Issuu

Mandag 24 april - onsdag 26. april 2016

Framtiden skapes i nord

Side 19

BILAG til FINNMARK DAGBLAD OG FINNMARKEN - 7. april 2017 BILAGSredaktør: Svein G. Jørstad - Ansvarlig redaktør: Arne reginiussen

Framtiden skapes i nord

markedsmakt som ingen andre selskaper på sokkelen har. Dessuten følger alle de andre selskapene med på hva Statoil gjør. Det er vanskelig i ettertid å kritisere andre selskaper om Statoil ikke tar de regionale hensyn det bør ta. Statoil er bjellesauen, og det bør de ta alvorlig. For sin egen og for næringens del. Ingen ønsker vel et kystopprør mot oljevirksomheten?

Kommentar: ■■ «Framtiden skapes i nord» er den

optimistiske tematikken deltakerne på årets Barentshavkonferanse samles rundt like over påske. Ensidig sett fra et rent oljeståsted er det riktig.

■■ Barentshavet leverer allerede, og

det blir etter all sannsynlighet mer. Tre felt er under vurdering for utbygging. Flørst ut er Statoils Statoils Johan Castberg som har som målsetting å fremme PUD før året er ute. Neste ut et par år seinere er Lundins Alta-Gohta. Større sikkerhet omkring dette vil vi ha når resultatene fra neset års langtester ute på feltet foreligger. OMV planlegger å levere PUD i 2020 og har planlagt produksjonsstart i 2024. Det kan bli livlig på sokkelen utenfor Finnmark i årene som kommer.

■■ Første prøvestein er realisering av

oljeterminalen på Veidnes i Nordkapp kommune. Statoil bedyrer at det jobbes aktivt for å få den til. De må bare få med seg de andre selskapene med funn i området for å få lønnsomhet. Det betyr Eni Norge, OMV og Lundin. Her gjelder det å legge godsiden til. Og det er jo slik at når et felt først kommer i drift finner man gjerne mer senere i nærområdet. Det tar selskapene som en bonus i feltets forlengede levetid. Det bør være nok å nevne Ekofisk.

■■ Men, det er et stort men. Oljein-

■■ Neste prøvestein er Øst-Finnmark.

dustrien sliter. Ikke med de tekniske utfordringene. Heller ikke med lav oljepris. Da bonanzaen på sokkelen brått tok slutt med et prisfall fra giodt over 100 USD per fat til godt under det halve kom sjokkbølgene. Tross det dramatiske fallet tojk det ikke lang tid før selskapene og leverandørindustrien hadde hentet seg inn igjen. Johan Castberg-feltet er et godt eksempel. Startet ut med en breakeven på rundt 80 dollar fatet. Nå er den under 35 dollar fatet. En halvering og vel så det fra starten. Imponerende,

Ordfører Rune Gjertin Rafaelsen er klar i sitt budskap: «Blir det gjort funn utenfor Øst-Finnmark forlanger vi å se fotavtrykk fra industrien her i regionen». Sett fra Kirkenes er Harstad som en annen verdensdel, og Hammerfest nesten like ille.

■■ «Framtiden skapes i nord». Hva den innebærer for Finnmark og Nord-Norge gjenstår å se. Det blir spennende tider framover. Jeg heier gjerne på en industri som har vist gode evner til å møte utfordringer, og krysser fingre for at de også denne gangen kommer godt ut.

■■ Slitasjen er på helt andre områder.

Det grønne skiftet er blitt en grønn tåke for industrien. At det kom samtidig med krakket i oljeprisen med påfølgende ledighetskrise på Vestlandet har ført til at næringen har mistet sin magiske tiltrekningskraft på ungdommen. Godt fyrt av ledende politikeres uoppholdelige terping på omstilling er det skapt et inntrykk av at det grønne skiftet kommer hardt og brutalt. Kanskje allerede i morgen eller neste år. Virkningen hafr vært enorm. Ungdommen skyr petro-utdanningene på både videregående og universitetsnivå. og oljeindustrien klarer ikke å trenge gjennom tåka. Tross mange forsøk og en nylig avgått oljeminister som presist kommenterte situasjonen slik: «Den siste som slukker lyset på norsk sokkel er ennå ikke født».

■■ I dag er det industriens store ho-

depine. Den første generasjonen fra starten i Nordsjøen er på tur over i pensjonistenes rekker. De må erstattes i årene som kommer.- Men hvor skal rekruttene komme fra?

■■ En annen hodepine er politisk.

Opinionen er i ferd med å vende den norske gullnæringen ryggen. Svovelprekenene om hvem som skal betale for velferden om vi avvikler oljen skremmer åpenbart ikke. Heller ikke i Nord-Norge. Selv i et fylke som Finnmark er opinionen i ferd med å snu. Fra klart positivt til næringen til

Skrekken: Finnmarkingen blir tilskuer til oljevirksomheten. større og større skepsis. Forklaringen er neppe bekymring for fisken og fiskerne. Det siste har industrien håndtert eksemplarisk ved rett og slett å involvere dem i oljevernberedskapen og holde dem. orientert om følsomme operasjoner.

« Oljeindustrien har et stort dilemma når den skal innfri forventningene om ringvirkninger. Og her er det store muligheter for å forskreve seg.

■■ Jeg tror heller ikke frykten for al-

vorlige miljøkatastrofer er framtredende i nord. Finnmarkingene er ikke dumme. De vet at det er risiko forbundet med oljeutvinning. men med god beredskap kan de tåle den.

■■ Skrekkscenarioet for finnmarkin-

gene er knyttet til ringvirkninger. At fylkets verdifulle ressurser nok en gang skal pumpes opp og sendes mot sør med marginale ringvirkninger i land. Den har Finnmark altfor mange vonde minner om fra fiskefeltene. Trålerne tar hvert år torsk for milliarder, mens kystflåten må ta

ansvaret for å holde landanleggene med råvarer. Det var jo ikke slik det skulle bli. Men det blir bare verre om fiskeriminister Per Sandberg får gi trålerne fullt frislepp. ■■ Oljeindustrien har et stort dilem-

ma når den skal innfri forventningene om ringvirkninger. Og her er det store muligheter for å forskreve seg. Skal oljen i nord brukes til å holde liv i en sørnorsk leverandørindustri når Nordsjøen er på vei inn i solnedgangen? Eller skal man aktivt legge politiske føringer for å sikre at Finnmark får noe igjen for verdiene utenfor kysten. Det er Finnmark som bærer risikoen, og risiko skal man jo ha betalt for ellers i næringslivet og i finansnæringen spesielt.

■■ Olje- og energiminister Terje Søviknes toer sine hender og legger mest vekt på lønnsomhet og overlater problemet til industrien selv. Det er for slapt, og det er lett å ta det som klarsignal til selskapene om å gjøre som de vil. Lytter selskapene til opinionen? De bør det, og særlig gjelder det Statoil, statsoljeselskapet som i alle fall er litt vårt fortsatt. ■■ Statoils posisjon på sokkelen, spe-

sielt i Barentshavet, gjør at det har en

■■ Med det ønsker jeg lykke til med spennende konferansedager. Barentshavskonferansen er allerede etablert som den som ikke kan unnværes. For alle kommer. Olje- og energiminister Terje Søviknes følger i sine forgjengeres fotspor og kommer. Det gjør også oljedirektør Bente Nyland, for nevne en ørliten del av stjernegalleriet. ■■ I skrivende stund er det bare få le-

dige plasser igjen. Så de som ikke allerede er påmeldt må være kjapp.

god helg

Velkommen til Barentshavkonferansen 2017 Vi opplever stor interesse for våre havområder og Barentshavkonferansen. Fremtiden skapes i nord! Det er derfor med glede vi ønsker velkommen til Hammerfest og Barentshavkonferansen 2017. Vår oljeog gassindustri er en bærebjelke i norsk økonomi og har et særdeles viktig og langsiktig samfunnsoppdrag. Olje- og gassvirksomheten gir verdiskaping, ringvirkninger og sysselsetting som igjen gir vekst og velferd. I et europeisk bilde er den også viktig for forsyningssikkerheten. Norsk sokkel er tuftet på at kunnskap og erfaring deles mellom selskapene, aktører for øvrig og myndighetene. Denne åpenheten er viktig og gir oss konkurransekraft. Det er sammen vi finner de beste og mest bærekraftige løsningene. Barentshavet vurderes som et svært attraktivt område for oljeog gassvirksomhet. Det er i de siste årene gjort viktige fremskritt. Ressursanslagene har gått opp, det er flere mulige utbygginger på tegnebrettet og det forventes fortsatt høyt aktivitetsnivå. Derfor er hovedtema på årets konferanse: Fremtiden skapes i nord.

Våre unge er fremtiden!

– Under samme tak, på Arktisk kultursenter, har vi med oss 40 studenter. Vi viser de arbeids- og utviklingsmulighetene i Nord-Norge – for vi ønsker at de unge skal bo og bygge her. Benytt dagene til å få ny kunnskap og inspirasjon. Konferansearenaen gir god anledning til nettverksbygging, utveksling av ideer og møtevirksomhet. Besøk våre utstillere – og ta gjerne tid til den gode samtalen med studentene. Vi ønsker dere alle riktig gode konferansedager. Marit Hansen Direktør, Stiftelsen Barentshavkonferanser

INVITERER: Marit Hansen, adm dir i Stiftelsem Barentshavkonferanser.

