Sikkerhet og fysisk maktanvendelse (9788245034080)

Dag Sandham har lang erfaring fra justissektoren, fra fengsler og fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Han har mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse og jobber i dag i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen er skrevet for aspiranter på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og for instruktører og aspiranter i andre deler av kriminalomsorgen der det gis opplæring i sikkerhet og bruk av fysisk makt.

Dag Sandham

Boken gir en teoretisk og praktisk innføring i sikkerhetstiltak og bruk av makt i kriminalomsorgen. Første del er en innføring i det teoretiske og juridiske rammeverket for bruk av fysisk makt. Andre del viser praktiske øvelser i tekst og illustrasjoner gjennom seks moduler. I denne reviderte utgaven er teksten oppdatert med nye retningslinjer til straffegjennomføringsloven. I tillegg er enkelte deler av det teoretiske rammeverket utvidet.

1-3 1-1

FENGSEL

Dag Sandham

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen 2. utgave

ISBN 978-82-450-3408-0

,!7II2E5-adeaia!

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 2

20.07.2020 12:40

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Dag Sandham

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 3

20.07.2020 12:40

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2020 / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3408-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Jolanta Stachowiak Illustrasjoner: Jolanta Stachowiak og InDevelop

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 4

20.07.2020 12:40

Forord

Denne boka er en innføring i fysisk maktanvendelse for aspiranter ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og ansatte i kriminalomsorgen. Tittelen på boka gjenspeiler innholdet – hvordan og når skal man anvende fysisk makt i kriminalomsorgen?

Det tekniske grunnlaget for boka er delvis basert på metoder med lang tradisjon i kriminalomsorgen. Andre deler, som for eksempel selvforsvar og massetjeneste,1 er utviklet av forfatteren i samarbeid med Roar Johannesen, Truls Tingvik, Sturla Olsen, Maria Hågensen og Knut Aarsbog.

Boka består av to deler. Del 1 (kapitlene 1–7) er en innføring i det teoretiske og juridiske rammeverket som ligger til grunn for bruk av fysisk makt i kriminalomsorgen. Boka er ikke ment som en fullstendig gjennomgang av disse temaene, men heller som en grunnleggende innføring i det sentrale teoretiske grunnlaget for bruk av fysisk makt. Rammeverket tar utgangspunkt i beslutningstaking – både intuitiv og analytisk. Juridisk, etisk og taktisk kompetanse blir i denne delen presentert som viktige deler av intuitive beslutninger og skjønnsutøvelse. I delen om analytiske beslutninger står konflikthåndtering, operasjonsplanlegging og risikovurderinger sentralt. Del 1 avsluttes med faremomenter ved å benytte mageleie samt råd for hvordan de ulike delene av pensum bør læres inn, både for aspirantene og for instruktører.

Del 2 (kapitlene 8–13) er en praktisk gjennomgang av de seks modulene kandidatene skal trenes i. Kapitlene i del 2 er satt opp i en rekkefølge der modul én skal bestås før opplæring i modul to, osv.

1

Innsats der flere betjenter i organisert formasjon søker å løse uroligheter eller opptøyer der flere innsatte er innblandet.

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 5

20.07.2020 12:40

I kapittel 8 beskrives de generelle prinsippene for selvforsvar. Dette er generelt forsvar som fokuserer på grovmotoriske bevegelser og et naturlig handlingsmønster. Deretter presenteres noen forskjellige utgangspunkter for øving på selvforsvar.

I kapittel 9 beskrives generelle pasifiseringsteknikker som benyttes både i pasifisering på avdeling uten tid til å ikle seg verneutstyr, i celleaksjoner og i massetjeneste. Prinsippet er at de samme teknikkene kan benyttes der henholdsvis to, tre og fire betjenter inngår i formasjoner for å pasifisere en innsatt.

Tvangsmidlene håndjern og transportjern er også en del av dette kapitlet.

I kapittel 10 beskrives regler og teknikker for bruk av kølle. Dette er et krevende tvangsmiddel å beherske, og skadepotensialet kan ved feil bruk være høyt.

I kapittel 11 og 12 beskrives regler og taktikker for aksjoner mot celle og mot opprør der flere innsatte er involvert. I disse kapitlene er også tvangsmidlene skjold, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng beskrevet.

Kapittel 13 omhandler i sin helhet tvangsmidlet gassvåpen. Under betegnelsen gassvåpen går både CS-gass (tåregass) og OC-gass (pepperspray).

Bakerst i boka finnes litteraturliste, oversikt over aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer, og liste over tabeller og figurer.

Takk til Kjetil Næstby, Sturla Olsen og Birgitte L. Storvik som har bidratt med innspill, lest og kommentert manus.

Ϩ

Forord

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 6

20.07.2020 12:40

Innhold

DEL 1 1 Regelverk for bruk av makt i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 1.1 Straffegjennomføringsloven § 38.

Bruk av tvangsmidler i fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1.2 Forskri om straffegjennomføring § 3-11.

Orden og disiplin. Tvangsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 1.3 Retningslinjer l straffegjennomføringsloven – tvangsmidler . . . . . 13 1.4 Maktpyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 2 Beslutninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 2.1 Tid og risiko i beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 2.2 Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 2.3 Skjønnsmessige vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 3 Konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 3.1 Forhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 4 Risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 4.1 Sikringsrisikovurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 4.2 Risiko som en vurdering av sannsynlighet og konsekvens . . . . . . . . . 35 4.3 SJA-metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 5 Operasjonsplanlegging og operasjonsordre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 5.1 Situasjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 5.2 Oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 5.3 Plan og u ørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 5.4 Ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 5.5 Ledelse og samband . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 6 Mageleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 6.1 Hva er mageleie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 6.2 Tiltak for å redusere risiko ved mageleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 7 Innlæring av fysisk maktanvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 7.1 Oppvarming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 7.2 Innlæring av teknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 7.3 Markøropptreden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 7

