Barentsmessa 2022

Det er tilbakelagt. Heldig vis. Nå gleder vi oss over at Rotary og skolemusikken igjen kan se frem til å ønske store og små, lokale og tilreisende velkommen til høstens store happening!

Aldri har Barentsmessa hatt flere utstillere. Aldri har vi hatt messe over to dager. Aldri har vi invitert lokalmat produsenter sånn helt spesielt. Og aldri har vi kombinert Barentsmessa med Julebyen Kirkenes. Alt dette gjør vi år. For deg! Hvorfor? Vi er enda mer bevisste nå hvor viktig bolyst er. Vi er enda mer bevisste hvor viktig det er at vi kan komme sammen, glede oss sammen, gjøre noe sammen, oppleve noe sammen!

La oss her rette en stor, varm takk til alle våre utstillere. Alle dem som har vært med en årrekke, og nye utstillere som har kommet til. Uten alle dere ingen messe!

Vi benytter også anledningen til å takke alle frivillige. Barentsmessa er et gigantisk dugnadsprosjekt. Uten alle dem Sør-Varanger-samfunnet som bidrar med alt tenkelig og utenkelig ville vi aldri kunnet få dette prosjektet på beina. Sånn er det! Og, hva passer bedre enn at 2022 er frivillighetens år www.frivillighetensar.no som feirer, synliggjør og aktualiserer frivilligheten. Uten frivilligheten stopper Norge!

Barentsmessa er for alle. Barentsmessa gir deg opplevelser du vil huske lenge, lenge. Barentsmessa er viktig for oss, for deg, for lokalsamfunnet Sør-Varanger og for regionen Øst-Finnmark!

Velkommen til Barentsmessa! Bli med og feire et viktig lagarbeid! Du er herved spesielt invitert!

Beste hilsen Kirkenes Rotaryklubb Kirkenes skolemusikkorps

En samlende dugnad

I stedefor å selge dopapir og avholde loppemarked, har Kirkenes skolemusikkorps kun en dugnad i året: Kafédugnaden under Barents messa.

Sammen med Kirkenes Rotaryklubb har Kirkenes skolemusikk vært med arrangør av Barentsmessa så lenge Anita Kurthi og Viera Stubnova har vært involvert korpset. Foreningen har et eget Barentsmesse-styre bestå ende av foreldre. Korpset har ansvaret for å kafedriften, med alt det innebærer av organisering av dugnaden, hvem som skal gjøre hva og hvor mange kaker som skal bakes.

- Alle foreldre deltar gjennomførin gen av messa, som er vår hovedinn tektskilde. Vi har ikke aktiviteter som loppemarked eller salg av dopapir. Det gjør oss avhengig av Barentsmessa, samtidig som det er greit å kun ha et stort arrangement å forholde seg til, som krever stor innsats fra alle, fortel ler Anita Kurthi.

- Sveiser oss sammen

Alle mann alle kaster seg rundt og baker kaker og jobber dugnad for å få kafédriften til å gå opp. Det er en kjens gjerning i korpset at alle stiller opp og det knytter både barn og foreldre sammen.

- Det er svært sjeldent vi har problemer med å få folk til å stille opp. Jeg tror foreldrene synes det er en fin anledning til å bli kjent med hverandre. Et så stort arrangement er liksom med på å sveise oss sammen, sier Viera Stubnova.

Trenger flere medlemmer Som så mange andre lag og forenin ger mistet Kirkenes skolemusikkorps mange medlemmer under og etter korona. Nå teller medlemsmassen nit ten, deriblant noen søskenpar, noe som gjør dugnadsbelastningen litt større på færre. De eldre medlemmene er de som slutter og gjennomsnittsalderen i korp set er nå rundt ti år. Korpset er med andre ord på utkikk etter nye rekrutter.

- Men det er ikke bare på grunn av dug nad, skyter Stubnova inn med et smil.

- Alt alt har ikke vi mye dugnad, det er denne ene store greia. Ellers er det

konserter og vi drar på reiser sammen, og det er bare gøy, forteller Kurthi.

«Kampen» om barna I kampen om barna tror damene at korpset kommer litt sent inn, noe som påvirker rekrutteringen. Barna som spiller i korpset, har ofte foreldre som enten spiller selv eller er aktive på en eller annen måte.

-I idretten begynner barna allerede sis te året i barnehagen, og det baller fort på seg. Så når de kommer i tredjeklasse og kan begynne i korpset, mener for eldre kanskje at barna har mer enn nok i løpet av en uke, meddeler Stubnova.

-Opplæringsperioden er ganske lang fra du får instrumentet til du kan spille i korpset. Men, når du første kan begynne å spille i korpset, er alle like viktige, enten du har spilt i ett eller i syv år, legger Kurthi til.

- Det som er så fint med korps er at du kan holde på med det hele livet, i motsetning til mange idretter hvor man ofte slutter tidlig, sier Stubnova til slutt.

Dugnadsåret 2022

Gunnar Reinholdtsen fra Kirkenes Rotary Klubb, som er en av de to aktørene bak Barentmessa, forteller om årets messebegivenhet.

-I frivillighetens år må vi vise at vi setter pris på de som skaper aktivitet. Vi må delta i aktivitetene, og må forstå at i et aktivt samfunn med et mangfold av aktiviteter kreves det bidrag i form av dugnad. Uten dugnadsånd og aktiv del takelse dør det meste av sosial aktivitet og fritidstilbud for barn og unge, sier Gunnar.

