Samfunnsvitenskapelige metoder
Kvalitative, kvantitative og kombinerte tilnærminger
3. UTGAVE
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER
Til Magnus, Jesper, Markus og Daniel
Sigmund Grønmo
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER
KVALITATIVE, KVANTITATIVE OG KOMBINERTE TILNÆRMINGER
3. utgave
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2004
2. utgave 2015 3. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-5936-6
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Hanne Sjøtrø Forsidebilde: Per Formo, Seks Vertikale Progresjoner 1 (2017) Foto: Dag-Arve Forbergskog © Per Formo / BONO 2026
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov.
Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FORORD TIL 3. UTGAVE
Dette er en innføringsbok i metode for samfunnsvitenskapelige studier ved universiteter og høgskoler. Hensikten er å presentere det som bør være et felles metodegrunnlag for alle samfunnsvitenskapelige fag.
Boken gir en oversikt over sentrale tema i tilknytning til samfunnsvitenskapelige metoder. Ulike metoder og metodologiske spørsmål blir gjennomgått og belyst ved eksempler hentet fra så vel klassiske bidrag som nyere forskning.
Gjennom hele boken presenteres metoder for innsamling og analyse av både kvalitative og kvantitative data. Forholdet mellom de to datatypene blir drøftet, med særlig vekt på å vise hvordan de kan kombineres.
I denne reviderte utgaven er det foretatt større eller mindre endringer i alle kapitlene, og det er lagt til nye kapitler om forskningsetikk, litteraturstudier, visualisering av data og analyseresultater, samt perspektiver knyttet til stordata og kunstig intelligens (KI). Hvordan KI kan brukes i samfunnsforskningen, blir også drøftet i flere andre kapitler. Nye nettbaserte opplegg for innsamling av kvalitative og kvantitative data blir gjennomgått, og oppdaterte omtaler av programpakker for datainnsamling og dataanalyse blir presentert. Denne nye utgaven inneholder dessuten en mer omfattende drøfting av kvalitative analyser og teoretisk generalisering. I hvert kapittel presenteres artikler fra norske fagtidsskrifter, som eksempler på
bruk av metoder og håndtering av metodologiske utfordringer i nyere norsk samfunnsforskning. Alle kapitlene innledes med spesifikke læringsmål og avsluttes med spørsmål og oppgaver samt oppdaterte omtaler av anbefalte bøker for videre lesning. Boken har også fått en rekke nye figurer med oversikter og oppsummeringer.
Revisjonen av boken skal ivareta to hensyn. Det viktigste hensynet er at framstillingen må oppdateres og fornyes som følge av den faglige og metodologiske utviklingen siden den forrige utgaven ble utgitt. Det andre hensynet er at boken skal forbedres, med utgangspunkt i erfaringene fra bruken av de tidligere utgavene. Her kan jeg bygge på både egne og andres erfaringer. Selv har jeg brukt boken i ulike sammenhenger, særlig i metodeundervisning ved Universitetet i Bergen, men også i gjesteforelesninger ved en rekke andre institusjoner. Særlig verdifullt har det vært å få kommentarer, vurderinger og råd fra andre som har brukt boken. Det gjelder både studenter og kolleger.
Etter publiseringen av den forrige utgaven av boken har jeg arbeidet med en tilsvarende bok for et internasjonalt publikum, som er utgitt av forlaget Sage (Social Research Methods: Qualitative, Quantitative and Mixed Methods Approaches , 1. utgave 2020 og 2. utgave 2024). Erfaringer og tilbakemeldinger i tilknytning til dette arbeidet har vært svært verdifulle for videreutviklingen av den norske boken.
Blant dem som har gitt viktige og konstruktive kommentarer i forbindelse med omarbeidingen av boken, vil jeg særlig framheve Vidar Enebakk, Ann Nilsen, Øyvind Bugge Solheim og Bernt Aardal. I tillegg vil jeg nevne Henrik Litleré Bentsen, Johs. Hjellbrekke, Thomas Lorentzen, Ole Bjørn Rekdal, Tobba Therkildsen Sudmann og Jacob Aars, som har gitt gode innspill til tidligere utgaver av boken. Samarbeidet med forlagets redaktør, Kristin Eliassen, har vært utmerket. Stor takk til alle disse.
En spesiell takk rettes til Une Holden Vadstein, som har vært assistent i revisjonsarbeidet. Hun har bidratt til å finne relevante tidsskriftartikler, som forskningseksempler i de ulike kapitlene, og hun har dessuten skrevet introduksjonen til programpakken R i kapittel 20.
Under arbeidet med denne tredje utgaven av boken har jeg vært tilknyttet Institutt for sam-
funnsforskning. Her har jeg fått verdifulle kommentarer og faglig inspirasjon, særlig fra forskningsgruppen Politikk, demokrati og sivilsamfunn (PolDemSiv). Arbeidet med tidligere utgaver av boken har foregått i andre gode og stimulerende faglige miljøer, først og fremst ved Universitetet i Bergen, men også ved James Cook University i Australia og University of Cambridge i England. Min tilknytning til Samisk høgskole i Kautokeino og Charles Darwin University i Australia har også vært til stor inspirasjon. Jeg vil takke alle disse fagmiljøene.
Til slutt vil jeg takke Eirun for både støtte og tålmodighet.
Oslo, juni 2026 Sigmund Grønmo
INNHOLD
Del
Kapittel 2
Kapittel 3
hovedpunkter, oppgaver
Kapittel 4
Samfunnsvitenskapelige fag og tradisjoner
Samfunnsvitenskapelige fag og metodologisk
og metodologiske
Problemstillinger og tilnærminger 93
Kapittel 5
Samfunnsvitenskapelige
Kapittel
og gjennomgang av tidligere
Analytiske beskrivelser versus statistiske
Nærhet og sensitivitet versus avstand og
Metodetriangulering: Opplegg for kombinasjoner av ulike kilder og data
Forskningsopplegg og analytiske perspektiver
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Kapittel 8
Utvalgsstørrelse: Metodologiske og
for sannsynlighetsutvelging
Stratifisert utvelging
Klyngeutvelging
Flertrinns sannsynlighetsutvelging
Utvelging ved selvseleksjon
Snøballutvelging
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Kapittel 9
Utvelging av informasjon . . . .
Kilder, kildebruk og kildekritikk .
Ulike typer av informasjon 187
Informasjon om de enkelte enhetene 188 Informasjon om relasjoner mellom enhetene 190
Strategier for informasjonsutvelging 192
Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative studier 192
Generell framgangsmåte 193
Spesielle framgangsmåter for kvantitative studier 195
Sekundæranalyse: Bruk og gjenbruk av foreliggende data .
Nye datakilder: Sosiale medier, registerdata og andre stordata 199
Nye muligheter for å finne kilder og data:
Søkemotorer, dataskraping og kunstig intelligens 202
Valg av undersøkelsesopplegg - en oppsummering . . 204
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
10
observasjon og
studier
til datainnsamlingen
av datainnsamlingen
og tillit
av feltrelasjoner
Veksling mellom ulike roller, mellom nærhet og avstand og mellom ulike perspektiver
Veksling mellom datainnsamling og dataanalyse 218
Feltnotater
Avvikling av feltoppholdet
Typiske problemer under datainnsamlingen 220
Nettbasert feltarbeid i deltakende observasjon og etnografiske studier 221
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Kapittel 11
Strukturert observasjon i ulike studier 227
Strukturert observasjon i ulike kontekster 228
Forberedelser til datainnsamlingen
Valg av felt eller laboratorium
Utforming av observasjonsskjema 230
Grad av åpenhet 231
Instruksjon av observatørene 231
Gjennomføring av datainnsamlingen
Informasjon til aktørene
232
Posisjon og synsvinkel 232
Observasjon og skjemautfylling 232
Typiske problemer under datainnsamlingen 233
Nye teknologiske muligheter i strukturert observasjon .
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur 235
Kapittel 12
Kvalitativ intervjuing og fokusgruppestudier
Intervjuing av individuelle respondenter
Forberedelser til datainnsamlingen
Gjennomføring av datainnsamlingen 243
Typiske problemer under datainnsamlingen . . 245
Fokusgrupper: Samtaler og gruppedynamikk . . . . 245
Nettbaserte intervjuer og fokusgrupper 247
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur 250
Kapittel 13
Strukturert utspørring og surveystudier . . . . . . . . . . . . . . . . 253
Forberedelser til datainnsamlingen 254
Valg av utspørringsmåte
eller lukkede spørsmål
Enkle eller sammensatte spørsmål
Spørsmål om respondentene selv eller om andre forhold
Kognitive eller evaluative spørsmål
Spørsmål om fortid, samtid eller framtid
Generelle krav til spørsmålsformuleringer
krav til svaralternativer
Svaralternativer i form av skalaer
Spørsmålenes rekkefølge og skjemaets layout
Pretesting og instruksjon
og informasjon
av datainnsamlingen
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur 273
Kapittel 14 Kvalitativ innholdsanalyse
Kvalitative studier basert på ulike typer dokumenter
Kvalitativ innholdsanalyse av tekster
Forberedelser til datainnsamlingen
Gjennomføringen av datainnsamlingen . . . . .
Typiske problemer under datainnsamlingen . .
Kvalitativ innholdsanalyse av visuelt materiale
Bruk av dataprogrammer i kvalitativ innholdsanalyse
Kunstig intelligens i kvalitativ innholdsanalyse
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur . . . . . . . . . . . . . . . 288
Kapittel 15 Kvantitativ
Forberedelser til datainnsamlingen
Gjennomføring av datainnsamlingen 298
Typiske problemer under datainnsamlingen . . . 299
Kvantitativ innholdsanalyse av visuelt materiale . . . 301
Automatisert kvantitativ innholdsanalyse 302
Kunstig intelligens i kvantitativ innholdsanalyse 303
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur 305
Kapittel 16
Kvalitativ og kvantitativ
datainnsamling: Strategier for metodetriangulering 307
Forskjeller mellom kvalitativ og kvantitativ datainnsamling
Forholdet til kildene 308
Behandlingen av kildene 311
Dataregistreringen 312
Det viktigste leddet
Strategier for triangulering: Kombinasjoner av kvalitativ og kvantitativ datainnsamling 314
Kvalitativ datainnsamling forut for kvantitativ datainnsamling 315
Kvalitativ datainnsamling etter kvantitativ datainnsamling
Parallell innsamling av kvalitative og kvantitative data
Kvantifisering av kvalitative data
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Kapittel 17
Datakvalitet, reliabilitet og
Kapittel 18
Kvalitative analyser: Kategorier, begreper og temaer
systematiske sammenlikninger av
hovedpunkter, oppgaver og anbefalt
Kapittel 19
Kvalitative analyser: Sammenhenger og helhetsforståelser
Avgrensning av konteksten
Kombinering og kontekstualisering av dataelementer
Dataprogrammer og kunstig intelligens i kvalitative dataanalyser
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt
Kapittel 20
Kvantitative analyser: Fordelinger og indekser
Dataprogrammer for kvantitative dataanalyser
Frekvenser
Omkoding, indekskonstruksjon og målenivåer
Omkoding av variabler
Kapittel 21
Kvantitative analyser: Sammenhenger
Kapittel
Kapittel
Oppsummering 483
Bruk av dataprogrammer og kunstig intelligens
i analyser av datakombinasjoner
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur 485
Kapittel 24
Visualisering av data og analyseresultater 489
Hva er datavisualisering? 490
Formålene med datavisualisering 490
Typer av visualiseringer 492
Kategoriske diagrammer
Hierarkiske diagrammer
diagrammer 495 Temporale diagrammer 496
Visualisering av stordata
Visualisering ved hjelp av dataprogrammer og
499
kunstig intelligens 502
Villedende visualiseringer 504
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Del V
Samfunnsvitenskapelige studier:
Typiske problemstillinger og analytiske perspektiver
Kapittel 25
506
Forstående studier 527
Intensjon og mening: Fenomenologiske og hermeneutiske studier . . . . . . . . . . . . 528
Kontekstuell fortolkning og helhetlig forståelse 530
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur 531
Kapittel 26
Tid, rom og nivå 535
Longitudinelle studier 536
Kvalitative analyser 536
509
Beskrivelse, forklaring og forståelse 511
Beskrivende studier 512
Etnografisk beskrivelse
Beskrivende kvantitative analyser
513
515
Forklarende studier 516
Årsaksforhold og statistiske sammenhenger 517
Kvalitative analyser: Utvikling av årsakshypoteser 518
Kvantitative analyser: Multivariat kausalanalyse og eksperimentelle studier
520
Kvantitative analyser 537 Tidsfeilslutninger
Komparative studier
541
542
Kvalitative analyser 543
analyser 544
545
547
Kvalitative analyser
547
Kvantitative analyser 548
Nivåfeilslutninger 549
Historisk-komparative studier 550
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Kapittel 27
552
Relasjoner, nettverk og strukturer 555
Typer av relasjoner 556
Sosiogrammer og grafteori
Trekk ved nettverket som helhet
558
560
Trekk ved aktørenes posisjoner i nettverket 561
Sosiale nettverk og samfunnsmessige strukturer 563
Kvalitative og kvantitative nettverksanalyser 565
Kvantitative analyser .
Kvalitative analyser
. 565
566
Metodetriangulering i nettverksstudier 567
Stordata, analyseprogrammer og kunstig intelligens 568
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
570
Kapittel 28
Nye perspektiver: Stordata og kunstig intelligens 573
Samfunnsvitenskapelige stordatastudier 574
Ulike typer av stordata 574
Kjennetegn ved stordata .
. 574
Kunstig intelligens i samfunnsforskningen . . . . . 575
Hvordan KI brukes 575
Hva KI betyr for innsamling og analyse av data 576
KI-baserte stordatastudier: Nye problemstillinger og analysemuligheter
Faktisk atferd .
577
577
Dynamiske prosesser 577
Sosiale systemer 579
Felteksperimenter og årsakssammenhenger 579
Svake, men meningsfulle relasjoner 580
Få eller spredte enheter
580 Nye utfordringer .
forståelse 582 Teoretisk forankring 582 Faglig kvalitet 583
Etisk bevissthet 584
Forskningseksempler, hovedpunkter, oppgaver og anbefalt litteratur
Samfunnsvitenskapelige metoder er en bred og generell innføring i kvalitative og kvantitative metoder for studenter i samfunnsvitenskapelige fag. Forfatteren Sigmund Grønmo presenterer ulike metoder for både kvalitative og kvantitative data, og drøfter forholdet mellom de to datatypene, med særlig vekt på å vise hvordan de kan kombineres.
Denne tredje utgaven har nye kapitler om
• forskningsetiske normer og utfordringer
• litteraturstudier, både som egne studier og som deler av større empiriske undersøkelser
• visualisering av data og analyseresultater
• stordatastudier, basert på registre, sosiale medier og andre typer stordata
Drøftingen av teoretisk generalisering i kvalitative studier er utvidet, og boken gir også en grundig gjennomgang av statistisk generalisering i kvantitative studier. Videre presenterer den nye nettbaserte opplegg for datainnsamling og viser hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes i litteraturstudier, datainnsamling og analyse.
Det er lagt stor vekt på pedagogisk tilrettelegging: Hvert kapittel har tydelige læringsmål, spørsmål og oppgaver. I tillegg presenteres artikler fra norske fagtidsskrifter, som eksempler på bruk av ulike metoder i nyere norsk samfunnsforskning. Sammen med kapittel-oppsummeringene og den omfattende ordlisten med begrepsdefinisjoner, gir det en svært leservennlig framstilling.