Issuu

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Transport, logistikk og løfteoperasjoner Denne boka er tilpasset læreplanen i faget Transport, logistikk og løfteoperasjoner for programområdet Transport og logistikk Vg2 i den videregående skolen. Boka er også aktuell for privatister, som lærebok i teoridelen til fagbrevet som yrkessjåfør/ logistikkoperatør.

| Transport og logistikk

Boka tar blant annet for seg planlegging og gjennomføring av transport- og logistikkoppdrag.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Hovedemner i boka er: → prinsipper for drift av lager og terminal → service og kundebehandling ved ulike typer oppdrag → emballering, merking og klargjøring av gods for forsendelse → metoder for sikre laste- og losseoperasjoner → sikring av last etter gjeldende forskrifter → bruk og vedlikehold av arbeidsutstyr → førstehjelp ved ulykker → håndtering av varer med truck Til boka er det utarbeidet en arbeidsbok med et rikt utvalg av oppgaver.

Transport og logistikk

BM ISBN 978-82-11-04332-0

,!7II2B1-aeddca!

Vg2

BOKMÅL

Vg2

Gunnar Ottesen har i de siste årene arbeidet som førstelektor i logistikk- og kvalitetsledelse ved UiT, Norges arktiske universitet. Forfatteren har mange års bransjeerfaring fra arbeid med person- og godstransport både fra offentlig og privat sektor.

Gunnar Ottesen

Transport, logistikk og løfteoperasjoner Vg2 Transport og logistikk Bokmål

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-04332-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Prinsippdesign: Scandinavian Design Group Ombrekking ved forlaget Omslagsfoto: hacohob/Shutterstock Illustrasjoner: Bjørn Norheim og forlaget Språkkonsulent: Trond Eidnes Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne læreboka er tilpasset læreplanmålene i programfaget «Transport, logistikk og løfteoperasjoner» for programområdet «Transport og logistikk Vg2». Læreplanmålene sier at du etter endt gjennomgang skal kunne → → → → → → → → → →

gjøre rede for grunnleggende prinsipper for effektiv drift av lager og terminal planlegge, gjennomføre og dokumentere enkle logistikk-, transport- og løfteoppdrag etter gjeldende regelverk yte service og gi kundebehandling ved ulike typer oppdrag og kartlegge kundens behov og krav til utføring utføre emballering, merking og klargjøring av gods for forsendelse på en forsvarlig måte i henhold til godsets egenart og gjeldende bestemmelser sikre last etter gjeldende forskrifter bruke ulike metoder og utstyr for å sikre laste-, losseog løfteoperasjoner bruke og vedlikeholde manuelt, teknisk og digitalt arbeidsutstyr velge ut ulike tekniske og servicerelaterte hjelpemidler ved person- og godstransport og ved logistikk og løfteoperasjoner sikre skadested og utføre livreddende førstehjelp håndtere og transportere varer med truck etter gjeldende forskrifter

Boka dekker læreplanmålene i samme rekkefølge som læreplanen beskriver. På grunn av litt overlapp mellom læremålene 7 og 8 har vi valgt å behandle dem under ett. Under innlæringen av nytt stoff bør du hele tiden prøve å knytte lærestoffet til din nåværende eller framtidige yrkespraksis. Lykke til! Kungsbacka, 2021 Gunnar Ottesen

Innhold 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5

Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid ........................................ 9 Funksjonen til varelagre og godsterminaler i et moderne samfunn .......................... 10 Funksjonen til passasjerterminaler i et moderne samfunn ................................................... 11 Lagre og prinsipper for styring av varebeholdning ved lagerarbeid ............................... 12 Håndtering av gods på terminaler ................................. 27 Passasjerterminaler og håndtering av passasjerer på terminaler ......................................... 36

2 2.1

Planlegging av oppdrag .............................................. Logistikkoppdrag – planlegging, gjennomføring og dokumentasjon ................................ 2.2 Transportoppdrag – planlegging, gjennomføring og dokumentasjon ................................ 2.3 Gjennomføring av oppgaver ved transportoppdrag ..... 2.4 Kjøre- og hviletidsbestemmelsene i EØS-området ....... 2.5 Kontroll av kjøre- og hviletidsbestemmelsene .............. 2.6 Internasjonale transporter utenfor EØS-området – AETR-reglene .......................... 2.7 Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport ..................................... 2.8 Planlegging og lasting av kjøretøy innenfor rammen av forskrift om bruk av kjøretøy ...................... 2.9 Nasjonale transportoppdrag ......................................... 2.10 Avslutning av transportoppdrag .................................... 2.11 Løfteoppdrag for logistikkoperatører og yrkessjåfører ..

3 3.1 3.2 3.3

73 74 77

3.4 3.5 4

Service og kundebehandling ...................................... Service .......................................................................... Generelle regler for kundebehandling ........................... Service og kundebehandling på ulike trinn i en forsyningskjede ................................. Service og kundebehandling ved persontransport ....... Persontransport med uforutsette hendelser .................

40 41 44 48 54 59 60 62 63 70 72

78 80 84

3.6 3.7 3.8

Service og kundebehandling overfor dem med spesielle behov ................................. 85 Service og kundebehandling ved godstransport ............ 91 Service og kundebehandling ved terminaltjenester ...... 93

4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13 4.14 4.15 4.16 4.17 4.18 4.19 4.20

Emballering, merking og klargjøring av gods .......... 97 Innledning ...................................................................... 98 Formålet med emballering ............................................ 98 Håndtering av varer under lagring og transport ............ 99 Transportmoduler ........................................................ 101 Emballasjemoduler ...................................................... 102 Forebygging av transportskade .................................. 103 Støtdempende emballasje .......................................... 104 Vanntett emballasje ..................................................... 105 Lysbeskyttende emballasje ......................................... 105 Emballasje som beskytter mot statisk elektrisitet ....... 106 Ombruksemballasje .................................................... 107 Lastbærere .................................................................. 107 Merking av varer og gods ........................................... 108 Varedeklarasjon ........................................................... 108 Opprinnelsesmerking .................................................. 109 Bruksanvisning, varselmerking og sikkerhetssetninger .. 111 Merking av varer .......................................................... 112 Merking for sporing av sendinger under transport ..... 113 Merking av gods for riktig håndtering under transport 114 Merking for kildesortering av emballasjeavfall ............ 115

5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7

Sikring av last etter gjeldende forskrifter ............... Sikring av last .............................................................. Sikring av last – et prioritert trafikksikkerhetstiltak ...... Veiledere i de nye lastsikringsbestemmelsene ............ Krefter som lastsikringen skal tåle .............................. Sikring av last ved låsing ............................................. Sikring av last ved blokkering ..................................... Sikring av last ved surring ...........................................

117 118 118 122 124 131 131 135

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

5.8 Sikring mot velt under kjøring ..................................... 149 5.9 Eksempler på sikring av last ....................................... 149 5.10 Lastsikring ved kombinerttransport ............................ 157 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 7 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5

8 8.1 8.2 8.3 8.4 9 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5

Metoder for sikre laste-, losseog løfteoperasjoner Fysisk grunnlag ........................................................... Sikker lasting og lossing i samme plan ....................... Sikker lasting og lossing mellom ulike plan ................ Lasting og lossing ved bruk av skråplan ..................... Stabilisering og tyverisikring av paller for lagring og transport ................................. Vedlikehold av laste- og losseutstyr ............................ Forebygging av skade på gods under transport ......... Lasting i tråd med transportmerking ...........................

