Traumets betydning i norsk samtidslitteratur

Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: «Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse,» skriver Unni Langås i denne boka.

Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur?

Unni Langås

Traumets betydning i norsk samtidslitteratur

Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983 –1985) og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985–1993).

Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildøen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Øyvind Rimbereid og Øyvind Vågnes.

Sentrale bokutgivelser er Forandringens former. En studie i Liv Køltzows forfatterskap 1970–1988 (1999), Kroppens betydning i norsk litteratur 1800–1900 (2004) og Dialog. Eldrid Lundens dikt 1968–2005 (2007). Hun har også utgitt Tanke til begjær.

Nylesingar i nordisk lyrikk sammen med Sigrid Bø Grønstøl (2001) og vært medforfatter og redaktør av Nordisk kvindelitteraturhistorie, bind IV: 1960–1990 (1997). Langås har skrevet en rekke artikler om norsk og nordisk litteratur og redigert flere antologier, blant annet Poesi på alle kantar. Festskrift til Paal-Helge Haugen (2015).

Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk.

Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1963-6

,!7II2E5-abjgdg!

Foto: Kjell Inge Søreide

Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svøpt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli.

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

[start kap]

Unni LangĂĽs

Traumets betydning i norsk samtidslitteratur

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 1

15.10.15 13.48

© 2016 Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved ISBN: 978-82-450-1963-6 Forsidebilde: Gerhard Richter, White (2006) © Gerhard Richter Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Universitets- og høgskolerådet (UHR) Omslagsdesign ved forlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS

Spørsmål om boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 2

15.10.15 13.48

Forord Denne boka er blitt til innenfor et forskningssamarbeid med en rekke personer over flere år, og jeg vil rette en takk til alle som har bidratt til inspirerende samtaler, kritikk og idéutveksling. Nettverket Traumets ­litteraritet: erindring og skapelse ble etablert av Ingrid Nielsen og meg i 2010, og vi har hatt jevnlige møter i Kristiansand, Bergen og Stavanger.

Bjarne Markussen har vært fast medlem av nettverket, likeså stipendiatene Olaf Haagensen og Irene Garnes Hareide.

Jeg vil dessuten takke Suze van der Poll fordi hun inviterte oss til en workshop i Amsterdam i desember 2013, og Mark Sandberg, som tok imot oss på et flere dagers seminar i Berkeley i mai 2014. Takk også til Joachim Schiedermair, som inviterte meg som foreleser på konferansen «Katastrophen im Norden» i Greifswald, 4.–5. mai 2015, og Stefanie von Schnurbein, som i forlengelsen la til rette for et to måneders fruktbart forskningsopphold i Berlin.

Noe av stoffet i denne boka har vært publisert tidligere, men alt er gjennomarbeidet på nytt og innlemmet i en helhetlig sammenheng og argumentasjon.

Kristiansand, august 2015 Unni Langås

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 3

15.10.15 13.48

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 4

15.10.15 13.48

Innhold Innledning........................................................................ 9 DEL I Kapittel 1

Teoretiske perspektiver. . ................................................... 19 Traume som litteraturvitenskapelig forskningsfelt Begrepet «traume».................................................................. 19 Historikk. . ............................................................................ 22 Traume som forsinket reaksjon................................................... 23 Traumatiske minner................................................................ 25 Vitnesbyrdet.......................................................................... 27 Temporale forstyrrelser. . ........................................................... 31 Traumets betydning. . ............................................................... 32

Kapittel 2

Fanget i fortid................................................................... 35 Jon Fosse: Naustet (1989), Det er Ales (2004), Olavs draumar (2012) Uro i kroppen: Naustet.. ............................................................ 36 Tre episoder. . ..................................................................... 37 Angsten, begjæret og mor...................................................... 39 Nevrotikerens traumer. . ........................................................ 40 Bunnløse tap: Det er Ales........................................................... 41 Handling.......................................................................... 42 Det mentale sporet.............................................................. 43 Det metafysiske sporet. . ........................................................ 45 Genealogiske traumer.. ......................................................... 47 Tatt av loven: Olavs draumar....................................................... 47 Handling.......................................................................... 48 Form............................................................................... 49 Olavs traumer.................................................................... 50 Mord og moral................................................................... 52

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 5

15.10.15 13.48

6 Innhold Allegoriske traumer............................................................. 53 Avslutning............................................................................ 54

Kapittel 3

Litteratur i lidelsens tid.. ................................................... 57 Paal-Helge Haugen: Dantes oske (2008) «er ikkje» – «finst overalt»......................................................... 58 Dragsug mot limbo................................................................. 60 Fallende figur........................................................................ 62 Hjemsøkt av ild...................................................................... 64 Forvist til dette ene – skriften. . .................................................... 68