Foto: Svein G. Jørstad

Velkommen til Hammerfest og Barentshavkonferansen 2017, der ressursene ligger og framtida skapes!

KAKE TIL JUBILANTEN: Ordfører Alf E. Jakobsen og direktør Kjell Giæver inviterte til kakefest i Petro Arctic.

Med vennlig hilsen Alf E. Jakobsen, Ordfører Hammerfest kommune.

Foto: Svein G. Jørstad

Kakefest for Petro Arctic – 20 år Det ble kakefest da leverandørnettverket Petro Arctic 28. mars markerte sitt 20-årsjubileum. Foreningen som er leverandørnettverk for alle prosjekter i nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet ble stiftet i 1997 under navnet Snøhvit næringsforening. Navneskiftet kom i 2006, da foreningen utvidet sitt engasjementsområde både sørover og østover fra Hammerfest og Barentshavet. Nettverket er etablert med operatørselskaper som samar-

beidspartnere og leverandører som medlemmer. Ved siste årsskifte hadde foreningen 340 medlemmer. Det er en nedgang fra forrige årsskifte. Oljeprisfallet har sin virkning også her i nord. Næringspolitikk har vært et viktig virkeområde for foreningen. Ikke minst har foreningens styreleder fra starten og fram til 2014. Arvid Jensen, vært en tydelig talsperson for næringens betydning i nord. Fortsatt er det foreningens målsetting å være den viktigste petroleumsstemmen for leverandørene i nord. Det skal være betydelige ringvirkninger av

petroleumsvirksomheten i nord, er nettverkets visjon for de kommende årene. Nord-Norge har levert godt fram til nå. Den årlige levertrapporten viser at nordnorske leverandører har levert for 26 milliarder kroner i perioden 2010 til 2015. De to siste årene har leveransene ligget på rundt fem milliarder i året. Det tallet skal dobles til 10 milliarder i året innen 2030 er ambisjonen. På årsmøtet takket styreveteran og de siste årenes styreleder Hans Peder Olsen fra Harstad av. Ny styreleder er Yngve Vassmyr, Tromsø.

Alf E. Jakobsen Ordfører i Hammerfest Kommune

Foto: Finnmarken

Har trent olje i 10 år Kirkenes og Sør-Varanger er oppmarsjområde for oljeindustrien. Statoil borer første brønn til sommeren på prospektet Korpfjell helt i nordøst i en lisens tildelt i 23. konsesjonsrunde. Det noterer lokalsamfunnet med avslappet interesse. I Kir-

kenes er man klar over at en enkelt brønn ikke skaper det helt store. Næringslivet er godt kjent med hva som skal til for å serve oljeindustrien. De har «trent» olje i et tiår – på russisk sokkel. Det har gitt god aktivitet i havna og

for tilknyttede serviceselskaper. Flere bedrifter har også erfaring fra både norsk og russisk sokkel. Forventningene er der. Når det gjøres funn.

TURISME: Ordføreren tar gjerne en prat med tilreisende turister. Her et kinesisk par fra Singapore.

Begge foto: Svein G. Jørstad

– Forlanger Lokale fotavtrykk av oljen – Gjøres det funn forlanger vi at vi ser fotavtrykk av virksomheten lokalt! Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Kirkenes: Ordfører Rune

Gjertin Rafaelsen i Sør-Varanger har det ikke spesielt travelt. I havna og på flyplassen har det vært hektiske tider i flere år. Tross nye problemer i Sydvaranger Gruve er aktivitetsnivået høyt i den tidligere ensidige gruvebyen ved grensa mot Russland.

Det boomer i byen – Jo, det som skjer nå kan minne om en boom, medgir ordføreren. Og størst er aktiviteten innen reiselivet. Hotellene er fulle – nye skal bygges. Snøhotellet er en suksess. Kanskje er det som Kåre Tannvik (på Snøhotellet) sier: Snø er en mer

verdifull ressurs enn oljen. Eventbedriftene har hendene full både natt og dag. Nordlys-safarier, kongekrabbeturer, snøskuter osv. – Det gjelder å ha tilbud til gjestene!

Hurtigruta sentral En viktig brikke i turismen er hurtigruta. – De bringer folk inn hver dag. Trykket er stort, og nå vurderer hurtigruteselskapet å opprette kontor i Kirkenes. Også bygges det nytt sykehus på en slette sør for bykjernen – i rekordfart. Lokale entreprenører gjør grunnarbeidet, bygningen kommer som moduler fra Tyskland. – Effektivt og raskt, konstaterer han.

Oljen betyr mye allerede Russehandelen fra Sør-Varanger er anslått til rundt 1,6 milliarder kroner i året. Mye av dette er service til seismikkskip og

andre fartøyer som bruker Kirkenes som base. Enklere tollregler og flyforbindelse er forklaringen. Kineserne er særlig aktive med dette. – Det skal ha vært rundt 400 anløp av kinesiske seismikkskip de siste årene!

Base i det blå? Men hvor skal en framtidig forsyningsbase ligge? Kommunestyret har enstemmig gått inn for Høybukta, slik Vegvesenet anbefaler. Men det er tre interessenter som vil bygge base, ingen av dem har Høybukta som favoritt. To av dem holder på sine opprinnelige løsninger og håper på å få bygget vei. En lokal gruppering ledet av Kimek har imidlertid sagt seg villig til å se på Høybukta. Siste ord ble ikke sagt med kommunestyrets enstemmige vedtak.

VIL ha fotavtrykk: Ordfører Rune Gjertin Rafaelsen i Sør-Varanger. Foto: Svein G. Jørstad

Kirkenes ut av «oljeskyggen» – Dette betyr at vi kommer ut av oljeskyggen! Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Kirkenes: Direktør Greger Mannsverk i Kimek snakker ikke om sommerens boring på lisensen fra 23. konsesjonsrunde, men om områdene som nå legges ut for 24. konsesjonsrunde. En rekke blokker ligger nærmere land utenfor Varangerhalvøya. – Dette er mer oppløftende for vår region, mener han. Trolig er han den mest erfarne bedriftslederen i kommunen når det gjelder oljeservice. Kimek har lever tjenester og hatt folk i arbeid både utenfor vestfylket og lenger sør på sokkelen.

Basen må løses – Han deler oppfatningen om at det som skjer før funn gjøres ikke får de helt store ringvirk-

ningene lokalt. – Men basespørsmålet må løses, sier han – tydelig frustrert over tingenes tilstand. Fortsatt strid etter at kommunestyret har gjort et enstemmig vedtak. Enda er det tid før behovet for basetjenester gjør investeringen lønnsom. – Men vi må komme videre med reguleringene. Det er ikke tid til å ta alle omkampene, sier han.

Lokalt eierskap Mannsverk er også opptatt av at etableringer rundt oljen har lokalt eierskap. – De som pendler inn og ut med Nordsjø-turnus bygger ikke samfunn. Lokalt eierskap betyr at gevinsten blir i lokalsamfunnet. Kimek er en av bedriftene som har planlagt base. Med seg har han Barlindhaug og CCB som kompetansepartner.

Sentral i nettverk Kimek er også sentral i en gruppe lokale bedrifter som har gått

oppskrift: Greger Mannsverk i Kimek vil gjøre suksess i oljen med lokalt eierskap. sammen om et maritimt industri-cluster, som håper på lokal suksess gjennom utstrakt samarbeid og muligheter for levering av et bredt utvalg av tjenester. – Med lokalt eierskap, naturligvis, sier Mannsverk.

Kan bli stor Mannsverk har tro på vekst med oljen på sikt. – Vi er godt forberedt, takket værehandelen med Russland. Ta vi nå de riktige grepene har vi store muligheter, sier han. Og akkurat nå er arbeidsledigheten i Sør-Varanger tilnær-

FOTO: SVEIN g. JØRSTAD

met null. Men samfunnet bærer enda med seg preget fra da en stor bedrifter dominerte samfunnet. – Gruva må gjerne komme i gang igjen. Uten den gamle dominansen.

Vil dra med hele regionen Kirkenes Næringshage har planen klar. Hele regionen må med når oljevirksomheten kommer for fullt. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

KIRKENES: Næringshagen med Guro Brandshaug i spissen har allerede dradd i gang prosjektet Petro Øst der alle kystkommunene i Øst-Finnmark er med. Målsettingen er en kartlegging av hva som er av bedrifter i den enkelte kommune med relevans for oljenæringen.

Edruelig tilnærming – Vi er klar over at ikke alle kan gjøre de samme tingene, og det blir ikke oljebaser på hvert et nes. Men enkeltbedrifter kan ha relevans, og det er det vi skal finne ut. Det gjør det mulig å gjøre en felle tilnærming til oljeindustrien, sier Brandshaug.

Kompetanse i behold Brandshaug er optimist på vegne av Sør-Varanger. – Industrikompetansen er fortsatt til stede, og omstillingsevnen er kraftig skjerpet etter flere konkurser for gruvebedriften,

Tar hele regionen med: Daglig leder i Kirkenes Næringshage, Guro Brandshaug, vil dra med kystkommunene i Øst-Finnmark til fells

tilnærming mot oljenæringen.