159 160 161 163 164

Bruk og vedlikehold av arbeidsutstyr ...................... Hjelpemidler for sikring av last .................................... Sikring av veggrep ...................................................... Utstyr for sikring av passasjerer og bagasje ved persontransport ................................. Servicerelaterte hjelpemidler ved persontransport ..... Hjelpemidler ved oppdrag som innebærer lasting, lossing og løfting .........................................................

173 174 184

Sikring av skadested og førstehjelp ........................ Førstehjelpskurs .......................................................... Sikring av et skadested og midlertidig skadestedsledelse til politiet ankommer ..................... Førstehjelp .................................................................. Hjerte−lunge-redning (HLR) ........................................

201 202

Håndtering og transport av varer med truck .......... Innledning .................................................................... Arbeidsgivers ansvar ved bruk av truck ...................... Arbeidstakers plikter ved bruk av truck ...................... Ulykkesstatistikk ved bruk av truck ............................ Håndtering av varer/gods på en sikker måte ved bruk av truck ...........................

215 216 216 226 229

168 169 169 171

191 195 196

202 206 209

230

Ordbok ................................................................................. 231 Stikkord ............................................................................... 245 Bildeliste .............................................................................. 249

Kapittel 1

Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

Mål Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for grunnleggende prinsipper for effektiv drift av lagre og terminaler.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

1.1 Funksjonen til varelagre og godsterminaler i et moderne samfunn

Råvareproduksjon Gjenvinning

Avfallstransport Avfallsinnsamling og sortering

Råvaretransport

Avfallsinnsamling Vareproduksjon

Varesalg

Ferdigvaretransport

Distribusjon Vareformidling

Figur 1.1 Varekretsløpet

Den industrielle revolusjonen førte til en overgang fra et husholdningssamfunn eller selvbergingssamfunn til et industrisamfunn. Husholdningssamfunnet var kjennetegnet av at hver husholdning produserte alt den trengte for å leve på ett og samme sted. For å overleve i vinterhalvåret måtte alle produsere mat i sommerhalvåret og bygge et lager for vinteren. Lageret måtte være stort nok til å dekke behovet inntil ny forsyning var på plass. I et industrisamfunn skjer vareproduksjonen i spesialiserte fabrikker lokalisert over hele verden. For å skaffe oss det vi trenger, kan vi i stedet for å produsere selv kjøpe fra lokale, nasjonale eller globale produsenter. Da trenger vi både varelagre og godsterminaler, transportmidler, førere av transportmidler og løfteinnretninger for å frakte varene fra produksjonsstedene fram til sluttbrukerne. All vareproduksjon starter med at bedriftene henter ut råvarer fra primærnæringene (jordbruk, skogbruk, utvinning, fiske og fangst). Industrien bearbeider så råvarene til komponenter og ferdigvarer som går videre til kjøperne, enten direkte fra produsentene eller gjennom handelsnæringen. Noen produkter har kort levetid og blir raskt forbrukt (landbruksprodukter), mens andre produkter har lang levetid. Når levetiden for slike produkter er over, går produktene til gjenvinning. Du lærer mer om varekretsløpet og verdikjeder i kapittel 8 i Bransjelære. Både industribedriftene og handelsnæringen består av ulike bransjer. I handelsnæringen skiller vi normalt mellom dagligvarehandel, faghandel og servicehandel: → → →

Dagligvarehandelen selger varer som vi har hyppig behov for (næringsmidler og sanitærartikler). Faghandelskjedene har spesialisert seg på salg av varer som vi kjøper sjeldnere (maling, møbler, klær, byggevarer osv.). Servicehandelsbedriftene spesialiserer seg på å selge varer som kundene kjøper av bekvemmelighetshensyn (kiosker, hurtigmatbutikker, pizzeriaer), lokalisert i tettsteder og sentrale trafikknutepunkter.

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

For å kunne holde dagens varekretsløp i gang finner vi lagre og terminaler på alle trinn i varekretsløpet. Lagrene mellomlagrer varer på veg fra produsenter (selgere) til brukere (kjøpere som kan være både bedrifter og forbrukere). Terminalene tar imot gods fra hele verden, sorterer godset og videresender det så snart som mulig. For at det hele skal fungere som en ubrutt kjede, formidler transportører godset mellom selgerne og kjøperne. Transport- og logistikkvirksomheter er regulert både nasjonalt og internasjonalt. Logistikkoperatører som holder til i Norge, må forholde seg til norsk lovverk. Yrkessjåfører må i tillegg forholde seg til internasjonalt regelverk når de er utenlands. Vi kommer inn på ulike regelverk etter hvert, men alt nå har vi brukt to begreper som er definert i lovverket vårt: →

→

Vare er kjøpslovens begrep når eiendomsretten til et produkt skal overføres fra en selger til en kjøper. Hvilke plikter og rettigheter selgeren og kjøperen har, framgår av kjøpslovene. Vi har to kjøpslover: en forbrukerkjøpslov og en kjøpslov. Den første gjelder ved private kjøp av varer, den andre ved handel mellom næringsdrivende. Som yrkessjåfør eller logistikkoperatør er kjøpsloven den du i størst grad må forholde deg til. Gods er vegfraktlovens begrep om varer under transport. Når selgere og kjøpere befinner seg på ulike steder, må en transportør stå for overføringen. Normalt inngår selgeren en fraktavtale med transportøren. Partene i en slik avtale er i loven kalt avsender, fraktfører og mottaker. Samtidig regulerer vegfraktloven hvilke rettigheter og plikter de ulike partene har.

1.2 Funksjonen til passasjerterminaler i et moderne samfunn I husholdningssamfunnet bodde alle der vareproduksjonen skjedde. Det var ikke behov for å flytte seg over lange avstander. Ved overgangen til industrisamfunnet økte avstandene mellom bosted og arbeidssted, slik at det etter hvert ble behov for transport mellom bosted og arbeid. Dermed oppstod et behov for lokal kollektivtransport i befolkningstette områder.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Figur 1.2 Passasjerterminal

For å komme fram til våre reisemål i dag må vi ofte kombinere flere transportformer (båt, tog, bil og fly). Vi har da behov for passasjerterminaler, der vi kan stige om fra ett transportmiddel til et annet på veg mot våre reisemål. Utviklingen av transportmidler fra båt til tog og videre til bil og fly har tilrettelagt for at vi i dag kan forflytte oss over lange avstander på kort tid. For å legge til rette for slike forflytninger har vi fått både båt-, buss-, tog- og flyterminaler samt kombinertterminaler som er tilrettelagt for overgang mellom ulike transportformer. Hittil har du lært om funksjonen til lagre, gods- og passasjerterminaler. Framover beskriver dette kapitlet: → → →

hva et lager er, og prinsippene for å styre varebeholdningen på et lager hva en post- eller godsterminal er, og prinsippene for styring av post eller gods gjennom en terminal hva en passasjerterminal er, og prinsippene for styring av personflyten gjennom en passasjerterminal

1.3 Lagre og prinsipper for styring av varebeholdning ved lagerarbeid Et lager er et areal for oppbevaring av varer over kortere eller lengre tid. En lang rekke areal for oppbevaring av varer faller dermed inn under definisjonen av hva et lager er. 12

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

→

Butikklager/detaljistlager: Når vi handler varer i butikk, plukker vi varene fra et butikklager. Alternativt bestiller vi på nett, og da er det butikkbetjeningen som plukker handlekurven vi har bestilt. Grossistlager: For å etterfylle varer i en kjedebutikk bestiller butikken nye varer fra kjedens grossistlagre, som enten kan være et regionlager eller et sentrallager. Regionlagrene bestiller varer fra sentrallageret. Sentrallager: Når et sentrallager har behov for etterfylling av varer, bestiller lageret nye varer fra fabrikker i inn- og utland. Fordelen med at vareinnkjøp skjer sentralt, ligger i at en kjede kan kjøpe inn store volum og dermed oppnå volumrabatter, sammenliknet med at hver butikk eller hvert regionlager skulle ha kjøpt inn varer i små kvanta.