20.07.2020 12:40

DEL 2 8 Selvforsvar (modul 1) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 8.1 Handlingsmønstre for selvforsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 8.2 Hjemmelsgrunnlag for selvforsvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 8.3 Signaler før voldelige angrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 8.4 Ulike angrepsscenarioer som utgangspunkt for øving . . . . . . . . . . . . . 61 8.5 Utjevningsteknikker – eƩer proporsjonalitetsprinsippet . . . . . . . . . . 76 9 Pasifiseringsteknikk (modul 2) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 9.1 Avstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 9.2 UtgangssƟlling og posisjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 9.3 Posisjonering ved alarm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 9.4 Føring av innsaƩe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 9.5 Pasifisering to mot én . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 9.6 Pasifisering tre mot én . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 9.7 Pasifisering fire mot én . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 9.8 Håndleddsgrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 9.9 Låseteknikker bein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 9.10 Bruk av håndjern og transportjern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 9.11 Bruk av transportjern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 10 Kølle (modul 3) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 10.1 Våpenbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 10.2 Situasjoner hvor kølle kan brukes (retningslinjene punkt 38.5). . . 100 10.3 Oppbevaring av batong/kølle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 10.4 Kommandoer og ordregiving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 10.5 UtgangssƟllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 10.6 Sammenlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 11 Aksjoner mot celle (modul 4) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 11.1 Ledelse av celleaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 11.2 Formasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 12 Massetjeneste (modul 5) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 12.1 Funksjoner i massetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 12.2 TakƟkk massetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 12.3 Formasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 12.4 Ordregiving. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 13 Gassvåpen (modul 6) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 13.1 Bruk av gass. Retningslinjene punkt 38.6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 13.2 CS-gass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 13.3 OC-gass (pepperspray) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 LiƩeratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Lover, forskriŌer & retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156

Ϫ

Innhold

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 8

20.07.2020 12:40

Del 1 Bruk av fysisk makt i kriminalomsorgen er forankret i straffegjennomføringsloven § 38. Mens lovverket bestemmer de ytre rammene for maktbruk i kriminalomsorgen, trenger man i tillegg kunnskap om flere andre fagområder for å operasjonalisere rammene. Første del av boka består av et faglig rammeverk som skal gi leseren et grunnlag for å foreta helhetlige beslutninger om bruk av makt.

I kapittel 1 presenteres lovverket inkludert forskrift om straffegjennomføring og retningslinjer. Kapittel 2 beskriver hvordan vi fatter beslutninger.

Beslutningsteori omfatter hvordan vi velger, hvordan vi planlegger, og hvilke vurderinger vi gjør før vi handler. I dette kapitlet presenteres også hvordan juridiske, etiske og taktiske vurderinger henger sammen i maktutøvelsen.

Kapittel 3 handler om konflikthåndtering og hvordan forhandlingsteknikk kan benyttes for å unngå bruk av fysisk makt. Kapittel 4 og 5 beskriver hvordan risikovurdering og operasjonsplanlegging er virkemidler i en analytisk tilnærming til beslutninger. Kapittel 6 presenterer særlige faremomenter ved bruk av makt, og i kapittel 7 gis nyttige råd til innlæringen av maktanvendelse.

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 9

20.07.2020 12:40

1 Regelverk for bruk av makt i kriminalomsorgen Kriminalomsorgen er en del av straffesakskjeden i Norge. Kriminalomsorgens oppdrag er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, er betryggende for samfunnet og motvirker straffbare handlinger. Innenfor disse rammene skal innsatte sikres tilfredsstillende forhold, og det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster (straffegjennomføringsloven §§ 2 og 3).

For å ivareta disse målene har kriminalomsorgen anledning til å ta i bruk inngripende midler og kan, når det er nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, benytte fysisk makt for å ivareta oppdraget. Terskelen for å bruke fysisk makt bør være høy, og lovreguleringer skal ivareta prinsippet om minst mulig maktbruk.

Straffegjennomføringsloven § 38 hjemler kriminalomsorgens bruk av fysiske tvangsmidler. Bruk av fysisk makt presiseres i forskrift om straffegjennomføring § 3-11. Inngående kunnskap om lovhjemmelen er nødvendig som grunnlag for all bruk av fysisk makt i kriminalomsorgen.

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 10

20.07.2020 12:40

1.1 Straffegjennomføringsloven § 38.

Bruk av tvangsmidler i fengsel Straffegjennomføringsloven § 38 gir en oversikt over når tvangsmidler kan benyttes. Lovteksten lyder slik: Kriminalomsorgen kan ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetsseng eller annet godkjent tvangsmiddel for å a) avverge alvorlig angrep eller skade på person, b) hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig skade på eiendom, c) hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter, d) hindre rømning fra fengsel, under transport eller fra bestemmelsessted, e) avverge ulovlig inntrenging i fengsel, eller f) sikre adgang til sperret eller forskanset rom.

Kriminalomsorgen skal bare bruke tvangsmidler dersom forholdene gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

For innsatte under 18 år kan tvangsmidler bare benyttes dersom det er tvingende nødvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng.

Innsatte under 18 år skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

Bruk av sikkerhetsseng som overstiger 24 timer, skal meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Spørsmålet skal vurderes på nytt etter 24 timer. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetsseng overstiger 3 døgn.

For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetsseng omgående meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes.

Regelverk for bruk av makt i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 11

20.07.2020 12:40

Tiltaket skal meldes til direktoratet når bruk av sikkerhetsseng overstiger 24 timer. Bruk av sikkerhetscelle som overstiger 3 døgn, skal meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet når bruk av sikkerhetscelle overstiger 6 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger 24 timer, meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til direktoratet når bruk av sikkerhetscelle overstiger 3 døgn.

Tabell 1.1 Innmeldingsfrister ved bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng Sikkerhetscelle

Sikkerhetsseng

Meldes regionalt nivå

Når bruk oversƟger ϥ døgn.

Når bruk oversƟger ϤϦ Ɵmer for innsaƩe under ϣϪ år.

Når bruk oversƟger ϤϦ Ɵmer.

Omgående når innsaƩe er under ϣϪ år.

Meldes direktorat

Når bruk oversƟger Ϩ døgn.

