I Skog for emne rettar forfattaren blikket mot alt det gode, vakre og nyttige vi kan laga av tre – eller rettare: av skog og tre. Emna blir til i skogen, og skogen lyt skjøttast slik at dei oppstår. Noko av potensialet ligg klart til bruk. Anna krev omtanke og stell gjennom nokre få år – eller gjennom to hundre år og jamvel meir.
Ikkje alle treslaga kan nyttast like allsidig som bjørka, men alle har vore til nytte på meir enn éin måte. Når vi prøver, utforskar og oppdagar kva skogstrea våre kan gje oss, blir dei noko nært og kjært – langt på veg ein del av oss. Vi vonar boka vil skjerpe appetitten og få fleire til å utforske det store potensialet i skogstrea våre. Dei er meir enn liter tømmer. Jon Bojer Godal (f. 1937) er kjend for utviklinga av omgrepet handlingsboren kunnskap og han har arbeidd med og i utøvande kunnskapsformer. Han står for ein omfattande dokumentasjon knytt til bygging av hus, så vel som av bygging og bruk av båtar i tradisjonsborne mønster i Møre og Romsdal og Trøndelag. Dette hadde ikkje vore mogleg utan ei praktisk tilnærming. Prosessar, material og omgrep for form er sentrale stikkord. Jon Bojer Godal har skrive ei lang rad bøker om materialbruk og byggjeprosessar.
SKOG FOR EMNE
Dette er ikkje ei fullstendig framstilling, men ei samling døme. Kvart av treslaga våre har vore nytta til mangt og til ulike føremål gjennom livslaupet. Der vi har tynna i ris og renningar, kjem det fram emne til vidjer og sveig. Seinare kan vi få fram trandle-emne, før vi kan flekkje kvit never frå rake, oppkvista stammer. Når neverbjørka er passeleg tjukk, kan ho gje skiemne, og snart blir ho snikkarbjørk. Nokre av bjørkene får krok og kan høve til stamn i båt, medan greinene på dei største kan bli emne til keip.
JON BOJER GODAL
Olav Aukrusts ord «Emne – gut! Det lyt du ha!» har vorte eit slagord. Det bit oss som steller med skog, av di emna så ofte blir reduserte til volum av tømmer.
JON BOJER GODAL
Last ned en digital utgave (PDF) av boken her: https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no I den digitale utgaven som du enkelt kan bevege deg rundt i, finner du klikkbare lenker som demonstrerer modeller og formler og har lenker til mer stoff. Du må logge deg inn for å få tilgang til den digitale utgaven. For å aktivere den, må du registrere e-koden som du finner ved å skrape her:
Du bruker koden til å sette opp konto for tilgang på https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no Koden er aktiv i seks måneder fra du tar den i bruk. Når du er innlogget kan du lese og/eller lagre PDF-filen. Ikke del din unike bokkode med andre. Tilgang til den digitale utgaven vil da bli stengt.
Skog for emne
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 1
11.09.2026 11:17:40
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 2
11.09.2026 11:17:40
Jon Bojer Godal
SKOG FOR EMNE
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 3
11.09.2026 11:17:41
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgåve 2026 / 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-450-6361-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Endre Barstad Framsidebilete er teke av Eivind Falk ved Norsk handverksinstitutt. Sats: Type-it AS, Trondheim Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er verna etter åndsverklova. Kopiering og tilgjengeleggjering er ikkje tillate utan samtykke frå rettshavarane, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annan forvaltningsorganisasjon, eller heimel i lov. Forbodet gjeld òg bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike system. Tekst- og datautvinning er ikkje tillate, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarknadsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produserte i miljøsertifiserte trykkeri.
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 4
11.09.2026 11:17:41
Innhald Takk ....................................................................................9 Forord ..............................................................................11
Kapittel 1 Innleiing...........................................................................13 1.1 Noko omfattande ...........................................13 1.2 Brei tilnærming ..............................................15 1.3 Å koma i gang.................................................17
Kapittel 2 Bakgrunn .........................................................................19 2.1 Det fantastiske klorofyllet .............................19 2.2 Proteinet er ikkje mindre fantastisk ............19 2.3 Breispektra syn for kva som er skog og material .......................................................20
Kapittel 3
4.12 Store skilnader i behov for kompetanse ....44 4.13 Mange treslag og mange stadium ..............45 4.14 Nokon lyt få eit oppdrag .............................46 4.15 Klimaskifte ....................................................46
Kapittel 5 Material ............................................................................51 5.1 Å hente i skogen og å dyrke ..........................51 5.2 Utøvande kunnskap .......................................52 5.3 Fleire tider .......................................................53 5.4 Skikkar.............................................................55 5.5 Ei rikhaldig mengd av ting ...........................56 5.6 Treslaga kom til dels til ulike tider...............56 5.7 Treslaga er ulike .............................................58
Kapittel 6
Rammevilkår for eit utøvande ......................................25 3.1 Allmenne drag i samfunnsutviklinga ..........25 3.2 Om kjøpstader (byar) ....................................25 3.3 Sager ................................................................27
Grunnleggjande om skogskjøtsel .................................63 6.1 Arv og miljø....................................................63 6.2 Vekstfaktorar ..................................................63 6.3 Skogsamfunnet har historie..........................67 6.4 Hogstmønster .................................................70
Kapittel 4
Kapittel 7
Skikk .................................................................................29 4.1 Skikk er fellesskap i form ..............................29 4.2 Landhandel .....................................................32 4.3 Maksel og sikring av det å kunne.................33 4.4 Er skriven historie viktigare enn handgjerning?..................................................35 4.5 Fag eller ikkje? ................................................35 4.6 Å kunne alt......................................................37 4.7 Det store hamskiftet.......................................38 4.8 Å finne emne eller kjøpe material? ..............41 4.9 Ny formell opplæring ....................................42 4.10 Fag ..................................................................42 4.11 Etter 1945 og 1965 .......................................43
Treslag og særeigen bruk ...............................................71 7.1 Innfallsvinkel ..................................................71 7.2 Bjørk og bjørk .................................................73 7.3 Bjørkeris ..........................................................75 7.4 Sveig og vidje ..................................................76 7.5 Fasgard ............................................................79 7.6 Trandlar i golv ................................................81 7.7 Veksande bjørk til mange føremål ...............81 7.8 Tro ....................................................................82 7.9 Never og ved ...................................................82 7.10 Ferging...........................................................83 7.11 Never til ymse føremål ................................84 7.12 Behov for neverskog? ..................................85
5
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 5
14.09.2026 12:06:18
7.13 Bork til barking ............................................85 7.14 Tømmer av bjørk..........................................87 7.15 Tåg/tæger ......................................................88
11.3 Lafta hus ......................................................134 11.4 Underlag......................................................136 11.5 Brattspeltømmer ........................................136
Kapittel 8
Kapittel 12
Furu, vår gamle kjempe .................................................89 8.1 Furua kom tidleg ............................................89 8.2 Kjerneved i furu .............................................90 8.3 Store tre har ein gong vore små....................91 8.4 Mellomalderen sine reiste konstruksjonar ...91 8.5 Bordved til tak og kyrkjespon av furu .........91 8.6 Båtsved/bordved til geitbåt ...........................97 8.7 Grindverk ........................................................97 8.8 Band, kassvedspon og pert av furu ..............98 8.9 Stikker/stukken spon av furu .......................99 8.10 Skurdmønster for furubord ......................100 8.11 Grana har teke over i husbygginga ..........101
Diverse treslag ...............................................................137 12.1 Eik (Quercus) ..............................................137 12.2 Ask (Fraxinus excelsior) ............................138 12.3 Osp (Populus tremula)...............................140 12.4 Hassel (Corylus avellana) ..........................142 12.5 Selje (Salix caprea) .....................................142 12.6 Hegg (Prunus padus) .................................145 12.7 Einer (Juniperus communis) .....................146 12.8 Rogn (Sorbus aucuparia) ..........................147 12.9 Alm (Ulmus glabra) ...................................147 12.10 Spissløn (Acer platanoides) og Platanløn (Acer pseudoplatanus).................148 12.11 Gråor (Alnus incana) ...............................149 12.12 Treslag som er fåtalige eller lite bruka...150
Kapittel 9 Gran................................................................................103 9.1 Tåg (tæger) ....................................................103 9.2 Gransveig ......................................................104 9.3 Staur ...............................................................104 9.4 Å kvesse staur ...............................................107 9.5 Slanke tre .......................................................109
