Issuu

Spiseforstyrrelser er komplekse lidelser som ofte får alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser for den som er syk. For noen er slik sykdom en livstruende tilstand, for andre en plagsom følgesvenn som preger mange sider ved livet. Andre igjen, og særlig de yngste med en kort historie med spiseforstyrrelse, kan legge sykdommen bak seg etter kortvarige intervensjoner. Denne boken bidrar til en forståelse av hvordan spiseforstyrrelser oppleves, hvordan de fremtrer og hvordan man som hjelper kan bidra. Den består av 36 kapitler fordelt på følgende 11 deler: Brukererfaringer Diagnoser og utredning Risikofaktorer Forebygging Grunnleggende elementer i behandling av spiseforstyrrelser Behandling i primærhelsetjenesten Behandling i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Andre behandlingsformer Innleggelse i somatisk sykehus og somatisk behandling i psykisk helsevern • Samsykelighet ved spiseforstyrrelser • Avsluttende refleksjoner Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser krever tverrfaglig samarbeid. Denne boken har sprunget ut fra fagmiljøet ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Bokens redaktører, Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson, har ulik fagbakgrunn, men alle lang erfaring fra forskning og klinisk praksis. Boken vil være nyttig for alle som treffer personer med spiseforstyrrelser i ulike sammenhenger, det være seg som representant for kommunehelsetjenesten eller somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, eller som pårørende. Den vil også være relevant for alle som utdanner seg for et virke i disse kontekstene, fra sykepleie, medisin og psykologi til sosialt arbeid og barnevern.

ISBN 978-82-450-2429-6

,!7II2E5-acecjg!

SPISEFORSTYRRELSER

• • • • • • • • •

Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson (red.)

Bokens bidragsytere: Lasse Bang Edel Bratlie Kari Maria Dahl Camilla Lindvall Dahlgren Marit Danielsen Trine Wiig Hage Inger Margrethe Halvorsen Tori Flaatten Halvorsen Elin Heitmann Kirsti Hermansen Jill Solberg Holm Lill Ann Welhaven Holm Juni Raak Høiseth Anne Lise Kvakland Jan-Magnus Kvamme Ruth Lindefjeld Åse Minde Jan-Vegard Nilsen Øyvind Rø Walborg Elin Sandvik Henriette Holth Silva Jeanette Skjønhaug Laila Holgersen Skotte Kristin Stedal Rut Anne Thomassen Vigdis Wie Torsteinsson Agnete Vold Gro Walø-Syversen Line Wisting Hedvig Aasen

Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson (red.)

SPISE F O R S YR RELSER FORSTÅELSE OG BEHANDLING EN HÅNDBOK

Øyvind Rø er psykiater og forskningsleder ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus, og professor ved Universitetet i Oslo. Han har i mange år vært behandler for personer med spiseforstyrrelser og har bidratt til mange artikler og bokkapitler om spiseforstyrrelser.

Trine Wiig Hage er forskningssykepleier ved Regional seksjon spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus. Hun har mange års erfaring med denne pasientgruppen, spesielt miljøterapeutisk arbeid.

Vigdis Wie Torsteinsson er psykologspesialist og filosof. Arbeider ved Regional seksjon spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus. Hun har lang erfaring med denne pasientgruppen, og har bidratt til en rekke bøker og artikler om spiseforstyrrelser, familieterapi og utviklingspsykologi.

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 2

2020-03-27 08:06:41

Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson (red.)

Spiseforstyrrelser FORSTÅELSE OG BEHANDLING

EN HÅNDBOK

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 3

2020-03-27 08:06:41

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 4

2020-03-27 08:06:41

Forord Denne fagboken om spiseforstyrrelser er blitt til på grunn av et ønske om å bidra til økt kunnskap om spiseforstyrrelser. Dette håper vi igjen kan komme både pasienter, pårørende og behandlere til gode. Boken har sprunget ut fra fagmiljøet ved Regional seksjon spiseforstyrrelser på Oslo universitetssykehus. I tillegg har erfarne fagfolk fra andre fagmiljøer bidratt med kapitler. Vi takker for godt og stimulerende samarbeid med alle bidragsyterne. De tre redaktørene er fagpersoner med forskjellig bakgrunn og erfaring, og vi håper at dette har bidratt til en faglig bredde i boken. Flere personer har vært inspirasjonskilde til at dette bokprosjektet ble satt i gang. Professor Egil W. Martinsen var viktig for å komme i gang med å planlegge arbeidet med denne boken. Regional seksjon spiseforstyrrelser ved seksjonsleder Asbjørn Syversen og enhetsleder Heidi Langbakk Skille har hele tiden vært generøse med tanke på bruk av arbeidstid og tilrettelegging for det konkrete arbeidet med tekstene. Fagbokforlaget ved først Liv Tønjum og senere Nikolai Fjeld har hele tiden hatt tro på denne boken og kommet med verdifulle tilbakemeldinger. Fagbokforlaget har også bidratt med økonomiske ressurser slik at redaktørene i korte perioder har kunnet prioritere arbeidet med ulike utkast på veien til det ferdige produktet. Takk også til Astri Johnsen, som har vært fagkonsulent og kommet med viktige innspill til den endelige utformingen av bokens innhold. Vi vil også rette en spesiell takk til alle pasienter og familier vi har møtt gjennom mange år i psykisk helsevern. Vi har lært mye om stort strev og store lidelser, men aller mest om mot, kampvilje, utholdenhet, kjærlighet til livet og til viktige andre mennesker. Takk til dere alle sammen! Oslo, februar 2020 Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 5

2020-03-27 08:06:41

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 6

2020-03-27 08:06:41

Innhold Innledning ...................................................................................................... 19 Vigdis Wie Torsteinsson, Trine Wiig Hage, Øyvind Rø

del 1 Brukererfaringer ......................................................................................... 27 Innledning ...................................................................................................... 28 Øyvind Rø

Kapittel 1

Spør oss heller hvordan vi har det enn hvor mye vi veier ................................. 29 Juni Raak Høiseth

«Det er jo bare å spise» ........................................................................................... 29 Ta oss på alvor ...................................................................................................... 30 Behandling og god kompetanse hos helsepersonell ........................................................ 31 Vi er mer enn en spiseforstyrrelse .............................................................................. 32 Referanser .......................................................................................................... 33

Kapittel 2

Familie, pårørende og søsken som ressurs i behandlingen. Opplevelser og erfaringer ............................................................................... 34 Lill Ann Welhaven Holm

Hva gjør vi når vi tror barnet vårt har fått en spiseforstyrrelse? ............................................ 34 Viktigheten av god dialog og informasjon .................................................................... 35 Hvordan påvirker spiseforstyrrelsen familien, søsken og foreldre? ....................................... 36 Familiebehandling som en god opplevelse ................................................................... 37 Overgang fra barne- og ungdomspsykiatri til voksenpsykiatri............................................. 37 Referanser .......................................................................................................... 38

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 7

2020-03-27 08:06:41

spiseforstyrrelser

del 2 Diagnoser og utredning ............................................................................. 41 Innledning ...................................................................................................... 42 Øyvind Rø

Kapittel 3

Hva er spiseforstyrrelser? ............................................................................... 43 Øyvind Rø

Historisk tilbakeblikk.............................................................................................. 44 Diagnostiske og begrepsmessige avklaringer ................................................................ 45 Atferdsmessige endringer ....................................................................................... 45 Andre symptomer ................................................................................................. 47 Vekt .................................................................................................................. 47 Hyppighet og varighet av symptomer ......................................................................... 48 Transdiagnostisk forståelse ...................................................................................... 48 Andre typer spiseforstyrrelser ................................................................................... 49 Debutalder ......................................................................................................... 50 Forekomst .......................................................................................................... 50 Prognose ............................................................................................................ 51 Samsykelighet ..................................................................................................... 52 Referanser .......................................................................................................... 52

Kapittel 4

Utredning av spiseforstyrrelser ....................................................................... 54 Øyvind Rø

Innledning .......................................................................................................... 54 Generell utredning ................................................................................................ 55 Bruk av intervjuer og tester ...................................................................................... 56 Spesiﬁkke intervjuer og tester for spiseforstyrrelser ......................................................... 57 Referanser .......................................................................................................... 60 Vedlegg: ICD-10 diagnostiske kriterier for spiseforstyrrelser............................................. 62

del 3 Risikofaktorer .............................................................................................. 65 Innledning ...................................................................................................... 66 Vigdis Wie Torsteinsson

Referanser .......................................................................................................... 67

Kapittel 5

Psykologiske og relasjonelle risikofaktorer ..................................................... 68 Vigdis Wie Torsteinsson

Temperamentsfaktorer ........................................................................................... 68 Andre psykiske lidelser ........................................................................................... 70

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 8

2020-03-27 08:06:41

innhold

Selvfølelse .......................................................................................................... 70 Relasjonelle risikofaktorer........................................................................................ 72 Referanser .......................................................................................................... 74

Kapittel 6

Biologiske risikofaktorer for spiseforstyrrelser ................................................ 77 Lasse Bang og Kristin Stedal

Genetiske risikofaktorer .......................................................................................... 77 Nevrobiologiske risikofaktorer .................................................................................. 78 Nevropsykologiske risikofaktorer ............................................................................... 79 Referanser .......................................................................................................... 81

Kapittel 7

Kulturen som en risikofaktor for spiseforstyrrelser.......................................... 82 Lasse Bang og Camilla Lindvall Dahlgren

Den sosiokulturelle modellen ................................................................................... 82 Sosiale mediers rolle .............................................................................................. 84 Referanser .......................................................................................................... 86

del 4 Forebygging................................................................................................. 89 Innledning ...................................................................................................... 90 Øyvind Rø

Kapittel 8

Forebygging ................................................................................................... 91 Line Wisting

Hva er forebygging? .............................................................................................. 91 Forebygging av spiseforstyrrelser .............................................................................. 91 Generelle eller spesiﬁkke tiltak?................................................................................. 92 Forebygging på samfunnsnivå .................................................................................. 93 Forebygging i familien ............................................................................................ 93 Forebygging i primærhelsetjenesten .......................................................................... 94 Praktiske kliniske implikasjoner ................................................................................. 94 Referanser .......................................................................................................... 95

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 9

2020-03-27 08:06:41

spiseforstyrrelser

del 5 Grunnleggende elementer i behandling av spiseforstyrrelser............ 97 Innledning ...................................................................................................... 98 Vigdis Wie Torsteinsson

Kapittel 9

Å etablere et samarbeid .................................................................................. 99 Vigdis Wie Torsteinsson og Trine Wiig Hage

Kompetanse ........................................................................................................ 99 Terapeutisk allianse ............................................................................................. 101 Å jobbe mot felles mål og rammer rundt behandlingen .................................................. 106 Spesielle utfordringer i alliansearbeid med barn eller ungdom.......................................... 107 Grenser for forhandling ........................................................................................ 107 Evaluering ........................................................................................................ 108 Referanser ........................................................................................................ 108

Kapittel 10

Atferdsendring og motivasjon ...................................................................... 110 Øyvind Rø

Endring av atferd er avgjørende for å bli frisk av spiseforstyrrelser...................................... 110 Spiseforstyrret atferd hjelper kortvarig ...................................................................... 110 Spiseforstyrret atferd er selvforsterkende ................................................................... 111 Motivasjon – en modell for ulike stadier ..................................................................... 111 Motivasjon – endre atferd for egen eller andres del ....................................................... 114 Motiverende intervju ........................................................................................... 115 Ha SMARTe mål for endring ................................................................................... 116 Referanser ........................................................................................................ 118

Kapittel 11

På hvilket nivå skal pasienten behandles? Om behandlingskjeden................ 119 Jan-Vegard Nilsen og Vigdis Wie Torsteinsson

Innledning ........................................................................................................ 119 Behandlingskjeden ............................................................................................. 119 Betydningen av tidlig oppdagelse ............................................................................ 119 Hvordan avklare hvor pasienten skal behandles? Hva er riktig behandlingsnivå? ................... 120 Kompetanse ...................................................................................................... 120 Behandling i spesialisthelsetjenesten........................................................................ 121 Viktigheten av trygge, planlagte overganger og god samhandling mellom instanser............... 123 Henvisning, epikrise og individuell plan ..................................................................... 124 Særlige utfordringer for samarbeid og koordinering av helsetilbudet ................................. 125 Referanser ........................................................................................................ 127

