www.figenschouforlag.no
Følg figenschouforlag på Facebook og Instagram
MITT FØRSTE KYSS − Fullmåneritualet
© Figenschou forlag 2026
© Tekst: Stine Sandnes
© Illustrasjoner og design: Guro Kjensli & Frida B. Lauritzen
En bokserieidé utviklet av forlegger og redaktør Anitra Figenschou
ISBN: 9788284310701
Trykk: Livonia Print
EN STOR TAKK til alle kloke, snille, dyktige, fine elever som har vært tekstkonsulenter på dette manuset. Elever fra 4. 5. og 6. klasse ved Aronsløkka skole og deres lærer Linda Kristin Bjugn. Og 5. klasse ved Refstad skole og deres skolebibliotekar Tonje Hamre Skjerstad. Tilbakemeldingene fra dere er så verdifulle, og vi setter enormt stor pris på dem.
Takk til forfatter Arne Lindmo som har vært ekstern konsulent.
Det er ikke lov å kopiere tekst eller bilder fra denne boken uten avtale med forlaget. Det er ulovlig ifølge åndsverksloven, og det kan medføre erstatningsansvar. Gjennom Kopinor kan skoler, bedrifter og andre institusjoner inngå avtale om lovlig kopiering. Det er heller ikke tillatt å benytte hele eller deler av utgivelsen som inndata eller treningsgrunnlag for generative modeller som kan frembringe tekst, bilder, film, lyd eller andre former for innhold og uttrykk, uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Henvendelser til forlaget: Figenschou forlag, Tromsøgata 21, 0565 Oslo, Norge. E-postadresse: anitra@figenschouforlag.no / Tlf. 92606318
Navn:
Kall meg gjerne:
Født:
Stjernetegn:
Fineste sted:
Liker å henge:
Er best på:
Er avhengig av:
Beste fag:
Verste fag:
Du ser meg aldri uten:
Kaster gjerne bort tid på:
En vakker dag skal jeg:
Mest brukte ord:
Artist: Film: Bok: Forfatter: Kjendis:
Elsker:
Hater: Største flause:
Farge: Favoritt dyr: Mat:
Drikke: Snacks: Klesplagg:
Elsker lukten av:
Årstid: Autograf:_______________________
Vilde fikk ikke sove. Fullmånen lyste utenfor vinduet, og hun travet fram og tilbake på rommet sitt. I morgen kom endelig dagen hun hadde drømt om i flere år. Dagen hun aldri hadde trodd skulle komme. Hun skulle på en ekte halloweenfest!
Vilde og bestevenninnen Angela hadde feiret halloween sammen i flere år. Moren til Angela, Debbie, var nemlig amerikaner. I fjor hadde de prøvd å gå knask eller knep for første gang, men nesten ingen i nabolaget visste hva halloween var, så ingen hadde godteri på en vanlig torsdag.
Ei gammel dame hadde attpåtil hvest «Jeg driver ikke med djevelskap», og slengt døra i fjeset på dem.
I år hadde derfor Debbie tatt saken i egne hender. Hun hadde spurt rektor på skolen om hun kunne arrangere en fest for å vise hvordan man feirer halloween i USA. Utrolig nok hadde hun fått ja.
Vilde hadde aldri gledet seg så mye til noe i hele sitt liv. Ikke bare skulle hun få oppleve en skikkelig fest på allehelgensaften. Dette var også en stor mulighet til å få med guttene i klassen på noe.
Dansing eller kanskje til og med klining. Kostymer gjorde jo ofte at folk ble mindre sjenerte og følte seg litt friere.
Hun visste at hun kanskje drømte litt stort, men var det egentlig så urimelig å ønske seg litt oppmerksomhet?
Det var bare ett stort problem: Guttene i klassen var kun opptatt av fotball. Ikke en eneste sjel i klassen hadde noen gang kysset eller klint.
Og det var rett og slett fordi guttene ikke la merke til jentene. Alt som sto i hodene på dem, var baller. Alt guttene snakket om, var fotball, og når de ikke snakket om fotball, ja, da enten spilte de selv eller så på andre spille.