Kapittel 4

Faser av sorg. Litterære responser på 22. juli. . ................. 73 Dikt – Respons 22/7 (2011) – Brit Bildøen: Sju dagar i august (2014) – Eivind Hofstad Evjemo: Velkommen til oss (2014) Gamle dikt............................................................................ 75 Nye dikt............................................................................... 78 Litteratur på nært hold.. ............................................................ 82 Litteratur på langt hold............................................................. 86 Brit Bildøen: Sju dagar i august................................................ 86 Eivind Hofstad Evjemo: Velkommen til oss................................... 89 22. juli i romanenes perspektiv................................................... 92

DEL II Kapittel 5

Teoretiske perspektiver. . ................................................... 95 Fotografi, fototekstualitet, ekfraser Fotografi.............................................................................. 95 Fotografi og traumatisk minne................................................ 98 Fototekstualitet.. ..................................................................... 99 Nikolaj Frobenius: Teori og praksis. . ........................................... 101 Ekfrase................................................................................ 104 Øyvind Rimbereid: Som solen vokser.......................................... 105 Andre mediebilder.................................................................. 107

Kapittel 6

Fotografier og visuelle fortellerstrategier. . ........................ 111 Gaute Heivoll: Himmelarkivet (2008) Fakta og fiksjon...................................................................... 112

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 6

15.10.15 13.48

Innhold 7 Fotografiene.......................................................................... 115 Uhyggens sted....................................................................... 117 Pilegrimsreisen...................................................................... 120 Reporteren på kirkegården.. ....................................................... 122 Ansikter............................................................................... 125 Avslutning............................................................................ 128

Kapittel 7

Bilder av krig. . ................................................................... 131 Helga Flatland: Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010), Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011), Det finnes ingen helhet (2013) – Johan Harstad: Osv. (2010) Helga Flatlands Afghanistan-trilogi.............................................. 132 Form og handling.. .............................................................. 133 Traumets øyeblikk............................................................... 134 Traumatiske reaksjoner......................................................... 135 Telefonen. . ........................................................................ 136 Fotografiet.. ....................................................................... 139 Johan Harstad: Osv.................................................................. 142 Vitnesbyrdet...................................................................... 142 Traumets sted.................................................................... 146 Dokumentasjonens dilemmaer............................................... 150 Og så videre. . ..................................................................... 152 Kontrastenes kriger................................................................. 153

Kapittel 8

Medierte traumer............................................................. 155 Karl Ove Knausgård: Min kamp 1 (2009) – Eirik Ingebrigtsen: Heimfall.

Ei juleforteljing (2012) – Øyvind Vågnes: Sekundet før (2010) Invaderende bilder: barndomsminner og en fars død. . ....................... 156 Død og forsvinning: gjemme den nære og finne den fjerne kroppen...... 160 Om å dokumentere tortur: etikken i mediebilder og fotokunst. . ............ 165 Bilder i en multimedial traumekontekst. . ....................................... 170

Avslutning. . ....................................................................... 175 En tvetydig erindrings- og kommunikasjonssituasjon........................ 175 Estetisk kompleksitet............................................................... 177 Temporalitet og framtidsperspektiver............................................ 178

Litteratur. . ......................................................................... 181 Register.. ........................................................................... 187

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 7

15.10.15 13.48

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 8

15.10.15 13.48

Innledning Da den danske regissøren Christian Lollike den 19. januar 2012 bebudet at han ville sette opp et teaterstykke på CaféTeatret i København, basert på Anders Behring Breiviks manifest, ble planen møtt med sterke reaksjoner og motforestillinger. Allerede før premieren på dette stykket, Manifest 2083, provoserte planene fram en krass debatt, og lederen for den norske nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene mente at stykket burde stoppes. Det ble hevdet at oppføringen av denne teksten ville gi terroristen en talerstol i offentligheten, og at det man heller burde gjøre, var å tie mannen i hjel. Etter to utsettelser fikk stykket premiere den 15. oktober 2012, noen uker etter at rettssaken mot Breivik var avsluttet og dommen på 21 års fengsel og forvaring var rettskraftig.

Mottakelsen av stykket, som er en monolog framført av én mann på scenen, avspeiler både motviljen mot og fascinasjonen for tematikken, for på den ene siden var det fortsatt mange stemmer som uten å ha sett forestillingen fordømte den hardt, og på den andre siden fikk stykket en høythengende dansk teaterpris, Årets Reumert. Teateret fikk senere invitasjoner fra Norge, Sverige og Tyskland, og forestillingen ble vist på festivaler i disse landene (Böhnisch 2014).

Eksemplet kan brukes til å peke på dilemmaer og motsetninger knyttet til litterære behandlinger av traumatisk stoff. I dette tilfellet var teaterstykket basert på en reell hendelse, nært i tid, og en reell tekst som gjerningsmannen bak terrorangrepene hadde offentliggjort like før han satte i gang aksjonen. 77 mennesker ble drept, og den nasjonale støttegruppa representerer disse ofrene, de overlevende og deres pårørende.