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 10

2020-03-27 08:06:41

innhold

del 6 Behandling i primærhelsetjenesten ...................................................... 129 Innledning .................................................................................................... 130 Vigdis Wie Torsteinsson

Kapittel 12

Helsesykepleiers rolle i møte med ungdom og spiseforstyrrelser ................. 131 Edel Bratlie

Innledning ........................................................................................................ 131 Helsesykepleiers rolle i det forebyggende arbeidet ....................................................... 132 Møte med ungdommen som strever med spiseforstyrrelser............................................. 133 Helsesykepleiers rolle........................................................................................... 134 Referanser ........................................................................................................ 137

Kapittel 13

Fastlegen – en oppdager og en støttespiller ................................................. 138 Tori Flaatten Halvorsen

Innledning ........................................................................................................ 138 Hvordan ﬁnne pasienten ....................................................................................... 138 Hvordan unngå å miste pasienten? .......................................................................... 140 Videre oppfølging inkludert samtale om pasientens forhold til kropp og mat ........................ 141 Generell kartlegging ............................................................................................ 143 Referanser ........................................................................................................ 146

Kapittel 14

Tverrfaglig samarbeid ................................................................................... 148 Tori Flaatten Halvorsen og Edel Bratlie

Innledning ........................................................................................................ 148 Tverrfaglig samarbeid i førstelinjen når tegn på sykdommen oppdages ............................... 149 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten ......................................................... 150 Ved avslutning av behandling i spesialisthelsetjenesten ................................................. 151 Henvisninger til utredninger av somatiske komplikasjoner ved spiseforstyrrelsen .................. 151 Referanser ........................................................................................................ 152

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 11

2020-03-27 08:06:41

spiseforstyrrelser

del 7 Behandling i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste ................................. 153 Innledning .................................................................................................... 154 Øyvind Rø

Referanser ........................................................................................................ 156

Kapittel 15

Familiebasert behandling av spiseforstyrrelser............................................. 157 Vigdis Wie Torsteinsson, Inger Margrethe Halvorsen, Anne Lise Kvakland, Jeanette Skjønhaug

Innledning og bakgrunn ....................................................................................... 157 Kunnskapsgrunnlaget for familiebasert terapi ............................................................. 158 Behandlingsmodellen .......................................................................................... 158 Hovedprinsipper ................................................................................................ 159 Teamet: kompetanse og organisering ....................................................................... 160 Forberedelse/undersøkelse, innkalling til første time ..................................................... 160 Faser i behandlingen ............................................................................................ 161 Likheter og forskjeller mellom de to manualene ........................................................... 165 Tilpasninger til ulike familier ................................................................................... 166 Intensivering ved manglende respons ....................................................................... 166 Behandling av bulimi ........................................................................................... 167 Flerfamilieterapi ................................................................................................. 168 Døgnbehandling i samarbeid med familien ................................................................ 171 Referanser ........................................................................................................ 174

Kapittel 16

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser .................................................. 176 Henriette Holth Silva og Agnete Vold

Innledning ........................................................................................................ 176 Forberedelse til behandling ................................................................................... 177 Å starte bra, stadium 1 .......................................................................................... 179 Evaluere fremgang og hindringer, stadium 2 ............................................................... 184 Opprettholdende faktorer, stadium 3 ........................................................................ 184 Å avslutte bra, stadium 4 ....................................................................................... 189 Dag- og døgnbehandling ...................................................................................... 190 Erfaringer med bruk av KAT-S ................................................................................. 190 Referanser ........................................................................................................ 191

Kapittel 17

Døgnbehandling og miljøterapi ved spiseforstyrrelser i psykisk helsevern .... 192 Trine Wiig Hage

Introduksjon...................................................................................................... 192 Organisering av og innholdet i en innleggelse ............................................................. 193 Miljøterapi til pasienter med spiseforstyrrelser ............................................................. 195 Tverrfaglig samarbeid........................................................................................... 202 Utskrivelse og ettervern ........................................................................................ 203

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 12

2020-03-27 08:06:41

innhold

Spesielle utfordringer ved døgninnleggelser .............................................................. 204 Ruth Lindefjeld

Referanser ........................................................................................................ 209

del 8 Andre behandlingsformer ....................................................................... 211 Innledning .................................................................................................... 212 Vigdis Wie Torsteinsson

Referanser ........................................................................................................ 213

Kapittel 18

Psykodynamisk forståelse............................................................................. 214 Vigdis Wie Torsteinsson

Innledning ........................................................................................................ 214 Forståelse av en spiseforstyrret utviklingsprosess ......................................................... 215 Konsekvenser for behandling ................................................................................. 217 Referanser ........................................................................................................ 219

Kapittel 19

Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser................................ 220 Hedvig Aasen

Deﬁnisjon og dimensjoner ved mentalisering .............................................................. 220 Spiseforstyrrelser og mentalisering .......................................................................... 221 Referanser ........................................................................................................ 225

Kapittel 20

Fysioterapi i behandling av pasienter med spiseforstyrrelser ....................... 226 Marit Danielsen

Introduksjon...................................................................................................... 226 Kartlegging/undersøkelse ..................................................................................... 227 Behandling ....................................................................................................... 229 Referanser ........................................................................................................ 230

Kapittel 21

Kunstpsykoterapi. Å omforme et fravær til et nærvær ................................... 231 Åse Minde

Kunstens kraft og betydning i våre liv ........................................................................ 233 Hva er det som deﬁnerer et jeg? .............................................................................. 233 Hva er kunstpsykoterapi? ...................................................................................... 234 Hvordan foregår kunstpsykoterapi i behandlingen av spiseforstyrrelser? ............................. 235 Referanser ........................................................................................................ 236

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 13

2020-03-27 08:06:41

spiseforstyrrelser

Kapittel 22

«Å tenke over egen tenking» – metakognitiv trening for anoreksi ................. 237 Camilla Lindvall Dahlgren

Behandlingsfokuset i metakognitiv trening for anoreksi .................................................. 238 De metakognitive terapitimene ............................................................................... 238 Hjemmeoppgaver ............................................................................................... 240 Veien videre – metakognitiv trening og forskning ......................................................... 240 Referanser ........................................................................................................ 241

Kapittel 23

Dialektisk atferdsterapi (DBT) for spiseforstyrrelser...................................... 243 Kirsti Hermansen

DBT tilpasset behandling av spiseforstyrrelser ............................................................. 244 DBT for bulimi og overspisingslidelse ........................................................................ 245 DBT for samtidig spiseforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse ........................................ 245 DBT kombinert med familiebasert behandling for ungdom ............................................. 246 Radikalt åpen DBT for anoreksi og lidelser karakterisert av emosjonell overkontroll ................. 246 Referanser ........................................................................................................ 247

del 9 Innleggelse i somatisk sykehus og somatisk behandling i psykisk helsevern .................................................................................... 249 Innledning .................................................................................................... 250 Øyvind Rø

Kapittel 24

Behandling av anoreksi på somatisk barne- og ungdomsavdeling................ 251 Jill Solberg Holm, Kari Maria Dahl og Laila Holgersen Skotte

Ansvarsforhold ved en innleggelse ........................................................................... 251 Mål og rettigheter i forbindelse med innleggelsen ........................................................ 251 Rammer for innleggelsen ...................................................................................... 252 Struktur i behandlingen ........................................................................................ 252 Andre viktige elementer i behandlingen .................................................................... 253 Vurderinger rundt bruk av tvang.............................................................................. 254 Utskrivelse ........................................................................................................ 254 Referanser ........................................................................................................ 255

Kapittel 25

Pasienter med spiseforstyrrelser innlagt på en indremedisinsk avdeling ...... 256 Jan-Magnus Kvamme

Introduksjon...................................................................................................... 256 Organisering av og innholdet i en innleggelse ............................................................. 256 Helsepersonell på en indremedisinsk avdeling ............................................................ 257 Årsaker til innleggelse i indremedisinsk avdeling .......................................................... 258 Referanser ........................................................................................................ 260

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 14

2020-03-27 08:06:41

innhold

Kapittel 26

Somatiske aspekter ved behandling i psykisk helsevern ............................... 261 Inger Margrethe Halvorsen og Walborg Elin Sandvik

Somatiske symptomer ved ulike spiseforstyrrelser ........................................................ 261 Utredning av somatiske forhold............................................................................... 263 Andre mulige somatiske årsaker til avmagring ............................................................. 264 Følgetilstander av spiseforstyrrelser ......................................................................... 265 Kriterier for innleggelse i døgnenhet ......................................................................... 265 Somatisk behandling og oppfølging ......................................................................... 266 Reduksjon av undervekt – ernæringsbehandling ved anoreksi ......................................... 267 Referanser ........................................................................................................ 269

Kapittel 27

Konsekvenser av underernæring på hjernen ................................................ 270 Lasse Bang

Referanser ........................................................................................................ 271

Kapittel 28

Ernæringsbehandling av spiseforstyrrelser .................................................. 272 Rut Anne Thomassen

Kostbehandling ved undervekt ............................................................................... 272 Referanser ........................................................................................................ 275

Kapittel 29

Bruk av legemidler i behandling av spiseforstyrrelser ................................... 276 Øyvind Rø

Innledning ........................................................................................................ 276 Ulike typer medisiner ........................................................................................... 276 Anorexia nervosa ................................................................................................ 277 Bulimia nervosa .................................................................................................. 277 Overspisingslidelse ............................................................................................. 278 Referanser ........................................................................................................ 279

del 10 Samsykelighet ved spiseforstyrrelser ................................................... 281 Innledning .................................................................................................... 282 Øyvind Rø

Kapittel 30

Samsykelighet og behandling....................................................................... 283 Øyvind Rø

Affektive lidelser ................................................................................................. 284 Bipolare lidelser.................................................................................................. 285 Angstlidelser ..................................................................................................... 285 ADHD.............................................................................................................. 286

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 15

2020-03-27 08:06:41

spiseforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelser ................................................................................... 286 Ruslidelser ........................................................................................................ 286 Psykoselidelser .................................................................................................. 287 Personlighetsforstyrrelser ..................................................................................... 287 Tilleggslidelser og konsekvenser for behandling .......................................................... 288 Referanser ........................................................................................................ 289

Kapittel 31

Ruslidelser og spiseforstyrrelser ................................................................... 291 Gro Walø-Syversen

Ruslidelse ved spiseforstyrrelse: et alvorlig problem ...................................................... 291 Rusmidler og rusmiddelbruk .................................................................................. 291 Rusmiddelavhengighet ........................................................................................ 292 Forekomst av rusmiddelproblemer og rusmiddelavhengighet ved spiseforstyrrelser ............... 292 Hvordan behandle pasienten med dobbeltdiagnose? .................................................... 293 Referanser ........................................................................................................ 295

Kapittel 32

Traumeerfaringer og spiseforstyrrelser ......................................................... 296 Hedvig Aasen

Hva er traumer?.................................................................................................. 296 Sammenhenger mellom traumer og spiseforstyrrelser ................................................... 297 Kartlegging ....................................................................................................... 297 Generelt om traumebehandling .............................................................................. 298 Spesielle aspekter ved samtidig behandling av traumelidelse og spiseforstyrrelse .................. 299 Referanser ........................................................................................................ 301

Kapittel 33

Diabetes og spiseforstyrrelser ...................................................................... 303 Line Wisting

Type 1 diabetes .................................................................................................. 303 Komorbid T1D og spiseproblemer ........................................................................... 304 Forebygging og behandling av spiseforstyrrelser ved T1D ............................................... 305 Referanser ........................................................................................................ 306

del 11 Avsluttende refleksjoner .......................................................................... 307 Innledning .................................................................................................... 308 Øyvind Rø

Kapittel 34

Utfordringer i behandlerrollen ...................................................................... 309 Trine Wiig Hage, Vigdis Wie Torsteinsson og Øyvind Rø

Terapeutrollen.................................................................................................... 309 Manglende behandlingsmotivasjon ......................................................................... 310

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 16

2020-03-27 08:06:41

innhold

Manglende progresjon i behandlingen, eller tilbakefall .................................................. 311 Opplevelse av manglende kompetanse ..................................................................... 312 Å være passe nær ................................................................................................ 312 Å skille mellom person og problem........................................................................... 313 Behandlingsuenighet ........................................................................................... 314 Langvarig syke pasienter ....................................................................................... 315 Bekymring for dødelig utfall ................................................................................... 315 Tvangsbehandling............................................................................................... 316 Egenerfaring ..................................................................................................... 316 Referanser ........................................................................................................ 317

Kapittel 35

Om å bli frisk ................................................................................................. 318 Øyvind Rø

Hva vil det si å bli frisk av spiseforstyrrelser? ................................................................ 318 Blir noen helt frisk av spiseforstyrrelser?..................................................................... 320 Hvor lang tid tar tilfriskningsprosessen? .................................................................... 320 Prognose .......................................................................................................... 321 Tilbakesteg og tilbakefall ....................................................................................... 322 Referanser ........................................................................................................ 322

Kapittel 36

En reise i eget liv ........................................................................................... 324 Elin Heitmann

Forfatterpresentasjon ................................................................................... 329 Stikkord ........................................................................................................ 333

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 17

2020-03-27 08:06:41

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 18

2020-03-27 08:06:41

Innledning Vigdis Wie Torsteinsson, Trine Wiig Hage, Øyvind Rø

Spiseforstyrrelser er en samling psykiske lidelser, hvor de viktigste fellestrekkene er en overopptatthet av mat, kropp og vekt. De tre hoveddiagnosene er anorexia nervosa, bulimia nervosa og overspisingslidelse. Spiseforstyrrelser får ofte alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser for den som er syk. For noen er den en livstruende tilstand, for andre en langvarig, plagsom følgesvenn som preger mange sider ved livet. Andre igjen, og særlig de yngste med en kort historie med spiseforstyrrelse, kan legge sykdommen bak seg etter kortvarige intervensjoner. Mange oppsøker aldri hjelpeapparatet og strever i hemmelighet i årevis, mens noen klarer seg gjennom sykdommen uten bistand fra helsevesenet. Med disse faktorene i bakgrunnen er det en selvfølge at vi alle er opptatt av å øke kunnskapen om hvordan vi kan gi god hjelp til dem som rammes. Med denne boken ønsker vi å bidra til en forståelse av hvordan spiseforstyrrelser oppleves, hvordan de fremtrer og hvordan vi som hjelpere kan bidra. Boken belyser spiseforstyrrelser fra mange ulike kanter, fra genetikk til sosiale medier. Spiseforstyrrelser er multideterminerte, det vil si at mange faktorer sammen skaper rammer for at en spiseforstyrrelse kan utvikle seg. Genene våre har innflytelse, temperamentsfaktorer kan virke inn, og konteksten vi lever i, familie og venner i skolemiljø og arbeidsliv har betydning for hvordan vi utvikler oss. Og akutte, traumatiske hendelser kan utløse reaksjoner som kommer som en overraskelse både på en selv og de menneskene som fins rundt. Hvis vi vil forstå mer, er det viktig med en kunnskapsbase som favner vidt og inkluderer alle sider ved menneskelivet. Mange fagmiljøer og fagpersoner har bidratt til at behandling av spiseforstyrrelser har en levende tradisjon i norske behandlingsmiljøer, og til at vi har gode behandlingsresultater å vise til i internasjonal sammenheng, både som private og offentlige tiltak. Flere har også publisert bøker og artikler om temaet som har nådd et bredt publikum. I dag finnes regionale enheter med ansvar for å gi spesialisert behandling til denne pasientgruppen i Tromsø, Bodø, Levanger, Bergen og Oslo. I tillegg finnes det andre avdelinger og poliklinikker med spesialiserte behandlingstilbud. To private sykehus som er knyttet til det offentlige helsevesenet (Modum Bad og Capio i Fredrikstad), gir også behandling for spiseforstyrrelser. Allikevel behandles de fleste i allmennpoliklinikker i BUP- og DPS-systemet, eller

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 19

2020-03-27 08:06:42

spiseforstyrrelser

hos privatpraktiserende terapeuter. Brukerorganisasjonene Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) og Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) bidrar også med hjelp og støtte til personer med spiseforstyrrelser og deres nærmeste pårørende. Men dersom målet er å gi virksom behandling til alle som strever med en spiseforstyrrelsesproblematikk, og å nå dem som strever, men som allikevel ikke oppsøker hjelpeapparatet, har vi fortsatt en vei å gå. Ennå er det mangler både ved effekten av de behandlingstilnærmingene vi anvender, og ved bredden i tilbudet vi gir. Vårt ønske med denne boken er å bidra med en oversikt over den kunnskapen som finnes, men samtidig oppfordre til å tenke videre. Hvor finnes kunnskapshullene? På hvilke områder er det viktig å fortsette å arbeide for å få til et enda bedre tilbud? Hvordan kan min arbeidsplass gi et bedre behandlingstilbud? Kan vi samarbeide bedre, med fastlege, helsesykepleier, somatiske sykehusavdelinger, internt i DPS-systemet eller med den privatpraktiserende terapeuten? Fordi dette kan være livstruende tilstander med potensielt svært langvarige forløp, har vi de siste årene sett en økt satsning på å systematisere kunnskap om hva som er gode behandlinger. God behandling krever kunnskap om hvordan spiseforstyrrelser fremtrer, hvordan de oppleves av dem som rammes, og om hvordan de kan behandles. Det er viktig at denne kunnskapen er tilgjengelig for alle fagpersoner og i alle ledd i behandlingskjeden, for at pasient og familie kan få best mulig hjelp så raskt som mulig. Med den økte kunnskapen har vi også fått nasjonale retningslinjer for å gi god behandling. Denne boken er et forsøk på å gi en samlet fremstilling av de viktigste aspektene ved den kunnskapen vi har i dag. Med denne boken ønsker vi å gi en bred oversikt over hvordan det oppleves å streve med en spiseforstyrrelse, hvordan de kategoriseres og forstås av fagfolk og hvordan de kan behandles. I boken presenteres nasjonal og internasjonal kunnskap om spiseforstyrrelser satt inn i en norsk kontekst. Behandling er mye mer enn innholdet i en manual eller en spesifikk tilnærming. Noe av det som kan være utfordrende i en behandlingsprosess, er at typiske kjennetegn ved sykdommen, som for eksempel et ambivalent forhold til å bli frisk, kan gjøre det vanskelig å skape et godt samarbeid mellom behandler og pasient. Derfor er også mer generelle elementer, som er viktige på tvers av ulike behandlingstilnærminger, blitt vektlagt i denne boken. Spiseforstyrrelser er en av tilstandene som virkelig utfordrer kropp/psyke-paradigmet, slik vår kultur har båret det med seg i flere århundrer. Gjennom spiseforstyrrelsene ser vi tydelig hvordan kropp og psyke er en uatskillelig helhet i menneskelivet. Den kroppslige tilstanden og den psykiske tilstanden følger hverandre, selv om dette følget kan ha forskjellige utforminger for forskjellige mennesker. Noen mennesker kjenner raskt at de ikke har fått i seg tilstrekkelig næring, blir i dårlig humør, svimle, strever med å konsentrere seg. Andre klarer seg tilsynelatende bedre i lengre perioder, uten de samme reaksjonsmåtene. Men alle kropper reagerer på en eller annen måte på for lite mat, eller atferd som hyppig oppkast eller frenetisk trening. Å følge med på den somatiske helsen er en viktig del av

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 20

2020-03-27 08:06:42

innledning

arbeidet med spiseforstyrrelser både på kort og lang sikt. Mange av virkningene av for eksempel underernæring blir først alvorlige etter lang tid. Særlig er benskjørhet en fryktet langtidskomplikasjon ved undervekt. I ungdomstiden utvikles benstrukturen slik at tendensen til benskjørhet kan spores ganske tidlig, mens tretthetsbruddene ikke behøver å komme før i 40-årene. En kompleks lidelse krever stor grad av og engasjement i tverrfaglig samarbeid. Dette gjelder alle, fra helsesykepleier og fastlege og andre som møter barn, ungdom og voksne på mange arenaer, nært det vanlige hverdagslivet, til spesialisthelsetjeneste både innenfor somatikk og psykiatri og til spesialavdelinger som har spiseforstyrrelser som sitt eneste oppdrag. Vi må kunne samarbeide både på samme nivå og på tvers av nivåer. Det å ha en felles kunnskapsbase som igjen kan bidra til en felles forståelse, kan være ett skritt på veien til gode samarbeidsprosesser. Derfor har vi også satt fokus på viktigheten av å etablere samarbeid som et sentralt element i de fleste tilfriskningsprosesser. Selv om spiseforstyrrelser er tilstander med mange fellestrekk, finnes det allikevel ikke et fasitsvar på hva som er god behandling for et bestemt individ. Og selv om vi vet mye om hva som er god kunnskapsbasert behandling til pasientgruppen, må behandlingen alltid tilpasses individ og kontekst. Først introduseres spiseforstyrrelsesproblematikken gjennom tekster fra to som har opplevd dette på sin egen kropp og i sin egen familie (del 1, kapittel 1 og 2). De gir oss levende bilder av hvordan dette kjennes fra et pasient- og foreldreperspektiv. De egne opplevelsene er viktige, selvsagt først og fremst for å formidle egenerfaringer, men også for å gi de av oss som forsøker å hjelpe noen tips om hvordan det vi gjør oppleves fra dem som mottar hjelpen. Samtidig får vi også et bilde av hva en slik tilstand gjør med mennesker rundt den personen som rammes – hvordan de også trekkes inn i mønstre av konflikt og angst rundt mat og måltider, men samtidig må være sin ungdoms eller unge voksnes nærmeste hjelpere. I del 2, kapittel 3 introduseres vi for spiseforstyrrelser fra et diagnostisk perspektiv. Vi får først et historisk tilbakeblikk på utviklingen av diagnosene. Deretter presenteres en oversikt over hvordan tilstandene kategoriseres. Hvilke symptomer er sentrale for å få stilt en diagnose, hvilke atferdsmessige og tankemessige mønstre regnes som viktige for å gi et diagnostisk navn på tilstandene? Hvor lenge må dette ha vart for at det skal kunne kategoriseres som en sykdomskategori? Forfatteren tar oss gjennom de ulike elementene av en diagnostiseringsprosess. I kapittel 4 får vi en oversikt over hvilke hjelpemidler vi kan ta i bruk for en grundig utredning. Kan alle utvikle en spiseforstyrrelse? Eller finnes det enkeltfaktorer, eller kombinasjoner av ulike faktorer, som kan tyde på at enkelte av oss er mer utsatt enn andre for å rammes av en slik sykdom? Del 4 handler om risikofaktorer. Kapittel 5–7 går gjennom det vi har av kunnskap om potensielle risikofaktorer. Områdene av menneskelig fungering som nevnes, går fra biologi til psykologi, relasjoner og kultur. Vi presenteres for det vi i dag vet om genetiske, nevrobiologiske og nevropsykologiske faktorer som kan påvirke utvikling av

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 21

2020-03-27 08:06:42

spiseforstyrrelser

en spiseforstyrrelse. Psykologiske faktorer trekkes også frem, sammen med elementer av den moderne kulturen som også kan bidra til at en spiseforstyrrelse får fotfeste i et ungt menneskes liv. Samtidig understrekes det også at spiseforstyrrelser er multifaktorielle, det vil si at flere faktorer må være til stede på samme tid for at dette skal skje. Risikofaktorer er kanskje mest interessante som kunnskap som gjør det mulig å forebygge spiseforstyrrelser. I del 4 i kapittelet om forebygging (kapittel 8) får vi vite noe om hvilke forebyggingstiltak som har vært forsøkt, med vekslende hell, og hva det har lært oss om hvordan forebyggende tiltak må organiseres for at det skal ha muligheter til å ha effekt på det fenomenet vi ønsker å påvirke. Kunnskapen vi har i dag, er at spesifikke tiltak overfor risikogrupper har større effekt enn generelle tiltak rettet mot større grupper. Å behandle en alvorlig sykdom krever behandlere som kan sine saker. Del 5 gir en oversikt over grunnleggende elementer i all god, terapeutisk tilnærming til arbeidet med spiseforstyrrelser. Terapeuter må selvsagt ha kunnskap om spiseforstyrrelser, men det er også viktig at de har gode ferdigheter i hvordan man etablerer gode samarbeid med pasientene og deres familier (kapittel 9). Både voksne og ungdommer kan oppleve spiseforstyrrelsen mer som en løsning enn som et problem, slik at behandlingsprosessen får preg av ambivalens og skiftende motivasjon. I kapittel 10 beskriver vi noen tanker, både kunnskaps- og erfaringsbaserte, rundt hvordan man til tross for dette bidrar til å tilrettelegge for så gode endringsprosesser som mulig. Behandlingsforskningen er også klar på at dersom man skal bedre prognosen for et vellykket resultat av terapi, er atferdsendring nødvendig. Pasienten må forandre atferd og handlingsmønstre knyttet til mat og måltider. For å bidra i denne prosessen er arbeidet med motivasjon sentralt. Her presenteres også motiverende intervju, som kan være et hjelpemiddel på veien. Samarbeid er også en nødvendig ingrediens i et ofte langvarig felles strev for å snu en spiseforstyrret utviklingsprosess. For alle behandlere er det viktig å se seg selv og sin egen innsats som en del av en større behandlingskontekst. For pasienter og deres familier er det viktig å vite hvor og ut fra hvilke kriterier man kan få kvalifisert hjelp i ulike kontekster. Derfor er hele kapittel 11 viet til å beskrive de tjenestene som på en eller annen måte har et ansvar for å gi behandling til personer som er rammet av spiseforstyrrelser. Dette kapittelet kan fungere som et kart å navigere etter for alle som ønsker assistanse i prosessen med å finne riktig behandlingsnivå for en som er syk. Bokens sjette del er viet arbeidet i primærhelsetjenesten, først og fremst rollene til helsesykepleier og fastlege. Helsesykepleier er lokalisert i skolehverdagen sammen med ungdom, og vil ofte kjenne ungdommene og deres hverdag godt allerede før det blir spørsmål om spiseforstyrrelse. Det samme gjelder fastlegene, som vi alle har behov for når det er snakk om attester, vaksiner eller bekymringer for konkrete helseutfordringer. Ofte er disse yrkesgruppene de første som legger merke til at noe er galt, og kan begynne å tematisere forholdet til mat og måltider med den det gjelder. De kan også være gode støttepersoner for foreldre, lærere eller andre som bekymrer seg og gjerne vil bistå. Kapittel 12 og 13 er viet

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 22

2020-03-27 08:06:42

innledning

disse funksjonene. Her får vi innføringer i hvordan denne pasientgruppen møtes f.eks. på Helsestasjon for ungdom, eller på fastlegekontoret. I kapittel 14 får vi i tillegg anbefalinger for samarbeid, både på tvers i primærhelsetjenesten og mellom de ulike tjenestenivåene. Del 7 er konsentrert om behandling i psykisk helsevern. Denne delen av spesialisthelsetjenesten er viktig i behandlingssammenheng, og er nok ansvarlig for å gi de aller fleste med en spiseforstyrrelsesdiagnose god behandling. For personer som strever med en overspisingslidelse er det fortsatt store mangler i behandlingstilbudet også i psykisk helsevern, men vi ser et begynnende engasjement i å etablere tiltak også for denne gruppen. Først og fremst gis de to anbefalte behandlingsformene – familiebasert behandling (FBT) for barn og ungdom og deres familier, og kognitiv atferdsterapi spesielt tilpasset arbeidet med spiseforstyrrelser (KAT-S) god plass. Dette er behandlingsformer som alle som kommer i kontakt med spiseforstyrrelsesproblematikk, skal ha kjennskap til, og derfor er kapittel 15 og 16 viet disse arbeidsformene. Innleggelse ved en psykiatrisk døgnpost er ofte også et tema i faser av en behandlingsprosess. Kapittel 17 gir en grundig og inngående beskrivelse av hva en døgninnleggelse innebærer, og hvordan man i denne konteksten arbeider spesielt med mat og måltider. Vanskeligheter med å sikre forsvarlig matinntak eller senke frekvens på overspising og oppkast kan gjøre døgninnleggelse nødvendig, fordi tettere rammer og struktur rundt matinntaket kan være hjelpsomt i et slikt arbeid. I kapittel 17 behandles også spørsmålet om tvang. Hva skal til for å kunne benytte lov om psykisk helsevern og behandle uten personens samtykke? For ungdom under 16 er det foreldrene som tar avgjørelser om behandling, men alle over 16 år skal i utgangspunktet være samarbeidspartnere og gi samtykke. Når dette ikke foreligger, mens det samtidig er grunnlag for alvorlig bekymring omkring helsetilstanden, må helsepersonell av og til gripe inn og overstyre den enkelte pasient med vedtak om tvungen behandling. Dette er viktige, men svært vanskelige spørsmål. Selv om familiebasert terapi (FBT) og kognitiv atferdsterapi (KAT-S), begge tilpasset arbeidet med spiseforstyrrelser, er de anbefalte behandlingsformene, betyr ikke dette at andre behandlingsformer ikke kan være virksomme. Det behøver ikke å bety noe annet enn at det ennå ikke er gjort systematiske studier av effekten av alternative behandlingsformer. Derfor har vi i del 8 valgt å gi korte eksempler på andre terapiformer som vi vet at behandlere også benytter seg av i en norsk kontekst. Dette er et utvalg, vi kunne godt ha gjort denne listen lengre. Men i denne boken presenterer vi korte introduksjoner til psykodynamisk terapi (kapittel 18), mentaliseringsbasert terapi (kapittel 19), fysioterapi (kapittel 20), kunstpsykoterapi (kapittel 21), metakognitiv trening (kapittel 22) og dialektisk atferdsterapi (DBT) (kapittel 23), alle konkretisert for arbeidet med spiseforstyrrelser. Siden ikke alle klarer å nyttiggjøre seg de anbefalte tilnærmingene er det også viktig at vi kan tilby alternative behandlingsformer når det er nødvendig. Del 9 er viet behandling i en somatisk kontekst, eller med hovedvekt på kroppslige utfordringer. I kapittel 24 og 25 blir vi presentert for hva som skjer under innleggelser

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 23

2020-03-27 08:06:42

spiseforstyrrelser

i somatikken, både på barne- og indremedisinske avdelinger. Heldigvis er det ikke mange som opplever at spiseforstyrrelsen blir akutt somatisk truende, men når det skjer, er det av avgjørende betydning at pasienter i alle aldre får rask og kvalifisert hjelp. De somatiske aspektene ved spiseforstyrrelser er viktige også i andre behandlingskontekster. Trygg behandling innen psykisk helsevern forutsetter god somatisk oppfølging. I kapittel 26 oppsummeres hvilke somatiske konsekvenser som kan oppstå, og som kan trenge medisinske tiltak, og kapittel 27 beskriver de konsekvensene underernæring har på hjernen. Ernæringsbehandling er selvsagt også sentralt, rammene for dette blir behandlet i kapittel 28. Bruk av legemidler i pågående behandlinger blir beskrevet i kapittel 29. Spørsmålet om samsykelighet dukker ofte opp i forbindelse med spiseforstyrrelser. Strever pasienten med flere vansker som må diagnostiseres og behandles? Hva skal komme først, behandling av spiseforstyrrelsen eller behandling av eventuelle andre tilstander? Del 10 begynner med en oversikt (kapittel 30) over de tilstandene som oftest sammenfaller med en spiseforstyrrelse. Deretter blir noen problemstillinger utdypet. Dette gjelder for det første ruslidelser (kapittel 31), som hvis de opptrer sammen med en spiseforstyrrelse, kan komplisere behandlingen av begge tilstandene. Det samme gjelder traumelidelser (kapittel 32) og diabetes (kapittel 33). Den siste delen av boken, del 11, inneholder noen avsluttende refleksjoner på tre svært ulike arenaer. Først beskrives utfordringer i behandlerrollen som kan oppstå av mange ulike grunner: manglende motivasjon hos pasienten, manglende kompetanse hos terapeuten, bekymring for dødelige utfall, for å nevne noen. Kapittel 34 samler og beskriver kunnskap og erfaring som kan være nyttige i forbindelse med disse utfordringene. Kapittel 35 tar for seg begrepet «frisk», og spør konkret om hva det vil si å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Både i forskning og i kliniske sammenhenger kan det være en utfordring at det er lite konsensus om hva som er nødvendige og tilstrekkelige kriterier for at noen skal kalles friske. Det kan for eksempel være vanskelig i vår kultur å bli helt fri for tanken om at man «burde vært noen kilo lettere». Pasienter og behandlere kan også ha forskjellig forståelse av hva som er en del av symptomene på en spiseforstyrrelse, og hva som er andre faktorer man må håndtere på en eller annen måte, men som man aldri blir helt kvitt. Når er den sosiale utryggheten noe som blir borte når spiseforstyrrelsen blir borte, og når er den en utfordring som må arbeides med på andre måter? Å være klar over forskjellene kan i alle fall være et bidrag til at man kan snakke seg frem til større enighet om hva som er viktige mål for behandlingsprosessene. Vi avslutter denne boken som vi begynte, med et brukerperspektiv på en avsluttet behandlingsprosess. Kapittel 36 heter «En reise i eget liv». For oss som er utenforstående, er dette en nyansert beskrivelse av en langvarig og møysommelig vei ut av spiseforstyrrelsen, med fortellinger om opp- og nedturer, og med refleksjoner over viktige vendepunkter underveis. Det viktigste budskapet er uansett at selvsagt er det mulig å bli frisk! Siden spiseforstyrrelser er omgitt av myter om at «en gang spiseforstyrret, alltid spiseforstyrret» er dette et sentralt og viktig bidrag fra en som virkelig vet hva hun snakker om!

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 24

2020-03-27 08:06:42

innledning

Vi må også føye til et par kommentarer om språkbruk. I denne boken er begrepet «pasient» konsekvent brukt om den som strever med en spiseforstyrrelse. Dette ordet kan ha forskjellige betydninger i ulike fagmiljøer. Det har vært diskusjoner om hvorvidt dette skaper et dårligere klima for samarbeid, i den forstand at en pasient er en person som har en passiv rolle, en person som det gjøres noe med. Alternative begreper kan være «klient» eller «bruker». I denne boken bruker vi pasient som en fellesbetegnelse på alle som oppsøker eller får hjelp for en spiseforstyrrelse enten det er i førstelinjen, i somatikken eller i psykiatrien. Noen steder blir likevel «bruker» brukt når det ikke direkte henvises til personer som er i pasientrollen. Vi håper at boken kan være til nytte for alle som treffer personer med spiseforstyrrelser i ulike sammenhenger. Først og fremst håper vi at de som arbeider i sammenhenger hvor barn, unge og voksne med spiseforstyrrelser får hjelp, fra kommunehelsetjenesten til somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, kan finne nyttig kunnskap. Dessuten tror vi at boken kan ha verdi for alle som utdanner seg for et virke i disse kontekstene, fra sykepleie, medisin og psykologi til sosialt arbeid og barnevern. Pasienter og deres familier kan også bruke disse tekstene til å få en oversikt over hvilke arbeidsformer som er kunnskapsbasert og anbefalt for dermed å ha mulighet til å ha begrunnede forventninger og gjøre gode valg knyttet til egen behandling.

_SPISEFORSTYRRELSER.indb 25

2020-03-27 08:06:42

ISBN 978-82-450-2429-6

,!7II2E5-acecjg!

SPISEFORSTYRRELSER

• • • • • • • • •

Øyvind Rø, Trine Wiig Hage og Vigdis Wie Torsteinsson (red.)

SPISE F O R S YR RELSER FORSTÅELSE OG BEHANDLING EN HÅNDBOK

Trine Wiig Hage er forskningssykepleier ved Regional seksjon spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus. Hun har mange års erfaring med denne pasientgruppen, spesielt miljøterapeutisk arbeid.