Etter to år med opphold og pandemi er nå Barentsmessa tilbake.

-Vi føler alle på at det nå er det viktig at vi kan bidra til å skape bolyst og aktivi teter som holder folket sammen og blir boende Finnmark, Sør-Varanger og grenseområdet.

-Det er viktig at vi kommer i gang igjen etter pandemien, mange ting har stop pet helt opp. Nå må vi fri oss fra dempe ren corona har lagt på aktivitetene våre og komme gang igjen.

Utvider tidsrammen

Til forskjell fra tidligere år skal messa nå går over to dager.

- Vi er spent på hvordan det kommer til å fungere overfor både besøkende og utstillere. Vi prøver, og må lære av erfaringene.

I tillegg til messetid på to dager, frister vi også med underholdning av ypperste slag.

-Det store trekkplasteret i år er Vill marksbarna som de fleste kjenner fra TV. De har vært aktive i naturen og i å fremme friluftsliv i en del år. De skal ha en egen stand og byr dessuten på foredrag om familien i friluft, bøker og konkurranse. De er jo populære ung dommer og vi håper at både unge og gamle i Sør-Varanger vil sette pris på dette tiltaket.

-Vi har utfordret kulturskolen, som vil stille med musikkinnslag. Vi har også leid scene, der det er plass til enda flere hvis noen vil opp i rampelyset.

Følger med i tiden - Teknologien tar mer og mer plass i livene våre. Dette gir oss større mu ligheter på mange områder, noe som vi ønsker å bidra med til å bringe ut til folk. Smarthus er en del av et segment

som vi ønsker å dekke mer av. I tillegg har vi nytt på kultursiden, der vi har tre aktører som selger bøker.

-Vi vil øke bredden av tilbud, noe som vi har jobbet ganske mye med og ønsker å fortsette trenden med å få flere nyttige utstille med på laget. Vi ser på messa som en anledning for næringslivet til å møte og gjøre seg synlige for publikum.

Utdanning er viktig i regionen. Vi stiller derfor gratis plass på messa til skolene og universitetet.

-Pasvik Folkehøgskole kommer til messa, og vi håper at de andre også snart finner frem til oss – og til publikum.

Barentsmessa ønsker å være ett av de faste arrangementene som binder året sammen og får folk til å føle at det fore går noe her, og ikke minst er med på å bidra til mangfoldet av tilbud.

-Vi har i år fått forslag om å ha kortreist mat som tema. Vi falt for ideen og gir i år rom for våre lokale produsenter til å selge sine produkter i en egen seksjon på messa.

Flere utstillere

-I år ligger det an til en liten økning antall utstillere. Det er en gledelig

utvikling, og ikke minst ser det ut til at mangfoldet øker. Vi håper og tror på at utviklingen vil gjøre messa til et nyttig og godt arrangement som folk setter pris på – og som sammen med næringslivets satsing på Byhelg Kirkenes kan bidra en positiv utvikling regionen.

Frivillighetens år

-Vi har forsøkt å markere ”Frivillighe tens år” med ekstra deltagelse fra flere frivillige organisasjoner. Blant de vi har fått med oss kan vi nevne Røde kors, Forum for natur og friluftsliv, Jeger og fisk, og historielaget. Vi håper også å få med NAF og Motorklubben.

-Vi mener også de som driver med hånd verk på fritiden og produserer ting vi alle trenger, f.eks foran jul, er en viktig del av den frivillige infrastrukturen.

Også Barentsmessa er et frivillighets tiltak med to organisasjoner som har slått seg sammen, og som sammen med næringslivet og andre frivillige skaper verdier for å støtte barn og ungdomsar beid.

-Vi håper at Barentsmessa fortsatt skal være et lyspunkt blålystida og bli et hyggelig og nyttig handelsbesøk og et avbrekk i strevet før jul både for publi kum og utstillere.

Ansvarlig utgiver: Barentsmessa 2022 v/Ellen B. Wickstrand

Grafisk produksjon:

Kirkenes skolemusikkorps tar mer enn gjerne imot nye, blivende musikanter! Alle barn i kommunen «sogner» til dette korpset, unntatt Pasvik som har sitt eget.

Den nå tilbakelagte pandemien «angrep» Kirkenes skolemusikkorps sterkt. Medlemstallet er mer enn halvert. Nye korpsmedlemmer er svært etterlengtet! For tiden er det 19 musikanter i Kirkenes skolemusik korps. I tillegg kommer tre aspiranter.

Når musikken spiller konserter for eksempel, er det alltid trivelig sosialt samvær også. Styreleder Anita Kurthi sier en prat med Barentsmessa 2022 at korpset har stor oppmerksomhet knyttet til å rekruttere nye medlemmer. Kurthi mener at den som begynner i korpset, aldri vil angre. Det er trive lig å spille i korps, trivelig å dra på tur og trivelig å spille konsert. Og å ha det artig! Kurthi nevner blant annet at det forleden var Halloween-fest. Da hadde korpset konsert først, og så hyggelig fest!

Dette er Kirkenes skolemusikkorps:

• Barna korpset kan være fra 8 år og opp til 19!

• Korpsmedlemmer øver hver mandag tiden kl. 17.45 – 19.45.

• Korpset har én – 1 – dugnad i året: Barentsmessa.

• For kontingenten som er kr. 1.000 per år får musikanten både uniform, lærer å traktere et instrument godt, en mengde opplevelser og – ikke minst – en korpstur!

• Korpset har søskenmoderasjon; søsken betaler derfor halv pris.

Kirkenes Rotary Klubb møtes hver mandag. Vi har ukent lige møter på Tivoli North kl. 18.30 – 19.30. Lokalet ligger midt i Kirkenes sentrum, rett ved torget. Dersom du har lyst til å se innom, vurderer å søke om medlemskap eller bare vil vite mer, kom da vel. Vi er en hyggelig gjeng som møtes fast!

Dette er Rotary Rotary er en verdensomspennende organisasjon som forener ledere fra næringsliv, frie yrker og offentlig virk somhet som ønsker å fremme velferd, høye etiske normer i alle yrker og som vil bidra til å bygge samhold og fred i verden. Rotary er organisert på klubb-, distrikts- og internasjonalt nivå. Hver rotarianer er medlem av en lokal klubb. Klubben inngår i et distrikt. Kirkenes Rotary Klubb er en del av Distrikt 2275 hvori inngår Nordmøre, Trøndelag, Nord-Norge og Svalbard. I Norge er det syv distrikter.

Spørsmålsprøven

I Rotary er vi opptatte av å gavne andre.

Vi har det vi kaller for 4-spørsmåls prøven som går slik:

Om saker vi tenker, sier og gjør: Er det sant?

Er det rettferdig overfor alle det angår?

Vil det skape forståelse og bedre vennskap?

Vil det være til best for alle det angår?

Stipend til unge og unge voksne

Visste du ar Rotary både driver ung domsutveksling, gir stipend og dessuten driver lederopplæring?

Klikk deg inn her https://rotary.no/no/ georgiastipendet#.Y01FkHZBzIU

eller https://rotary.no/no/ ryla#.Y01FuHZBzIU

eller kanskje her? https://rotary.no/no/ ungdomsutvekslingen#.Y01F43ZBzIU

Les mer

I Norge har vi Norsk Rotary Forum som du finner her: https://rotary.no/ Rotary internasjonal kan du lese mer om her: https://www.rotary.org/en

Gunnar Reinholdtsen og Ann-Christin Nilsen, representant fra styret.

Kortreist og lokal mat med høy kvalitet

Barentsmessa har i år lagt

til rette for salg av kortreist mat, noe som Mette i Mettes ideer - helt på grensen AS vil benytte seg av, da hun er en av årets utstillere.

-Det er første gang jeg er med med mine produkter og det er jo veldig spennende, sier Mette.

Mette som driver Mettes ideer - Helt på grensen as, har blant annet jobbet i reiselivet i mange år og 4 år som avde

lingsleder ved Ritz på 90-tallet. Hun er vokst opp i Langøra i Kirkenes, men driver firmaet sitt fra Hesseng der hun nå bor.

Mange kjenner henne kanskje fra båt foreninga, hvor hun er leder. Ideen om å starte noe eget har hun blitt inspirert av når hun har vært innom andre messer og selv vært på farten.

-Jeg er jo gla’ i å reise og da har besøk på messer og marked vært veldig spen nende, det er morsomt å se og smake på nye produkter. Da endte jeg opp

med å utvikle ideen om å selge lokal og kortreist mat, i tillegg er jeg bevisst på at det skal være kvalitetsprodukter det jeg selger.

Så langt er det kortreist og lokal mat Mette tilbyr, og det er mange flotte pro dukter skal vi tro.

-Det er fint å bruke våre lokale matpro dusenter.

Og kvalitetsprodukter har hun funnet både hos Saga steinovnsbakeri og Oste maker Øverli, i tillegg til tørka reinkjøtt,

tørka reinhjerte og reintunge.

-Jeg har satt sammen en rekke ulike pakker med kvalitetsmat som er klar for å nytes hjemme, på tur, eller på hytta.

Hun har deltatt på Kirkenesdagene og tester hele tiden ut nye produkter som hun kan legge til sine pakker. Gavepak ker, begynte før jul i fjor., sendt utenfor kommunen også.

-Jeg har fått mange gode tilbakemel dinger fra mine kunder og det er jo ikke noe bedre tilbakemelding å få enn det, smiler Mette.

Barents Safari 25 år

Barentsmessa 2022 arrange res lørdag 12. og søndag 13. november. To-dagers messe i Barentshallen på Hesseng er helt nytt. Det er også fokuset på mat.

Sør-Varanger med Pasvik i spissen har lange tradisjoner og en stolt historie med kortreist, lokal mat. En vel kjent forkjemper er Inger på daværende Pas vik Taiga. Kunne Taiga’n kjøpe lokalt, gjorde Inger det. Nå er kortreist mat «vanlig» og «inn». Da, for 20 – 30 år siden var det uvanlig! Pasvikdølene var forut for sin tid!

Langmat og kortmat

Naturvernforbundet definerer kortreist mat som «lokal mat, mat som er pro dusert nærheten av forbruker. Dette har mange miljøfordeler og nærhet til produksjonsstedet gir større bevissthet befolkningen om det lokale miljøet». Noen skiller mellom kortreist mat og lokalmat. Sistnevnte forklares slik: «Mat- og drikkeprodukter med en lokal

mat fokuseres

identitet/særegen opprinnelse eller spe sielle kvaliteter knyttet til produksjons metode, tradisjon eller produkthistorie».

Bolyst

Barentsmessa vil bidra til bolyst, enga sjement, frivilligheten i fokus så vel som å løfte frem kvaliteter i Sør-Varanger samfunnet. Lokalmat og kortreist mat er en slik kvalitet. Derfor har arrangørene år invitert lokalmatprodusenter.

Under messa vil du møte lokale produ senter av alle slag. Det er avsatt et helt eget område i messeområdet Barents hallen på Hesseng. Dette området er forbeholdt ulike lokale produsenter. Som besøkende vil du kunne kjøpe lokalt produserte produkter.

Messa går av stabelen medio november, men trykketiden for messeavisen gjør at vi her, dessverre, kun kan ta med lokalmatutstillere som har bekreftet sin deltagelse nå, det vil si midten av oktober:

• Pasvik Fisk

• Mettes ideer

• Varangerkaviar

Pasvik Fisk www.pasvikfisk.com fortel ler på sin nettside at det selges både varmrøkt sik fra Øvre Pasvik, pudding av sik og fiskekaker av sik.

En sik veier fra noe underkant av et halvt kilo opp til om lag 800 gram. Om varmrøking skriver lokalmatprodusen ten at «varmrøyking er en veldig gam mel måte å tilberede fisk på. Tradisjoner med å fange fisk og salting ved hjelp av moderne teknologi/røyking elektrisk røykerom ved 170 – 200 grader C».

Ifølge nettsiden opplyses det at akkurat denne metoden – varmrøyking – gir et utmerket resultat.

Mettes Ideer – helt på grensen AS tilbyr delikatesser som blant annet tørket reinkjøtt og tørket reinhjerte. Mette har masse lekker mat å tilby. Oppdatér deg på hennes Facebook om du vil vite mer (se også eget intervju her messeavisa). Varangerkaviar tilbyr delikatesser av rognkjeks.

På vegne av alle oss matentusiaster: Velkommen til Barentsmessa 2022!

Fakta om Mattilsynet

Mattilsynet er et statlig, lands dekkende forvaltingsorgan som er med å sikre forbrukere trygg mat og trygt drikkevann. Vi skal fremme folke-, plante-, fiske- og dyrehelse, miljøvennlig produk sjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Mattilsynet har også oppgaver knyttet til kosmetikk og legemiddel, og fører tilsyn med dyrehelsepersonell.

Mattilsynets roller er å utarbeide forslag til, forvalte og veilede om regelverk, føre risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap, og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglige råd til Landbruks- og matdepartemen tet, Nærings- og fiskerideparte mentet og Helse- og omsorgsde partementet.

Kilde: www.mattilsynet.no

Les om Naturvernforbundet www.naturvernforbundet.no

Barents Safari er et kjent «landemerke» i Sør-Varanger; blant innbyggerne så vel som blant turistene. Selskapets profil er å tilby flotte opplevelser av høy kvalitet. Barents Safari settes stor pris på av turister fra inn- og utland. Nå markerer selskapet med Hans og Nicole i spissen 25 år. Jubileet markeres på en helt spesiell måte under Barentsmessa.

Året 2022 er Barents Safaris 25. driftsår og således et jubileumsår for selskapet H. Hatle AS. Det ble registrert i Brønnøysund registrene 6. januar 1997 og stiftet noen dager før, 26.12.1996.

Selskapets virksomhet er elvebåtturer for turister og lokale deltakere til den norsk-russiske grensen ved Boris Gleb, sommerhalvåret. Om vinteren er det snøscooterturer og snøscooterutleie.

Målet for utfluktene varierer: Innen SørVaranger kommune og utenfor kommu negrensene. I dag driver Barents Safari så å si helårlig.

De viktigste opplevelsene selskapet tilbyr er:

• Kongekrabbesafari-turer som tilbys året rundt. De kan kombineres med scooterturer, elvebåtturer eller som selvstendige arrangementer i Storlav vo. Barents Safari tilbyr også selskaps lokaler på Sandnes; «Grenselandet».

• Kjøring med Hovercraft – luftputebåt.

• Guidede turer med el-sykler eller med kano. Har du ikke behov for guide, må du gjerne bare leie kanoer eller

• Skreddersydde arrangementer for bedrifter, organisasjoner, venne

gjenger, familier, mv. Grupper fra 2-400 personer er uproblematiske for oss.

• Boris Gleb Bar!

• Transport og sightseeing.

Nye produkter, nye muligheter Hans Hatle & co har aldri latt seg stoppe av verken hindringer eller verdens omspennende pandemi. Da Corona stengte ned Norge, så Hans muligheter, ikke begrensninger. Boris Gleb Bar så dagens lys. Selv sier han dette:

-I de vanskelige Corona årene, 2020 og 2021, introduserte vi produktet og gjenåpnet «Boris Gleb Bar» på norsk side av grenselinjen for lokale gjester. Et godt tilbud for mennesker som ønsket en spesiell opplevelse. Turen ble kjørt noen ganger på bestilling sommeren 2022. Den vil også neste sommer kunne settes opp på forespørsel, sier Hans Hatle på telefonen fra utlandet hvor han og Nicole har en liten pustepause før vintersesongen setter inn for alvor.

-Vi har også en viss transportkapasitet med våre kjøretøyer. Transportoppdrag fra 8-40 personer går meget bra. Skal du gjøre det enkelt kan du leie 8-16 seters kjøretøyer hos oss, supplerer Nicole.

Luftputebåt

Hans og Nicole er superstolte av sin siste, tunge investering: En luftputebåt til om lag 2 millioner! Hør bare: - Vi har investert ca. 2 millioner kroner i en spesialutrustet Hovercraft. Fartøyet, som kan ta maksimalt 5 passasjerer, er utrustet med radar, varmesøkende kamera, VHF radio og navigasjons hjelpemidler for operasjon under de

fleste forhold. Med Hovercraft tilbyr vi tjenester som dekker de fleste behov, som sightseeing, nordlysturer, turkjø ring, material- og personaltransporter og redningsoppdrag.

-En Hovercraft kan kjøre på vann og på snø og isflater, selv om isen er for svak til å bære mennesker, snøscootere mv. Den er derfor utmerket for redningsope rasjoner under vanskelige forhold. Den svenske sjøredningstjenesten har et 20 talls slike båter aktiv tjeneste, opplyser Hans.

Nicole legger til om «rosinen i pølsa»: -Under Barentsmessa skal vi ha en ordent lig dåp av luftputebåten vår. Det blir en klassisk, høytidelig dåp av vårt nye «skip». Alt vil skje på standen til Barents Safari på messedagen søndag (se egen annonse i messeavisen).

-Vi håper riktig mange besøker stan den vår under Barentsmessa lørdag og søndag. Og selvsagt under dåpen. Den vil markere ytterligere en ny æra for Barents Safari, avslutter Hans & Nicole som ønsker alle hjertelig velkommen til Barentsmessa 2022!

Når Barentsmessa 2022 lørdag 12. og søndag 13. november går av stablen i Barentshallen, står et sam let næringsliv bak og ønsker varmt velkommen til Jule byen Kirkenes.

Butikker av alle slag, hoteller og restau ranter: Alle ønsker nettopp deg velkom men til trivelig handel, gode opplevel ser og rikelig av velsmakende mat og drikke! Dette er Julebyen Kirkenes!

Den vil du ikke gå glipp av: Kirkenes som handelssentrum i Øst-Finnmark!

-For drøyt et år siden ble Kirkenes Næringsforening etablert. På rekordtid

har foreningen om lag 100 medlem mer, forteller styremedlem i foreningen Hans Hatle.

Kirkenes Næringsforening https://www.kirkenesnf.no/ jobber for alt privat næringsliv i Sør-Varanger: Foreningens fremste mål er å ivareta og sørge for de aller beste vilkårene for alle som driver egen bedrift. For eningens styreleder er Thor Morten Bråteng, og et av styremedlemmene i tillegg til Hans er profilerte Silje Traa Celius, eier og daglig leder av Kirkenes Husflid AS.

Bolyst

Barentsmessa, et samarbeid mellom Kirkenes Rotary Klubb og Kirkenes Skolemusikkorps, er en fritidsmesse som fremmer bolyst og frivilligheten. Alt gjøres på dugnad av alle. Årets

messe går over to dager: Lørdag 12. og søndag 13. november. Det er nytt av året!

Det er et spekket program med alt hva man kan ønske seg, flotte stands og fullt av utstillere og masse folk fra tidlig til sent (se egen annonse om åpningstider www.barentsmessa.no ). Nytt av året er koblingen til Jule byen Kirkenes. Hensikten med det er å invitere alle gode krefter til å jobbe for Sør-Varanger og Kirkenes, jobbe for å tiltrekke seg flest mulig besøkende denne helgen, og sist, men ikke minst: Liv og røre, vilt og vakkert om du vil, skape bolyst på aller beste vis. Vi her i øst skal vise at her vil «vi bygge og her vil vi bo». Kirkenes er handelssentrum i Øst-Finnmark! Kom til Kirkenes som er vel verdt et besøk!

Julebyen Kirkenes

Handelsstanden og næringslivet ellers, anført av Kirkenes Næringsforening, lover en feiende flott førjulshelg med det beste av det beste. Hotellene, Scan dic Kirkenes og Thon Hotel Kirkenes, er selvsagt åpne og byr på både mat og rom. Legendariske Ritz og Go’biten i gågata er naturligvis også åpne og har velassortert utvalg av mat og drikke.

Butikkene anført av Kirkenes Husflid AS og Blomsterspiren gågata byr på alt fra garn og gaveartikler til vakreste blomster! Her er litt av alt for enhver smak. Interiørverden har både mat og drikke, interiør og klær. Se innom. Du vil ikke angre!

Og selveste julegateåpningen skjer tors dag 10. november kl. 17! Velkommen til alle! Håper vi sees!