For dem er det vondt og vanskelig å oppleve at gjerningsmannens kropp og tanker får oppmerksomhet i en kunstnerisk kontekst. Han bør helst glemmes og stues vekk etter at han er blitt stilt til ansvar for udåden, mener de. For Lollike og medarbeiderne, samt for det publikummet som oppsøkte teateret, er iscenesettelsen i stedet en anledning til å konfronteres med motivasjonen og tankegangen bak det som har skjedd. Heller

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 9

15.10.15 13.48

10 Innledning

enn å være talerør for terroristen forstår teateret seg som en arena for kritisk analyse og respons.

Det vi ser her, kan kalles en dobbel erindrings- og kommunikasjonssituasjon, idet noen vil huske, noen vil glemme, noen vil tale, noen vil tie. Denne tvetydigheten er karakteristisk for traumatiske hendelser og deres etterspill, og den har mange dimensjoner. For eksempel kan man minnes ofrene ved deres navn – de blir lest opp i sørgehøytideligheter og inngravert på minnesmerker, men bilder av døde kropper og mennesker i angst og panikk er uhyre sensitivt materiale. Etter 11. september 2001 i USA ble bildet av en mann som falt fra en skyskraper, trykt i mange aviser. Men dette vakte så stor harme at de fleste mediene deretter påla seg selvsensur og unnlot å publisere bildet. Samtidig ble motivet, kjent som «Falling Man», brukt som romantittel (av Don DeLillo), som animasjonsvignett og reklameplakat for en tv-serie (Mad Men), og som motiv i kunstverk (av Kerry Skarbakka). Den fallende mannen er altså en figur som både blir forsøkt fjernet fra offentligheten, og som likevel er insisterende til stede (Sandberg 2015). Eksemplene tydeliggjør at den traumatiske hendelsen har skjedd, og at man må forholde seg til den, men at dette bare kan foregå på helt bestemte måter, avhengig av individuelle forutsetninger, situasjon og kulturelle rammer.

Litterære tematiseringer av traumer, tap og sorg har ofte et slikt tvetydig innhold, enten handlingen er helt oppdiktet eller den har en historisk referanse. Tekstene henviser til en katastrofe, en ulykke, en lidelse, som ikke bare virvler opp erindringer og paralleller, men som også dekker over og fortrenger. Noen aspekter ved traumet blir borte, mens andre blir bevart, og den litterære uttrykksmåten lar leseren forstå at her kan det foregå begge deler.

I virkelighetens verden blir hendelser fortalt eller fortiet, men også forandret, forskjøvet, fortolket. Det skjer med andre ord en kamp om traumets betydning, og grunnene til dette er både den menneskelige evnen til hukommelse og glemsel, og de politiske, kommersielle, estetiske og etiske interessene som hele tiden er involvert. Kunstneriske tekster kan ta på seg å framstille en sorgens psykologi eller et spekter av triste følelser, men først og fremst synliggjør og drøfter litteraturen de mange komplekse mekanismene rundt traumets effekter.

I Norge fikk vi et nasjonalt traume den 22. juli 2011. Det var en hendelse som skapte landesorg, og som går inn i historien som en skjellsettende begivenhet. Man snakker om før og etter, slik man også i USA har kalt opp traumet etter en dato, nemlig 11. september: 9/11. Også i

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 10

15.10.15 13.48

Innledning 11

norsk sammenheng, ikke bare i den nevnte teaterdebatten, ser vi at litteraturen får en tvetydig funksjon, idet den på den ene siden kommer til nytte i offentlige seremonier i form av dikt og sanger, og på den andre siden famler etter ord for det ubeskrivelige, og må erkjenne at språket kommer til kort.

I boka Respons 22. juli, som kom ut allerede samme høst, er det nettopp disse utfordringene som tematiseres (Bakke og Ingebrigtsen 2011).

Mens noen forfattere søker ord for sorgen og meningsløsheten, og noen finner historiske og litterære paralleller og skriver tekster med eller uten klare referanser til hendelsen, er det andre som bare har sin egen kroppslige aversjon mot flere sanger og mer språk å berette om. De umiddelbare politiske reaksjonene – «mer åpenhet», «mer demokrati», lettelse over at gjerningsmannen ikke var innvandrer eller muslim, men en av «oss», og en ny «vi»-følelse – ser også ut til å ha skapt en nasjonal traumekultur med virkninger langt inn i litteraturen. Nyskrevne tekster med henvisning til 22. juli har, som et ekko av politikerretorikken, ofte en håpsdimensjon, et preg av samfølelse og et budskap om at livet går videre – en slags usynlig infiltrering mellom kunst og politikk.

Et karakteristisk trekk ved litteratur om traumatiske erfaringer er at den gjerne henviser til annen litteratur og på denne måten tilfører temaet historisk resonans. For å forstå katastrofale hendelser og smertefulle opplevelser er det typisk for både den vitenskapelige og den kunstneriske behandlingen å parallellføre dem med andre liknende hendelser i historien. Hvor raskt kom det ikke opp sammenlikninger med andre verdenskrig da 22. juli skulle kommenteres?