Hun er også opptatt av lokalt eierskap, og har følgende visjon for Kirkenes om 10 år: Oljebasen er på plass og vi har fått et industrielt løft med

Foto: Svein GH. Jørstad

utgangspunkt i det som skjer på sokkelen både på norsk og russisk side. De lokale bedriftene er styrket og det r godt samspill mellom lokale interesser og

etableringer utenfra. Og vi har utviklet andre greiner av næringslivet; turismen, havbruk og kongekrabbe. – Også disse næringene har

utfordringer. De må rett og slett bli mer proffe, avslutter daglig leder Guro Brandshaug i Kirkenes Næringshage.

Suksessbedriften Skipsagenten Henriksen Shipping har høstet priser for sin innsats. Kundene er russere og kinesere. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

KIRKENES: Bedriften er blitt navet i en volumsterk virksomhet rettet mot russisk flåte og ikke minst; mot kinesiske seismikkskip med oppdrag på russisk sokkel.

Nøkkelen – Nøkkelen til suksess ligger i et utmerket samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet. Vi trenger rikelig med kaiplasser, vi trenger taxi og hotellrom og skipshandel. Og naturligvis andre mer vanlige agenttjenester, sier operasjonsansvarlig ved bedriften Anton Romanov.

Kineserne kom For kinesiske seismikkskip med oppdrag på russisk sokkel ble Kirkenes base. Og de kom, mange. Med stor suksess med kontraktene på russisk side ble det i løpet av en fireårsperiode rundt 700 anløp.

Bedre tilgjengelighet I bunnen for kinesernes basevalg lå nok god tilgjengelighet som et avgjørende premiss. Flyplass med god regularitet, lite byråkratisk tollbehandling og et system som var lite utsatt for forsinkelser. – Smidighet, rett og slett, tror Romanov.

Varierende Hva det kan bli av aktivitet inneværende år er uklart.

VENTER: Operativ leder i Henriksen Shipping, Anton Romanov, er ikke arbeidsledig selv om seismikksesongen ikke har startet ennå. Russiske krabbebåter er også kunder hos skipsagenten. Foto: Svein G. Jørstad – Det er ikke delt ut seismikkontrakter på russisk side. Før det skjer vet vi lite om aktiviteten. Vi yter tjenester til både russiske og kinesiske fartøyer så noe blir det vel om det blir seis-

mikkaktivitet, tror en spent Anton Romanov. Skipsagenten hos Henriksen er likevel ikke arbeidsledig. En stor russisk krabbeflåte bruker Kirkenes som base. Og så er det

jo også en del annen skipstrafikk her, sier han.

Med i MICK Bedriften er med i det maritimt Industrielle Cluster i Kirkenes,

MICK. Gjennom dette tilbys flåten en lang rekke tjenester. – Mangler vi noe er det alltid hjelp å få, smiler Romanov.

Knut Harald og Dan er Statoils

Leter st RAPPORTERER: Inspeksjonen er over, her skrives rapporten. F.v. daglig leder Nils Roger Simensen og NDT-inspektør Andrejs Ivaskins.

Foto: Svein G. Jørstad

Sjekker sveisene – Vi er i en oppbyggingsfase, og selskapet har bare to fast ansatte. I en periode er mye av driften basert på innleie fra samarbeidende selskaper. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Nils Roger Simensen er daglig leder i Hammerfest Inspection & Training AS (HIT) som skal drive med inspeksjon av sveiser (NDT-kontroll) og opplæring og sertifisering av personell.

Papirene i orden I denne bransjen er sertifisering en nøkkelfaktor. Det gjelder både bedriften selv og de som skal utføre inspeksjonene. HIT har nå sertifisering for seks ulike inspeksjonsmetoder, en sertifisering bare tre selskaper i Norge har så langt. HIT har også godkjenning fra Det Norske Veritas for gjennomføring av inspeksjoner på skip og borerigger.

Tre markedsområder Simensen peker ut tre hovedmarkedsområder for selskapet:

■ Olje og gass ■ Slipper og verksted ■ Annen industri Det siste innebærer også inspeksjon og godkjenning av sveis i stålkonstruksjoner i bygg.

Tror på vekst Simensen har god tro på vekst i det markedet selskapet satser på. – Spesielt gjelder det oljeog gassmarkedet som er ventet å vokse betydelig de kommende årene. Vi tror på vekst, selv om vi vet at vi ikke er alene i markedet, sier han.

Har avtaler I bunnen har HIT allerede sikret seg en del faste avtaler. Med Statoil for interne kurs om fallsikring, med Hammerfest Energi for inspeksjon av fjernvarmerør og med SWIRE for containerkontroll.

Datterselskap Hammerfest Inspection & Training AS er et datterselskap av Langset som også er hovedaksjonær i Hammerfest Industriservice. Daglig leder Nils Roger Simensen som så langt innleies på deltid til HIT, er nå også med på eiersiden. Fjorårets omsetning var på vel to millioner kroner. Det er ventet en dobling i år.

Stoler på Norge Kun 44 prosent av tyskerne har tro på at den målsatte overgangen til fornybar energi vil lykkes, viser en undersøkelse Forsa opinion har gjort for Wintershall. Samtidig viser undersøkelsen at hele 68 prosent av tyskerne ser på Norge som den mest pålitelige leverandør av energi. Ingen andre

land oppnår en så høy score. Flertallet av dem som deltok i undersøkelsen, 70 prosent, tror Tyskland vil ha behov for mer naturgass i framtiden enn i dag. Eller i det minste samme volum som landet bruker i dag, viser målingen som er gjort i vår.

Korpfjell: Statoil borer i lisensen markert med gult i nordøst. Illustrasjon: Statoil

Statoil blir først ut i Barentshavet sørøst med boring på Korpfjell. Årets boresesong blir en miks av Wild-Cats og strategiske boringer rundt Castberg og i Hoopområdet. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Harstad: Det er geologimiljøet ved Statoils Harstadkontor som legger grunnlaget for aktiviteten i Barentshavet. Knut Harald Nygård leder arbeidet med 24. konsesjonsrunde som nå er ute på høring for utlysning. Boresesongen 2017 er det Dan Tuppen som tar seg av.

Blåmann etter Snøhvit Statoil bruker boreriggen «Songa Enabler» i årets boringer. Den er nå i sving på Snøhvitfeltet for å bore en ny produksjonsbrønn. Etter det settes kursen mot prospektet «Blåmann» som ligger mellom Goliat og Snøhvit. Målet her er å finne olje, slik det for øvrig er for samtlige planlagte brønner denne sesongen.

Ny modell for Castberg Statoil har heller ikke gitt opp å finne tilleggsreserver for Johan Castberg-feltet. Neste prospekt er «Kayak» i Castberg-lisensen, og nå utprøves en ny letemodell i en yngre bergart enn de tidligere funnene. Slår den til kan Johan Castberg bli et enda større felt.

Opp mot nord Statoil har gjennom oppkjøp styrket sin posisjon i Hoop-området hvor OMV har funnet Wisting. Selskapet har nå 35 prosent i lisensen. Det er 10 prosent mer enn operatørselskapet OMV. Denne sesongen bores en le-

HOOP-området: Statoil har styrket sin lisensportefølge i området. tebrønn i lisens 855 som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde. Brønnen settes nord for Wisting-funnene, men sør for den tidligere Statoil-brønnen «Apollo» som var tørr. – Ressursgrunnlaget i Hoopområdet er stort, og Statoil har bygget en sterk lisensprofil i området, sier Nygård og Tuppen. Statoil vurderer nå flere letebrønner i området for neste års boreprogram. – Hoop-området har vært sammenlignet med Utsira-høyden i Nordsjøen, med Johan Sverdrup og Edvard Grieg ... – Geologisk ligner de ikke hverandre, men man kan jo håpe på at de ligner ressursmessig, sier de to sporhundene i Harstad.

Nordøst i sørøst Statoil er første selskap ute i lisensene som ble delt ut i det nyåpnede området Barentshavet sørøst. Boringen starter på den lisensen som ligger lengt mot nordøst, på prospektet «Korpfjelll» (etter en grensevaktstasjon for GSV). Etter planen starter boringen i juli måned med boreriggen «Songa Enabler». Dette er første brønn i et område det knytter seg svært stor spenning til. Usikkerheten er stor. – Dette er «frontier» leting, selv om vi har hatt tilgjengelig

seismikk fra både øst og vest og nord og sør, sier Nygård og Tuppen, og demper gjerne forventningene som er skapt fra andre miljøer.

«Elefant nordøst»? Det er kjent i geologiske miljøer at strukturene er store i de østlige områdene. Treffer en først olje kna det bety at det også er store mengder av den. Mest optimistisk har kanskje oljeanalytiker Jarand Rystad i Rystad Energy vært: Han trakk fram Korpfjell-prospektet, med et areal som er fire ganger større enn Johan Sverdrup. – Snittestimatet er på 2,2 milliarder fat, som er det samme som på Johan Sverdrup, men det kan inneholde så mye som 10 milliarder fat olje. Dette kan være et enormt stort gjennombrudd i Barentshavet, og bli et nytt eventyr, sa Rystad ifølge Finansavisen i et foredrag i seinhøstes i fjor.

Koigen sentral Siste brønn i årets program er Koigen sentral som ligger 110 kilometer sør for Bjørnøya og nordvest for Johan Castberg. Prospektet ligner Skrugardfunnet geologisk. Avstanden til Castberg er imidlertid stor, og et funn her må være stort for å bli bygget ut.

SPORH

mens Dan

s sporhunder i Barentshavet:

trategisk

HUNDER i NORD: Geologene Knut Harald Nygård t.v. og Dan Tuppen i Harstad er Statoils sporhunder i de nordligste havområdene. Nygård og hans team har ansvaret for planlegging av 24. runde,

n Tuppen har ansvaret for planlegging av boreoperasjoner i Barentshavet.

Foto: Svein G. Jørstad

GODS, OLJE OG IND Hammerfest forbereder ny vekst og regulerer nå et nytt næringsområde i Leirvika i Rypefjord. De første interessentene er allerede på plass. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Kommunestyret har overlatt reguleringsarbeidet for det nye området til Hammerfest havn KF, og arbeidet er allerede godt i gang i eget datterselskap med navnet Hammerfest Terminalen AS.

Tredelt område Området er tredelt, for servicevirksomhet, godsterminal og industriell logistikk. Når den nye godsterminalen er etablert vil alt industrielt godt bli losset og lastet her, mens hurtigruta fortsatt skal legge til i bysentrum som i dag. På området for industriell logistikk har allerede baseselskapet ASCO meldt sin interesse. Baseområdet ASCO i dag benytter på Fuglenes frigjøres for annen industri. Serviceområdet er i dag delvis utbygget, og skal i tillegg gi plass til nye etableringer i tilknytning til oljeog gassbransjen.

Samler oljeservice – Med flytting av ASCO til Leirvika får Hammerfest et geografisk kompakt oljeserviceområ-

FULL FART: Havnedirektør Per-Åge Hansen har det travelt med realisering. de. De maritime forholdene er nå utmerket etter at Kystverket fjernet hindringer i innseilingen. – Med gode dybder i 900 meters bredde i innseilingen og gode dybder for kaier i det nye området kan både store fartøyer og borerigger enkelt ta seg inn til kai, sier havnedirektør Per-Åge Hansen. Han ser ingen problemer med at det er to konkurrerende basemiljøer i Hammerfest. – Vi venter stor aktivitet på sokkelen utenfor Finnmark de kommende årene. At det også er konkurrerende basemiljøer er snarere regelen enn unntaket i øvrige oljesentra i Norge, påpeker han.

Tempoplanen Hammerfest havn har satt full fart på det te prosjektet. I løpet av inneværende år skal det gjennomføres geotekniske undersøkelser, søknader skal utarbeides og fremmes, og går ar-

beidet fram med den farten Hansen gjerne ser for seg kan de første anleggsarbeidene ta til før året er omme. De første anbudene hentes også inn i år. Det kan gi en pekepinn på hva dette kommer til å koste. I utgangspunkt er realiseringen tenkt finansiert som et privat-offentlig prosjekt, men med Hammerfest kommune som reell eier. Hammerfest hav tar sikte på å legge saken fram for behandling i kommunestyret i desember i år.

Store utfyllinger Anlegget vi kreve store utfyllinger, men forholdene ligger godt til rette. – Det skal være massebalanse her, slik at det som hentes fra bakken og fjellpartiet bak skal være tilstrekkelig til å planere ut området, sier Hansen.

Tilretteleggeren – Som offentlig selskap er det vår oppgave å legge til rette for næringslivet. Den oppgaven tar vi alvorlig, og vi skjeler ikke til om etableringer skaper konkurranseforhold noen ikke er komfortabel med, slår havnedirektøren fast.

FAKTA ■■ Totalt areal for Leirvikas nye område er ca. 100 mål. ■■ ASCO har allerede meldt interesse for basedrift i området, og Hammerfest havn er også i dialog med Nor-Lines om drift av godsterminalen. ■■ I 2019 skal området være klart.

– Det er nok aktivitet i vente – Vi skal være den ledende logistikk og subseabase for Barentshavet! – Da må vi ha tilgjengelige arealer, og det sørger vi for, sier havnestyreleder John Wahl. Nylig hjem fra konferanse med oppdaterte gode nyheter om framtidig aktivitet i Barentshavet. – Med de planlagte utbyggingene i Barentshavet er det snakk om boring av et hundretalls produksjonsbrønner. I tillegg kommer høy leteaktivitet, sier han og peker på Leirvika. Og etter det kommer Markopneset og Strømsneset. Myten om at Hammerfest «ikke har plass» er herved av livet. slår han fast. Varaordfører Marianne Sivertsen vil gjerne avlive en annen myte; at «Hammerfest har fått nok». – Vi har to felt som i dag forsynes fra Hammerfest, og en og en halv driftsorganisasjon. Men hva er to felt mot rundt hundre i Nordsjøen? Også Finnmark må ha volum for å få levedykti-

HAR GOD PLASS: F.v. havnestyrets leder John Wahl, varaordfører Marianne Sivertsen Næss og havnedirektør Per-Åge Hansen. Foto: Svein G. Jørstad ge leverandørklynger og tilknyttet industri. Blir spredningen for stor betyr det i virkeligheten at ringvirkningene kommer på steder som har nytt godt av oljen i flere årtier allerede, sier Næss.

Driftsorganisasjon viktig Hun forsikrer at Hammerfest vil stå på for å få driftsorganisasjonen for Johan Castberg-fel-

tet til Hammerfest. – Statoils beslutning på dette området er svært viktig. Eierskap og selskapets posisjon på norsk sokkel gjør dem til «bjellesau» for alle de andre. Kan Statoil overse Finnmark er det vanskelig å protestere om andre gjør som dem vil, slår Marianne Sivertsen Næss fast: – Det er et absolutt krav!

HAMMERFEST-TERMINALEN: Hammerfest havn KF har fått oppdraget med r

DUSTRI I LEIRVIKA

regulering og opparbeiding av det nye industri- logistikk og baseomrĂĽdet i Leirvika ved Rypefjord.

MARKOPPNES: Det nye området i Repparfjorden kan i framtiden også bli et støtteområdet for basedrift i Barentshavet. I tillegg vurderer Nussir etablering her, og er nå i dialog med

Industri og olje PÅ MARKOPpNes kommunen.

Illustrasjon: Reklamehuset

Baseselskapet ASCO – Det løfter realisering av utbyggingen ett hakk nærmere, har inngått intensier en nøktern ordfører Terje Wikstrøm, som ser på ASCO sjonsavtale. Nussir en god døråpner inn mot er i dialog med kom- som oljeog gassnæringen. munen. Det går mot Nussir vurderer realisering. Gruveselskapet Nussir er også Svein G. Jørstad sgj@fd.no

KVALSUND: Det er et betydelig område som nå reguleres på Markoppneset i Repparfjord. totalt 380 mål, og det kan bli snakk om en trinnvis utbygging ettersom interessenter melder seg. ASCO har antydet rundt 20 mål. Og Nussir er i tenkeboksen for etablering av flotasjonsverk for gruven på dette området.

Et hakk nærmere Nylig ble intensjonsavtalen med ASCO enstemmig vedtatt i Kvalsund kommunestyre.

på banen. – Vi er i dialog med kommunen om saken, men har ikke konkludert. Noen forstudier har vi gjort og vi har også fått et tentativt anbud på bygning over flotasjonsverket på området, sier adm.dir. Øystein Rushfeldt i Nussir ASA til Finnmark Dagblad.

– Viktig å synliggjøre Industriområdet på Markpneset er en sentral del av arbeidet Kvalsund kommune har satt i gang med næringsplan for kommunen. Dette skjer samtidig med at prosessen med kommunesam-

menslåingen med Hammerfest pågår. – Vi samarbeider allerede godt om disse sakene. Hammerfest havn er f.eks. behjelpelig når det gjelder Markoppneset. Selv om vi blir en del av en storkommune er det viktig at vi synliggjør mulighetene som ligger i vår del av den nye kommunen, sier ordfører Terje Wikstrøm og konstaterer: – Vi kommer ikke tomhendt til bordet! Næringsplanen er under utarbeidelse og skal behandles i kommunestyret i november.

Flere næringer Formålet er at industriområdet skal være tilgjengelig for flere næringer, både lokale entreprenører, petroleumsindustri, bergverk og sjørettet næring. HUB 70 er det klingende navnet kommunen har gitt området.

NØKTERN OPTIMIST: OrdførerTerje Wikstrøm i Kvalsund.

Veidnesterminalen:

Venter litt på Lundin JOMFRUELIG: Landskapet på Veidnes i Nordkapp er fortsatt jomfruelig. Terminalavgjørelsen er nå satt til 2019. Foto: Randi Iren Olsen

– Vi holder satser fortsatt sterkt på å få til en terminal-løsning på Veidnes, slår prosjektdirektør Knut Gjertsen fast, men legger til at Statoil er avhengig av å få med andre for å få lønnsomhet i prosjektet.

Opprinnelig var det lagt opp til beslutning i 2018. Det er nå justert til 2019 for å få saken mer i pakt med de øvrige utbyggingene. I første rekke Lundins Alta-Gohta. Håpet er å få med både Lundin, Eni Norge

og OMVs Wisting. I mellomtiden utredes prosjektet med full styrke, forteller prosjektdirektør Knut Gjertsen.

Kontrakter sirkuleres og kostnader kvalitetssikres:

Johan Castberg er i skarp rute – Jo, vi er i skarp rute og regner med å ta investeringsbeslutning i fjerde kvartal. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Barentshavet: Prosjektdirektør Knut Gjertsen i Johan Castberg er så optimistisk i forhold til lønnsomheten i prosjektet. Kostnadene er barbert og lønnsomhetsgrensen er senket fra 80 dollar fatet til 35. – Eller under det legger Gjertsen til.

Kvalitetssikrer – Det er alltid en viss usikkerhet i så store prosjekter. Intet er klart før alt er klart, sier Gjertsen som sammen med sine medarbeidere nå engasjerer norske aktører i forstudier av de tekniske løsningene. De første anbudene er også ute i markedet for enkeltelementer i prosjektet. – Gjennomgang av disse vil også gi oss en bedre pekepinn på kostnadene, påpeker han.

Driftsorganisasjonen Plasseringen av driftsorganisasjonen for feltet er en følsom regionalpolitisk sak. Så langt er det ikke tatt noen beslutning. – Vi føler imidlertid at det bør avklares i god tid, og tar sikte på å konkludere i løpet av sommeren, sier Gjertsen.

Lokale leverandører Castberg-prosjektet har gått nøye inn på leverandørsiden i Nord-Norge. Leverandørnettverket Petro Arctic har på oppdrag fra Statoil levert to studier med kartlegging av aktuelle bedrifter for leveranser. – De har gjort en utmerket jobb, og 6. april har vi invitert til en samling i Harstad hvor vi stiller med gode folk fra prosjektet. Dette tror jeg vil gi gode resultater, sier Knut Gjertsen som har gode erfaringer for samarbeidet med Petro Arctic fra sine år som fabrikkdirektør for Hammerfest LNG på Melkøya.

VIL AVKLARE: Prosjektdirektør for Johan Catsberg, Knut Gjertsen, vil avklare hvor driftsorganisasjonen skal plasseres til sommeren.

Foto: Svein G. Jørstad

De første konstruksjoner Nå er også anbudene for de første tunge konstruksjonene sendt ut. Det gjelder f.eks. skroget og boligenheten på Castberg-skipet. Flere elementer vil komme etter hvert.

Beslutning og PUD Investeringsbeslutningen skal ifølge planen tas i fjerde kvartal. Gitt positiv beslutning vil Plan for Utbygging og Drift (PUD) bli overlevert myndighetene før jul i år.

Fakta Johan Castberg ■■ Feltet er anslått til å inneholde mellom 400 og 650 millioner fat olje. ■■ Det er funnene Skrugard fra 2011, Havis fra 2012 og Drivis fra 2014 som utgjør Johan Castbergprosjektet. ■■ Antatt produksjonsstart er 2022. Feltet vil med dagens ressurser produsere til 2050. ■■ Utvinningen vil skje med et produksjonsskip med lagerkapasitet. ■■ I utbyggingsfasen er nordnorske leveranser beregnet til seks prosent av totalen, som tilsvarer 1,7 milliarder kroner. I produksjonsfasen er nordnorske leveranser anslått til en fjerdedel av nasjonale leveranser som er 85 prosent av totalen. ■■ Prosjektet vil tilføre landsdelen rundt 300 nye arbeidsplasser.

PÅ ANBUD: Skroget til Johan Castberg-skipet er sendt ut på anbud. Animasjon: Statoil

Emiliano Racano leder Eni Norg

– Tøft kl MER OLJE: Et mindre funn i lisensen skal knyttes opp mot Goliat FPSO løpet av året. Her installasjonen med skytteltanker «Torill Knutsen». Foto: Svein G. Jørstad

Mer olje legges til Goliat-feltet Eni Norge skal knytte Snadd-formasjonen til Goliat. Produksjon kan starte allerede i år. Ellers bores det i nærområdene til Goliat for å finne mer. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Det skal bores to brønner fra Goliat i Barentshavet for å starte produksjonen fra Snadd-formasjonen. Dette vil øker oljereservene på Goliat med 7,5 millioner fat. Snadd-reservoaret ligger mellom de to reservoarene som Goliat allerede produserer fra (Realgrunnen og Kobbe). Disse ressursene ble nevnt i Plan for utbygging og drift (PUD) og myndighetene har nå godkjent Enis søknad om fritak for PUD.

Klar til ta imot Ressursene i Snadd ligger innenfor Goliat-lisensen. Det er ikke nødvendig å foreta modifikasjonsendringer på Goliatplattformen. Brønnene skal bores fra undervannsutstyret på Goliat. Det blir boret én produksjonsbrønn og én vanninjeksjonsbrønn i Snadd. Med Snadd øker reservene på Goliat til om lag 200 millioner fat. Eni Norge konsentrerer seg

nå om å finne ytterligere olje i og omkring Goliat.

Nye brønner To brønner i tillegg til Snaddboringene er planlagt i nærområdet; Goliat Eye og Goliat West. – Hensikten er å bedre ressursgrunnlaget og dermed også levetiden i feltet. Dette er etter hvert en vanlig framgangsmåte på norsk sokkel. Når infrastrukturen er på plass i området, som på Goliat, er terskelen for å utnytte mindre forekomster også lavere. Erfaringene med dette er mange og positive, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til Finnmark Dagblad.

OD er tilfreds – Oljedirektoratet er fornøyd med at ressursene i Snadd blir produsert. Samtidig venter vi at rettighetshaverne på Goliat borer flere brønner som kan bidra til å øke utvinningen fra feltet ytterligere, sier Tomas Mørch, underdirektør i Oljedirektoratet.

Revisjon med tillegg Det er for øvrig planlagt en tre ukers revisjonsstans på Goliat i august. Da vil også en del endringer og modifikasjoner bli gjort, og en arbeidsstyrke på 200 personer +, skal innlosjeres i et flotell ved Goliat.

KOMMER: Eni Norge leier inn et flotell for å huse arbeidsstyrken på Goliat under revisjonsstansen. Illustrasjonsbilde.

IKKE VÆRSYK: Distriktsdirektør Emiliano Racono har ansvaret for Eni Norges produksjon fra Goliat-feltet. Hammerfest

ges driftsorganisasjon for Goliat:

limaskifte Det ble et tøft klimaskifte, både geografisk og jobbmessig. Men førtiåringen Emiliano Racano var opprømt. Barentshavet var frontier-område. Det inspirerte. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Han kom Angola i Vest-Afrika til Hammerfest sist sommer, og selv da var temperaturforskjellene merkbare. Jobben var utfordrende: Å lede teamet som skulle få Goliat FPSO i god drift. – Jeg må medgi at mørketiden til tider var tøff. Men den hadde sine lyse sider. Nordlyset for eksempel. Uansett, det var en viktig erfaring, sier Racano.

MWA: Management by Walking Around. Emiliano er på fornavn med alle som arbeider ved kontoret i Hammerfest. Her med Fay Nilsen og Stine Terese Holmen.

Staben øker Racano har fått jobben med å sluttføre oppbyggingen av driftsorganisasjonen i Hammerfest, som også er Eni Norges regionkontor for Barentshavet. – Organisasjonen er styrket og teller nå rundt 100 medarbeidere, og vi rekrutterer fortsatt. Jeg er også opptatt av at de som skal være våre leverandører er fullt etablert her i Hammerfest, Det gjør vårt arbeid lettere, forteller han, og legger til: – Det er både enklere og mer effektivt å få gjort alt som kan gjøres på land i stedet for offshore. Her ligger bemanningen fast på 120.

Lang erfaring

«En liten by»

Den joviale italieneren legger vekt på forholdet til sine medarbeidere. Han er på fornavn med alle og kan hele navnet på de fleste. Han går gjerne rundt og tar en prat med dem som gjør jobben. Det kan komme godt med, for jobben er fortsatt utfordrende etter rundt ett års drift på feltet.

Han har bak seg 15 år for Eni på ulike (ut) poster etter at han som ung og nyutdannet petroleumsingeniør startet sin karriere i selskapet. Mesteparten av tiden har han jobbet med produksjon og vedlikehold; i Angola, Italia, London, Mosambik. Til Hammerfest kom han rett fra Angola etter å ha ledet en suksessfull start for en FPSO på Ngoma -feltet.

Komplisert

Stor revisjonsstans

Driften av FPSOen på Goliatfeltet er mer komplisert enn tilsvarende installasjoner ellers i verden. Delvis drift med elkraft fra land er en av faktorene som medvirker til dette. At Goliat-feltet også er Eni Norges første egenopererte felt på norsk sokkel har også vært utfordrende. – Vi har i dag en langt bedre forståelse av hva operasjon i Norge innebærer, sier Racano. For produksjon i seg selv er langt fra fremmed for ham.

Ute på feltet produseres nå jevnt rundt 100.000 fat olje per dag. Det er det produksjonsenheten er designet for. I andre halvdel av august blir det imidlertid full stans for rundt tre uker. En større revisjonsstans planlegges nå i detalj. Det blir hentet opp et flotell som skal huse en arbeidsstyrke på rundt 300. Da skal også en del gjenstående utbedringer på selve FPSOen gjennomføres i tillegg til revisjonsprogrammet.

Emiliano kommer fra kystbyen Vasto ved Adriaterhavskysten i Sør-Italia. – Hammerfest er en liten by i forhold til min hjemby. Og definitivt forskjellig fra Angola; det er en rein by. Og jo da, jeg har ingen problemer med å tilpasse meg. Fritid er det mindre av, men jeg spiller fotball med kolleger, og tar gjerne en tur på havet. Båter interesserer meg. Ski er imidlertid ingen sport for meg, selv om vi også i Italia har muligheter for dette. Norsk mat har sterke smaker. men jeg liker den, erklærer han og bedyrer at han har smakt spesialiteter som reinkjøtt. kongekrabbe og lutefisk.

Kjenner alle

eller Angola; skjorta har bare fått lange ermer.

Alle Foto: Svein G. Jørstad

PÅ NETT: Emiliano Racono er her på nett med plattformsjef Rune Lidal på Goliat FPSO.

Stolt borger – Jeg er stolt av å være en del av dette samfunnet og jeg vil gjøre mitt beste for at dette samfunnet også får et inntrykk av at Eni Norge og vår aktivitet er en fordel for alle. Avslutter distriktsdirektøren for Eni Norge i Hammerfest.

– Trenger mer olje og gass fra nord

I HAMMERFEST: Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Fremskritts-

partiet.

Foto: Svein G. Jørstad

– Verken Norge eller Nord-Norge kan klare seg uten videre satsing på oljeog gassnæringen, sa statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde på Petro Arctics jubileumssamling

i Hammerfest tidligere denne måneden. – Etter et halvt århundre med petroleumsvirksomhet så har vi mer enn halvparten igjen av de forventede petroleumsressur-

sene, og mye av de ligger i dette området. Alt ligger til rette for at denne regionen skal få økt aktivitet, sier Tybring-Gjedde (Frp). Det norske oljeeventyret er langt fra over.

Tog 2 er skrinlagt for Hammerfest LNG:

ser på mulig økt produksjon Tanken om et «Tog 2» for Hammerfest LNG er lagt til side. Nå studeres muligheten for å bygge på dagens anlegg. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Hammerfest: Produksjonen på Melkøya når nye høyder, og måler seg mot andre anlegg i verden både når det gjelder miljø, effektivitet og produktivitet. Den tidligere tanken om et «Tog 2» er lagt til side, i alle fall inntil videre. Nå vurderes en påbygning av dagens anlegg som kan øke produksjonskapasiteten med 10–15 prosent. – Det er en langt enklere utbygging, og blir et tillegg til dagens anlegg, forteller driftsdirektør Unni Fjær til Finnmark Dagblad. Så langt er dette en mulighetsstudie, og ingen investeringsbeslutning er tatt. Det er heller ikke beregnet kostnader.

Tilfører mer gass Snøhvit-feltet har fortsatt stor reserver og ute på feltet bores nå en produksjonsbrønn og en injektor som knytter den nordlige delen av feltet til fabrikkanlegget i land. Neset skritt er å knytte til det første gassfunnet Statoil gjorde i Barentshavet, nemlig Askeladden. Dette er egentlig en mindre feltutbygging. Endelig tidsskjema er ikke fastlagt, men en gang etter 2020.

De siste svakheter I disse dager forberedes årets store revisjonsstans. Den starter med nedkjøling av anlegget den 12. mai. Stansen betyr enkelt sagt en åpning og sjekk av anleggets ellers lukkede områder. To mindre varmevekslere som antas å ha gjort sin tjeneste skal også skiftes ut. – Da er de siste av kjente svakheter i anlegget skiftet ut,

LAST NR 500: LNG-last nummer 500 er på tur ut fra Melkøya kommende uke.. forteller driftsdirektør Unni Fjær. Det er et poeng å få utført revisjonsstansen på kortest mulig tid. – God planlegging i forkant er avgjørende. Så langt ser det bra ut. Tiden for stansen er redusert med to dager, fra 38 til 36 dager. Det er mange kroner i to dagers produksjon, konstaterer direktøren på Melkøya.

Last nr. 500 Kommende uke passerer anlegget på Melkøya også en ny milepæl; last nr. 500 med LNG fra Melkøya er da på tur til markedet. Hver last har en estimert vedi på 100 millioner kroner.

ILLUSTRAJSONSFOTO: Svein G. Jørstad

Fakta Hammerfest LNG LASTER TIL NÅ ■■ LNG: 500 (pluss 143 med kondensat og 121 med LPG) ■■ Totalt volum LNG på 500 laster; ca. 70 millioner kubikkmeter. ■■ Verdiskaping på mer enn 100 milliarder kroner. ■■ Energi: 500 TWh (terawatt timer)

ÅRET 2016 ■■ Lastet ut 70 laster og i underkant

av 10 mill millioner kubikkmeter LNG. Tilsvarer en energimengde på 70 TWh (Alta-kraftverket produserer 0,6-0,7 TWh /år). ■■ Produksjonsvolum ble høyere enn noen gang med totalt 4,49 mtpa (million tonnes per annum) opp fra 4,43 mtpa i 2015. Produksjon i 95 % av tiden i 2016. ■■ Mengde injisert CO2 i 2016: 750.016 tonn.

ØKER PRODUKSJON?: Driftsdirektør Unni Fjær ved Hammerfest

LNG på Melkøya.

Foto: Svein G. Jørstad

Rosneft inn i nordnorsk oljenettverk

SAMARBEIDER: Halfdan Millang i RN Nordic Oil og Nina Kivijärvi Jonassen i

Petro Arctic..

Den russiske oljekjempen Rosneft har gjennom det norske datterselskapet RN Nordic Oil inngått formelt samarbeid med det nordnorske leverandørnettverket Petro Arctic. Målet er

å styrke leverandørindustrien i Barentsregionen, sier CEO i RN Nordic Oil, Halfdan Millang og prosjektdirektør i Petro Arctic, Nina Kivijärvi Jonassen. Rosneft er verdens største

børsnoterte oljeselskap og har store interesser i Barentshavet. Det kan åpne for nye industrielle muligheter og samarbeid på tvers av grensene i nord, sier Jonassen.

Foto: Petro Arctic

Lundin med fem brønner i år – og fortsetter

følger opp funn – og leter videre

Lundin følger opp funnene på Alta og Gohta ved siden av fortsatt leting. I år blir det fem brønner, og de fortsetter uavbrutt neste år. Svein G. Jørstad sgj@fd.no

BARENTSHAVET: Adm.dir. Kristin Færøvik og letesjef Halvor Jahre vil legge grunnlaget for neste års langtest på Alta og Gohta denne sesongen. Boreriggen Leiv Eiriksson har for kort tid siden avsluttet boringen på Filicudi, og har nå startet avgrensningsboring på Gohta. Neste er tilsvarende på Altastrukturen før ferden går videre til Børselv-prospektet. Denne boringen er oppfølging av funnet på Neiden i fjor.

Følger opp – Dette er en del av vår strategi om å følge opp de funn vi gjør fortløpende fram mot produksjon, sier Kristin Færøvik. – Dette er en velkjent og effektiv metode, og for oss er det viktig å kartlegge funn og omgivelser for å være sikre på ressursgrunnlaget, sier hun.

Mer seismikk I tråd med dette skal selskapet også skyte mer seismikk i området. – Det skjer med en ny metode som vi har utviklet sammen med seismikkselskapet CGG. Den er spesialdesignet for den type strukturer vi finner i dette området sier Færøvik.

Seks av sju Lundin har gjort Barentshavet til sitt andre kjerneområde etter Utsira-høyden i Nordsjøen. Selskapet har hatt en bemerkelsesverdig suksess i Barentshavet, med funn i seks av sju rene letebrønner. Siste letefunn var Filicudi. En oppfølgingsbrønn ligger først i løypa, trolig først etter kommende årsskifte.

BLIR I NORD: Boreriggen «Leiv Eiriksson» blir i Barentshavet både i år og neste år på jobb for Lundin. Nå bores avgrensningsbrønner på Alta og Gohta og ytterligere tre brønner er planlagt for å finne ut hvor store reservene er. Ved riggen supplyskipet «Bourbon Arctic». Foto: Aleksander Nordahl Første olje fra langtest Da skal det også gjennomføres en langtest på Alta og Gohta. Den planlegges gjennomført med «Leiv Eiriksson» og et tankskip. Ca to måneder på hver av de to strukturene. Da vil også den første olje fra dette området komme i markedet.

Blir her lenge Akkurat nå jobber Lundin med nominasjoner for 24.-runden. – Vi vil søke friskt, er alt Færøvik vil si nå, men legger til: Barentshavet er ett av våre to kjerneområder. Vi blir der lenge!

Kjerneområde: Adm.dir. Kristin Færøvik i selskapet som har Barentshavet som sitt andre kjerneområde. Foto: Svein G. Jørstad

Leter og finner: Halvor Jahre letesjef i Lundin Nor-

way.

Foto: Eivind Røhne

TIL Stangnestind ved Russegrensen Aker BP satser ikke på leteboring i Barentshavet i år. Men neste år står prospektet Stangnestind ved grenselinjen mot Russland i fokus, Svein G. Jørstad sgj@fd.no

BARENTSHAVET SØRØST: – Den står på programmet for neste år, sier Aker BPs representant i nord, Terje Solheim. Spenningen er stor når det gjelder denne lisensen, PL 858, som ligger helt inn til delelinjen mot Russland. Strukturene er store her, og mulighetene for at et funn kan være grenseoverskridende er til stede. Partnerne i lisensen er Aker BP med 40%, russiske Lukoil 20 %, Statoil 20 % og Petoro 20%.

dell som Statoil vil benytte ved boringen på Korpfjell lenger nord i området. Det vil si at Polarbase i Hammerfest leverer bulk og annet som transporteres med båter. Helikoptertransporten skjer med utgangspunkt i Kirkenes og med en framskutt base i Vardø.

Leting i vest Aker BP planlegger også en letebrønn på PL 659, Langlitind som ligger litt nordøst for Lopahøyden. – Ytterligere 2–3 brønner kan være aktuelt i Barentshavet neste år. Dette er til vurdering, forteller Solheim.

Partnerbrønner På programmet er i tillegg også partneropererte brønner. En brønn til på Filicudi (Lundin) kan være aktuell, og Lundin er også i sving med Gohta i Barentshavet vest.

Statoil-opplegg

PUD for Snadd

Når det gjelder gjennomføringen av boreoperasjonen har Aker BP lagt opp samme mo-

Aker BP har jobber nå fram et større prosjekt knyttet til Skarv-feltet i Norskehavet.

PÅ TUR: Terje Solheim er Aker BPs representant i nord. Neste år borer selskapet i Barentshavet.

Foto: Svein G. Jørstad

Her skal to nærliggende mindre felt, Snadd Nord og Snadd Outer, knyttes opp mot produksjonsskipet på feltet. – Planen er å arbeide fram en

Plan for Utbygging og Drift (PUD) i løpet av året, sier Solheim. Skarv-feltet har vært i produksjon siden 1. januar 2013, og drives ut fra base i Sandnessjøen.

Operatør har vært BP, nå fusjonert med Det Norske til Aker BP. Utbyggingen er ventet å øke reservene i feltet med 200 millioner fat.

Vi satser videre i nord - aldri har det vært satset mer i nord enn nå

spennende horisont, langsiktig perspektiv

ASCO ønsker å bidra til videreutviklingen av oljeregion nord. Vi er i full operasjon i Hammerfest i dag, og satser videre med nytt baseområde i Leirvika for å være rustet for den fremtidige aktiviteten.

Eni Norge har mer enn 50 års erfaring fra oljeog gassvirksomhet i Norge. Fra vår eierandel i Ekofisk, det første funnet på norsk sokkel, har vi utviklet oss til å bli en av de største aktørene, med aktivitet både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

ASCO Base, Leirvika

ASCO Base, Hammerfest Base Manager Tom Eirik Jakobsen m +47 993 82 895 e tom.jakobsen@ascoworld.com w ascoworld.com

Vi er operatør for Goliat, som er det første oljefeltet i Barentshavet. Sammen med alle våre lokale leverandører og samarbeidspartnere er vi med på å skape industrihistorie i vår nordligste landsdel. Goliat har ført til flere hundre nye arbeidsplasser, økt industriaktivitet, kompetanseutvikling og bosetting i nord. I nært samarbeid med kystfiskeflåten har vi etablert et nytt konsept for oljevern på norsk sokkel.

eninorge.com

eni norge – innovatør i Barentshavet

Oss-nor går foran for å få ungdommen med:

– Viktig å bygge varemerket Hammerfest

DATASTYRT: Her får de en innføring i en type dreiebenk de selv skal få trene på i skolens egne lokaler. Bildet er fra Oss-nors anlegg i Rypefjord. F.v. Elev Hassan Gazy, faglærer Ken Andre Olsen, elev Eskild Severinsen og Oss-nors driftsleder Svein Arve Iversen. Begge foto: Svein G. Jørstad Skal Hammerfest i framtiden Oss-nor-gründer Arnt spille rollen som bruhode i nord A. Wærnes bidrar selv for oljebransjen må det fokusefor å rekruttere til res i langt sterkere grad på oppbransjen. Klar melding bygging av lokal arbeidskraft. bør Finnmark fylkeskomtil andre i leverandør- Her mune komme på banen og kartklyngen: Hammerfest legge behovet og tilbudet av kompetent arbeidskraft, sier må styrkes som han. servicesenter for Barentshavet! Samarbeid med skolen

ned til Kristiansund. Læretiden er to år og det er lett for at avskallingen blir stor i forhold til at de ikke ønsker å reise hjem igjen. Men når det er sagt har vi fått mange flinke fagarbeidere som jobber i vårt verksted i Hammerfest og på Goliat som startet som lærlinger hos oss, forteller Wærnes.

Oss-nor Hammerfest har inngått et samarbeid med Hammerfest Videregående skole om at Oss-nor plasserer en CNC dreiebenk til undervisning og trening ved skolen. Samtidig vil lærere og elever få muligheten til å benytte seg av kompetansen ved bedriftens verksted i Hammerfest. Skolen disponerer utstyret vederlagsfritt i tre år med mulighet til forlengelse om forholdene ligger til rette. Avtalen skjer i forståelse med Hammerfest Flerfaglige Opplæringskontor.

Wærnes utfordrer sine kolleger i leverandørbransjen: – Vi vil oppfordre andre bedrifter innen oljeservice i Hammerfest til å være med i et felles løft for å heve servicegraden overfor de selskapene som driver leting og produksjon av olje og gass i Barentshavet. Skal vi ta del i de store investeringene som nå gjøres i Barentshavet av blant annet Statoil, Eni, Lundin og andre aktører må vi vise at dette greier vi lokalt som en bærekraftig region, avslutter Wærnes. Oss-nor har bygget opp en stor avdeling i Hammerfest. Bedriften har sitt hovedkvarter i Kristiansund i Møre og Romsdal.

Svein G. Jørstad sgj@fd.no

HAMMERFEST: Fokus må være på utdanning av ungdommen i den videregående skolen, mener han. Nylig inngikk han avtale med Hammerfest vgs. som i tre år framover får en datastyrt dreiebenk til undervisningen.

Lokal arbeidskraft – Foreldre må bidra med å motivere sine håpefulle til å velge seg et yrke som er bærekraftig i forhold til utviklingen i Barentshavet. Skjønner at de som er unge i dag og står foran et yrkesvalg har utfordringer med valg i forhold til en sikker framtid.

Viktig tilskudd – Et viktig og nyttig tilskudd til undervisningen, mener faglærer Ken Andre Olsen.

Utfordrer

GÅR FORAN: Gründeren Arnt A. Wærnes i Oss-nor. Her ved anlegget

i Hammerfest.

Han setter pris på tilbudet fra Oss-nor og skryter av bedriftens holdning til utdanning og oppfølging av elevene når de skal ut i lære etter avsluttet skolegang. Olsen har gjennom mange år opplevd bedriftens velvillige holdning til å ta inn lærlinger og kostet på dem både reiser og opphold utenom Hammerfest for å gi dem den beste utdanningen.

– I dag er jeg stolt av å se lokal ungdom som etter lærtiden er i fast jobb i bedrifter som Ossnor, men også ved Hammerfest LNG på Melkøya og ute på Goliat FPSO, sier Olsen.

Mange lærlinger Oss-nor har hatt mange lærlinger fra Finnmark. – For at de skal få et solid grunnlag har vi måtte ta disse

Wisting PUD i 2020 gingsplanen. Dette arbeidet vil Østerrikske OMV tar pågå i alle fall 2–3 år til. sikte på å levere utUtfordrende byggingsplan for Geologien på feltet er utforWisting-funnet i drende, og muligens noe av årBarentshavet i 2020 saken til at arbeidet med forbeog stare produksjon redelsene tar tid. OMVs borinfra feltet i 2024–2025. ger i området har imidlertid Svein G. Jørstad sgj@fd.no

Barentshavet: Det var Lars Drage, leder for utbygging og produksjon i OMV Norge som opplyste dette på en industrikonferanse i nylig, melder Reuters. Feltet er planlagt utbygd med en FPSO, og endelig konseptvalg er planlagt innen utgangen av 2018. – Vi har nok ressurser på Wisting til å forsvare en selvstendig utbygging. Vi trenger ikke flere funn, sa Drage, ifølge nyhetsbyrået.

Satte verdensrekord Det har vært stille fra selskapet etter at de satte en verdensrekord i horisontalboring i 2016. Allerede da ble det slått fast fra selskapets side at man hadde ressursgrunnlag nok til å starte arbeidet med utbyg-

vært både treffsikker og avklarende.

Hoop-området Også Statoil har vist stor interesse for dette området og har posisjonert seg med å kjøpe andeler i lisensen som gjør at Statoil nå har en større andel enn operatøren selv. Statoil har også søkt og fått lisenser i nærområdet av Wisting og skal i løpet av året bore en lete brønn der.

Henter studier Et ledd i planleggingen har vært å innhente studier fra to selskaper for FPSO. Aker Solutions skal lever et klassisk produksjonsskip som er i bruk på Norne og Skarv. Sevan marine skal lever en rund variant som den som ligger på Goliat-feltet.

Nordligst

Verdensrekord: OMV er stolt av verdensrekorden selskapet har satt i boring. Her er det kommunikasjonssjef Kurt Hentsch Michelsen som poserer under siste ONS. Foto: Svein G. Jørstad Wisting-funnet er det nordligste som er gjort på norsk kontinentalsokkel. Estimert innhold i feltet er

Lundin har en aktiv letestrategi

Nytt funn i Barentshavet! Oljefunnet er gode nyheter for området. Det er identifisert flere betydelige prospekter i samme lisens og med samme letemodell som Filicudi. Funnet gir derfor også økt optimisme for disse. www.lundin-norway.no

mellom 200 og 500 millioner fat olje. Det har for øvrig vært spekulasjoner om at feltet kan inneholde opp mot en milliard

fat olje. Dette er ikke bekreftet fra selskapet selv.

Barentshavet er best i verden Ikke noe offshoreområde i verden er bedre å drive med olje og gass. Det slår en undersøkelse Rystad Energy har gjort for oljeselskapet RN Nordic Oil. Selskapet er et datterselskap av russiske Rosneft som er verdens største børsnoterte selskap. Forklaringen er det norske skattesystemet som gir lav risiko og høy gevinst.

Attraktivt:

I tillegg er boringen revolusjonert på norsk sokkel. Det bores raskere og billigere. Undersøkelsen ble presentert av selskapets konsernsjef i Norge, Halfdan Millang i Hammerfest nylig. Undersøkelsen viser også at Barentshavet har er det mest robuste også når oljeprisen er lav.

Barentshavet er det beste offfshoreområde i verden for oljeog gassbransjen, viser undersøkelse. Kart: Storvik & Co

Statoils leder fra Haltenbanken til Grense-Jakobselv:

– Det er i nord vi har framtiden

– Det er i nord vi har det største ressursgrunnlaget for framtiden. Å jobbe med dette området er et privilegium. Svein G. Jørstad

sgj@fd.no

Barentshavet: Siri Espedal Kindem ble den andre direktør i et utvidet Drift Nord som har ansvaret for Statoils drift på sokkelen fra Haltenbanken i sør til grenselinjen mot Russland i nordøst. Etter 26 år i ulike lederstillinger i Statoil – det meste av tiden med utvikling og produksjon som ansvarsområde – skal hun lede et område med sterk vekst de nærmeste årene. Snøhvit og Norne er i produksjon, neste er Aasta Hansteen i Norskehavet før Johan Castberg kommer i starten av 2020-årene. Dette er bare den nordlige delen av Drift Nords sokkelansvar.

Vel forberedt Kindem kom fra stillingen som direktør for Åsgard, et av de sørlige feltene i hennes nye område. Før det ledet hun arbeidet med fornybar energi og teknologiprosjekter for produksjon og b boring. Statoil har nå en spisset strategi som gir norsk sokkel en sterkere stilling. Sikkerheten skal være på topp, og verdiskaping skal gå foran volum. – Dette er fordelaktig for den nordligste delen av sokkelen der vi antar at ikke bare de største ressursene ligger, men også lønnsomme ressurser, sier Kindem.

Foran store oppgaver Drift Nord står foran store oppgaver i det nordlige Norskehavet og Barentshavet. Aasta Hansteen bygges ut og Norneskipet som har produsert i 20 år skal nå oppgraderes for forlenget levetid. I Barentshavet står Johan Castberg foran investe-

privilegert: Med sans for mennesker, miljø og ungdom til næringen: Siri Espedal Kindem, direktør for Drift Nord i Statoil. ringsbeslutning. Og Snøhvit god, og den vil øke, konstaterer som har produsert i 10 år byg- Kindem. ges ut med flere produksjonsbrønner. Mer langsiktig skal Mennesker og miljø også Askeladden knyttes til en – Jeg er ydmyk for oppgaven. gang etter 2020. Den vil være Ansvaret er stort, og det er min klar når Melkøya trenger påfyll oppgave å se til at sikkerheten av gassressurser. er god for både mennesker og – Verdiskapningen i nord er miljø, understreker Kindem.

Drift-Nord-direktøren ønsker et godt samarbeid med regionene og har sans for en robust leverandørindustri i nærområdene. – Den må gjerne utvikles videre ettersom aktiviteten øker, sier hun, men legger til at oljeog gassindustrien ikke kan ha

Foto: Svein G. Jørstad

baser og leverandørklynger på hvert nes. Rekrutteringen til industrien bekymrer for tiden. – Vi trenger ungdommen, og industrien har levetid nok til et livslangt arbeidsliv for dem som tar utdanning nå, sier Kindem.

Ungdommen avgjørende for framtiden:

Samles også i år Barentshavkonferansen legger vekt på å vise arbeids- og utviklingsmuligheter i nord.

Studentkonferansen: Barentshavkonferansen gjentar suksessen med å samle studenter for å gi dem innblikk i bransjen og jobb- og karrieremuligheter i Nord-Norge. Her fra en tidligere samling. FOTO: Barentshavkonferanser

Studenter som er fra, eller studerer i landsdelen møtes også i år til Studentkonferansen Barents Sea Youth Conference 2017 Olje- og gassindustri har et særdeles viktig og langsiktig samfunnsoppdrag, og vil ha det i flere generasjoner fremover. Olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi, og den er viktig for arbeidsplasser i dag og i morgen. Alle fagområder kan søke. Studenter fra olje/gass/energirelaterte fagområder prioriteres. Studentkonferansen går parallelt med Barentshavkonferansen. Det gir en unik mulighet til å møte sentrale aktører innen olje, gass, energi med flere. Barents Sea Youth Conference skal bidra til at unge velger Nord-Norge som bo- og arbeidssted, primært energinæringen, men også øvrige næringer, inkludert det offentlige.

Gagama Elektro leverer til oljeog gassindustrien

Ta kontakt for å høre hva vi kan levere til din bedrift.

Vi er godkjent i Achilles.

Markedsområder:

Næringsliv/Industri

Offentlig sektor

Vei- og tunell elektro

Gagama Elektro

Olje og gass

24 timers vakt Tlf: 784 27520 firmapost@gagama.no www.gagama.no

Privat marked

Maritim

ASCO har satset rundt 35 millioner på Fuglenes:

NESTE STEG: ASCOs baseleder i Hammerfest, Tom Eirik Jakobsen, er foreløpig på baseområdet på Fuglenes. Framtidens ASCO-base i Hammerfest vil imidlertid bli i det nye området som skal opparbeides i Leirvika slik illustrasjonen bak viser. Foto: Svein G. Jørstad

Men vil flytte

basen til Leirvika – At området utvikles i of- Hammerfest, men dette rettes nes fra Hammerfest i årene som ASCO har investert kommer, forteller ASCOs base- fentlig regi passer for øvrig AS- nå opp med Leirvika-utbygginmellom 30 og 35 sjef i Hammerfest, Tom Eirik COs driftsmodell utmerket, leg- gen, sier Jakobsen. millioner i anlegget på Lysmen Jakobsen. ger han til. Mer areal Fuglenes, men ser Styrket posisjon Tar halve området Han ser for øvrig lyst på framtiframtiden i det nye Han tror en flytting vil styrke ASCO har et behov på rundt 45 dens arealtilgang. I nabokomindustri- og baseomHammerfests posisjon som mål i området som opparbeides munen og sammenslåingskan«Porten til Barentshavet», spe- i Leirvika. Det er rundt halvpar- didat Kvalsund er arbeidet med rådet i Leirvika som sielt når det gjelder oljeog ten av det totale arealet. Men et sjørettet industriområde på nå planlegges. Svein G. Jørstad sgj@fd.no'

Hammerfest: – Vi satser

langsiktig her i Hammerfest, og ønsker et område med mer plass for å ta imot den økte aktiviteten vi forventer skal forsy-

gassnæringen. – Mange leverandører er allerede på plass i området rundt Polarbase, noe som passer utmerket i vårt konsept, sier Jakobsen. Han utelukker ikke at ASCO kan gå inn i området med muligheter for finansiering som et OP (offentlig-privat)-prosjekt på deler av investeringen.

bak arealbehovet ligger forventningen om en betydelig økning i aktiviteten med utbygging av Johan Castberg, AltaGohta og Wisting. I tillegg kommer leteboringene. – Vi kan håndtere to til tre boreoperasjoner fra dagens baseområde. Tilgang på nye områder har vært en flaskehals i

VIL VIDERE: Konsernsjef Runar Hatletvedt i ASCO Norge og basesjef i Hammerfest Tom Eirik Lysmen Jakobsen. Foto: Svein G. Jørstad

Markopneset i full gang. – Vi ser på det som et attraktivt område som kan bli mer sentral for logistikk og service for olje og gass, mener han.

Stor aktivitet Det er for tiden stor aktivitet ved basen med rundt 35 personer i sving.

Seks er lokalt ansatte og det blir flere etter hvert som flere læres opp. – Vi leier lokal infrastruktur og bruker lokale leverandører som Bunker Oil, Nyboloft. Ekstra arbeidskraft henter vi fra den lokale Losse- og lastearbeiderforeningen. Det kna dreie seg om mellom 150 og 200 timer i måneden – nokså stabilt.

Fuglenes ferdig Etableringsfasen på Fuglenes er nå avsluttet. – Nå er det fullt fokus på drift fram til flytting er klart. Det håper vi kan skje i løpet av første kvartal i 2019, sier Jakobsen.

DAGENS BASE: I dag er ASCO etablert på Fuglenes i leide lokaler fra Hammerfest havn.

FOTO: ASCO

Hammerfest er servicesenteret for petroleumvirksomheten i Barentshavet All kjent petroleumsaktivitet i Barentshavet de neste 10 - 12 år vil skje med utgangspunkt i Hammerfest, der baseselskapene Polarbase og Asco base sammen med en av Nord-Norges største industriklynger er sentrale aktører. Hammerfest er rigget for videre vekst med hensyn til næringsarealer, boliger, skoler, barnehager og annen nødvendig infrastruktur. Skal du posjonere din bedrift for fremtidig aktivitet i Barentshavet er Hammerfest det naturlige etableringssted. Besøk gjerne vår stand på konferansen for å høre mer om hva vi kan tilby!