Alta Motorsenter AS

Ann Kristin Losoa

Autosalg AS

Barents Safari

Bilhuset AS

Bok og behag AS, Ingjerd Tjelle

Brillehjørnet

Bufetat - Fosterhjemstjenesten

Forum for Natur og Friluftsliv (FNF)

Helene L. Abrahamsen

Ingjerd Tjelle

Kirkenes Bil avd. Bil

Kirkenes Bil avd. Fritid

Kirkenes Bil avd. Scooter

Kirkenes Motor Klubb

Kirkenes Sport Outlet AS

Mathisen’s Landbruksservice AS

Mienna AS

NAF avd Sør-Varanger

Naturfotograf Stian Samuelsen

Norsk Bobilforening reg. nord

Partners Eiendomsmegling Alta AS

Pasvik fisk, Valentina Kuuva

Pasvik Folkehøgskole Pasvikhytta Prodata Design

Røde Kors

Safetystore AS - Norvakt

Sandnes Auto AS Siri Stenvig Sivertsen

Sør-Varanger Bilteknikk

Sør-Varanger Historielag

Steinura forlag - Linda Helen Hansen

Utleieservice Nord AS & Kaffemesteren

Varanger Brygge AS

Varanger kraft Fiber/Marked Varanger Kaviar Villmarksbarna

BRUKSKUNSTNERE

Birgit A. Suhr

Elvine Smuk

Enid Kalliainen

Helene Abrahamsen

Ingjerd Tjelle

Ingunn Derås

Laila Mikkelsen

Linda Johnsen

Line Grongstad & Kari-Anne

Liv Mikkelborg

Liv Thrane

Mai Helene Fredriksen

Stein Madsen

Torgunn

Turglede for hele familien

Familien Krempigkanskje bedre kjent som VILLMARKSBARNA er ofte på tur med sine polarhunder. Familien har en sterk kjærlig het for det gode turlivet - samt et ønske om å formidle dette.

Familien har derfor holdt på med filming av turlivet siden 2008. Først med serien «Små føtter i stor natur» for TV Nord.

Det første Villmarksbarna program met kom på NRK Super i 2013. Deretter 3 sesonger frem t.o.m 2017, totalt 29 episoder.  I 2019 kom kinofilmen “Vilmarksbarna - en eventyrlig reise” fra vår tur til Grønland. Det aller meste av oppta kene er filmet av familien selv. I tillegg holder de inspirasjonsforedrag og aktiviteter for familier, organisasjoner og på messer. De skriver også bøker og friluftsartikler.

Pappa Lars H. Krempig - (53) er fri luftslivslærer ved Alta folkehøgskole,

naturfotograf og ivrig friluftsmann med børse og fiskestang. Mamma Inger (53) - underviser i friluftsliv og natur, helse og bevegelse på UiT Norges arktiske universitet, campus Alta. Ivrig turdame og friluftsforfatter.

Guro (23) – biologistudent ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Guro har deltatt på NKR serien «Even tyrjenter» i 2018. Guro liker turliv av alle slag, spesielt ski, jakt og hundekjø ring. Guro har kjørt Finnmarksløpet jr og sr (600 km)

Ida (20)- avtjener førstegangstjeneste som hundefører ved GSV. Hun liker sport, hundekjøring og jaktturer. Har kjørt Finnmarksløpet jr. to ganger.

Runa (17) – er elev på Alta vgs, stu diespesialisering.  Hun liker sport av alle slag, fotball og håndball spesielt, friluftsliv, jakt og hunder. Har kjørt Finnmarksløpet jr.

Narve (14) er elev på ungdomsskolen. Han er glad i ballsport og sykling og friluftsliv, spesielt fiske- og jaktturer.

Eventyr, inspirasjon til å dra på tur og mye kos Det er høst og familien Krempig er klar for nye eventyr som de kan fortelle om på Barentsmessa.

-Nå skal vi på jakttur i høstværet, men barna de er jo i ferd med å vokse ut av rollene sine og er opptatte med sitt, forteller Lars.

-Vår nest eldste er på militærtjeneste Jarfjord. Og hun eldste studerer biologi, mens Runa og Narve fortsatt er hjemme med oss. Vi er en familie som brenner

for å inspirere til å dra ut på tur Finn mark og opplegget under Barentsmessa kommer til å basere seg på det.

Villmarksbarna skal vise frem to ulike foredrag, for å vise at man kan ha fri luftsglede året rundt, med både bilder og filmsnutter. Barna, Narve og Runa vil også fortelle sine opplevelser rundt det å være på tur.

De skal også holde et eventyraktig foredrag om polarhundene, Alaskahus kyen Moffen og Narve på tur som var på Svalbard i fjor, hvor de måtte passe seg for isbjørn.

-Det blir deling av litt eksotiske opple velser også, både fra Alaska og Grøn land hvor de var i 2017. Det er artigst å snakke om Finnmark som er så vid strakt og variert, vi har dessuten vært mye Pasvik også.

På messa skal de ha en egen stand, og om mulig ha med noen hunder som besøken de kan få hilse på og se hvordan man tar på kløv med mer. Det vil også være andre aktiviteter som publikum får være med på, også skal de deles ut naturpris, med bokpremier og naturquiz som nok blir morsom å gå for både barn og foreldre.

-Vi vil inspirere familier til å dra på tur, og håper å kunne inspirere foreldre at de kan føle at de ikke må legge lista så høyt. Vi har jo også jobber som de fleste andre, så det handler litt om å gå litt i seg selv for å få med ungene på tur, å gå på med krum nakke for dette er det verdt. Og den fantastiske betalinga er at man får unger som har ekte turglede. Vi har mye fokus på kos, masse god mat og sjokolade, sier Lars.

TURGLEDE: Familien Krempig vil inspirere hele familien til å dra på tur, hele året.