Et litterært eksempel er Paal-Helge Haugens diktsamling Dantes oske fra 2008, som består av dikt skrevet til sitater fra Divina Commedia. Dantes verk skildrer middelalderens forestillinger om livet etter døden, og ikke minst de grusomme pinslene i helvetet for dem som har havnet der.

Haugens bok stiller den menneskelige lidelsen sammen med erfaringen fra 11. september, og har blant annet et dikt om en fallende figur. Angsten for avgrunnen er allmennmenneskelig, synes denne sammenstillingen å si, samtidig som hver katastrofe har sine spesielle karakteristika og hvert menneske sin egen individuelle smerte.

Den litterære tematiseringen av traumer får ofte flere lag og en kompleks struktur, idet aktuelle hendelser utløser minner om gamle voldsepisoder og akutte overgrep eller langvarig mishandling. Den tysk-rumenske nobelprisvinneren Herta Müllers roman Atemschaukel (2009, norsk Pustegynge 2010) bygger på opplevelsene til den avdøde

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 11

15.10.15 13.48

12 Innledning

rumenske forfatteren Oskar Pastior og var forberedt i samarbeid med ham. Romanen skildrer en ung manns traumatiserende internering i en russisk arbeidsleir etter andre verdenskrig, men avdekker samtidig en dypereliggende konflikt som handler om hans skjulte homoseksualitet i et samfunn, nemlig Ceauşescus Romania, der dette kunne gi livsvarig fengsel. Det ligger også en problematikk i romanen rundt barndomsminner om en mors fravær.

Litteratur er et kunstnerisk uttrykk og en erkjennelsesform som står i en kompleks og indirekte forbindelse til virkelige hendelser og menneskelige erfaringer. Kunnskapen om andre verdenskrig og jødeutryddelsene, for eksempel, er sterkt preget av vår tids gjentatte fiksjoner basert på fortolkning av visuelt og verbalt materiale. De mest dramatiske begivenhetene i fortiden, slik som kriger og konflikter, har siden antikken levert stoff til fantasien og gitt impulser til senere tiders fornyede interesse. Mer enn å være korrekte eller sanne representasjoner av fortidens hendelser må de litterære fortolkningene leses som uttrykk for enhver tids varierende behov for historisk kontinuitet og for å skape kulturelle fellesnevnere. Diktene som ble skrevet i etterkant av 22. juli, har denne kollektive horisonten som en tydelig dimensjon.

Litteratur om traumatiske erfaringer er opptatt av noe som har skjedd, og som skaper en vanskelig eller uholdbar tilstand i nåtiden. Fortidens hendelser er så vonde, smertefulle og ødeleggende at de ikke er til å leve med, og de bryter inn i en livssituasjon på en destruktiv måte. Likevel er det litterære fokuset primært rettet utover i nåtiden og framover mot ettertiden, for denne litteraturen er også orientert mot hva som kan komme til å skje. Enten de litterære personene har tanker om livet i fortsettelsen, eller de er ute av stand til å tenke utover dagen i dag, sier teksten som helhet nettopp noe om det. Tematikken skaper derfor et presserende behov for kritisk analyse av sosiale og politiske forhold. Et eksempel er Johan Harstads skuespill Osv., som iscenesetter forskjellige globale krigs- og konfliktsituasjoner fra nyere tid, og som tydelig forteller at slik kan det ikke fortsette.

Tekster som tematiserer traumeskapende hendelser, har gjerne et reparerende perspektiv og kan gi ideer til sosiale og politiske handlemåter.

Spørsmålet om hva som kunne vært gjort for å unngå terrorhandlingen, er en integrert del av Lollikes teater, og diktene som ble sunget og skrevet etter 22. juli, mante til samhold og kjærlighet som et kollektivt svar. Tanken om hevn eller dødsstraff for gjerningsmannen ble ikke nevnt. Av denne typen litteratur får vi en forståelse av hvordan trau-

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 12

15.10.15 13.48

Innledning 13

mer blir opplevd og fortolket, og hvordan de inngår i sosiale, politiske og kulturelle prosesser. Tekstene kan søke etter årsaker og formulere symptomer, men lesningen handler ikke om å stille diagnoser eller definere hva det traumatiske består i. Lesningen følger sporene som traumet setter, og derfor blir de temporale forholdene i slike tekster særlig viktig å analysere.

Litteraturen forteller med andre ord ikke den endelige historien om det som var, eller hjelper til med å bearbeide det vonde, men den formidler inntrykk og bilder som skaper grobunn for det som skal bli. Den handler om fortid, men bearbeider og endrer denne på en måte som har konsekvenser for framtiden. En analytisk tilnærming til traumer i litteratur forutsetter med andre ord at traumet ikke blir betraktet som umiddelbar erfaring, selv om teksten kan handle om forfatterens egne eller andre menneskers reelle opplevelser, men som kunstnerisk uttrykk for en refleksjon i etterkant. Litteraturen skaper oppfatninger, konstruerer bilder og antyder sammenhenger på en slik måte at den inngår i og bidrar til den kulturelle konstruksjonen av traumets betydning.

