Synopsis Handbok NYN (9788211032775)

Nynorsk

Nynorsk

Synopsis Handbok – – – – –

Går rett på sak Gir ei stegvis innføring i sentrale sjangrar Er bygd opp rundt skriverammer og eksempeltekstar Forklarer fagomgrep ved hjelp av illustrasjonar og figurar Gir praktiske tips under «Ofte stilte spørsmål» bakarst i kapitla

Felles bok for 8.–10. årssteg gir fleksibilitet.

synopsis Handbok

Synopsis er eit norskverk for ungdomssteget.

Bøkene dekkjer alle tre åra og er tilpassa fagfornyinga i 2020.

Synopsis-serien inneheld

Bøkene finst også som d-bøker.

Synopsis Lesebok finst dessutan som lydbok.

Nina Rasmussen Bjelland Mari Selboe

– Synopsis Handbok, 8.–10. årssteg – Synopsis Lesebok, 8.–10. årssteg – Elevressurs på nett med digital omgrepsbank, grammatikkverktøy og nedlastbare skriverammer – Lærarverktøy med ferdige undervisingsopplegg

Nina Rasmussen Bjelland

Jon Aleksander Bolstad

Victoria Fleischer Magnryd

Mari Selboe

synopsis Handbok Norsk 8–10

Øystein Jetne

Jon Aleksander Bolstad Øystein Jetne Victoria Fleischer Magnryd

Nina Rasmussen Bjelland

•

Jon Aleksander Bolstad

•

Victoria Fleischer Magnryd

•

Mari Selboe

SYNOPSIS

•

Øystein Jetne

Handbok – norsk 8–10, nynorsk

Innhald // 3

Innhald DEL 1 Praktiske rettleiingar 1 Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar ......... 10

Eksempel på forteljande tekst: «Blø for drakta» av Arne Svingen ........................ 12 Forslag til oppbygging .................................................................................. 18 Overskrift ...............................................................................................

Innleiing.................................................................................................

Historisk kontekst ...............................................................................

Problemstilling – vis kva du skal utforske ..................................................

Hovuddel ...............................................................................................

Handlingsreferat (motiv) .......................................................................

Tema og bodskap.................................................................................

Oppbygging og verkemiddel...................................................................

Avslutning ..............................................................................................

Eksempeltekst: «Blø for drakta – ei novelle om identitet» .................................

Oppgåver ...................................................................................................

20 20 20 20 22 22 22 24 30 32 36

2 Korleis skrive novelle .............................................................................. 38 Planlegg novella di ...................................................................................... 40 Konflikt ..................................................................................................

Personar ................................................................................................

Synsvinkel og forteljar ...............................................................................

Miljø .....................................................................................................

Oppbygging ............................................................................................

Eksempeltekst: «Eg står her og skal slå opp med ei jente» av Rune Belsvik...........

Ofte stilte spørsmål .....................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

42 43 43 44 44 46 48 58

3 Korleis analysere dikt .............................................................................. 60

Eksempel på dikt ......................................................................................... 62 «Jeg er mørket» av Hans Børli ......................................................................

«Det er den draumen» av Olav H. Hauge ........................................................

«London» (utdrag) av Nordahl Grieg .............................................................

«Oslo forteller» av No. 4 .............................................................................

Forslag til oppbygging ..................................................................................

Overskrift ...............................................................................................

Innleiing.................................................................................................

62 63 64 65 66 68 69

4 // Innhald

Hovuddel ...............................................................................................

Stemme og motiv ................................................................................

Oppbygging og form.............................................................................

Verkemiddel.......................................................................................

Avslutning ..............................................................................................

Eksempeltekst: «Ei sårbar beundring» ...........................................................

Oppgåver ...................................................................................................

71 71 71 72 77 79 80

4 Korleis skrive meldingar ......................................................................... 82

Eksempel på melding: «Super Mario Run» av Marte Hedenstad ......................... 84 Før du byrjar ............................................................................................... 86 Forslag til oppbygging .................................................................................. 88 Overskrift ...............................................................................................

Faktaboks...............................................................................................

Innleiing.................................................................................................

Hovuddel ...............................................................................................

Avslutning ..............................................................................................

90 90 92 92 93

Eksempeltekst: «Lars er LOL: Herleg roman om vennskap, å vere annleis og å finne seg sjølv» ................................................................................ 94 Ofte stilte spørsmål ..................................................................................... 96 Oppgåver ................................................................................................... 98

5 Kva kjenneteiknar samansette tekstar? .................................................. 100 Verkemiddel i samansette tekstar.................................................................. 102 Kontrast .................................................................................................

Symbol ..................................................................................................

Fargar ....................................................................................................

Blikkfang ................................................................................................

Balanse: symmetri og asymmetri .................................................................

Biletutsnitt .............................................................................................

Perspektiv og synsvinkel ............................................................................

Utfordrande forhold mellom modalitetar ......................................................

Klippetempo ...........................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

102 104 105 106 108 110 112 114 115 116

6 Korleis analysere teikneseriar ................................................................ 118 Forslag til oppbygging .................................................................................. 122 Overskrift ...............................................................................................

Innleiing.................................................................................................

Hovuddel ...............................................................................................

Motiv: Kva ser du? ................................................................................

Oppbygging, stil og verkemiddel .............................................................

Avslutning ..............................................................................................

Eksempeltekst: «Kroppspress på liv og død»....................................................

Oppgåver ...................................................................................................

124 124 126 126 126 135 136 138

Innhald // 5

7 Korleis analysere reklame ....................................................................... 140 Forslag til oppbygging .................................................................................. 144 Overskrift ...............................................................................................

Innleiing.................................................................................................

Hovuddel ...............................................................................................

Motiv ................................................................................................

Heilskapsinntrykk................................................................................

Visuelle verkemiddel i reklame ...............................................................

Retoriske appellformer i reklame ............................................................

Avslutning ..............................................................................................

Eksempeltekst: «Nasjonal Samling: redninga for Noreg?» .................................

Oppgåver ...................................................................................................

146 146 148 148 149 152 156 159 160 162

8 Kva er argumentasjon og retorikk, og korleis blir det brukt? .................. 164 Korleis er eit argument bygd opp? .................................................................. 166 Sterke og svake argument .......................................................................... 167

Kva er retorikk, og korleis blir det brukt? ......................................................... 171

Retoriske appellformer.............................................................................. 171 Korleis bruke appellformene i munnlege og skriftlege tekstar ............................. 175 Oppgåver ................................................................................................... 178

9 Korleis skrive debattinnlegg ................................................................... 180 Eksempel på debattinnlegg: «Mist mobilen» av Hanna Bratlie ........................... 182 Forslag til oppbygging .................................................................................. 184 Overskrift ...............................................................................................

