Praktisk bygningsfysikk (9788245028010)

Boka er primært skrevet som lærebok for studenter på høyskole- og universitetsnivå innen byggfag og arkitektur. Boka vil imidlertid også kunne brukes av de fleste praktiserende aktører i byggebransjen som jobber med eller er interessert i bygningsfysikk, og som ønsker en oppfrisking og en systematisert framstilling av praktiske bygningsfysiske prinsipper og anbefalinger.

Stig Geving er en av landets ledende ressurser innenfor fagområdet bygningsfysikk. Han har siden 1993 jobbet med forskning, rådgivning og informasjon innen generell byggeteknikk og bygningsfysikk. Siden 2011 har han vært professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. I perioden 2017–19 var han også deltidsansatt hos Sweco Norge som seniorrådgiver i bygningsfysikk. Tidligere jobbet han som forsker i 9 år (i to perioder) ved SINTEF Byggforsk i Trondheim, avbrutt av 4 år som rådgiver ved utbyggingsprosjektet for nye St. Olavs hospital i Trondheim. Hans hovedekspertise innen forskning har vært varme- og fukttransport i bygninger og bygningskomponenter. Hovedvekten der har vært på design og utførelse av ytterkonstruksjoner, fuktberegninger, fuktskader og praktisk fukthåndtering i byggefasen.

ISBN 978-82-450-2801-0

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Denne boka er et forsøk på å gi en samlet kunnskapsbasis om praktisk bygningsfysikk.

Hoveddelen av boka omhandler derfor bygningsfysiske prinsippløsninger i forbindelse med utførelse av tak, yttervegger og golv. Det brukes mye plass i boka på å forklare bakgrunnen for disse prinsippene. Dette gir forståelse som er nødvendig dersom man for eksempel ønsker å avvike fra mer allment aksepterte løsninger. Det er lagt vekt på utstrakt bruk av tegninger, skisser og fotografier for å illustrere disse prinsippene.

STIG GEVING

Bygningsfysikk inneholder både en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen omfatter for eksempel energiberegninger, beregninger av U-verdier og kuldebroer og fuktberegninger. Det vi her har kalt «praktisk bygningsfysikk», går på planlegging og utførelse av klimaskallet med hensyn på materialvalg og detaljløsninger knyttet til fuktsikring, varmeisolering og lufttetthet. Mens den teoretiske delen av bygningsfysikken hovedsakelig håndteres av bygningsfysikere, berører praktisk bygningsfysikk mange andre profesjoner, spesielt arkitekt- og entreprenørbransjen. I tillegg er dette kompetanse som er relevant og viktig for rådgivere innen konstruksjon (RIB), prosjekteringsledere, leverandører mm.

STIG GEVING

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

STIG GEVING

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2801-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Forfatteren. Bearbeidet av forlaget.

Boken er utgitt med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Institutt for bygg- og miljøteknikk (NTNU) har gitt støtte til utarbeidelsen av hoveddelen av tegningsmaterialet som benyttes i boken.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Forord .......................................................................................................................................... 11 Kapittel 1

Innledning .................................................................................................................................. 13 1.1 Fagområdet bygningsfysikk ................................................................................................. 13 1.2 Hva er praktisk bygningsfysikk? ......................................................................................... 14 1.3 Hvordan bruke denne boka? ............................................................................................... 14 1.3.1 Omfang av boka ............................................................................................................. 14 1.3.2 Målgrupper ..................................................................................................................... 15 1.3.3 Begrensninger med boka ................................................................................................. 15 Kapittel 2

Varmetransport og varmetap – teori ............................................................................. 17 2.1 Generelt .................................................................................................................................. 17 2.2 Transmisjonsvarmetap ......................................................................................................... 18 2.3 Varmeledning ........................................................................................................................ 22 2.3.1 Generelt .......................................................................................................................... 22 2.3.2 Varmemotstand og U-verdi for homogene konstruksjoner ............................................... 23 2.3.3 Varmemotstand for konstruksjoner med sammensatte sjikt ............................................ 26 2.4 Konveksjon og stråling i luftespalter .................................................................................. 29 2.5 Kuldebroer ............................................................................................................................. 31 2.6 Infiltrasjonsvarmetap............................................................................................................ 34 2.6.1 Varmetap ved infiltrasjon ............................................................................................... 34 2.6.2 Luftskifte ved infiltrasjon ninf ........................................................................................... 35 2.6.3 Lekkasjetall n50................................................................................................................ 36

6 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Kapittel 3

Fukt i luft/materialer og fukttransport – teori ............................................................. 39 3.1 Fukt i lufta .............................................................................................................................. 39 3.2 Fukt i materialer .................................................................................................................... 44 3.3 Fukttransport ......................................................................................................................... 46 3.3.1 Vanndampdiffusjon ........................................................................................................ 46 3.3.2 Fuktkonveksjon ................................................................................................................ 53 Kapittel 4

Lufttransport – teori ............................................................................................................... 57 4.1 Generelt .................................................................................................................................. 57 4.2 Drivkrefter for lufttransport ................................................................................................ 58 4.2.1 Skorsteinseffekten (oppdriftskrefter) ................................................................................ 58 4.2.2 Vindpåkjenning .............................................................................................................. 60 4.2.3 Ubalanse i ventilasjonsanlegget....................................................................................... 61 4.3 Strømningsmønster .............................................................................................................. 62 4.3.1 Gjennomblåsing og anblåsing.......................................................................................... 63 4.3.2 Naturlig konveksjon ........................................................................................................ 64 4.3.3 Strømning gjennom ventilerte luftespalter ........................................................................ 64 4.4 Luftstrøm gjennom materialer, sprekker og hull .............................................................. 66 4.4.1 Luftstrøm gjennom porøse materialer ............................................................................. 66 4.4.2 Luftstrøm gjennom sprekker og hull ................................................................................ 68 Kapittel 5

Materialer til luft- og damptetting .................................................................................... 69 5.1 Dampsperre ........................................................................................................................... 69 5.1.1 Generelt .......................................................................................................................... 69 5.1.2 Krav til «klassisk» dampsperre ........................................................................................ 69 5.1.3 Dampbrems .................................................................................................................... 71 5.1.4 Smart dampsperre/dampbrems ....................................................................................... 71 5.2 Vindsperre.............................................................................................................................. 74 5.2.1 Generelt .......................................................................................................................... 74 5.2.2 Krav til vindsperrer ......................................................................................................... 74 Kapittel 6

Prinsipper for varmeisolering............................................................................................ 77 6.1 Kravgrunnlag ......................................................................................................................... 77 6.1.1 Krav i Byggeteknisk forskrift ............................................................................................ 77

InnhoLd

6.1.2 Prosjektspesifikke krav .................................................................................................... 78 6.1.3 U-verdikrav for delvis oppvarmede rom og mellom oppvarmet og delvis oppvarmet rom. 78

6.2 Byggets størrelse og form ..................................................................................................... 79 6.3 U-verdi og isolasjonstykkelse .............................................................................................. 80 6.3.1 Typiske U-verdier for oppvarmede bygg/rom................................................................... 80 6.3.2 Hvordan finner man U-verdien? ..................................................................................... 81 6.3.3 U-verdi for bindingsverk og tretak ................................................................................... 82 6.3.4 Eksempel på prosess for valg av U-verdi og isolasjonstykkelse .......................................... 84 6.3.5 U-verdi og isolasjonstykkelser for konstruksjoner mot grunnen ....................................... 85 6.3.6 Konveksjonssperre........................................................................................................... 86 6.3.7 Vakuumisolasjon der man ønsker tynn konstruksjon ...................................................... 87 6.3.8 Varmereflekterende folier – et alternativ for uisolerte hulrom.......................................... 88 6.3.9 U-verdi for vinduer ......................................................................................................... 89 6.4 Kuldebroer ............................................................................................................................. 92 6.4.1 Typiske kuldebroer .......................................................................................................... 92 6.4.2 Normalisert kuldebroverdi og kravgrunnlag .................................................................... 93 6.4.3 Kuldebrobudsjett ............................................................................................................ 93 6.4.4 Hvordan finner man kuldebroverdier? ............................................................................ 95 6.4.5 Kuldebrobryter og typiske kuldbroverdier ....................................................................... 95 6.5 Eksempler på energikvaliteter fra reelle prosjekter .......................................................... 98 Kapittel 7

Prinsipper for fuktsikre konstruksjoner ...................................................................... 103 7.1 Generelt ............................................................................................................................... 104 7.2 Unngå forhold for muggvekst ........................................................................................... 105 7.3 Unngå inntrengning fra nedbør ........................................................................................ 107 7.3.1 Totrinns tetting av fasadekledninger.............................................................................. 107 7.3.2 Totrinnstetting av fuger ................................................................................................. 110 7.3.3 Ettrinnstetting av fasader .............................................................................................. 111 7.3.4 Oppkanter .................................................................................................................... 112 7.3.5 Avstand mot grunnen og sokkelutforming ..................................................................... 113 7.3.6 Helning av horisontale overflater .................................................................................. 115 7.3.7 Dryppneser ................................................................................................................... 116 7.3.8 Drenssjikt og drenshull inne i konstruksjoner ................................................................ 117 7.3.9 Doble tettesjikt mot regninntrengning ........................................................................... 118 7.3.10 Lag regn- og snøfeller ved lufteinntak ved tak ........................................................................118 7.3.11 Takutstikk ................................................................................................................... 119 7.3.12 Overlapper .................................................................................................................. 120 7.3.13 Tilpasning til lokal slagregnbelastning ......................................................................... 121 7.4 Sikkerhet mot oppfukting fra innelufta ........................................................................... 123 7.4.1 Kontroller vanndampdiffusjon fra varm inneluft – dampsperre og vindsperre ............... 123

• 7

8 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

7.4.2 7.4.3 7.4.4 7.4.5 7.4.6

Unngå luftlekkasjer fra varm inneluft ........................................................................... 125 Isoler helst på utsiden av bærekonstruksjon av betong og murverk ................................ 126 Unngå høy luftfuktighet i innelufta ............................................................................... 127 Betydning av god ventilasjon......................................................................................... 127 Unngå innvendig overflatekondens ............................................................................... 128

7.5 Sperre for kapillær transport ............................................................................................. 128 7.5.1 Kapillærbrytende lag .................................................................................................... 128 7.5.2 Ikke tre mot potensielt fuktig betong.............................................................................. 129 7.6 Robusthet ved oppfukting – konstruksjoner som «tåler» fukt ..................................... 131 7.6.1 Gi god uttørkingsevne ................................................................................................... 131 7.6.2 Ikke bygge inn organisk materiale mellom to damptette sjikt......................................... 132 7.6.3 Bruk robuste materialer ................................................................................................ 132 7.6.4 Hygroskopisk materiale ................................................................................................. 132 7.7 Fuktsikker byggeprosess..................................................................................................... 133 7.7.1 Generelt ........................................................................................................................ 133 7.7.2 Bestilling, mottak og lagring av materialer .................................................................... 133 7.7.3 Værbeskyttelse av uferdig bygning ................................................................................. 134 7.7.4 Byggtørking og klimatisering ......................................................................................... 136 7.7.5 Fuktmåling ................................................................................................................... 137 Kapittel 8

Prinsipper for lufttetting ..................................................................................................... 139 8.1 Generelt ................................................................................................................................ 139 8.1.1 Hovedprinsipper ........................................................................................................... 139 8.1.2 Måling av lufttetthet ..................................................................................................... 140 8.1.3 Kravgrunnlag................................................................................................................ 141 8.2 Overordnede anbefalinger ................................................................................................. 141 8.2.1 Bygningsform ................................................................................................................ 141 8.2.2 Kontinuerlig sperresjikt ................................................................................................. 141 8.2.3 Ett eller to luftsperresjikt? .............................................................................................. 143 8.2.4 Overganger/detaljer ...................................................................................................... 144 8.2.5 Gjennomføringer el og VVS ........................................................................................... 145 8.2.6 Materialvalg sperresjikt ................................................................................................. 146 8.3 Tetting av skjøter og overganger ....................................................................................... 146 8.3.1 Klemte skjøter og avslutningermot tilstøtende bygningsdeler ......................................... 146 8.3.2 Tetting med tapeprodukter ............................................................................................ 148 8.4 Tetting av fuger .................................................................................................................... 150 8.4.1 Generelt ........................................................................................................................ 150 8.4.2 Elastisk fugemasse ........................................................................................................ 150 8.4.3 Elastiske tettelister ........................................................................................................ 152 8.4.4 Fugeskum ..................................................................................................................... 153

InnhoLd

8.4.5 8.4.6 8.4.7 8.4.8

Vind- og dampsperreflik dras over fuge og klemmes/limes ............................................. 153 Svillemembran med pålimte tettefliker .......................................................................... 154 Ekspanderende fugebånd .............................................................................................. 154 Tetting gjennomføringer (mansjetter, tape, klassisk etc.) ................................................ 155

Kapittel 9

drenering og konstruksjoner mot grunnen .............................................................. 157 9.1 Drenering ............................................................................................................................. 157 9.1.1 Generelt ........................................................................................................................ 157 9.1.2 Bortledning av overflatevann ........................................................................................ 159 9.1.3 Drenslag og drensledninger ........................................................................................... 160 9.2 Golv på grunnen .................................................................................................................. 162 9.2.1 Generelt ........................................................................................................................ 162 9.2.2 Fuktsikring ................................................................................................................... 162 9.2.3 Varmeisolering.............................................................................................................. 163 9.2.4 Radonsikring ................................................................................................................ 163 9.3 Ringmursløsninger ............................................................................................................. 165 9.3.1 Generelt ........................................................................................................................ 165 9.3.2 Kuldebro ....................................................................................................................... 166 9.3.3 Telesikring..................................................................................................................... 167 9.4 Ringmur med uteluftventilert kryperom ......................................................................... 169 9.4.1 Generelt ........................................................................................................................ 169 9.4.2 Ventilasjon.................................................................................................................... 171 9.4.3 Andre detaljer ............................................................................................................... 172 9.5 Yttervegger mot terreng ..................................................................................................... 174 9.5.1 Generelt ........................................................................................................................ 174 9.5.2 Utvendig fuktsikring ..................................................................................................... 176 9.5.3 Varmeisolering.............................................................................................................. 178 9.5.4 Radonsikring ................................................................................................................ 180 Kapittel 10

Yttervegger .............................................................................................................................. 181 10.1 Generelt .............................................................................................................................. 181 10.2 Utvendige kledninger og overflater ................................................................................ 182 10.2.1 Generelt ...................................................................................................................... 182 10.2.2 Trepanel...................................................................................................................... 191 10.2.3 Sement- og plastbaserte plane plater ........................................................................... 195 10.2.4 Kledninger av metall ................................................................................................... 197 10.2.5 Murt forblending ........................................................................................................ 199 10.2.6 Pussede overflater ....................................................................................................... 201

• 9

10 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

10.3 Ytterveggstyper.................................................................................................................. 203 10.3.1 Bindingsverk av tre eller stål........................................................................................ 203 10.3.2 Betongvegger............................................................................................................... 211 10.3.3 Murvegger .................................................................................................................. 215 10.3.4 Lette sandwichelementer ............................................................................................. 217 10.3.5 Massivtrevegger .......................................................................................................... 220 10.4 Vinduer og dører............................................................................................................... 222 Kapittel 11

Tak og terrasser .................................................................................................................... 229 11.1 Generelt .............................................................................................................................. 229 11.2 Kompakte tak .................................................................................................................... 230 11.2.1 Generelt ...................................................................................................................... 230 11.2.2 Fall og drenasje ........................................................................................................... 232 11.2.3 Rettvendte tak og bærekonstrusjoner........................................................................... 236 11.2.4 Kompakte tretak med treverk mellom dampsperre og taktekning................................. 238 11.2.5 Taktekning og sperresjikt ............................................................................................. 241 11.2.6 Terrasser og tak med trafikk og/eller beplantning ........................................................ 242 11.2.7 Diverse detaljer ........................................................................................................... 246 11.3 Luftede tak ......................................................................................................................... 248 11.3.1 Generelt ...................................................................................................................... 248 11.3.2 Damptett eller dampåpen undertak ............................................................................ 250 11.3.3 Effektiv lufting............................................................................................................. 252 11.3.4 Taktekning og sperresjikt ............................................................................................. 253 11.3.5 Kalde loft .................................................................................................................... 256 11.3.6 Diverse detaljer ........................................................................................................... 258

Referanser ............................................................................................................................... 261 Standarder ................................................................................................................................... 262 Byggforskserien .......................................................................................................................... 263

Forord Fagområdet bygningsfysikk kan populært sies å omfatte praktisk bygningsutforming utover det rent lastbærende, spesielt knyttet til utforming av yttervegger, tak og konstruksjoner mot grunnen. Dette inkluderer videre temaer som varme-, luft- og fukttransport, energi, dagslys, skjerming for solstråling etc. Svært mye av dette lener seg på fysikken, derav begrepet bygningsfysikk, og kan analyseres ved hjelp av håndberegninger eller kanskje helst ved bruk av avanserte beregningsprogrammer. En svært stor del av fagområdet er imidlertid rettet mot praktisk husbyggingsteknikk, materialkunnskap og kunnskap om utforming av byggdetaljer – og vi kan derfor benevne dette som «praktisk bygningsfysikk».

Undertegnede har gjennom sitt profesjonelle liv jobbet både med den teoretiske og den praktiske siden av bygningsfysikk som forsker, ansatt på byggherresiden, rådgiver og professor i bygningsfysikk. Det er likevel ikke til å stikke under stol at den praktiske siden av bygningsfysikken kanskje har ligget mitt hjerte nærmest og frembrakt mest entusiasme gjennom årene. Som underviser på universitetsnivå har jeg nettopp vært opptatt av å formidle den praktiske siden av bygningsfysikk, ved siden av det teoretiske grunnlaget.

Denne boka er den første i Norge som gir en bred fremstilling av det jeg har definert som praktisk bygningsfysikk. Boka tar primært sikte

på å være lærebok for studenter på høyskole- og universitetsnivå innen byggfag og arkitektur. I tillegg vil den kunne være interessant for de fleste i byggebransjen som kommer borti bygningsfysikk på en eller annen måte.

En sentral del av boka har vært å få til gode og pedagogiske illustrasjoner, skisser og detaljtegninger. Uten disse figurene ville boka hatt liten nytte som lærebok. Masterstudentene Emil Strømsodd og Martin Keiserås Haugen har jobbet som tegnere på bokprosjektet ved siden av studiene og har i samarbeid med undertegnede laget nesten alle figurene i boka.

Mange fagfolk og kolleger har bidratt med kommentarer og innspill til de enkelte kapitlene.

Jeg vil spesielt rette en takk til gode venner og bygningsfysikkolleger i rådgiverbransjen, som har brukt av sin fritid til å gi kommentarer til kapitler i boka. Det gjelder seniorrådgiver Helge Weidemann Moxness og fagsjef Stian Wirak fra Sweco Norge og avdelingsleder Pål Ketil Eian fra Norconsult. I tillegg vil jeg rette en stor takk til kolleger ved Institutt for bygg- og miljøteknikk (NTNU), hvor professor Tore Kvande og amanuensis em. Arvid Dalehaug har gitt gode innspill.

Trondheim, mai 2020 Stig Geving Professor, Institutt for bygg og miljøteknikk, NTNU

Kapittel 8

Prinsipper for lufttetting 8.1 generelt 8.1.1 hovedprinsipper Enkel bygningsform er lettere å få luftett

Kontinuerlige sperresjikt forbi overganger Prosjektere gode detaljtegninger for kritiske punkter

Gjennomføringer i sperresjikt - Redusere antall - Tette godt Riktig materialbruk for sperresjikt og gode skjøteløsninger

Figur 8.1 hovedprinsipper for lufttetting.

140 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Det er viktig at ytterkonstruksjonene har god lufttetthet både med hensyn på energiambisjonene og for å unngå fuktskader. I tillegg har det betydning for varmekomfort, luktspredning, lydisolasjon, brannsikkerhet og sikkerhet mot radon. Bygg med svært høye energiambisjoner og lavt lekkasjetall (n50, se kap. 2.6) krever bedre og mer gjennomførte løsninger når det gjelder lufttetthet, enn bygg hvor man kun forholder seg til minstekravene i TEK. Tilsvarende stilles det ekstra strenge krav til lufttettheten i for eksempel svømmehaller hvor eventuelle luftlekkasjer kan gi store fuktskader, sammenlignet med en tørr lagerbygning. Hovedprinsipper man vanligvis bruker for å oppnå lufttette konstruksjoner, er illustrert i figur 8.1

a

b

8.1.2 Måling av lufttetthet Måling av lekkasjetallet n50 er nærmere beskrevet i kap. 2.6. Det er vanlig å måle lekkasjetallet i de fleste nybyggprosjekter for å dokumentere at krav i henhold til TEK eller andre prosjektspesifikke krav er oppfylt. Denne målingen gjennomføres helt i slutten av byggeprosjektet, det vil si når innvendige og utvendige tettesjikt i bygningskroppen er helt ferdigstilt. I enkelte tilfeller gjennomføres også såkalte «underveismålinger», for eksempel forenklet måling av lekkasjetallet når kun utvendig tettesjikt (vindsperre, taktekning) er ferdigstilt. Dersom dette gjennomføres, får man da en indikasjon på om man er på rett vei med hensyn på lufttetthet, eller om man bør vurdere å igangsette ekstra tettetiltak. En alternativ «underveismåling» er å måle når dampsperra er på plass – men før innvendig utforing og kledning er montert.

Mens luftlekkasjetallet n50 kravmessig er knyttet mot å redusere varmetapet, kan luftlekkasjemålingene også brukes for å se på enkelte lokale luftlekkasjers betydning for komfort, lyd- og smitteoverføring mellom enheter, rom etc. Mens bygningen eller enkeltrom er trykksatt med for eksempel 50 Pa trykkforskjell mot uteluft eller andre rom, er det mulig å lete etter enkeltlekkasjer, blant annet med røykgenerator, måling

Figur 8.2 Termografering (termogram) som viser luftlekkasje i form av mørkeblå «vifter» mellom golv og vindu. De mørkeblå overflatene er kaldest, mens de lysegule er varmest. Foto: Lars gullbrekken, sInTeF Community

av lufthastighet nær mulige utettheter eller termografering.

Termografering er en mye brukt metode for å lete etter utettheter ved yttervegg og takkonstruksjoner og kan ofte gjennomføres samtidig med måling av lekkasjetallet. Metoden krever at utelufta er vesentlig kaldere enn innelufta (ca. 15–20 °C temperaturforskjell), og at for eksempel en «blower door» som vist i figur 2.16 lager et innvendig undertrykk. Da vil kald uteluft trekkes inn via utettheter og kjøle ned den innvendige overflaten nærmest utettheten. Termokameraet registrerer overflatetemperaturene,

KaPITTeL 8: PRInsIPPeR FoR LUFTTeTTIng

og ved større luftlekkasjer er det gjerne lett å se hvordan luftlekkasjene avtegner seg som kalde «vifter» rundt lekkasjestedet, se figur 8.2. Ventilasjonsanlegget kan også ofte benyttes til å lage et innvendig undertrykk ved at man slår av tillufta og kjører fralufta på høyt nivå. Se Byggforskserien 474.642 for ytterligere informasjon om termografering. Termografering kan også benyttes for å lokalisere kuldebroer, manglende isolering, større mengder fukt i konstruksjonene etc.

8.1.3 Kravgrunnlag Kravgrunnlaget til energieffektivitet i TEK er nærmere omtalt i kap. 6.1.1. Når det gjelder bygningens lufttetthet, er det i TEK17 satt krav til lekkasjetallet n50. For bygg som oppføres etter energitiltaksmetoden (alt. 2 i henhold til figur 6.1, gjelder kun boliger), er maksimalt lekkasjetall 0,6 h–1. Minimumskravet til n50 er imidlertid så høyt som 1,5 h–1, og det kravet gjelder for alle bygninger –ikke bare boliger. For boliger som dimensjoneres etter energitiltaksmetoden, betyr det at dersom man velger å dimensjonere for et lekkasjetall mellom 0,6–1,5 h–1, må man for eksempel velge bedre U-verdier enn maksimalkravet i henhold til energitiltaksmetoden (dvs. omfordele).

I prosjekter der man i tillegg har stilt krav om passivhusstandard etter NS 3700/3701, er det satt et absolutt krav til maksimalt lekkasjetall på 0,6 h–1, uten mulighet for å avvike eller omfordele.

Som omtalt i kapittel 6.2 er det lettere for større bygg og kompakte bygg å oppnå lavt lekkasjetall, sammenlignet med små og «utflytende» bygg.

I større bygg har man derfor gode erfaringer fra de senere år med at det er relativt uproblematisk å oppnå målt lekkasjetall under 0,6 h–1, og gjerne også godt under 0,3 h–1. I prosjekteringen kan det imidlertid være forbundet med en viss risiko å anta at man oppnår svært lavt lekkasjetall, siden man aldri vet fasiten før bygget er ferdig og lekkasjetallet er målt. Dersom energiberegninger akkurat oppfyller energirammekravet for bygget uten noen «buffer» og målt lekkasjetall er større enn prosjektert lekkasjetall, har man et problem. Man er da tvunget

til for eksempel å sette i gang dyre tettetiltak på ferdig bygg. Se også diskusjon i kap. 6.5.

8.2 overordnede anbefalinger 8.2.1 Bygningsform Bygningsform er sjelden noe som bygningsfysikeren er med og påvirker, men bygningsformen har betydning for byggets lufttetthet. En komplisert bygningsform med mange utstikk, innhuk, hjørner, terrasser etc. fører til flere løpemeter med overganger som er utsatt for luftlekkasjer.

En kompakt bygningsform, for eksempel i form av en kvadratisk «kasse», har færre løpemeter med overganger som krever detaljering eller er utsatt for luftlekkasjer. En kompakt bygningsform har dessuten mindre utvendig areal (vegger, tak) enn en mer «utflytende» bygning med samme volum, se kapittel 6.2. Dersom man antar lik mengde luftlekkasjer per m2 utvendig areal, betyr det at lekkasjetallet (n50) til det kompakte bygget vil bli lavere enn et bygg med mer utflytende form (gitt at volumet er likt). For et bygg med utflytende form og mange utstikk, innhuk og lignende må man derfor ha ekstra fokus på lufttettingen.

8.2.2 Kontinuerlig sperresjikt Diskontinuitet i vind- og dampsperra medfører at man må lage tettedetaljer som kan være mer utette enn om sperresjiktene ikke var brutt. Slik diskontinuitet kan for eksempel oppstå for dampsperra ved dekkeforkanter, søyler og bjelker som delvis går inn i ytterveggene, ved innervegger og ved overgang vegg/tak. For vindsperra kan det for eksempel oppstå ved utstikkende balkonger, overgang vegg/golv og vegg/tak. Prinsippet om kontinuerlig sperresjikt er vist i figur 8.3.

Det å oppnå kontinuerlig sperresjikt kan være spesielt utfordrende for dampsperra, og en typisk utfordring er hvordan man avslutter eller lar dampsperra i en bindingsverksvegg passere et betongdekke som stikker ut i ytterveggen. Tre

• 141

142 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Figur 8.3 Prinsipp for kontinuerlig sperresjikt i klimaskjerm.

Kontinuitet mellom vindsperre og takmembran Takmembran

Dampsperre kontinuitet forbi dekke og fra vegg til tak Vindsperre

Dampsperre Radonsperre

Kontinuitet mellom vind, damp- og radonsperre

mulige løsninger er vist i figur 8.4.a–c. Figur 8.4.a viser den tradisjonelle metoden for utfyllende bindingsverk (se kap. 10.3.1) hvor dampsperra avsluttes ved bunnsvill/toppsvill. Lufttettheten må dermed ivaretas ved for eksempel at det tettes mellom bunnsvill/toppsvill og betongdekke.

Dersom betongdekket i seg selv er lufttett slik tilfellet er for plasstøpt betong, kan det være en meget god løsning. Hvis dekket ikke er fullstendig lufttett i seg selv, kan det være en dårligere løsning, for eksempel hvis det benyttes hulldekkeelementer der kanalene og elementskjøtene ender ut i veggen. Da kan man se for seg luftlekkasjer

via kanalene og elementskjøtene ut i veggen.

Figur 8.4.b viser en variant hvor dampsperra føres rundt dekket. Den delen av dampsperra som går rundt dekket, er imidlertid utsatt for røff håndtering (rifter m.m.) i byggefasen, slik at man da bør vurdere å utføre den med en remse av et mer robust materiale som skjøtes mot den ordinære dampsperra i veggen. Figur 8.4.c viser en løsning hvor bindingsverket er hengt inn på stålvinkler i fremkant av dekket. Se også figur 10.44. Det er da mulig å la dampsperra gå fullstendig kontinuerlig forbi dekkeforkanten. Hvorvidt dette i praksis blir bedre enn løsningene vist i figur 8.4.a og b,

Dekke

KaPITTeL 8: PRInsIPPeRDampsperre FoR LUFTTeTTIng

b

a

Dampsperre i vegg klemmes med remsen foran dekket

Tetting med f.eks. fugemasse

Dekke Hulldekke

Dampsperre

Dampsperre b 8.4 håndtering av kontinuitet Figur i i vegg klemmes med remsen dampsperresjiktet ved dekkeforkant i betong. foran dekket a. Tradisjonell avslutning for utfyllende bindingsverk (diskontinuerlig). b. Trekke dampsperra rundt dekkeforkant (kontinuerlig). c. henge veggen inn i fremkant dekke (kontinuerlig).

avhenger imidlertid av at man får til en god og praktisk tetting der stålvinklene perforerer dampHulldekke sperra, og av hvordan man ellers tetter dampsperreskjøtene. Prinsippet om kontinuerlig sperresjikt må derfor hele tiden vurderes opp mot antatt reell tetthet, kostnader og praktisk gjennomføring.

Robust dampsperreremse I fuktige bygninger som for eksempel monteres før veggen svømbygges mehaller er imidlertid prinsippet om kontinuerlig sperresjikt nærmest ufravikelig, og konstruksjonsløsninger velges gjerne ut fra muligheten til Dampsperre å oppnå dette. Søyler og bjelker plasseres eksemc pelvis gjerne innenfor klimaskallet og dampsperra Dampsperre dersom det ikke er mulig å plassere dem skjult Utforing mellom vind- og dampsperresjiktet.

Lufttettende sperresjikt kan også utgjøres av andre materialsjikt enn en typisk damp- og vindsperre. Plasstøpt betong og massivtreelementer kan eksempelvis utføres tilstrekkelig lufttett og Dekke kan vurderes (avhengig av prosjektet) til å ha tilstrekkelig dampmotstand til å fungere som en dampsperre. Tilsvarende kan være tilfellet for diverse plateprodukter.

L-vinkel for innfesting av bindingsverk i dekkeforkant

Robust dampsperreremse monteres før veggen bygges

c

Dampsperre Dampsperre Utforing

Dekke

L-vinkel for innfesting av bindingsverk i dekkeforkant

8.2.3 ett eller to luftsperresjikt?

I Norge er det lang tradisjon for å fokusere på at man har to sperresjikt (f.eks. damp- og vindsperre eller dampsperre og takmembran) som begge utføres relativt lufttette. I prinsippet kan man imidlertid klare seg med ett enkelt fullstendig sperresjikt Det vil si at dersom dampsperresjiktet fungerer godt,

• 143

144 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

a

Ute

Stor luftlekkasje

Inne Stort hull i dampsperre Dampsperre

Ingen vindsperre

b

Ute

Inne

Liten luftlekkasje Stort hull i dampsperre Vindsperre

Dampsperre

Lite hull i vindsperre

Figur 8.5 Effekten av ett eller to sperresjikt. a. Med kun ett innvendig sperresjikt vil et større hull i dampsperra gi en stor luftlekkasje. b. Med to sperresjikt vil strømningsmotstanden i isolasjonen og strømningsmotstanden til hullet i det ytre sperresjiktet redusere luftlekkasjen vesentlig.

kan man prinsipielt klare seg uten et lufttett sjikt på kald side. I en del sammenlignbare land har man lite fokus på utvendig lufttetthet, og begrepet «vindsperre» kan være mer eller mindre ukjent. Også i Norge er det de senere årene kommet veggløsninger hvor man ikke benytter egen vindsperre (se eksempler i figurene 10.48 og 10.54). Man må imidlertid da se på andre måter for å hindre at kald uteluft trenger inn i isolasjonen og reduserer varmeisolasjonsevnen m.m. Fordelen med å ha to sperresjikt som man gjør så lufttett som praktisk mulig, er at dersom det er en utetthet i dampsperra, vil det ytre tettesjiktet kunne hindre at det oppstår en større luftlekkasje. Størrelsen på en luftlekkasje vil forenklet kunne sies å være avhengig av strømningsmotstanden gjennom hullet i dampsperra, isolasjonen og hullet i det ytterste sperresjiktet, se figur 8.5.

8.2.4 overganger/detaljer Prinsipielt bør flest mulig overganger mellom konstruksjoner (vegg/tak, vegg/grunnmur, vegg/ dekke) og sprang mellom forskjellige materialer planlegges og tegnes ut, se figur 8.6. Figuren viser hovedsakelig vertikaldetaljer som ofte er de mest krevende, men også en del horisontaldetaljer

: Viktige overganger/ detaljer som må tegnes

Figur 8.6 eksempler på overganger/detaljer som må tegnes i for eksempel. 1 : 5 eller 1 : 10 detaljtegninger.

KaPITTeL 8: PRInsIPPeR FoR LUFTTeTTIng

kan være utfordrende. Vanligvis er det arkitekten som tegner de fleste detaljene, som deretter blir kontrollert av prosjektets bygningsfysiker. Ofte tegnes det for lite detaljtegninger for å holde prosjekteringskostnadene nede, noe som gjør at mange detaljer da må løses av entreprenør på byggeplass i all hast. Dette kan da gi dårligere og mindre gjennomtenkte tetteløsninger. Det er også et poeng å holde antall varianter av en detalj lavt (f.eks. hvordan vinduet skal plasseres i veggen) for å holde behovet for detaljtegninger nede og lette utførelsen.

8.2.5 gjennomføringer el og VVs Gjennomføringer gjennom sperresjiktene er risikoområder med hensyn på luftlekkasjer. Mens tetting rundt store ventilasjonskanaler vanligvis blir tegnet ut i detalj (ikke alltid!), blir mindre gjennomføringer ofte ikke beskrevet i detalj. Av og til er det kanskje ikke avklart hvem som har ansvaret for å tette en gjennomføring. Er det tømrer eller ventilasjonsentreprenør som skal tette rundt en ventilasjonskanal? Jo strengere krav til lufttetthet, jo viktigere er det imidlertid at også de mindre gjennomføringene blir planlagt når det gjelder tettemetode. Eksempler på gjennomføringer i sperresjiktene er: • • • • • • • •

Ventilasjonskanaler (vegger og tak) Sluk, avløpsrør (tak og terrasser) Lufterør avløp (tak) Elrør, koblingsbokser, spotlight etc.

Vannrør, radiatorrør Røykpiper Innkommende vann, fjernvarme etc.

Utvendige konstruksjoner som er påhengt ytterveggen med bolter, stålvinkler o.l.

Antall gjennomføringer bør begrenses til et minimum dersom det er mulig. Det kan for eksempel gjøres ved å samle flere gjennomføringer til en enkelt gjennomføring. En annen måte er å legge el- og vannrør i såkalte installasjonssjikt innenfor dampsperra i yttervegger og takhimling, se figu-

Utforing

Lysbryter

El-boks

El-rør Dampsperre

Figur 8.7 Installasjonssjikt i bindingsverksvegg. dampsperra er trukket et stykke inn i veggen (såkalt «inntrukket dampsperre») slik at elrør, veggkontakter, koblingsbokser og vannrør i veggen ikke perforerer dampsperra. Se figur 10.50 for hvor mye isolasjon man kan ha i installasjonssjiktet.

Figur 8.8 Installasjonssjikt med trekkerør og koblingsbokser. Veggen er isolert med hvit glassull som er blåst løst inn i veggen bak en gjennomsiktig fiberduk før dampsperre og utfôring er montert. Foto: stig geving

rene 8.7 og 8.8. Installasjonssjiktet fylles ofte med isolasjon for å spare total veggtykkelse, men hele poenget er altså at for eksempel elrør som skal fram til veggkontakter og koblingsbokser, ikke trenger å perforere dampsperra.

• 145

Kapittel 10

Yttervegger 10.1 generelt Yttervegger finnes i svært mange forskjellige utførelser og med svært mange forskjellige varianter av utvendige kledninger og overflater. Det er likevel en del prinsipper og problemstillinger som gjelder for de fleste ytterveggstypene. Slagregn er gjerne det som skaper de største problemene for yttervegger, med risiko for lekkasjer. Regntette kledninger, overflater og overganger mot for eksempel tak og vinduer er svært viktig. Det å sikre god lufttetthet av ytterveggen er viktig både av hensyn til varmetap og risiko for kondens. Her inngår da både gode lufttette løsninger for vind- og dampsperresjikt og gode lufttette overganger mellom for eksempel vegg/tak, vegg/vindu og vegg/dekk. På den varme siden av veggen må konstruksjonen være tilstrekkelig damptett (f.eks. med egen dampsperre), slik at man unngår kondensering ute i konstruksjonen ved vanndampdiffusjon fra innelufta, mens på den varme siden bør konstruksjonen (vindsperra) være tilstrekkelig dampåpen slik at eventuell fukt fra en regnlekkasje eller byggfukt har mulighet til å tørke utover. De mest sentrale prinsippene og problemstillingene er illustrert i figur 10.1.

Figur 10.1 Prinsipper og problemstillinger for yttervegger over terreng, her vist for en bindingsverksvegg med luftet kledning.

Luftet og drenert kledning (to-trinnstetting) gir sikrest regntetthet

Kuldebruer som bør reduseres

Regntetting rundt vinduer er viktig

Unngå ujevn avrenning som gir misfarging (spesielt under beslag)

Lufttett utførelse rundt vinduer og andre overganger

Dampåpen utside (vindsperre) sikrer gode uttørkingsforhold Lufttett utførelse av vind- og dampsperresjikt

Damptett sjikt (f.eks. dampsperre) på innsiden som sikrer mot diffusjon/ kondens

182 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Av arkitektoniske årsaker designes det av og til yttervegger med luftet kledning som skrår innover. Slike yttervegger blir da en slags hybrid av yttervegg og skrått luftet tak. Avhengig av hvor stor helningen er, vil «veggen» da utsettes for mer nedbør, og risikoen for lekkasjer inn i bakveggen øker. For slike vegger bør det gjøres spesielle vurderinger av krav til regntetthet. Det kan for eksempel være å behandle veggen som et skrått luftet tak (se kap. 11.3). Avhengig av hvor regntett veggkledningen er sammenlignet med vanlig takstein, kan det da vurderes hvor vanntett bakenforliggende sjikt må være. Det vil si om det kan benyttes et dampåpent undertak (i stedet for vanlig vindsperre) eller om det for eksempel bør brukes en vanntett membran (i stedet for vanlig vindsperre) med en ekstra bakenforliggende luftespalt og vindsperre.

10.2 Utvendige kledninger og overflater 10.2.1 generelt Klednings- og overflatetyper Utvendige kledninger velges vanligvis ut fra en avveining mellom ønsket utseende/estetikk, kostnad og krav til bestandighet og vedlikehold.

Den dominerende utvendige overflaten/kledningen på yttervegger i Norge er luftede kledninger basert på prinsippet om totrinnstetting, som er mer robust mot fuktskader enn ettrinnstetting. Prinsippene om ett- og totrinnstetting er omtalt i kap. 7.3. Luftede kledninger finnes i et stort utvalg av materialer og utforminger, som trekledninger, platekledninger i metall/plast/ sement, teglforblending, naturstein, glass etc.

Utforming og innfesting av disse kledningene varierer selvfølgelig, men de bygningsfysiske prinsippene er stort sett de samme og vil bli omtalt i det følgende.

Ettrinnstetting av fasader (uten lufting og drenering bak overflaten) er i moderne fasader

knyttet til konstruksjonsløsninger som murvegger (kap. 10.3.3), puss på isolasjon (kap. 10.2.6), innvendig isolerte betongvegger (kap. 10.3.2) og sandwich betongelementer (se kap. 10.3.2) og lette sandwichelementer (se kap. 10.3.4). Med unntak av disse vil kapittel 10 kun omtale vegger med luftede kledninger.

Krav til lufting og drenering av luftespalt Som omtalt i kap. 7.3.2 og illustrert i figur 7.6 skal luftingen/ventilasjonen mellom regnskjerm og vindsperre fjerne vanndamp som kommer fra innelufta (via vanndampdiffusjon og luftlekkasjer). I tillegg skal luftingen bidra til hurtigere uttørking av materialer i luftesjiktet som er blitt oppfuktet av regnvann som har trengt gjennom regnskjermen/kledningen. Faktorer som påvirker mengde luftstrømning gjennom ventilerte luftespalter, er omtalt i kap. 4.3.3. De viktigste tiltakene for å sikre god ventilasjon og drenering av luftespalten er: Tilstrekkelig stor åpning i topp og bunn.

Innsnevringer i topp og bunn av luftespalten er det som vanligvis begrenser luftingen mest. Forsøk

Kledning Vindsperre Innsnevring 2 (muse-/ insektssperre) Innsnevring 1 (Klemlekt)

Åpning min. 5 mm for å ikke hindre drenering

Figur 10.2 Åpning i bunn må være tilsvarende minimum 5–6 mm kontinuerlig luftespalt for å unngå at vanndråpenes overflatespenning holder vannet tilbake (også fratrukket innsnevring fra eventuell musesperre).

KaPITTeL 10: YTTeRVeggeR

har vist at det normalt holder med ca. 4 mm kontinuerlig lufteåpning i topp og bunn for å gi tilstrekkelig lufting, eller 4000 mm2 åpning totalt per meter vegg. Dette «gir plass» til eventuelle horisontale klemlekter eller insekts-/musesperre i bunn og topp av luftespalt (som skal trekkes fra i beregning av effektivt åpningsareal). Det er imidlertid verdt å merke seg at for å gi god drenering bør åpningen i bunnen i praksis være tilsvarende minimum 5 mm kontinuerlig luftespalt for at ikke vanndråpenes overflatespenning skal holde vannet tilbake, se figur 10.2. Det er imidlertid verdt å merke seg at mus kan trykke seg gjennom kontinuerlige spalter på ned til 5 mm bredde, men krever en del større bredde dersom spalten er delt opp med museband eller lignende. Musesperre finnes i flere varianter: museband (taggete stålband som vist i figur 10.3), korrosjonsbestandig nettingrull eller den klassiske «klossingen» (kloss lagt inn bak overliggeren i tømmermannskledning).

Tilstrekkelig størrelse på luftespalt.

Luftespalten må være sammenhengende for å gi god lufting og drenering. Vindsperra vil i enkelte tilfeller bule ut i hulrommet og kan delvis sperre for lufting og drenering dersom den når kledningens bakside. Det gjelder for eksempel trefiberplater som buler utover når de tar opp fukt, eller vindsperrefolier som presses ut av mineralullen innenfor. Med vertikal utlekting (sløyfe) på minimum 19 eller 23 mm (typiske dimensjoner for trelekter) vil dette normalt ikke være noe problem, se figur 10.4.

Utlekting må ikke hindre lufting og drenering.

Ved bruk av horisontale lekter bør det benyttes vertikale sløyfer mellom lekt og vindsperre for å gi god lufting og drenering. Ved liten slagregnpåkjenning og dersom kledningen i seg selv danner en vertikal luftespalt (f.eks. tømmermannskledning), kan sløyfer vurderes kuttet. De horisontale lektene bør i så fall skråskjæres slik at eventuelt vann ledes bort fra bakveggen, se figur 10.5.

Figur 10.3 Mye brukt muse-/insektsperre (museband) som består av metalltagger som bøyes ut i åpningen før montasje av kledning. Musebandet er spikret fast på den nederste klemlekta i veggen.

Foto: arvid dalehaug

I høye fasader, for eksempel over fire etasjer, kan summen av inntrengt regnvann bli ganske stor i bunn av vegg. Det bør derfor vurderes å lede ut vannet med et vannbrettbeslag for hver andre eller tredje etasje, se eksempel i figur 10.6. Dette

Sløyfe Kledning

Stender

Min 18 mm tykkelse sikrer tilstrekkelig lufting

Vindsperra buler ut i luftespalten pga. press fra isolasjonen

Figur 10.4 Med luftespalt/utlekting større enn 18 mm er risikoen liten for at utbulende (rullbasert) vindsperre sperrer for lufting og drenering (horisontalsnitt).

• 183

184 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Sløyfe

Vindsperre

Vindsperre Tape Skråskjært lekt fører vann bort fra vindsperre

Min 5-10mm fri passasje

Tømmermannskledning: -Overligger -Underligger

Figur 10.5 horisontale lekter direkte mot vindsperra (kun aktuelt der selve kledningen kan danne en luftespalt, som f.eks. tømmermannskledning) bør skråskjæres slik at vannet ledes bort fra bakveggen.

Ved stor slagregnbelastning bør det benyttes vertikal sløyfe mellom lekt og vindsperre for å redusere risikoen for fuktskader.

vil være en vurdering knyttet til fasadekledningens regntetthet og lektesystemets og bakveggens robusthet mot fukt. I tillegg kan det være brannkrav (hindre brannspredning bak kledning) som tilsier at luftespalten må deles opp med et horisontalt skille. I figuren ser vi antydet en fri passasje på 5–10 mm mellom beslag og kledning. 5 mm er normalt tilstrekkelig både for lufting og drenering, men det kan være hensiktsmessig å planlegge med noe større åpning på grunn av toleranseusikkerhet. Hvis kledningen er av tre, ønsker man også noe større avstand fra bunn kledning til beslag (minimum 8–10 mm) for å hindre oppsug av vann fra beslaget.

Tiltak ved utett kledning eller stor slagregnbelastning Mengden vann som trenger inn bak kledningen, avhenger av tettheten til kledningen og den lokale

Beslag

Min 20 mm dryppkant

Figur 10.6 I høye fasader kan det vurderes å lede ut vannet for hver andre eller tredje etasje for å redusere vannmengden i bunnen av luftespalten.

slagregnbelastningen. De fleste kledninger slipper gjennom regnvann i noen grad, avhengig av lengden og utførelsen på skjøtene og overlappene mellom delenhetene i kledningene. Med vanlig utførelse av luftespalt (som nevnt ovenfor) og robust materialbruk (vindsperre og lekter) er dette vanligvis ikke noe problem. Problemer kan imidlertid oppstå dersom det benyttes kledninger som er ekstra utette, og da tenker vi vanligvis på kledninger med åpne fuger. Dette kan være såkalt låvepanel (stående trepanel montert kant mot kant, se kap. 10.2.2) eller plane plater med åpne horisontalfuger (se kap. 10.2.3). Rent bygningsfysisk er selvfølgelig det beste å unngå åpne kledninger, men i det følgende diskuteres tiltak dersom en åpen kledning likevel er valgt.

Problemer kan også oppstå dersom slagregnbelastningen er høy – selv om det er benyttet en

KaPITTeL 10: YTTeRVeggeR

normalt tett kledning. Følgende tiltak bør vurderes, se også figur 10.7: • Det bør benyttes vindsperre med ekstra god dokumentert regntetthet. Plateprodukter med mange skjøter og mindre fuktbestandig materiale er mindre egnet. Dampåpne undertak av type rullprodukt kan være aktuelt.

• Dersom kledningen er lysåpen, må vindsperra være dokumentert UV-bestandig. Det selges spesialprodukter med tilstrekkelig UV-bestandighet.

• Vann som renner ned langs vindsperra, kan trenge videre inn i veggen via spikerinnfestingen til sløyfelektene der de lager hull i vindsperra. En pakning i for eksempel neopren/ bitumen mellom sløyfe og vindsperre, ofte kalt sløyfebånd, kan redusere denne risikoen. Se figur 10.8.

• Oversiden av horisontale lekter skråskjæres slik det er vist i figur 10.7, for å hindre at vann blir stående mot kledningen. Det kan også være aktuelt med trykkimpregnert lekt. Merk at trykkimpregnerte lekter ikke bør skråskjæres/ kløyves etter at de er impregnert (de kan også bestilles skråskåret), siden man da fjerner den impregnerte overflaten. Det er uaktuelt med horisontal lekt direkte mot vindsperra i en såpass regnbelastet vegg. Det vil si at det må alltid være en vertikal sløyfe nærmest vindsperra.

Tykkelsen på sløyfen bør være minimum 23 mm.

Ved svært åpne kledninger (f.eks. perforerte metallplater, spilekledninger) vil det imidlertid være tilfeller hvor det eneste riktige er å bygge opp en separat regnskjerm bak den ytre kledningen.

Den ytre kledningen har da kun en estetisk funksjon. I figur 10.9 er dette vist for et eksempel med en horisontal spilekledning, hvor spilekledningen da kun blir «til pynt».

Som omtalt i kap. 7.3.1 og vist i figur 7.9 kan det bli store trykkforskjeller over vegghjørnene.

Vindsperre med ekstra god regntetthet og evt.

UV-bestandig UTETT kledning (f.eks. låvepanel)

Pakning (sløyfebånd) mellom sløyfe og vindsperre

Skråskjærte hor.lekter (evt.trykkimpr.)

Sløyfe

Fig 10.7 aktuelle tiltak for å øke robustheten og regntettheten til bakveggen dersom kledningen er utett eller slagregnbelastningen lokalt er ekstra høy.

Pakning (sløyfebånd) mellom sløyfe og vindsperre Kledning Sløyfe Vindsperre Stender

Sløyfebånd hindrer regnlekkasje ved spikerinnfesting

Fig 10.8 sløyfebånd (gummipakning) mellom sløyfe og vindsperre hindrer at nedsildrende regnvann på vindsperra kan trenge inn i veggen via spikerhullene i vindsperra.

• 185

186 •

PRaKTIsK BYgnIngsFYsIKK

Kledning

Spilekledning (svært utett)h

Nedre del kan bli skadet eller misfarget av sprut fra bakken

Avstand avhenger av robusthet til kledning, overflate bakke, lokal regnbelastning og ev. takutstikk

Regnskjerm (kledning nr.2)

Vindsperre

Figur 10.10 Krav til avstand mellom bunn kledning og terreng.

Sløyfe Vertikal lekt

Figur 10.9 Ved svært åpne kledninger er et alternativ å bygge en separat regnskjerm/kledning (av f.eks. fibersementplate, metallplate) bak den ytre kledningen.

Det anbefales derfor å legge inn vertikale skiller (lekter) som sperrer for luftbevegelser over hjørnet. Dette er spesielt viktig for utette kledninger. avstand til terreng Dersom kledningen kommer for nær terrenget, vil den kunne fuktes opp av regnvann som spruter opp fra bakken. Dette vil kunne føre til råte på trekledninger, men også misfarging, algevekst og fuktmerker på de fleste typer kledninger. Noen eksempler på dette er vist i figur 10.11. Generelt anbefales det derfor minst 300 mm avstand fra bunn kledning til terrenget som en sikker løsning.

Selve sokkelen lages da i andre materialer hvor skitt o.l. ikke synes så lett (betong, metallbeslag), se figur 7.19.

Dersom regnbelastningen mot veggen er liten og/ eller kledningen er ekstra robust mot fuktskader og misfarging, kan man vurdere å redusere avstanden ned mot 100 mm dersom det er viktig rent estetisk. Man må da vurdere om det er risiko for at snø kan tette lufteåpningen nederst om vinteren, noe som kan være spesielt negativt for tette kledninger som for eksempel metallplater. Noe som kan åpne for å redusere avstanden ned mot terrenget, er dersom flere av følgende forhold er oppfylt (se også figur 10.10): • Lav lokal slagregnbelastning, for eksempel at bygget ligger på indre østland.

• Orienteringen til den aktuelle fasaden mottar lite slagregn, typisk østvendt.

• Nedre del av fasaden er beskyttet av stort takutstikk eller nederste etasje inntrukket minimum 1–2 meter i forhold til overliggende etasje (se figur 7.35).

• Terrengoverflate som gir lite vannsprut opp på kledning, for eksempel grov elvegrus eller asfalt/steinheller med helning fra bygget.

• Fuktrobust kledning, for eksempel metall- eller plastplater.

KaPITTeL 10: YTTeRVeggeR

a

b

c

d

Figur 10.11 eksempler på for kort avstand mellom kledning og terreng a. saltutslag på teglforblending. b. jord som har sprutet opp på veggen. c. Ubehandlet trekledning som får annen gråning nederst. d. algevekst på puss på isolasjon. Foto: anne Marie grosås (a) og stig geving (b, c og d)

Unngå ujevn avrenning av regnvann på fasade Ugunstig utforming av fasader fører ofte til tilsmussing, rennemerker, skjolder og begroing.

Noen eksempler på slike «skader» er vist i figurene 10.12–10.22. Lyse, porøse og jevne overflater (som lys puss, betong og lys tegl) er ofte utsatt for dette, rett og slett fordi det blir mer synlig på disse overflatene sammenlignet med mørkere overflater eller tette og glatte overflater. Se Byggforskserien 542.022 for en mer detaljert behandling av dette. Ubehandlet trepanel er et annet eksempel

hvor ujevn avrenning og belastning av regnvann kan føre til svært synlige rennemerker og/eller ujevn gråning, se Byggforskserien 542.645.

Utstikkende detaljer, horisontale beslag, innfestinger m.m. kan forstyrre vannstrømmen på fasaden. Dette kan gi seg utslag i konsentrerte vannstrømmer som over tid lager stygge fuktmerker. Slike vannstrømmer kan også «renvaske» lokalt en ellers tilsmusset fasade, men slik at det renvaskede området skiller seg negativt ut i forhold til resten. Ugunstig utforming av horisontale beslag er en gjenganger med hensyn på å være opphav til konsentrerte vannstrømmer, spesielt

• 187

188 •

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Figur 10.12 Mangelfull dryppnese på sålbenkbeslag (mindre enn 20 mm) gir rennemerker på pussoverflaten rett under beslaget. Foto: Stig Geving

Figur 10.14 Konsentrerte vannstrømmer oppstår ofte i forbindelse med skjøter i horisontale beslag som vist her. dryppkanten er i utgangspunktet tilstrekkelig, men siden vannstrømmer lett vises på cortenstål, blir det likevel svært synlig. Foto: anne Marie grosås

Figur 10.13 den ene siden av sålbenkbeslaget er trykt inn mot fasaden, så dryppkanten kommer nær fasaden, og rennemerke oppstår på den malte betongoverflaten. Foto: Anne Marie Grosås

gjelder det parapetbeslag og sålbenkbeslag under vinduer. Vanligvis vil vi håndtere dette ved å ha en dryppnese på beslaget som stikker tilstrekkelig langt ut fra fasaden (vanligvis minimum 20 mm) se kap. 7.3.7. Eventuelle konsentrerte vannstrømmer som kommer fra beslaget, vil da spres over et noe større område, og vannstrømmen videre på fasaden blir ikke så konsentrert. Avhengig av type overflatemateriale kan imidlertid konsentrerte vannstrømmer bli synlig selv om utstikket til dryppkanten er ca. 20 mm.

Figur 10.15 Utstikkende detaljer på fasaden gir ofte fuktmerker rett nedenfor, som her med ventilasjonsventiler på en beiset trefasade. Foto: anne Marie grosås

Boka er primært skrevet som lærebok for studenter på høyskole- og universitetsnivå innen byggfag og arkitektur. Boka vil imidlertid også kunne brukes av de fleste praktiserende aktører i byggebransjen som jobber med eller er interessert i bygningsfysikk, og som ønsker en oppfrisking og en systematisert framstilling av praktiske bygningsfysiske prinsipper og anbefalinger.

Stig Geving er en av landets ledende ressurser innenfor fagområdet bygningsfysikk. Han har siden 1993 jobbet med forskning, rådgivning og informasjon innen generell byggeteknikk og bygningsfysikk. Siden 2011 har han vært professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. I perioden 2017–19 var han også deltidsansatt hos Sweco Norge som seniorrådgiver i bygningsfysikk. Tidligere jobbet han som forsker i 9 år (i to perioder) ved SINTEF Byggforsk i Trondheim, avbrutt av 4 år som rådgiver ved utbyggingsprosjektet for nye St. Olavs hospital i Trondheim. Hans hovedekspertise innen forskning har vært varme- og fukttransport i bygninger og bygningskomponenter. Hovedvekten der har vært på design og utførelse av ytterkonstruksjoner, fuktberegninger, fuktskader og praktisk fukthåndtering i byggefasen.

ISBN 978-82-450-2801-0

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK

Denne boka er et forsøk på å gi en samlet kunnskapsbasis om praktisk bygningsfysikk.

Hoveddelen av boka omhandler derfor bygningsfysiske prinsippløsninger i forbindelse med utførelse av tak, yttervegger og golv. Det brukes mye plass i boka på å forklare bakgrunnen for disse prinsippene. Dette gir forståelse som er nødvendig dersom man for eksempel ønsker å avvike fra mer allment aksepterte løsninger. Det er lagt vekt på utstrakt bruk av tegninger, skisser og fotografier for å illustrere disse prinsippene.

STIG GEVING

Bygningsfysikk inneholder både en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen omfatter for eksempel energiberegninger, beregninger av U-verdier og kuldebroer og fuktberegninger. Det vi her har kalt «praktisk bygningsfysikk», går på planlegging og utførelse av klimaskallet med hensyn på materialvalg og detaljløsninger knyttet til fuktsikring, varmeisolering og lufttetthet. Mens den teoretiske delen av bygningsfysikken hovedsakelig håndteres av bygningsfysikere, berører praktisk bygningsfysikk mange andre profesjoner, spesielt arkitekt- og entreprenørbransjen. I tillegg er dette kompetanse som er relevant og viktig for rådgivere innen konstruksjon (RIB), prosjekteringsledere, leverandører mm.

STIG GEVING

PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK