reginussen Bilagsansvarlig: Svein G. Jørstad Forsidebilde: Polarbase/Ziggi/Reklamehuset Nord
det forhåpentlig skje mer.
■■ For Finnmark og Nord-Norge har det
så langt vært en ulempe å komme på halen av resten norsk kontinentalsokkel. Situasjonen blir ikke bedre av at den rikspolitiske agenda dreier seg mer om hva vi ikke skal gjøre i olje- og gassnæringen, enn hva vi skal gjøre.
■■ Oljeprisfallet (det er ikke første gang
slikt skjer) ser ut til å ha skremt ungdommen fra å søke seg til utdanning som kvalifiserer ti olje og gassnæringen. Det er et stort problem for næringen i nord, som er i en oppbyggingsfase og hvor nettopp jobber i denne næringen kan være med på å bygge bedre og mer kompetente samfunn langs kysten her oppe. Men da trenger vi å ha ungdommen med, og det må skapes forståelse for at næringen vil utvikle seg i nord og at perspektivet er langsiktig. Det er faktisk ikke mange industriprosjekter som kan skilte med så lange tidshorisonter som olje- og gass.
fOTO: sVEIN g. jØRSTAD
sted for nettopp dette. En permanent løsning med regelmessige operasjoner kan gi både god sysselsetting og gode inntekter for havna/kommunen. Kanskje minst like mye som en terminal på land.
■■ Og er ilandføringsløsningen allerede etablert er kanskje heller ikke terminalen på land langt unna. Det er et spørsmål om mengder. ■■ Jeg ser fram til en Barentshavkonfe-
ranse med godt faglig innhold og friske debatter. Rammen for konferansen er «Vi bygger i nord». En optimistisk tittel. Vi får tro så lenge det motsatte ikke er bevist.
■■ Lykke til!
■■ Ilandføring av oljen fra Barentshavet
til Veidnes i Nordkapp er fortsatt i det blå. Selv om skuffelsen i Nordkapp er forståelig, er det likevel klokt å holde fast ved at en ilandføring med en mellomfase med skip-til-skip lossing og lasting faktisk ikke er noen dårlig løsning sett fra lokalsamfunnets side.
■■ Nordkapp har systemer for å håndtere
slike operasjoner, og har i flere år markedsført Sarnesfjorden som et utmerket
Barentshavkonferansen foregår på Arktisk kultursenter i Hammerfest i perioden mandag 23. april til onsdag 25. april 2018. For oppdatert program; se http://www.barentshavkonferansen.no/program-2018.html
3
Fra oss «På hoppkanten» Å
rets Barentshavkonferanse er den første som ansvarlige for oss begge. Det er spennende, og vi er heldige som får lov til å jobbe med å utvikle Barentshavkonferansen videre. For Barentshavkonferansen er veletablert, og har vist sin berettigelse som den viktigste møteplassen for oljeog gassnæringen i nord.
■■ Vi bygger videre på de tre ho-
vedpilarene til konferansen, formidlingen av det faglige med topp innledere, en ramme som også involverer de viktige leverandørene til industrien, og en sosial ramme som gir muligheter å treffes og knytte kontakter som kan gi deltakerne verdifull ballast i det videre arbeidet.
■■ Vi registrerer en veldig god
pågang til årets konferanse, forventningene til nye utbygginger i Barentshavet trekker nok ekstra med deltakere. Statoils utbygging av Johan Castberg, Aasta Hansteen-feltet som nærmer seg fullføring og igangsatt utvikling av flere små og store forekomster i Barentshavet og Norskehavet gjør at tilløpene til dommedagsprofetier etter olje-
prisfallet har stilnet av. Næringen har mange tiår foran seg i de nordlige områdene.
■■ Expoutstillingen på årets
konferanse har også fått seg en oppsving og interessen har vært økende. Dette er svært gledelig. Expoutstillingen er en unik møteplass, både for selskapene til å møte deltakere, og for deltakerne til å møte selskapene. I år vil også ledelsen i flere selskaper stille på sine selskapers utstillinger, dette setter vi veldig stor pris på.
■■ For å si litt om vår situasjon,
så velger vi heller en sammenlikning fra idrettsverdenen, som overskriften indikerer. En av justeringene fra forrige konferanse er at «Speakers Corner» er endret. I 2018 presenterer vi «På hoppkanten», miniforedrag som vil bli arrangert i den lille kinosalen, Frityren. Her er det muligheter for å «ta av», og vi gleder oss til å se hvordan konseptet slår an. Det er jo også der vi befinner som konferanseansvarlige for første gang, på hoppkanten, og med mange ideer om fremtiden.
■■ Store bekymringer har vi
Barentshavkonferansen: Styreleder Nina Kivijärvi Jonassen og direktør Odd Peder Wang
Norderud.
egentlig ikke. Konferansen møter stor velvilje. Eni Norge og Statoil bidrar med hhv. icebreaker og konferansemiddag, slik de nå har gjort i flere år. I tillegg opplever vi at olje- og energiminister Terje Søviknes tar seg god tid og skal delta i debatt
Foto: Svein G. Jørstad
om PUDen for Johan Castberg sammen med stortingsrepresentantene Runar Sjåstad (Ap), Sandra Borch (Sp) og Tina Bru (H). Det setter vi stor pris på.
■■ Vi ønsker hjertelig velkom-
se i Hammerfest. Nina Kivijärvi Jonassen, styreleder, og Odd Peder Wang Norderud, adm.dir. i stiftelsen Barentshavkonferanser
men til gode dager på konferan-
Studenter får se muligheter 40 studenter og elever og lærlinger på videregående er invitert til årets studentkonferanse. Den går som tidligere i forbindelse med Barentshavkonferansen.
Daae.
Nettverksbygging
– Studentene deltar delvis på hovedkonferansen, noe som gir en unik mulighet til å møte sentrale aktører i olje- og gassnæringen. Men det er også egne opplegg for studentene, med workshop og en guidet tur til aktuelle bedrifter, forteller arrangementsansvarlig Susanne Daae.
Det er tredje gang studentkonferansen nå arrangeres parallelt med Barentshavkonferansen. – Det gir studentene anledning til å bygge nyttige nettverk som kan komme godt med både i framtidig studiearbeid og når de skal videre ut i arbeidslivet. For eksempel er det nyttig å skaffe seg oversikt over hvilke krav til kompetanse næringen setter slik at studiene kan «spisses» om man velger å satse på denne næringen, sier Daae.
Nordnorsk fokus
Prioritert
Konferansen samler studenter fra Nord-Norge og fra studiesteder i landsdelen. ' – Det er i utgangspunkt ikke begrensninger når det gjelder studentenes fagområder, men studenter med fag som er relatert til olje- og gassnæringen vil bli prioritert.
Hun legger til at studentkonferansen blir prioritert av både oljeselskaper og bedrifter knyttet til næringen: – De stiller med både innledere og mentorer på konferansen.
Øke forståelsen – Hensikten med konferansen er å synliggjøre arbeids- og utviklingsmuligheter i nord. Det er også viktig å få fram at næringen gir både økte framtidige aktiviteter og utviklingsmuligheter i landsdelen. Derfor bør også unge velge Nord-Norge som bo- og arbeidssted, sier
Gratis deltakelse For dem som får plass er konferansen gratis, også med muligheter for reisestøtte. Det er mulig på grunn av et offentlig og privat spleiselag der de tre nordnorske fylkeskommunene, Universitetet i Tromsø, Hammerfest kommune og oljeselskapene Statoil, OMV, Lundin og Eni Norge er med.
FOR FRAMTIDEN: Arrangementsansvarlig for Studentkonferansen, Susanne Daae, tilbyr nordnorske studenter et innblikk i olje- og gassnæringens jobbmuligheter. Foto: Svein G. Jørstad
4
Odd Peder ved rattet tall brønner boret i BarentshaHan lot seg ikke er forsvinnende få om man skremme av nedturen vet sammenligner med Nordsjøen, i oljebransjen og er slår han fast. skråsikker på at HamErfaren arrangør merfest er rette steOm hans erfaring med olje- og det for bransjens gassbransjen er beskjeden er han langt mer erfaren som arframtid i nord. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: Odd Peder Wang Norderud (38) tok over som direktør for Barentshavkonferansen 1. desember i fjor. – Jeg søkte jobben fordi den var interessant, sier han og unngikk elegant å svare på spørsmålet om han var headhuntet til stillingen. Bransjen han nå skal ha hovedfokus på er bare delvis kjent for siviløkonomen med tidligere fartstid fra bank og investeringsselskap. Alt i hjembyen Hammerfest.
På riktig sted Med to felt i drift og flere under utviklinger er han skråsikker på at olje- og gass ikke er en solnedgangsbransje. I alle fall ikke i Hammerfest. – Vi er på riktig sted. Og det kommer flere utbygginger. An-
rangør. Spesielt innenfor hans hjertebarn sykkelsporten. Han var med på stiftelsen av Hammerfest Sykkelklubb i 2009 og etablerte selv Skaidi Xstreme i 2012. Et årlig sykkelritt som på kort tid har etablert seg både nasjonalt og internasjonalt.
Må holde fronten – Barentshavkonferansen er allerede etablert nasjonalt og internasjonalt som det viktigste møtestedet for det som skjer i Barentshavet/Norskehavet. Det varmer et finnmarkshjerte, men det er viktig å holde fronten og fortsatt levere og forsterke produktet. For min del blir årets konferanse å innhente erfaringer som utgangspunkt for justeringer til neste konferanse.
