Fordelen med fryst mat

Fordelen med fryst mat En rapport om­fordelene med fryst mat og nord­menns atferd og syn på matsvinn, koblet til en mer bærekraftig hverdag.

Bra for lom og planete Findus har en omfattende bærekraftsagenda der et av våre viktigste områder er arbeidet med å ­redusere matsvinn. Dette gjelder både i vår egen virksomhet og ved å hjelpe og inspirere f­ orbrukere til å redusere matsvinn hjemme ved bruk av fryst mat. Reduksjon av matsvinn har en positiv effekt på planeten og lommeboken.

Ifølge tall fra FN kastes 1/3 av all mat som ­produseres i verden1. Å produsere mat krever ­store ressurser.

4%

Husholdning

Kakediagrammene under viser fordling av m ­ atsvinn i verdikjeden i 2020 (jord til bord) . Totalt matsvinn i hele verdikjeden er 450 307 tonn2.

48%

2

20%

EU

19% 11% Norge totalt matsvinn 2020: 450 307 tonn

1

53%

10% 8%

No

Detaljhandel & annen distribusjon av mat Primærproduksjon

Matsvinnet skjer gjennom hele verdikjeden, fra jord til bord. Ifølge statistikk fra Norsus skjer ­størstedelen av matsvinnet i husholdningene2.

18%

Serveringssted

Foredling & produksjon

­ erfor er det viktig å kutte matsvinnet for å r­ edusere D matens klimapåvirkning i en mer b ­ ærekraftig fremtid.

UN FAO Global food losses and food waste (fao.org) Norsus OR.48.21-Kartleggingsrapport-for-matbransjen-undervisning-og-omsorgssektoren-og-forbrukerleddet.pdf (matvett.no)

9% EU totalt matsvinn 2020: 58 512 559 tonn

mmeboken en

Bærekraft løsning i frysen

tig Ved å fryse mat kan vi utnytte ferske råvarer når det er sesong. På den måten kan vi spise sesonghøstede grønnsaker året rundt. Det er som å stoppe tiden etter høsting, baking eller fangst. Nedbrytningsprosessen settes på pause, og nærings­stoffer bevares på en naturlig måte uten unødvendige ­tilsetningsstoffer. Produktets holdbarhet forlenges og matsvinnet reduseres, ettersom det blir lettere å bare ta ut fra fryseren den mengden man trenger, der og da. Dypfrysing skaper også muligheter for mindre karbonintensive transportmåter.

En nylig utført livssyklusanalyse (LCA)fra Nomad Foods og Findus viser også at karbonavtrykket til de fleste dypfryste produktene har samme eller ­lavere karbonavtrykk sammenlignet med tilsvarende ikke-fryste produkter. Studien viser tydelig at selv om dypfryst mat krever energi til både frysing og lagring, kompenseres dette av redusert matsvinn når hele livssyklusen inkluderes1.

Vi har redusert det spiselige matsvinnet i vår ­produksjonen med 33 % fra 2015 til 2022. Det er vi selvfølgelig stolte av, og vi fortsetter å ­effektivisere produksjonen for å nå målet om 50 % reduksjon innen 2030. Et eksempel på tiltak er vår i­ nvestering i ny Pulse Electric Field (PEF)-teknologi på vår f­ abrikk

Vi har redusert det spiselige ­matsvinnet i produksjonen vår med 33 % mellom 2015 og 2022.

i Tønsberg, som gjør det mulig å bruke mer av ­potetene og redusere vann- og energiforbruket.

I 2023-utgaven av rapporten Frozen Assets tar vi en nærmere titt på fordelene med fryst mat. Vi ­fokuserer på bærekraftspørsmål, spesielt ­matsvinn og det norske folks atferd rundt matsvinn. Å kutte matsvinn er viktig for å redusere matens klima­påvirkning, men også for å spare penger og ­planetens ressurser. Hos Findus mener vi at en del av løsningen ligger i fryseren.

Livssyklusanalyse (LCA) er ­ en ­metode for å beregne miljø­ påvirkningen gjennom et produkts livssyklus – fra uttak av natur­ ressurser til produktet ikke lenger brukes og må kastes.

1

https://www.nomadfoods.com/news/nomad-foods-publishes-third-party-technical-report-of-itspeer-reviewed-life-cycle-assessment-lca-study/

Fryst mat kan bidra til å redusere matsvinnet i husholdningene.