Argumentasjonen i denne studien og en rød tråd gjennom de følgende analysene kan dermed oppsummeres slik: 1. En traumatiserende hendelse skaper en tvetydig erindrings- og kommunikasjonssituasjon med mange interesser og stemmer. Litteratur om traumer tematiserer på den ene siden bevisst og ubevisst glemsel, og på den andre siden aktiv erindring og rekonstruksjon. Den temporale avstanden mellom fortidens hendelser og nåtidens reaksjoner skaper en referensiell situasjon som innebærer at traumet bare kan fortelles gjennom sine effekter.

2. En traumatisk erfaring kan vekke til live minner om tidligere traumer.

I litteratur blir tematikken ofte komplekst behandlet, idet den litterære teksten fletter mange hendelser og personer inn i hverandre og framstiller lag på lag av traumer. Ekko fra andre litterære verk skaper historisk og estetisk resonans rundt tematikken.

3. Litteratur om traumatiske hendelser og erfaringer handler om det sjokkerende og vonde som har hendt i fortiden, og som skaper en uholdbar og ødeleggende livssituasjon i nåtiden. Men det litterære fokuset er vendt mot nåtid og framtid fordi teksten leverer fortolkninger av det som har hendt, og dermed kritiske perspektiver og ideer til reparerende handlemåter på individuelt og sosialt plan.

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 13

15.10.15 13.48

14 Innledning

Traumets betydning har to deler som hver har et teoretisk kapittel og tre påfølgende analysekapitler. Det første teorikapitlet drøfter utvalgte bidrag til forskningsfeltet traumer og litteratur. I denne introduksjonen benytter jeg nobelprisvinneren Herta Müllers roman Pustegynge (2010) som gjennomgående litterært eksempel. Som eneste ikke-norske bok har jeg valgt å bruke denne fordi den inneholder mange karakteristiske trekk ved en traumefortelling, samtidig som den er en fremragende roman, oversatt til norsk. Deretter følger et kapittel om tre romaner av Jon Fosse, Naustet (1989), Det er Ales (2004) og Olavs draumar (2012), et kapittel om diktsamlingen Dantes oske (2008) av Paal-Helge Haugen og et kapittel om 22. juli, som tar for seg gamle og nye dikt, antologien Respons 22/7 (2011), Brit Bildøens roman Sju dagar i august (2014) og Eivind Hofstad Evjemos roman Velkommen til oss (2014).

Det andre teorikapitlet drøfter utvalgte bidrag til forskningsfeltet fotografi, fototekstualitet og ekfraser (bildebeskrivende tekster). Bakgrun­ nen for dette er at mye traumelitteratur har innlemmet fotografier eller har verbale beskrivelser av fotomateriale og andre mediebilder. I denne introduksjonen benytter jeg Nikolaj Frobenius’ roman Teori og praksis (2004) og Øyvind Rimbereids Som solen vokser (1996) som litterære eksempler. Deretter følger et kapittel om Gaute Heivolls roman Himmelarkivet (2008), Helga Flatlands romantrilogi Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010), Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) og Det finnes ingen helhet (2013), samt Johan Harstads skuespill Osv.(2010), og til slutt et kapittel om Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 (2009), Eirik ­Ingebrigtsens roman Heimfall. Ei juleforteljing (2012) og Øyvind Vågnes’ roman ­Sekundet før (2010).

Dette utvalget viser tydelig at tematikken er behandlet i mange og ulike litterære tekster i vår norske samtidslitteratur. Det har ikke vært vanskelig å finne materiale til denne studien, og samtidig springer den selvsagt også ut fra et kulturelt klima der interessen for denne problematikken er felles for forfattere og forskere. Vi lever i en tid der opplevelsen av kriser og katastrofer trolig er blitt mer intens enn før, om enn ikke nødvendigvis mer utbredt. Både naturen og menneskene selv har til alle tider produsert potensielt traumeskapende situasjoner, og litteraturen har også berettet om slike tenkte og virkelige hendelser.

En mulig forklaring på denne økte intensiteten er den medieteknologiske utviklingen, som nå lynraskt formidler hva som skjer, og sender tekst og bilder i sanntid kloden rundt. Både 9/11, tsunamien i Japan og 22. juli var katastrofer som hele verden kunne være vitne til samtidig

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 14

15.10.15 13.48

Innledning 15

med at det skjedde. Nøden og skrekken kommer dermed tett på, foruten at tekst og bilder også blir repetert i mange og ulike medier. Derfor føles det påtrengende å forholde seg til hvordan mennesker opplever og reagerer på slike forferdelige opplevelser, og hvordan livet deres blir i fortsettelsen.

