Oekonomisk familierett utdrag

de økonomiske virkninger av å inngå ekteskap, med særlig vekt på sondringen mellom eneeie og sameie, ektefellers gjeldsansvar og forholdet mellom felleseie og særeie delingen ved separasjon og skilsmisse, med særlig vekt på fordelingen av formue og eiendeler Boken er primært ment å dekke læringskravene i familierett på første studieår ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, men vil være av interesse også for andre som er opptatt av disse spørsmålene.

ASBJØRN STRANDBAKKEN

Sentralt i familieretten står de økonomiske rettsvirkningene av inngåelse av ekteskap samt delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse. Formålet med denne fremstillingen er at leseren skal tilegne seg kjennskap til

ØKONOMISK FAMILIERETT

ASBJØRN STRANDBAKKEN er dr. juris og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-0115-0

,!7II2E5-aabbfa!

ASBJØRN STRANDBAKKEN

ØKONOMISK FAMILIERETT

ØKONOMISK

I FAMILIERETT

ASBJØRN STRANDBAKKEN

ØKONOMISK

I FAMILIERETT

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-0115-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsmaleri: Wenche Berstad Forfatterbilde: Hans Jørgen Brun Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Til mor og far

Forord

Siden februar 1992 har jeg med unntak for stipendiattiden – 1998–2001 – forelest i familierett ved Universitetet i Bergen. Denne boken bygger på forelesningene.

Opprinnelig begynte jeg på bokmanuskriptet sommeren 2004. Sommeren 2005 bearbeidet jeg deler av manuskriptet, men sommeren var for kort til å komme i nærheten av ferdigstillelse. I årene etter medførte administrative oppgaver som prodekan og dekan at jeg var avskåret fra faglig aktivitet. I fritiden har jeg prioritert å være sammen med familien fremfor et manuskript. Boken har derfor blitt til etter at jeg fra 1. august 2017 gikk tilbake til stillingen som professor.

Det er en utfordring å skrive en bok som primært er rettet mot studenter som skal stifte bekjentskap med faget for første gang. Gjennom alle år har jeg hatt stor glede av å diskutere faglige spørsmål med studentene på mine kurs. Studentene er ikke blitt dårligere med årene, heller tvert imot. Dette medfører at man stadig blir utfordret til å tenke kritisk gjennom etablerte sannheter. Undervisningen og dialogen med studentene har vært en viktig inspirasjon for at jeg ville lage en bok i den tro at jeg kunne bidra til innlæringen av faget. Tidligere studenter vil kanskje kjenne igjen eksempler og figurer som er brukt i boken. Noen av disse er forbedret nettopp på bakgrunn av tilbakemeldinger om hva som er vanskelig og hva som ikke fungerer i undervisningssammenheng.

Jeg har i fremstillingen bevisst valgt å bruke mange noter. Tanken bak dette er at leseren selv skal kunne etterprøve det som formidles. Det vil da også fremgå når det som formidles, er mine egne standpunkt. Slike standpunkt vil det alltid kunne være ulike oppfatninger om. Det er også vist til en rekke artikler mv. Dette primært for den som ønsker å fordype seg i enkelte spørsmål som er behandlet i boken.

Ved sluttfasen av boken har jeg hatt bistand av stud.jur. Gunnhild Rokne Altenau.

Hun har lest kritisk gjennom manuskriptet og kommet med utallige innspill for å forbedre språket mv. Hun har selv hatt gruppeundervisning i familierett, og jeg kunne ikke fått en bedre person til å bidra i prosessen. Jeg er deg stor takk skyldig, Gunnhild. De uklarheter og feil som gjenstår, står jeg selv inne for.

Jeg vil rette en stor takk til min kjære svigermor, Wenche Berstad, som på strak arm tok utfordringen med å lage forside til boken. Hjertelig takk!

8

ØKONOMISK FAMILIERETT

Boken tilegner jeg min mor og min far. Selv om min far har gått bort, er det aldri for sent å være takknemlig overfor dem som allerede fra barndommen bidro til å lære meg forskjellen på rett og galt.

Asbjørn Strandbakken Bergen, januar 2018

Innhold Del 1 Introduksjon Kapittel 1

Faget familierett.........................................................................................

1.1 Hva som behandles i familieretten..........................................................

1.2 Fagets rettslige plassering ......................................................................

1.3 Samboerforhold ..................................................................................

1.4 Fra registrert partnerskap til felles ekteskapslov .........................................

1.5 Veien frem mot ekteskapsloven fra 1991 .................................................

1.6 Om ekteskapsloven av 1991 .................................................................

1.7 Litteratur ...........................................................................................

17 17 19 21 23 25 26 28

Kapittel 2

Rettskilder og metode ................................................................................

2.1 Innledning .........................................................................................

2.2 Juridisk metode ..................................................................................

2.3 Faglige forventninger til en jurist ...........................................................

2.4 Rettskildene i familieretten ...................................................................

2.4.1 Generelt .....................................................................................

2.4.2 Lovteksten ..................................................................................

2.4.3 Forskrifter gitt med hjemmel i lov ...................................................

2.4.4 Forarbeider til loven......................................................................

2.4.4.1 Innledning ...........................................................................

2.4.4.2 Hvilke forarbeider foreligger? ...................................................

2.4.4.3 Hva inneholder forarbeidene? ..................................................

2.4.4.4 Motstridende uttalelser i forarbeidene .......................................

2.4.5 Rettspraksis .................................................................................

2.4.5.1 Innledning ...........................................................................

2.4.5.2 Hvordan kan rettspraksis bidra til løsning av rettsspørsmål?...........

2.4.5.3 Den rettskildemessige vekt ......................................................

2.4.5.4 Rettspraksis i relasjon til ekteskapsloven .....................................

2.4.6 Forvaltningspraksis .......................................................................

2.4.6.1 Generelt ..............................................................................

2.4.6.2 Forvaltningspraksis i forhold til ekteskapsloven ...........................

2.4.7 Privates praksis – sedvaner .............................................................

2.4.8 Rettsoppfatninger – i juridisk teori og samfunnet som sådant ...............

2.4.9 Reelle hensyn ..............................................................................

29 29 29 31 31 31 32 33 34 34 34 35 36 37 37 38 39 39 40 40 40 41 41 43

10

ØKONOMISK FAMILIERETT

2.4.10 Fremmed rett .............................................................................

2.4.11 Internasjonal påvirkning ..............................................................

2.4.12 Egne vurderinger ........................................................................

44 45 46

Del 2 Ekteskapets økonomiske rettsvirkninger Kapittel 3

Ektefellers underholds- og opplysningsplikt ..................................................

3.1 3.2 3.3

Innledning .........................................................................................

Innholdet av underholdsplikten .............................................................

Opplysningsplikt om økonomiske forhold ektefellene imellom....................

49 49 50 53

Kapittel 4

Representasjonsretten .................................................................................

4.1 Innledning .........................................................................................

4.2 Innholdet i representasjonsretten ...........................................................

4.3 Virkningen av overskridelse av representasjonsretten og andre tilfeller hvor bare den ene er ansvarlig ...............................................................

4.4 Tilgrensende disposisjoner ....................................................................

4.5 Andre representasjonsregler?..................................................................

59 59 61 64 66 67

Kapittel 5

Eierforhold og formuesordning ...................................................................

5.1 5.2 5.3 5.4

Historisk tilbakeblikk ..........................................................................

Noen rettspolitiske utgangspunkt ...........................................................

Eierforhold og formuesordning – begrepsbruk og presentasjon av grunnstrukturene ............................................................................

Eierforholdets betydning ......................................................................

69 69 70 71 73

Kapittel 6

Eierforholdet til ektefellenes eiendeler ..........................................................

6.1 Innledning .........................................................................................

6.2 Når eier en ektefelle et formuesgode alene? ..............................................

6.3 Sameie ..............................................................................................

6.3.1 Hva er et sameie? .........................................................................

6.3.2 Når oppstår sameie? ......................................................................

6.3.3 Bestemmelse fra tredjemann som rettsstiftende moment for etablering av sameie ....................................................................................

6.3.4 Avtale mellom ektefellene som rettsstiftende moment for sameie ...........

6.3.5 Arbeid i hjemmet som grunnlag for å stifte sameie .............................

6.3.5.1 Problemstilling og utgangspunkt ..............................................

6.3.5.2 Arbeid i hjemmet som rettsstiftende moment etter el. § 31 tredje ledd .....

75 75 75 78 78 78 81 81 83 83 86

INNHOLD

6.3.5.3 Oppsummering.....................................................................

6.3.6 Sameieandelenes størrelse...............................................................

91 92

Kapittel 7

Råderett over ektefellenes eiendeler ..............................................................

7.1 Innledning .........................................................................................

7.2 Rådighet over eiendeler en ektefelle eier alene...........................................

7.3 Rådighet over eiendeler som er i sameie mellom ektefellene ........................

7.4 Nærmere om kravet til samtykke etter §§ 32 og 33 ................................

7.5 Virkningen av at det ikke foreligger samtykke...........................................

7.6 Kan rådighetsbegrensningene fravikes ved avtale? ......................................

7.7 Rådighetsbegrensningenes utstrekning i tid ..............................................

95 95 95 99 102 103 105 106

Kapittel 8

Ektefellers gjeldsansvar ............................................................................... 107 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6

Lovens hovedregel ...............................................................................

Når oppstår felles ansvar? ......................................................................

Særlig hjemmel for å stifte gjeld .............................................................

Sameie og gjeldsansvar: forholdet utad ....................................................

Sameie og gjeldsansvar: det interne rettsforholdet mellom ektefeller .............

Ansvar for lån kontra pantsettelse av eiendeler til sikkerhet for lån ...............

107 107 110 110 111 113

Kapittel 9

Ektepakt ................................................................................................... 115 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5

Innledning .........................................................................................

Hvorfor oppstilles det krav til ektepaktens form? ......................................

Formkravene til ektepakt ......................................................................

Rettsvern ...........................................................................................

Sletting av ektepakter ...........................................................................

115 116 117 119 121

Kapittel 10

Gaver mellom ektefeller.............................................................................. 123 10.1 10.2 10.3 10.4

Innledning .......................................................................................

Hvilke gaver krever ektepakts form? ......................................................

Nærmere om gavebegrepet ..................................................................

Gavemottakerens ansvar overfor giverens kreditorer .................................

123 124 126 129

Kapittel 11

Særeie....................................................................................................... 135 11.1 11.2 11.3

Innledning ....................................................................................... 135 Stiftelse av særeie ............................................................................... 136 Særeiets omfang – tolkning av ektepakter og særeiepåbud ......................... 143

11

12

ØKONOMISK FAMILIERETT

11.4 Ombytting og avkastning av særeiemidler .............................................. 147 11.5 Endring av særeie til felleseie ............................................................... 149 11.6 Sameie og vederlag ved særeie .............................................................. 149 Kapittel 12

Avtaler om formuesordningen ..................................................................... 153 12.1 Innledning .......................................................................................

12.2 Formkrav til og tidspunktet for inngåelse av avtaler om formuesordningen ..

12.3 Hva regulerer avtaler om formuesordningen? ..........................................

12.4 Hvorfor begrenset avtalefrihet? ............................................................

12.5 Forholdet til dødsdisposisjoner ............................................................

12.5.1 Innledning ................................................................................

12.5.2 Forholdet til formkravene ............................................................

12.5.3 Forholdet til dødsgaver ................................................................

12.6 Nærmere om de ulike alternativer.........................................................

12.6.1 Fullstendig særeie .......................................................................

12.6.2 Delvis særeie ..............................................................................

12.6.3 «Særeie i live – felleseie ved død» ...................................................

12.6.4 Adgang til å sitte i uskifte med særeie .............................................

12.6.5 Avtale om at el. § 59 ikke skal gjelde ..............................................

12.7 Ugyldighet .......................................................................................

12.7.1 Innledning ................................................................................

12.7.2 Brudd på formkravene .................................................................

12.7.3 Krenking av pliktdelsreglene .........................................................

12.7.4 Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler ....................................

12.7.5 Avtaler i strid med loven ..............................................................

12.7.6 Ugyldighet som følge av «skuffeforbehold»? .....................................

153 153 155 156 159 159 160 160 162 162 162 168 169 171 173 173 173 174 175 176 178

Del 3 De økonomiske rettsvirkningene av separasjon og skilsmisse Kapittel 13

Deling av formuen – noen utgangspunkt ..................................................... 183 13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 13.6

Innledning .......................................................................................

Hvem kan kreve deling, og når kan det fremsettes et slikt krav? .................

Offentlig eller privat skifte ..................................................................

Ektefellenes rådighet over egne eiendeler ved delingen..............................

Delingens betydning for ektefellenes kreditorer .......................................

Oversikt over gjennomføringen av delingen ...........................................

183 184 185 187 188 189

INNHOLD

Kapittel 14

Hvilken formue skal deles?.......................................................................... 191 14.1

Utgangspunkt og hovedregel – likedeling, jf. el. § 58 første ledd første punktum ................................................................................

14.2 Avgrensning av delingsgrunnlaget i tid ..................................................

14.3 Eiendeler som er unntatt fra deling etter særlig hjemmel...........................

14.4 Verdsettelsen av delingsgrunnlaget ........................................................

191 192 196 202

Kapittel 15

Skjevdeling ............................................................................................... 205 15.1 15.2 15.3 15.4

Innledning .......................................................................................

Lovens hovedregel: § 59 første ledd ......................................................

Unntaket om at skjevdelingskrav kan avslås – § 59 andre ledd ...................

Skjevdeling av verdier ervervet under ekteskapet? ....................................

205 206 214 217

Kapittel 16

Gjeldsavleggelse ......................................................................................... 221 16.1 16.2 16.3 16.4

Innledning .......................................................................................

Gjeldsavleggelse etter el. § 58 andre ledd ...............................................

Felles gjeld .......................................................................................

Gjeldsavleggelse etter § 58 tredje ledd ...................................................

221 223 224 227

Kapittel 17

Vederlagskrav ............................................................................................ 233 17.1 Innledning ....................................................................................... 233 17.2 De enkelte vederlagskrav..................................................................... 235 17.3 Vederlagskravenes stilling på skifte ........................................................ 242 Kapittel 18

Fordeling av ektefellenes eiendeler ............................................................... 245 18.1 18.2 18.3 18.4 18.5 18.6

Innledning .......................................................................................

Avtalefrihet og salgsrett.......................................................................

Hovedregelen om naturalutlegg ...........................................................

Unntak fra regelen om at eieren overtar egne eiendeler .............................

Forholdet mellom naturalutlegg og det økonomiske oppgjøret...................

Eiendeler som er særeie.......................................................................

245 246 247 248 253 255

13

14

ØKONOMISK FAMILIERETT

Del 4 Spørsmål, forkortelser og registe Spørsmål for arbeid i kollokviegrupper ......................................................... 259 Forkortelser og registre ............................................................................... 267 Forkortelser ............................................................................................ 267 Lover med forkortelser ............................................................................. 268 Forarbeider............................................................................................. 269

Litteratur .................................................................................................. 271 Domsregister............................................................................................. 281 Norges Høyesterett .................................................................................. 281 Lagmannsrett og tingrett........................................................................... 283

Lovregister ................................................................................................ 285 Stikkordregister ......................................................................................... 289 Vedlegg: Ektepaktskjema ............................................................................... 295

Del I Introduksjon

Kapittel 1

Faget familierett

1.1

Hva som behandles i familieretten

Tradisjonelt er det rettsforholdet mellom ektefeller som behandles i familieretten.

Det personlige forhold er ikke tema for ekteskapslovgivningen i Norge – dette er noe ektefellene må ordne opp i selv.1 Det rettslige forholdet omhandler for det første reglene om inngåelse av ekteskap, se overskriften til ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr. 47 del I som lyder: «Inngåelse og oppløsning av ekteskap». Denne overskriften angir også et annet hovedtema i familieretten, nemlig reglene om oppløsning av ekteskap ved separasjon og skilsmisse. Et tredje tema og det vanskeligste er nok det økonomiske forholdet mellom ektefellene, se overskriften til ekteskapslovens del II, inntatt før el. § 31, som lyder: «Formuesforholdet mellom ektefeller». Dette temaet blir gjerne omtalt som økonomisk familierett. Den økonomiske familieretten kan igjen inndeles i to deler: 1) ekteskapets økonomiske rettsvirkninger og 2) de økonomiske rettsvirkninger av separasjon og skilsmisse.

Det er den økonomiske familieretten som omfattes av læringsmålene i kurset «Familierett» i første studieår. Læringsmålene omfatter både de økonomiske rettsvirkninger av å inngå ekteskap, og de økonomiske rettsvirkningene av oppløsning av ekteskapet gjennom separasjon og skilsmisse. De formelle regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap faller utenfor læringsmålene. Disse reglene reiser normalt ikke så vanskelige spørsmål.

Det kan imidlertid oppstå vanskelige spørsmål også i denne delen av familieretten, for eksempel knyttet til rettsvirkninger av et proformaekteskap. Dette er ekteskap som inngås utelukkende med sikte på å oppnå en fordel som er betinget av ekteskap, for eksempel hvor en utenlandsk statsborger gifter seg med en norsk statsborger for å få oppholdstillatelse i Norge. Om slike spørsmål, se Wildhagen FAB 2005 s. 218–246 og Einarsen FAB 2005 s. 117–119. Problemstillinger knyttet til

1

I andre land og andre kulturer har man imidlertid eksempler på at man også har lovregulert disse sider av forholdet mellom ektefeller, se NOU 1987: 30 s. 14–15 og Stang Dahl 1992, særlig s. 121 flg. hva gjelder muslimsk familierett.

18

ØKONOMISK FAMILIERETT

tvangsekteskap er et alvorlig overgrep overfor dem som rammes. Om noen lovtiltak mot tvangsekteskap, se Asland FAB 2006, Einarsen FAB 2005 s. 112–113 og Strandbakken FAB 2004 s. 34–45.

Familieretten omfatter i dag også samboeres formue- og gjeldsforhold, herunder oppgjør av formuen ved samlivsbrudd. Fokuset i denne fremstillingen er imidlertid på reglene som gjelder mellom ektefeller.2 Det er åpenbart at også forholdet mellom barn og foreldre hører hjemme i familieretten. Posisjonen som foreldre til barn er imidlertid ikke knyttet til sivil status.

«Barneretten» er i dag etablert som et eget fag som er behandlet i egne fremstillinger.3 Innenfor kursets tidsrammer er det ikke rom for å gå inn på rettsforholdet mellom foreldre og barn.

At ektefellene har barn, har imidlertid betydning for flere regler som omfattes av læringsmålene.

Etter el. § 33 gjelder det rådighetsbegrensninger for gjenstander som er bestemt til bruk for barna, mens el. § 38 som omhandler underholdsplikten, også nevner barna. Adgangen til å stifte gjeld med virkning for den andre etter el. § 41 kan også omfatte utgifter som er nødvendig for oppfostring av barna. Ved en eventuell separasjon eller skilsmisse fremgår det av el. § 67 andre ledd at det skal legges vekt på hensynet til barna ved fordeling av ektefellenes eiendeler, og § 68 andre ledd om muligheten for å tilkjenne en ektefelle bruksrett til den felles bolig. I tillegg er det også regler om obligatorisk mekling ved separasjon når ektefellene har barn under 16 år, se el. § 26 første ledd.

Ved behandlingen av det økonomiske rettsforholdet mellom ektefeller vil også forholdet til ektefellenes kreditorer stå sentralt. Reglene om ektefellers gjeldsansvar går som en rød tråd gjennom ekteskapets økonomiske rettsvirkninger. Den store hovedregelen er at hver av ektefellene hefter for sin egen gjeld, se el. § 40 – dersom den ene ektefellen har kjøpt aksjer, kan ikke den som har solgt aksjene, kreve at den andre ektefellen skal betale dem.

Arveretten er et fag som står familieretten nær. I første studieår fremgår også dette ved at familie- og arveretten inngår i ett og samme kurs. Den nære koblingen mellom de to fagene ser man blant annet ved at delingen etter et ekteskap som oppløses ved den ene ektefellens død, behandles i arveretten under betegnelsen sammensatt skifte.4 Begrepet kommer av at det først skal foretas en deling av de tidligere ektefellenes formue, og deretter skal avdødes formue deles mellom dennes arvinger. Gjenlevende ektefelle er alltid arving etter førstavdøde, se arveloven av 3. mars 1972 nr. 5 § 6 første ledd jf. § 7 siste punktum som gir gjenlevende pliktdelsarv på henholdsvis 2 3 4

Se nærmere nedenfor i punkt 1.3 om samboerforhold.

Se særlig Lødrup/Smith 2006. Se også fremstillingen hos Lødrup/Sverdrup 2016 s. 376 flg.

Se nærmere Lødrup/Asland 2018 s. 362–376.

KAPITTEL 1:

FAGET FAMILIERETT

4 eller 6 G avhengig av hvilke andre arvinger førstavdøde etterlater seg.5 Man skal også merke seg at ektefellenes formuesordning – dvs. særeie eller felleseie – vil ha sentral betydning for oppgjøret ved den enes død. For eksempel er adgangen til å sitte i uskifte etter arvelovens kapittel III i utgangspunktet betinget av at ektefellene hadde formuesordningen felleseie, se al. § 9 første ledd. Etter al. § 9 andre ledd er det imidlertid åpnet for at ektefellene gjennom ektepakt, jf. el. § 45 jf. § 43, kan avtale at den gjenlevende skal kunne sitte i uskifte med særeie.

1.2

Fagets rettslige plassering

Sondringen mellom offentlig- og privatrett har tradisjonelt representert et grunnleggende skille ved inndelingen av vårt rettssystem.6 Skillet er i dag til dels utvisket gjennom omfattende offentlig regulering innenfor det som tradisjonelt er betegnet som privatrett. Det er imidlertid fortsatt mulig å trekke et skille mellom de to rettsområder.7 Offentlig rett omhandler forholdet mellom offentlige organer, herunder statlige og kommunale, samt forholdet mellom det offentlige og enkeltpersoner.

Forvaltningsretten hører derfor inn under den offentlige rett. Privatretten omhandler regler som regulerer rettsforholdet mellom private – enkeltpersoner og juridiske personer som aksjeselskaper mv. For eksempel hører avtaleretten til privatretten.

Familielovgivningen regulerer hovedsakelig forholdet mellom private – ektefellene. Det er likevel et stort innslag av offentlig rett på dette rettsområdet: Ekteskap kan ikke inngås eller oppløses uten medvirkning fra offentlige myndigheter.

Dessuten er det en offentlig interesse i at flest mulig kan leve og vokse opp i stabile familieforhold.8 Det offentlige har også interesser knyttet til utformingen av den rettslige reguleringen av forholdet mellom partene. Det er derfor satt rammer for hva ektefellene kan avtale seg imellom om de økonomiske forhold, se bl.a. ekteskapsloven kapittel 9 – §§ 42–44 – om avtaler om formuesordningen. Men til tross for disse offentligrettslige aspekter er familieretten – sammen med personretten og arveretten – tradisjonelt ansett som en spesiell del av privatretten.9 En stor del av privatretten går under navnet «formuerett». Dette er regler om økonomiske rettigheter og forpliktelser.10 Grunnlaget for rettigheter og forpliktelser 5 6 7 8

«G» står for grunnbeløpet i folketrygdloven, se ftrl. § 1-4, og utgjør per 1. mai 2017 kr 93 634.

Se Knoph 2014 s. 36.

Se Knoph 2014 s. 36.

Se i denne forbindelse lov om familievernkontor av 19. juni 1997 nr. 62 hvoretter familievernkontorene skal gi tilbud om behandling og rådgivning hvis det foreligger vansker, konflikter eller kriser, se lovens § 1.

9 Se Arnholm/Lødrup 1979 s. 13, Knoph 2014 s. 38 og Lødrup/Sverdrup 2016 s. 38.

10 Se Knoph 2014 s. 38 jf. s. 165.

19

20

ØKONOMISK FAMILIERETT

vil ofte bygge på en avtale. Selv om ekteskapet bygger på en avtale – man blir enige om å gifte seg – er det klart at dette ikke er en formuerettslig avtale.11 I flere sammenhenger har ekteskapet paralleller til et kontraktsforhold, blant annet gjennom kravet til lojalitet.12 Kravet til lojalitet fremkommer gjennom ekteskapsformularet ved inngåelse av ekteskapet, hvor partene lover hverandre troskap og støtte.13 Ekteskapet særpreges imidlertid ved det følelsesmessige element som man normalt ikke finner i vanlige kontraktsforhold. Men også ektefeller kan som andre parter som ikke er gift med hverandre, inngå alminnelige formuerettslige avtaler med hverandre, for eksempel kjøp og salg. Dette kan være aktuelt hvor den ene ektefellen har en bolig fra tiden før ekteskapet som den andre ektefellen kjøper seg inn i etter at partene har giftet seg. For slike avtaler vil de alminnelige formuerettslige regler få anvendelse.

Dette innebærer at en ektefelle kan gjøre gjeldende reglene om ansvar for mangler ved salg av fast eiendom mv., se avhendingsloven av 3. juli 1992 nr. 93 §§ 4-8 flg.

Det er likevel neppe særlig praktisk at en slik tvist vil finne veien til domstolene så lenge partene holder sammen.14 Ekteskapsloven gir imidlertid ektefellene adgang til å inngå visse avtaler som bare personer i egenskap av ektefeller kan inngå, nemlig de allerede nevnte avtaler om formuesordningen, jf. el. kapittel 9. Det er særlig i tilknytning til inngåelse av slike avtaler at grensen mellom familierett og alminnelig formuerett kan bli satt på spissen. Aktuelle spørsmål er blant annet om de alminnelige ugyldighetsregler i avtaleretten kommer til anvendelse på slike avtaler, eller om det er videre rammer for å kjenne en avtale ugyldig enn det som ellers gjelder i formueretten.15 I rettspraksis er det lagt til grunn at det kan være rom for en noe videre vurdering om en avtale mellom ektefeller skal kjennes ugyldig, enn det som ville vært tilfellet mellom andre avtaleparter, se Rt. 2001 s. 716. Samtidig synes formuerettslige prinsipper å tillegges større betydning i senere års rettspraksis.16

11 Se nærmere Arnholm/Lødrup 1979 s. 14–15 om forholdet til formueretten.

12 Se Fosmark FS-Schei s. 597 som uttaler at ekteskapsloven på mange måter er en kontraktslov.

13 Se det borgerlige vigselsformular fastsatt ved kgl.res. 19. januar 1996 nr. 4263. Se for øvrig Brækhus FAB 2006 s. 75–76 jf. s. 84 som reiser spørsmål om det er etisk forsvarlig å avkreve unge mennesker et løfte om troskap og kjærlighet.

14 Se imidlertid avgjørelsen i Rt. 1964 s. 928 som gjaldt tolkning av en ektepakt i tilknytning til delingen ved separasjon, hvor det fremgår at partene hadde flyttet sammen igjen på tidspunktet for behandling av tvisten i Høyesterett.

15 Se nærmere Krüger JV 2003 særlig s. 301–303 og Lødrup/Sverdrup 2016 s. 324 flg. om dette spørsmålet.

16 Se nærmere Bekkedal JV 2015 s. 150–186 og Sverdrup FS-Høyesterett s. 860.

KAPITTEL 1:

1.3

FAGET FAMILIERETT

Samboerforhold

Ekteskapsloven regulerer bare rettsforholdet mellom personer som har inngått ekteskap.

Parter som lever sammen uten å være gift, blir gjerne omtalt som «samboere». Det er helt på det rene at rettsforholdet mellom samboere ikke reguleres av ekteskapsloven. I juridisk teori har man også brukt uttrykket «ugift samliv» om denne samlivsform.17 «Ugift samliv» er et nøytralt begrep som ikke forutsetter at partene må være av motsatt kjønn.

Selv om ugift samliv har vært et kjent fenomen langt tilbake i tiden,18 er det i liten grad behandlet i tradisjonelle fremstillinger om familieretten. Men særlig fra 1970-årene har samlivsformen fått en slik utbredelse at også teorien har fattet interesse for rettsspørsmål i slike parforhold. I denne fremstillingen blir det ikke redegjort nærmere for rettsforholdet mellom samboere. Her gis det derfor bare en kort oversikt over visse sider ved slike samlivsforhold.19 For at man skal anses som samboer, må forholdet ha en viss varighet.20 Man er ikke samboer selv om man våkner opp hos en annen person etter en tur på byen.

I al. § 28a første ledd er samboerforhold definert som at to personer over 18 år lever i et ekteskapslignende forhold. I forhold til enkelte rettsvirkninger er det ofte fastsatt at samboerforhold må ha vart en viss tid eller at det er knyttet andre vilkår til samlivet. Det er ikke uvanlig at man i forsikringsordninger oppstiller krav om at samboerforholdet har vart i to år for at gjenlevende samboer skal ha krav på forsikringsytelser. Etter lov om husstandsfellesskap av 4. juli 1991 nr. 45 § 1 får loven bare anvendelse hvor partene har bodd sammen i to år eller har, har hatt eller venter barn. I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 1-5 tredje ledd er det gitt en legaldefinisjon av samboere som lyder slik: «Bestemmelsene for ektefeller i denne lov skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret a) har eller har hatt felles barn, eller b) tidligere har vært gift med hverandre.»

Dette er en snevrere definisjon av samboere enn det folk flest antakelig forbinder med begrepet, og denne definisjonen gjelder bare innenfor folketrygdloven.21

17 Se Strøm Bull 1990 s. 19.

18 Se Strøm Bull 1990 s. 15–18, Lødrup/Sverdrup 2016 s. 344 og Eeg FAB 2017 s. 137–138.

19 Om litteratur om samboere kan det vises til Lødrup/Sverdrup 2016 s. 344–375, Strøm Bull 1990, Unneberg 1996a og Unneberg 1996b. Se dessuten Lyng JV 1985 s. 300–331 og Thue 1977.

20 Se f.eks. Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 8, Strøm Bull 1990 s. 19–20 og Lødrup/Sverdrup 2016 s. 345.

21 Bestemmelsen ble opprinnelig inntatt i folketrygdloven av 17. juni 1966 nr. 12 § 18-15 nr. 1, jf. endringslov av 17. desember 1993 nr. 130. Om bakgrunnen for endringen, se Budsjett-Innst. S. nr. 11 (1992–93) og Ot.prp. nr. 4 (1993–1994).

21

22

ØKONOMISK FAMILIERETT

I al. § 28b er retten til arv knyttet til om man har, har hatt eller venter barn med den avdøde, eventuelt at man har bodd sammen med avdøde i de siste fem årene, og avdøde har bestemt dette i testament.

Ekteskapslovutvalget som utarbeidet forslag til ekteskapsloven fra 1991, avga i 1980 en innstilling om forslag til regulering av visse sider av det rettslige forholdet mellom parter i et ugift samliv, se NOU 1980: 50. Forslaget medførte ikke annet enn at det ble åpnet for at personer som hadde utgjort en husstand i minst to år, kunne erverve en borettslagsandel sammen, se daværende lov om borettslag av 4. februar 1960 nr. 2 § 13 siste ledd, samt at overdragelse av en andel til en samboer ikke kunne nektes godkjent av borettslagets styre, se daværende § 16 tredje ledd litra a.22 Et utvalg som ble nedsatt i 1985, avga i 1988 innstilling om lov om husstandsfellesskap, jf. NOU 1988: 12, og denne innstillingen ble fulgt opp ved den nevnte lov av 4. juli 1991 nr. 45. Ytterligere forslag til regulering av rettsforholdet mellom samboere er fremsatt i NOU 1999: 25. Her er det foreslått visse endringer i reglene om forholdet mellom barn og foreldre samt visse andre offentligrettslige forhold.

Denne utredningen er per i dag ikke fulgt videre opp.

Det er i det hele tatt delte oppfatninger om hvor langt man bør gå i å lovregulere disse samlivsforholdene.23 Man kan imidlertid slå fast at det ikke foreligger en generell lov som regulerer rettsstillingen til parter i et «ugift samliv». Det er likevel rettsregler som får anvendelse i forholdet mellom partene. Utgangspunktet er at partene behandles som om de er enslige, men slik at man har fått særlige regler på de områdene hvor det har vært et særlig behov. Gjennom den nevnte loven om husstandsfellesskap er partene på visse vilkår gitt rett til å overta felles bolig og innbo når husstandsfellesskapet opphører, se likevel ovenfor om vilkårene for at loven skal få anvendelse. Dersom husstandsfellesskapet opphører ved at partene flytter fra hverandre, er det § 3 som får anvendelse. Dersom det oppløses ved at den ene dør, er det § 2 som får anvendelse.24 Loven åpner for at det kan finne sted en overføring av eiendomsretten til bestemte eiendeler fra den ene til den andre, men slik at det skal betales vederlag for eiendeler som overtas.

Tidligere var det forskjeller mellom samboere og ektefeller ved flere trygdeytel25 ser. Denne forskjellsbehandlingen var i mange tilfeller lite naturlig. Og gjennom

22 Borettslagsloven fra 1960 er nå erstattet av burettslagslova av 6. juni 2003 nr. 39. Om sameie i andeler, se brl. § 5-2.

23 Se nærmere Lødrup/Sverdrup 2016 s. 345–346.

24 I slike tilfeller kan det også oppstå arverettslige spørsmål, og da særlig spørsmål om arv etter testament med mindre husstandsfellesskapet består av nære slektninger som derved nyter godt av slektsarveretten.

25 Blant annet ville hver av partene i et samboerforhold få full alderspensjon, mens ektefeller måtte tåle en avkortning slik at hver av dem kun fikk 75 % pensjon. Også med hensyn til uførevurderingen var det forskjeller ved at alle ugifte kvinner skulle regnes som yrkeskvinner ved gradering av uførhet.

KAPITTEL 1:

FAGET FAMILIERETT

den tidligere nevnte definisjonen av samboere i ftrl. § 1-5 tredje ledd er mange samboerpar likestilt med ektefeller.

For øvrig er det også andre steder i lovgivningen hvor ugift samliv er tillagt rettslig betydning. For eksempel er parter i et ugift samliv fritatt for vitneplikt etter strpl. § 122 andre ledd, og etter deknl. § 5-2 tredje ledd er det utvidet frist for omstøtelse dersom det er gitt gaver til en samboer. Hovedprinsippene med hensyn til forholdet mellom barn og foreldre er uavhengig av om partene er gift eller ikke; foreldre har samme plikt til å dra omsorg for og forsørge barn selv om foreldrene er samboere.

Men etter bl. § 3 første ledd – pater est-regelen – vil imidlertid ekteskapet ha betydning for å fastslå farskap og morskap.26 Tidligere hadde moren foreldreansvaret alene dersom partene levde i et ugift samliv, se bl. § 35 første ledd slik den lød frem til endring ved lov av 17. juni 2005 nr. 63 som gir samboere felles foreldreansvar.27

1.4

Fra registrert partnerskap til felles ekteskapslov

Ekteskapsloven regulerte frem til 2008 bare ekteskap mellom personer av motsatt kjønn. Par av samme kjønn hadde ikke adgang til å inngå ekteskap. Parforhold hvor begge har samme kjønn, faller imidlertid inn under den nevnte lov om husstandsfellesskap.28 Denne loven gir imidlertid partene nokså begrensede rettigheter, og den pålegger heller ikke noen plikter.

Et homofilt samliv kan ha de samme kjennetegn som et heterofilt hva angår stabilitet og varighet. Det er derfor ikke overraskende at det i slike parforhold også er behov for lovgivning som søker å regulere rettsforholdet mellom parter av samme kjønn som ønsker å leve under tilsvarende rettslige rammer som er tilbudt heterofile par gjennom ekteskapsloven. Ved partnerskapsloven av 30. april 1993 nr. 40 valgte lovgiver å gi homofile par adgang til å få registrert sitt parforhold og dermed oppnå tilnærmet samme rettsstilling som ektefeller.29 Etter partnl. § 2 ble vilkårene for registrering av partnerskap tilsvarende som for inngåelse av ekteskap. Reglene om prøvingen og selve vigselen var derimot ulike. Etter lovens § 3 fikk et registrert partnerskap i utgangspunktet samme rettsvirkning som inngåelse av ekteskap. Det gjaldt imidlertid en særregel om adopsjon, se § 4, men slik at stebarnsadopsjon var tillatt, se § 4 andre ledd.30 Lovgivningen om registrert

26 27 28 29 30

Se nærmere Smith/Lødrup 2006 s. 39–41, jf. Backer 2008 s. 327–333.

Se nærmere Smith/Lødrup 2004 s. 83.

Se punkt 1.3 ovenfor.

Se nærmere Ot.prp. nr. 32 (1992–93) og Strandbakken JV 1993b s. 300–350.

Denne adgangen ble først innført ved lov av 15. juni 2001 nr. 36.

23

24

ØKONOMISK FAMILIERETT

partnerskap var politisk omstridt. Kritikken var særlig sterk fra konservative og kristne miljøer. Til dette kan det anføres at også homofile bør kunne nyte godt av den rettslige rammen som ektefellene får.31 Ved lov av 27. juni 2008 nr. 53 ble det vedtatt en felles ekteskapslov. Endringen skjedde ved vedtakelse av en ny § 1 hvor det fremgår at to personer av samme eller motsatt kjønn kan inngå ekteskap. I motsetning til partnerskapsloven som oppstilte krav om seksuell legning, inneholder ikke el. § 1 noe slikt krav. Formålet med endringen var at alle voksne par bør ha anledning til å inngå ekteskap, uavhengig av deres seksuelle orientering. På denne måten vil ikke ekteskapsloven være diskriminerende overfor personer som har en annen seksuell orientering enn heterofile par. I det hele tatt fremgår det av forarbeidene at man i størst mulig grad ønsker å ha like regler for likekjønnede og ulikekjønnede ektepar.32 Endringen bryter med tradisjonelle oppfatninger av ekteskapet som en relasjon mellom mann og kvinne. På samme måte som ved vedtakelsen av partnerskapsloven i 1993 var det sterk motstand mot endringen, særlig fra konservative kristne miljøer.33 Det er ikke tvil om at en felles ekteskapslov er uttrykk for et verdivalg.34 Toleranse og aksept for andre parforhold enn det tradisjonelle ekteskapet har imidlertid endret seg over tid. Selv om det er viktig å ha respekt for ulike livssyn, er det viktig at lovgivningen avspeiler oppfatninger i samfunnet. Etter mitt syn speiler en felles lov bedre hvordan det norske samfunnet i 2008 og i dag ser på ulike seksuelle orienteringer. Det er på det rene at lovgivningen kan brukes til å påvirke holdninger. Slik sett kan loven bidra til å ivareta en av rettsstatens oppgaver: å hindre diskriminering i samfunnet.

Som del av endringen er det nå heller ikke noe til hinder for at ektefeller av samme kjønn kan adoptere.35 Dette medfører at likekjønnede ektefeller skal vurderes på samme måte som ulikekjønnede ektefeller. Spørsmålet er imidlertid hvilken praktisk betydning dette vil få siden det per i dag ikke synes å være land som tar imot søknader om adopsjon fra homofile par.36 Ektefeller og samboere av samme kjønn

31 Se nærmere Strandbakken JV 1993b s. 320–325 om debatten om loven.

32 Se for eksempel Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 29 andre spalte, s. 33 andre spalte, s. 40 andre spalte og s. 61 første spalte.

33 Se nærmere høringsinstansene som er gjengitt i Ot.prp. nr. 33 (2007–2008). Se også Thue FAB 2009 s. 67–69.

34 Se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 29 andre spalte.

35 Se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 49–51.

36 Se Se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 50 første spalte. Colombia tillater nå adopsjon til likekjønnede par, og i Bergens Tidende 5. januar 2018 s. 14 fremgår det at det første norske likekjønnede par har kommet hjem til Norge med et adoptivbarn.

KAPITTEL 1:

FAGET FAMILIERETT

kan imidlertid på lik linje med heterofile også gis assistert befruktning, se biotl. § 2-2 jf. § 2-3.37 Men norsk lovgivning åpner ikke for å tillate surrogati og eggdonasjon.38 Partnerskapsloven fra 1993 ble ved lovendringen i 2008 opphevet, men slik at et registrert partnerskap som utgangspunkt har samme rettsvirkning som ekteskap, se el. § 95 første ledd jf. andre ledd. Likevel er registrerte partnere gitt valgmulighet med hensyn til om de ønsker å endre sivil status. De som ønsker å endre status fra partner til ektefelle, kan fremsette begjæring om dette så fremt begge parter samtykker, se el. § 95 femte ledd. De som fortsatt ønsker å ha status som registrert partner, kan velge ikke å fremsette slik begjæring.39

1.5

Veien frem mot ekteskapsloven fra 1991

Ekteskapslovutvalget som utarbeidet forslaget til ekteskapsloven av 1991, ble nedsatt 25. juni 1971. Utvalget avga flere innstillinger under arbeidet med loven. Den første innstillingen om ekteskapsloven er NOU 1986: 2 Innstilling til ny ekteskapslov del I, som omhandler reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap. Den andre innstillingen er NOU 1987: 30 Innstilling til ny ekteskapslov del II, som omhandler den økonomiske familieretten. Disse to innstillingene dannet grunnlaget for regjeringens forslag til ny ekteskapslov fremlagt i Ot.prp. nr. 28 (1990–91). Proposisjonen bygger i hovedsak på de to utredningene, men det er også foretatt visse endringer sammenlignet med Ekteskapslovutvalgets forslag. På bakgrunn av proposisjonen avga justiskomiteen Innst. O. nr. 71 (1990–91) som deretter ble behandlet i Odelstinget og Lagtinget. Lov om ekteskap ble sanksjonert som lov 4. juli 1991 nr. 47.

Lovbehandlingen i Stortinget ble endret 1. oktober 2009, se nærmere Grl. §§ 76–78. Det er fortsatt som regel en NOU som ligger til grunn for forslag til en ny lov. Skillet mellom odelsting og lagting har imidlertid falt bort. Nå fremmes forslaget fra regjeringen direkte overfor Stortinget med betegnelsen «Prop. L». Forslaget behandles i den relevante fagkomiteen på Stortinget, som deretter avgir en innstilling med betegnelsen «Innst. L». Innstillingen behandles av Stortinget i plenum, og får forslaget flertall, behandles det på nytt tre dager senere. Får det flertall igjen, er det truffet gyldig lovvedtak. Nærmere om lovbehandlingen, se Mæhle/Aarli 2017 s. 34–36.

Ekteskapsloven avløste tre regelsett som tidligere var inntatt i følgende lover: lov om indgaaelse og opløsning av egteskap av 31. mai 1918 nr. 2, lov om ektefellers 37 Se nærmere Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 61–65.

38 Se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 63 andre spalte.

39 Se nærmere Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 78–80.

25

26

ØKONOMISK FAMILIERETT

formuesforhold av 20. mai 1927 nr. 1, og kapittel 7 i lov om skifte av 21. februar 1930. Ekteskapsloven fra 1918 inneholdt vilkår for inngåelse og oppløsning av ekteskap. Disse reglene er nå inntatt i ekteskapsloven del I. Loven av 1918 inneholdt også enkelte bestemmelser om delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse.

Den mest kjente var nok den generelle regelen om skjevdeling som man fant i el.

1918 § 54 fjerde ledd jf. § 37.

Ektefelleloven av 1927 omhandlet det økonomiske forholdet mellom ektefellene.

Loven inneholdt reglene om felleseie, særeie, rådighet over formuen mv. Selv om loven også inneholdt noen regler med sikte på delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse, blant annet vederlagsregler, tok den først og fremst sikte på å regulere forholdet under ekteskapet.

Skifteloven av 1930 kapittel 7 omhandlet reglene om delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse – det vil si reglene om gjeldsfradrag som var avgjørende for hva den enkelte satt igjen med i kroner og ører, samt reglene om hvem som kunne overta de enkelte eiendeler, som innbo og bolig. Det er grunn til å understreke at det bare er den delen av skifteloven som omhandler reglene om delingen ved separasjon og skilsmisse, som ble opphevet ved ekteskapsloven av 1991.

Skifteloven inneholder fortsatt bestemmelser som får anvendelse ved delingen av formuen mellom ektefeller, se bl.a. sl. §§ 53 og 54. Og ved sammensatt skifte vil gjenlevendes rett til naturalutlegg reguleres av sl. § 61.

1.6

Om ekteskapsloven av 1991

Ekteskapsloven representerer et betydelig fremskritt med hensyn til å få et mer oversiktlig regelverk.40 Loven bygger imidlertid i stor grad på de samme prinsipper som var nedfelt i den eldre lovgivningen. Enkelte nye løsninger er imidlertid introdusert,41 og spørsmål som tidligere var uklare, har nå fått sin avklaring.42 Et av grunnprinsippene ekteskapsloven bygger på, er at ektefellene er likestilte og likeverdige.43 I dagens samfunn vil vel de fleste oppfatte dette som temmelig selvsagt.

Det er imidlertid viktig at også dette prinsippet gjenspeiles i lovverket. Konkrete utslag av prinsippet finner man gjennom reglene om at ektefellene er økonomisk 40 Se NOU 1987: 30 s. 41 andre spalte hvor det fremheves at selv om det eldre lovverket hadde et høyt nivå, var oppdeling av beslektede regler på forskjellige lover med på å gjøre det noe vanskelig tilgjengelig. Se også NOU 1987: 30 s. 126 første spalte.

41 Se for eksempel el. § 59 om skjevdeling som medfører en vesentlig endring i forhold til eldre rett.

42 Se for eksempel sl. § 54 andre ledd om rådighet over egne eiendeler under delingen av ektefellenes formue.

43 Se NOU 1987: 30 s. 15 første spalte og s. 21 første spalte, jf. Ot.prp. nr. 28 (1990–91) s. 39.

KAPITTEL 1:

FAGET FAMILIERETT

uavhengige og selvstendige, se blant annet el. § 31 første ledd hvor det fremgår at inngåelse av ekteskap ikke medfører noen innskrenkning i ektefellers rett til å råde over sin egen formue.44 Også § 40 om at hver av ektefellene hefter for sin egen gjeld, er et utslag av dette prinsippet. Samtidig er det grunn til å understreke at ekteskapet også medfører et omfattende økonomisk fellesskap mellom partene.45 Dette er til dels kommet til uttrykk gjennom reglene om gjensidig underholdsplikt, se el. § 38 første ledd, og hovedregelen om likedeling av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse, se el. § 58 første ledd første punktum.46 I tilknytning til utarbeidelse av utkast til ekteskapsloven reiste Ekteskapslovutvalget spørsmål om lovgivningen burde utformes slik at den styrket ekteskapet som institusjon.47 Utvalget fremhevet i denne forbindelse at den nye loven ikke måtte utformes slik at den svekket ekteskapet som samlivsform. Her måtte man særlig ta hensyn til utbredelsen av samboerforhold. Lovgivningen måtte ikke utformes på en slik måte at man i stedet valgte utgift samliv.48 I det hele fremhevet utvalget at man burde være varsom med å bruke ekteskapslovgivningen som påvirkningsfaktor,49 enten det var tale om å få flere kvinner ut i arbeid, eller at flere kvinner burde velge sin arbeidsplass i hjemmet. Reglene måtte dessuten utformes slik at de fleste fant dem rimelige og rettferdige.50 Man burde også søke å utforme reglene på en presis måte slik at de var egnet til å løse konflikter samtidig som partene kunne innrette seg etter dem.51 Det er fra flere hold anført at familieretten har sitt særpreg.52 At lovgivningen er bygget opp om et personlig forhold mellom partene, er uten tvil noe som skiller familieretten fra andre rettsområder. Det fremgår ikke av loven hvem man skal gifte seg med, og når man inngår andre kontrakter, vil det normalt ikke være foranlediget av et følelsesmessig bånd mellom partene. Når rettsforholdet er bygget rundt et personlig forhold, vil det kunne tenkes at den ene får en dominerende posisjon overfor den andre. Det er nok derfor riktig å si at familierettslovgivningen tradisjonelt sett

44 45 46 47

48

49 50 51 52

Se også NOU 1987: 30 s. 57–58.

Se NOU 1987: 30 s. 19–20.

For en kritisk vurdering av ekteskapslovens grunnprinsipper, se Brækhus LoR 1997 s. 63–77.

Se NOU 1987: 30 s. 51 første spalte. Ved vedtakelsen av felles ekteskapslov fremhevet departementet at man ved dette ønsket å styrke ekteskapet som institusjon, se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 26 første spalte.

Se NOU 1987: 30 s. 52 første spalte. I forbindelse med vedtakelse av felles ekteskapslov i 2008 fremhevet departementet på nytt at ekteskapsloven må utformes på en måte som bidrar til at ekteskapet som samlivsform ikke svekkes, se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008) s. 25 andre spalte.

Se NOU 1987: 30 s. 23 første spalte jf. s. 52 første spalte og Ot.prp. nr. 28 (1990–91) s. 39.

Se NOU 1987: 30 s. 22 andre spalte jf. s. 51 andre spalte og Ot.prp. nr. 28 (1990–91) s. 39.

Se nærmere NOU 1987: 30 s. 51–52.

Se f.eks. Arnholm/Lødrup 1979 s. 14–15 og Lødrup/Sverdrup 2016 s. 34 flg.

27

28

ØKONOMISK FAMILIERETT

er utformet med tanke på å verne den svake parten i forholdet. I dag er det grunnlag for å si at det i høy grad er likestilling mellom partene på alle plan. Men selv om loven bygger på at begge ektefeller er økonomisk uavhengige og selvstendige, må reglene også ivareta interessene til den som ikke lever opp til disse idealer. Loven gir for eksempel en ektefelle rett til å kreve det offentliges medvirkning til å få fastsatt et underholdstilskudd når den andre nekter å betale dette, se el. § 38 andre ledd andre punktum.

1.7

Litteratur

Av litteratur om ekteskapsloven av 1991 må først og fremst fremheves Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Familierett, 8. utgave 2016. I tillegg til denne læreboken har man også en omfattende kommentarutgaven av Vera Holmøy og Peter Lødrup: Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer, 2. utgave Gyldendal Akademisk 2001, samt Vera Holmøy, Peter Lødrup og John Asland: Ekteskapsloven bind 1, Gyldendal Juridisk 2013. Det foreligger også en mindre kommentarutgave av Asbjørn Strandbakken: Ekteskapsloven, 2. utgave Gyldendal Akademisk 2004. Dessuten foreligger det tre doktorgrader i familierett basert på ekteskapsloven: Thomas Eeg: Deling av ektefellers formuer ved separasjon og skilsmisse, Fagbokforlaget 2006, Kirsti Strøm Bull: Avtaler mellom ektefeller, Tano 1993, Tone Sverdrup: Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv, Universitetsforlaget 1997. Fra tiden før ekteskapsloven fra 1991 nevnes Helge J. Thue: Samliv og sameie, Tanum-Norli 1983. Det er dessuten et rikholdig utvalg av artikler som omhandler familierettslige problemstillinger. I de nevnte fremstillinger kan man finne henvisninger til en rekke av disse. Fra 2003 er det i tillegg et eget tidsskrift som har tittelen: Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål.

de økonomiske virkninger av å inngå ekteskap, med særlig vekt på sondringen mellom eneeie og sameie, ektefellers gjeldsansvar og forholdet mellom felleseie og særeie delingen ved separasjon og skilsmisse, med særlig vekt på fordelingen av formue og eiendeler Boken er primært ment å dekke læringskravene i familierett på første studieår ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, men vil være av interesse også for andre som er opptatt av disse spørsmålene.

ASBJØRN STRANDBAKKEN

Sentralt i familieretten står de økonomiske rettsvirkningene av inngåelse av ekteskap samt delingen av ektefellenes formue ved separasjon og skilsmisse. Formålet med denne fremstillingen er at leseren skal tilegne seg kjennskap til

ØKONOMISK FAMILIERETT

ASBJØRN STRANDBAKKEN er dr. juris og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-0115-0

,!7II2E5-aabbfa!

ASBJØRN STRANDBAKKEN

ØKONOMISK FAMILIERETT