Hele familien Krempig.

har du

Tekst: Ellen B. Wickstrand

Mange barn trenger et fosterhjem. Dessverre er det altfor få familier som åpner hjemmet sitt for unge som trenger en ny, ekstrafamilie! På Barentsmessa 2022 vil du møte BUF-etat; den offentlige etaten som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Du vil også møte Fosterhjemsforeningen – en forening for dem som allerede er fosterforeldre. De er mer enn villige til å dele sine erfaringer med deg!

for å skaffe barn og unge en fosterfamilie. De aller fleste barn her landet bor i trygge hjem, men dessverre er det ikke alle barn som opplever trygge rammer, god omsorg og gode oppvekstvilkår.

Til ny.bufdir.no forteller Anne-Sissel Punsvik, leder for Fosterhjemstje nesten Region Nord, at det bare Nord-Norge bor flere enn 1.250 barn og unge fosterhjem. Punsvik anslår at regionen trenger i størrelsesorden

100 nye hjem i året. Hun understreker at fosterhjemsbarn er like forskjellige som alle andre barn. Det betyr at det ikke finnes én type fosterhjem, men mange, mange forskjellige. Ulike barn krever ulike hjem!

Ta mer enn gjerne kontakt under Barentsmessa 2022 på Hesseng. Snakk med Veronika Jonassen eller Karin Rørslett, eller begge om du vil!

Du kan også lese mer på www.fosterhjem.no

Barentshallene – samlingssted for hele Finnmark

Med drift og vedlikehold av alle kommunale idretts- og parkanlegg bidrar Barents hallene KF til aktivitet og folkehelse i Sør-Varanger, og til å skape møteplasser for hele Finnmark.

I veggene inne i Barentshallen henger barnelatter, heiarop, applaus, Karpehitlåter og mye, mye mer igjen. Gummi granulat møter deg allerede i inngangs partiet og stabelen med gjenglemte gjenstander har vokst ut av sine kurver og minner om gråbergtippene Bjørne vatn. Utenfor høres roping av mellomti der, og tuting i hornene fra mopedbiler som er standsmessig plassert på rekke og rad. Det er elever fra Kirkenes videre gående skole som pines i en 3000-me ter. Løypa går på utsiden rundt hallen. Elvene, som har all sin kroppsøvingsun dervisning i Barentshallen, kjenner ikke et Sør-Varanger uten det tunnelformede bygget på Hesseng.

Kommunens moderskip for satsning på idrett Kunstgressmatta er delt inn i tre deler,

med et mobilt sportsgulv og to deler kunstgress. På den måten blir hallen utnyttet til det beste for kommunenes idrettslag og foreninger.

Barentsmessa har vært avholdt i hal len sin bygget stod klart høsten 2004. Samme høst ble det kommunale foreta ket Sør-Varanger idretts- og kulturbygg KF etablert, med storhallen som et moderskip og et symbol på kommunens satsning på idrett og kultur. Målet var at Barentshallen skulle være foretakets kommersielle gullgruve, hvor alt av store konserter og idrettsarrangement skulle avholdes. Fotballtreninger for små og store, FEFO-cup og Grenseløs festivalen for å nevne flere happenings.

Daglig leder med idrett ryggmargen Audun Andersen ble ansatt som dag lig leder. Med idrett i blodet, var det en drømmejobb for Kirkenes-gutten. I så stor grad at han pakket flyttelasset og kom hjem igjen etter å ha bodd i Alta i mange år.

- Jeg er født og oppvokst på Prestefjel let, hvor jeg kanskje i alt for tidlig alder drev med alt for mange forskjel lige idretter. Da jeg var ti år flyttet vi til

Vadsø, før turen gikk via Sør-Varanger igjen og videre til Alta. Alltid med idrett som en drivkraft og viktig del av hver dagen. Tiltrekninga til Sør-Varanger er Pasvik, og naturen sommer som vinter, noe som var et viktig påskudd for å komme hjem. Da drømmejobben dukket opp, var det ikke en vanskelig avgjørelse å ta, mimrer Andersen.

Full trøkk året rundt I tillegg til drift av Barentshallen, hadde den da nytilsatte daglige lederen ansvaret for drift og vedlikehold av Fjellhallen, Kirkenes stadion, samt det administrative ansvaret for alle kommu nale gymsaler. Fra 2007 kom Barents badet inn under ansvarsområdet og i 2013 ble park- og idrett flyttet inn under foretaket, som fra 2008 har hatt navnet Barentshallene KF. Da fikk Barentshal lene også ansvar for lysløyper, skiløyper, parkanlegg og scooterløyper.

- Etter 2013 så er det ikke noen sesong lenger. Før var det roligere på sommer tid, før det brakte løs med halltildelinger på seinsommeren og høsten. Nå er det full trøkk hele året. På sommeren har vi ansvaret for vedlikehold av kommu nenes grøntområder og parker. Når vi er ferdig med tildeling av treningstider,

kommer snøen og vi drar ut for å preppe skiløyper og scooterløyper. Det går i ett hele året, forteller Andersen.

«Altmulig-folk»

Selv om det tidvis er mer hektisk enn én daglig leder rår over, tror Andersen må ten ting er strukturert på er til de beste for brukere og kunder i Sør-Varanger.

-Folk har én plass å henvende seg til, det tror jeg er veldig forutsigbart. I tillegg mener jeg det blir enklere å drifte. Jeg har også lagt det opp slik at vi ikke har rendyrkete vaktmestere, renholdere eller hallarbeidere, vi har servicemed arbeidere. De kjører tråkkemaskin og hjullaster, skifter lyspærer, rydder plen og vasker toalett. De gjør alt, noe som har vært et bevisst valg for å utnytte ressursene. På den andre siden så får vi kanskje ikke spesialister på hverken det å skifte lyspærer eller kjører skispor, men vi får jobben gjort på en måte som dekker behovet, meddeler den daglige lederen.

En 24/7-jobb

For Andersen personlig, har det tidvis vært vanskelig å skille mellom jobb og privat.

-Jeg har nok lært meg å leve med alt an svaret, men har nok litt problemer med å «skru av». Jeg får henvendelser fra folk jeg treffer på butikken og forespørsler på kveldstid, som jeg da kanskje har litt vansker med å ikke svare på der og da. Da er det på en måte akseptert at jeg er tilgjengelig til alle døgnets tider, fortel ler han og legger til:

- Når det gjelder sikkerhetsmessige ting, som at strømmen går eller at det bryter ut brann, så har vi selvfølgelig et ansvar 24/7 og det kan vi ikke fraskrive oss. Så lenge ikke en turnusordning eller bakvakt dekker det, så er det jeg som må rykke ut.

En hall som skal drive seg selv Barentshallen skal drive seg selv med inntekter fra både små og store leieav taler. Den største avtalen dag, og som har vært siden «tidenes morgen» er med Troms og Finnmark Fylkeskommune (TFFK). Arrangement som Barents messa og Grenseløsfestivalen bidrar i mindre grad økonomisk til den totale driften, men er sammen med idrettsar rangementene, med på å etablere hallen som et samlingssted både for befolknin gen i Sør-Varanger, men også for folk fra hele Øst-Finnmark.

-Barentsmessa er en av mange bidragsy tere til den totale driften. TFFK utgjør den største delen, både på investe ringssiden da hallen skulle bygges og på driftssiden med leieavtalen de har ved at Kirkenes videregående skole har kroppsøvingen sin her, forklarer Andersen.

I planleggingen av selve Barentsmessa er Audun kun med i form av tre-fire årlige planleggingsmøter for å være på ballen hvis ting må korrigeres eller det kommer endringer.

Hvilken betydning har Barentshallen og Barentshallene KF hatt for befolkningen i Sør-Varanger?

- På det personlige plan så mener jeg at vi har fått til mye på de årene vi har eksistert. Tilbakemeldinger fra kunder og brukere er nittini prosent positiv. Jeg tror idretten i kommunen har kommet videre. Noe som kanskje stikker seg spe sielt ut, er at den kommunale satsningen på idrett er blitt mer transparent. Barn og ungdom som driver med idrett i dag og som er aktive, kjenner nok ikke heller til et liv uten hverken Barentshallen el ler Barentsbadet, sier Andersen.

Utfordrende kommuneøkonomi påvirker driften Det er ikke til å stikke under en stol at den økonomiske situasjonen Sør-Varan ger kommune står ovenfor, vil kunne få varige konsekvenser for driften av Barentshallene. Allerede har lederen måtte innføre innkjøpsstopp på lik linje med andre kommunale aktører. I tillegg er bemanningen tatt ned, noe som blant annet påvirker åpningstiden i bassenget. Den daglige lederen kjenner bekymrin gen på kroppen.

-Det er klart at den situasjonen vi har kommunen i dag er bekymringsver dig. For å drifte slik vi ønsker, vil vi eventuelt måtte be om større rammer samtidig som andre sektorer må kutte kraftig. Hvis ikke det går gjennom må vi ta ned bemanning igjen, noe som vil gi ytterligere påvirker på åpningstider og frekvens på vedlikehold, så får vi erfare hva det vil ha å si for det totale bildet. Kanskje er det ting som i fremtiden må driftes av det frivillige, men her vil fort satt kommunen måtte ta det sikkerhets messige ansvaret, forteller Andersen.

-Givende å få til ting

Andersen har lagt bak seg snart tjue år som daglig leder for idretts- og kultur

bygg Sør-Varanger. En jobb som krever mye organisering og koordinering, men også en jobb der han selv kjører tråkke maskin, skifter lyspærer, vasker toalett og rykker ut når de fleste andre er godt plassert i sofaen foran gullrekka. Å ta oppgaver sammen med «gutta på gul vet» gjør han både bevisst og gledelig, med mål om å vise seg som en inspire rende leder.

- Jeg har flere ganger tenkt om det er verdt å holde på. En ting er at man kan gro litt fast i en jobb etter så mange år. Jeg forsøker å gjøre forskjellige arbeidsoppgaver både for å inspirere medarbeiderne, men også for å gjøre arbeidshverdagen min mer variert. Det er givende å få til ting, enten det er nye anlegg, samarbeid eller trikkeskinner. I tillegg er kontakten ut mot brukerne noe jeg setter høyt, samtidig som den jobben vi gjør er fantastisk bra for Sør-Varanger med tanke på folkehelse og aktivitet. Et ønske om å stadig gjøre disse oppgavene bedre, er drivkraften min, forteller An dersen avslutningsvis.

SJEFEN FORAN MODERSKIPET: Barentshallen er Barentshallene KFs moderskip og kommunens symbol på satsning på idrett. Daglig leder, Audun Andersen, tilbringer mange timer i hallen.