Issuu

Boken er resultat av et samarbeid mellom ansatte ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og Nord Universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag). Målgruppen er barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og enhver som er opptatt av å gi barn moralsk og kulturell kompetanse. Forfatterne er opptatt av å se på mangfoldet som et rikt landskap som må utforskes, og der barn trenger voksne som kan være gode medvandrere. Forfatterne fra Nord Universitet er professor Idar Kjølsvik og universitetslektorene Kathrine Moen og Tryggve Andreassen. Fra DMMH skriver professor Sturla Sagberg, høgskolelektorene Sølvi-Ann Fætten og Marit Hallset Svare, førstelektor Sissel Mørreaunet og førsteamanuensis Svein Sando. Sturla Sagberg har ledet prosjektet og redigert det endelige resultatet.

ISBN 978-82-450-1933-9

,!7II2E5-abjddj!

VERDIER SOM MOT TIL Å VÆRE BARNEHAGELÆRER OMDREININGSPUNKT

Hvordan kommer verdisyn til uttrykk i vår tid med økende religiøst og kulturelt mangfold? Fins noe vi kan kalle norske verdier? Verdibasert ledelse er blitt et begrep – men hvilke verdier preger godt lederskap? Når noen føler at de opererer i et etisk og verdimessig ingenmannsland, hvordan kan de erobre dette ingenmannslandet og utvikle etisk kompetanse? Kanskje kan dette skje gjennom å utforske tradisjoner ved de ulike religiøse og kulturelle høytidene? En annen synsvinkel er forsøk på å samtale med barn om det som oppleves som vanskeligst, nemlig dødens gåte. Eller å gå inn i spørsmålet om hva vennskap er, hvordan vennskap kan brytes, og hvordan verdien tilgivelse kan skape ny helhet. Den siste artikkelen ser på verdier i en idéhistorisk sammenheng som så kobles til et aktuelt forskningsprosjekt om praksislæreres syn på verdier. Prosjektet er ett eksempel på forskning som viser hvor viktig verdien mot er som en motsats til frykt.

Sturla Sagberg (red.)

Verdier og verdiformidling er blitt viktige ord innenfor lærerutdanning de senere årene, og begrepene kan synes å ha en brobyggende funksjon i et samfunn med økende kulturelt og religiøst mangfold. Men hvordan kan de få den funksjonen, og hvordan kan man utvikle et språk for å gi verdiene betydning og gi mot til å formidle dem? Denne boken drøfter dette i åtte artikler der hver artikkel har litt ulik synsvinkel:

Sturla Sagberg (red.)

MOT TIL Å VÆRE BARNEHAGELÆRER

VERDIER SOM OMDREININGSPUNKT

MOT TIL Å VÆRE BARNEHAGELÆRER

VERDIER SOM OMDREININGSPUNKT

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 1

2017-03-10 12:10:28

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 2

2017-03-10 12:10:30

Sturla Sagberg (red.)