Innleiing.................................................................................................

Hovuddel ...............................................................................................

Avslutning ..............................................................................................

Eksempeltekst: «Høyrer gorillaer heime i zoologisk hage?» ...............................

Ofte stilte spørsmål .....................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

186 186 187 189 190 192 194

10 Korleis skrive fagartikkel ........................................................................ 196 Eksempeltekst: «Kva tyder helleristingane?» av Marianne Nordahl .................... 198 Før du byrjar ............................................................................................... 200 Forslag til oppbygging .................................................................................. 202 Overskrift ...............................................................................................

Ingress...................................................................................................

Innleiing.................................................................................................

Hovuddel ...............................................................................................

Avslutning ..............................................................................................

Eksempel på fagartikkel: «Videospel bak jernteppet»........................................

Ofte stilte spørsmål .....................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

204 204 205 206 207 208 210 216

6 // Innhald

11 Korleis skrive kåseri ................................................................................ 218 Eksempel på kåseri: «Til de eldre» av Otto Jespersen .........................................

Før du byrjar ...............................................................................................

Skriv teksten ..............................................................................................

Ofte stilte spørsmål .....................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

220 222 223 224 230

12 Korleis svare på opne skriveoppgåver ..................................................... 232 Å finne rett teksttype eller sjanger .................................................................

Tekstressursar ............................................................................................

Eksempeloppgåver ......................................................................................

Kom i gang med opne oppgåver .....................................................................

234 236 238 239

DEL 2 Dialektar, historie og grammatikk 13 Dialektar og talemål ............................................................................... 245 Kvifor snakkar folk ulikt? .............................................................................. 245 Geolekt...................................................................................................... 247 Målmerke – korleis plassere ein geolekt ........................................................

Oversikt over målmerke ............................................................................

Inndeling av geolektane i Noreg ...................................................................

Korleis utviklar geolektane seg? ...................................................................

Sosiolekt ....................................................................................................

Slang .....................................................................................................

Påverknad frå andre språk ..........................................................................

Majoritetsspråk og minoritetsspråk ...............................................................

Samane i Noreg .......................................................................................

Etnolekt.....................................................................................................

Multietnolekt .............................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

248 249 258 260 261 262 263 264 265 266 266 268

14 Språkhistorie ........................................................................................... 271 Eit fellesnordisk språk (200–700) ..................................................................

Norrønt (700–1350) .....................................................................................

Noreg mistar sjølvstendet (1350–1536) ...........................................................

Dansketida (1536–1814) ................................................................................

Nasjonsbygging (1814–1900) .........................................................................

1900-talet ..................................................................................................

Språksituasjonen i dag .................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

272 274 276 277 278 283 286 288

Innhald // 7

15 Litteraturhistorie .................................................................................... 291 Norrøn litteratur (1100–1300) ........................................................................

Renessansen (1300–1600) ............................................................................

Barokken (1600–1700) .................................................................................

Opplysingstida (1700–1800) ..........................................................................

Romantikken (1810–1850).............................................................................

Nasjonalromantikken (1840–1850) ................................................................

Realismen (1850–1890) ................................................................................

Naturalismen (1870–1890) ............................................................................

Tidleg modernisme (1890–1900)....................................................................

Mellomkrigstid (1918–1940) ..........................................................................

Etterkrigstid (1945–1980) .............................................................................

1960- og 1970-talet ......................................................................................

1980- og 1990-talet......................................................................................

Samtidslitteratur (2000–).............................................................................

292 294 294 295 296 300 304 308 312 316 320 321 322 323

16 Grammatikk og skrivetips ....................................................................... 325 Ordklassar .................................................................................................

Setningsanalyse ..........................................................................................

Skrivetips ...................................................................................................

Samtalegrammatikk ....................................................................................

Bokmål ......................................................................................................

Artikler og substantiv på bokmål .................................................................

Konsekvensliste ..................................................................................

Verb på bokmål .......................................................................................

Svake verb på bokmål ...........................................................................

Sterke verb på bokmål ..........................................................................

Personlig pronomen – de eller dem? .............................................................

Analyseknepet ....................................................................................

Bytteknepet .......................................................................................

Oppgåver ...................................................................................................

326 334 336 342 344 345 346 346 347 347 347 348 349 350

Stikkord ........................................................................................................ 354 Litteraturliste .............................................................................................. 357 Fagkjelder .................................................................................................... 358 Biletliste....................................................................................................... 359

DEL 1 [DEL1START]

PRAKTISKE RETTLEIINGAR

KAPITTEL 1

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar Det finst mange typar forteljande tekstar, men felles for dei fleste er at dei er skjønnlitterære tekstar med ei handling. Eksempel på forteljande tekstar er novelle, roman og eventyr.

Føremålet med å analysere ein forteljande tekst er å forstå teksten betre. Det kan vi gjere ved å skildre dei teknikkane og skrivemåtane som får lesaren til å oppfatte teksten på ein bestemt måte. Når vi analyserer ein forteljande tekst, vel vi først kva ved teksten vi ønskjer å utforske. Ut frå dette lagar vi ei problemstilling. Deretter tek vi for oss dei delane av teksten som kan hjelpe oss med å svare på problemstillinga.

Ofte bør du gjere greie for motiv (handlinga) og tema, altså det forfattaren prøver å fortelje oss – det som står mellom linjene. Her er det som regel ingen fasit – det viktigaste er at du grunngir tolkinga godt. Dette oppnår du ved å trekkje fram konkrete eksempel frå teksten du analyserer, og sjå nærmare på oppbygging, språk, forteljarmåte og verkemiddel.

Å analysere forteljande tekstar handlar om å finne ut kvifor teksten fungerer slik han gjer.

Finn ut kva du ønskjer å utforske – lag ei problemstilling som dannar utgangspunktet for analysen din.

Eksempel på problemstillingar

• Kva er temaet i novella, og korleis kjem dette fram?

• Korleis utviklar hovudpersonen seg gjennom romanen?

• Korleis tek novella «Blø for drakta» føre seg temaet identitet og det å tore å vere seg sjølv?

Eksempel på ulike forteljande tekstar Novelle Ein relativt kort forteljande tekst med éin handlingsgang (motiv), eitt tema og få personar. Seier som regel ikkje alt rett ut. Lesaren må «lese mellom linjene».

Eventyr Forteljing om menneske, dyr og overnaturlege vesen. Ikkje knytt til ein bestemt stad eller ei bestemt tid. Har ei fast oppbygging og faste formuleringar og endar som regel godt.

Roman Ein relativt lang forteljande tekst. Ei heil bok. Kan gå føre seg over lengre tid og på fleire stader, og handle om fleire personar. Personane kan utvikle seg gjennom boka.

Teikneserieroman Ein roman med bilete og tekst. Ein lang forteljande tekst som er utforma som ein teikneserie.

12 // SYNOPSIS

eksempel på forteljande tekst (novelle)

Blø for drakta Arne Svingen Novella byrjar in medias res. Det vekkjer interesse hos lesaren.

Les meir om innleiing på s. 25.

Replikkar med eit munnleg preg kan gjere at lesaren lever seg meir inn i handlinga. Les meir om språkleg stil på s. 28.

– Hva faen er det du driver med, Stig?

Vi er like gamle, men han er et hode høyere og bøyer seg over meg. Det regner spyttbobler. Kinnbeina er som harde kuler under huden. Jeg står med ryggen mot garderobeveggen.

– Faen, tenker du ikke, eller? Øynene hans skinner. Huden krøller seg truende over nesa. Jeg kan høre pusten som siver ut av nesa hans.

– Du gjø'kke sånn, vettø!

Selvsagt gjør jeg ikke det. Ingen gjør sånn. Man trenger ikke engang ha hjerne for å innse at det var idiotisk.

– Jeg burde knust kneskålene og brekt beina dine.

Ingen kommer til å gripe inn om Tobias lager mos av beina mine. Jeg har ingen venner her inne. Ikke i dag. Ikke på lenge.

– Vi blør for drakta, vi, Stig. Hva gjør du?

Jeg skjønner hvorfor han spør. Likevel svarer jeg ikke. Det er mye jeg burde sagt. Jeg tror unnskyld ligger øverst på den lista.

Tobias er keeper. Han har lange armer. Kaster seg raskt. Leser innlegg. Treneren sier at han er et skikkelig svært talent. Men selv de største talenter er avhengige av et forsvar som gjør jobben sin.

Det handler om å se opp før man sparker ballen.

– Faens pikk!

Akkurat nå fortjener jeg å være en faens pikk. Kanskje jeg kommer til å være en faens pikk for alltid?

Treneren kommer inn i garderoben. Han drar en hånd gjennom den strie luggen. Tobias setter seg et stykke lenger bort.

– Ok, gutter, vi var jævla uheldige, sukker han. – Men vi har en hel omgang å snu dette på. Og vi skal klare det.

Treneren har en detaljert plan. Jeg klarer ikke å få med meg noe av den. I hodet mitt går det en film. På den ser jeg hvordan tilbakespillet mitt går et helt annet sted enn der Tobias står. Jeg ser overraskelsen i ansiktet hans. Fra tribunen kan jeg høre en kombinasjon av stønn og jubel. Og så ser jeg den forbanna kula som ruller over målstreken – og mot de knuste kneskålene på en faens pikk.

Jeg vet ikke hvordan jeg så ut. Om jeg måpte eller tok meg til hodet eller slo meg selv i ansiktet. Det eneste jeg husker var ordene til Tobias: – Nå er du faen meg dø!

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 13

Vi ligger bare under 1-0. Vi kan hente inn det her. Vi er et bedre lag enn dem. Alt dette forteller sikkert treneren oss. Men uten meg på laget hadde vi ikke ligget under. Stemningen i garderoben hadde vært god.

Hadde jeg bare hatt et maks uheldig sleivspark. Vært slurvete med en klarering. Men nei da, jeg lot være å sjekke hvor Tobias befant seg, og skjøt ballen pent i mål.

I eget mål.

Pappa har kanskje dratt hjem. Han som roper høyere enn alle andre og snakker fotballteori under middag, dessert og kveldsmat. Akkurat nå husker jeg ingen av rådene hans, men jeg er sikker på at en del av dem handler om tilbakespill til keeper.

Hodet mitt er en ball uten luft.

Treneren er ferdig med å fortelle oss om snuoperasjonen for andre omgang. Den som jeg uansett ikke har fått med meg.

Hadde han byttet meg ut, ville jeg vært glad. Men på benken sitter bare Egil. Og Egil byttes bare inn hvis noen har fått åpent brudd eller vi ligger over med ti–femten mål.

– Ok, gutter. Dette skal vi klare. Gå ut og skår noen mål, for helvete!

De andre reiser seg. Tobias tupper til meg i leggen idet han passerer. Jeg får ikke åpent brudd, men det gjør ganske vondt.

Fotballsko klakker mot linoleumen. De andre tyter gjennom døra etter treneren. Jeg vet ikke hva som skal til for at jeg skal klare å reise meg.

Stillheten i garderoben er som en tjukk lue. Langt borte er det høye stemmer. Noen som klapper. Kamprop.

Jeg hater ikke fotball. Det finnes ikke noe morsommere enn å se en bra kamp på tv. Eller stå på tribunen og oppleve et nydelig raid som ender i et perfekt innlegg foran mål. Men jeg tror jeg hater å spille det.

Seint en kveld la pappa armen om nakken min og sa at det bare var én ting i livet han gjerne skulle ha forandret på: At fotballtalentet hans var større. Han var for treig. Hadde ikke overblikket.

Rotet bort ballen når han driblet.

Jeg har det talentet. Pappa sa det. Jeg kunne ønske treneren sa det også.

– Hvor faen blir du av?

I døra står Amir. Han som skåret elleve mål tidlig i sesongen, men som har hatt måltørke i flere kamper nå.

Gjennom tankane til Tobias får lesaren eit innblikk i kva som har skjedd før. Les meir om retrospektiv teknikk på s. 25.

Les meir om samanlikning på s. 29.

Novella blir drive fram av den indre konflikten til Stig. Han speler fotball sjølv om han eigentleg ikkje vil det.

Lesaren forstår at novella kanskje handlar om identitet og det å tore å vere seg sjølv.

Les meir om tema på s. 22–23.

Temaet identitet blir forsterka når vi skjønar at Stig ønskjer å gjere faren stolt.

14 // SYNOPSIS

Språklege bilete gjer at lesaren kan leve seg meir inn i handlinga.

Les om metaforar og andre verkemiddel på s. 29.

Gjennom heile novella kan vi lese skildringar av faren til Stig.

Bipersonane i novella gjer at vi forstår hovudpersonen betre.