Intensjonen med denne boka er ikke bare å undersøke den norske samtidslitteraturens behandling av traumatiserende hendelser for derved å gi et bilde av det vi med E. Ann Kaplan (2005) kan kalle en «traumekultur». Den er også å vise hvordan temaet får mange forskjellige litterære behandlinger og kan by på særskilte tolkningsmessige utfordringer. Utvalget gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur, samtidig som det også har som mål å formidle litteratur av høy kvalitet. Sist, men ikke minst er det et viktig anliggende å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese nettopp denne litteraturen.

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 15

15.10.15 13.48

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 16

15.10.15 13.48

DEL I

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 17

15.10.15 13.48

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 18

15.10.15 13.48

Kapittel 1

Teoretiske perspektiver Traume som litteraturvitenskapelig forskningsfelt

Den litteraturvitenskapelige traumeforskningen har den litterære teksten som sitt tolkningsobjekt. Men som tilfellet er når det gjelder andre temaer litteraturen tar opp, må litteraturforskningen trekke inn kunnskaper fra andre fag for å belyse og fortolke en tekst. Litteratur som handler om traumatiserende hendelser og traumatiske reaksjoner, er i så måte intet unntak. Selv om den litterære teksten har sin egen modus operandi, sin egen måte å fungere på, så er det en forbindelse mellom litteratur og andre erkjennelsesformer som motiverer litteraturvitenskapen til å hente impulser flere steder. De psykologiske vitenskapenes bidrag til forståelsen av traumets problematikk er uvurderlige når vi skal prøve å forstå hva som skjer i en tekst der traumeskapende opplevelser utgjør fjern fortid eller akutt samtid. Vi skal bare være oppmerksomme på at den litterære teksten er et kunstnerisk uttrykk og derfor en fortolkning, ikke et avtrykk av en umiddelbar erfaring.

Begrepet «traume» «Traume» er et gresk ord som betyr «sår». Etymologisk kan ordet gjelde både en såret kropp og et såret sinn, og selv om disse sårene ofte henger sammen, blir ordet i moderne sammenhenger primært brukt i den siste betydningen. Den som er traumatisert, er mentalt såret, og derfor kommer forskningslitteraturen om traumer i stor grad fra de psykologiske

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 19

15.10.15 13.48

20 Kapittel 1

vitenskapene. Denne linjen i traumeforskningen strekker seg i moderne tid tilbake til Sigmund Freud og hans nevroseforskning på slutten av 1800-tallet. I dag er den særlig forbundet med det som i psykiatrien kalles posttraumatisk stresslidelse (post-traumatic stress disorder – PTSD), som er en diagnose med egne karakteristika og behandlingsmetoder.

Samtidig har ordet fått en utvidet betydning når det blir brukt som beskrivelse på kulturelle tilstander eller historiske begivenheter. De grusomme hendelsene den 22. juli 2011 i Norge blir jevnlig omtalt som et nasjonalt eller kollektivt traume, og det samme er tilfellet med angrepene på USA den 11. september 2001 og tsunamien i Japan den 11. mars 2011. Historisk sett har vi mange eksempler på begivenheter med katastrofale følger som får betegnelsen traume, enten de er menneskeskapt eller forårsaket av naturen. Holocaust er for eksempel et traume både for tyskerne og for jødene. Det kollektive i betegnelsen signaliserer at hendelsen rammer en stor gruppe mennesker, selv om hver enkelt i psykologisk forstand ikke blir traumatisert, og at den går inn i gruppas eller nasjonens historieskriving.

I tillegg til den individuelle og den kollektive betydningen, som begge betegner en sjokkartet hendelse med dype og langvarige virkninger, har ordet også en mindre spesifikk betydning. Det blir regelrett sjargong når det brukes i dagligtale for å understreke følelsen av sterkt ubehag og uten at det nødvendigvis er så sterkt. Ordet «traume» spriker, med andre ord, mellom å betegne på den ene siden de verst tenkelige opplevelsene et menneske kan bli utsatt for, og på den andre siden å være et retorisk utsagn med et utvannet innhold. Denne situasjonen understreker fortolk­ ningsvitenskapenes aktualitet når traumets betydning skal undersøkes.

Et felles trekk ved nyere definisjoner av ordet «traume» er at de ikke først og fremst beskriver den traumatiske hendelsen, altså hvordan såret ble tilført, men opplevelsens effekter. Således skriver litteraturviteren Cathy Caruth: [It is] a response, sometimes delayed, to an overwhelming event or events, which takes the form of repeated, intrusive, hallucinations, dreams, thoughts or behaviors stemming from the event, along with numbing that may have begun during or after the experience, and possibly also increased arousal to (and avoidance of) stimuli recalling the event (Caruth 1995, s. 4).