Regionlager

Figur 1.3 Sentrallagre kjøper varer fra norsk og utenlandsk industri (røde piler – import), leverer videre til regionlagre (svarte piler), som igjen forsyner butikkene (grønne piler)

Regionlager

Sentrallager

Regionlager 13

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Hvordan bestiller et regionalt dagligvarelager sine varer, og hvordan bestiller et sentralt dagligvarelager varene sine?

Elektroniske lagerstyringssystemer Det fins i dag mange leverandører av elektroniske lagerstyringssystemer. Tidligere ble slike systemer utformet som egne lagerstyringsmoduler, men i dag inngår systemene som moduler i det vi kaller ERP-systemer. Den engelske forkortelsen ERP står for «Enterprise Resource Planning» og kan best oversettes til norsk med ressursforvaltningssystem. Et ERP-system er bygd opp av en database med en rekke programmoduler som kan behandle data fra databasen på ulike måter.

Regnskapsmodul

OLFI-modul Ordrebehandling

Personalmodul

Lagerstyring

Database

Fakturering Innkjøp

Transportmodul

Dokumentstyringsmodul

Figur 1.4 ERP-system med OLFI-modul

De opprinnelige lagerstyringssystemene ble kalt OLFI-systemer. De hadde fire programmoduler: en ordremodul, en lagermodul, en faktureringsmodul og en innkjøpsmodul. Se figur 1.4. I tillegg til ERP-systemer fins det også mer spesialiserte databasesystemer rettet mot vareformidling. Slike systemer kaller vi WMS-systemer («Warehouse Management Systems»). Alle slike systemer har sine egne skjermbilder og sin egen funksjonalitet. Om du arbeider på et lager, vil du få opplæring av 14

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

arbeidsgiveren eller systemleverandøren i bruken av det aktuelle systemet. Forklar hva en OLFI-modul i et ERP-system er.

Arbeidsprosessene på et lager Mottak av kundeordrer

Innkjøp - Klargjøring av volumlager

Figur 1.5 Hovedprosessene på et lager

Klargjøring av plukklager

Ordreplukk

Hovedprosessene som et lager må styre, er → → → →

innkjøp av varer og etterfylling av volumlager (kalles også mengdelager, støt- eller høydelager) etterfylling av plukklager fra volumlager mottak av kundeordrer ordreplukk

Hver av disse hovedprosessene kan brytes ned i delprosesser. Noen av prosessene er manuelle, andre styres elektronisk av lagerstyringssystemer. Delprosesser på et sentrallager

Du bør forstå både de manuelle og de elektroniske prosessene. De elektroniske prosessene er ikke vanskelige, de håndterer bare mye data etter enkle regler. Hvilke manuelle arbeidsoppgaver blir utført på et volumlager?

Det er innkjøpsavdelingens oppgave å sørge for at lagrene ikke går tomme for varer. Mens sentrallagrene vanligvis må kjøpe inn nye varer fra industribedriftene – med lange ledetider – kan regionlagrene normalt kjøpe inn varer fra sentrallagrene, med korte ledetider. En økende andel av dagligvarene våre kommer med båt fra Asia med en ledetid på to måneder. Ledetid er tiden fra bestilling til leveranse og varierer for hver artikkel. 15

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Mottak av kundeordrer Mottak av kundeordre

Bekreftelse på mottatt kundeordre Splitting av kundeordre i plukkordrer

Nei

Varer på volumlager? Ja

Tomt på lokasjon? Nei

Innkjøp - Klargjøring av volumlager

Klargjøring av plukklager

Ordreplukk

Lag innkjøpsordre

Lag etterfyllingsordre

Plukk av delordrer

Mottak og kontroll av varer

Etterfyll plukklager

Sammenstilling

Tildel mottatte varer lageradresser

Emballering

Rydd inn mottatte varer på tildelte lageradresser

Oppstilling for transport

Lasting

Transport og levering til kunde

Figur 1.6 Gjøremål på et regionlager

Delprosesser på et regionlager

Hver dag mottar regionlagrene kundeordrer fra butikker som skal ha etterfylt sine butikkhyller. Noen ordrer kommer elektronisk, andre manuelt. Lagrene sender ordrebekreftelser til butikkene. Det skjer både elektronisk og manuelt. På et regionlager foregår det to hovedprosesser. Den ene dreier seg om etterfylling på lageret med varer etter hvert som lageret selger ut varebeholdningen. Den andre dreier seg om å plukke kundeordrer og klargjøre ordrene for transport. Figur 1.7 viser delprosessene som inngår i de to hovedprosessene. Etter endt salg på en vanlig hverdag bestiller alle butikker som sokner til et regionlager, nye varer fra regionlageret. Regionlageret mottar ordrene elektronisk (1) og splitter dem 16

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

i fire delordrer for plukk (2). Delordrene for frysevarer går til plukksonen for frysevarer, kjølevareordrene går til kjølevaresonen, tørrvareordrene til lagersonen for tørrvarer, og ordrene på frukt og grønt går til sin lagersone. Når en ny ordre skal plukkes, tar plukkerne i hver lagersone ut sine delordrer samtidig og starter å plukke. Etter endt plukk går varene til et sammenstillingsområde (3). Tørrvarer blir emballert (4) med plastfilm for å stabilisere varene under transport. Varene blir merket med butikknavn (5) og plassert på et oppstillingsområde for transport (6). Etter at alle varer på samme

Klargjøring av regionlager for plukk

Plukk

Innkjøp av nye varer fra sentrallager og lokale leverandører

1 Mottak av butikkordre

Mottak av varer

2 Splitting av butikkordre i delordrer for plukk

Kontroll av mottatte varer Plukk av tørrvarer

Plukk av kjølevarer

Plukk av frysevarer

Plukk av frukt og grønt

Ok? Nei 3 Sammenstilling Avviksrapport Ja

4 Emballering Behandling av avviksrapport 5 Merking

Innrydding av nye varer på lokasjon (dvs. riktig lageradresse) 6 Oppstilling for transport

7 Lasting

Figur 1.7 Flytskjema for vareflyten på et grossistlager til en dagligvarekjede

8 Transport og levering

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Figur 1.8 Ferdigplukkede varer klargjort for transport

kjørerute er ferdigplukket, lastes de på transportmidler etter LIFO-prinsippet («Last in – first out») og kjøres ut til butikkene. Distribusjonssjåfører (7) laster inn de ferdigplukkede ordrene og sikrer lasten, før de transporterer ordrene til kundene (8). Ved levering skal kundene kvittere for mottak. Klargjøring av lager for innkjøp Handelskjeder selger i dag et bredt varesortiment som de oppdaterer hele tiden. Sortimentene kan bestå av flere tusen varelinjer. Hver varelinje representerer en unik artikkel. Det er umulig å holde oversikt manuelt. For å holde orden på varelinjene oppretter kjedene en lageradresse, lokasjon, for hver artikkel. Deretter registrerer de antall enheter på hver lokasjon. For hvert uttak av en artikkel fra en lokasjon skanner lagermedarbeiderne varenummeret med strekkodelesere. Det samme skjer ved hver påfylling av nye varer. Datasystemet holder da hele tiden oversikt over antall artikler på hver lokasjon.

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

Eksempel

Et regionlager registrerer at butikkene det forsyner, i gjennomsnitt bestiller én kartong av et bestemt vaskemiddel hver hverdag. Samtidig vet regionlageret at det tar fem dager å få etterfylt lageret med nye kartonger med det aktuelle vaskemidlet. Artikkelen har da en ledetid på fem dager. Figur 1.9 viser at lageret i eksemplet starter med en varebeholdning den første mandagen på ti kartonger av en artikkel. Dagen etter registrerer datasystemet at varebeholdningen har minket til ni kartonger. Etter fem hverdager har lagerbeholdningen falt til fem kartonger. Varebeholdning Antall enheter på lager

Tid fra bestilling til leveranse

Figur 1.9 Elektronisk registrering av varebeholdningen for en artikkel

Ledetid

Ledetid Bestillingspunkt

Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr Ma Ti On To Fr

Sikkerhetslager Tid

Siden det tar fem dager å etterfylle lageret med nye kartonger, og lageret i gjennomsnitt selger én kartong per dag, legger regionlageret inn et bestillingspunkt på artikkelen når lagersaldoen (restbeholdningen) viser fem kartonger. På dette tidspunktet er datasystemet programmert til å foreslå en innkjøpsordre for artikkelen. På den måten får innkjøpsavdelingen en påminning om å bestille nye artikler slik at de unngår å gå fri. Hver dag oppdaterer datasystemet lagersaldoene av varer etter hvert som logistikkoperatørene plukker varer fra ulike lokasjoner. Deretter tar innkjøperne ut et bestillingsforslag til nye varer de bør kjøpe inn for ikke å gå tom for varen. For varer som selger jevnt hele tiden, foretar innkjøperne normalt bare avrop, det vil si at de aksepterer forslaget fra datamaskinen. For mange artikler går dette bra, men for sesongvarer blir det feil. Innkjøpsansvarlig bør derfor gjennomgå bestillingsforslagene fra lagerstyringssystemet grundig og modifisere det ut fra sesong og andre faktorer som kan påvirke etterspørselen 19

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

etter en vare. Datasystemene gjør bare det de er programmert til. Derfor må innkjøperne hele tiden vurdere om de vil akseptere forslagene til nye innkjøp som datamaskinen foreslår. Noen ganger kan det gå lengre tid enn normalt fra bestilling til leveranse. I så fall risikerer lageret å gå tom for en vare. Andre ganger kan etterspørselen fra butikkene bli større enn vanlig. For å ha en buffer mot slike situasjoner sitter lageret alltid inne med et lite reservelager eller sikkerhetslager. Om ledetiden en gang skulle bli seks dager i stedet for fem, eller om en butikk skulle bestille to kartonger i stedet for en, vil lageret likevel ikke gå tomt. En butikk selger i gjennomsnitt tre artikler av en varelinje per hverdag. Ledetiden for varen er tre dager. Hvor vil du legge bestillingspunktet dersom du ikke tar hensyn til sikkerhetslageret? Og hvor vil du legge bestillingspunktet dersom du skal ha et sikkerhetslager som svarer til en dags gjennomsnittssalg?

Kontroll av varer og lastbærere ved mottak Når nye varer ankommer et varemottak, skal de som mottar varene, kontrollere: Avtale

Kontrollere at

Kjøpsavtalen mellom selger og kjøper

alle ordrer er levert komplette og feilfrie

Transportavtalen mellom avsender, fraktfører og mottaker

ingen sendinger har transportskade

Kontroller i et varemottak

Kontroll av kjøpsavtale

Når vi kontrollerer en ordre i et varemottak, kontrollerer vi at kjøpsavtalen mellom selger og kjøper er innfridd. Sammen med varene ligger normalt en pakkseddel som viser alle artiklene for hver ordre vi mottar. Vi kan bruke pakkseddelen som grunnlag for kontroll. I så fall krysser vi av på pakkseddelen kolli for kolli mot alle varene som ankommer i en sending. Når vi mottar fakturaen på et seinere tidspunkt, krysser vi på nytt pakkseddelen mot fakturaen. Denne måten å kontrollere kjøpsavtalen på innebærer to kontroller – først kryssing av pakkseddel mot mottatte varer, deretter kryssing av pakkseddel mot faktura. Vi kan komme 20

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

unna med én kontroll ved å kontrollere varene i en sending direkte mot fakturaen fra leverandøren. Har vi den tilgjengelig, krysser vi av direkte i fakturaen kolli for kolli. En enda mer arbeidsbesparende kontroll er å skanne varenumrene fra ulike sendinger elektronisk mot kjøpsavtalene. En del bransjer har tatt i bruk slike løsninger. Dersom en leverandør har sendt mer enn du har bestilt av en vare, er du i posisjon til å forhandle med leverandøren om ekstra rabatt for det som er levert for mye. Alternativet for leverandøren er å ta i retur det han har sendt for mye, noe som betyr ekstra fraktkostnader for leverandøren eller sparte kostnader for deg som kjøper. Kontroll av transportavtale

Mens kjøpsavtaler blir inngått mellom selgere og kjøpere, inngås transportavtaler mellom avsendere og fraktførere og avsluttes mellom mottakere og fraktførere. Det er derfor mottakerne som må kontrollere at en transportavtale er oppfylt.

Figur 1.10 Partene i en fraktavtale

Avsender

Fraktfører Parter ved inngåelse av transportavtale

Mottaker Parter ved avslutning av transportavtale

En transportør eller fraktfører, som vegfraktloven kaller transportøren, har erstatningsansvar for gods han skader eller som går tapt under transport. Erstatningsansvaret er ikke avhengig av verdien på varene, men av vekta på godset. Derfor må du notere vekta på skadd eller tapt gods i merknadsrubrikken i fraktbrevet. Noen transportavtaler er inngått med tidsgaranti. Det betyr at varen skal leveres til avtalt tid. For å kontrollere at tidsgarantien er oppfylt, må du notere ankomsttidspunktet for slikt gods i fraktbrevets merknadsrubrikk, eventuelt på pakkseddelen dersom fraktbrev mangler. Etter vegfraktloven kan en avsender og en fraktfører avtale at fraktbrev ikke skal utstedes for nasjonale sendinger. Når gods har synlig skade ved mottak, anmerker du også dette i fraktbrevets merknadsrubrikk og signerer anmerkningen. Helst bør sjåfører som ankommer terminalen med godset, også signere i samme merknadsrubrikk. På den måten bekrefter sjåføren at skaden var til stede ved levering. De fleste bruker i dag PDA-er i stedet for fysiske blanketter ved utlevering av sendinger til mottakere. Da må mottakerne signere direkte på PDA-en. 21

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Kontroll av paller

Mange bruker europaller som lastbærere ved ordreplukk. Slike paller har en verdi. En helt ny europall koster i dag i overkant av 100 kr, mens brukte paller har lavere verdi. Mange leverandører belaster sine kunder med verdien av europallene i tillegg til selve vareverdien.