Om noen fikk danset roligdans eller kysset på halloweenfesten, ville det kanskje sette tonen for resten av året ...
Kunne dette bli kvelden som endret alt og endelig fikk guttene til å oppdage jentene?
Vilde visste at hun ikke var alene om å håpe. Alle jentene i klassen drømte om det samme: å få kysse.
Det var én ting som kunne ødelegge alt. Halloweenfesten skulle holdes i gymsalen på skolen. Det økte sjansene betraktelig for at guttene kom til å finne en eller annen ball å sparke seg imellom.
Hun hadde fortsatt ikke helt kommet over bursdagen sin i fjor da hun hadde invitert både A- og B-klassen. Alle tjuesyv hadde møtt, og i begynnelsen så det ut til å bli tidenes kveld.
Hun og alle jentene hadde planlagt festen nøye. De skulle nemlig lokke alle guttene ned i kjelleren, der de skulle spille rolig musikk og danse. Planen var at minst ett par skulle kysse der nede i mørket.
Akkurat den helga hadde mora reist på dametur til London, og det var faren som arrangerte bursdagen. Han hadde lovet å holde seg unna kjelleren, og hadde funnet plass oppe foran TV-en. Men da guttene fikk høre lyden av fotballkommentatoren som skrek «mååål!!!», var det over.
Pappaen til Vilde ble kåret til «den kule faren» av guttene, mens jentene kåret ham til «farensom-ødela-alt». Noe lignende måtte ikke skje igjen i morgen!
Vilde så opp på månen gjennom vinduet. Den sendte et skinnende sølvlys inn i rommet.
Hun åpnet vinduet på gløtt og trakk inn den kjølige lufta. Det var som om det lå noe der ute i natten, en slags invitasjon.
Tankene for fram og tilbake. Bursdagen hadde blitt en skikkelig fiasko, og siden den dagen hadde hun hatt lyst til å gjøre det godt igjen. Men hvordan i alle dager skulle hun få i gang roligdans eller klining?
Så vidt hun visste, var det ingen gutter i klassen som likte henne spesielt godt. Hun visste ikke om hun likte noen heller.
Hun så på fullmånen igjen. Aldri før hadde hun sett den skinne så sterkt og klart. Så fikk hun en idé. En helt sprø idé.
Hun snudde seg brått.
Det bleke månelyset traff stablene i de fulle bokhyllene. Det var bøker om det okkulte, om demoner, monstre, astrologi og overtro.
Og så var det kjærlighetsbøkene. Hun likte særlig Jane Austen. Hvor mange ganger hadde hun ikke drømt seg bort i den ene mannlige karakteren etter den andre! Det var menn som skrev poesi, fektet med sverd og reddet sin utkårede fra farer.
Kjærlighetsbøkene var de mest slitte hun eide, men det kunne ingen få vite. Selv ikke bestevenninnen Angela. Da ble hun nødt til å flytte! Folk måtte tro at hun var like mørk som klærne og musikken hun hørte på.
Veggene var fulle av plakater av band med liksminke. De hang som gapende spøkelser rundt om i rommet. Og selv om hun sjelden brukte sånn sminke selv, var huden hennes nesten like blek som håret var svart.
Blikket falt på ei trolldomsbok som moren hadde kjøpt til henne da hun var på venninneturen sin i London. Moren kunne faktisk være ganske grei noen ganger. Det var som om månen lyste litt ekstra på forsiden. Grimoire: Spells for Witches.
Blikket hvilte på det siste ordet.
Hun hadde blitt kalt heks og satanist mange ganger. Selv om det ble sagt på spøk, frydet hun seg de gangene det skjedde. Hun likte at folk tenkte hun var mystisk eller kanskje hadde evner utenom det vanlige.
Kanskje det var mulig å få til litt magi om man bare fikk øvd nok? Vilde satte seg ved pulten og bladde i boka.
How to Make Someone Fall in Love With You.
Nei, takk. Hun var ikke forelsket.
How to Make Someone Be Your Love Slave.
Æsj. Nei, absolutt ikke.
How to Make Someone Kiss You.
Der, ja!
Hun leste kjapt over listen med ingredienser. Hjertet gjorde et hopp av glede. Alt hun trengte, var et rødt vokslys, et papir, en penn og en fullmåne. Alt var på plass.
Det var et godt tegn.
Deretter fant hun fram oversikten med navn og fødselsdato på alle i klassen og kikket raskt over.
Fredrik? Nei, for bråkete. Anders? Nei, for tøysete.
Så falt øynene på en fødselsdato: 30.08.1985. Det betydde at han var født i jomfruens tegn. Dermed var han analytisk, trofast og perfeksjonistisk. En perfekt match for henne som var skorpion: handlekraftig, lidenskapelig og hemmelighetsfull.
Fødselsdatoen tilhørte Øyvind. Han var jo ikke så aller verst.
Øyvind var opptatt av fotball som de andre, kanskje mest av alle, for han var en av de beste. Men han var stort sett snill, hadde svart hår og knallblå øyne. Den ene munnviken hennes trakk seg oppover.
Han kunne hun godt kysse.
Vilde satte i gang med ritualet.
Først fant hun fram et rødt vokslys fra den ene skuffen og tente det med en fyrstikk. Flammen kastet et behagelig, mykt lys rundt i rommet. Nå kjente hun det enda sterkere i magen: Det lå noe magisk i lufta.
Hun leste videre: Skriv ned en formular og si ordene høyt tre ganger. Hun fulgte instruksjonene nøye og skrev.
Kiss me, Øyvind, greet me with your lips and say you’ve missed me, but most of all, kiss me.
Vilde gjentok setningen høyt. Det var en rar formel. Hun håpet at dette ikke betød at Øyvind kom til å si at han hadde savnet henne.
Det skulle tatt seg ut, for de så jo hverandre hver dag. Men hvis det var dette som skulle til for å få et kyss, brydde hun seg ikke.
Vilde tok så papiret hun hadde skrevet formularen på, brettet det seks ganger og stakk det inn i flammene.
Deretter la hun det brennende papiret i en liten heksegryte av jern. Hun brukte den egentlig bare til pynt, men nå funket den veldig godt. Røyk steg opp fra gryta, og snart var det bare aske igjen.
Vilde smilte for seg selv. Hun hadde vært effektiv og gjort alt riktig. Nå begynte hun å bli rolig og søvnig.
Men før hun la hodet på puta, fant hun fram tarotkortene sine. Ifølge gammel overtro kunne man bruke dem til å spå framtiden. Hun spurte høyt: «Hvordan blir festen i morgen?» Så spredte hun kortene utover pulten og trakk ett.
Magen stupte kråke da hun så hvilket kort det var.
Hun hadde trukket kortet The Moon. Hun kunne ikke betydningen av alle kortene utenat ennå, og måtte slå det opp i tarotboka si. I stikkords-lista for kortet stod det:
Illusjon og usikkerhet.
Noe er skjult for deg.
Situasjonen inneholder mer enn det øyet kan se.
Bruk intuisjon framfor logikk.
Så rart! Det ga ikke mening, men kanskje det ville gjøre det i morgen?
Du ser meg sjelden uten:
Mest brukte ord:
Skjult talent: @stine.sandnes
Navn:
Jobb:
Vår superkraft:
Vi liker best:
Du ser oss sjelden uten:
Mest brukte ord:
Skjult talent:
@gurokjensli_paperline @_kizoo_
«Spennende rituale og veldig romantisk.» − Bianca, 12 år
Det er fullmåne over Kristiansand, og Vilde får ikke sove. Hun har bare ett ønske før halloweenfesten: å bli kysset! Og ikke av hvem som helst, men helst av Øyvind, han med det svarte håret og de blå øynene. Problemet er at han bare er interessert i fotball.
Så finner Vilde en bok.
I den står det en magisk formel som kan få den du ønsker, til å kysse deg.
Det må være skjebnen. For alt hun trenger, er et rødt lys, et navn på et papir og en fullmåne.
«Elsket boken! Har lest den flere ganger.»
− Saga, 6B Aronsløkka skole