Møteplassen viktig – Så langt klarer konferansen å samle de viktigste aktørene på
ERFAREN: Litt erfaring med oljen, men solid erfaring som arrangør. Odd Peder Wang Norderud har tatt over som direktør for Barentshavkonferansen. Foto: Svein G. Jørstad toppnivå. Det er en egenskap som er gull verdt. En konferanse der «alle er» er også en konferanse der «alle må være». Dette krever topp aktualitet, sier Wang Norderud som i disse
dager legger siste hånd på verket for årets konferanse.
Tid til familieliv? En travel tid som også krever sitt av familien. Blir det tid til
det også? – Det er alltid tid til familien, slår han fast. Olje- og sykkelentusiasten som har kona Susanne og to barn å ta vare på ved siden av jobben.
Marit tilbake til akademia Hun startet yrkeslivet i utdanningssektoren. Jobbet så flere år i næringslivet. Nå er hun tilbake i utdanningssektoren, men skal jobbe med begge deler. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: Marit Hansen går fra stillingen som direktør for Barentshavkonferansen til stilling som samfunnskontakt i Senter for karriere og arbeidsliv. En del av Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet. – Arbeidsområdet er hele Nord-Norge og senteret vil ha tre kontakter i Finnmark: I Hammerfest, Alta og Kirkenes. Målsettingen er å gi veiledning til studentene i forbindelse med overgangen til arbeidslivet.
Bredt kontaktnett – I praksis betyr dette at vi må ha et bred kontakt med både offentlige og private virksomheter. – For egen del; dette er midt i mitt interessefelt. Et våkent øye for det som skjer i samfunnet rundt er avgjørende sier Marit. Hun viser til sin lange yrkes-
praksis i videregående skole– både i Hammerfest og Stavanger.
Kontakt med ungdom At stillingen også betyr fortsatt kontakt med ungdommen setter hun stor pris på. – I de tre og et halvt årene i Barentshavkonferansen hadde jeg også gleden av å arrangere en spesiell del av konferansen spesielt for ungdom. Da gjaldt det olje og gass spesielt. Nå gjelder det næringsliv og arbeidsliv på et bredt felt. En del av jobben er derfor å delta og vise seg i ulike sammenhenger.
– En viktig arena Hun ser for øvrig tilbake på sine 3,5 år som leder for Barentshavkonferansen, med stor glede. – Konferansen er en viktig arena for Nord-Norge. Jobben kunne tilsynelatende virke som en ensom jobb. Men med hyggelige samarbeidspartnere både lokalt og sentralt i miljøet, ble jobben langt fra ensom. – Til tider arbeidsomt, men hele tiden spennende og givende, bedyrer hun, og regner med at de samarbeidspartnere hun hadde i både offentlig og privat virksomhet i tiden i Barentshavkonferansen også kan bli nyttige i hennes nye arbeidsfelt.
TIL NY UTFORDRING: Marit Hansen går fra å lede Barentshavkonferansen til stilling ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Foto: Svein G. Jørstad
Foto: Øyvind Sætre
5
Value Creator lundin-norway.no
Velkommen til til Hammerfest Velkommen Hammerfest og 2017, og Barentshavkonferansen Barentshavkonferansen 2018, der ressursene ligger der ressursene ligger og framtida skapes!
og framtida skapes!
NYE letebrønner: Men noe lavere aktivitet i nord i år sammenliknet med fjoråret.
Med vennlig hilsen Alf E. Jakobsen, Ordfører Hammerfest kommune
Foto: Svein G. Jørstad
Leteboringer i nord Barentshavet
■■ Statoil borer «Skruis» (en del av Johan Castberg-funnet) med «Songa Enabler» i andre kvartal. ■■ Aker BP borer prospektet Svanefjell med riggen «Deeopsea Stavanger» i andre kvartal. ■■ Lundin er i gang med forberedelsene til langtest av Alta-strukturen på Alta Gohta med riggen «Leiv Eiriksson» ■■ Statoil borer prospektet Intrepid Eagle med «West Hercules» i tredje kvartal. Har opsjon på boring med
samme rigg på prospektet Schenzou i fjerde kvartal. ■■ Statoil går deretter med «West Hercules» til den østlige delen av Barentshavet for å bore to brønner. En på Korpfjell Deep og en på Gjøkåsen. Begge tidfestet til tredje kvartal. ■■ Spirit Petroleum skal bore prospektet Scarecrow på den vestlige siden med riggen «Island Innovator. Også det i tredje kvartal. ■■ DEA Norway borer sin første egenopererte brønn i Barentshavet på prospektet Gråspett i fjerde kvartal. ■■ Aker BP hadde opprinnelige planer om å bore på
Stangnestind i øst i år. Dette er utsatt til 2019 og tidfestet til andre kvartal.
