Postkortene fra fortiden (9788211043238)

BØKENES V E R D E N

Postkortene fra fortiden

MYSTERIER LANGT NORD

THEA SOFIE MELBERG

Postkortene fra fortiden Mysterier langt nord

Thea Sofie Melberg

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 Denne digitale utgaven ble publisert mars 2020 ISBN: 978-82-11-04323-8 (Bokserie: «Mysterier langt nord». Digital utgave.)

Tilrettelagt for digital utgave: John Grieg, Bergen Forsidedesign ved forlaget Forsidefoto: © Pexels / Pixabay Andre bilder: s. 1 © Pexels / Pixabay s. 5 © Natee Meepian / Shutterstock s. 13 © AnastasiaNess / Shutterstock s. 18 © leoks / Shutterstock s. 21 © Helenelcg / Shutterstock s. 32 © Triff / Shutterstock s. 40 © gui jun peng / Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

Kapittel 1

En gammel hatt

5

Kapittel 2

Til Astrid fra Alfred

9

Kapittel 3

En sjømann

15

Kapittel 4

Den gamle damen

21

Kapittel 5

Framtiden begynner nå

28

Kapittel 6

Postkortene fra fortiden

36

Kapittel 7

Bedre sent enn aldri

42

Lytt til hele boken:

Tirsdag 12. januar 1954 Alfred og jeg.

Det var en fin dag.

Vår siste dag sammen.

Kapittel 1

En gammel hatt

Kristin Pedersen sitter på toget. Hun drikker kaffe og ser ut av vinduet. Klokka er nesten åtte om morgenen, og hun er trøtt. Sola er på vei opp, og himmelen er rød og vakker. Toget passerer Tønsberg og kommer til Sandefjord.

Kristin lener hodet mot vinduet. Hun sover nesten. Hun glemmer kaffen, og nå er den kald.

– Er det ledig her?

Kristin våkner av en høy stemme. Ved siden av henne står en ung mann med en rar, gammel hatt.

– Er det ledig her? sier han igjen. Han peker på setet ved siden av Kristin.

Kristin nikker.

– Ja. Ja, så klart, sier hun.

Mannen setter seg og tar av seg hatten. Han har kort, brunt hår og har på seg en elegant, svart jakke. Han holder i en blomsterbukett.

Skal han på fest, kanskje?

Toget kjører fra stasjonen, mot Larvik.

Mannen ser på Kristin.

– Hvor skal du? spør han.

Kristin nøler litt. – Øh … til Larvik.

– Kommer du fra Larvik?

– Nei, jeg kommer fra Nord-Norge, men jeg bor i Oslo. Jeg er journalist.

Mannen smiler.

– Journalist! Så spennende! Jeg jobber i studentavisen. Jeg studerer medier på ­universitetet. Jeg liker å skrive. Men jeg vil ­gjerne jobbe med TV, akkurat som bestefaren min.

6

Kristin smiler også. Mannen er hyggelig.

– Skal du på fest? spør Kristin, og peker på blomstene.

– Nei, ikke akkurat, sier mannen. – Jeg håper å møte noen i dag. En dame.

Han smiler og blunker. – Hvis hun er hjemme, da.

– Og du? Hva skal du gjøre i Larvik? spør mannen.

– Jeg jobber med en artikkel. Jeg skal intervjue en dame. Hun har en interessant historie å fortelle, sier Kristin.

Hun tenker på den unge damen hun skal møte. De snakket sammen på telefonen i forrige uke. Damen med postkortene. De mystiske postkortene.

– Ja? En historie? Jeg har også mange historier, sier mannen og ler. – Larvik er en flott by. Den var et sentrum for vikinger. Byen er best om sommeren. De har veldig god is på kafeen i sentrum.

Kristin smiler og nikker. Mannen fortsetter å snakke om Larvik. Litt historie, litt politikk, litt kultur. Kristin sovner nesten igjen, og drikker mer av den kalde kaffen.

7

De kjører inn på Larvik stasjon.

Kristin tar veska og jakka og går av toget.

Mannen går også av.

– Jeg skal ta en taxi, sier han. – Skal vi reise sammen?

– Nei takk, sier Kristin. – Jeg skal møte noen her på stasjonen.

– Ja vel, lykke til med artikkelen! roper ­mannen og setter seg inn i en taxi. Han ­ mister hatten.

– Vent! Hatten din! roper Kristin, men det er for sent. Taxisjåføren kjører raskt ut på hovedveien.

Kristin tar med seg hatten. Det er en fin hatt.

Grå, med en hvit stripe. Den ser gammel ut.

Kanskje de ses i Larvik? Hun vil gjerne gi ­hatten tilbake til mannen.

Plutselig kjører en gammel, rød Volkswagen inn på stasjonen. Bilen parkerer over tre ­parkeringsplasser. I bilen sitter en ung dame med briller.

– Heisann! roper hun vennlig, og åpner ­vinduet. – Der er du!

Kristin smiler. Det er damen med postkortene.

8