Kapittel 10 Reisverk..........................................................................111 10.1 Reisverkstømmer .......................................111 10.2 Meir om reisverk ........................................114 10.3 Hamskiftet 1850–1960 ..............................114 10.4 Lettvegg .......................................................116 10.5 Vi lyt sjå framover......................................116 10.6 Bræde...........................................................117 10.7 Bordved av gran etter 1800 .......................118 10.8 Døme på steg mot varig kledning på hus ..119 10.9 Døme: båtbord til åfjordsbåt ....................124 10.10 Bordved av gran utanpå hus ...................125 10.11 Kvalitetsvyrke til stikker .........................127 10.12 Til skingel og flis kan vi senke krava til kvalitet .......................................................128
Kapittel 11 Både gran og furu .........................................................131 11.1 Reiste konstruksjonar ................................131 11.2 Eigenskapar og krefter...............................133
Kapittel 13 Ulike slag ting laga av tre .............................................151 13.1 Tidlegare publikasjonar ............................151 13.2 Arkiv for bygningsdelar ............................152 13.3 Tre til skaft ..................................................153 13.4 Knivskaft .....................................................153 13.5 Hammarskaft ..............................................154 13.6 Økseskaft .....................................................154 13.7 Diverse skaft ...............................................157
Kapittel 14 Krokved til band og avstiving .....................................159 14.1 Stamnemne .................................................159 14.2 Om betar i båt ............................................159 14.3 Også ski er mangt ......................................161 14.4 Tre til spon ..................................................162 14.5 Tre til pinngard, skigard og hagfelle ........163 14.6 Tre til snikring ............................................166 14.7 Tre til korger. ..............................................166 14.8 Tre til tønner og lagga kar.........................167 14.9 Tre til dreiing/svarving..............................167 14.10 Kås og bråte ..............................................167 14.11 Taksering for nytte ...................................168 14.12 Generelt om perspektivalder ..................168 14.13 Perspektiv på furu....................................170 14.14 Perspektiv for gran...................................174
6
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 6
11.09.2026 11:17:41
14.15 Perspektiv for bjørk .................................175 14.16 Andre lauvtre............................................175 14.17 Bjelketømmer ...........................................175 14.18 Rotkne .......................................................176
Kapittel 15 Kategoriar av vyrke ......................................................179 15.1 Kva er det vi treng? ....................................179 15.2 Frå skog til byggverk og frå byggverk til skog ............................................................180 15.3 Når og korleis skal vi hogge? ....................180 15.4 Litt om lette drifter ....................................181 15.5 Hogsttid.......................................................182 15.6 Vassgåing.....................................................182 15.7 Tørking ........................................................183 15.8 Material og føremål ...................................183 15.9 Volum eller material ..................................184 15.10 Om skogsdrift...........................................185 15.11 Om mønster i oppdeling.........................185
Kapittel 16 Driftsplan for emne ......................................................187 16.1 Generelt .......................................................187 16.2 Typiske stadium .........................................189 16.3 Inndeling etter kvalitet og stadium .........189 16.4 Om å koma i gang ......................................193 16.5 Om stubbing og tyri til tjøre.....................195
Kapittel 17 Oppdeling ......................................................................197 17.1 Kløyving ......................................................197 17.2 Saging ..........................................................198 17.3 Mergparallell skurd med sirkelsag. ..........199 17.4 Bordskurd og leggjemønster ....................200 Etterord ..........................................................................201 Alfabetisk ordliste.........................................................203
LES MER PÅ FAGBOKFORLAGET.NO
BESTILL VU RDERI NGSEKSEM PLAR
7
9788245063615_materie_Skog for emne.indd 7
11.09.2026 11:17:41
I Skog for emne rettar forfattaren blikket mot alt det gode, vakre og nyttige vi kan laga av tre – eller rettare: av skog og tre. Emna blir til i skogen, og skogen lyt skjøttast slik at dei oppstår. Noko av potensialet ligg klart til bruk. Anna krev omtanke og stell gjennom nokre få år – eller gjennom to hundre år og jamvel meir.
Ikkje alle treslaga kan nyttast like allsidig som bjørka, men alle har vore til nytte på meir enn éin måte. Når vi prøver, utforskar og oppdagar kva skogstrea våre kan gje oss, blir dei noko nært og kjært – langt på veg ein del av oss. Vi vonar boka vil skjerpe appetitten og få fleire til å utforske det store potensialet i skogstrea våre. Dei er meir enn liter tømmer. Jon Bojer Godal (f. 1937) er kjend for utviklinga av omgrepet handlingsboren kunnskap og han har arbeidd med og i utøvande kunnskapsformer. Han står for ein omfattande dokumentasjon knytt til bygging av hus, så vel som av bygging og bruk av båtar i tradisjonsborne mønster i Møre og Romsdal og Trøndelag. Dette hadde ikkje vore mogleg utan ei praktisk tilnærming. Prosessar, material og omgrep for form er sentrale stikkord. Jon Bojer Godal har skrive ei lang rad bøker om materialbruk og byggjeprosessar.
SKOG FOR EMNE
Dette er ikkje ei fullstendig framstilling, men ei samling døme. Kvart av treslaga våre har vore nytta til mangt og til ulike føremål gjennom livslaupet. Der vi har tynna i ris og renningar, kjem det fram emne til vidjer og sveig. Seinare kan vi få fram trandle-emne, før vi kan flekkje kvit never frå rake, oppkvista stammer. Når neverbjørka er passeleg tjukk, kan ho gje skiemne, og snart blir ho snikkarbjørk. Nokre av bjørkene får krok og kan høve til stamn i båt, medan greinene på dei største kan bli emne til keip.
JON BOJER GODAL
Olav Aukrusts ord «Emne – gut! Det lyt du ha!» har vorte eit slagord. Det bit oss som steller med skog, av di emna så ofte blir reduserte til volum av tømmer.
JON BOJER GODAL