Den psykiatriske diagnosen er likeledes formulert som en beskrivelse av konsekvenser mer enn av årsaker. Slik blir diagnosen «posttraumatisk stresslidelse» presentert av psykiateren Ulrik Malt i Store norske leksikon:

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 20

15.10.15 13.48

Teoretiske perspektiver – Traume som litteraturvitenskapelig forskningsfelt 21 Posttraumatisk stresslidelse [er] en angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende og redselsfulle opplevelser slik som grov vold, mishandling, krig og konsentrasjonsleiropphold (KZ-syndrom), katastrofer, tortur, voldtekt, alvorlige ulykker eller alvorlige forbrytelser (f.eks. væpnet ran). […] Lidelsen er kjennetegnet ved samtidig forekomst av intrusive symptomer knyttet til den traumatiske hendelsen; symptomer på tankeog atferdsmessig unnvikelse av alt som minner om hendelsen og forekomst av symptomer på forøket fysiologisk beredskap (psykofysiologisk aktivering).

Intrusive symptomer er gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen i våken tilstand og i søvne (mareritt). Situasjoner som minner om den traumatiske hendelsen (f.eks. kontakt med politi i asyllandet hvis torturen i hjemlandet ble utført av uniformert personell), kan utløse angstanfall. Unnvikelse viser seg i motvilje mot å snakke om eller involvere seg i aktiviteter som kan minne om hendelsen, eventuelt sosial tilbaketrekning. Noen kan utvikle en fobi mot situasjoner som minner om den traumatiske hendelsen. Den økte fysiologiske beredskap kommer fram i form av skvettenhet ved plutselige lyder eller lysblink, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og økt irritabilitet (Malt 2014).

Begge disse definisjonene signaliserer at en sjokkerende hendelse har funnet sted, men at det man står overfor, er hendelsens virkninger på fysisk, psykisk og sosialt plan.

Det er i forlengelsen av disse beskrivelsene at den litteraturvitenskapelige tilnærmingen formulerer sitt fokus. I utgangspunktet identifiserer man en type litteratur der traumer inngår som viktig tema. Dette er en utvelgelse som i seg selv er tolkningsavhengig, for det er ikke nødvendigvis slik at en roman, en diktsamling eller et skuespill presenterer seg – fra forlagets side eller fra sin egen side – som en traumefortelling eller traumetolkende tekst. Snarere er dette en tematikk som litteraturviteren velger å poengtere, og som den teoretiske utviklingen i faget litteraturvitenskap har bidratt til å gjøre oppmerksom på. Det er vanligvis i forskerens begrepsbruk og tolkningsperspektiv at ordet «traume» blir anvendt, selv om det også kan forekomme i den litterære teksten.

Poenget med en traumefokusert lesning er ikke å diagnostisere en psykisk tilstand, selv om psykologiske karakteriseringer kan inngå i analysen, eller rekonstruere hendelser som det ikke blir fortalt om, men å tolke teksten som estetisk objekt. Traumets litterære egenart er dets kunstneriske uttrykk som tekst, og de hermeneutiske vilkårene er å studere tematiseringens narrative form, metaforiske språk og kulturelle betydning. Målet skal være å komme fram til tolkninger som åpner og perspektiverer teksten, samt å få et inntrykk av litteraturens bidrag til traumets erkjennelse, det vil si hvordan det traumatiske blir forstått og uttrykt i vår tid.

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 21

15.10.15 13.48

22 Kapittel 1

Historikk Historisk sett faller den psykologiske traumeforskningen i to epoker.

Den første er knyttet til framveksten av psykoanalysen på slutten av 1800-tallet. I denne epoken utviklet man begrepet «traumatisk nevrose», som hadde sin start med en rekke jernbaneulykker på 1860-tallet og framover, og som fikk et høydepunkt med krigsnevrosene under første verdenskrig. I denne tidlige traumeforskningen hører arbeidene til JeanMartin Charcot, Pierre Janet, Joseph Breuer og Sigmund Freud hjemme.

Samtidig er deres teorier særlig opptatt av seksualitetens betydning for ulike psykiske lidelser. Mange traumatiserte pasienter hadde vært ofre for seksuelle overgrep, eller eventuelt så trodde enten pasientene selv eller legen at de hadde vært det. De traumatiske lidelsene viste seg dermed å ha mange ulike årsaker, både ytre katastrofer og intime relasjoner, pluss at de også kunne omfatte tilstander hvor årsaken ikke kunne identifiseres eller bekreftes som en reell hendelse. Dette betyr at den omfattende definisjonen av traumer og deres mulige årsaker som gjelder i dag, allerede i psykoanalysens tidlige fase var et karakteristisk og konstitutivt trekk.

Den andre epoken innenfor traumeforskningen, som strekker seg fram til vår tid, kom med den politiske reaksjonen på den amerikanske krigføringen i Vietnam på 1960-tallet. Med bakgrunn i den store mengden av traumatiserte krigsveteraner besluttet The American Psychiatric Association i 1980 å anerkjenne traumer som en diagnose med navnet PTSD, på norsk «posttraumatisk stresslidelse». Den offisielle psykiatriske anerkjennelsen hadde som konsekvens for det første at pasienter med denne diagnosen fikk juridiske og økonomiske rettigheter, og for det andre at det ble åpnet for en omfattende debatt om tabubelagte emner som voldtekt, incest og barnemishandling. Disse konsekvensene forklarer også hvorfor det tok lang tid å få diagnosen på plass, og hvorfor temaet i seg selv er så infisert av politiske og økonomiske interesser (Fassin og Rechtman 2009).