Når bruk oversƟger ϥ døgn for innsaƩe under ϣϪ år.

Når bruk oversƟger ϥ døgn.

1.2 Forskri om straffegjennomføring § 3-11.

Orden og disiplin. Tvangsmidler Hjemmelen til å benytte fysisk makt følger forutsetningsvis av straffegjennomføringsloven § 38 og presiseres i forskrift om straffegjennomføring § 3-11 andre ledd. Forskriften lyder slik: Lokalt nivå kan gi utfyllende bestemmelser om ro, orden og disiplin i fengselet. De innsatte skal rette seg etter gjeldende bestemmelser og etterkomme pålegg og avgjørelser gitt av tilsatte i kriminalomsorgen.

Overfor innsatte som ikke retter seg etter bestemmelser om ro, orden og disiplin, kan tilsatte bruke fysisk makt når dette er nødvendig og forsvarlig og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller vil fremstå som utilstrekkelig.

Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven § 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før de tas i bruk.

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 12

20.07.2020 12:40

1.3 Retningslinjer l straffegjennomføringsloven – tvangsmidler Retningslinjene til straffegjennomføringsloven (heretter omtalt som retningslinjene) punkt 38.1 til 38.12 gir oversikt over godkjente tvangsmidler og utfyllende bestemmelser om når de ulike tvangsmidlene kan benyttes. Godkjente tvangsmidler (per 26. april 2020) er beskrevet i punkt 38.1:2

1 hånd- og transportjern, strips og BodyCuff3 • Disse tvangsmidlene kan benyttes når det er nødvendig for en sikker gjennomføring av tjenesten, og knyttes til alle alternativene i lovteksten, bokstav a) til f). I tillegg kan tvangsmidlene benyttes ved innleggelse i sykehus i medhold av lovens § 13. Strips har lav vekt, og anvendes gjerne som en erstatning for håndjern når det er behov for å få kontroll på mange innsatte samtidig, for eksempel under opprør. BodyCuff og transportjern har mange av de samme bruksområdene, men skiller seg fra hverandre ved at BodyCuff er konstruert med justeringsmuligheter. Det gir mulighet til å endre innsattes bevegelsesfrihet uten å ta av BodyCuffen, for eksempel under transport.4 Alle tvangsmidlene i denne kategorien er eksempler på tvingende makt.5

2 kølle • Kølle er tvangsmidlet i Kriminalomsorgen med størst skadepotensial.

Tvangsmidlet representer både tvingende, smertefull og skadelig makt (Andresen 2014). I all hovedsak blir ASP-teleskopbatong benyttet i kriminalomsorgen, men også langkølle kan benyttes ved massetjeneste, der lengre rekkevidde kan være en taktisk fordel. Langkølle skal, på lik linje med andre tvangsmidler, være typegodkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før bruk.

2

En til enhver tid oppdatert versjon av straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrift og retningslinjer er tilgjengelig på www.kriminalomsorgen.no, under fanen «lover og regler».

3

Produkt/produktnavn erstattet av SureLock.

4

Se beskrivelse av bruk av BodyCuff under kapittel 9 i del 2.

5

Se nærmere beskrivelse av tvangsmidler i avsnitt 1.4.

Regelverk for bruk av makt i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 13

20.07.2020 12:40

3 skjold • Skjold er både verneutstyr og tvangsmiddel. Bruken som tvangsmiddel begrenses til å presse innsatte mot vegg eller gulv (eller et annet fast punkt), jf. retningslinjene punkt 38.9.1. På bakgrunn av dette kan skjold betegnes som et tvingende maktmiddel.

4 sikkerhetscelle og sikkerhetsseng • Sikkerhetscelle kan benyttes for å hindre alvorlige angrep eller skade på personer. Dette inkluderer selvskading. I tillegg kan sikkerhetscelle benyttes for å hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig skade på eiendom eller rømning fra fengsel. Sikkerhetsseng kan bare benyttes for å hindre selvskading. Tilsyn skal føres, og visitasjon skal gjennomføres både ved innsettelse på sikkerhetscelle og ved bruk av sikkerhetsseng. Ved bruk av sikkerhetscelle skal den innsatte ha tilsyn av ansatte minst én gang pr. time, og kontinuerlig tilsyn bør vurderes. Retningslinjene punkt 38.7 beskriver at kontinuerlig tilsyn skal iverksettes dersom situasjonen tilsier det. Dette må forstås som at innsattes situasjon er grunnlaget for vurderingen, ikke eksempelvis ressurssituasjonen i fengslet. Innsatte under 18 år skal alltid ha kontinuerlig tilsyn. Ved bruk av sikkerhetsseng skal det også gjennomføres kontinuerlig tilsyn. Med kontinuerlig tilsyn menes at minst én ansatt alltid skal være i nærheten, enten i samme rom eller i et naborom.

• Den innsatte skal så vidt mulig også få tilsyn av helsepersonell minst én gang om dagen. Leder av fengsel skal daglig gjøre seg kjent med tilstanden, og det skal fortløpende vurderes om bruken av tvangsmidler kan innstilles.

• Disse tvangsmidlene er alvorlige og meget inngripende i innsattes integritet.

En må derfor anse strenge krav til tilsyn og til hyppige vurderinger knyttet til bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, som tiltak for å redusere unødvendig bruk.

5 CS-gass (tåregass) og OC-gass (pepperspray) • Kriminalomsorgens fengselsenheter med høyt sikkerhetsnivå skal ha gass tilgjengelig for bruk i fengslet, jf. retningslinjene punkt 38.1. Det stilles også krav til at det nødvendige antallet ansatte læres opp og gjennomfører tilstrekkelig trening.

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 14

20.07.2020 12:40

• Hvis situasjonen tillater det, skal man før bruk av gass forsøke å forklare hva som er ureglementert i innsattes forhold, og informere om at gass vil bli benyttet dersom adferden fortsetter.6 Denne prosedyren kan få innsatte til å avstå fra handlingen som gjør gassbruk nødvendig, og dermed bidra til at mindre inngripende middel løser situasjonen.