Ifølge Matvett står norske husholdninger for ­en­betydelig andel, 48 %, av matsvinnet i ­næringsmiddelkjeden, og det kastes ca. 216 000 tonn ­mat årlig.

48%

av matsvinnet kommer fra norske husholdninger

Nordmenns vaner knyttet 20% og frys av matsvinnet består av brød og bakverk

Ifølge Norsus mener norske for­ brukere at 20 % av matsvinnet består av brød og bakverk, 15 % av ferske grønnsaker og salater og 14 % av meieriprodukter1 .

Store kunnskapshull Kun 24 % av svenskene vet at dypfryste grønnsaker bevarer både ­vitaminer og ­næringsstoffer like godt eller bedre enn ferske eller avkjølte6.

En norsk familie

kan spare drøyt 10 000 kroner

i året ved ikke å kaste mat, ifølge Matvett

32%

mener at å kutte matsvinn er den mest ­effektive måten å redusere negative effekter på klima og miljø på2.

og Nordens t til matsvinn st mat: 3/10 har endret atferd

Ifølge YouGov2 mener 3 av 10 f­ orbrukere i N ­ orden at de har ­ endret atferd og ­redusert matsvinnet det siste året, i N ­ orge er ­reduksjonen 26 %.

Halvparten av de svenske ­husholdningene vet at fryste grønnsaker og fisk er billigere enn ferske produkter3.

1/2-parten vet at fryst er billigere

Småbarns­familier kaster mest mat

Småbarnsfamilier ­kaster mest mat, mens ­pensjonister kaster minst.

Norsus 2021 YouGov Food Health nordisk rapport 2021 3 Undersøkelse utført av Norstat på oppdrag av Findus og Nomad Foods. Totalt 1010 respondenter i Sverige i aldersgruppen 20–75 år. Datainnsamlingen ble gjennomført i mars 2023.

1 2

Fryst mat redusere Ifølge Matvett står norske husholdninger for en betydelig andel, 48 %, av matsvinnet i ­næringsmiddelkjeden. Det er vanlig å kaste frukt og grønnsaker (22 %) samt brød (18 %). M ­ atsvinn består ofte av ferske eller avkjølte matvarer. Den svenske undersøkelsen viser at halvparten av ­svenskene kan tenke seg å kjøpe mer dypfryst mat for å ­redusere sitt eget matsvinn.

Nordmenn er generelt sett bevisste på at matsvinn

forbruker jordens ressurser unødig, og de ønsker å redusere matsvinnet sitt1.

De vanligste årsakene til at mat kastes, er at den er blitt dårlig eller utløpt på dato. Det kan også s­ kyldes dårlig planlegging, endrede planer eller manglende matlagingskunnskaper. Rester, ­ at man har laget for mye mat eller man ikke vil spise ­samme mat to dager på rad, bidrar også til ­matsvinn.

”Det er mange fordeler ved fryst mat som vi ønsker å nå ut med. I dag er utvalget av kvalitetsprodukter stort, fryseteknikken har utviklet seg, og Findus sortiment holder høy kvalitet og har gode råvarer. Dette kan vi i bransjen bli bedre på å k ­ ommunisere for å tette kunnskapshull gjennom informasjon og i­ nspirasjon”

Henrik von Lowzow, Cluster Marketing Director på Findus Norden.

1

YouGov Food Health nordisk rapport 2021

kan matsvinn

Hvorfor ka vi matvare 1/3 glemmer ­hvilken mat som finnes hjemme1

For mye mat er tilberedt Bekymret for at maten har blitt dårlig eller at ­datoen er utløpt

Har endret planer, og maten er derfor blitt gammel

4

Matvett

Uplanlagte innkjøp som gjør at mat ikke blir brukt

aster er?

Mangel på matlagings­ kunnskaper

Ønsker ikke ­ å ­spise samme mat to ganger

Slik kan du redusere matsvinnet

Bruk mer fryst mat og ta bare ut den mengden du trenger fra fryseren

Lag en ukeplan og en handleliste

Lukt og smak på maten som et supplement til ­datomerkingen

Sjekk kjøleskapet regelmessig for å se hva som går ut på dato

Frys restene og spis dem senere.

Det trenger ikke å være et helt måltid, du kan supplere med å ta ut flere rester fra fryseren.

Mange rotfrukter og ­grønnsaker kan også ­forvelles og fryses

Ingvild Bøhm-Pedersen, Findus-kokk

Ha en restedag hver uke, der alle rester kommer frem på ­bordet som en god buffet

Fryst mat smak og n Fryst mat har vært tilgjengelig i Norge i flere tiår. Den kommersielle produksjonen av fryst mat ­begynte å ta form på begynnelsen av 1900-­tallet, men det var etter andre verdenskrig, spesielt på 1950- og 60-tallet, at fryst mat for alvor ble p ­ opulært i ­Norge.

Ifølge en svensk undersøkelse1 er det kunnskapshull om hvor godt fryst mat bevarer smak og ­næring.

Bare 24 prosent av svenske ­husholdninger vet at dypfryst mat bevarer både vitaminer og næringsstoffer like godt eller bedre enn fersk eller avkjølt mat. Dette er mulig takket være teknologien med nedfrysing etter innhøsting, baking eller fangst.

Her settes nedbrytningsprosessen på pause, og næringsstoffene bevares uten at det er behov for unødvendige tilsetningsstoffer.

«Å fryse mat er en naturlig konserveringsprosess uten ­konserveringsmidler. Hvis vi tar grønnsaker som et eksempel, så «kapsles» vitaminer og mineraler inn under frysingen, ­samtidig som fett og proteiner forblir upåvirket. Til sammenligning synker vitamininnholdet i ferske grønnsaker i løpet av lagringstiden hjemme på kjøkkenet. Dette er det ­motsatte av hva mange faktisk tror, men faktum er at dypfryste grønnsaker er et godt alternativ til ferske sett fra et rent næringssynspunkt»

Issa Narchi Head of RDQ, Findus Norden

1

Undersøkelse utført av Norstat på oppdrag av Findus og Nomad Foods. Totalt 1010 respondenter i Sverige i aldersgruppen 20–75 år. Datainnsamlingen ble gjennomført i mars 2023.

bevarer næring

Fryst mat for hushol økonomien

er bra ldnings­ n

Kunnskapen om prisforskjeller m ­ ellom fryst og fersk er relativt god i N ­ orden. Ifølge den ­svenske undersøkelsen vet h ­ alvparten av de svenske h ­ usholdningene at d ­ ypfryste ­grønnsaker og fisk er b ­ illigere enn f­ erske1. ­Undersøkelsen viser for ­eksempel at halvparten av høyinntekts­ husholdningene kjøper ferske grønnsaker i større grad, sammenlignet med en tredjedel av ­lavinntektshusholdningene.

1

Undersøkelse utført av Norstat på oppdrag av Findus og Nomad Foods. Totalt 1010 respondenter i Sverige i aldersgruppen 20–75 år. Datainnsamlingen ble gjennomført i mars 2023.

Hverda Spis mer grønnsaker og fisk!

100% sertifisert fisk Findus` fiskesortiment er 100 % MSC-­ sertifisert for bærekraftig fiske og 100 % ASC-­sertifisert som viser ansvarlig ­oppdrett. ­Bærekraftig fiske innebærer å la nok fisk være igjen i havet, beskytte habitatene deres og sikre fremtiden til de mennes­ kene som er ­avhengige av fiske for å leve.

MSC-­miljømerket viser at fisken kommer fra et profesjonelt fiske som har oppfylt MSCs miljøstandard. Uavhengige eksperter har ­kontrollert at ­fisket skjer på en leve­ dyktig ­bestand og at fangsten har m ­ inimal påvirkning på hav­miljøet. Alt ­sertifisert fiske ­kontrolleres årlig. ­Sertifiseringen er basert på et vitenskapelig grunnlag.

I juni 2023 ble nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR 2023) lansert, der det blant annet a ­ nbefales å spise mye grønnsaker, frukt og bær. Det kan g ­ jerne være grove grønnsaker som rotfrukter, hvitkål, brokkoli, bønner og løk. I tillegg anbefales det å spise miljømerket fisk og skalldyr to til tre ganger i uken1.

Nyt Norge Når du velger mat med Nyt ­Norge på forpakningen, vet du at grønnsakene er dyrket i N ­ orge.

Nyt Norge er den offisielle opprinnelses­merkingen som garanterer at maten kommer fra Norge, og 13 av totalt 20 produkter merket Nyt Norge finner du i Findus`grønnsakssortiment.

Elsket hverdagshelt Findus fryste wokgrønnsaker er en norsk ­klassiker som har reddet mange hverdagsmiddager. I dag har wokikonet Wok Classic flere søsken med ­forskjellige gode smaker, som for eksempel Wok Creamy C ­ oconut og Wok Spicy. På begynnelsen av 2024 lanseres også to nye smaker, Wok Zesty og Wok Mango Curry. Prøv en ekte hverdagshelt til neste middag!

1

https://www.norden.org/sv/news/mindre-kott-mer-vaxtbaserat-har-kommer-de-nordiska-naringsrekommendationerna-2023

agstips Bli svinnsmart

Mat som skjerper sansene våre

The Everlasting Meal Cookbook gir i­nspirerende tips om hvordan du f­orvandler de vanligste m ­ atrestene fra kjøleskapet og f­ ryseren til lekre måltider.

Boken Brain Food fremhever hva vi alle kan spise for å ­holde hjernen i god form. En god ledsager på kjøkkenet, lastet med gode o ­ ppskrifter og sunn innsikt.

Fisk er en god proteinkilde Fisk er en god proteinkilde som er perfekt for et balansert kosthold. Det svenske Livsmedelsverket anbefaler å spise miljømerket fisk to til tre ganger i uken, og fryst panert fisk er et godt alternativ for å variere fiskeinntaket. Prøv å lage fisketaco med fiskepinner til fredagskosen neste gang.

Det store med den lille erten Også den søte, lille, grønne erten er en god kilde til p ­ rotein og dessuten rik på fiber og C-vitamin. Historisk har erter vært et tilbehør, men faktum er at den kan ­brukes på mange forskjellige måter på kjøkkenet. Prøv å lage en ­ertepesto eller erterisotto neste gang, eller hvorfor ikke en grønn, god erteguacamole til helgens fisketaco.

Erteguacamole 1 rødløk 450 g Findus Våre Utvalgte Erter 1 fedd hvitløk 8–10 mynteblader 3 ss gresk yoghurt 1 ss olivenolje 1⁄2–1 ss hakket chili 1 ts malt spisskummen Et par dråper tabasco Salt og pepper

Fremgangsmåte • Kok ertene.

• Stek løk og hvitløk forsiktig i olivenolje uten at den får farge.

• Blend med mynte og bland i yoghurt.

• Smak til med chili, spisskummen og tabasco etter smak.

Moderne bæ fryseteknik Frysing av mat er en eldgammel teknikk. Ved å ­fryse ned maten etter innhøsting, fangst eller baking ­settes ­nedbrytningsprosessen på pause, noe som ­bevarer smaken og forlenger holdbarheten. Det er for ­eksempel dette som skjer i dag når erter går fra innhøsting til fryseren og så til ­tallerkenen:

I Vestfold dyrker og høster vi våre gode erter, før vi fryser og pakker dem på Findus sin f­ abrikk i Vestfold (Tønsberg). Å dyrke erter er relativt enkelt og ikke så ­ressurskrevende.

ærekraftig kk Ertene vaskes, blansjeres og stykkfryses i én omgang.

Findus erter er kjent for sin gode smak og jevne kvalitet. For å bevare smak og næringsstoffer er det viktig at ­ertene fryses maksimalt tre timer etter ­innhøsting.

De moderne teknologiene som brukes, gjør at ­maten dypfryses på noen få minutter. Da dannes det betydelig mindre iskrystaller sammenlignet med langsom nedfrysing, noe som resulterer i at maten føles fersk uansett når den deretter ­tilberedes for å spises.

Sammen gj vi en forsk

jør kjell Dypfryst mat er en mulighet for norske husholdninger til å bli mer bærekraftige.

Mye taler for at dypfryst mat vil bli en ressurs for norske husholdninger i en mer bærekraftig fremtid.

Vi ser i rapporten at nordmenns og den ­nordiske befolkningens kunnskap om den dypfryste m ­ atens bærekrafts­fordeler er god, men rapporten viser også at ­bildet av fryst mat må styrkes knyttet til spørsmålet om kvalitet og smak. Økt kunnskap

Økt kunnskap og inspirasjon er veien fremover.

og inspirasjon er veien fremover. Vi i bransjen, fra produsenter til forhandlere, har et felles ansvar for å sørge for at det blir enklere for ­forbrukerne å ta bærekraftige matvalg. Sammen utgjør vi den største forskjellen. Sammen kan vi bidra til å ­redusere ­matsvinn og matens totale klima­ påvirkning.

Findus Norge AS Drammensveien 288, 0283 Oslo findus.no