Les om personskildringar på s. 30.

– Jeg kommer.

Leddene mine er festet med strikk. Musklene er våt sement.

Jeg har en vaskemaskin i magen.

Når vet man at ting ikke blir verre?

Jeg tar et steg av gangen. Stemmene blir tydeligere. Jeg kommer ut av klubbhuset og ser lagene stå oppstilt. Dommeren har fløyta i munnen. Jeg tror jeg løper, i hvert fall kommer jeg meg ned i forsvaret uten å møte et eneste blikk. Men jeg klarer ikke å overhøre ropet.

– Kom igjen, Stig! Nå tar du dem!

Pappa har ikke gått likevel.

Jeg er sikker på at rockevokalister er misunnelige på den stemmen hans. På tribunen eller foran tv-en, volumet er uansett på maks.

– Stig, nå skjerper du deg, sier en annen stemme. – Nå skal du faen meg blø for drakta.

Jeg snur meg ikke. Tobias vet godt at jeg hører ham.

Det gjelder bare å konsentrere seg om de viktigste tingene. Jeg heter Stig. Jeg spiller i midtforsvaret. Jeg skal hindre motstanderen i å skåre.

Herregud, jeg husker ikke engang hvem motstanderen er.

Dommeren blåser i fløyta, og ballen flyr i en bue ut av midtsirkelen. En langhåret blåtrøye er allerede godt inne på vår banehalvdel og kommer rett mot meg med ballen i beina. Jeg har gjort dette mange ganger. Fulgt ham som en limstift. Taklet i det rette øyeblikket. Men kroppen min er full av slappe strikker og nyblandet sement.

Han runder meg som om jeg er en kjegle av hardplast. Jeg ser ham forsvinne mot målet. I siste øyeblikk slenger jeg ut høyrefoten og hekter ham rett før sekstenmeterstreken.

– Hva faen er det du driver med? roper Tobias.

Pappa roper ingenting. Dommeren vifter med det gule kortet.

Hva jeg driver med? Jeg serverer motstanderen en feit målsjanse. Det er det jeg gjør. Selv jeg skjønner at dette ikke kan fortsette.

Vi lager mur og jeg beskytter bjellene med begge hender. Ballen flyr hardt og høyt og er ikke i nærheten av målet.

Tobias legger ballen på femmeteren. Jeg ser bort på tribunen.

Der foreldrene står på rekke og rad. Men jeg får ikke øye på pappa.

Det kan hende at han kjøper seg en pølse. Er på do. Tar seg en hvil.

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 15

Jeg vet at det ikke stemmer. Pappa går hjemover og banner.

Tobias spiller ballen til Henning. En motspiller kommer mot ham, og Henning sentrer til meg. Mottaket er kontrollert. Ballen blir liggende i ro foran føttene mine. Banen er en endeløs åker. Jeg er en fotballstatue. Bak meg roper Tobias et eller annet med faen.

Det blåser en vind over banen.

Stig, du kan drible, du. Pappa sa det. Du fikser det som jeg aldri klarte.

Det er ikke alt pappa sier som er sant.

Jeg trekker pusten. Jeg har små lunger.

Man dribler ikke i eget forsvar. Jeg har hørt det mange ganger.

Pappa har sagt det. Treneren har sagt det. Tobias har garantert sagt det. Likevel er det akkurat det jeg gjør. Jeg runder motstanderens angriper, og sniker ballen mellom de to neste. På magisk vis tar jeg en tunnel og oppdager at jeg har passert midtstreken.

Eskil og Amir vifter med hendene i været og ber om ballen.

Pappa løy ikke likevel. Jeg ser to spillere komme stormende mot meg, tar en kjapp overstegsfinte, og plutselig er jeg forbi.

I motsetning til Stig er Tobias god i fotball. Dessutan har han tydelege leiareigenskapar. Denne kontrasten gjer at lesaren kjem tettare på Stig og hans forhold til fotball.

16 // SYNOPSIS

Dette er eit høgdepunkt i novella.

Forfattaren utvidar augneblinken. Korte setningar og høgt tempo forsterkar spenninga. Les meir om høgdepunkt på s. 24 og utvida augneblink på s. 28.

Bak meg hører jeg noen komme løpende. To bein rutsjer langs gresset, og jeg tar en kjapp vending mot venstre og unngår sklitaklingen.

Nå kommer de fra begge sider. Jeg vender inn mot midten og ser sekstenmeteren nærme seg. Jeg løper så fort at det svir i øynene. Rundt meg ropes det, men jeg oppfatter ikke et ord.

Jeg er ikke sliten. Ballen er som festet til føttene mine.

Keeperen kommer ut og gjør seg stor som en gorilla. Men han legger seg ned i feil øyeblikk. Jeg runder ham lett.

Et åpent mål. Stenger og tverrligger. Et grønt nett.

Det er umulig å bomme. Et lett touch på ballen og den triller inn.

Jeg stanser.

Løfter foten og sikter den inn på ballen.

Men så snur jeg meg, og ser hullet i rekken av foreldre.

Ja, Stig, for faen, du har driblet deg over hele banen. Du er fantastisk! Du er best! Du er min sønn!

Rundt meg er det i stedet hundre andre brøl. Bak meg kommer en flokk elefanter. Fotballstøvelen min er like ved læret. Men så letter jeg fra bakken. Jeg smeller hodet inn i stanga og kjenner at den smaker metall. Verden gjør kollbøtter, og raketter eksploderer foran ansiktet mitt. Lungene tømmes for luft da hundrevis av kilo trykker meg ned i bakken. Det skrikes noe uforståelig i øret mitt.

Jeg rekker å tenke at gresset lukter deilig før jeg er helt flat.

Jeg åpner øynene og ser rett inn i ansiktet til treneren.

– Hva er stillinga? spør han.

– Hæ?

– Hva er stillinga? gjentar han.

– Hæ?

– Du veit at vi spør om det for å finne ut om du er klar i huet.

Hva er stillinga?

– Å. En ... null.

– Du må av banen, Stig.

– Må jeg?

– Ja. Stillinga er 1-1.

– Er den?

Noen kommer med en båre. Over meg ser jeg ansiktet til Tobias. Han tar tak i skuldrene mine.

– Fy faen, Stig. Du blør for drakta, du!

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 17

Og når jeg ser nedover brystet og magen, oppdager jeg at drakta har røde flekker.

– Og dritpent mål, legger Tobias til.

Jeg ser blå himmel. Noen klapper. Jeg tror jeg smiler. Ja, jeg tror til og med jeg gliser bredt. Og jeg vet hvorfor.

Jeg skal aldri tilbake hit.

Frå Kampklar – 11 noveller om verdens beste oppfinnelse, Cappelen Damm, 2014

Avslutninga er både open og overraskande.

Stig bestemmer seg for å slutte med fotball. Lesaren må sjølv tenkje seg korleis faren og lagkameratane til Stig kjem til å reagere. Les meir om avslutning på s. 26.

18 // SYNOPSIS

forslag til oppbygging

Analyse av forteljande tekstar

Analyse av novelle, roman eller annan forteljande tekst – forslag til oppbygging 1.

1 Overskrift

2.

2 Innleiing

4.

3 Hovuddel

5.

4 Avslutning

synopsis Denne strukturen kan ogsĂĽ brukast som disposisjon til ein munnleg presentasjon.

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 19

Før du byrjar å skrive analysen, bør du ha lese teksten grundig fleire gonger slik at du er sikker på at du har forstått han. No skal du finne ei problemstilling og utforske dei relevante delane av teksten.

Det vil alltid vere nokre punkt som er viktigare enn andre når ein skriv ein analyse. Du treng berre å gå gjennom dei elementa som er viktige for din tekst og den problemstillinga du har valt.

1

Overskrift side 20 Lag din eigen tittel basert på det du legg vekt på i hovuddelen og avslutninga.

Gå til den aktuelle sida for å finne meir informasjon om dei ulike delane.

2

Innleiing side 20–22 Presenter teksten og ei problemstilling som viser lesaren kva ved teksten du ønskjer å utforske.

Du finn ein eksempeltekst basert på denne strukturen på s. 32.

3

Hovuddel side 22–30 Her skal du utforske problemstillinga di. Hovuddelen inneheld gjerne informasjon om følgjande: – Handlingsreferat – Tema/bodskap – Oppbygging – Synsvinkel – Språkleg stil – Språklege og litterære verkemiddel – Personskildringar – Miljøskildringar Bruk lista over og utforsk punkta som passar til problemstillinga di.

4

Avslutning side 30–31 Samanfatt kva du har funne ut i hovuddelen, og knyt det til problemstillinga frå innleiinga.

20 // SYNOPSIS

Tips for å finne ei passande overskrift kan du sjå på s. 68 under diktanalyse.

1

Overskrift

2

Innleiing

Vel ei overskrift som seier noko om kva du vil framheve som viktig i analysen din. Tittelen kan vise til temaet i teksten du analyserer, eller han kan vise til eit verkemiddel som er mykje brukt.

Det kan vere naturleg at overskrifta speglar problemstillinga di.

Innleiinga skal berre innehalde dei opplysingane som trengst for at lesaren skal kunne forstå kva du ønskjer å utforske i analysen din. Det er naturleg å byrje med å presentere tittelen, kva slags tekst du skal analysere, kvar teksten er publisert og kven forfattaren er. I innleiinga er det viktig å ikkje skrive for mykje. Om du for eksempel synest du bør komme med nokre opplysingar om forfattaren, må det du fortel, vere relevant for teksten du analyserer.

Historisk kontekst Nokre tekstar er skrivne i ein annan tidsperiode enn vår. Dette bør komme fram i innleiinga. Set teksten din inn i ein historisk kontekst ved å forklare kort kva som kjenneteiknar tida som teksten er skriven i. Her kan du bruke litteraturhistoriekapittelet på side 289, men det kan også vere relevant å trekkje inn annan historisk kunnskap, for eksempel frå samfunnsfag.

Problemstilling – vis kva du skal utforske For at analysen din skal gå i ei tydeleg retning, er det viktig at du bestemmer deg for ei problemstilling. Kva ønskjer du å finne ut av? Presenter denne problemstillinga i innleiinga, slik at lesaren blir førebudd på kva som kjem i hovuddelen.

Som regel er analysen din eit svar på ei oppgåve du har fått, der du blir beden om å peike på noko bestemt ved ein vedlagd tekst.

Derfor må du lese grundig gjennom kva oppgåva ber deg om.

Ofte ligg problemstillinga allereie i oppgåveteksten. Etter at du har lese oppgåveteksten nøye, les du teksten som skal analyserast. Deretter formulerer du ei problemstilling ut frå oppgåveteksten. Om oppgåva er meir open, lagar du ei problemstilling ved å spørje deg sjølv kva du ønskjer å vise i analysen din. Dette bør ende i eit spørsmål, som då vil danne utgangspunktet for resten av teksten din. Ofte vil problemstillinga di liggje tett opp til ordlyden i oppgåveteksten.

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 21

Lag ei problemstilling 1

2

3

I denne analysen ønskjer eg å vise korleis/kva/ kvifor […]

Les oppgåva du har fått.

Les teksten du skal analysere.

Spør deg sjølv: Kva ønskjer eg å finne ut av?

Eit eksempel på ei oppgåve kan vere: Skriv ein analyse av novella «Blø for drakta» der du forklarer kva du meiner temaet for teksten er. Grunngi tolkinga di ved å vise til konkrete stader i teksten.

Når oppgåva ber deg om å forklare korleis temaet i ein vedlagd tekst kjem fram, må du først finne ut kva du meiner temaet i teksten er. Om du for eksempel bestemmer deg for at temaet identitet er sentralt, er det dette som dannar utgangspunktet for problemstillinga di.

Sjå s. 22–23 for tips om korleis du finn temaet i teksten.

Problemstillinga kan ein då formulere på denne måten: I denne analysen ønskjer eg å vise korleis novella «Blø for drakta» tek føre seg temaet identitet og det å tore å vere seg sjølv.

Somme gonger kan oppgåva du har fått, be deg utforske andre aspekt ved teksten du skal analysere. Du kan for eksempel bli beden om å vise ▸ korleis hovudpersonane blir framstilte ▸ korleis teksten kritiserer verdiar og ideal i samfunnet ▸ korleis bilete og tekst heng saman (for eksempel i ein

grafisk roman)

Legg merke til at problemstillinga ikkje nødvendigvis treng å vere formulert som eit spørsmål med spørsmålsteikn.

Dette kan også vere gode spørsmål å ta utgangspunkt i dersom du får velje problemstilling heilt fritt.

22 // SYNOPSIS

Då bør dette komme fram i innleiinga di. I resten av teksten din må du hugse på at det du trekkjer fram ved teksten du analyserer, skal vere relevant for denne problemstillinga.

I større fordjupingsoppgåver blir du ofte beden om å velje tekst og problemstilling sjølv. Kanskje er det også ein del av oppgåva at du skal samanlikne fleire tekstar. Då gjeld det å bruke god tid på å finne tekstar som du klarer å seie mykje om. Eksempel på problemstillingar som samanliknar tekstar: Problemstilling knytt til sjanger

Kva skil typiske ungdomskrimbøker frå krimbøker for vaksne?

Problemstilling knytt til forfattarskap

I denne fordjupingsoppgåva ønskjer eg å vise korleis forfattaren bruker vinter og kulde som symbol i begge romanane.

3

I eksempelteksten på s. 32 finn du eit handlingsreferat frå novella «Blø for drakta».

Hovuddel

I hovuddelen av analysen skal du svare på problemstillinga frå innleiinga. Dette gjer du ved å gå i djupna på ulike sider ved teksten, som handling, oppbygging, stil og forteljarmåte. Her er det inga fast oppskrift. Det er ikkje alltid naudsynt å inkludere alt i oversikta under, og du kan sjølvsagt slå saman avsnitta der det passar.

Handlingsreferat (motiv) Fortel kva teksten handlar om. Handlinga kallar vi motivet i teksten. Hugs at eit handlingsreferat skal vere kort og fritt for tolkingar. Tenk deg at ein annan person spør deg kva ei bok handlar om. Då svarer du med nokre få setningar for at den som spør, skal få eit innblikk i handlinga. Ofte held det at handlingsreferatet er på 5–7 linjer, men samtidig må du passe på å få med heile handlingsgangen, også slutten. Ikkje ver redd for å røpe innhaldet i teksten.

Tema og bodskap Temaet er det novella eigentleg handlar om. For å finne ut kva temaet i ein tekst kan vere, må du lese teksten grundig og reflektere over handlinga. Her handlar det om å lese mellom linjene.

Ein forteljande tekst kan ofte ha fleire ulike tema. Det er likevel lurt å bestemme seg for éi tolking, og leggje dette til grunn for resten av analysen din.

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 23

Ein forteljande tekst kan ha fleire tema Mor

Ein gut som har ei veldig tjukk mor, og som prøver å byte ho ut med ei anna.

• • •

Aksept Å vere annleis Skam

Dei tre bukkane Bruse Tre geitebukkar som skal gå til setra, men må overvinne trollet for å komme seg dit.

Les teksten på side 326 i Synopsis Lesebok.

Karens jul

Karen, som er ei ung, fattig og ugift mor som prøver å finne ein stad å vere i jula.

Les teksten på side 105 i Synopsis Lesebok.

• • • • • • •

Mot Styrke Kampen mellom det gode og det vonde

Skjebne Likesæle Solidaritet Urett

Her ser du korleis ein tekst kan tolkast ulikt. Korleis du tolkar temaet i teksten, er opp til deg. I analysen din bør du konsentrere deg om eitt tema.

Somme gonger inneheld forteljande tekstar også ein bodskap eller ein moral. I «Blø for drakta» kan for eksempel bodskapen vere at du skal vere tru mot deg sjølv og ikkje la andre bestemme kva du skal gjere. Eventyr har ofte ein tydeleg moral. I eventyret om Raudhette er moralen at barn må høyre på det foreldra seier, elles kan det gå veldig gale, og dei må heller ikkje la seg lure av alle dei møter.

«Blø for drakta», s. 12–17.

24 // SYNOPSIS

Oppbygging og verkemiddel Her kan du vise korleis novella er bygd opp, kva for nokre verkemiddel forfattaren bruker, og kva effekt dette har på teksten.

Korleis handlinga utviklar seg Spenningskurva viser korleis ein tekst byggjer seg opp og kvar høgdepunktet er. Ofte er det også eit vendepunkt i novella, ein stad der handlinga går ein annan veg. Vendepunktet fell ofte saman med høgdepunktet, men ikkje alltid.

I «Blø for drakta» er vendepunktet og høgdepunktet på same stad, når Stig skårar. I novella «Karen» er dei derimot fråskilde.

Spenningskurve i novella «Karen»

Les novella «Karen» på s. 99 i Synopsis Lesebok.

Høgdepunkt Postføraren kjem

Vendepunkt Karen får vite sanninga om postføraren

Handlinga byggjer seg opp

Innleiing Presentasjon av Krarup kro og Karen

Hovuddel Ein dag på kroa

Avslutning Karen har forsvunne

I novella «Karen» er høgdepunktet når postføraren, som Karen har eit forhold til, kjem til kroa, mens vendepunktet er når ho overhøyrer ein samtale mellom nokre gjester om at han er gift. Det kan vere nyttig å teikne opp spenningskurva for deg sjølv, men det er ikkje naudsynt å ha med teikninga i sjølve analysen.

Rekkjefølgja i handlingsgangen Ei forteljing kan organiserast på ulike måtar. Det vanlegaste er å fortelje handlingsgangen frå byrjing til slutt, men forfattaren kan like gjerne velje å byte om på rekkjefølgja. Her er nokre eksempel på korleis ein kan organisere handlinga:

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 25

Fire måtar å fortelje på

Sirkelkomposisjon

Historia byrjar og sluttar på same tid og stad. Då ser gjerne hovudpersonen tilbake på noko som har skjedd.

Retrospektiv teknikk

Lesaren får eit tilbakeblikk på noko som har hendt før, og som er viktig for konflikten. Ofte er dette korte tilbakeblikk, for eksempel gjennom tankar eller replikkar som gjer at lesaren forstår meir og meir.

Eksempel

Innleiing: Ho ligg på senga. Ho har framleis striper etter tårer nedover kinna. Ho skjønar ikkje korleis dette kunne skje. Kvifor forstod ho ikkje at alt berre hadde vore ein bløff? Det hadde jo byrja så lovande.

Avslutning: Ho ligg på senga. Stripene etter tårene har blitt tørre og kvite. Om ho vaskar andletet, vil dei bli borte, men livet vil aldri bli det same att.

Kronologisk framstilling

Handlinga blir fortald i den rekkjefølgja ho skjer, frå byrjing til slutt.

Dette er vanleg i dei fleste eventyr, segner og enkle forteljingar. Du finn det for eksempel i «Laurekadsj og tsjudene» på side 28 i Synopsis Lesebok.

I «Blø for drakta» er det nytta retrospektiv teknikk når Stig tenkjer tilbake på noko som har skjedd før, for eksempel det faren har sagt tidlegare. Dette har innverknad på dei vala han tek til slutt i novella, og det forstår lesaren.

Parallellhandling

To eller fleire handlingar ved sida av kvarandre. Handlingane blir ofte bygd opp mot eit felles høgdepunkt og vendepunkt.

Novella «Karen» på side 99 i Synopsis Lesebok har parallellhandling. Ved sida av forteljinga om Karen er det også ei forteljing om haren og reven.

Forteljande tekstar blir innleia på ulike måtar, og dette varierer ofte frå sjanger til sjanger. Somme gonger blir personane eller staden der handlinga går føre seg, presentert og skildra. Andre gonger vender forteljaren seg direkte til lesaren: «No skal eg fortelje deg ei historie: (…)» eller «Har du nokon gonger følt at (…)?»

Innleiinga i forteljande tekstar

Den vanlegaste måten å innleie ei novelle på er å byrje midt i handlinga: in medias res. Forteljinga kan starte med ein replikk eller ei skildring av noko som skjer, utan at vi har fått noko bakgrunnsinformasjon først. «Blø for drakta» byrjar in medias res med ein replikk: «Hva faen er det du driver med, Stig?» og set lesaren rett inn i handlinga.

Les meir om in medias res under spørsmål 1 på s. 48.

26 // SYNOPSIS

Avslutninga i forteljande tekstar

Ei avslutning kan vere open eller lukka. I ein lukka slutt blir alt oppklart og lesaren sit att utan spørsmål. I ein open slutt er ikkje alt oppklart, og lesaren sit att med spørsmål om korleis det går vidare. Ein open slutt er ofte overraskande. Det sluttar ikkje heilt slik lesaren hadde trudd. Ei novelle har ofte open slutt. Eit eventyr har nesten alltid lukka slutt.

Les meir om avslutning av novelle på s. 53.

I «Blø for drakta» er slutten både overraskande og open. Sjølv om hovudpersonen endeleg oppnår det alle ønskjer av han, vel han å slutte med fotball. Lesaren får heller ikkje vite korleis faren og dei andre reagerer. Det må vi gjette oss til.

Synsvinkel og forteljar Ofte er det relevant å gjere greie for synsvinkel og forteljar, og forklare kva effekt dette har i teksten.

Forteljaren er den som fortel historia. Hugs at forfattar og forteljar ikkje er den same. I «Blø for drakta» er Stig forteljaren, mens forfattaren er Arne Svingen.

Synsvinkelen er den staden eller den personen du opplever forteljinga ut frå. Synsvinkelen kan liggje fast hos éin person heile tida, eller det kan vere fleire som har synsvinkelen i løpet av forteljinga. I «Blø for drakta» er det Stig som har synsvinkelen.

Han fortel historia, og vi opplever ho gjennom han.

A

Førsteperson: Indre synsvinkel

Historia blir fortald gjennom ein «eg-forteljar»

Eksempel «I hodet mitt går det en film.

På den ser jeg hvordan tilbakespillet mitt går et helt annet sted enn der Tobias står. Jeg ser overraskelsen i ansiktet hans.»

Frå «Blø for drakta», s. 12

Teksten får eit nært og personleg preg. Tankar og kjensler hos hovudpersonen kjem tydeleg fram, og lesaren kan leve seg inn i og forstå hovudpersonen.

B

Tredjeperson: Indre synsvinkel Historia blir fortald av ein ytre forteljar, men vi får innblikk i tankane til hovudpersonen.

Til liks med forteljartype A får teksten eit nært og personleg preg fordi ein blir kjend med tankane og kjenslene til hovudpersonen. Samtidig skaper det litt meir avstand mellom lesaren og hovudpersonen.

C

Tredjeperson: Allvitande forteljar Synsvinkelen vekslar mellom fleire av personane i forteljinga. Tankar og kjensler hos fleire av personane kjem fram.

Når fleire av tankane og kjenslene til personane kjem fram, blir det lettare for lesaren å forstå andre personar enn hovudpersonen og kva relasjonar det er mellom dei ulike personane.

Eksempel «Så spurter han til gymsalen.

Trekker pusten og går inn.

Kjenner det brenne i ansiktet.

Hjertet er så langt oppe i halsen at han ikke klarer å svelge.»

Frå «Gitte er en f . . . », Synopsis Lesebok, s. 195

Eksempel «'Å, blir det ikke verre, får jeg vel holde ut', tenkte Askeladden. [Askeladden har synsvinkelen] [...] Men så vakker en ridder syntes kongsdatteren hun aldri hadde sett før, og mens han red, satt hun og tenkte 'Gid han bare kom opp'. [Prinsessa har synsvinkelen.]»

Frå «Prinsessen på glassberget», Synopsis Lesebok, s. 10

D

Tredjeperson: Fluge på veggen Forteljaren står utanfor historia og ser berre det som kan sjåast og høyrast. Vi får vite kva personane gjer og seier, men ikkje kva dei tenkjer eller føler.

Teksten får eit meir objektivt preg, og lesaren må sjølv reflektere over kva personane i teksten føler og tenkjer.

Lesaren opplever større avstand til personane i handlinga.

Eksempel «Engang kom en flokk tsjuder til Enare.

De dro til gården hvor Laurekadsj bodde, drepte alle der og sa til ham: 'Hvis du er tro til å vise oss vei fra sted til sted, skal du få beholde livet.' Laurekadsh svarte: 'Jeg har vært veiviser for tsjuder før, og ønsker nettopp å treffe slike folk. Jeg kjenner mange store bygder og rike gårder.'»

Frå «Laurekadsj og tsjudene», Synopsis Lesebok, s. 28

28 // SYNOPSIS

Språk og forteljarmåte Forfattaren vel språk og forteljarmåte for å skape eit særpreg i teksten sin. Dette heng ofte saman med forteljar og synsvinkel.

Utforsk derfor gjerne den språklege stilen i forlenging av forteljar og synsvinkel. ▸ enkelt språk:

Tekstar med korte, enkle setningar kan ofte få eit «barnsleg» preg. Dette kan ein bruke som eit humoristisk verkemiddel. ▸ munnleg stil:

For at lesaren skal leve seg meir inn i teksten, vel forfattarar ofte å la heile eller delar av teksten vere skriven med ein munnleg stil, for eksempel med slang, banneord og dialekt.

I «Blø for drakta» kan vi for eksempel lese «– Faen, tenker du ikke, eller? – Du gjø’kke sånn, vettø!». Det gjer at lesaren kjem tettare innpå det tøffe fotballmiljøet i novella. ▸ replikkar, tankereferat og skildringar:

Tekstar med mange replikkar er ofte meir actionfylte. Då er det ofte også færre skildringar. Somme tekstar har mykje tankereferat, særleg om det er indre synsvinkel. Ved å få innblikk i ein persons tankar og kjensler blir ein betre kjend med personen. ▸ fortid eller notid (presens eller preteritum):

Notid gir ofte meir nærleik til teksten. «Blø for drakta» er eit godt eksempel på det. Forfattaren kan også forsterke spenninga på bestemte stader i teksten ved å plutseleg veksle frå preteritum til presens. Dette blir kalla dramatisk presens.

Les meir om dette på side 52. ▸ utvida augneblink:

Stader i teksten der handlinga stoppar opp og forfattaren har skrive mykje om noko som berre varer ein liten augneblink, blir kalla utvida augneblink. Kanskje er setningane kortare, det er meir skildring og det er meir tankereferat. Ofte blir denne teknikken brukt akkurat der høgdepunktet er. I «Blø for drakta» er augneblinken utvida rett før Stig skårar mål.

Les meir om språklege og litterære verkemiddel på s. 49–50.

Språklege og litterære verkemiddel Det kan ofte vere relevant for problemstillinga di å trekkje fram eksempel på språklege og litterære verkemiddel. Før du skriv analysen din, bør du prøve å finne verkemidla i teksten du analyserer. Noter dei ned saman med nokre stikkord om kva dei tyder, og kva dei gjer med teksten.

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 29

Verkemiddel i forteljande tekstar Bruk av ulike verkemiddel medverkar til å gi lesaren bilete i hovudet. Dette forsterkar opplevinga av teksten og temaet.

Metafor

Samanlikning

Ei setning der ein samanliknar to ting ved hjelp av ordet som. Ho var som eit fyrverkeri.

Eit ord eller uttrykk som er eit bilete på noko anna. Eg har ei vaskemaskin i magen kan for eksempel tyde at ein er engsteleg.

Ironi

Ein uttrykksmåte der ein meiner det motsette av det ein skriv. Kan gjere teksten humoristisk. For ei gledeleg overrasking! Endå fleire lekser!

Symbol

Ein gjenstand, farge eller ei hending som går att gjennom heile teksten, og som eigentleg står for noko anna. Ein fugl kan for eksempel vere eit symbol på fridom.

Besjeling

Gjentaking

Blø for drak ta Blø for drak ta Blø for drak ta

Ord, setningar og motiv som blir gjentekne fleire gonger. I «Blø for drakta» blir tittelen gjenteken fleire gonger gjennom heile novella.

Ein metafor der dyr, planter eller ting får menneskelege eigenskapar. Vindauga stira blindt på meg.

Kontrast

Noko som står i motsetning til noko anna, for eksempel to personar som er ulike.

30 // SYNOPSIS

Skildringar Personskildringar Forfattaren kan skildre både korleis ein person ser ut og korleis ein person er, altså både dei ytre og dei indre eigenskapane. Få fram korleis forholdet mellom personane er, og om nokon står som ein kontrast til andre. Som regel har teksten ein tydeleg hovudperson og nokre bipersonar som anten står som ein kontrast til eller som ei utfylling av hovudpersonen. Ofte går nokre av personane gjennom ei utvikling.

Les meir om personskildringar på s. 43.

«Blø for drakta» er skriven i førsteperson og inneheld mykje tankereferat som gjer at vi blir kjende med hovudpersonen. Då må du i analysen vise korleis alt dette seier noko om Stig som person. Hugs at du berre skal skrive om dei personane som har noko å seie for motiv og tema. Du må sjølvsagt ta føre deg hovudpersonane, og så må du vurdere kven av bipersonane som er viktige for teksten.

Miljøskildringar Eit miljø kan vere ein fysisk stad (for eksempel ei fotballbane) eller eit psykisk miljø (for eksempel eit ungdomsmiljø eller eit religiøst miljø). Miljøet heng ofte tett saman med motivet, og kan vere med å løfte fram tematikken i teksten.

Les meir om miljø på s. 44.

4

Avslutning

Avslutninga er eit svar på problemstillinga i innleiinga. Når du skriv avslutninga, bør du derfor alltid lese gjennom innleiinga ein gong til for å vere sikker på at det er ein samanheng mellom innleiing, hovuddel og avslutning. Avslutninga bør ikkje vere på meir enn eitt samanhengande avsnitt, og det skal ikkje komme fram nokon ny informasjon her, men understrek gjerne det du meiner er svaret på problemstillinga. I ein litterær analyse er det ikkje vanleg å komme med si eiga vurdering av teksten.

Korleis analysere noveller, romanar og andre forteljande tekstar // 31

Kampen mellom det gode og det vonde er eit typisk tema for eventyr. På kva måte kjem dette fram i eventyret om dei tre bukkane Bruse?

Gjennom kontrastane i teksten ser vi altså at trollet symboliserer det vonde og den eldste bukken Bruse det gode. Til slutt sigrar det gode gjennom motet og styrken til bukken. Teksten er derfor eit godt eksempel på korleis eventyr ofte dreiar seg om kampen mellom det gode og det vonde.

Eksempel på ei analyseoppgåve

Avslutninga i svaret på oppgåva over kan sjå slik ut.

Nynorsk

Nynorsk

Synopsis Handbok – – – – –

Går rett på sak Gir ei stegvis innføring i sentrale sjangrar Er bygd opp rundt skriverammer og eksempeltekstar Forklarer fagomgrep ved hjelp av illustrasjonar og figurar Gir praktiske tips under «Ofte stilte spørsmål» bakarst i kapitla

Felles bok for 8.–10. årssteg gir fleksibilitet.

synopsis Handbok

Synopsis er eit norskverk for ungdomssteget.

Bøkene dekkjer alle tre åra og er tilpassa fagfornyinga i 2020.

Synopsis-serien inneheld

Bøkene finst også som d-bøker.

Synopsis Lesebok finst dessutan som lydbok.

Nina Rasmussen Bjelland Mari Selboe

– Synopsis Handbok, 8.–10. årssteg – Synopsis Lesebok, 8.–10. årssteg – Elevressurs på nett med digital omgrepsbank, grammatikkverktøy og nedlastbare skriverammer – Lærarverktøy med ferdige undervisingsopplegg

Nina Rasmussen Bjelland

Jon Aleksander Bolstad

Victoria Fleischer Magnryd

Mari Selboe

synopsis Handbok Norsk 8–10

Øystein Jetne

Jon Aleksander Bolstad Øystein Jetne Victoria Fleischer Magnryd