Bruk av tvangsmidler ved transport utenfor fengslet (retningslinjene punkt 38.8) • OC-gass kan benyttes av Kriminalomsorgens transporttjeneste utenfor fengsel. Ut over dette er det ikke anledning til å benytte gass utenfor fengslets område. Andre tvangsmidler kan benyttes under transport etter en risikovurdering. Beslutningen tas av fengselsleder, leder av Kriminalomsorgens transporttjeneste eller den vedkommende gir myndighet, og skal fremkomme av transportordren.

Innrapportering om bruk av tvangsmidler (retningslinjene punkt 38.10) • Ansattesom har brukt tvangsmidler, eller som har varslet innsatte om bruk av gass eller batong, skal umiddelbart gi først muntlig og deretter skriftlig rapport til sine overordnede. Dersom lege har gitt uttalelse, skal denne gis til lederen av fengslet. Fengslet skal også ha egen protokoll for føring av tvangsmidler.

Oppbevaring av tvangsmidler (retningslinjene punkt 38.11) • Kølle og skjold skal oppbevares sammen med verneutstyr i særskilt rom eller skap. Gass skal oppbevares i låsbart skap fortrinnsvis i fengslets beredskapsrom. Strålebasert OC-gass kan oppbevares i plombert skap på vaktrom i tilknytning til avdelingen. I tillegg kan operativ førstebetjent eller vaktleder oppbevare strålebasert OC-gass i vaktlederbeltet.

For øvrig skal tvangsmidlene oppbevares og holdes i en slik stand at de uten opphold kan tas i bruk. En forutsetning for dette er jevnlig vedlikehold.

6

Retningslinjene punkt 38.6.

Regelverk for bruk av makt i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 15

ϣϧ

20.07.2020 12:40

1.4 Maktpyramiden Maktpyramiden er en illustrasjon av hvordan ulik maktbruk og ulike tvangsmidler rangeres i forhold til hverandre. Man kan skille mellom tvingende makt, smertefull makt, skadelig makt og dødelig makt (Andresen 2014).

Jo lenger ned i pyramiden, desto mindre inngripende er maktbruken. Jo høyere i pyramiden, desto flere maktmidler må være forgjeves forsøkt eller være åpenbart utilstrekkelige. Det vil si at man må ha forsøkt kommunikasjon på alle nivåer før man benytter sikkerhetscelle. Formuleringen forgjeves vil i dette tilfellet si at kommunikasjonsteknikker må være forsøkt helt til de åpenbart ikke har noen effekt, før man iverksetter alvorligere tiltak. Dette gjelder såfremt det er mulig å føre kommunikasjon med innsatte. Hvis ikke kan kommunikasjon betegnes som åpenbart utilstrekkelig og eksempelvis innsettelse på sikkerhetscelle være det første tiltaket man iverksetter.

^ůĂŐ ŽŐ ƐƉĂƌŬ ŝ ƐĞůǀĨŽƌƐǀĂƌ ĂƚŽŶŐͬ ŬƆůůĞ

TŬƚ ŵĂŬƚďƌƵŬ

'ĂƐƐǀĊƉĞŶ ; ^ ŽŐ K Ϳ WĊŐƌŝƉĞůƐĞƐƚĞŬŶŝŬŬĞƌ ^ŝŬŬĞƌŚĞƚƐĐĞůůĞ ,ĊŶĚũĞƌŶ

ZĞĚƵƐĞƌƚ ŵĂŬƚďƌƵŬ

&ƆƌŝŶŐƐƚĞŬŶŝŬŬĞƌ sĞƌďĂů ŵĂŬƚ ;ŽƌĚƌĞͿ Ğƚ Ăƚ ŝŶŶƐĂƩĞ Ğƌ ŝ ĨĞŶŐƐĞů

Figur 1.1 Maktpyramide for kriminalomsorgen

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) kan også godkjenne andre typer tvangsmidler enn de som er beskrevet i 1.3. Samtlige tvangsmidler skal være godkjent av KDI før de tas i bruk. Nye sikkerhetsceller og sikkerhetssenger skal inspiseres av KDI. Øvrige tvangsmidler skal anskaffes gjennom Politiets fellestjenester eller den leverandøren KDI anviser. Det er viktig at materiellet som anskaffes blir kvalitetssikret og funksjonstestet gjennom sentralt styrte

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 16

20.07.2020 12:40

prosesser, både for å unngå unødvendig skade eller lidelse og for å sikre brukeren nødvendig rettssikkerhet.

Opplæring i bruk av tvangsmidler (retningslinjene punkt 38.9) Bruk av fysisk makt er en alvorlig handling, og kravene til utførelse er derfor strenge. Situasjoner der fysisk makt benyttes, kan også være preget av faktorer som stress og høy risiko. Tilstrekkelig trening er derfor avgjørende for å sikre god utførelse.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) gir basisopplæring i bruk av tvangsmidler. Ansatte skal utover dette trenes i bruk av tvangsmidler og pasifiseringsteknikker man har godkjenning i, minst to ganger hvert år. Det anbefales trening på tvangsmidler og pasifiseringsteknikker hver tredje måned. Retningslinjene spesifiserer ikke hvor lenge hver enkelt øvelse skal vare, men arbeidskravene/godkjenningsprøvene til de ulike modulene er retningsgivende for hva man bør anse som minimums ferdighetsnivå. All opplæring og trening skal videre journalføres slik at man sikrer god oppfølging av hver enkelts kompetanse. Regionalt nivå skal sørge for å ha instruktører som kan videreføre og vedlikeholde treningen av ansatte i bruk av tvangsmidler.

KRUS arrangerer årlig samling for regionale instruktører. På samlingene regodkjennes instruktørene og formidler samtidig erfaringer tilbake til KRUS. Dette er en viktig prosess som ivaretar en kontinuerlig forbedring av faget innenfor regelverkets rammer. De regionale instruktørene arrangerer årlig samlinger med de lokalt tilknyttede instruktørene. På denne måten sikres Kriminalomsorgen oppdaterte og kompetente instruktører.