Figur 1.11 En fullastet semikonteiner har plass til 33 paller i ett plan

Med en pallpris på 65 kr per europall utgjør pallverdien på en fullastet semikonteiner 2145 kr (33 · 65 kr). Derfor er det viktig at du håndterer pallene korrekt ved mottak. Sender du paller i retur til leverandøren, skal leverandøren godskrive deg det antallet paller du returnerer. Om du leverer europaller videre til dine egne kunder, må du viderefakturere pallene du leverer fra deg. Ellers må du selv stå for kostnadene. Noen virksomheter har inngått avtaler med palleverandører, dels for å slippe det administrative arbeidet med regnskapsføring av paller, dels for å effektivisere egne prosesser. De har da inngått en leasingavtale (leieavtale), der en palleverandør administrerer alt arbeid knyttet til pallene, som vi også kaller lastbærere. Et eksempel på en aktør som driver utleie av paller, er CHEP, www.chep.com. I et varemottak kontrollerer vi normalt flere forhold. Hvilke?

Tildeling av lageradresser (lokasjoner) Riktig vareplassering betyr mye for produksjonen på et lager. Med tusenvis av artikler er det vanskelig å fastsette korrekt vareplassering. Derfor overlater vi dette til et dataprogram, som regner ut den beste lokasjonen basert på de reglene vi har bestemt. Her er de vanligste reglene som blir brukt: →

Sjekk hvilken lagersone en ny vare tilhører (frys, kjøl, sval, tørr osv.).

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

→ → → →

Sjekk om lageret er fritt for en vare. I så fall skal varen videre til en plukksone. Sjekk hvilket lagernivå varen har (F-pak, D-pak, T-pak). Sjekk om det fins ledige lageradresser i lagersonen for det aktuelle lagernivået. Tildel lageradresse (lokasjon) i ledig lagersone.

F-pak står for forbrukerforpakning, D-pak for detaljistforpakning og T-pak for transportforpakning. Sentral- og regionlagre for dagligvarer har normalt to lagernivå: → →

et plukklager med D-pak et volumlager med T-pak

Plukklageret ligger i golvplan, volumlageret i høyden. Som oftest utgjør de to laveste reolene plukklageret, mens de høyeste utgjør volumlageret. Se figur 1.12. Lagerstyringssystemet holder også orden på hvilke varer som blir plukket hyppigst. Disse varene kaller vi A-varer. Varer med lav omløpsfart kaller vi C-varer eller «slow-movers». For å redusere risikoen for ukurans ved at «slow-movers» går ut på dato eller blir umoderne, blir slike varer normalt oppbevart på et sentrallager. Dermed blir ledetiden for «slow-movers» lengre enn Figur 1.12 Plukklager i golvplan, volumlager i høyden Fryse- Kjøle- Svalvarer varer varer

Pall- og emballasjelager Tørrvarer

Figur 1.13 Lager med fire lagersoner (frys, kjøl, sval og tørr)

Oppstillingsområde for transport av ferdigplukkede ordrer

Varemottak

Ladestasjon trucker

Avgående konteinere

Ankommende konteinere

Varer ut

Varer inn

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

for høyfrekvente artikler. Samtidig blir kostnadene ved å holde et lager av «slow-movers» redusert, delvis fordi kapitalbindingen i lager totalt sett blir lavere. Ved tildeling av lageradresser får A-varene plass nærmest oppstillingsområdet for transport, mens C-varene får lageradresser lengst unna. Dermed får vi mange korte turer når vi plukker A-varer, og noen få lange turer når vi plukker C-varer. Vi minimaliserer med andre ord interntransporten på lageret. Hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til når vi skal lagre varer for seinere å kunne plukke dem mest mulig effektivt? Plukkprinsippene Holdbarhetsdato Vi plukker varer etter holdbarhetsdato for å unngå at de går ut på dato. LIFO («Last in – first out») Varer som bare skal «kryssdokkes», det vil si videre med en gang uten mellomlagring, plukker vi etter LIFO-prinsippet. Vi plukker da først de varene vi mottok sist. FIFO («First in – first out») Varer uten holdbarhetsdato plukker vi normalt etter FIFO-prinsippet. Vi plukker da varene i samme rekkefølge som vi mottok dem.

Innryddings- og plukkprinsipper Etter at datasystemet har funnet en ledig lageradresse til en innkommende artikkel, blir varene lagt på lokasjon. Noen varer er holdbarhetsvarer. Slike varer rydder vi inn og plukker etter holdbarhetsdato. Derfor er det viktig å sjekke holdbarhetsdatoen. I butikkene passer betjeningen på at varene med kortest holdbarhetstid står fremst. Slik må det også være på region- og sentrallagrene. Noen butikker opererer med flere lokasjoner for samme vare basert på holdbarhetsdato. For eksempel kan melk med kort holdbarhetsdato selges med rabatt i forhold til samme produkt med lengre holdbarhet. Svært høyfrekvente varer blir ikke tildelt lokasjonsadresser i det hele tatt, for varene skal ut av lageret igjen nesten med det samme de kommer inn. De er bare innom lageret for å kunne samlastes med andre varer før de går videre. Dette kaller vi «crossdocking» (kryssdokking). Innrydding og plukk skjer her etter LIFO-prinsippet («Last in – first out»). Et eksempel på slike varer er toalettpapir, som går i så store volum at sentral- og regionlagrene velger å bruke LIFO-prinsippet. For varer uten holdbarhetsdato skjer innrydding og plukk etter FIFO-prinsippet («First in – first out»). Hvilke ulike plukkprinsipper har vi, og når bør vi bruke disse prinsippene?

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

Produksjon av ordrer for etterfylling av plukklager Etter hvert som logistikkoperatørene på et lager plukker varer fra plukksonene, blir det tomt på plukkplassen. Det må da lages innryddingsordrer, der varer flyttes fra en volumlokasjon til en plukklokasjon. Lagrene praktiserer ulike løsninger her. De fleste lagrer volumvarene i det vi kaller overstock, høydelager eller støtlager, det vil si lagerhyller som ligger over plukklokasjonene. Dermed er det bare å løfte ned en full pall fra de høyeste reolnivåene når det er tomt på plukkplass. Hver lokasjon har sin egen strekkode. Først skytes strekkodene på den første lokasjonen, deretter skytes koden på pallen som skal flyttes til plukkplassen. Til slutt skytes strekkoden på den nye plukkplassen, og operasjonen er fullført. Lagersaldoene på lokasjonene blir dermed oppdatert elektronisk. I dette avsnittet har vi brukt betegnelsene overstock, høydelager og støtlager. I tillegg har du lært et fjerde ord som betyr det samme. Hvilket?

Mottak av kundeordrer, bekreftelse og klargjøring for plukk Når en butikk bestiller en ordre fra et regionlager, kommer varene i tilfeldig rekkefølge på ordren. Dersom kundene ikke har lagt inn ordren elektronisk, må ordremottaket gjøre det. Så snart ordren er registrert elektronisk, lager datasystemet en ordrebekreftelse som sendes i retur til kunden. For at en avtale skal være inngått, må begge partene ha bekreftet avtalevilkårene fullt ut overfor hverandre. En kjøpsavtale er ikke inngått før en kjøper har mottatt en bekreftelse på en kundeordre. Fra dette tidspunktet er begge partene, både selgeren og kjøperen, bundet av kjøpsavtalen. Kjøperen kan da ikke uten videre heve avtalen, og selgeren kan ikke uten videre unnlate å levere. Derfor er det viktig å få med alle vilkårene for slike avtaler fra starten av. Datasystemet splitter så kundeordren i delordrer eller plukklister på plukksonene. Samtidig sorterer datasystemet plukklistene i stigende varenummerrekkefølge. Dermed kan plukk skje langs korteste rute. Datasystemet holder også styr på kundenes adresser og vet hvilken ukedag og til hvilket klokkeslett ordrene skal være ferdigplukket. 25

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Hvilke gjøremål må være utført før lageret kan gå i gang med ordreplukk?

Plukk, sammenstilling, emballering og oppstilling for transport

Figur 1.14 Talestyrt plukk for effektivisering av ordreplukk

Noen lagre skriver ut plukklister på skriverstasjoner i hver plukksone. Andre får overført plukkinformasjonen trådløst til dataskjermer på plukktruckene, mens atter andre får overført plukkinformasjonen trådløst til hodetelefoner (talestyrt plukk). En fordel med talestyrt plukk eller «voicepick» er at plukkerne har begge hender frie til plukk. Etter hvert som en artikkel er ferdig plukket, gir operatøren kommandoen «klar». Systemet gir da automatisk informasjon om neste artikkel som skal plukkes. Ved kommandoen «gjenta» kan operatøren få gjentatt siste informasjon, osv. Etter at plukk er ferdig i de ulike plukksonene, går delordrene til et sammenstillingsområde. Der lastes varene på en kundepall, med tunge varer nederst og lette som topplast. Så blir de sammenstilte pallene med kundeordrer emballert med strekkfilm for å stabilisere dem under transport og for å sikre lasten mot svinn. Til slutt merkes pallen med kundens navn og mottakeradresse og plasseres på oppstillingsområdet for transport. På figur 1.14 ser du at varene blir plukket direkte i rullekonteinere. Datasystemet sørger da for at rekkefølgen på varene

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

blir slik at tunge varer kommer som bunnlast, lette som topplast. I tillegg er det ikke nødvendig å emballere for å stabilisere de ferdigplukkede ordrene. Mange velger likevel å surre strekkfilm rundt rullekonteinerne for å sikre seg mot svinn under transport. Strekkfilmen fungerer da som emballasje. Brutt emballasje er tegn på at noe kan være fjernet. I slike tilfeller må mottakskontrollen være ekstra grundig. Fryse- og kjølevarer skal ha ubrutt temperaturkjede. Slike varer blir derfor stående i sine respektive plukksoner til de skal lastes på bil for transport. Mange biler er i dag innredet med skillevegger, der en og samme bil kan håndtere to eller tre ulike temperatursoner. Hva er talestyrt plukk, og hvordan foregår det?

1.4 Håndtering av gods på terminaler En godsterminal er et anlegg for sortering av gods på veg fra avsendere til mottakere. Vi håndterer gods på samlastterminaler, havneterminaler, flyfraktterminaler og jernbaneterminaler. På samlastterminaler består godset av mange mindre kolli fra mange avsendere (som er typisk ved netthandel), og gods som skal til mange mottakere. På havne- og jernbaneterminaler består godset av hele konteinere. Gods som skal med fly, er post, ekspresspakker og produkter handlet på nett der vi velger flyfrakt. I tillegg kommer eksport av norske sjømatprodukter til Asia og Amerika. Sjømatprodukter går daglig fra GPC-terminalen («Gardermoen Perishable Center»). Håndtering av gods skjer i stor grad manuelt og ved bruk av lasthåndteringsutstyr som trucker, hydrauliske lastelemmer, kraner, porter med værtetting på terminalene, automatiske sorteringsanlegg på de største terminalene, skannerutstyr, sporingsutstyr osv. Noe slikt utstyr må du ha sertifikat for å kunne bruke, annet utstyr krever bare intern opplæring for bruk. Sentrallagre og -terminaler automatiserer i økende grad sine rutiner. Flere bruker i dag det norskutviklete automatlagersystemet AutoStore. Du kan selv se hvordan det fungerer i praksis ved å søke på ordet «Autostore». Da vil du få opp nettadresser til flere videosnutter på YouTube som forklarer hvordan AutoStore fungerer.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Terminalnett En samlastspeditør påtar seg fraktføreransvar overfor avsendere av gods. Det innebærer at samlastspeditøren har ansvaret for sendingen fra avsenderstedet til mottakerstedet. For å makte dette inngår speditører avtaler med undertransportører som står for godsframføringen. En effektiv terminalbehandling er avgjørende for tiden det tar å transportere et kolli fra A til B. De fleste kolliene er innom tre terminaler på veg fra avsender til mottaker: → → →

en avsenderterminal en sentralterminal en mottakerterminal

Lokalgods er innom bare en terminal. Trafikklinjer Sentralterminal Regionale og lokale terminaler Tromsø

Bodø

Steinkjer Trondheim Ålesund

Åndalsnes Otta

Førde Voss Gol

Haugesund

Drammen

Alfaset

Larvik

Figur 1.15 Eksempel på terminalnett for en samlastspeditør

Kristiansand

Tana

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

Et terminalnett består av en sentralterminal og mange store og små terminaler spredt rundt i landet. Dersom terminalene ligger for tett, blir det for lite gods ved hver av dem til å fylle en hel konteiner daglig. En måte å løse dette på er å samle opp gods over flere dager og tilby levering bare et bestemt antall ukedager. Da går imidlertid leveringsservicen ned. Samlastspeditørene har ulike terminalnett, ulike kunder, ulike markedsandeler og dermed også ulik geografisk dekning. Hver dag leverer godskunder kolli til terminaler som ligger spredt over hele landet. Lokalgods tar terminalene selv hånd om. Gods som skal videre til andre regioner, lastes i konteinere som så går med bil eller som kombitransport (intermodal transport) med bil og tog, bil og båt eller bil, båt og tog til sentralterminalen. Sentralterminalene mottar daglig gods fra avsenderterminaler i hele landet. Noe skal distribueres i Osloområdet, der sentralterminalene ligger, mens resten skal videre til mottakerterminalene. Sentralterminalene har derfor en stor sorteringsjobb å gjøre. Postens sentralterminal for gods sorterer opptil 200 000 pakker hver dag ved hjelp av sitt automatiske sorteringsanlegg. Sorteringskriteriet er mottakerens postnummeradresse. Derfor er det viktig at mottakerens postnummeradresse ikke blir skadd i transportkjeden. Kan du kort forklare begrepet godsterminal?

