Prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider (9788245027914)

Det anbefales at boken benyttes sammen med aktuelle standarder og håndbøker.

Trond Eeg Vatne har lang og bred fartstid som aktør og sakkyndig innen bygg- og anleggsnæringen både innen privat og offentlig sektor, og som foredragsholder i høyere utdanning og i bransjerelaterte kurs. Han har tidligere skrevet to lærebøker for fagskolen innen bygg- og anleggsfag.

ISBN 978-82-450-2791-4

Prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Det meste av innholdet retter seg mot den som utfører, planlegger og prosjekterer mindre og større bygg- og anleggsprosjekter.

I tillegg til å være en velegnet lærebok for høyere utdanning er den også relevant til bruk i videregående opplæring. Den vil også kunne være et oversiktlig oppslagsverk for bergsprengere og bergsprengningsledere i deres daglige virke, og ved kurs og oppdatering av sertifikater. Boken er også velegnet som oppslagsverk for planleggere, konsulenter, takstmenn og rådgivere, samt andre yrkesutøvere innenfor bygg- og anleggsnæringen.

Trond Eeg Vatne

Denne boken dekker mange fagområder som har tilknytning til bergsprengningsarbeider, men er i all hovedsak rettet mot bergsprengningsarbeider over jord.

Trond Eeg Vatne

Prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 2

10.12.2020 15:33:59

Trond Eeg Vatne

Prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 3

10.12.2020 15:33:59

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2791-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Begge omslagsbilder: Knut Opeide / Statens vegvesen Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 4

10.12.2020 15:33:59

Forord Denne boken har som hensikt å tjene mange opplæringsformål, men først og fremst er den tilrettelagt for høyere yrkesfaglig utdanning, bachelorutdanning, bergsprenger- og bergsprengningslederutdannelsen i Norge, i tillegg som oppslagsverk for byggherrer, entreprenører, offentlige etater, skadetakstmenn og rådgivende ingeniører, samt VG1 og 2 anleggsteknikk. Forfatter har i starten av boken valgt å dokumentere en del av den historie som har preget fjellnasjonen Norge de siste 100 år, slik at leseren kan få en bredere innsikt i de metoder som ble benyttet til bergsprengning den gang, og hvordan nasjonens infrastruktur ble bygget.

Det foreligger en ekstraordinær risiko ved arbeid med sprengstoff, og denne risiko gir seg typisk utslag i at personer, bygningsmasse, gjenstander (løsøre) og installasjoner kan påføres skade.

Bergsprengningsarbeider er da i motsetning til andre fag i bygg og anleggsbransjen et spesielt fag mht. sikkerhet og konsekvenser av uønskede hendelser, selv om andre fag også har risikopotensial. Praktisk erfaring blir, på lik linje med i andre fag, et viktig element for å kunne bli en sikker utøver av faget, og praktisk erfaring læres ofte best gjennom samhandling, instruksjon og erfaring med feil og avvik. Men i bergsprengningsfaget kan avvik og feil medføre store konsekvenser. Det er derfor viktig å være «etterpåklok» på forhånd.

Praktisk erfaring er alene ikke lenger tilstrekkelig i et fag som utvikler seg i takt med den digitale hverdag. I tillegg er teoretisk kunnskap om lover og forskrifter som regulerer faget, standarder, bergmekanikk, rystelsesforplantning, generell geologi, og spesielt da forhold som vedrører sikkerhet for samfunnet, og hva samfunnet har av akseptkriterier, vektlagt i denne boken.

Jeg har videre vurdert det som formålstjenlig å beskrive virkelighetsnære hendelser i samfunnet knyttet til bergsprengningsarbeider, som har ført til uønskede hendelser og ulykker. Først og fremst for at en kan ta lærdom av hendelsene, slik at en kan eliminere farene. Prinsipielle saker fra domstol og forsikringsklagenemda er også medtatt under ulike kapitler, i den hensikt å belyse aktuelle problemstillinger.

Bergsprengningsarbeider handler i aller høyeste grad om å planlegge, gjennomføre og dokumentere. Disse tre elementer er grundig omtalt i boken.

Det er vektlagt prinsipper, forutsetninger og rammebetingelser som må være på plass for at en kan utøve bergsprengningsarbeider i Norge, og ikke minst forhold knyttet til både entrepriserett, ansvarsrett og kontraktsrett.

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 5

10.12.2020 15:33:59

6

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Leseren vil møte flere virkelighetsnære eksempler og situasjoner som gir grunnlag for caser og prosjektoppgaver, og som kan benyttes i undervisning, forelesning eller kurssammenheng.

I Norge har vi lange og gode tradisjoner knyttet til bergsprengningsarbeider, og kanskje er ikke dette så underlig med den topografi og geologi vårt landstrakte land har. Geologi og bergmekanikk er også sentrale tema i boken. En bergsprenger og leder må ha grunnleggende kunnskap om materialet han/hun sprenger i, på samme måte som en byggmester eller murmester må ha kunnskap om de materialer han eller hun benytter for å oppføre en konstruksjon eller en bygningsmasse.

Forfatter har i første del av boken gitt et kort resyme av den utvikling som har preget faget, og hvordan byggende krefter har skapt vår nasjon og opparbeidet den rikdom vi har fra oljerelatert næring. Trollplattformen som seilte ut fra Aker Stord i 1995, var over 70 meter høy. De som arbeidet på plattformen, sa som en spøk at byggearbeidene ble fulgt opp av papirarbeid som ble til en stabel på 70 meter. Det mange overser, er at når en slik plattform blir utviklet i løpet av noen tiår, forutsetter det ny kunnskap og kompetanse hos dem som deltar. Det er derfor viktig at din egen skriving enten som bergsprenger, bergsprengningsleder, anleggsleder, prosjektleder eller rådgiver/konsulent er et effektivt hjelpemiddel til å bearbeide egen erfaring og tenkning. Skriving, eller det å ordlegge seg skriftlig, er et nødvendig grunnlag i kvalitetssikring av prosjektert og utført arbeid, og kvalitetssikring er et nødvendig grunnlag for å kunne utføre sikkert bergsprengningsarbeid.

Det har selvsagt vært nødvendig å samle stoff fra en rekke kilder.

Takk til alle studenter og kursdeltakere som under ulike utdanninger, forelesninger og kurs gjennom flere tiår har gitt meg lærdom, inspirasjon og glød for faget.

Takk også til min datter Susanne A. Vatne, som også har bidratt med mye av sin erfaring innen geografi og geologi, og våre spennende vandringer etter mineraler i Norge, og takk til Statens vegvesen divisjon utbygging, hvor forfatter har sin arbeidsdag og virke.

Videre en spesiell takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), som utdelte stipend for å starte arbeidet med boken, og en stor takk til Fagbokforlaget og Lasse Postmyr, som hadde troen på meg, og som valgte å gi ut boken. Og ikke minst en takk til alle de oppdragsgivere som gjennom min rolle som rådgivende ingeniør har bidratt til at jeg stadig lærer nye ting, og som også er blitt en del av grunnlaget for boken.

En spesiell takk til alle de bergsprengere og ledere mv. der ute som hver dag bestreber å gjøre sitt aller beste, og som bidrar til at Norge er, og fortsetter å være, en stolt fjellnasjon.

Til sist en spesiell takk til avdøde cand.psychol. Jan Fredrik Waage ved Universitet i Bergen som ga meg så mye innsikt i arbeidspsykologi og læringsprosesser.

Bergen 25.08.2020 Trond Eeg Vatne

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 6

10.12.2020 15:33:59

Innhold Innledning ...................................................................................................... 19 Kapittel 1

Byggende krefter i anleggsbransjen ............................................................... 23 Kloke hender ...................................................................................................... 23 Endringer i bergsprengningsbransjen ...................................................................... 25 Rammebetingelser og rekruttering til anleggsfagene ................................................... 26

Kapittel 2

Rallaren........................................................................................................... 28 Rallarviser .......................................................................................................... 29 Landemerker i Norge – Rallarens fotavtrykk ............................................................... 31 Entreprenørene inntar Norge ................................................................................. 32 Norge, en nasjon av gruveganger, tunneler og bergrom ............................................... 34 Veg og utbyggingsperioder ............................................................................. 35 De eldste kjøreveger....................................................................................... 36

Kapittel 3

Historiske bergbrytningsmetoder .................................................................. 39 Eldre metoder ved sprengning................................................................................ 41 Den første kruttsprengning .................................................................................... 41 De første bergverkene i Norge ................................................................................ 42 Statens sprengstoffinspeksjon ................................................................................ 46

Kapittel 4

Anleggsnæringen moderniseres og effektiviseres .......................................... 48 Konfliktnivået i anleggsprosjekter ............................................................................ 49 Utfordringene i anleggsbransjen ............................................................................. 51 Anleggsprosjekter ............................................................................................... 52 Nye gjennomføringsformer i anleggssektoren ............................................................ 52 Fremtidens bergsprengningsentreprenører ............................................................... 54 Klima og miljøutfordringene i anleggsbransjen ........................................................... 54 Fremtiden i våre kloke hender og hoder .............................................................. 55 Klima og miljøutfordringene ved bergsprengningsarbeider ..................................... 56

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 7

10.12.2020 15:33:59

8

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Plast i eksplosiver og andre hjelpemidler ved bergsprengning ................................. 56 Plast fra sprengsteinsmasser ............................................................................ 57 Tennsystemer og plast .................................................................................... 58 Kreative og innovative entreprenører ................................................................. 58

Kapittel 5

Regelverk knyttet til bruk og håndtering av bergsprengningsarbeider........... 60 Sertifikatordningen i Norge .................................................................................... 60 Sertifikat bergsprengningsleder .............................................................................. 61 Bergsprengningsleders oppgaver ..................................................................... 62 Sertifikat bergsprenger ......................................................................................... 63 Bergsprengers oppgaver ................................................................................. 65 Personer med utdanning og praksis fra andre EØS-land................................................ 66 Politiattest ................................................................................................... 67 Gyldigheten av sertifikater ............................................................................... 68 Hvem kan utføre sivile sprengningsarbeider? ............................................................. 69 Oppgaver og ansvar ............................................................................................. 69 Hva er ansvar? .............................................................................................. 69 Rimelighetens tid .......................................................................................... 74 Kravet til ansettelse ........................................................................................ 75 Innleie av bergsprenger eller bergsprengningsleder .............................................. 75 Stillingsinstruks for bergsprengningsleder og bergsprengere .................................. 76 Virksomheter som påtar seg bergsprengningsarbeider, men som ikke utfører ............. 76 Virksomheten som utfører sprengningsarbeidet ................................................... 77

Kapittel 6

Strengere kontroll og innskjerping av regelverket .......................................... 78 Oppbevaring av eksplosiver ................................................................................... 78 Useriøse aktører .................................................................................................. 80 Tillatelse til oppbevaring av eksplosiver .................................................................... 81 Krav til vakttelefon og lokal lageransvarlig ........................................................... 82 Beredskapsmessige forhold ................................................................................... 82 Hensynssonen .............................................................................................. 83 Krav til plassering av rom, bygning eller innretning ................................................ 84 Krav til lager ................................................................................................. 84 Generelle krav til sikker drift ............................................................................. 85 Samlagring av eksplosiver ............................................................................... 86 Tilsynsmyndighet for oppbevaring av eksplosiver ................................................. 86

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 8

10.12.2020 15:33:59

innhold

9

Kapittel 7

Sentrale hensyn bak regelverket ..................................................................... 87 Strengere kontroll og innskjerping av regelverket ........................................................ 88 Fremstilling av ulovlige eksplosiver .................................................................... 88 Forbudte stoffer ............................................................................................ 90 Eksplosiver i urette hender............................................................................... 90 Antiterrorarbeid knyttet til eksplosiver ...................................................................... 94 Terrorangrepet i Madrid mars 2004 .................................................................... 94 Terrorangrepet i London juli 2005 ...................................................................... 95 Terroren kom til Norge 22. juli ........................................................................... 95

Kapittel 8

Sikkerhet ved prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider........... 99 Lover og forskrifter som kommer til anvendelse ved bergsprengningsarbeider .................. 99 HMS-regelverket knyttet til bergsprengningsarbeid .................................................. 101 HMS-lovene i bergsprengningsbransjen ................................................................. 101 HMS-begrepet .................................................................................................. 102 SHA-plan ......................................................................................................... 102 Viktige lover og forskrifter .................................................................................... 104 Arbeidsmiljøloven........................................................................................ 104 Brann og eksplosjonsvernloven ...................................................................... 104 Internkontrollforskriften ................................................................................ 104 Landtransportforskriften ............................................................................... 104 Andre viktige forskrifter ....................................................................................... 105 Bergarbeidsforskriften .................................................................................. 105 Byggherreforskriften .................................................................................... 105 Brudd på lover og forskrifter ................................................................................. 107 Advokater og jurister inntar bergsprengningsbransjen ............................................... 107 Virksomhetens plikt til å melde fra om uhell og ulykker ............................................... 108 Etterforskning av sprengningsuhell/-ulykker............................................................ 108 Sprengningsplaner – et altomfattende begrep ......................................................... 109 Personskader i bergsprengningsbransjen................................................................ 110 Granneloven..................................................................................................... 111 Byggherrens påseplikt satt i system ....................................................................... 112

Kapittel 9

Uønskede hendelser i bergsprengningsbransjen .......................................... 114 Flest uhell ved pallsprengning .............................................................................. 115 Ustabile bergmasser........................................................................................... 116 Overtredelse av straffelovens bestemmelser om eksplosiver .................................. 118 Geilo ulykken .................................................................................................... 120

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 9

10.12.2020 15:33:59

10

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Gjenstående sprengstoff fra tidligere entrepriser ...................................................... 124 Hunder snuser seg inn i bergsprengningsbransjen .................................................... 128 Sprengningsuhell – ansvar på subjektivt eller objektivt grunnlag .................................. 129 Statistikk over ulykker ......................................................................................... 138 Hvorfor rapportere når ingenting går galt? .............................................................. 139

Kapittel 10

Risikovurdering ............................................................................................ 140 Bakgrunn, begreper og terminologi ....................................................................... 140 Den enes handling vil påvirke risikoen til den andre og motsatt .................................... 142 Hensikt med risikovurdering ................................................................................ 144 Hvordan lykkes med risikoarbeidet?................................................................. 144 Formel for risiko. Vitenskap eller forenkling? ............................................................ 144 Tilsiktede og utilsiktede hendelser ......................................................................... 145 Sankt Elms ild ............................................................................................. 146 Askesky fra Island ........................................................................................ 147 Sannsynlighetsbegrepet? .................................................................................... 147 Standard for risikovurdering av anleggsarbeider ....................................................... 150 NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid ........................................................ 150 Virksomhet som utfører bergsprengningsarbeid ....................................................... 150 Sprengningsfaglig ansvar .............................................................................. 152 Plikten til å kartlegge .......................................................................................... 152 Dokumentasjonen i en overordnet sprengningsplan .................................................. 153 Akseptkriterier .................................................................................................. 154

Kapittel 11

Metode for utarbeidelse av risikovurdering .................................................. 157 Momentliste – sjekkliste før bergsprengningsarbeider ............................................... 158 Fase 1 – Prosjektering og planlegging............................................................... 158 Fase 2 – Gjennomføring av sprengningsarbeidet................................................. 161 Fase 3 – Avslutning av bergsprengningsarbeidet................................................. 163

Kapittel 12

Risikovurdering av bergsprengningsarbeider............................................... 164 Hvem trenger risikovurdering? ............................................................................. 164 Gjennomføring av risikovurdering – Fareidentifikasjon ............................................... 165 Eksempel på risikovurdering med aktivitet og tiltak ................................................... 165 Maler og skjema for risikovurdering ....................................................................... 168 Vurdering av konsekvens og sannsynlighet .............................................................. 169 Risikomatrise .................................................................................................... 170 Lær av uønskede hendelser ............................................................................ 172 Vurdering av risiko ............................................................................................. 173

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 10

10.12.2020 15:33:59

innhold

11

Kapittel 13

Kvalitetssikring av bergsprengningsarbeider ............................................... 174 Formålet med bergsprengningsarbeidet ................................................................. 174 Kvalitetssikring.................................................................................................. 175 Kravspesifikasjon ............................................................................................... 176 Kostnader av inneffektivitet .................................................................................. 177 Kvalitetskostnader ............................................................................................. 177 Plunder og heft ................................................................................................. 178 Når skal man kvalitetssikre ................................................................................... 180 Meld fra ........................................................................................................... 181 Kvalitetssikrer ................................................................................................... 181 Prosjektarkiv..................................................................................................... 182 Arbeidersprosesser ............................................................................................ 183 Prosesser og flytskjema for bergsprengning ............................................................. 184 Organisering av Bergsprengningsbedriften AS ................................................... 185 Flytdiagram for planlegging og tilrettelegging av sprengning ...................................... 190 Beskrivelse av aktiviteter for planlegging og forberedelse av sprengning. ................. 191 Flytdiagram over aktiviteter ved dekning av salve ...................................................... 193 Beskrivelse av aktiviteter ved dekking av salven. ................................................. 194 Flytdiagram over aktiviteter ved posting av salve ....................................................... 195 Beskrivelse av aktiviteter ved posting av salven ................................................... 196 Flytdiagram over aktiviteter ved posting ................................................................. 197 Beskrivelse av aktiviteter ved posting ............................................................... 198 Vedlegg til prosedyre .......................................................................................... 198 Kontrollplaner ................................................................................................... 199 Avvik og avviksmeldinger .............................................................................. 200 Dokumentasjonssystemet på bygg- og anleggsplassen ........................................ 200 Koordinering av bygg og anleggsprosjekter ....................................................... 200 Overlevering av fullført byggverk .................................................................... 201

Kapittel 14

Berglære ....................................................................................................... 202 Jordens alder .................................................................................................... 203 Jordens globale geologi....................................................................................... 205 Planeten jorden i tall ........................................................................................... 208 Berggrunnen i Norge .......................................................................................... 208 Den kaledonske fjellkjeden ............................................................................ 209 Mineraler ......................................................................................................... 210 Anisotrope egenskaper ....................................................................................... 212 Mekaniske egenskaper ....................................................................................... 212 Mohs skala ................................................................................................. 212 Praktisk bruk av mineraler .................................................................................... 213

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 11

10.12.2020 15:33:59

12

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Mohs’ hardhetsskala .......................................................................................... 214 Helse- og miljømessige egenskaper ved mineraler .................................................... 217 Stabilitetsmessige egenskaper ved mineraler ........................................................... 218 Kvikkleire ......................................................................................................... 219 Skredet ved Mofjellbekken i Holmestrand kommune ........................................... 220 Skredet i Kattmarkvika i Namsos kommune ....................................................... 221 NS 8141 – Vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire .................... 222 Kvikkleireskred............................................................................................ 222 Utbredelse og historier ................................................................................. 222 Kvikkleire og bergsprengningsarbeider ............................................................ 223 Bergartsdannende mineralsammenbindinger .......................................................... 223 Bergartsdannende mineraler ................................................................................ 224 Hovedtyper av bergarter ..................................................................................... 224 Størkningsbergarter (magmatiske) .................................................................. 224 Avsetningsbergarter (sedimæntære) ............................................................... 226 Omdannede bergarter (metamorfe)................................................................. 227 Hovedtyper av omdannede bergarter..................................................................... 227 Norske bergarter ............................................................................................... 228 Bergarters mekaniske egenskaper ......................................................................... 229 Bergarters kløyv-egenskaper ................................................................................ 229 Egenvekt og trykkfasthet for en del norske bergarter ................................................. 230 Punktlaststyrke for en del norske bergarter .............................................................. 232 Bergarters sprøhetsegenskaper ............................................................................ 232 Bergmasser ...................................................................................................... 233 Forkastninger og oppsprekning – tektonikk ............................................................. 233 Bergmassenes oppsprekning ......................................................................... 235 Dagfjellsone ............................................................................................... 236 Svakhetssoner ............................................................................................ 237 Bergspenninger .......................................................................................... 239 Vann i berg ....................................................................................................... 243 Forvitringsprosesser ........................................................................................... 244 Kvartærgeologiske kart ....................................................................................... 246 Hva er ingeniørgeologi? ................................................................................ 251

Kapittel 15

Bergsprengningsarbeidet på prosjektstadiet ............................................... 255 Større omveltninger i bergsprengningsteknikken...................................................... 256 Konkurransegrunnlagsverktøy (KGV) i bygg- og anleggsnæringen................................ 260 Gjennomføringsmodeller .................................................................................... 260 Kontrakter og standarder for beskrivelse av KGV i bygg- og anleggsprosjekter ................. 263 Juridiske standarder for bygg og anlegg .................................................................. 264

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 12

10.12.2020 15:33:59

innhold

13

Beskrivelse av konkurransegrunnlag ...................................................................... 265 Anleggskontrakter – Prosesskoder ................................................................... 265 Begreper som benyttes i grunnlag og kontrakter................................................. 266 Tekniske beskrivelser (spesifikasjoner) .............................................................. 268 Domsavsigelser som har betydning for anleggsbransjen............................................. 270 MIKA-dommen. Oppgjør etter entreprisekontrakt ............................................... 270 RV 4 – Gran kommune .................................................................................. 271

Kapittel 16

Tilstandsregistrering av bygningsmasse og konstruksjoner ......................... 273 Sjenerende rystelser ........................................................................................... 274 Skader på bygningsmasse og installasjoner ............................................................. 275 Byggherrens og entreprenørens ansvar for skader på eiendommer ......................... 275 Skillet mellom skader og ulemper .................................................................... 277 Årsakssammenheng til skader ........................................................................ 278 Ansvar for tilstandsregistrering ....................................................................... 283 Planlegging og gjennomføring av tilstandsregistrering............................................... 284 Tilstandsregistreringen ................................................................................. 286

Kapittel 17

Sprengstoff ................................................................................................... 289 Det eldste kjente sprengstoff ................................................................................ 289 Patent og oppfinnelse sprengstoff ......................................................................... 291 Historisk utvikling av sprengstoff og endringer i Norge ............................................... 293 Historisk fremstilling av sprengstoff ................................................................. 294 Kjemikalier som kan brukes til å lage eksplosiver ................................................. 296 Teknisk ammoniumnitrat ..................................................................................... 296 Sprengstoffenes viktigste egenskaper .................................................................... 297 Energi ....................................................................................................... 297 Effektiv energi (EE) ....................................................................................... 298 Relativ vektstyrke......................................................................................... 298 Volumstyrke ............................................................................................... 299 Energiloven ................................................................................................ 301 Energimengden i et sprengstoff ...................................................................... 302 Karakteriske egenskaper og målemetoder ............................................................... 303 Gassvolum ................................................................................................. 303 Tetthet ...................................................................................................... 304 Detonasjonshastighet til sprengstoffet ............................................................. 304 Vannbestandighet ....................................................................................... 304 Følsomhet .................................................................................................. 305 Initieringsevne ............................................................................................ 305

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 13

10.12.2020 15:33:59

14

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Håndteringssikkerhet ................................................................................... 307 Brukstemperatur ......................................................................................... 307 Lagringsbestandighet................................................................................... 307 HMS – Sprengstoff ...................................................................................... 308 Brann i sprengstoff ....................................................................................... 309 Gode rutiner for håndtering ........................................................................... 309 Detonasjon ...................................................................................................... 310 Forbrenning og detonasjon ............................................................................ 310 Detonasjonshastighet................................................................................... 310 Sprengstoffets virkningsgrad.......................................................................... 311 Detonasjonen i borhull.................................................................................. 312 Fjellets skrekk ................................................................................................... 312 Støtbølge................................................................................................... 312 Gasstrykk................................................................................................... 313 Detonasjonstrykk ........................................................................................ 313 Atmosfærisk trykk ........................................................................................ 314 Sprengstofftyper ............................................................................................... 314 Sprengstoff brukt på norske anlegg ................................................................. 315 TNT – Holdige sprengstoffer .......................................................................... 316 Amoniummnitrat – sprengstoffer .................................................................... 317 Bruk av ANFO ............................................................................................. 318 Slurry – og emulsjonssprengstoff .................................................................... 318 Watergels (slurry) ........................................................................................ 319 Emulsjoner................................................................................................. 320 ANFO i blanding med emulsjon ...................................................................... 320 Valg av sprengstoff ............................................................................................. 321 De viktigeste faktorene i valg av sprengstoff ....................................................... 322

Kapittel 18

Bergsprengning ............................................................................................ 323 Ladning og sprengning ved bergsprengning............................................................ 324 Salveplan ......................................................................................................... 324 Sprengningsplan ......................................................................................... 325 Bergsprengningsteknikken .................................................................................. 328 Sprengning i dagen – Pallsprengning ..................................................................... 329 Sprenggassene og deres innvirkning ...................................................................... 333 Bunnladningen og pipeladningens mengde ............................................................ 334 Spaltemekanisme og ladningskonsentrasjon ..................................................... 334 Oscillogram................................................................................................ 334 Omsluttet sprengstoffladning......................................................................... 335 Diameteren til knusningssonen ....................................................................... 335

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 14

10.12.2020 15:33:59

innhold

15

Sprekkdannelser ......................................................................................... 335 Spenningsfordeling...................................................................................... 337 Detonasjonsforløpet..................................................................................... 339 Gassutvidelsen............................................................................................ 339 Bruddmekanikken ....................................................................................... 343 Når et er borhull innspent .................................................................................... 343 Utblåsing ................................................................................................... 343 Innspenning ............................................................................................... 344 Nøkkelfaktorer ved bergsprengning....................................................................... 348 Faktorer som er med på å påvirke et godt resultat ................................................ 348 Sprengbarhet ................................................................................................... 350 Sprengbarhet til bergmassen ......................................................................... 351 Sprengbarhetsindeks SPR ............................................................................. 352 Detonasjonsmønsteret ....................................................................................... 355 Samvirke mellom borhull ............................................................................... 356 Oppsprekking............................................................................................. 356 Utslagsretning – Skyteretning............................................................................... 357 Anisotropt fjell med steiltstående oppsprekking ................................................. 358 Anisotropt fjell med flattliggende oppsprekking.................................................. 359 Berg med steiltstående oppsprekking og liten anisotropi ...................................... 360 Berg med flattliggende oppsprekking og liten anisotropi ...................................... 361 Fragmentering .................................................................................................. 362 Ladningsberegninger ......................................................................................... 364 Borplan ..................................................................................................... 364 Bore- og ladetabeller for pallsprengning ................................................................. 365 Forenklet beregningsmetoder til bruk i praksis ................................................... 371

Kapittel 19

Boring ........................................................................................................... 379 Krav til boring ................................................................................................... 381 De mest vanlige bormetoder ................................................................................ 382 Hva er formålet med boring ........................................................................... 382 Konvensjonelle boremetoder ............................................................................... 384 Slagboring ................................................................................................. 384 Roterende boring ........................................................................................ 386 Borkroner ........................................................................................................ 387 Borhullets diameter............................................................................................ 387 Hullavvik ......................................................................................................... 388 Borenøyaktighet................................................................................................ 389

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 15

10.12.2020 15:33:59

16

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Kapittel 20

Bergsprengning med spesielle krav .............................................................. 393 Kravspesifikasjoner – spesielle sprengningsmetoder.................................................. 394 Skånsom sprengning / Kontursprengning ............................................................... 395 4 ulike metoder ved skånsom sprengning ......................................................... 399 Presplittmetoden......................................................................................... 401 Utvikling av presplittmetoden......................................................................... 401 Slettsprengningsmetoden ............................................................................. 406 Forsiktig sprengning .......................................................................................... 409 Rystelser ved bergsprengning .............................................................................. 409 Lovverk som regulerer forhold knyttet til skade og sjenanse fra anleggsarbeid ........... 411 Bølgeegenskaper ........................................................................................ 411 Elastisitet ................................................................................................... 413 Skade på bygningsmassen og materialer ................................................................ 415 Levedyktige materialer.................................................................................. 417 Rystelsesproblematikk, et gammelt fenomen ........................................................... 417 Rystelsesproblematikk blir opphav til tvister ...................................................... 418 Beregning av grenseverdier ................................................................................. 419 Grunnforholdsfaktor .................................................................................... 420 Byggverksfaktor .......................................................................................... 420 Fundamenteringsfaktoren ............................................................................. 421 Avstandsfaktor ............................................................................................ 421 Kildefaktoren for ulike typer vibrasjonskilder ...................................................... 423 Beregning av rystelser og tillate mengder.......................................................... 423 Måling av vibrasjoner.................................................................................... 424 Maksimal ladning pr. intervall ............................................................................... 427 Vurdering av grunnforhold ved rystelser ........................................................... 428 Fjellkonstanten ........................................................................................... 429 Tiltak for å redusere rystelser .......................................................................... 430 Empiriske formler for beregning av rystelser og fjellkonstant mv. ............................ 431 Forventet rystelsesnivå ................................................................................. 433

Kapittel 21

Tennmidler.................................................................................................... 440 Svartkruttlunte – Fenghette ................................................................................. 440 Elektriske tennere .............................................................................................. 441 Ikke-elektriske tennsystemer ................................................................................ 447 Detonerende lunte ....................................................................................... 447 NON-ELectric system ................................................................................... 448 Elektroniske tennere..................................................................................... 451 Fritt valg av tennersystem .............................................................................. 453

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 16

10.12.2020 15:33:59

innhold

17

Kapittel 22

Dekking av salver – sprutfare ........................................................................ 455 Risikoer som kan medføre sprut ............................................................................ 455 Hvordan skal vi dekke? ........................................................................................ 458 Hvor stort areal skal dekkes? ................................................................................ 460 Krav til dekningsmaterialet .................................................................................. 461 Dekningsmateriale............................................................................................. 464

Sprengningsordliste....................................................................................... 472 Geologisk ordliste .......................................................................................... 480 Litteraturliste ................................................................................................. 491

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 17

10.12.2020 15:33:59

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 18

10.12.2020 15:33:59

Innledning Ordet sprengning blir benyttet i alle mulige sammenhenger, og substantivet sprengning har flere synonymer (betydninger), og kan forbindes med ulike forhold eller oppfatninger. Å sprenge grenser er noe annet enn å sprenge fjell. Avhengig av hvor vi hører ordet, danner de fleste av oss fort et bilde om noe som omhandler kraft og energi, men også noe som omhandler fare. Kanskje ikke så rart med sistnevnte, da de fleste overskrifter i media hvor ordet benyttes, omhandler enten en ulykke eller noe som forbindes med krig eller terror.

Minering og varsku her! lyder sikkert også kjent for eldre generasjoner.

Varsko her! Fyr her!

For noen tiår siden var det en daglidags foreteelse å høre dette ropet fra byggeplassene rundt omkring i landet. Det var skytebasen som ropte: «Varsko her! Fyr her!» De hadde en spesiell måte å rope på som bar langt. Så – etter noen minutter – ett eller flere dumpe smell, og noen ganger kanskje også etterfulgt av en skur med småstein som slapp gjennom dårlig sikrede sprengningsmatter. Den yngre generasjon kjenner kanskje best «Varsko her!

Fyr!» gjennom TV-personligheten Lothepus fra Hardanger.

Det var varskoropene som signaliserte at landet vårt ble bygd. Alle visste det – bevisst eller ubevisst. Prosjektene der det sprengtes, hadde en innbyrdes sammenheng som alle kjente til.

Også i dag sprenges det, og i langt større grad, ikke bare over og under jord, men også teknisk sprengning. Det sprenges og bygges mer enn noen gang tidligere, men vi hører ikke lenger skytebasens kraftige stemme runge over landskapet, men heller en sirene som minner mer om en flyalarm. Og vi snakker ikke lenger om landet som bygges, men om det enkelte bygg som reises. Intensjonen er ikke lenger å bygge for evigheten, noe som også preger kvaliteten.

Mineringens grunnbetydning er å «grave en gruvegang (sprenge)», ved å bore sylinderformede hull for sprengstoffladningen og bringe den til å eksplodere.

De aller fleste kjenner kanskje Henrik Wergelands Nisser og dverge, trykt i tidsskriftet «For Arbeiderklassen» 27. august 1841. Wergeland diktet visen for at steinbryterne skulle få mindre «liderlige» tekster å synge til arbeidet. Wergeland skriver i sitt dikt om å sprenge berget i lufta med krutt: «Ja, la oss bore dype og store huller i gråstein og blåstein og flint!

Hurra, det knaller; for et rabalder! Hurra, minerer, du vinner til sist.»

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 19

10.12.2020 15:33:59

20

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Figur 0.1

Klargjøring til sprengning Aremoen grus og steintak – RV 171 Sørum 1980 – Foto: Norsk vegmuseum.

I bransjen snakker og skriver en som oftest om å sprenge i fjell, mens Wergeland snakker om å sprenge «berget» i lufta. Dette må kunne sies å være riktig all den tid definisjonen av fjell, det vil si hva som regnes som en selvstendig fjelltopp, innbefatter det som kalles primærfaktor, og primærfaktor i topografi er den minste høydeforskjell man må stige ned fra en topp før man kan komme på en høyere topp. Så ordet berg er ofte mer hensiktsmessig å benytte enn fjell når vi skriver eller snakker om sprengning i dagen.

Sprengning, minering og bergbryting utføres stort sett med sprengstoff plassert i et hull med ulik diameter, som er boret ved hjelp av et maskinelt utstyr, og utviklingen innen bergsprengning har endret seg enormt siden rallarenes tid og frem til i dag.

Mange av leserne har sikkert har sett programmet Fjorden Cowboys, om bergsprengeren Lothepus (Leif Einar Lothe) fra Hardanger som til stadighet dukker opp på tv-skjermen sen kveldstid med sigaretten i munnviken, kaffekoppen i høyre hånd og venstre hånd på bilrattet. Lothepus sin «rolle» kan lett forveksles med en rallar, men rallaren var ingen pus i så måte.

Gjennom generasjoner har vi benyttet ulike titler og terminologi knyttet til bergsprengningsarbeider. Skytebas (Eng.: shooting range) har vært benyttet gjennom lang tid, og skytebasen var lederen i et arbeidslag som driver sprengning eller mineringsarbeid. Tittelen skytebas var tidligere knyttet opp mot klasse A-sertifikat som ble innført i forskrift om eksplosjonsfarlige stoffer av 1977. Selv om tittelen skytebas nå er endret til bergsprenger, vil

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 20

10.12.2020 15:33:59

innledning

21

yrkestittelen skytebas fortsatt «henge» med i mange år fremover på anleggsplasser. I Norge er det fortsatt ikke knyttet fagbrev til utøvelse av bergsprengerfunksjonen, annet enn krav om fagbrev fra enkelte anleggstekniske fag, for å kunne avlegge bergsprengersertifikat, og da selv om det finnes fagbrev innen de aller fleste yrkesfag i dag.

Sprengning er som sagt et altomfattende begrep, men i boken er det stort sett bergsprengning i dagen jeg vektlegger. Bergsprenger synes da kanskje også å være en mer riktig tittel enn skytebas, selv om mange i bransjen fortsatt ønsker å benytte sistnevnte.

En bas er en «gruppeleder» eller «oppdragsleder», og en person som fungerer som en leder over et utstasjonert arbeidslag, for eksempel håndverkere. Basen har ofte ikke personalansvar, men skal kun fungere som arbeidslagets leder, og skal koordinere arbeidsfordelingen mellom arbeidslagets utøvere. Basen behøver ikke ha lederansvar ellers i bedriften, men er utpekt som leder for et gitt oppdrag. Skytebasbegrepet er historie, og bergsprengningsleder kan sies å ha overtatt rollen som oppdragsleder/bas.

Så vi skal holde oss til begrepene bergsprenger, bergsprengningsleder og bergsprengning i boken.

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 21

10.12.2020 15:34:00

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 22

10.12.2020 15:34:00

Kapittel 1

Byggende krefter i anleggsbransjen Læring er et viktig begrep i bygg- og anleggsbransjen, og grunnlag for all læring er erfaring opparbeidet over tid. Noen som har studert læring, har vært opptatt av adferd eller aktivitet, mens andre av opplevelse eller oppfatning. Legger man til grunn alle disse, vil læring uansett være basert på erfaring, og erfaring er det mye av i den norske anleggsbransje. I tillegg har anleggsvirksomheten vår lange tradisjoner. Den har i alle år vært en av våre største næringer og stått for en viktig del av landets vekst og utvikling. Men det var først ved århundreskiftet at entreprenørene for alvor kom inn i norsk anleggsvirksomhet.

Denne virksomheten var da preget av gode gamle håndverkstradisjoner, men også av kontraktørarbeid som ikke hadde det beste ord på seg. Det var unge ingeniører med skaperevne og initiativ som dannet grunnlaget for den norske entreprenørvirksomheten.

Fellestrekk var sterk faglig bakgrunn med ingeniørutdannelse i Norge, og flere års arbeid i utlandet, før de slo seg ned hjemme og startet for seg selv. Ved siden av sine tekniske kunnskaper var de utstyrt med en fast tro på det de kunne, og de manglet heller ikke pågangsmot til å drive sine ideer og prosjekter igjennom. Det var nødvendig for å tåle den skepsis og motgang som møtte dem. Ingeniørene startet for seg selv med få og enkle midler.

Arbeidskraften var dyktige og sterke menn.

Sterke menn Bygg og anleggsarbeider var den gang et arbeid for sterke menn, og likestilling var et ukjent begrep. Hakke og spade, gravse og brett, feisel og slegge, lasting for hånd, ingen kraner, tunge bører med stein og materialer. Rå muskelkraft var den viktigste ressurs, og det var hardt arbeid gjennom lange dager, med lite fritidsaktiviteter, ikke slik vi er blitt vant til i dag. Fem ukers ferie, avspasering og tilrettelagt arbeid var ukjente fenomener for disse muskuløse arbeidere. Selv om det ble mer vanlig med enkelte type maskiner fra slutten av 1920-årene, ble særlig anleggsarbeid «hånddrevet» frem til annen verdenskrig.

Kloke hender Bruk av sprengstoff til sivilt formål har tradisjonelt vært et erfaringsbasert arbeid der det har krevd mange års erfaring for å kunne bli en trygg utøver av faget. Læringen er og blir erfaringsbasert med praktisk overføring fra person til person. Men i takt med verden

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 23

10.12.2020 15:34:00

24

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Figur 1.1

Sterke menn i arbeid. Byggingen av riksveg 50 mellom mellingsmoen og smalåsen, 1922. Statens vegvesen. Foto: Ukjent.

rundt oss kommer det stadig nye krav, lover og regler å forholde seg til, og disse må alle utøvere og involverte ha god innsikt i, og være i stand til å etterfølge kravene som er stilt.

Men det hjelper ikke bare ha god innsikt, men man må også etterfølge kravene som er stilt.

Selv om teknologi og utstyr har stadig blitt mer avansert, kreves det fortsatt mye praktisk erfaring for å kunne utføre bergsprengningsarbeider. Bergsprengerfaget er ikke lenger alene kun et praktisk fag, det er også et fag som krever god innsikt i bruk av data, beregningsmodeller og kunnskap om geologi, og ikke minst grundig innsikt i sikkerhetsaspektet.

Planlegging og skriftlig dokumentasjon av utførelse er blitt en del av yrket for en bergsprenger og en bergsprengningsleder, og innsikt og erfaring med informasjonsteknologiske verktøy og digitale plattformer er blitt dagligdags i arbeidet med å dokumentere at den praktiske tanke til utøveren blir overført til noe som er skriftlig og leselig. Det er et kjent uttrykk at med godt redskap er halve jobben gjort, men innen sprengning er en bergsprenger med erfaring og god fagkunnskap også helt avgjørende for et vellykket og sikkert resultat.

Erfaring og fagkunnskap hos utøveren er med på å sikre et godt resultat, og en tryggest mulig sprengningshverdag for alle i bransjen og samfunnet generelt.

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 24

10.12.2020 15:34:00

kapittel 1: byggende krefter i anleggsbransjen

25

Bergsprengere i Norge har en relativ høy snittalder, og bransjen trenger sårt like mange kloke hender som kloke hoder i fremtiden. Fremtiden må møtes, men det er viktig for nybegynneren så vel som den etablerte å være ydmyk, søke råd og bli trygg på faget.

Praktisk arbeid kan aldri kun læres i sin helhet ved hjelp av å lese en bok, men sistnevnte kan bidra til økt kompetanse, innsikt og forståelse Rallaren, som er viden omtalt i boken, hadde kloke hender, enkle verktøy og tunge løft å forholde seg til. Ikke alle synes hodet var like klokt som hendene, og da spesielt ikke syningene.

PC, mobilapllikasjoner og apper var ukjente begrep, men i dagens bergsprengning er disse verktøy blitt en viktig del av arbeidshverdagen til utøverne, og må også kunne beherskes for å imøtekomme fremtidens krav.

Foruten gjeldende lover og forskrifter som regulerer faget, innfører både offentlige og private byggherrer strengere krav i sine konkurransegrunnlag, og da kan det være en stor fordel å være godt forberedt på å møte kravene og fremtiden, og ikke minst kunne håndtere den digitale fremtid.

Endringer i bergsprengningsbransjen 4. januar 2010 ble forskrift om bruk og håndtering av eksplosive varer revidert, og dette medførte store endringer for bransjen. Innføringen av kravet om at alle bedrifter som utøver bergsprengningsarbeider i Norge, minst må ha én ansatt bergsprengningsleder i full stilling, var en stor endring for bergsprengningsbedriftene og utøverne. Formålet er at bergsprengningslederen skal være virksomhetens faglige rådgiver knyttet til ivaretakelsen av sikkerheten ved bergsprengningsarbeider. Vedkommende skal videre bistå virksomhetens ledelse og under dennes ansvar utarbeide risikovurderinger, Figur 1.2 Bergsprenger og bergsprengningsledersertifikat sprengningsplaner og øvrige – DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og rutiner. beredskap). Foto: DSB.

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 25

10.12.2020 15:34:00

26

prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Per august 2020 er det to sertifikater knyttet til bergsprengning i Norge. Av disse er det registrert 4661 bergsprengersertifikater og 2220 bergsprengningsledersertifikater.

Per 2018 var det registrert 234 224 sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen i Norge, av dette utgjør bergsprengere ca. 2 promille.

Ansvar Enhver godkjent bergsprenger eller bergsprengningsleder har et stort ansvar, ikke bare overfor seg selv, sin arbeidsgiver og kollegaer, men også overfor samfunnet og bransjen, for å planlegge og utføre bergsprengningsarbeidet på en slik måte at uønskede hendelser og ulykker ikke inntreffer. Byggherren, på sin side, har et like stort ansvar, med sin påseplikt.

Byggherren plikter å sørge for utarbeidelse av planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljøplaner (YM) – Planen skal være «skreddersydd» for hvert enkelt prosjekt. Byggherren plikter dessuten å føre tilsyn (påseplikt) med at sprengningsplaner m.m. etterleves i det daglige arbeidet ute på anleggene. Rådgivere og konsulenter har også et ansvar for sine råd og sine beskrivelser, men i enkelte tilfeller kan det oppfattes som om de noen ganger skriver seg vekk i fra sitt ansvar, selv om kanskje dette ikke er formålet.

Dette kan lett føre til uavklarte oppfatninger for den som gir tilbud etter deres beskrivelser, og den som skal utføre. Takstmenn har også et ansvar knyttet til vurdering av skader i forbindelse med sprengning. For mye synsing mer enn å utrede grundighet til årsakssammenhenger er ofte gjengangere. Om mulig kan dette skyldes mangel på kompetanse.

Dette fører igjen til involvering av jurister og advokater.

Rammebetingelser og rekruttering til anleggsfagene I dag snakker våre politikere og næringslivsledere ofte om rammebetingelser i alle mulige sammenhenger. Rammebetingelser er betegnelsen på ytre forhold som stiller krav til hvordan en virksomhet eller aktivitet skal drives. Uten rammebetingelser blir det selvsagt vanskelig i et demokrati.

Som rammebetingelser for bygg og anlegg regnes vanligvis krav stilt gjennom lovgivning og overordnet avtaleverk, tilgjengelige økonomiske ressurser samt tilgang til personell. I noe videre mening kan også faglige og etiske begrensninger regnes med.

Ser vi tilbake i tid, var det langt fra de samme rammebetingelser for utførelse av bergsprengning som det er i dag, og risikovurdering, SJA (sikker jobb analyse) eller SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) var ukjente begrep for rallaren og hans kolleger.

En stor del av rallarene var faglærte, mens en stor del av «sluskene» (ufaglærte) var fiskere og småbrukere som kom for å søke arbeid. Så personaltilgang var det i hvert fall tilstrekkelig av, i motsatt til dagens situasjon, der vi henter mange arbeidere fra utlandet, og ikke minst setter vekk større prosjekter til utenlandske entreprenører og konsortium (arbeidsfellesskap).

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 26

10.12.2020 15:34:00

kapittel 1: byggende krefter i anleggsbransjen

27

I dag er tilgangen til unge mennesker som ønsker å bli anleggsarbeidere, redusert i forhold til tidligere, ikke fordi det er færre unge mennesker, men fordi samfunnet er i endring og kanskje flere ønsker seg langt lettere arbeidsoppgaver, uten å måtte arbeide ute i dårlig vær, og med mye søle og skitt. Men heldigvis er trenden til oppgang og rekruttering i anleggsfagene snudd. Trenden snudde i 2017, da EBA og MEF (bransjeforeninger) satte inn store tiltak for å få opp rekrutteringen til fagene.

I Bergen, der forfatteren kommer fra, ble man kalt for petemét (pedantisk person, pinlig renslig og nøyaktig) om man valgte vekk slike yrker eller ble engstelig for litt skitt oppetter beina.

Selv om det i løpet av de siste fire år fra 2016 har blitt gjennomført tiltak for å øke rekrutteringen til anleggsfagene, er den generelle nedgangen en konsekvens av den utvikling samfunnet går i: mindre praktisk arbeid, mer fritid, lettere hverdag og kanskje mer tid til Facebook. Men alt er ikke så svart som det kan høres ut som.

I dag finnes det en rekke jenter som også velger å utdanne seg som bergsprengere og anleggsmaskinførere mv., og gutta er på vei inn igjen i anleggsfagene. I tillegg er det mange jenter som velger høyere utdanning innen bygg- og anleggsteknikk, og som preger bransjen på en positiv måte med sin kunnskap og sitt lederskap. Om rallarene hadde vært fornøyd med en slik utvikling, er noe mer usikkert.

I dag har vi en rekke lover og forskrifter som regulerer anleggsbransjen, og ikke alle utøvere er like tilfredse med disse. Hadde rallaren vært til stede ute på et anlegg i dag, ville han nok fått mer enn bare bakoversveis, og nye rallarviser om lover og forskrifter ville nok kommet på rekke og rad. Selv om lover og forskrifter for enkelte oppfattes som et hinder, må vi må prise oss lykkelig for at vi i dag har så pass gode rammebetingelser, regler og føringer som vi har, i en så risikofylt bransje.

_PROSJEKTERING OG UTFORELSE AV BERGSPRENGNINGSARBEIDER.indb 27

10.12.2020 15:34:00

Det anbefales at boken benyttes sammen med aktuelle standarder og håndbøker.

Trond Eeg Vatne har lang og bred fartstid som aktør og sakkyndig innen bygg- og anleggsnæringen både innen privat og offentlig sektor, og som foredragsholder i høyere utdanning og i bransjerelaterte kurs. Han har tidligere skrevet to lærebøker for fagskolen innen bygg- og anleggsfag.

ISBN 978-82-450-2791-4

Prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider

Det meste av innholdet retter seg mot den som utfører, planlegger og prosjekterer mindre og større bygg- og anleggsprosjekter.

I tillegg til å være en velegnet lærebok for høyere utdanning er den også relevant til bruk i videregående opplæring. Den vil også kunne være et oversiktlig oppslagsverk for bergsprengere og bergsprengningsledere i deres daglige virke, og ved kurs og oppdatering av sertifikater. Boken er også velegnet som oppslagsverk for planleggere, konsulenter, takstmenn og rådgivere, samt andre yrkesutøvere innenfor bygg- og anleggsnæringen.

Trond Eeg Vatne

Denne boken dekker mange fagområder som har tilknytning til bergsprengningsarbeider, men er i all hovedsak rettet mot bergsprengningsarbeider over jord.

Trond Eeg Vatne

Prosjektering og utførelse av bergsprengningsarbeider