MOT TIL Å VÆRE BARNEHAGELÆRER

VERDIER SOM OMDREININGSPUNKT

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 3

2017-03-10 12:10:30

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 4

2017-03-10 12:10:30

Forord

Denne boken er blitt til etter initiativ fra ansatte ved Dronning Mauds Minne Høgskole og Nord Universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag), alle med lang fartstid innenfor barnehagelærerutdanningen. Utdanningen byr stadig på utfordringer for både lærere og studenter i å sette ord på verdiene på en slik måte at det bidrar til god praksis og økt kunnskap. En stadig tilbakevendende utfordring er en tilbakeholdenhet overfor tema som berører moralske og religiøse spørsmål, særlig når dette omfatter møte med barn og foreldre som kommer fra andre land enn Norge. Slike spørsmål legges oftest til privatsfæren, og derfor blir man lett språkløs når de blir tatt opp i skole og barnehage. Og barna aksepterer ikke voksnes språkløshet uten videre; de trenger voksne som kan støtte dem i deres danningsprosess. I 2015 gikk våre institusjoner sammen om å søke om SAK-midler1 til et prosjekt for å utvikle relevant faglitteratur der verdispørsmål settes på dagsorden. DMMH og Nord Universitet takker for støtten. Forfatterne har presentert sine bidrag på flere samlinger og har slik gjennom hele prosessen fått og gitt respons og kritikk. Målet har hele tiden vært å forene faglig kvalitet med litteratur som kommer studenter og kolleger til nytte. Artiklene har likevel noe ulik karakter: Noen er mer teoretisk drøftende i formen, mens andre har en mer didaktisk orientering. Vi mener det bør gjøre boken anvendbar for både praksis og faglig videreutvikling. Artikler som er vurdert som forskningsartikler (bedømt av redaksjonsuavhengig fagfelle), har en fotnote der dette fremgår. Alle artiklene har imidlertid vært gjennom en vurderingsprosess med påfølgende revisjon for å sikre faglig kvalitet.

1 SAK står for samarbeidsprosesser for å øke kvaliteten innen høyere utdanning, og er midler bevilget av Kunnskapsdepartementet.

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 5

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

Hver forfatter står ansvarlig for sitt bidrag, men vi står sammen om bokens tema og sikte. Boken har et tyngdepunkt i fag- og forskningsfeltet RLE (religion, livssyn og etikk), men henter innsikt også fra pedagogikk, ledelsesteori og fortellingsdidaktikk. Boken er derfor relevant for flere kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen. Ved å fokusere på verdier som omdreiningspunkt ønsker vi å bidra til at studenter og lærere kan få mot til å utforske det kulturelle, moralske og religiøse mangfoldet som møter barn og voksne i dag, og se hvilke ressurser som ligger der til danning og kunnskapsutvikling. Takk til våre institusjoner for tilliten, og takk til Fagbokforlagets redaktør Jannike Sunde for godt samarbeid. Redaktøren takker også de som tok initiativet (Kathrine og Sølvi Ann), og alle dere andre som har bidratt til en god kunnskapingsprosess. På vegne av oss alle ønsker jeg studenter og kolleger og andre lesere en god leseopplevelse – med verdier som omdreiningspunkt og mot til å utforske dem. Trondheim/Levanger, desember 2016 Sturla Sagberg

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 6

2017-03-10 12:10:30

Innhold Kapittel 1

Introduksjon .........................................................................................

av Sturla Sagberg

Verdier som omdreiningspunkt for barnehagens virksomhet ............................. Courage to be – mot til å være menneske ..................................................... Courage to teach – mot til å være lærer ....................................................... Verdipedagogikk – et forsømt område i barnehagen? ...................................... Verdier som grunnlag eller omdreiningspunkt ................................................ Bokens oppbygning ................................................................................. Forskningsartikler og andre artikler – en avklaring ........................................... Referanser .............................................................................................

13 15 16 18 19 21 22 23

Kapittel 2

Mot til å formidle verdier – også i kulturelt mangfold..................................

av Kathrine Moen

Innledning ............................................................................................. Verdier og verdiformidling ......................................................................... Verdibegrepet ...................................................................................... Verdier i endring ................................................................................... Verdiformidling i barnehagen ................................................................... Verdier og verdiforståelse i Lønnetreet barnehage ........................................... Formidling av verdier ............................................................................. Respekt .............................................................................................. Muslimske verdier ................................................................................. Barns omsorg ...................................................................................... Oppsummering .................................................................................... Mot til å formidle verdier ........................................................................... Norske verdier? .................................................................................... Respekt i praksis ................................................................................... Mot til å være normativ ........................................................................... Mot til å være seg selv............................................................................. Oppsummering ...................................................................................... Referanser .............................................................................................

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 7

25 26 26 27 29 31 33 34 36 38 39 39 39 41 44 46 48 49

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

Kapittel 3

Norske verdier for norske barnehager – og kildene til dem .........................

av Idar Kjølsvik

Innledning ............................................................................................. Norsk er ingen selvstendig verdi ................................................................. Kilder til en verdilære ................................................................................ Jødisk religion ......................................................................................... Gresk ﬁlosoﬁ og etikk................................................................................ Arabisk kultur ......................................................................................... Kristendommens arv ................................................................................ Renessanse og reformasjon........................................................................ Revolusjon ............................................................................................. Barnehagens og skolens formålsparagraf ...................................................... Det norske ............................................................................................. Referanser .............................................................................................

53 55 58 59 60 61 62 64 65 65 66 67

Kapittel 4

Verdier og ledelse – et spørsmål om tjenende lederskap ............................

av Tryggve Andreassen

Innledning: Pedagogen som leder ............................................................... Barnehagens hverdag som utfordring til lederskap .......................................... Kontroll eller danning? ............................................................................ Om verdier og et relasjonelt perspektiv på ledelse – et blikk på praksis................... Tjenende lederskap .................................................................................. Den andres behov bestemmer hva godt lederskap er ....................................... Betydningen av håp, tro og spiritualitet for ledelse .......................................... Lederskap som et spørsmål om makt og tillit .................................................. Tillit som makt...................................................................................... Lederskap som utøvelse av moralsk skjønn ................................................... Ulike former for makt ............................................................................. Forholdet mellom lederen og den andre........................................................ Lederens hjerte er verdier og verdibevissthet ................................................. En oppsummering ................................................................................... Referanser .............................................................................................

69 71 71 74 76 76 78 79 80 81 82 83 84 87 88

Kapittel 5

Etikk i et verdimessig ingenmannsland? ...................................................

av Sturla Sagberg

Innledning ............................................................................................. Et etisk ideal – og forholdet til religion og livssyn ............................................. Det som er autentisk, blir normativt ............................................................

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 8

91 93 93

2017-03-10 12:10:30

innhold 9

En tvetydig kultur og et etisk ideal .............................................................. En begrepsavklaring .............................................................................. Et etisk kart ............................................................................................ Etikk eller moral? .................................................................................. To grunnformer for etikk.......................................................................... Kart, moralske landskap og noen etiske teorier .............................................. Etikk basert på allmenngyldige normer eller på konsensus ................................ Etikk basert på beregning av handlingens resultater ........................................ Etikk basert på et ideal for det gode menneske ............................................... Etikk som skapes i møtet med den Andre ...................................................... Etikk anvendt i konkret resonnement ........................................................... Moralsk beredskap og etisk modning ........................................................... Referanser .............................................................................................

94 96 98 98 99 102 105 107 109 113 117 118 120

Kapittel 6

«Men, koss feire dæm jul i ainner religiona?» Kulturformidling og høytidsmarkeringer i barnehagen – og mot til å utforske mangfold ............. 123 av Marit Hallset Svare

Innledning ............................................................................................. Religion og kultur .................................................................................... Tradisjonene i barnas hjem......................................................................... Hvilke høytider velger barnehagen å markere? ............................................... Kalenderen og tidens betydning ................................................................. Hva kan tas med i barnehagens markeringer? ................................................ Fortellingene ....................................................................................... Gjenstander ........................................................................................ Spørsmål om mat ................................................................................. Pepperkaker som case ............................................................................ Høytidsmarkeringer bærer alle sanseelementer i seg ....................................... Lek og høytid .......................................................................................... Oppsummering ...................................................................................... Referanser .............................................................................................

123 125 129 130 131 135 135 136 137 139 140 142 143 144

Kapittel 7

«Spøkelser og engler» – mot til å snakke med barn om døden ..................... 147 av Sølvi Ann Fætten

Innledning: Spørsmål om døden i barnehagen ............................................... Mormors svar: Paradiset ............................................................................ Oldtidens dødsriker ............................................................................... Paradisets hage.................................................................................... Samisk paradis.....................................................................................