Sortering av samlastgods på godsterminaler Gods som kommer inn til en godsterminal, skal ha ulik behandling. Du må derfor vite hva du skal gjøre, alt etter hvilket gods du mottar eller håndterer. Samlastspeditørene har definert mange forskjellige transportprodukter som skal ha ulik behandling. Reglene for de spesielle transportproduktene får du opplæring i hos arbeidsgiveren din. Eksempler på slike regler er at yrkessjåfører må kjenne til → →

transporttemperaturen som ulike typer termogods skal ha, slik at du kan stille inn bilens termoaggregat på riktig temperatur krav som myndighetene stiller ved transport av farlig gods, slik at du kan ivareta disse kravene 29

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

I tillegg må yrkessjåfører og logistikkoperatører tilpasse seg praksisen som gjelder hos arbeidsgiveren. Flytskjemaet nedenfor viser en måte å splitte transportoppdrag i ulike oppdragstyper på. Det fins mange andre måter. Videre utover lærer du regler som gjelder ved håndtering av ulike typer gods. Lov om vegfraktavtaler (vegfraktloven) regulerer rettighetene mellom avsendere, fraktførere og mottakere av gods. Loven inneholder to sett med regler: ett for innenlands frakt og et annet for internasjonal frakt. Fraktbrevet dokumenterer fraktavtalen som regulerer partenes rettigheter. Derfor er det viktig at fraktbrevet blir korrekt utfylt. Når en avsender leverer gods som skal sendes videre, skal kunden fylle ut et innenlandsfraktbrev eller et internasjonalt bilfraktbrev (CMR-fraktbrev). Fraktføreren skal → → →

kontrollere at opplysningene i fraktbrevet er tilstrekkelige undersøke godset og om nødvendig ta forbehold beregne frakt for sendingen

En fraktavtale er rettslig bindende når fraktføreren signerer fraktbrevet. Det er ulike regler for nasjonale og internasjonale sendinger. Ved nasjonale sendinger skal avsenderen ha sin gjenpart av fraktbrevet – del 4 (brun gjenpart). Del 3 (blå gjenpart) beholder Figur 1.16 Oppdrag som innebærer ulik håndtering av gods som skal transporteres

Mottak av godstransportoppdrag

Privatkunde

Type kunde?

Næringslivskunde

Type oppdrag?

Nasjonal sending

Vanlig gods

Farlig gods

Internasjonal sending

Import

Eksport

Internasjonal sending

Nasjonal sending

Samlastgods

Partigods

Termogods

Importvarer

Eksportvarer

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

avsenderstedet selv. Del 1 (grønn gjenpart) og del 2 (grå gjenpart) følger med sendingen. Ved internasjonale sendinger signerer både avsender og fraktfører CMR-fraktbrevet i tre originaleksemplarer. Første eksemplar er avsenderens, tredje eksemplar er fraktførerens, mens det andre eksemplaret følger godset. Internasjonale vegtransportavtaler er regulert av CMRkonvensjonen, som er en FN-konvensjon. Konvensjonen ble framforhandlet på fransk og trådte i kraft 1. januar 1957. Norge tiltrådte konvensjonen i 1969. Fra dette tidspunktet ble konvensjonen gjort til norsk lov. Konvensjonens fulle tittel på fransk er «Convention Relative au Contrat de Transport International de Marchandise par Route», eller på engelsk: «Convention Relating to the Contract of Carriage of Goods by Road». Fraktførerens undersøkelsesplikt

Fraktbrevets merknadsrubrikk

Forbehold: Uten ansvar for transportskade som følge av dårlig emballering Fornavn, Etternavn Signatur av person på vegne av fraktfører

Figur 1.17 Eksempel på forbehold ved mottak av gods for transport

Når en terminal mottar gods til forsendelse, har terminalen en undersøkelsesplikt. Vegfraktloven pålegger en fraktfører å undersøke godset og opplysningene i fraktbrevet ved overtakelse av gods for transport. Vi finner reglene i vegfraktloven § 12. Opplysningene i fraktbrevet dokumenterer fraktavtalen og kan brukes som bevis i en eventuell tvist om fraktavtalen. Derfor er det viktig å være nøyaktig når fraktavtalen inngås. Om en kunde leverer et kolli som er dårlig emballert, er det stor sannsynlighet for at godset kan bli skadd på veg til mottakeren. Du har ikke lyst til å risikere krav om erstatning for transportskader på kolli som i utgangspunktet er dårlig emballert. Derfor skriver du inn et forbehold i fraktbrevets merknadsrubrikk. Når en avsender kvitterer på fraktbrevet med forbeholdet, fraskriver avsenderen seg retten til erstatning dersom godset blir skadd på grunn av den dårlige emballasjen. Hvis en fraktfører ikke tar et slikt forbehold, blir fraktføreren erstatningspliktig om godset skulle bli skadd. Avsendere som overlater farlig gods til transport, har plikt til å gi nødvendige opplysninger om godset. Reglene finner vi i vegfraktloven § 15. Loven sier ikke hva du skal gjøre dersom avsenderen ikke kan gi de nødvendige opplysningene. Du bør da vurdere å nekte å ta imot slikt gods for transport.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Sortering av mottatt gods for videretransport Etter at du har mottatt, undersøkt og fraktberegnet godset, må du skanne kolliets fraktbrevnummer eller sendingsnummer. Deretter skal godset sorteres i → →

gods som skal videre lokalt gods som skal videre til andre regioner

Lokal

Innkommende usortert gods Regional

Sortering

Lokal

Figur 1.18 Sortering av gods på terminal

Regional Utgående sortert gods

Lokalgods sorterer vi på distribusjonssoner i nærområdet rundt terminalene. Lokalgods som skal videre over litt lengre avstander, sorterer vi på regionale distribusjonsruter som kan gå en eller flere ukedager, avhengig av godsmengde. Alt gods som skal videre til andre regioner, laster vi samlet i konteinere og skapbiler. Konteinerne går så med bil, båt eller bane til sentralterminalen. Der losses de sammen med gods fra resten av landet. Alt gods blir skannet på nytt, slik at sporingsinformasjonen om godset blir oppdatert. Deretter sorterer sentralterminalens automatiske sorteringsanlegg pakkene. Alt som skal til samme mottakerterminal, havner da ved riktig port for avgående konteinere. Godset blir så lastet i konteinere og sendt videre til mottakerterminalene. Mottakerterminalene skanner alt innkommende gods for å oppdatere sporingsinformasjonen nok en gang. Deretter sorterer logistikkoperatørene godset på distribusjonssoner og distribusjonsruter for videre transport til mottakerne. 32

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

dag

, fre

ag,

nd ma Nærdistribusjonssone 1

Figur 1.19 Sortering av lokalgods på distribusjonssoner og regionale distribusjonsruter

Nærdistribusjonssone 2

Terminal

Nærdistribusjonssone 4

ag nsd

Nærdistribusjonssone 3

Regionale distribusjonsruter utenfor nærdistribusjonsområdet

tirsdag

, torsd

Vi sorterer gods på terminaler i to hovedkategorier ut fra mottakeradressene. Hvilke kategorier?

