Ungdomskriminalitet (9788245064308)

Photo: Jan Inge Haga

Zemir Popovac er psykologspesialist med spiss­ kompetanse innen utviklings­ psykologi, samfunnspsykologi og migrasjonshelse, utdannet ved Universitetet i Oslo. Han er en ettertraktet foredragsholder og underviser blant annet ved NTNU, Politihøgskolen og i spesialistut­ danningen for psykologer. Popovac veileder miljøterapeuter ved Sten­ dis barneverninstitusjoner i Oslo og bistår Kripos og politiet med fagkompetanse i saker knyttet til ungdomskriminalitet. Han formid­ ler også fagkunnskap gjennom artikler, fagessays, kronikker og podkaster. Tidligere har han utgitt Barn som utøver vold (2024). Ungdomskriminalitet – veier inn og veier ut er hans andre bok.

Boken gjør kompleks kunnskap forståelig og anvende­ lig og er skrevet for studenter, fagpersoner og alle med interesse for oppvekst, utviklingspsykologi, samfunns­ psykologi og kriminologi. Den er særlig relevant innen politiutdanning, sosialt arbeid, kriminologi, barnevern og psykologi. Boken er også et forskningsbasert bidrag til den offentlige debatten om ungdomskriminalitet. Den utfordrer enkle forklaringer og viser hvordan kunnskap kan gi klokere valg og bedre hjelp.

ISBN 978-82-450-6430-8

Zemir Popovac

Ungdomskriminalitet Veier inn og veier ut

Ungdomskriminalitet

Med utgangspunkt i aktuell forskning og praksisnære eksempler drøfter Zemir Popovac noen av de mest om­ diskuterte spørsmålene på feltet: Hvilken betydning har innvandring og integrering? Virker strengere straffer? Hvordan kan kriminalitet forebygges, og hvordan bør behandling, rehabilitering og samfunnsvern utformes?

Zemir Popovac

Ungdomskriminalitet – veier inn og veier ut fyller et tom­ rom i norsk faglitteratur. Som den første i sitt slag inte­ grerer boken kunnskap fra utviklingspsykologi, sosiologi og kriminologi og viser hvordan ungdomskriminalitet må forstås i lys av både individuelle forutsetninger og forhold i familie, skole, vennekrets, nærmiljø og samfunn. Slik gir den en helhetlig forståelse av to grunnleggende spørsmål: Hvorfor finner noen unge veien inn i kriminalitet – og hva kan hjelpe dem ut igjen?

Kapittel 1 Sårbarhetsfaktorer Kapittel 2 Samfunnsmessige risikofaktorer Kapittel 3 Innvandring, integrering og ungdomskriminalitet Kapittel 4 Sårbarhet i samspill: samfunn, familie og barnets psykologi Kapittel 5 Forebygging Kapittel 6 Behandling, rehabilitering og samfunnsvern

Last ned en digital utgave (PDF) av boken her: https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no I den digitale utgaven som du enkelt kan bevege deg rundt i, finner du klikkbare lenker som demonstrerer modeller og formler og har lenker til mer stoff. Du må logge deg inn for å få tilgang til den digitale utgaven. For å aktivere den, må du registrere e-koden som du finner ved å skrape her:

Du bruker koden til å sette opp konto for tilgang på https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no Koden er aktiv i seks måneder fra du tar den i bruk. Når du er innlogget kan du lese og/eller lagre PDF-filen. Ikke del din unike bokkode med andre. Tilgang til den digitale utgaven vil da bli stengt.

Ungdomskriminalitet Veier inn og veier ut

Zemir Popovac

Ungdomskriminalitet Veier inn og veier ut

Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2026 / 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-450-6430-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjon designet ved hjelp av kunstig intelligens Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Ungdomskriminalitet vekker sterke følelser. Når unge mennesker begår alvorlige lovbrudd eller utøver grov vold, kan vi kjenne på avmakt, bekymring, frykt og sinne. Disse reaksjonene påvirker både hvordan vi forstår ungdommene, og hvordan vi møter dem. Tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering og samfunnsvern kan i verste fall bli styrt av vårt eget behov for å gjenvinne kontroll og «sette skapet på plass», snarere enn av hva som faktisk forebygger og reduserer kriminalitet. Vi må derfor passe på at vi forankrer vår innsats i forskningsbasert kunnskap og i viljen til å forstå ungdommene, også når handlingene deres utfordrer og provoserer oss. Jeg har skrevet boken som jeg selv har savnet: en bok som samler kunnskap fra utviklingspsykologi, sosiologi og kriminologi og viser hvordan disse fagområdene utfyller hverandre. Ambisjonen har vært å gi en helhetlig forståelse av veiene inn i kriminalitet – og av hva som kan bidra til å åpne veier ut. Jeg ønsker også å tilføre den offentlige samtalen om ungdomskriminalitet et kunnskapsbasert perspektiv ved å gjøre forskningen tilgjengelig for alle som arbeider med barn og unge, og for andre som er opptatt av utviklingspsykologi, samfunnspsykologi og kriminologi. Mye av det jeg skriver om, springer ut av egne kliniske erfaringer gjennom snart tre tiår – først som miljøterapeut og senere som psykolog og veileder. Det direkte arbeidet med barn og ungdom har gitt meg innsikt i utviklingsprosesser og i de krevende avveiningene som oppstår når unge mennesker trenger omfattende hjelp, tydelige rammer og beskyttelse. Gjennom disse årene har det vært et privilegium å få være en del av gode fagmiljøer og møte kollegaer som har inspirert meg og bidratt til min faglige utvikling. Per Harald Stene, Arne Johan Vetlesen, Guro Øiestad, Vigdis Sorteberg, Martin Rolstad og Erik Larsen fortjener en særlig takk. Det samme gjør mine tidligere kollegaer ved Favne Psykologbistand og Toten barnevern- og kompetansesenter.

6

Ungdomskriminalitet

Jeg vil også takke Reidun Jerpstad og alle institusjonsledere, avdelingsledere og miljøterapeuter ved Stendi Barnevern i Oslo. Som veileder ved flere av institusjonene de siste tolv årene har jeg fått ta del i refleksjonene, dilemmaene og utfordringene i det daglige arbeidet med ungdommene. Disse erfaringene har dannet et viktig bakteppe for hvordan flere av temaene i boken er behandlet. NTNU, Norsk psykologforening, Kripos, Politihøgskolen og RBUP Oslo har gjennom mange år gitt meg anledning til å forelese og holde kurs om utviklingspsykologi, traumepsykologi og migrasjonshelse. Samarbeidet med disse fag­ miljøene har holdt meg i kontinuerlig kontakt med forskning, praksis og spørsmål som har vært viktige i arbeidet med manuskriptet. Min forlagsredaktør i Fagbokforlaget, Nikolai Fjeld, har nok en gang vært en uvurderlig sparringspartner og støttespiller – slik han også var under arbeidet med min første bok, Barn som utøver vold. Hans blikk, gode innspill og tro på prosjektet har bidratt til å forme teksten fra de første utkastene til den ferdige boken. Min varmeste takk går til min kone, Karima. Hennes oppmuntring, tålmodighet og støtte gir meg rom til å fordype meg – og tidvis fortape meg – i spørsmål som opptar og engasjerer meg. Jeg kan gi meg hen til leken, skrivingen og arbeidet – og likevel alltid vite hvor jeg hører hjemme. Zemir Popovac Oslo, 21. august 2026

Innhold Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er ungdomskriminalitet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen i ungdomskriminaliteten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Råskap og sårbarhet: to sider av samme sak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Sårbarhetsfaktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Umodenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vold i hjemmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosioøkonomiske vansker i familien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjentatte relasjonsbrudd gjennom oppveksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tap og fravær av foreldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utenforskap og mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolevansker og manglende mestring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk og psykisk uhelse i familien, inkludert rusproblemer . . . . . . . . . . . . . . . Psykiske helseutfordringer og rusproblemer hos ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . Nevroutviklingsforstyrrelser og intellektuelle funksjonsnedsettelser . . . . . . . Intellektuelle funksjonsnedsettelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Autismespekterforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra sårbarhet til antisosialitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Temperamentmessig sårbarhet og personlighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antisosial personlighet og psykopati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra familie til samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Samfunnsmessige risikofaktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nabolagseffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Belastningsteori (Strainteori). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskriminering og økonomisk ulikhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjonell anomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunst, kultur og idrett – arenaer for følelsesregulering og identitetsutvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transformasjon eller transport av smerte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra individ og samfunn – til samspillet imellom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 12 13 14 19

21 23 24 27 28 29 30 32 33 34 35 36 37 38 38 40 42

43 44 46 48 51 52 53 55

8

Ungdomskriminalitet

Kapittel 3 Innvandring, integrering og ungdomskriminalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vet vi? – Statistikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når statistikk vekker følelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan sammenhengen forstås? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kultur og vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdier, religion og kulturell avstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Æreskultur og negativ sosial kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Levekår, utdanning og arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Migrasjonsgrunn og migrasjonserfaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Migrasjonshelse og postmigrasjonsvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Akkulturasjonsstress. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utenforskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nabolag og nærmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva forteller forskningen samlet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Sårbarhet i samspill: samfunn, familie og barnets psykologi . . . . . . . . . . . . . . Sosioøkonomiske vansker og utviklingsarenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Knapphetens psykologi og kognisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosioøkonomiske vansker og språk i familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Belastninger og evne til mentalisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykososiale vansker og foreldrestil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdommens personlighetsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Push- og pullfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskyttelsesfaktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av normbrytende atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjengdannelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. Kriminalitet som sporadisk og spontan aktivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Kriminalitet som planlagt gruppeaktivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Kriminalitet som mål og relasjonene som middel. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Kriminalitet som organisert virksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rekruttering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veier inn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mange utviklingsveier – noen fellestemaer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomskriminalitet som relasjonskollaps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Både individet og samfunnet må holdes i bildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57 58 60 61 61 63 64 66 68 70 73 74 77 78 80

83 85 86 87 88 89 90 94 97 99 100 101 101 102 103 104 107 108 109 109

Innhold

Kapittel 5 Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Relasjonenes betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Universelle tiltak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial utjevning og reelle framtidsmuligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjonell anomi og sosial infrastruktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra prosjektbasert forebygging til varig samfunnsansvar. . . . . . . . . . . . . . . Tilhørighet, nabolag og frivillighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og tidlige utviklingsarenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolen som beskyttelsesfaktor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Situasjonell og fysisk forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital sikkerhet og barns rettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selektive tiltak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prioriterte områder og inkluderende nabolag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målrettet politiarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Minoritetsmiljøer, identitet og tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebygging på digitale arenaer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidlig foreldrestøtte og differensiell mottakelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indikerte tiltak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målrettet familie- og nettverksarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målrettet oppsøkende arbeid og én-til-én-oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . Tverretatlig og individuelt koordinert oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En helhetlig tilnærming til forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når hardere lut må til. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Behandling, rehabilitering og samfunnsvern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva virker – for hvem og under hvilke betingelser?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tiltak etter risiko, behov og forutsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Funksjonell familieterapi (FFT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Multisystemisk terapi (MST) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Treatment Foster Care Oregon (TFCO). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomskriminalitet, psykiske vansker og rusproblemer. . . . . . . . . . . . . . . . . Flexible Assertive Community Treatment for ungdom (FACT ung). . . . . . . FRONT hjemmesykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling i psykisk helsevern for barn og unge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kultursensitivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikovurdering, behandling og samfunnsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Institusjonen som behandlingsmiljø – mellom varme og kontroll . . . . . . . Når kontrollen blir behandlingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 114 117 117 119 120 121 123 125 128 129 130 130 132 134 137 138 141 142 143 144 146 147

149 151 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 162 162 164

9

10

Ungdomskriminalitet

Straff og fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rask respons og sannsynlighet for å bli tatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor lærer ikke ungdom av straff alene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkapasitering og samfunnsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor etterlyser vi strengere straffer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når endring tar lang tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Callous-unemotional traits (CU-trekk). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer i behandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ettervern – eller brudd i behandlingen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvstendighet er ikke det samme som å klare seg alene . . . . . . . . . . . . . . Veier ut – desistance, recovery og forebygging av tilbakefall. . . . . . . . . . . . . . . Desistance og recovery . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør at ungdom slutter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva holder ungdommen fast i kriminaliteten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbakefall som del av endringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturelle forutsetninger for endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra tiltak til tilhørighet: relasjonell velferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166 167 168 168 169 171 173 174 175 177 178 179 179 180 181 181 183 184

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

187

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

213

Photo: Jan Inge Haga

Zemir Popovac er psykologspesialist med spiss­ kompetanse innen utviklings­ psykologi, samfunnspsykologi og migrasjonshelse, utdannet ved Universitetet i Oslo. Han er en ettertraktet foredragsholder og underviser blant annet ved NTNU, Politihøgskolen og i spesialistut­ danningen for psykologer. Popovac veileder miljøterapeuter ved Sten­ dis barneverninstitusjoner i Oslo og bistår Kripos og politiet med fagkompetanse i saker knyttet til ungdomskriminalitet. Han formid­ ler også fagkunnskap gjennom artikler, fagessays, kronikker og podkaster. Tidligere har han utgitt Barn som utøver vold (2024). Ungdomskriminalitet – veier inn og veier ut er hans andre bok.

Boken gjør kompleks kunnskap forståelig og anvende­ lig og er skrevet for studenter, fagpersoner og alle med interesse for oppvekst, utviklingspsykologi, samfunns­ psykologi og kriminologi. Den er særlig relevant innen politiutdanning, sosialt arbeid, kriminologi, barnevern og psykologi. Boken er også et forskningsbasert bidrag til den offentlige debatten om ungdomskriminalitet. Den utfordrer enkle forklaringer og viser hvordan kunnskap kan gi klokere valg og bedre hjelp.

ISBN 978-82-450-6430-8

Zemir Popovac

Ungdomskriminalitet Veier inn og veier ut

Ungdomskriminalitet

Med utgangspunkt i aktuell forskning og praksisnære eksempler drøfter Zemir Popovac noen av de mest om­ diskuterte spørsmålene på feltet: Hvilken betydning har innvandring og integrering? Virker strengere straffer? Hvordan kan kriminalitet forebygges, og hvordan bør behandling, rehabilitering og samfunnsvern utformes?

Zemir Popovac

Ungdomskriminalitet – veier inn og veier ut fyller et tom­ rom i norsk faglitteratur. Som den første i sitt slag inte­ grerer boken kunnskap fra utviklingspsykologi, sosiologi og kriminologi og viser hvordan ungdomskriminalitet må forstås i lys av både individuelle forutsetninger og forhold i familie, skole, vennekrets, nærmiljø og samfunn. Slik gir den en helhetlig forståelse av to grunnleggende spørsmål: Hvorfor finner noen unge veien inn i kriminalitet – og hva kan hjelpe dem ut igjen?

Kapittel 1 Sårbarhetsfaktorer Kapittel 2 Samfunnsmessige risikofaktorer Kapittel 3 Innvandring, integrering og ungdomskriminalitet Kapittel 4 Sårbarhet i samspill: samfunn, familie og barnets psykologi Kapittel 5 Forebygging Kapittel 6 Behandling, rehabilitering og samfunnsvern