Hvert tredje år 1 selvforsvar 2 pågripelse

Hvert tredje år 4 celleaksjoner 5 massetjeneste

Hvert tredje år 3 batong 6 gass/OC

Figur 1.2 Syklus for regodkjenning av instruktører

Regelverk for bruk av makt i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 17

ϣϩ

20.07.2020 12:40

2 Beslutninger

Hele tiden tar vi beslutninger og valg basert på inntrykk fra omgivelsene – når vi kjører bil, som foreldre og når vi er på jobb. Arbeid i kriminalomsorgen medfører at man i arbeidshverdagen må ta beslutninger på ulike nivåer, om alt fra hverdagslige forespørsler fra innsatte, til mer alvorlige beslutninger om eksempelvis bruk av makt. Noen av disse beslutningene kan lett knyttes til en klart fastsatt regel, mens beslutningen i andre tilfeller må baseres på skjønn.

Det finnes ulike modeller som beskriver enten hvordan beslutninger tas, eller hvordan de burde tas. Noen av disse modellene er tilpasset beslutninger i krisesituasjoner, mens andre er mer tilpasset analytiske lederbeslutninger. Ofte beskriver modellene ulike faser, som for eksempel informasjonsinnhentingsfase, observasjonsfase, vurderingsfase, beslutningsfase og implementeringsfase.

Beslutninger om bruk av tvangsmidler gjøres vanligvis av leder i fengslet. Noen ganger er beslutningsmyndigheten delegert til andre personer, for eksempel til førstebetjent eller betjent. Imidlertid kan det oppstå tilfeller med akutt behov for bruk av tvangsmidler når rette myndighet ikke er til stede. I slike tilfeller kan bruk av tvangsmidler besluttes etter nødverge eller nødrettsbestemmelsene på betjentnivå. Bruken må da formidles så raskt som mulig til overordnede (Storvik 2017, s. 280).

2.1 Tid og risiko i beslutninger Situasjoner der det er nødvendig å benytte makt, kan være veldig forskjellige.

I noen tilfeller har vi god tid og kan selv velge tid og sted for å aksjonere.

I andre tilfeller vil det være behov for umiddelbar innsats.

I situasjoner med behov for umiddelbar innsats vil det kanskje ikke være mulig å gjøre mange avveininger før man handler. Beslutningen blir da

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 18

20.07.2020 12:40

basert på intuisjon eller magefølelse. Slike beslutninger er en naturlig del av det å jobbe i et miljø der situasjoner med dårlig tid og høy risiko oppstår.

Et eksempel på en slik situasjon kan være en hurtig pasifisering av en innsatt som utgjør en trussel for omgivelsene. Erfaring og riktig øvingsgrunnlag gir et godt utgangspunkt for å ta gode beslutninger basert på intuisjon. For erfarne yrkesutøvere kan slike vurderinger være integrert i handlingsmønsteret og derfor ikke oppleves som bevisste valg.

Er det derimot god tid, kan beslutningen vurderes mer inngående, og kanskje har man tid til å drøfte den med andre. Man oppnår da en mer analytisk tilnærming til situasjonen. Et eksempel på dette kan være en celleaksjon.

Såfremt de(n) innsatte ikke utfører handlinger som krever umiddelbar innsats, eksempelvis skader seg selv eller starter en brann, kan vi velge tidspunkt for aksjonen. Da er det mulig å vurdere hjemmelsgrunnlag, etiske problemstillinger, risikoreduserende tiltak og taktiske prioriteringer før aksjonen iverksettes.

Dette er en nødvendig del av en profesjonell tilnærming til bruk av makt.

Stadium 1: Vurdere situasjonen (Hva er problemet?)

Påvirkning

Liten risiko 'ŽĚ ƟĚ

Høy risiko ĊƌůŝŐ ƟĚ

F E E D B A C K

^ƚĂĚŝƵŵ Ϯ͗ &ĂƩĞ ĞŶ ďĞƐůƵƚŶŝŶŐ (Hva bør gjøres?)

<ƌĞĂƟǀ

ŶĂůLJƟƐŬ

Regelbasert

/ŶƚƵŝƟǀ

Risikobasert

Implementere «valg av handling»

Figur 2.1 Modell for beslutninger (Flin, O’Connor & Crichton 2008)

Beslutninger

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 19

ϣϫ

20.07.2020 12:40

I forrige kapittel presenterte vi regelverket for bruk av makt. Kjennskap til regler er grunnlaget for å kunne ta regelbaserte beslutninger. I de neste kapitlene presenterer vi kunnskap som er nødvendig for å kunne ta både analytiske og intuitive beslutninger.

2.2 Stress Stress er kroppens forsvarssystem når det virkelig gjelder (Selye 1998). I dette perspektivet er stress nyttig beredskap for å handle og for å overleve. I dagligtale omtales gjerne stress som noe negativt, men det er viktig å understreke at stress også har positive sider. Stress kan redde oss ut av mange farlige situasjoner og bidra til at vi yter bedre når vi er under kraftig press. Prestasjonsevnen øker under moderat grad av stress.

Stress er en samlebetegnelse på de psykiske og kroppslige reaksjonene et menneske kan få i møte med situasjoner som oppleves utfordrende eller truende. Stress er kroppens alarmberedskap som gjør oss i stand til å kjempe eller flykte (fight or flight) i en presset situasjon (Selye 1998).

2.2.1 Fysiologiske reaksjoner på stress Et individ kan få både fysiologiske, kognitive og emosjonelle reaksjoner på stress (Segerstrom et al. 2004). I dette avsnittet skal vi beskrive fysiologiske reaksjoner på stress.

De fysiologiske reaksjonene på en oppfattet trussel er å sette i gang en serie responser. Hvis trusselen forsvinner fort, vil disse responsene avta, og kroppens fysiske tilstand vil normalisere seg relativt raskt. Hvis den stressende situasjonen fortsetter, vil en mengde indre responser inntreffe for å tilpasse kroppen den farlige situasjonen. Ulike strategier for å håndtere stresset kalles ofte fight or flight – kroppen gjøres i stand til å kjempe eller flykte.

En rekke fysiologiske forandringer skjer i kroppen for å tilføre energi til å utføre en av disse responsene: • Binyrene skiller ut økte mengder adrenalin. Dette fører til at hjertet slår hurtigere, blodtrykket stiger, og blodtilførselen til hjertet og skjelettmusklene øker, mens blodtilførselen til huden avtar for å redusere blødning i tilfelle skade («i kamp»). Huden kan derfor bli blek og kald.

• Stoffskiftet øker, og leveren frigjør glukose slik at kroppen forberedes på en fysisk handling.

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 20

20.07.2020 12:40

• Det frigjøres hormoner som omdanner fett og proteiner til sukker.

• Pupillene utvider seg, slik at synet blir bedre.

• Spyttsekresjonen avtar for å øke passasjen til luftveiene. Dette kan medføre at vi blir tørre i munnen.

• Mindre viktige funksjoner avtar, slik at kroppen kan mobilisere ressursene for å møte trusselen. Vi kan derfor eksempelvis få redusert sultfølelse når vi er stresset.

Kunnskap om disse fysiologiske forandringene kan øke evnen vår til å utnytte de positive effektene av stress.

2.2.2 Stress og prestasjoner Forholdet mellom stress og prestasjoner kan vises slik: Reprinted from The Post-Traumatic Gazette © Patlence H.C. Mason Volume 4, Number 4, Nov/Dec 1998

Effects of Hormonal © 1997 Siddle& Grossssman reprinted with permission

Heart Rate beats per minute (bmp) Above 175 bpm: -freezing -submissive behavior -vasoconstriction (=reduced bleeding from wounds) -voiding of bladder and bowels grossmotorskills (running, charging, etc.)

220

220

180

,

175 bpm: -cognitive processing deteriorates -loss of peripheral vision (tunnel vision) -loss of depth perception -loss of near vision -auditory exclusion (tunnel hearing)

160 115-146 bpm: = optimal survival and combat perfomance level for: -complex motor skills -visual reaction time -cognitive reaction time

140

145 bmp: Comlex motor skills deteriorate

120 deteriorates

100 80

60-80 bmp: normal resting heart rate

Figur 2.2 Hormonindusert puls (Siddle & Grossman 1997)

Beslutninger

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 21

20.07.2020 12:40

Notes.

This data is for hormonal induced heart rate increases resul ng from sympathe c nervous system arousal. Exercise induced increases will not have the same effect.

Hormonal induced performance and strength increases can achieve poten al max within seconds and

seconds, but drop to

% a er

% a er

seconds,

% of % a er

seconds. It takes a minimum of minutes rest to

recharge the system.

Any extended period of relaxa on a er intense sympathe c nervous system arousal can result in a parasympathe c backlash with significant drops in energy heart rate and blood pressure. This can manifest itself as normal shock symptoms (dizziness, nausea and/or vomi ng, paleness, clammy skin) and/or profound exhaus on.

Figuren viser hvordan hormonindusert puls påvirker vår evne til å prestere i kritiske situasjoner. Legg merke til at evnen til å gjennomføre finmotoriske bevegelser svekkes når pulsen overstiger 115 slag, men at prestasjonsnivået på grovmotoriske bevegelser øker i takt med pulsen (Siddle & Grossman 1997). Dette er et viktig argument for at det tekniske grunnlaget for maktbruk i kriminalomsorgen i stor grad er basert på grovmotoriske bevegelser.

2.3 Skjønnsmessige vurderinger Straffegjennomføringsloven § 38, forskrift om straffegjennomføring § 3-11 og retningslinjene punkt 38.1–38.12 regulerer bruk av fysisk makt i kriminalomsorgen. I tillegg til å følge de juridiske rammene, må den enkelte fengselsansatte foreta mange skjønnsmessige vurderinger om bruk av fysisk makt. Det er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig å benytte rent regelbaserte beslutninger. Straffegjennomføringsloven § 38 og forskriften § 3-11 åpner også for skjønnsmessige vurderinger innenfor lovens rammer. Det gjør det nødvendig å basere beslutninger på mer enn regler. Vi skal i resten av dette kapitlet forsøke å gi praktiske eksempler på slike vurderinger.

Ved bruk av makt må man foreta både juridiske, etiske og taktiske vurderinger.

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 22

20.07.2020 12:40

I en juridisk vurdering må man vurdere om hjemmel for bruk av makt er til stede. I tillegg står en operasjonalisering av formuleringene i straffegjennomføringsloven § 38 om at ingen tiltak må benyttes før «mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt» eller at bruk av mindre inngripende tiltak «åpenbart vil være utilstrekkelig», sentralt.

Etiske vurderinger er ikke et entydig begrep, og etikken har flere ulike retninger.7 Etikken stiller spørsmålene om hva som er godt og riktig, og utfyller jussen (Marnburg 1998). Et lovverk som regulerer all adferd er vanskelig å tenke seg, og antageligvis ikke noe man ønsker seg.

Eksempler på e ske kontrollspørsmål en kan s lle ved bruk av makt, kan være: • Gir handlingen best mulige konsekvenser for alle involverte?

• Er handlingene i tråd med kriminalomsorgens verdier?

• Er handlingen i seg selv dydig/moralsk? (Sagdahl )

Taktiske vurderinger innebærer valg av planmessig fremgangsmåte for å nå et mål. Taktikk betegner hvilke handlingsvalg man tar (Gjerset 2006).

Teknisk repertoar gir ulike handlingsvalg. På denne måten blir taktiske vurderinger valg av hvilken teknikk som skal benyttes, og valg av når teknikken skal benyttes.

Eksempler på tak ske problems llinger: • • • •

7

Hvordan skal man organisere folk og materiell?

Når bør aksjonen gjennomføres?

Hvordan kan motstanderens svakheter utny es?

Hvilken formasjon skal beny es i en celleaksjon? Risikovurderinger bør integreres i valget av tak sk løsning.

Etikk deles ofte inn i fire underområder: metaetikk, normativ etikk, anvendt etikk og deskriptiv etikk (Sagdahl 2015).

Beslutninger

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 23

Ϥϥ

20.07.2020 12:40

Under ser vi to eksempler som illustrerer en praktisk tilnærming til vurdering av maktbruk:

Eksempel ϣ En innsaƩ nektet å reƩe seg eƩer innlåsingsruƟnene på kvelden. Tv-en på rommet hans var delvis ødelagt, slik at ikke alle kanaler var Ɵlgjengelige. Han ønsket derfor å se ferdig programmet på tv-en i fellesområdet på avdelingen. DeƩe ville ta omtrent ϥϢ minuƩer.

Avdelingsbetjentene hørte først på den innsaƩes argumenter, men hadde ikke anledning Ɵl å vente Ɵl programmet var ferdig. De avslo derfor innsaƩes ønske. Den innsaƩe nektet fortsaƩ å gå inn på cella ved å protestere muntlig. DeƩe førte Ɵl at avdelingsbetjentene Ɵlkalte flere betjenter. EƩer kort Ɵd kom det yƩerligere fem betjenter Ɵl avdelingen. Den innsaƩe nektet fortsaƩ innlåsing, og to av betjentene gikk bort, tok tak i innsaƩes armer og førte ham inn på cella.

I dette eksemplet kan man finne hjemmelen for bruken av fysisk makt i forskrift om straffegjennomføring § 3-11 andre ledd.

Overfor innsatte som ikke retter seg etter bestemmelser om ro, orden og disiplin, kan tilsatte bruke fysisk makt når dette er nødvendig og forsvarlig og mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller vil fremstå som utilstrekkelig.

Juridiske vurderinger: For å tilfredsstille formuleringene i forskriften må man vurdere om det er mulig å oppnå målet om innlåsing uten å benytte fysisk makt.

Dette forutsetter at den innsattes nektelse av å la seg låse inn kan kategoriseres som et eksempel på «innsatt som ikke retter seg etter bestemmelser om ro, orden og disiplin». I dette eksemplet kan tilstedeværelse, kommunikasjons-, konflikthåndterings- eller forhandlingsteknikk være mindre inngripende enn å benytte fysisk makt (se figur 1.1 – maktpyramiden). Et viktig virkemiddel for å løse situasjonen etter forskriften er derfor gode kommunikasjons- og konflikthåndteringsferdigheter. Det øker sjansene for å lykkes uten å måtte gripe inn fysisk. Forståelse for innsattes perspektiv og ståsted samt forståelse for egne reaksjonsmønstre er viktig for å lykkes med å løse konflikten på lavest mulig nivå.

Et viktig spørsmål er om mindre inngripende tiltak forgjeves er blitt forsøkt, eller tiltakene åpenbart er utilstrekkelige. I selve situasjonen er man som oftest overlatt til å vurdere dette selv eller med støtte av en operativ leder. Alle som til daglig står i slike situasjoner, vet at situasjonsbildet ikke

ϤϦ

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 24

20.07.2020 12:40

alltid fremstår som helt klart. I praksis er det derfor sjelden noe fasitsvar på denne juridiske forpliktelsen.

Etiske vurderinger kan bidra til å fylle ut de juridiske rammene. Et spørsmål man da kan stille seg, er om man tror at fortsatt kommunikasjon vil føre frem. Vurderingen er avhengig av ens egen erfaring og kunnskap om situasjonen, og nyanser i situasjonsoppfatningen kan bidra til utfallet av den subjektive vurderingen. En etisk tilnærming kan også være å velge de handlingene man tror vil gi best mulige konsekvenser i ettertid. Eksempelvis vil det å møte innsatte med respekt, selv om man opplever at man må sette grenser, være en god etisk tilnærming i eksemplet over.

Taktiske vurderinger er å vurdere hvordan man skal gripe inn. I eksemplet ble det vurdert som nødvendig å benytte fysisk makt for å føre den innsatte inn på cella. Målet var å få den innsatte inn på cella med så lite maktbruk som mulig, men ulike metoder kunne gitt ulikt resultat. Ulike taktiske vurderinger i dette eksemplet kan være: • I hvilken grad vil tilstedeværelse av mange betjenter påvirke den innsattes vilje til å yte motstand?

• Hvilken inngripen kan føre til at situasjonen eskalerer? Vil for hardt kommunikasjonsmessig press føre til at konfliktnivået eskalerer, eller er det lurt å presse på for å vise at vi er bestemte? Vil dette deeskalere situasjonen?

• Vil det å bevege seg tidlig nært inn til innsatte og unngå å skape distanse mellom innsatte og betjentene føre til at innsatte gir opp, eller til at situasjonen eskalerer?

Det er ikke lett å gi et universelt svar på disse taktiske spørsmålene. Detaljer i ulike situasjoner kan avgjøre om det ene er rett og det andre er galt. I eksemplet ga løsningen, der betjentene tok et mildt tak i begge overarmene til innsatte, et godt resultat med lite bruk av fysisk makt eller tvang. En annen innsatt kunne ha reagert annerledes på samme tilnærming, og utvist kraftigere motstand. Taktiske beslutninger må derfor baseres på den ansattes subjektive vurdering av situasjonen. En god måte å øve opp denne beslutningsevnen på er ved å trene og erfare mange lignende situasjoner (Klein 1993).

Hvor lenge må man forsøke å løse situasjonen med maktmidler på et nivå før det kan sies at man har forsøkt forgjeves?

Beslutninger

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 25

Ϥϧ

20.07.2020 12:40

Eksempel Ϥ En innsaƩ truet med å knuse inventaret på cella fordi han hadde fåƩ avslag på ønsket medisin. InnsaƩe opptrådde aggressivt og truet med å knuse cella hvis han ikke fikk medisinen. I Ɵllegg truet han med å «ta» betjentene som eventuelt ville forsøke å komme inn på cella hans. Den innsaƩe hadde benyƩet vold flere ganger Ɵdligere i lignende situasjoner.

Operasjonsleder ga ordre om at et lag skulle kle seg opp med verneutstyr. I Ɵllegg utpekte han en aksjonsleder, som startet en samtale med innsaƩe i luka på celledøra.

Aksjonsleder forhandlet med den innsaƩe og prøvde å få Ɵl en frivillig overgivelse.

DeƩe førte ikke frem, og aksjonslaget måƩe entre cella og overmanne innsaƩe. InnsaƩe ble overført Ɵl sikkerhetscelle.

Juridiske vurderinger: I dette eksemplet vurderte førstebetjenten innsettelse på sikkerhetscelle ut fra straffegjennomføringsloven § 38 første ledd bokstav a). Hjemmelen gir grunnlag for innsettelse på sikkerhetscelle for å avverge alvorlig angrep eller skade på person, og bokstav b) for å hindre betydelig skade på eiendom. Samtidig beskriver andre ledd i straffegjennomføringsloven § 38 at tvangsmidler bare skal benyttes dersom forholdene gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripende tiltak har vært forgjeves forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige. I dette eksemplet kan man tenke seg ulike former for mindre inngripende tiltak. Straffegjennomføringsloven rangerer ikke tiltakene opp mot hverandre. Maktpyramiden er derfor til god hjelp. Konflikthåndtering er i maktpyramiden rangert som et mindre inngripende tiltak enn bruk av sikkerhetscelle, og er et av tiltakene som derfor må være forgjeves forsøkt eller vurderes som åpenbart utilstrekkelig før sikkerhetscelle kan benyttes.

Et spørsmål i eksemplet over blir hvordan man kan vurdere om kommunikasjon er forgjeves forsøkt eller åpenbart er et utilstrekkelig virkemiddel.

Her finnes det ikke noe fasitsvar. Det er den subjektive vurderingen til den som står i situasjonen, som er grunnlaget. Denne vurderingen bygger igjen på en situasjonsoppfatning som vil variere ut fra den enkeltes erfaringsgrunnlag og flere andre faktorer. Det er viktig å merke seg at manglende ressurser eller dårlig tid på grunn av ventende arbeidsoppgaver ikke kan benyttes som argument for bruk av fysisk makt.

Etiske vurderinger: I eksemplet over kan en etisk betraktning være om man virkelig har forsøkt å benytte alle former for mindre inngripende tiltak før man benytter sikkerhetscelle. Dette vil da være en slags test av om den subjektive

ϤϨ

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 26

20.07.2020 12:40

vurderingen av situasjonen er god nok. En annen etisk betraktning er om man tror at bruken av sikkerhetscelle totalt sett gir best mulige konsekvenser for alle involverte. Dette vil også være en test på om man setter hensynet til eksempelvis seg selv og kollegaene sine over hensynet til den innsatte.

Taktiske vurderinger: De ulike vurderingene glir noen ganger over i hverandre. For eksempel vil noen ganger den juridiske vurderingen: alt annet skal være forgjeves forsøkt før tvangsmiddel tas i bruk, og den taktiske vurderingen: å vente kan føre til mindre motstand fra innsatte være sammenfallende.

Andre taktiske vurderinger kan eksempelvis være: • Vil en forhandling i luka lage «fronter» og dermed øke risikoen for at innsatte utagerer? Kan en tidlig innmarsj overraske innsatte og deeskalere konflikten mellom de ansatte og innsatte?

• Vil forhandling i luka føre til at situasjonen deeskaleres, og dermed gi mulighet for frivillig overgivelse?

• Hvilken formasjon vil gi best mulig virkning i den aktuelle cella og overfor den spesifikke innsatte?

Noen av de taktiske disponeringene er allerede innøvd og bestemt gjennom forhåndsbestemte prosedyrer. For eksempel sier prosedyren i celleaksjoner at når aksjonen har startet (gjennom å entre cella), skal aksjonen gjennomføres uten stans frem til innsatte er påsatt håndjern. Det ville blitt komplisert å hele tiden, også ved hurtig fremrykning, vurdere om aksjonen skulle fortsette eller ikke. Fastlagte prosedyrer gir trygghet i gjennomføringen fordi vi vet at alle utfører fastlagte handlingsmønstre frem til vi har kontroll på innsatte.

Maktbruk må likevel alltid justeres etter hjemmelsgrunnlaget.

En praktisk tilnærming til slike hjemmelsvurderinger kan være å revurdere ved naturlige faseforandringer i situasjonen, eksempelvis på det tidspunktet innsatte har blitt satt inn på sikkerhetscella. Da er det naturlig å gjøre en ny vurdering av om innsatte fortsatt utgjør en betydelig fare for andre. Hvis svaret er nei, skal også tiltaket i henhold til straffegjennomføringsloven § 38 opphøre.

På hvilken måte kan en fremrykning i massetjeneste med tak aste slag i skjoldet være en rik g vurdering av maktbruk? Når er det ikke en rik g prosedyre?

Beslutninger

Sikkerhet_og_fysisk_maktanvendelse_i_kriminalomsorgen.indd 27

Ϥϩ

20.07.2020 12:40

Dag Sandham har lang erfaring fra justissektoren, fra fengsler og fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Han har mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse og jobber i dag i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen er skrevet for aspiranter på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og for instruktører og aspiranter i andre deler av kriminalomsorgen der det gis opplæring i sikkerhet og bruk av fysisk makt.

Dag Sandham

Boken gir en teoretisk og praktisk innføring i sikkerhetstiltak og bruk av makt i kriminalomsorgen. Første del er en innføring i det teoretiske og juridiske rammeverket for bruk av fysisk makt. Andre del viser praktiske øvelser i tekst og illustrasjoner gjennom seks moduler. I denne reviderte utgaven er teksten oppdatert med nye retningslinjer til straffegjennomføringsloven. I tillegg er enkelte deler av det teoretiske rammeverket utvidet.

1-3 1-1

FENGSEL

Dag Sandham

Sikkerhet og fysisk maktanvendelse i kriminalomsorgen 2. utgave

ISBN 978-82-450-3408-0

,!7II2E5-adeaia!