Norskehavet ■■ Statoil borer avgrensningsbrønn på prospektet Cape Vulture med riggen «Songa Encourage» i andre kvartal. ■■ Total borer strukturen Jasper med riggen «Scarabeo 8» i fjerde kvartal. ■■ Statoil borer strukturen Gunvald med «Deepsea Bergen» i tredje kvartal. ■■ Shell borer Coeus med riggen «Scarabeo 8» i tredje kvartal.
Alf E. Jakobsen Ordfører i Hammerfest Kommune
6
Leirvika/Rypefjord blir Hammerfests nye base- og
Klar til bruk
nytt område: Slik vil det nye baseområdet se ut ferdig utbygget.
|7
logistikksenter:
k neste år Når neste år går mot slutten overtar Leirvika som godshavn for Hammerfest. Her blir det også plass til forsyningsbase nummer to. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: Det er de heleide kommunale aksjeselskapet Hammerfestterminalen AS med Hammerfest i ryggen som skal stå som utbygger. Planene er nå til kvalitetssikring hos Multikonsult, og det er gjort en del justeringer i forhold til tidligere.
Mer areal Blant justeringene som er gjort er at man tar større del av fjellet inn mot riksveien etter at eiendomsforholdene på eksisterende bebyggelse er avklart. Videre blir det fylt ut et område langs stranden inn mot Saragammen for å gi bedre lagringskapasitet, forteller havnedirektør Per Åge Hansen og styreleder i Hammerfestterminalen, Kurth Methi.
Nye kaier Det skal også bygges. Alle blir dypvannskaier, og en av grunnen til at man velger å gå inn mot fjellet under riksveien er at nærmere undersøkelser viser at det er kraftig dybdeøkning utenfor kaiområdet. – Utfylling på dypt vann er kostbart, men det arealer vi taper med å begrense utfyllingen tar vi igjen inn mot fjellet, sier de to. De nye kaiene skal også gi
muligheter for ro-ro-anlegg som er svært aktuell for de nye godsbåtene som trafikkerer. Dagens kai ved det tidligere anlegget til Finnmarksfisk sjekkes nå grundig. Det er åpenbart behov for oppgradering. Nå sjekkes det nøyere om den fundamenteringen som er gjort fortsatt kan benyttes for oppgradering eller om det er behov for bygging av ny kai her. Den nye godsterminalen vil bli liggende i bakkant denne bygningen.
ikke på plass. Først må en mer grundig kostnadsanalyse på plass. – Vi må også inngå i mer forpliktende avtaler med de to hovedinteressentene vi har for framtidig bruk av området, kystgodsselskapet Norterminal og baseselskapet ASCO, sier Hansen og Methi. I praksis betyr den nye godsterminalen at alt gods over Hammerfest havn skal inn til Leirvika. Unntaket er godset med hurtigruten som fortsatt skal ha tillegg i havna i sentrum.
Ønsker lokale tilbud
To oljebaser
– Det er vår policy å bruke lokale entreprenører, og når anbudsdokumentene utarbeides vill vi legge til rette slik at det blir mulig for lokale bedrifter å delta i budkampen. – Ikke alle deler av utbyggingen ligger til rette for det, men der deter mulig er det målsettingen, sier havnelederne.
Den andre hovedinteressenten er ASCO som i dag driver forsyningsbasen på Fuglenes. Selskapet har fra starten vært med i arbeidet rundt reguleringen av det nye industriområdet i Leirvika. – Vi har intensjonsavtale om 65 mål i dette området og planlegger å bygge ut en høyeffektiv base som skal gi kommende aktører det de ønsker, sier ASCOS avdelingsleder Tom Eirik Jakobsen til Finnmark Dagblad. Han ser fram til muligheter for to dypvannskaier, landstrømsfasiliteter m.v. ASCO vil da flytte de anleggene de allerede har investert fra Fuglenes til Leirvika.
Reparasjon eller ny
Ut i hele EU Noen endelig prisantydning for utbyggingen er ikke utarbeidet, men det vil etter alt å dømme bli en utbygging som gjør det nødvendig med anbudsutlysning i hele EU/EØS-området.
Massebalanse En av fordelene med denne utbyggingen er at det tas ut like mye masse fra fjellet i bakkant som det som går med til utfyllingene. Denne massebalansen gjør at det ikke er behov for kostbar tilkjøring av fyllmasser.
Finansiering Alle biter av finansieringen er
Framdriften Slik planene i dag foreligger er det håp om å starte arbeidene på området kommende høst. Da skal det være mulig å ta området i bruk i siste kvartal neste år, sier styreleder Kurth Methi i Hammerfest-terminalen.
BYGGER LOGISTIKKBASE: Hammerfest havn og Hammerfestterminalen bygger ny logistikkbase for byen i Leirvika. Her f.v. styreleder Kurth Methi i Hammerfestterminalen og havnedirektør Per Åge Hansen. FOTO: Illustrasjon: Hammerfest havn
SVEIN g. JØRSTAD
8
Friskmeldt Goliat-plattform produserer på topp:
Nye brønner Goliat FPSO er friskmeldt og leverer. Ved inngangen av året lå produksjonen på platåproduksjon. Nå er oljestrømmen noe lavere, og nye brønner skal knyttes til plattformen. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: – Vi er der vi skal være nå, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge. Vi er over toppen på døgnproduksjonen på rundt 100.000 fat. Nå produseres det jevnt på rundt 90.000 fat.
Nye brønner I år skal det bores to nye produksjonsbrønner med riggen «Songa Enabler». I tillegg planlegges en letebrønn på Goliat West som i tilfelle funn kan knyttes opp mot Goliat. Hvilken rigg som skal benyttes er ikke avklart.
Forlenget levetid Goliat-feltet hadde i utgangspunkt en forventet levetid på 15 år. I fjor ble det satt i gang arbeid med å videreutvikle feltet med bedre ressursutnyttelse. Snadd-reservoaret i Goliat-lisensen ble utviklet og satt i produksjon. Dette tilførte feltet 7,5
millioner fat oljeekvivalenter i tilleggsreserver. Årets brønner er et ledd i dette arbeidet. Selskapet har også identifisert ytterligere letepotensial i området rundt Goliat.
Vellykket revisjon Etter en vellykket tre ukers revisjonsstart i fjor har også produksjonen gått som på skinner. – Samarbeidet med fagforeningene er nå i god rutine, det samme gjelder øvrige partnere og instanser, sier Wulff.
Styrker driften Eni Norge er for tiden i gang med en styrking av driftsorganisasjonen. Det vil skje både offshore, og på land i Hammerfest og Stavanger.
Jobber med gassløsning Eni Norge jobber nå med å finne en gassløsning for de rundt 8 milliarder kubikkmeter gass feltet inneholder. Til nå har gassen vært reinjisert iKobbeformasjonen i feltet. Endelig konklusjon på dette er ikke klar.
– Samarbeidet med fagforeningene er nå i god rutine, det samme gjelder øvrige partnere og instanser
"
Andreas wulff, kommunikasjonsdirektør i ENI Norge.
GOD PRODUKSJON: Kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, Andreas Wulffkan melde om god og stabil produksjon på Goliat-feltet.
Foto:Svein G. Jørstad
FRA FELTET: Utsikt over aktiviteter på Goliat-feltet.
9
r knyttes til
Foto: Svein G. Jørstad
10
TESTEN forberedes: Bakerst boreriggen «Leiv Eiriksson». deretter Technips spesialfartøy «Deep Explorer» som har fraktet et fleksibelt produksjonsrør på nesten 1 km som skal koples opp til tankskipet som skal ta imot oljen under testen. Dette tankskipet kommer på feltet senere. I forgrunnen støttefartøyet «Bourbon Arctic». Foto: Lundin
leum
Exp
ort
Rou
tes
Hammerfest
Kartgrunnlag: Storvik & Co
Hammerfest - Gateway to the Barents Sea – Logistic Hub for Petroleum and International Industrial Activity in the Barents Sea.
SPOR DESIGN
w w w.hammer festhavn.no
o Petr
11
Lundin har fortsatt tro på Lopphøgda:
første olje fra Alta i mai/Juni Boreriggen «Leiv Eiriksson» er på plass på feltet og klargjør for en 60 dager lang produksjonstest av Alta-strukturen. Start i månedsskiftet mai/ juni.
Omfattende datagrunnlag
Svein G. Jørstad
Alta kan være lønnsom
Hammerfest: Etter en noe skuffende avgrensningsbrønn på Gohta-strukturen i fjor, konsentrerer Lundin seg nå om en test av strukturen i Alta-funnet. Men selskapet har langt fra avskrevet Lopphøgda som et svært interessant område.
– Vi ser i dag muligheter for at Alta-strukturen alene kan bli lønnsom med det ressursgrunnlaget vi har i dag. Totalt estimerer vi ressursene i Alta og Gohta til kanskje så mye som 390 millioner fat, størstedelen av dette i Alta-strukturen, sier direktør Færøvik. Da er planen å benytte undervannskonstruksjoner og en fly-
sgj@fd.no
– Vi gjennomførte i fjor innsamling av ny avansert seismikk for hele området. Materialet vi har er omfattende, og tar tid å tolke. Men kvaliteten på informasjonen er svært god og gir grunnlag for bedre forståelse av hele området, sier adm.dir. Kristin Færøvik til Finnmark Dagblad.
tende produksjons- og lagringsenhet (FPSO). – Det kan bli et skip som på Johan Castberg eller en Sevan som på Goliat-feltet, sier Færøvik.
60 dager produksjon Testen som nå forberedes skal pågå i 60 dager. Boreriggen «Leiv Eiriksson» ble i vinter klargjort for denne testen. Fram til produksjonsstart, som også betyr at et tankskip vil være på plass på feltet, skal riggen og støttefartøyene klargjøre hele operasjonen.
Ledning og boring Innledningsvis skal rørledningen fra produksjonsbrønnen legges. Det er beregnet rundt to kilometers boring. 700 meter av dette skal bores horisontalt.
Hammerfest LNG vant nylig
konsernsjefens HMS-pris innen bærekraft for arbeidet med energieffektivisering og CO2-reduksjon
MED GOD TRO: Adm.dir. Kristin Færøvik (t.h.) har fortsatt stor tro på Lopphøgda der selskapet til nå har funnet strukturene Alta og Gohta. Her sammen med direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje- og gass. under et besøk på «Leiv Eiriksson» Foto: Svein G. Jørstad Under testen skal produsert olje og vann overføres til tankbåten. I innledningsfasen er to far-
tøyer i arbeid i tillegg til riggen: Technip sitt spesialfartøy «Deep Explorer» og støttefartøyet «Bourbon Arctic».
12
KRANKAPASITET: På Polarbase er god kapasitet på kraner tilgjengelig.
Polarbase: Klargjør for Joh 2018 blir et «mellomår» når det gjelder letevirksomheten med lange perioder uten aktivitet. På Polarbase klargjøres kreftene for starten på Johan Castberg. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: – Vi må helt tilbake til 2010 for å se noe lignende, ser adm. dir. Ketil Holmgren. Han ser fram til neste år. Da starter Statoil boringen av de 30 produksjonsbrønnene på Johan Castberg. En aktivitet som vil pågå fram til 2024 I tillegg kommer de årlige letebrønnene.
Investerer
Baseselskapet slapper imidlertid ikke av på investeringssiden. Sammen med Hammerfest havn investeres det på kaisiden, nå med et ro-ro-anlegg som skal stå ferdig kommende høst. Ny tonnasje som tas i bruk gjør igjen ro-roanlegg aktuelle I tillegg skal kai 1 og kai 2 utstyret med landstrømanlegg, og det skal klargjøres for en LNG-linje for bunkring på kai 3. Totalt er det snakk om investeringer for rundt 56 millioner kroner. Nye utfyllinger er ikke planlagt inneværende år. – Vi har fortsatt 110 mål ledig. Det er tilstrekkelig, også for Johan Castberg, sier Holmgren.
Subsea-senter på ønskelisten Undervannskonstruksjoner er en stadig viktigere del av feltutbyggingene, og behovet for service nært tilgjengelig er sti-
gende. – Nå flyttes subsea-utstyret for Snøhvit fra Dusavika ved Stavanger til Polarbase. – Legger vi til Johan Castberg, og det som kommer seinere, så er det godt grunnlag for et subsea-senter i Hammerfest, mener Holmgren.
Operatørselskapene må ta ballen Finansieringen av slike senter blir imidlertid komplisert på grunn av kontraktsstrukturen operatørselskapene benytter. De ser det som fordelaktig med korte kontrakter med leverandørene. – Det er sikkert riktig, men få av dem vil investere i faste anlegg med så kort horisont. Operatørselskapene har imidlertid selv lang horisont gjennom hele feltenes levetid. Derfor er det mer riktig at de går sammen om en slik investe-
ring, slik de faktisk har gjort i Sandnessjøen. – Det gir dem mulighet og fleksibilitet når det gjelder valg av tjenesteleverandør, og fasilitetene er nært tilgjengelig, sier Ketil Holmgren og håper det kan finnes en slik løsning også for Hammerfest.
Må se hele havet som forretningsområde Han er også opptatt av at basene som har høyt utviklet kompetanse på logistikksiden også kan påta seg andre oppgaver knyttet til marin og maritim sektor. – Dette kan omfatte fiskeri, oppdrett og forsvar, for å nevne noen aktuelle områder, sier han.
Ingen røde tall for basen Polarbase startet som et lokalt eid aksjeselskap, men er i dag eid av sin opprin-
13
INVESTERES: Ikke nytt areal, men det investerer i kaier og l landstrømanlegg for 56 millioner kroner på Polarbase i år. Foto: Reklamehuset Nord/Zbigniew «Ziggi» Wantuch
spennende horisont, langsiktig perspektiv Foto: Reklamehuset Nord/Zbigniew «Ziggi» Wantuch
han Castberg nelige kompetansepartoer, North Sea Group. – Gjennom basens snart 30 års leve tid har basen aldri kommet ut med røde tall i årsregnskapet. Det gjaldt også de magre årene da leteaktiviteten i Barentshavet var på nullpunktet. – Siden aktiviteten tok seg opp er det investert hundrevis av millioner i oppbyggingen av området. – Dette er gjort uten at det er hentet midler fra konsernet, konstaterer han, og legger til at fjorårets driftsresultat var på rundt 30 millioner kroner og årsresultatet på 26,4 millioner kroner. Fortsatt ingen røde tall fra basen i Rypefjord.
Eni Norge har mer enn 50 års erfaring fra olje- og gassvirksomhet i Norge. Fra vår eierandel i Ekofisk, det første feltet som ble bygget ut på norsk sokkel, har vi utviklet oss til å bli en av de største aktørene, med aktivitet både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Vi er operatør for Goliat, som er det første oljefeltet i Barentshavet. Goliat har ført til flere hundre nye arbeidsplasser, økt industriaktivitet, kompetanseutvikling og bosetting i nord. I nært samarbeid med kystfiskeflåten har vi etablert et nytt konsept for oljevern på norsk sokkel. Vi har et langsiktig perspektiv på Barentshavet. I løpet av 2018 vil vi bore to produksjonsbrønner på Goliat og en letebrønn nær Goliat. I tillegg er vi partner i flere interessante nye letelisenser.
Eni Norge bygger i nord.
eni norge – innovatør i Barentshavet
VIL HA SUBSEASENTER TIL HAMMERFEST: Ketil Holmgren, adm.dir.
Polarbase AS.
Foto: Svein G. Jørstad
14
Hektisk offshoresesong på Snøhvit-feltet:
Askeladd på tur Statoil investerer for fem milliarder når askeladdstrukturen skal levere til Melkøya.
Line Stensland Haglund og Svein G. Jørstad ifinnmark.no/sgj@fd.no
kroner i Askeladd, som er del to av den fasede utbyggingen av Snøhvit-feltet i Barentshavet. – Askeladdprosjektet skal være med og forlenge levetiden til Snøhvit-anlegget. Jeg kjenner inni meg at dette gjør godt og at jeg er med og bidrar, sa prosjektleder for Askeladd, Håkon Ivarjord.
To rammer – tre brønner Hammerfest: Prosjektet er ventet å gi nye lokale ringvirkninger, og fungerende direktør for Hammerfest LNG da beslutningen ble offentliggjort, Per Henry Gonholt, lovet at det skulle legges til rette for det. Statoil og partnerne i Snøhvit-lisensen har besluttet å investere drøyt fem milliarder
Askeladd bygges ut med tre brønner i to nye havbunnsrammer og vil forlenge platåproduksjonen ved Hammerfest LNG fram til minst 2023. Prosjektet skal bidra til å levere 21 milliarder kubikkmeter gass til Hammerfest LNG. Anlegget skal være klart for produksjon i 2020.
TRE I ETT: Slik illustreres det som er dagens Snøhvit som egentlig
består av tre felt; Snøhvit, Albatross og Askeladden. Illustrasjon: Statoil
FEIRER: Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen og Håkon Ivarjord, prosjektleder for Askeladd, feirer Statoils investeringsbeslutning på fem milliarder kroner. Varaordfører Marianne Sivertsen Næss følger med mens de tar for seg av kaka. Foto: Line Stensland Haglund
Statoils investeringsløft i nord Milliardinvesteringene står i kø i nord. Det skaper ringvirkninger. Kontrakt på å levere ti havbunnsrammer til Johan Castberg gjør at Aker Solutions Sandnessjøen øker bemanningen fra 20 til 50 de neste to årene. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Nord-Norge: Selskapet reg-
ner opp prosjektene Johan Castberg, Polarled, Aasta Hansteen, Snefrid Nord, Askeladd og letekampanje i Barentshavet.
Til Johan Castberg Jubelen sto i taket i Sandnessjøen 5. mars. Da kom beskjeden om at Aker Solutions sitt nordligste anlegg skal levere samtlige av de ti havbunnsrammene på Johan Castberg-feltet. Disse har i oppgave å knytte sammen de totalt 30 brønnene som utgjør oljefeltet i Barentshavet. Seks av havbunnsrammene skal leveres i 2019, fire i 2020. Den nye kontrakten på å bygge de ti havbunnsrammene til Johan Castberg-feltet gjør at bemanningen kan økes fra 20 til 50 personer, i en miks mellom faste ansatte og innleide.
En milepæl
Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket for petroleumsvirksomhet i nord, Petro Arctic, beskriver kontrakten til Aker Solutions Sandnessjøen som en av de største industrikontraktene til Nord-Norge fra oljenæringen noensinne. Han mener den representerer en milepæl i ringvirkningsarbeidet.
Mot gullalder? – Hvis vi holder Snøhvit-utbyggingen utenfor, har nordnorske leverandører opplevd lite industrielle ringvirkninger fra utbyggingsfasen i nord før Aasta Hansteen. Kontraktsstrategien Statoil valgte her representerer imidlertid et gjennombrudd, som vi nå ser videreført i Johan Castberg, sier Giæver.
Nordnorske leverandører Med prosjektene vi jobber med i dag, har vi sikret høy aktivitet i nord fram til 2050. Og forbi, sier Ørjan Birkeland, prosjektleder for Nordområdeprosjektet i Statoil. En av Birkelands viktigste oppgaver er å jobbe med utvikling av leverandører, slik at aktiviteten i Nord-Norge skal føre til størst mulig lokale ringvirkninger.
TAR BØLGEN: Kontrakten på å bygge ti havbunnsrammer til Johan Castberg-feltet gjør at bedriften kan øke bemanningen fra 20 til 50 personer de neste to årene. FOTO: Sverre Kojedal/Statoil
15
Hammerfest LNG på Melkøya produserer som aldri før:
MED DOKTORGRAD I mekanikk og sikkerhet: Andreas Sandvik har overtatt som direktør for Hammerfest LNG på Melkøya.
Foto: Svein G. Jørstad
Strekker seg mot nye hårete mål Hammerfest LNG på Melkøya produserer som aldri før. Nå settes nye ambisiøse mål. Svein G. Jørstad sgj@fd.no
Hammerfest: Den nye direktøren, Andreas Sandvik (47) skal lede en gjeng med rekordhungrige ansatte på Melkøya mot nye mål. Han hadde knapt satt seg i stolen før konsernsjef Eldar Sætre delte ut konsernets bærekraftspris til selskapets prydanlegg i nord. Etter siste revisjonsstans er anlegget trimmet og justert slik at utslippene av klimagassen CO2 reduseres årlig med 120.000 tonn.
Til dekket bord? – Kom du til dekket bord, Andreas Sandvik? – På mange måter ja, men at det er en kompetent stab på anlegget gjør ikke min jobb mindre interessant. Snarere tvert om. Sandvik kommer fra Drift Nords kontor på Stjørdal, og har bakgrunn i mekanisk konstruksjon og doktorgrad i konstruksjonsmessig integritet. Et område som har sterkt fokus på konstruksjonens sikkerhet. – Sånn sett er Melkøya midt i blinken. For alle kompliserte konstruksjoner må vedlikeholdes (og helst forbedres). Gode resultater krever daglig oppmerksomhet om de skal bli varige.
Forbedringskultur – Utgangspunktet er utmerket, og forbedring er nå en del av kulturen på øya. Men det er all-
tid mulig med trimming mot nye høyder, mener Sandvik.
Mot nye rekorder Fjoråret endte med ny rekord, tross revisjonsstans. Fra juli til årsskiftet var regulariteten mellom 95 og 100 prosent. Inneværende år har regulariteten vært tilnærmet 100. Slikt blir det også nye rekorder av.
Pendler – enn så lenge Sandvik har kone og to døtre og er etablert i Trøndelag. Foreløpig blir det ukependling til en del av landet han ikke hadde besøkt før. – Kona er lektor og kan vel arbeide de fleste steder, og døtrene er så gamle at de snart flytter ut. Så hvem vet om pendlertilværelsen blir avsluttet. Jeg er glad i friluftsliv og her er det jo store muligheter. Og hvem vet, det kan jo hjelpe å ha ei svigermor fra Hasvik.
PRISET MELKØYA: Konsernsjef Eldar Sætre ga Hammerfest LNG bærekraftspris. Her på besøk i samtale med Sven Ørjan Mannsverk og Hanne Gebhardt Blix. Foto: Svein G. Jørstad
Hammerfest er servicesenteret for petroleumvirksomheten i Barentshavet All kjent petroleumsaktivitet i Barentshavet de neste 10 - 12 år vil skje med utgangspunkt i Hammerfest, der baseselskapene Polarbase og Asco base sammen med en av Nord-Norges største industriklynger er sentrale aktører. Hammerfest er rigget for videre vekst med hensyn til næringsarealer, boliger, skoler, barnehager og annen nødvendig infrastruktur. Skal du posjonere din bedrift for fremtidig aktivitet i Barentshavet er Hammerfest det naturlige etableringssted. Besøk gjerne vår stand på konferansen for å høre mer om hva vi kan tilby!