RETTIGHETSOVERGANG PARTENE IMELLOM

Eiendomsretten til formuesgoder består av en rekke funksjoner eller beføyelser. Formålet med dette kapittelet i boken er å påvise at de funksjoner og beføyelser som eiendomsretten består av, ved overdragelse ikke nødvendigvis går over fra overdrageren (avhenderen) til erververen på samme tidspunkt. Det er ikke min mening at studentene skal dukke ned i alle detaljer på dette punkt. Meningen er å gi en oversiktspreget fremstilling som skal danne bakgrunn for drøftelsen av «tredjepersonsproblemene».

Når man skal analysere rettighetsovergangen mellom partene, må det blant annet skilles mellom faktisk og rettslig rådighet. Begge formene for rådighet har en positiv og en negativ side. Den positive siden av den faktiske rådighet går ut på at eieren kan bruke og på annen måte råde fysisk over formuesgodet, mens den negative siden går ut på at andre enn eieren kan gjøre det uten eierens tillatelse. Den positive siden av den rettslige rådighet går ut på at eieren kan overdra eller på annen måte stifte rettigheter i formuesgodet, mens den negative siden går ut på at andre er avskåret fra å gjøre dette.

Noen av de beføyelsene som eiendomsretten gir, er aktive, som for eksempel retten til å bruke formuesgodet og retten til å avhende eller stifte rettigheter i det. Andre er passive, som for eksempel ansvaret for vedlikehold og utgifter som er forbundet med å eie formuesgodet, risikoen for skadeforvoldelse og risikoen for prisendringer eller fysisk ødeleggelse.

Enkelte av de funksjonene som eiendomsretten gir, kan være skilt ut som egne rettigheter («begrensede rettigheter»), som for eksempel bruksrettigheter og panterettigheter. Også begrensede rettigheter kan inneholde et knippe av beføyelser. Dette gjelder særlig totale bruksrettigheter, dvs. bruksrettigheter som er forbundet med fysisk rådighet over formuesgodet («besittelse»). Som eksempler på totale bruksrettigheter kan nevnes husleie og forpaktning.

Norsk rett bygger på et funksjonelt eiendomsrettsbegrep. Dette innebærer blant annet at når en formuerettighet blir overdratt eller på annen måte skifter innehaver, trenger ikke de ulike funksjonene å gå over til den nye rettsinnehaveren samtidig. Med mindre spørsmålet reguleres av preseptoriske regler, beror tidspunktet for når de ulike funksjonene går over på den nye innehaveren, først og fremst på stiftelses- eller overføringsgrunnlaget for rettigheten. Hvis stiftelses- eller overføringsgrunnlaget ikke sier noe, må tidspunktet for funksjonsovergangen fastlegges på grunnlag av deklaratoriske regler. Dersom det ikke finnes autoritative rettskilder eller sedvaner som avklarer spørsmålet, må de deklaratoriske løsningene først og fremst oppstilles på grunnlag av de reelle hensyn som gjør seg gjeldende. Med mindre det finnes særlig hjemmel for annet, kan formuerettigheter overdras. Det desidert vanligste overføringsgrunnlag for formuerettigheter er avtale mellom partene, for eksempel en salgsavtale. I tilfeller hvor en formuerettighet blir overført ved avtale, må spørsmålet om når de ulike funksjonene som er knyttet til formuerettigheten, går over på erververen, først og fremst fastlegges på grunnlag av en tolking eller utfylling av avtalen. Hvis avtalen ikke gir holdepunkter for løsningen, må man søke til deklaratorisk rett. Med mindre det finnes lovregler eller andre autoritative rettskilder for hvordan spørsmålet skal løses, må man på grunnlag av rettspolitiske betraktninger finne frem til hva som vil være den beste regelen.

Ved tvangssalg gjennom medhjelper må spørsmålet om når de ulike funksjonene går over på kjøperen – innenfor de preseptoriske rammene som følger av tvangsfullbyrdelsesloven – løses på grunnlag av salgsoppgaven. Blir tvangssalget gjennomført ved auksjon, må spørsmålet løses på grunnlag av auksjonsvilkårene. Ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder gir tvangsfullbyrdelsesloven § 11-24 regler om hvilke opplysninger en salgsoppgave ved medhjelpersalg skal inneholde, mens § 11-45 gir regler om auksjonsvilkår. For tvangssalg av løsøre finnes tilsvarende bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-15. For spørsmål som verken er regulert av tvangsfullbyrdelsesloven eller av salgsoppgaven eller auksjonsvilkårene, må løsningen søkes i ulovfestede deklaratoriske regler.

Tilsvarende gjelder for når de ulike funksjonene går over ved ekspropriasjon. Etter at det er truffet vedtak om ekspropriasjon av kompetent forvaltningsmyndighet, blir ekspropriasjonen gjennomført ved skjønn av tingretten, se skjønnsprosessloven § 46, jf. § 1. Ved avholdelse av skjønn skal det etter skjønnsprosessloven § 8 tredje ledd, jf. § 22, i nødvendig utstrekning oppstilles skjønnsforutsetninger. Spørsmålet om når de ulike funksjonene går over på eksproprianten, må innenfor skjønnsprosesslovens preseptoriske regler først og fremst løses på grunnlag av skjønnsforutsetningene. For spørsmål som verken er regulert av skjønnsprosessloven eller av skjønnsforutsetningene, må man søke til ulovfestet rett.

Ved gjennomføring av odelsløsning skal tvist om løsningsretten avgjøres av tingretten, som også skal fastsette løsningssummen, se odelsloven §§ 64–69. Saken avsluttes ved fravikelseskjennelse eller dom, se § 69. Allerede ved forkynnelsen av odelsstevningen inntrer det begrensninger i saksøktes rådighet over eiendommen, se § 63. Overtakelsestidspunktet skal fastsettes i fravikelseskjennelsen eller den dom som avslutter saken, se § 70 andre ledd. Det skal her også tas inn bestemmelser om partenes forhold til eiendommen frem til overtakelsen, se § 70 andre ledd. Dersom det oppstår spørsmål om funksjonsovergang som ikke er løst av loven eller den dom eller kjennelse som avslutter saken, må disse løses på grunnlag av rettspolitiske overveielser av hva som vil være den beste regelen.

Virkningene av kreditorbeslag er lovregulert. Disse spørsmålene behandles mer inngående i gjeldsforfølgningsretten. Her skal jeg bare gi en kort oversikt.

Kreditorbeslag kan gjennomføres av kreditorene enkeltvis eller kollektivt – typisk ved konkurs.

Dersom en kreditor vil tvangsinndrive et krav som ikke fra før av er pantesikret, må han ta namsutlegg for kravet i et formuesgode som tilhører debitor. Ved namsutlegget får kreditor panterett for kravet i utleggsobjektet, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 andre ledd andre punktum. Hvilke virkninger utlegget har, reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20. Som utgangspunkt beholder debitor rådigheten over formuesgodet, men debitor kan ikke disponere over formuesgodet i strid med utleggstakerens rett.

For utlegg i verdipapirer eller løsøre er det gitt særlige regler. Ved utlegg i verdipapirer skal namsmannen frata debitor rådigheten over papirene, se § 7-20 tredje ledd. Med «verdipapirer» mener denne bestemmelsen omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokumenter samt omsetningspapirer som representerer en andelsrett i et selskap, se punkt 6.5.2. Ved utlegg i løsøre som ikke er realregistrert, kan namsmannen frata debitor rådigheten over gjenstanden dersom det er grunn til å frykte for at debitor vil forføye over gjenstanden i strid med kreditors panterett, se § 7-20 andre ledd.

Ved åpning av konkurs mister konkursdebitor sin rett til å råde over midler som tilhører boet, se konkursloven § 100. Fremsettelse av konkursbegjæring har derimot ikke noen umiddelbar virkning. Etter konkursloven § 75 kan imidlertid tingretten bestemme at konkursdebitors rådighet skal opphøre mens konkursbegjæringen er til behandling.

Virkningene av gjeldsforhandling reguleres av konkursloven kapittel III. Som utgangspunkt beholder debitor rådigheten over sin forretning og sine formuesforhold for øvrig, men under gjeldsnemndas tilsyn, se konkursloven § 14 første ledd.

I punkt 2.2–2.6 skal jeg ta for meg de ulike beføyelsene eller funksjonene som eiendomsretten gir, og undersøke når disse ved overføring av eiendomsrett går over fra tidligere til ny eier.16 Fremstillingen i disse punktene illustrerer at rettighetsovergangen mellom partene ikke skjer «en bloc», men gradvis. Det er ikke noe siktemål med dette kapittelet å gi en uttømmende fremstilling av rettighetsovergangen mellom partene for de ulike formuesgodene som finnes, men å gi en kortfattet oversikt over denne problemstillingen.

Begrensede rettigheter til formuesgoder består vanligvis av et mindre knippe av funksjoner enn eiendomsrett. Dette gjelder for eksempel for vegrettigheter, beiterettigheter og hogstrettigheter i skog. I den utstrekning det ikke er gitt særlige regler, må imidlertid de regler som gjelder for overgang av eiendomsrett mellom partene, anvendes tilsvarende for rettighetsovergang mellom partene ved stiftelse av begrensede rettigheter og ved overføring av eksisterende begrensede rettigheter til ny rettighetshaver.