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 9

147 149 149 150 151

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

Paradis i islam ...................................................................................... Samtale med barn om paradis .................................................................. Mammas svar: Himmelen .......................................................................... Himmelen i kristendommen ..................................................................... Engler – hvem, hva, hvor ......................................................................... Engler i kristen tradisjon .......................................................................... Engler i islam ....................................................................................... Samtale med barn om engler.................................................................... Kaia og Ninnis svar: Spøkelser..................................................................... Gjenferd i religioner ............................................................................... Spøkelser i folketroen ............................................................................. Spøkelser i barnekulturen ........................................................................ Samtale om spøkelser ............................................................................ Simens svar: Helvete ................................................................................ Helvete i oldtiden .................................................................................. Helvete i Østens religioner ....................................................................... Helvete i jødedommen ............................................................................ Helvete i islam ...................................................................................... Helvete i kristendommen ......................................................................... Syn på helvete i dag ............................................................................... Samtale om helvete ............................................................................... Tante Lises svar: Gjenfødelse ...................................................................... Samtale om reinkarnasjon ....................................................................... Onkel Egils svar: Hvile ............................................................................... Samtale om søvn og hvile .......................................................................... Guttens svar: I tankene mine ...................................................................... Samtale om minner ............................................................................... Sammenfatning/avrunding........................................................................ Referanser .............................................................................................

152 152 153 154 154 155 156 157 157 158 158 159 161 162 162 163 163 164 165 166 167 167 169 170 171 172 173 173 174

Kapittel 8

La oss være venner – i all evighet? Om tilgivelse og vennskap mellom barn...... 177 av Sissel Mørreaunet

Innledning ............................................................................................. Vennskap ............................................................................................... Vennskap er gjensidig............................................................................. Vennskap for nytelse og vennskap for nytte ................................................... Venner og uvenner ................................................................................ Tilgivelse ...............................................................................................

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 10

177 178 179 179 181 183

2017-03-10 12:10:30

innhold 11

Tilgivelse som emosjonell og relasjonell prosess ............................................. Tilgivelse er et alternativ til hevn – men det kan ta sin tid ................................... Forholdet mellom tilgivelse og unnskyldning ................................................. Forholdet mellom tilgivelse og forsoning ...................................................... Skyld, skam og tilgivelse .......................................................................... Barns forståelse av tilgivelsens plass i vennskapet eller vennskapets plass i tilgivelsen ................................................................................... Aksjonsforskningsprosjektet «Barn og tilgivelse» ............................................ Barnehagens arbeid med vennskap og tilgivelse ............................................. Vennskap og tilgivelse – en frivillig sak? ........................................................ «Forgiveness is a choice» ......................................................................... Venner i all evighet ................................................................................... Referanser .............................................................................................

185 185 186 186 187 189 192 193 194 195 196 196

Kapittel 9

Mot til å stå i det ufullkomne ................................................................... 201 av Svein Sando

Innledning ............................................................................................. Dyder og laster........................................................................................ Motets utfordring er frykten ....................................................................... Involvert eller distansert?........................................................................... Dreyfus-brødrenes læringsmodell ............................................................... Mester–svenn-læring i barnehagen ............................................................. Mot og frykt i barnehagen.......................................................................... Frykt for foreldre ................................................................................... Frykt for kolleger ................................................................................... Frykt for barna ..................................................................................... Frykt for en selv og ens egnethet som barnehagelærer ..................................... Motet inn – frykten ut ............................................................................... Mot til å feile ........................................................................................... Referanser .............................................................................................

201 202 203 204 208 211 212 212 214 216 218 218 221 222

Forfatterne ........................................................................................... 225 Stikkordregister .................................................................................... 227

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 11

2017-03-10 12:10:30

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 12

2017-03-10 12:10:30

Kapittel 1

Introduksjon av Sturla Sagberg

Verdier som omdreiningspunkt for barnehagens virksomhet Frem til nåværende formålsparagraf for barnehagen (vedtatt i 2008 og gjeldende fra 2010) var verdigrunnlaget definert som «kristne grunnverdier», med den forutsetning at det var verdier som kunne gis tilslutning også med ulikt livssyn, men som var historisk og kulturelt forbundet med en kristen tradisjon (NOU, 2007:6, s. 18). Med økende religiøst og kulturelt mangfold ble denne verdibestemmelsen opplevd som problematisk, og vi fikk uttrykket «grunnleggende verdier». Disse knyttes historisk og kulturelt til kristen og humanistisk arv og tradisjon, men de beskrives også som «verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene» (KD, 2016b, § 1). I prinsippet var det avklarende sett ut fra en endret samfunnskontekst. I praksis er det ikke nødvendigvis like avklarende. Formålsparagrafen lister opp en rekke verdier som antas å være grunnleggende både i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn. Dersom disse verdiene utforskes i ulike kontekster (etnisk, religiøst eller politisk), vil de likevel kunne få ulike tolkninger, illustrert med spørsmålene nedenfor:

• Hvordan kommer respekt for menneskeverdet og naturen til uttrykk i ulike samfunn og ideologier – kapitalistiske samfunn, markedsliberalisme, sosialdemokrati, fascisme, naturreligion osv.? • Betyr åndsfrihet det samme i alle land og i alle religioner? • Betyr nestekjærlighet det samme overalt, eller får verdien nestekjærlighet ulik betydning avhengig av om den retter seg mot mennesker fra ulike nasjoner, klaner, samfunnsklasser eller religioner?

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 13

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

• Er tilgivelse en grunnleggende, felles verdi? Hvordan vurderes tilgivelse i forhold til tanken om gjengjeldelse (øye for øye, tann for tann) eller om en kollektiv æreskodeks som setter familiens ære høyere enn individets autonomi? • Betyr likeverd det samme overalt? • Hva innebærer solidaritet? Hvem omfattes av denne verdien? I et samfunn preget av verdimessig, religiøst og etnisk mangfold kan det ofte være krevende å utforske hva folk legger i verdiene. Mennesker fra samme religiøse og etniske bakgrunn kan ha ulike oppfatninger om i hvilken grad barnehagens verdier samsvarer med deres egne, slik det fremgår av denne bokens kapittel 2. Å etterprøve og utforske verdier er å ta på alvor barnehagens formål om å «fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (KD, 2016b, § 1). Til danning hører begrepet dyd eller dygd – moralske egenskaper eller karaktertrekk. I antikken var mot ansett som en av de fire dydene som bygger et samfunn: visdom (fornuftens dyd), mot (viljens dyd), måtehold (kroppens dyd), rettferdighet (resultat av dydene som virker sammen). Listen av dyder har senere fått mange varianter, men tanken er den samme (Sagberg, 2012, s. 69): Det fins noen grunnleggende moralske verdier eller egenskaper som må finnes hos enkeltmennesker og komme til uttrykk i samfunnet. Nyere forskning har pekt på at nettopp verdien mot anses som viktig blant barnehagelærere, og derfor får også denne verdien oppmerksomhet i denne boken (for forskningsbakgrunn, se særlig kapittel 9). En verdi kan forstås som et gode, økonomisk eller materielt, men den kan også forstås som en moralsk egenskap eller et moralsk ideal. Ulike verdier kan knyttes til ulike livsområder (Myhre, 1990, s. 24, med referanse til pedagogen Eduard Spranger). Et nettsøk på ordet verdiskaping viser gjerne til økonomiske og materielle verdier. Den samme flertydigheten fins i angloamerikansk etikk og pedagogikk med begrepet value (Campbell, 2003, s. 17). For at ordet value skal ha moralsk betydning, må det derfor spesifiseres som moral value eller også virtue, moralsk dyd eller egenskap. Innenfor utdanning har begrepet verdi fått en overveiende moralsk betydning, enten det knyttes til goder, rettigheter eller moralske egenskaper. Det gjelder i både norsk og europeisk utdanning (NOU, 2007:6, s. 95). Verdibegrepet er derfor ufrakommelig for lærere i skole og barnehage. Når norsk barnehage forutsettes å bygge på grunnleggende verdier, så krever

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 14

2017-03-10 12:10:30

kapittel 1: introduksjon 15

det at personalet blir rollemodeller, og at refleksjoner over egne verdier og handlinger inngår i deres pedagogiske drøftinger, ifølge barnehagens rammeplan (KD, 2011, s. 12). Denne boken er blitt til ut fra møtet med studenter og barnehagelærere i den prosessen. Å erkjenne at samfunnet og barnehagen som institusjon har grunnleggende og felles verdier, men også at verdiene kan få ulikt innhold avhengig av den enkeltes kontekst og bakgrunn, kan føre enten til taushet og tilbakeholdenhet overfor å snakke om verdiene, eller også til nysgjerrighet og utforsking av deres betydning. Elizabeth Campbell, kanadisk pedagog og etiker, nevner som eksempel to lærere som begge ser på ærlighet som en grunnleggende verdi, men den ene er mer følsom enn den andre for en mulig konflikt mellom å dele kunnskap om et barn med en annen lærer og prinsippet om konfidensialitet og respekt for barnets og familiens privatliv. Det fins regler for taushetsplikt og informasjonsplikt, men for å forstå betydningen av verdier i praksis kreves mer enn kjennskap til formuleringer i lov og rammeplan. Refleksjon over verdier i praksis må utvikles over tid og gjennom refleksjon og dialog, påpeker Campbell (Campbell, 2003, s. 20). Denne bokens sikte er også å stimulere til refleksjon og dialog. Å være barnehagelærer krever evne til å være både fagmenneske og medmenneske og å forene profesjonalitet og nærhet, eller være fagpersonlig, for å bruke et begrep formet av Torborg Aalen Leenderts i boken Person og profesjon (Leenderts, 1995, s. 19). Leenderts skriver med søkelys på omsorgsarbeidere. En barnehagelærer er både omsorgsperson, pedagog og kulturformidler. Med verdier som omdreiningspunkt for barnehagens arbeid kan verdien mot få en nøkkelbetydning – mot til å være menneske og mot til å være fagmenneske. Det blir to perspektiver for denne bokens kapitler.

Courage to be – mot til å være menneske Overskriften er hentet fra en bok om det å være menneske i en moderne verden: The Courage to Be, skrevet av den tysk-amerikanske teologen og filosofen Paul Tillich i 1952 (Tillich, 1979). Når Tillich snakker om courage, eller mot, så sier han (i min oversettelse): «Få begrep er så nyttige med tanke på å analysere menneskets situasjon. Mot er en etisk realitet, men har røtter i hele bredden av menneskelig eksistens, og til sist i strukturen av selve det å være til» (Tillich, 1979, s. 13). Mot på livet driver barnet fremover i tro på fremtiden. Mot kan tapes, og mange voksne sliter med motløshet selv om de ytre forhold skulle tilsi det

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 15

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

motsatte. Mot er en paradoksal verdi. Den viser seg i krisesituasjoner. Det krever mer mot å bli igjen og hjelpe andre enn å berge seg selv. Dette ble demonstrert av mange på en sterk måte under katastrofen på Utøya i 2011. Mot på livet er ikke individualisme, det er heller uttrykk for tro på Livet med stor L, en livskraft som forener oss som mennesker. Derfor er mot til å være den man er, alene og i fellesskap, grunnleggende for all verdibevissthet.