Prinsippene for sortering av gods på sentralterminaler Sentralterminaler sorterer så store godsvolum at det er umulig å sortere godset manuelt. I stedet bruker slike terminaler automatiske sorteringsmaskiner. Postens godssenter sorterer hver dag mellom 100 000 og 200 000 pakker som kommer inn til terminalen fra inn- og utland og skal videre til sine mottakeradresser. Automatiske sorteringsanlegg bruker mottakerens postnummer som sorteringskriterium. Alle kolli må derfor merkes med mottakerens postnummeradresse og en tilhørende strekkode. Figur 1.20 viser en prinsippskisse av et automatisk sorteringsanlegg. Den røde pakken skal sorteres og beveger seg fra punkt a til punkt e på figuren. Det hele fungerer slik: Innmatingspunktet (1) ligger i golvplan, mens sorteringsbåndet (2) ligger en etasje høyere (mesaninetasje). Ett og ett kolli legges med strekkoden opp på innmatingspunktet. Derfra går kolliene (a) på et transportbånd opp til matingspunktet (3) i sorteringsanlegget. En skanner leser postnummeret som kolliet skal til. Sorteringsanlegget roterer hele tiden i én retning og består av flere brett (lameller) som hver har plass til ett kolli. Ved matingspunktet (3) blir ett og ett kolli matet 33

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Sorteringsbånd som

2 roterer i pilas retning c b 3

Transportbånd fra golvplan til mesaninetasje Pakke som skal sorteres

fra sorterings4 Rutsjebane båndet til golvetasjen

a Innmatingspunkt for gods

1 i hjørnet av sorteringsterminal Figur 1.20 Prinsippskisse over automatisk gods- eller pakkesorteringsanlegg

Transportbånd i golvplan som forlenges inn i konteineren

Konteiner for ferdig sortert gods

inn på hver sin ledige lamell. Deretter følger kolliene (b) med sorteringsbåndet fram til riktig avkast (c), der lamellene skråstilles. Kolliene sklir da av lamellene og ned på golvplanet langs en rutsjebane (4). Alle kolli som skal til samme postnummersone, sklir ned den samme rutsjebanen. Nede på golvplanet fører et transportbånd kolliet (d) inn i en konteiner. Der blir kolliet (e) stuet manuelt. Deretter gjenstår bare å transportere konteineren til mottakerterminalen og distribuere godset til mottakerne. Se figur 1.21 på neste side.

Tegn en grov skisse av et automatisk sorteringsanlegg. Sett nummer på de ulike komponentene som anlegget består av. Forklar hvordan godset beveger seg mellom komponentene fra innmating i sorteringsanlegget til godset kommer ut ferdig sortert.

Postpakker Etter at vi fikk mulighet til å sende post elektronisk, har Postens portoinntekter fra brevpost falt drastisk. For å kompensere for det har postorganisasjoner verden over startet som 34

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

Figur 1.21a Kolliene fraktes fra innmatingspunktet opp til sorteringsbåndet

Figur 1.21c Kolliene sklir ned «rutsjebanen»

Figur 1.21b Kolliene følger det roterende sorteringsbåndet til de er framme ved riktig nedkast

Figur 1.21d Kolliene fortsetter deretter på transportbånd inn i en konteiner for transport til en mottakerterminal

samlastspeditører. Postorganisasjonene sender postpakker i konkurranse med samlastspeditørene. Samtidig tilbyr nå samlastspeditørene tjenester som Posten hadde enerett på tidligere. Du må vite litt om hvordan du skal håndtere pakker som er sendt som postsendinger. Posten hadde tidligere enerett på alle brevsendinger som veide under 1 kg. I postloven fra 2015 er eneretten fjernet. Lovendringen var et resultat av EUs lovgivning. Postloven definerer begrepene som vist på neste side. 35

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Begrep

Definisjon

Postnett

den samlede organisasjon, arbeidskraft, infrastruktur og produksjonsutstyr som er nødvendig for å formidle postsendinger

Postsending

brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg som er påført mottakerens navn og adresse eller annen entydig identifikasjon, herunder som er adressert i samsvar med liste

– uregistrert postsending

postsending som det ikke gis kvittering for ved inn- og utlevering

– registrert postsending

postsending som det gis kvittering for ved innlevering, og som utleveres mot kvittering

– rekommandert postsending

postsending som det gis kvittering for ved innlevering, og som mottaker får utlevert mot framvisning av gyldig legitimasjon eller annen entydig identifikasjon og signatur

Tilbyder

enhver som tilbyr posttjenester

Bruker

fysisk eller juridisk person som gjør bruk av posttjeneste, enten som avsender eller som mottaker

I dag kan flere tilby posttjenester, men de må registrere seg hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). De som har registrert seg som tilbydere i tillegg til Posten, driver stort sett lokal avisdistribusjon.

1.5 Passasjerterminaler og håndtering av passasjerer på terminaler En passasjerterminal er et anlegg der passasjerer går på eller av eller bytter transportmiddel. Definisjonen omfatter flere ulike terminaltyper. Tabellen nedenfor viser noen. Terminaltype Sentrumsterminal for busser

Enkel gateterminal med eller uten leskur. Passasjerene på slike terminaler er stort sett selvhjulpne og betjener seg selv

Regionbussterminal

Terminal med venterom og mulighet for bagasjeoppbevaring for passasjerene, med tilgang til toalett og kanskje litt enkel servering

Hurtigbåtterminal

Terminal med venterom og mulighet for bagasjeoppbevaring for passasjerene, med tilgang til toalett og kanskje litt enkel servering

Flyterminal

Lufthavner er normalt bygd ut med en rekke funksjoner. Noen er lovpålagte, andre er ment som et servicetilbud til passasjerene

Jernbaneterminal

Slike varierer fra lokale terminaler med selvbetjening til vår største terminal, Oslo sentralstasjon

Terminaler for internasjonal transport

Slike terminaler er ofte tilrettelagt med passkontroll av passasjerer og tollkontroll av varene de har med seg. Internasjonale flyplassterminaler har i tillegg taxfree-butikker. Mange spør om hvor stor kvote de kan ta med seg lovlig inn i landet, og da må du være i stand til å svare

Noen passasjerterminaltyper

Kapittel 1 Grunnleggende prinsipper ved lager- og terminalarbeid

Passasjerterminaler skal i dag ha universell utforming, men mye arbeid gjenstår. Enkelte kan derfor trenge hjelp til å ta seg opp trapper og rulletrapper der det mangler heis. Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. I stedet for begrepet universell utforming brukes også andre begreper som betyr det samme: design for alle, universell design, inkluderende design, tilgjengelighet for alle. Hvordan vil du forklare begrepet universell utforming av en passasjerterminal?

Logistikkoperatører på større passasjerterminaler utfører arbeidsoppgaver knyttet til bagasjehåndtering. De betjener passasjerer på terminaler der passasjerene bytter transportmiddel. Ved korte reiser betjener passasjerene stort sett seg selv. For eksempel går de selv fra en sentrumsholdeplass til en annen for å ta overgang mellom linjer. Også ved lange reiser betjener passasjerene i stor grad seg selv ved terminalene, men noen ganger er det transport- og logistikkmedarbeidere som tar seg av kundene på terminalene. Siden mye av arbeidet ved passasjerterminaler dreier seg om service- og kundebehandling, viser vi her bare til kapittel 3.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

| Transport og logistikk

Boka tar blant annet for seg planlegging og gjennomføring av transport- og logistikkoppdrag.

Transport, logistikk og løfteoperasjoner

Transport og logistikk

BM ISBN 978-82-11-04332-0

,!7II2B1-aeddca!

Vg2

BOKMÅL

Vg2

Gunnar Ottesen