Cathy Caruth mener at denne utviklingen avspeiler noen typiske trekk ved posttraumatisk stresslidelse som forskningsobjekt. Fordelen med en klassifisering av lidelsen og dens symptomer er av både faglig og politisk art, mener hun, og den gjør at både vitenskapen, terapien og politikken kan gi den økt fokus. Men dermed blir det også en kamp, fra pasienter, pårørende og medisinsk industri, om å få anerkjent flest mulige plager som en PTSD-lidelse. Kategoriseringen har dermed ført til at traumebegrepet er blitt svært omfattende i den kliniske praksisen. Jo mer grensene rundt det blir tøyd, jo lettere er det for ulike vitenskaper

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 22

15.10.15 13.48

Teoretiske perspektiver – Traume som litteraturvitenskapelig forskningsfelt 23

å innlemme det i sitt gjenstandsområde. Men dette faktum er samtidig nettopp også en effekt av at traumer er et så komplekst og til dels gåtefullt fenomen at det tiltrekker seg ulike analyser og forklaringer, ja, simpelthen krever en mangesidig tilnærming (Caruth 1995, s. 3–4).

Den nyere litteraturvitenskapelige traumeforskningen kan knyttes til forskerne Shoshana Felman og Cathy Caruth, som på midten av 1990-tallet publiserte bøker som fikk stor innflytelse. Begge er psykoanalytisk inspirert og skriver i en dekonstruktiv fagtradisjon. Det betyr blant annet at de legger vekt på tekstens unnvikelser, ubestemmeligheter og paradokser, og at de er særlig opptatt av problemer knyttet til språklig representasjon, det vil si forbindelsen mellom tegnet og fenomenet.

I deres litteraturvitenskapelige traumeforskning analyserer de Freuds tekster, filosofiske tekster og skjønnlitterære tekster så vel som pedagogiske tekster og vitnesbyrd (Felman og Laub 1992; Caruth 1995).

Traume som forsinket reaksjon En traumatiserende hendelse og en traumatisk reaksjon er ikke det samme. Et godt eksempel på forskjellen gir Charles Dickens i et brev til sin venn Thomas Mitton, der han beretter om en togulykke ved Staplehurst i 1865. Han var selv en av de fysisk uskadde overlevende: I don't want to be examined at the Inquest, and I don't want to write about it.

It could do no good either way, and I could only seem to speak about myself, which, of course I would rather not do. I am keeping very quiet here. I have a – I don't know what to call it – constitutional (I suppose) presence of mind, and was not in the least fluttered at the time. I instantly remembered that I had the MS. [manuscript] of a No. [novel] with me, and clambered back into the carriage for it. But in writing these scanty words of recollection I feel the shake and am obliged to stop (Dickens 2012, s. 393).

Cathy Caruth påpeker at innholdet i en traumatisk hendelse ikke blir oppfattet fullt ut der og da, men at den synker inn etter hvert og på en slik måte at den blir erindret gjentatte ganger, for eksempel i form av flashbacks eller mareritt. Traumet er dermed en forsinket reaksjon på en hendelse, og i dette tidsmessige spennet oppstår traumets paradoksale karakter, som består i at en ekstrem konfrontasjon med virkeligheten også er en total nummenhet overfor den. I den grad en erfaring er traumatisk, er det nettopp på grunn av kraften som oppstår i den temporale splittelsen.

105751 GRMAT Traumets betydning i samtidslitteraturen 150101.indd 23

15.10.15 13.48

Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: «Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse,» skriver Unni Langås i denne boka.

Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur?

Unni Langås

Traumets betydning i norsk samtidslitteratur

Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983 –1985) og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985–1993).

Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildøen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Øyvind Rimbereid og Øyvind Vågnes.

Sentrale bokutgivelser er Forandringens former. En studie i Liv Køltzows forfatterskap 1970–1988 (1999), Kroppens betydning i norsk litteratur 1800–1900 (2004) og Dialog. Eldrid Lundens dikt 1968–2005 (2007). Hun har også utgitt Tanke til begjær.

Nylesingar i nordisk lyrikk sammen med Sigrid Bø Grønstøl (2001) og vært medforfatter og redaktør av Nordisk kvindelitteraturhistorie, bind IV: 1960–1990 (1997). Langås har skrevet en rekke artikler om norsk og nordisk litteratur og redigert flere antologier, blant annet Poesi på alle kantar. Festskrift til Paal-Helge Haugen (2015).

Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk.

Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1963-6

,!7II2E5-abjgdg!

Foto: Kjell Inge Søreide

Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svøpt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli.

LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING