Saga 9 Grunnbok

grunnbok 9 bokmĂĽl

marit jensen • johannes groseth

Norsk for ungdomstrinnet

POLITIKK OG SAMFUNN

S AG A T I D S L I N J E 1800 1810

1820

Folketallet dobles fra 1800–1860.

Poteten blir viktig i kostholdet.

1825: Den første utvandring til Amerika 1829: Torgslaget i Kristiania

Motsetninger mellom bønder og embetsmenn 1814: Norge får egen grunnlov.

1814: Union mellom Norge og Sverige 1818: Karl Johan blir konge i Sverige og Norge.

1830

Det nasjonale gjennombruddet Landet knyttes sammen: jernbane, veier, telegraf, dampskip.

SPRÅK OG LITTERATUR

ROMANTIKK Følelser, lengsler, kjærlighet Dansk språk og kultur i byene Bondekultur på bygdene Den store kulturstriden Wergeland – Welhaven Fornorsking og målsreising

1840

KUNST OG KULTUR

1851: Jødeparagrafen oppheves.

Eilert Sundt undersøker livsvilkårene til de fattige.

NASJONALROMANTIKK Kjærlighet til norsk natur og folkeliv Aasmund Olavsson Vinje Ivar Aasen

Henrik Wergeland Johan S. Welhaven Camilla Collett Tilbake til naturen Inspirasjon fra sagatid og middelalder

1850

Den norske folkesjelen: folkediktning og bygdekultur Norske kunstnere reiser rundt og samler eventyr, sagn og folkeviser.

Asbjørnsen og Moe Tidemand og Gude Ole Bull Edvard Grieg

1860

1870

1880

Industrialisering og innflytting til byene: arbeiderklasse. Fagforeninger dannes.

Borgerskapet får stor økonomisk og politisk makt.

Kamp for kvinnesak og almenn stemmerett.

1885: Jamstillingsvedtaket

REALISME / NATURALISME

1890 Storbyer og teknologi: rotløshet og angst

NYROMANTIKK

Romanen får sitt gjennombrudd.

Realistiske dramaer. Litteratur skal beskrive samfunnet på en kritisk og realistisk måte.

Henrik Ibsen Bjørnstjerne Bjørnson Alexander Kielland Jonas Lie Amalie Skram Arne Garborg

Knut Hamsun Sigbjørn Obstfelder

Realisme: ønsket om å forandre verden Naturalisme: livet er forutbestemt, menneskets liv kan ikke forandres.

Menneskets sjeleliv Lyrikk til å formidle stemninger

Bohemene: «Fri kjærlighet.»

1900

Saga

Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2014 ISBN: 978-82-11-01541-9 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Prinsippdesign: Melkeveien designkontor AS Sats ved forlaget Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Arsty/dreamstime.com (v), © Francesco Corticchia/iStock (h, ø), © Thomas Nykrog/Scapix Denmark/NTB scanpix (h, m), © Berit Roald/NTB scanpix (h, n) Foto og andre illustrasjoner: side 293.

Tidslinje for- og baksats: Åsmund Lindal Boka er utviklet etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 og etter justert fagplan i 2013.

Verket bygger på Fra saga til CD av Marit Jensen og Per Lien.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Marit Jensen og Johannes Groseth

Saga Grunnbok 9 BokmĂĽl

4

saga grunnbok 9

Innhold DEL 1 KAPITTEL 1 – Å forstå tekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Å lese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Før du leser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Mens du leser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Etter at du har lest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Teksttyper og virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Tema og budskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Skriverammer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Anmeldelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Hvem anmelder du for? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Skriveramme for anmeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 KAPITTEL 2 – Skjermtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Skjermtekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Hypertekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Sammensatte skjermtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Å lese skjermtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Skanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Skumlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Nærlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Saktekster for skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Skjønnlitteratur for skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Å skrive skjermtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Skriverammer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Å finne informasjon på nettet . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Kildekritikk på nettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Hvordan kan du bruke informasjonen du finner på nettet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Nettvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 KAPITTEL 3 – Lyrikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Hva er et dikt? Strofer og verselinjer . . . . . . . . . . . 54 Femraderen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Biodiktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Haikudiktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Dikt må ikke fortelle en historie . . . . . . . . . . . . . . 67 Virkemidler i lyrikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Enderim. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Bokstavrim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Bundet og ubundet form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Gjentakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Kontraster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Språklige bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Sammenligninger og metaforer . . . . . . . . . . . . . . . 78 Besjeling og personifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Om å lese dikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 KAPITTEL 4 – Novelle og roman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Novellen – en kort fortelling som er større enn seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Typiske trekk ved novellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Å arbeide med en novelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Virkemidler i novellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Frampek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Utvidet øyeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Parallellhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Romanen – den store fortellingen . . . . . . . . . . . . . . 101 I romanen er det bare fantasien som setter grenser. . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Virkemidler i romanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Kronologibrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Synsvinkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103 Ulike typer romaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 KAPITTEL 5 – Drama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Litt historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Ulike typer drama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Virkemidler i dramaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Dramaet skjer her og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Akter og scener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Replikker og sceneanvisninger . . . . . . . . . . . . . . . 113 Handlingsforløpet i dramaet – et fast mønster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 KAPITTEL 6 – Tegneserier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Hva er en tegneserie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124 Virkemidler i tegneseriene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129 Tegneserieruten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129 Snakkebobler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

innhold

Symbolspråket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Tekst og bilde hører sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Komposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 En tegneserie blir til. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .134 Norske tegneserier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fra tegneserier til animasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 KAPITTEL 7 – Nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Bruk dialekten din! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Hugsar du desse gode råda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Ordklassar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .154 Pronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Preposisjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .164 Miniordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .166

DEL 2

Henrik Ibsen (1828–1906) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) . . . . . . . . . 210 Alexander Kielland (1849–1906) . . . . . . . . . . . . . 216 Jonas Lie (1833–1908) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .218 Naturalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219 Amalie Skram (1846–1905) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219 Bohemene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Arne Garborg (1851–1924) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 KAPITTEL 10 – Nyromantikk (1890–1900) . . . . . 226 Hva er nyromantikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Knut Hamsun (1859–1952) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 En ny type lyrikk vokser fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) . . . . . . . . . . . 239 Språkhistorie 1850–1920 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .241 Jamstillingsvedtaket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 KAPITTEL 11 – Samisk språk og litteratur . . . . . 247 Vi snakker forskjellig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Samisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248

KAPITTEL 8 – Romantikk og nasjonalromantikk (1800–1860) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .168 Romantikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .170 Norge får egen grunnlov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Bønder og embetsmenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Befolkningsvekst i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Utvandring til Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Norsk eller dansk-norsk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Romantikken: følelser og lengsler . . . . . . . . . . . . . . 175 Tilbake til naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Henrik Wergeland (1808–1845) . . . . . . . . . . . . . . 177 Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) . . . . 183 Camilla Collett (1813–1895) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Nasjonalromantikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .192 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) . . . . . .194 Det nasjonale gjennombruddet . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Asbjørnsen og Moe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .196

MINIGRAMMATIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Ordklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Setningslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Setningsledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Rettskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Tegnsetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

KAPITTEL 9 – Realisme og naturalisme (1870–1890) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .198 Realismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Bonden blir arbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Med ordet som våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Forfatterne vil fortelle om det samfunnet folk lever i . . . . . . . . . . . . . . . 204

REGISTRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .291 Tekstkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .291 Foto og andre illlustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298

EKSEMPELTEKSTER FOR ARTIKKEL . . . . . . . . . . . . . .281 Eksempeltekst nyhetsartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . .281 Eksempeltekst debattartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Eksempeltekst fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 OVERSIKT OVER TEKSTTYPER OG VIRKEMIDLER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Skjønnlitterære tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287

5

til eleven

Til eleven Saga er et norskverk for ungdomstrinnet. På hvert årstrinn er lærestoffet samlet i ei grunnbok og ei lesebok. I tillegg består læreverket av et omfattende nettsted, ei digitalbok og ei grammatikk- og rettskrivingsbok for alle trinn.

Dette er grunnboka for 9. trinn.

Leseboka består av to deler Det er meningen at grunnboka og leseboka skal b brukes sammen. Også leseboka består av to deler, og her finner du flere tekster som er knyttet til de to delene i grunnboka. Henvisningene til leseboka er markert slik:

Over til Leseboka Grunnboka består av to deler I del 1 repeterer du blant annet det du lærte på 8. trinn. I kapittel 1, «Å forstå tekster», går du på nytt igjennom de ulike lese- og skrivestrategiene og Skrivetrekanten. I tillegg lærer du mer om å skrive anmeldelser. Teksttypene lyrikk, novelle, roman, drama og tegneserierr blir gjennomgått i egne kapit kapit-ler. Til slutt er det et eget nynorskkapittel.

I del 2 finner du en kronologisk litteraturhistorie. Den tar for seg tidsepokene fra romantikken til og med nyromantikken. Det finnes en tidslinje først og sist i boka som viser tidsepokene.

Underveis og til slutt i kapitlene er det mange oppgaver du kan velge mellom. Noen oppgaver er ment som repetisjonsoppgaver, og da finner du svaret i boka. Til andre oppgaver finner du ikke svaret direkte i boka. Dette er oppgaver du må reflektere over alene eller diskutere med andre.

Oppgavene er markert slik:

Tekster vi har fått låne fra andre forfattere, er markert slik:

Saga har mange flotte tt bilder som kan fortelle mer enn det som står i selve lærebokteksten. Det er lurt å studere bildene og samtale om dem.

I del 1 i finner du både saktekster og skjønnlitterære tekster. Disse tekstene er ment som et tilfang til del 1 i grunnboka. Det finnes leseoppdrag og skriveoppdrag til saktekstene. Til de skjønnlitterære tekstene er det ikke lese- og skriveoppdrag til hver tekst, men du får en veiledning om hvilke spørsmål du kan stille til teksten, og hvordan du kan arbeide med dem.

I del 2 finner du flere tekster både fra ogg om de ulike litterære og historiske periodene du har lest om i del 2 i grunnboka – både saktekster og skjønnlitterære tekster. Det finnes lese- og skriveoppdrag til alle disse tekstene.

Til læreverket hører det ei egen grammatikkog rettskrivingsbok, som du kan ha gjennom hele ungdomsskolen.

Bak i grunnboka er det i tillegg en minigrammatikk, med henvisninger til hvor du kan finne mer stoff i grammatikk- og rettskrivingsboka.

Det er også en egen del med eksempeltekster for nyhetsartikkel, debattartikkel og fagartikkel.

Bakerst er det en oversikt over hvilke teksttyper og virkemidler du har lært om til nå.

I grunnboka og leseboka kan du lese tekster som blant annet handler om demokrati, kvinnefrigjøring, sosiale medier, ensomhet, minoriteter og det å være annerledes.

Vi håper at denne læreboka kan inspirere deg til å arbeide med egne lese- og skriveferdigheter, og at du får mange gode læringsøyeblikk og leseopplevelser!

Marit Jensen og Johannes Groseth

7

▶ Å bruke lese- og skrivestrategier i egen lesing og skriving ▶ Å gjenkjenne virkemidler og bruke dem i egne tekster ▶ Å bruke Skrivetrekanten som utgangspunkt for egen skriving

Kapittel 1

Å forstå tekster

Læringsmål

▶ Å skrive anmeldelser

10

saga grunnbok 9

På 8. trinn lærte du at før du begynner å lese, eller før du skal skrive en tekst, er det viktig at du tenker over hvorfor du skal lese eller skrive teksten.

Noen ganger leser du for å finne informasjon og lære noe nytt.

Andre ganger leser du for å kose deg med ei god bok. Noen ganger skriver du for å klargjøre tankene dine eller få sagt noe som er viktig for deg. Andre ganger skriver du for å publisere en tekst på skolens nettavis eller for å presentere en tekst i klassen. Du kan altså ha ulike formål med lesingen og skrivingen din.

Når du er klar over formålet med lesingen og skrivingen, er det enklere å finne ut hvordan du skal lese eller skrive en tekst.

Hvordan du leser en tekst, er avhengig av hvilken teksttype du leser, og formålet med lesingen. Hvordan du skriver en tekst, er også avhengig av hvilken teksttype du mener passer best til formålet med skrivingen. Både når du leser og skriver, er det nyttig å vite noe om hvordan forskjellige teksttyper er bygd opp, og hvilke virkemidler som kan brukes.

Oppgave 1 A Hva betyr det å ha ulike formål med lesingen og skrivingen din?

B Hvorfor er det viktig at du er klar over formålet med lesingen og skrivingen din?

Å lese På 8. trinn lærte du at lesestrategier kan hjelpe deg til å forstå en tekst du leser, bedre. Du lærte tre måter å lese på: • skumlesing • punktlesing • nærlesing Skumlesing

Du skumleser når du skal skaffe deg et raskt overblikk over hva teksten handler om. Da ser du på bilder og leser overskrifter og begynnelsen på noen avsnitt.

Punktlesing

Du punktleser når du leter etter konkrete opplysninger i en tekst, for eksempel en bestemt togtid i en togtabell.

kapittel 1 å forstå tekster

Nærlesing

Du nærleser når du skal fordype deg i teksten, slik at du forstår og husker den. Da må du lese nøye, komme nær på teksten og kanskje lese den flere ganger.

Du lærte også om hva som kan være lurt å gjøre • før du leser en tekst • mens du leser en tekst • etter at du har lest en tekst

Før du leser: 1

Tenk over hvorfor du skal lese teksten

Hva slags tekst er dette?

Hva er det jeg skal bruke teksten til?

Hva er det jeg skal være spesielt oppmerksom på når jeg leser?

2 Få oversikt over teksten

Overskrifter Avsnittsoverskrifter Margtekster Bilder Faktabokser Ordforklaringer Ord og uttrykk som er markert i teksten 3 Er det noe du vet om emnet fra før?

Noter det du vet.

Lag tankekart.

Lag VØSL-skjema.

Gjennomfør en tekstsamtale.

Før du begynner å nærlese teksten, er det lurt å få en oversikt over den.

Se spesielt på overskrifter og avsnittsoverskrifter.

4 Lesemåte

Skumles for å få oversikt over teksten.

Oppgave 2 A Hvordan hjelper avsnittsoverskrifter deg til å forstå teksten?

B Hvorfor kan det være lurt å bruke VØL- og VØSL-skjema før du leser eller skriver en fagtekst?

C På hvilken måte gjennomfører dere tekstsamtaler på skolen?

11

12

saga grunnbok 9

Mens du leser: 1

Stopp opp underveis

Forstår jeg det jeg leser?

Hva handler teksten om?

Er noen av ordene vanskelige?

Tekstsamtale – gjenfortell til en annen det du har lest til nå.

2 Lesemåte

Nærles.

3 Les med blyant i hånd

Sett strek under viktige ord.

Skriv nøkkelord og nøkkelsetninger.

Slå opp i ordlista når du møter nye ord du ikke forstår. Skriv ordene.

Lag et tankekart.

Stopp opp underveis i lesingen – sjekk om du forstår det du leser.

Samtal gjerne med en annen.

kapittel 1 å forstå tekster

Etter at du har lest: 1

Handler teksten om det du trodde?

Bruk nøkkelordene, nøkkelsetningene og tankekartet du laget mens du leste teksten. Var det noe du ikke forsto?

2 Hva har du lært?

Skriv et sammendrag.

Tekstsamtale – gjenfortell teksten til en annen.

Lag egne spørsmål til teksten.

3 Bruk ord og uttrykk fra teksten

Lag ei ordliste over ordene du ikke forsto.

Lag en quiz med spørsmål til innhold og ord i teksten og finn ut hva ordene betyr.

Det er nyttig å diskutere med de andre i klassen hva teksten handler om. Har de forstått det samme som deg?

Oppgave 3 A Hvordan lager du et sammendrag av en tekst?

B Hvorfor er det lurt å gjenfortelle innholdet i en vanskelig tekst til en annen?

13

14

saga grunnbok 9

Det er viktig å tenke på hvem du skriver for. Hvem er mottakeren?

Å skrive På 8. trinn lærte du at det er viktig å tenke på hvem du skriver for, altså hvem som er mottakeren. Mottakeren er den eller de som skal ta imot og forstå meningen i teksten din. Du lærte at Skrivetrekanten kan være et nyttig hjelpemiddel for å huske hvorfor du skriver.

Trekanten på neste side viser tre sider ved skrivingen:

kapittel 1 å forstå tekster

Skrivetrekanten

Formålet med teksten •

Hvorfor skriver du denne teksten?

•

Hva skal du bruke teksten til?

•

Hvem skal lese teksten din?

Formen på teksten Formen på en tekst handler om hvordan du velger å skrive eller presentere teksten. Det kan være at du velger å skrive en artikkel, et leserinnlegg, en fortelling eller et dikt.

Innholdet i teksten Innholdet i en tekst er det emnet du velger å skrive om, den saken du velger å diskutere, eller den følelsen du ønsker å uttrykke.

INNHOLD

FORM

FORMÅL

Kilde: Skrivesenteret i Trondheim

Oppgave 4 A Forklar innholdet i Skrivetrekanten.

B På hvilken måte synes du Skrivetrekanten er til hjelp når du skal i gang med å skrive?

15

16

saga grunnbok 9

På 8. trinn lærte du om to former for skriving: • tenkeskriving • presentasjonsskriving Tenkeskriving vil si at du skriver ned tankene dine uten å tenke på hvem du skriver for, eller hva slags type tekst det skal være.

Tenkeskrivingen gjør du alene. Mottakeren av denne teksten er deg selv! Her trenger du ikke tenke på rettskriving og tegnsetting.

Tenkeskrivingen er en forberedelse til presentasjonsskrivingen.

Regler for tenkeskriving: • Skriv alene i 3–5 minutter.

• Skriv ned alt du kommer på om emnet.

• Blyanten skal være i bevegelse.

• Del det du har skrevet, med en annen elev.

• Du velger selv hva du vil dele.

Du bruker tenkeskrivingen blant annet til å sortere tankene dine.

kapittel 1 å forstå tekster

Når du idémyldrer, er det viktig å bli inspirert av andre. Å «stjele» ideer er lov.

Presentasjonsskriving vil si at du må tenke over hvem du skriver for, og hva slags type tekst du skal skrive. Her er rettskriving og tegnsetting viktig. Ved presentasjonsskriving er det nyttig å bruke Skrivetrekanten som utgangspunkt.

Tenkeskrivingen er én av strategiene du kan bruke på veien til å forberede en presentasjonsskriving. Andre strategier er • idémyldring • tankekart • VØSL-skjema • venndiagram Når du har begynt presentasjonsskrivingen, kan du skrive flere utkast. Du kan få nyttige tilbakemeldinger på teksten fra medelever og læreren. Når du mener at du er ferdig med det siste utkastet, kontrollerer du teksten for skrivefeil og tegnsettingsfeil.

Oppgave 5 A Hvilke to former for skriving har du lært om?

B Hva er forskjellen på tenkeskriving og presentasjonsskriving?

C På hvilken måte hjelper tenkeskriving deg til å komme i gang med presentasjonsskrivingen?

17

18

saga grunnbok 9

Teksttyper og virkemidler I Saga. Grunnbok 8 lærte du om to hovedtyper av tekster: skjønnlitterære tekster og saktekster. Du lærte også at skjønnlitteratur deles inn i episke, lyriske og dramatiske tekster. Teksttypene fortelling, eventyr, folkeviser og sagn er episke, skjønnlitterære tekster.

Teksttypene artikkel, foredrag og intervju er saktekster. Teksttyper kan være både muntlige og skriftlige. Du kan lese et intervju i avisa eller se det på nett eller på fjernsyn.

En artikkel i ei avis har som regel bilder som illustrerer teksten.

Også i ei nettavis eller på Wikipedia kan artiklene ha lyd og levende bilder. Tekster som består av skrift, bilder, lyd eller levende bilder, er sammensatte tekster. Du kan lese mer om sammensatte tekster på side 34.

Nedenfor finner du en oversikt over noen skriftlige og muntlige sakteksttyper og skjønnlitterære teksttyper.

Skriftlige saktekster

Muntlige saktekster

artikkel leserinnlegg intervju anmeldelse

foredrag diskusjonsinnlegg intervju anmeldelse

Skriftlige skjønnlitterære tekster

Muntlige skjønnlitterære tekster

eventyr fabel sagn fortelling novelle roman dikt sanglyrikk manuskript tegneserie

eventyr fabel sagn fortelling

sang (viser, rock, rapp, salmer) teater, drama

Oppgave 6 Hvilke typer skriftlige eller muntlige tekster er disse teksttypene eksempler på?

Bruk skjemaet ovenfor til å finne svar.

•

sagn

•

intervju

•

artikkel

•

roman

•

dikt

•

eventyr

kapittel 1 책 forst책 tekster

Her er et eksempel p책 ei nettavis. Hvor ofte leser du nettaviser? Hvilke lesestrategier bruker du n책r du leser ei nettavis?

Wikipedia er et mye brukt nettleksikon.

19

20

saga grunnbok 9

Både når du leser og når du skriver en tekst, er det viktig at du vet noe om kjennetegn og virkemidler for de ulike teksttypene. Hvis du vet noe om hva som er spesielt for teksttypen, er det lettere for deg å forstå den teksten du leser, eller å få fram det du vil si i en tekst du skriver eller presenterer.

I Saga. Grunnbok 8 lærte du om språklige virkemidler, oppbygging av en tekst og ulike fortellemåter: Språklige virkemidler

Oppbygging av en tekst

Fortellemåter

sammenligning metafor gjentakelse rytme skildring humor

fortellende innledning in medias res («pangstart») kronologisk fortelling retrospektiv teknikk ytre spenning indre spenning vendepunkt spenningskurve

replikk handlingsreferat tankereferat synsvinkel indre synsvinkel jeg-forteller og tredjeperson-forteller ytre synsvinkel

I denne boka får du lære mer om teksttypene lyrikk, novelle, drama, roman, tegneserie og anmeldelse og bruken av de virkemidlene som er nevnt ovenfor. I tillegg får du lære om bruk av noen flere virkemidler.

På side 284 bak i boka finner du en oversikt med forklaringer av alle virkemidlene. Der finner du også en oversikt over forskjellige skjønnlitterære teksttyper og forskjellige typer saktekster.

Tema og budskap Det en tekst handler om, kalles tema. Eksempler på temaer kan være vennskap, kjærlighet, ensomhet, krig, rasisme eller diskriminering.

Det forfatteren vil si med teksten, kalles budskap. Hva er det forfatteren mener om for eksempel vennskap, rasisme eller krig?

Vil forfatteren at vi skal skjønne hvor viktig vennskap er, eller hva rasisme og krig kan få oss til å gjøre?

Skriverammer På 8. trinn lærte du hvordan du kan bygge opp en artikkel ved hjelp av et skjema. Et slikt skjema kan vi kalle en skriveramme eller et skrivestillas. En skriveramme hjelper deg til å disponere teksten din.

Den ordner innholdet i teksten og gir deg tips til setningsstartere og bindeord. Det finnes skriverammer for forskjellige teksttyper.

På neste side ser du skriverammen for en artikkel. Den første delen i skriverammen er innledningen. De tre neste delene er avsnitt i hoveddelen, og den siste delen er avslutningen.

kapittel 1 å forstå tekster

Skriveramme for artikkel

Tittel Innledning

Setningsstarter: Med denne artikkelen vil jeg få fram at …

Hoveddel Første avsnitt Nøkkelord: Temasetning (fakta eller påstand): Kommentarsetninger (flere fakta eller begrunnelser):

Setningsstarter: «For det første …»

Andre avsnitt Nøkkelord: Temasetning: Kommentarsetninger:

Setningsstarter: «For det andre …»

Tredje avsnitt Nøkkelord: Temasetning: Kommentarsetninger:

Setningsstarter: «Til slutt vil jeg også nevne …»

Avslutning

Setningsstarter: «Det viktigste for meg å si er …»

Skriverammer kan være skjema eller startsetninger som hjelper deg til å se for deg hvordan den ferdige teksten kan se ut.

21

22

saga grunnbok 9

I alle tekster er det noen ord som er ekstra viktige. De forteller mye om hva teksten handler om. Slike viktige ord kaller vi nøkkelord.

I skriverammen fyller du inn nøkkelordene fra informasjon du har funnet om det emnet du skal skrive om. Kanskje har du laget et tankekart. Ut fra nøkkelordene kan du skrive setninger som beskriver fakta, eller som er påstander. Det kaller vi temasetninger.

Temasetningene utdyper du med flere faktaopplysninger eller argumenter for og imot en påstand. Det kalles kommentarsetninger.

I innledningen kan du lage en setning med alle nøkkelordene som forteller hva artikkelen skal handle om. En setning som kan være begynnelsen på en oppsummering, skriver du inn i avslutningen av skriverammen.

Oppgave 7 A På hvilken måte mener du at denne skriverammen kan hjelpe deg når du skal skrive en artikkel?

B Hva er en temasetning?

C Hva er en kommentarsetning?

kapittel 1 å forstå tekster

På den ene siden ... På den andre siden ...

Påstand og argument

Vi skiller mellom påstander og argumenter. Argumentene dine underbygger påstandene dine. Dersom du ikke er enig i en påstand, må du finne et motargument.

Her er et eksempel: • Påstand: Internett styrker demokratiet.

• Argument: Muligheten for å diskutere på Internett gjør at folk får mer kunnskap.

• Motargument: Terrorister og andre som er imot demokrati, kan spre tankene sine og svekke demokratiet.

I skriverammen er det lagt inn setningsstartere som kan hjelpe deg med å binde avsnittene i artikkelen sammen.

De kalles tekstbindere. Her er noen andre tekstbindere du kan bruke: Det viktigste …

Men også viktig …

Og glem ikke …

Først …

Videre …

Avslutningsvis …

Først og fremst …

Dernest …

Sist, men ikke minst …

På den ene siden …

På den andre siden …

Alt i alt …

Først …

Deretter …

Til slutt …

Les mer om tekstbinding i Grammatikk- og rettskrivingsboka.

Oppgave 8 A Hva er forskjellen på en påstand og et argument?

B Forklar hva som menes med tekstbindere.

23

24

saga grunnbok 9

Flere nyttige tekstbindere: • da • derfor • dessuten • dessverre • endelig • etterpå • for at • fordi • heldigvis • likevel • nå • plutselig • så

Når du publiserer en artikkel eller en annen saktekst, er den ofte bygd opp på denne måten: • Overskrift/tittel: Du lager en god overskrift som sier noe om innholdet.

• Ingress/innledning: Her presenterer du kort hva teksten handler om.

• Bilde: Teksten bør ha ett eller flere bilder som illustrerer innholdet.

• Brødtekst: Brødteksten er hovedinnholdet i teksten. Her må du få fram det du mener, det du vil diskutere, eller det du vil informere om. Du kan bygge opp teksten din med temasetninger og kommentarsetninger. Det er en fordel å dele inn brødteksten i avsnitt med underoverskrifter.

• Kildeliste: Når du henter informasjon til teksten fra andre kilder, må du også ha med ei kildeliste.

Bak i boka på side 281 finner du eksempeltekster for teksttypene nyhetsartikkel, debattartikkel og fagartikkel som er bygd opp på denne måten.

Over til Leseboka På side 10 i leseboka kan du lese en debattartikkel om ytringsfrihet og ytringsansvar. På side 13 kan du lese en fagartikkel om Norges første kvinnelige professor. Det finnes også flere nyhetsartikler i leseboka.

Anmeldelse Når du skriver en anmeldelse, må du få en forståelse av teksten du skal anmelde. Du har lest at for å forstå en tekst er det viktig å vite noe om • hva som er typisk for ulike teksttyper • hvordan ulike teksttyper kan bygges opp • hvilke virkemidler som kan brukes

kapittel 1 å forstå tekster

En anmeldelse er en saktekst. Det finnes ulike anmeldelser, avhengig av hvilken teksttype som blir anmeldt. Det kan være • bokanmeldelser Dette er ofte anmeldelser av skjønnlitterære tekster, for eksempel romaner eller novellesamlinger, men også av saktekster, for eksempel bøker om historie og naturvitenskap.

• filmanmeldelser • teateranmeldelser • spillanmeldelser En anmeldelse skal ikke bare inneholde fakta om teksten og en beskrivelse av innholdet. Den skal også inneholde din egen vurdering av teksten, hva du synes er bra, hva du synes er dårlig, og hvorfor du synes det.

Da kan du for eksempel skrive hva du synes om • spenning og vendepunkt • person- og miljøskildringer • synsvinkler som brukes • fine eller rare språklige bilder • for mye eller for lite handlingsreferat og replikker • hva teksten handler om – temaet • hva forfatteren/regissøren vil si til mottakeren

25

26

saga grunnbok 9

Du kan også sammenligne teksten med andre tekster av samme forfatter, regissør osv. Husk at det er din egen vurdering som skal komme fram. Det er ikke feil at du mener noe er godt eller dårlig, selv om andre kan være uenig med deg.

Hvem anmelder du for?

Da du leste om Skrivetrekanten, lærte du at det er viktig å tenke på hvem du skriver for. Hvem skal lese anmeldelsen din? Skriver du for å presentere den for klassen, der kanskje alle har lest boka eller sett filmen? Skal du legge den ut på nettet, der mange kanskje ikke vet noe om den teksten du anmelder?

En anmeldelse er en form for veiledning som skal hjelpe leseren til å finne ut om han eller hun vil se filmen, kjøpe dataspillet, lese boka osv.

kapittel 1 å forstå tekster

Skriveramme for anmeldelse Her er en skriveramme for en anmeldelse, med noen forslag: Tittel på anmeldelsen

Det kan være tittelen på teksten du anmelder, eller en tekst som sier noe om vurderingen din.

Fakta Tittel på roman, film, skuespill Type f.eks. kriminalroman, thriller Hvem forfatter, regissør, spillselskap, forlag Når utgivelsesår, tid for oppføring av skuespill Andre titler av samme forfatter, regissør

Forslag til setningsstarter: • Romanen … er skrevet av … og ble utgitt i …

• Forfatteren har også skrevet …

Innholdsreferat sammendrag av hva som skjer, hvem som er med, og hvor det skjer

Forslag til setningsstarter: • I denne romanen møter vi disse hovedpersonene …

• Handlingen foregår i …

Vurdering din egen begrunnelse for hvorfor du synes boka, filmen, dataspillet osv. var bra eller dårlig

Forslag til setningsstarter: • Jeg likte / likte ikke denne boka fordi …

Prøv å beskrive hvilke virkemidler som brukes i teksten.

Anbefaling oppsummering av hvorfor du vil anbefale eller ikke anbefale teksten du anmelder, og hvem du vil anbefale den til

Forslag til setningstarter: • Jeg kan anbefale denne boka fordi …

• Den kan passe for …

På neste side ser du en eksempeltekst for en bokanmeldelse. Det er romanen Picassokvinnen som blir anmeldt.

27

28

saga grunnbok 9

Bildet illustrerer anmeldelsen. Det kan være et bilde av bokomslaget, forfatteren eller et annet bilde.

Velg l en passende d tittel.l

Ta med fakta om boka (kan også stå bakerst).

oppsumIngress: en kort opp summering av anmeldelsen.

Akseptérr deg selv!

Aksepté A BOKANMELDELSE BO OKANMELDELS SE

FAKTA FA AKTA Titttel: Picassokvin Tittel: Picassokvinnen nnen Typ pe: Roman Type: Fo rfatter: Taran L Forfatter: L.. Bjørnstad Fo rlag: Cappelen D Damm Forlag: Utg givelsesår: 20122 Utgivelsesår: Antall An tall sider: 328 Fle ere bøker: Salto o, DBY, Flaut Flere Salto,

Piccassokvinnen e Picassokvinnen er en medrivende historie om kampen forr å godta deg sselv elv som du er Av:: Bokormen Av

y navnet til forfatteren.

Byline: Informasjon om forfatteren og andre bøker han eller hun har skrevet.

Her starter handlingsreferatet. handlings referatet.

Faktasetning Kommentarsetning som utdyper faktasetningen.

Vurderingen starter her.

Få med hvilke virkemidler forfatteren bruker.

Prøv å si noe om temaet og budskapet. oppsummerAvslutning, med opp summering og anbefaling av boka.

Taran Ta T ran L. Bjørnstad d har skrevet flere bøker for og om ungdom. I romanene Salto og DBY blir vi kkjent med flere ungdommer som kjenner hverandre. Hun fikk riksmålsprisen for DBY. I Picassokvinnen I Pi icassokvinnen møter m vi én hovedperson og hva som skjer med henne. Jeg vil si at vi kan kalle kal lle dette en utviklingsroman. utviiklingsroman.

Ho Hovedpersonen ovedpersonen i Picassokvinnen heter Angelika. Hun er født med stygge misdannelser i ansiktet. begynner ans siktet. Boka beg gynner med den siste kirurgiske operasjonen hennes. Hun har hatt mange operasjoner op erasjoner over fflere år.

Selv om hun hhar ar hatt flere operasjoner, tør hun ikke vise e seg se eg ute. u e. ut e Hun er redd for at folk skal henne og synes hun leiligheten ska al stirre på p henn ne o g sy syne ness hhu ne un ser se er fæ ffæll ut. Hun stenger seg inne i le eiligheten sammen med me ed moren sin. I sstedet for å gå ut lever hun livet på nettet. Der kan hun h være en annen enn denn stygge jenta hhun føler seg som. På nettet får hun positiv oppmerksomhet de oppmerrksomhet fra dem hun chatter cha hatter tt med. d vennen Den eneste ve ennen hun har, er den narkomane Simen i kjelleretasjen. Han godtar henne som m hun er, og de tto hjelper hverandre. syk Simen er så sy yk at han til slutt ikke orker livet lenger. Da må Angelika ta et valg i livet sitt.

Hun reiser til M Marokko med faren sin. Der møter hun noen som godtar henne som den hunn er.

Det tok en dell sider før jeg syntes jeg ble kjent med Angelika og hva hun slet med.

Hovedpersonen ble Ho ovedpersonen b le ikke tydelig med en gang. I starten var det litt irriterende, men samtidig ble e det spennende e å finne det ut. En grunn til at det tok tid å bli kjent med Angelika, kan kanskje forfatteren kan nskje være at fo orfatteren bruker tredjeperson og ikke jeg-personforteller.

Det tok også llitt itt tid før jeg vennet meg til alle de korte setningene forfatteren bruker.

I starten litt I st tarten ble det lit tt slitsomt og hakkete. Etter hvert syntes jeg dette passet litt til hvordan Angelika seg.

A An gelika følte seg g.

Forfatteren ha har ar mange god personskildringer. Jeg likte spesielt godt flere skildringer av forholdet mellom Angelika og Simen.

Picassokvinne Picassokvinnen en handler om det å være annerledes og ensom. Forfatteren vil nok si oss at vi må akseptere e oss selv som vi er, selv om vi må kjempe hardt for det.

Boka var ikke så lett å komme inn i, men etter hvert ble jeg mer revet med i historien og ka an absolutt anbe efale boka. Den passer nok best for dem på 14 år og over, og kanskje best kan anbefale fo or jenter. for

kapittel 1 å forstå tekster

Over til Leseboka På side 65 i leseboka kan du lese et utdrag fra romanen Picassokvinnen.

Oppgave 9 A Bruk skriverammen for anmeldelse og skriv en anmeldelse av ei bok du har lest, eller en film du har sett. Publiser anmeldelsen på skolens nettavis eller klassens blogg, eller presenterer den muntlig for klassen.

B På side 90 i leseboka finner du novellene «Den korte sommaren» av Ray Bradbury, og på side 142 i grunnboka finner du novellen «Eg står her og skal slå opp med ei jente» av Rune Belsvik. Velg en av novellene og skriv en anmeldelse. Bruk skriverammen. Publiser gjerne anmeldelsen på skolens nettavis.

Over til Leseboka På side 19 i leseboka kan du lese en bokanmeldelse av fantasyromanen Vindeltorn, og på side 213 kan du lese en anmeldelse av en film bygd på romanen Victoria av Knut Hamsun.

I leseboka finner du flere saktekster, både artikler, intervjuer og leserinnlegg.

29

POLITIKK OG SAMFUNN

S AG A T I D S L I N J E 1800 1810

1820

Folketallet dobles fra 1800–1860.

Poteten blir viktig i kostholdet.

1825: Den første utvandring til Amerika 1829: Torgslaget i Kristiania

Motsetninger mellom bønder og embetsmenn 1814: Norge får egen grunnlov.

1814: Union mellom Norge og Sverige 1818: Karl Johan blir konge i Sverige og Norge.

1830

Det nasjonale gjennombruddet Landet knyttes sammen: jernbane, veier, telegraf, dampskip.

SPRÅK OG LITTERATUR

ROMANTIKK Følelser, lengsler, kjærlighet Dansk språk og kultur i byene Bondekultur på bygdene Den store kulturstriden Wergeland – Welhaven Fornorsking og målsreising

1840

KUNST OG KULTUR

1851: Jødeparagrafen oppheves.

Eilert Sundt undersøker livsvilkårene til de fattige.

NASJONALROMANTIKK Kjærlighet til norsk natur og folkeliv Aasmund Olavsson Vinje Ivar Aasen

Henrik Wergeland Johan S. Welhaven Camilla Collett Tilbake til naturen Inspirasjon fra sagatid og middelalder

1850

Den norske folkesjelen: folkediktning og bygdekultur Norske kunstnere reiser rundt og samler eventyr, sagn og folkeviser.

Asbjørnsen og Moe Tidemand og Gude Ole Bull Edvard Grieg

1860

1870

1880

Industrialisering og innflytting til byene: arbeiderklasse. Fagforeninger dannes.

Borgerskapet får stor økonomisk og politisk makt.

Kamp for kvinnesak og almenn stemmerett.

1885: Jamstillingsvedtaket

REALISME / NATURALISME

1890 Storbyer og teknologi: rotløshet og angst

NYROMANTIKK

Romanen får sitt gjennombrudd.

Realistiske dramaer. Litteratur skal beskrive samfunnet på en kritisk og realistisk måte.

Henrik Ibsen Bjørnstjerne Bjørnson Alexander Kielland Jonas Lie Amalie Skram Arne Garborg

Knut Hamsun Sigbjørn Obstfelder

Realisme: ønsket om å forandre verden Naturalisme: livet er forutbestemt, menneskets liv kan ikke forandres.

Menneskets sjeleliv Lyrikk til å formidle stemninger

Bohemene: «Fri kjærlighet.»

1900

– norsk for ungdomstrinnet Sagaserien gir deg få komponenter en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter kronologisk litteraturhistorie ryddige og brukervennlige bøker fokus på flere teksttyper mer sakprosa flere norske og nordiske tekster enda flere og bedre oppgaver Sagaserien består av ei grunnbok per trinn ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka. Leseboka inneholder også oppgaver grammatikk- og rettskrivingsbok som følger eleven gjennom hele ungdomsskolen lærerveiledning på nettet og i papirutgave fyldig nettressurs digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett Sagaserien bygger på læreverket Fra saga til CD og er revidert etter justert læreplan i 2013.

ISBN 978-82-11-01541-9

,!7II2B1-abfebj!

www.fagbokforlaget.no