Courage to teach – mot til å være lærer Igjen er overskriften hentet fra en bok, denne gang av den amerikanske pedagogen Parker Palmer: The Courage to Teach. Exploring the Inner Landscape of a Teacher’s Life (Palmer, 1998). Gjennom mange tiår har Palmer prøvd ut og forsket på kunsten å være lærer. I kortform kan hans budskap formuleres slik: «Good teachers join self and subject and students in the fabric of life. Good teachers possess a capacity for connectedness» (Palmer, 1998, s. 11). Litt mer utdypet kan det forstås omtrent slik: Gode lærere er i stand til å se sammenhengen mellom hvem de er som personer og hvem de er som lærere. De er autentiske, det vil si at garantien for kvaliteten i det de gjør, ligger i dem selv. Det betyr ikke at en god lærer alltid har kontroll eller er trygg, men det betyr at han og hun erkjenner de ulike sidene ved seg selv og kan ta den erkjennelsen inn i sitt arbeid videre. Palmers bok har hatt stor betydning for vårt bokprosjekt, og mange av artiklene viser derfor til den. Når Palmer beskriver læreren som en som kan knytte seg selv til det undervisningen handler om (subject), og til studentene i «livets vev» (the fabric of life), utdyper han det med å tøye metaforen ganske langt – god læring tugs at the heart, drar i hjertet, forstått som personlighetens sentrum der intellekt, emosjoner, ånd og vilje går sammen i the human self. Mot til å være lærer er motet til å forbli åpen for denne prosessen. Det kan da også kreve at læreren må være villig til å snakke med de lærende (studenter i utdanningen, barn i barnehagen) om hva han og hun tenker på, ikke bare som representant for et lærestoff, men som menneske til menneske, og slik delta aktivt i en lærende dialog. Det setter læreren i en sårbar posisjon. Dette kan man beskytte seg mot ved å trekke seg unna møtet med barn/elev/student – og da gjerne også fra de usikre stedene i eget liv og eget selv. Palmer vier mye av sin bok til å skrive om det største problemet i all læring – frykt. Denne frykten kobler han til det han kaller the disconnected life – et liv som er frakoblet vårt innerste, våre studenter og til

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 16

2017-03-10 12:10:30

kapittel 1: introduksjon 17

og med det som skulle være læringens innhold (Palmer, 1998, s. 35). Undervisning og læring blir kun en utvendig øvelse. Læreren er redd for komme til kort, for å dumme seg ut, for ikke å bli likt. Studentene er redde for å bli avslørt som uvitende, redde for å stikke seg ut, redde for å bli vurdert. Dersom vi overfører denne dynamikken til barnehagen, kan det ytre seg i frykt for ikke å kunne svare når barn spør, frykt for å komme med synspunkter foreldre ikke liker, frykt for vanskelige tema som død og sorg, tro og livssyn, eller enkelte etiske spørsmål der det er svært ulike syn og praksiser. Av og til har jeg snakket med studenter i praksis som er opprørt over noe de har sett som er stikk i strid med det har lært som god pedagogikk, men de tør ikke si ifra fordi de jo skal bli vurdert av sin praksislærer. Skal studenter og barnehagelærere få mot til å være ledsagere og kulturformidlere sammen med barn, også når det gjelder tradisjoner knyttet til tro og livssyn, kreves et arbeid for å forstå frykt og tilbakeholdenhet. Muligens er frykt en grunnleggende reaksjon som samler mange former for tilbakeholdenhet mot å snakke om tro og livssyn. Forfatteren Finn Carling opplevde møter med religiøst troende mennesker som «samtaler over en avgrunn», på tross av at han både var glad i og likte dem han snakket med (Carling, 1984). Samtidig kjente han på at han selv, som erklært ikke-troende, heller ville ha en tro på et liv etter døden enn å tro at «jeg for alltid vil forlate meg» (ibid., s. 195), uten at han kunne ha noen fast formening om hvordan et slikt liv ville fortone seg. Og Tillich skrev ikke bare om mot til å være seg selv, men også om det motsatte, frykten for ikke å få være seg selv (Tillich, 1979, s. 47). Den frykten kan også oppstå i møte med religiøs forkynnelse, for i all religion er det et element av uendelighet, eller av noe som går utover alt vi kan kontrollere. Religiøs tro er fra én side sett spørsmål om å hengi seg til noe som er større enn en selv, og det kan oppleves som truende. Det avhenger imidlertid av hva det faktisk er man hengir seg til, og da er religioner lite forskjellige fra politiske eller sekulære ideologier (jf. erfaringer fra statskommunismen i Sovjetsamveldet og Kina, eller fascismen i flere land). Religioner og livssyn kan være like mangfoldige som mennesket selv. Ikke alt er like sant og godt, og skillet mellom godt og ondt, sant og falskt går på tvers av trossamfunn, trosretninger og ideologier. Det har å gjøre med skillet mellom en horisontal og en vertikal dimensjon ved religioner og livssyn. I den horisontale dimensjon forstås religioner ut fra hvordan de kommer til uttrykk sosialt og historisk. I den vertikale dimensjon

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 17

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

handler det om menneskers møte med noe transcendent, altså noe som er større enn vår sosiale og historiske virkelighet og samtidig har betydning for de retninger vi velger for livet.2 Det store spørsmålet i pedagogisk kontekst er hvordan det går an å snakke om den vertikale dimensjonen i tro og livssyn, det som ofte kalles det eksistensielle,3 samtidig som studenter skal lære om religioner og livssyn i den horisontale dimensjonen. Denne boken sikter ikke mot en bred presentasjon av verdier i religionene. Vekten ligger på å reflektere over hvordan en lærer kan både være lydhør overfor den vertikale dimensjonen i eget og andres livssyn, og kan utforske den horisontale dimensjonen, iallfall et stykke på vei, og slik være til hjelp for barn i en grunnleggende livsfase.

Verdipedagogikk – et forsømt område i barnehagen? Verdier er omdreiningspunkt for alt pedagogisk arbeid i en eller annen form. Det er derfor utfordrende å lese resultater fra forskningsprosjekter som viser at barnehageansatte syns det er vanskelig å snakke om verdier. Prosjektet «Verdier i barnehagen», ledet av en forskergruppe ved Universitetet i Stavanger, tok utgangspunkt i en påstand jeg har gjort om til et spørsmål som overskrift for dette avsnittet (Johansson et al., 2015, kap. 1), og det hevdes: «Selv om rammeplaner og lovgivning som gjelder barnehage, inneholder et eksplisitt verdiperspektiv, er verdilæring og danning fortsatt ett av de mest forsømte områdene i barnehagen» (Johansson et al., 2015, s. 16–17). Resultatet av prosjektet munner ut i et mangfold av verdifelt. Disse er basert på empiriske undersøkelser av hvordan verdier er forankret i barnehagens praksis, uten at de nødvendigvis er artikulert av de ansatte. Verdifeltene beskrives visuelt som et landskap med demokratiske verdier, selvutfoldelsesverdier, kompetanseverdier, effektivitetsverdier, trygghetsverdier, disiplinerende verdier og etiske verdier, alt sammen i samspill eller også i spenning (Johansson et al., 2015, s. 23).

2 Transcendent betyr ordrett «grenseoverskridende», og i overført forstand brukes det helst om det som overskrider de grensene som settes av erkjente fysiske lover. Det motsatte er immanent, det som finnes innenfor våre erkjente grenser av tid og rom. 3 Det eksistensielle betegner det som angår selve det å være til (eksistere), slik at et eksistensielt spørsmål vil være et spørsmål som har avgjørende betydning for den enkeltes liv. Eksistensialistisk filosofi og etikk ser på virkeligheten som noe vi ikke bare kan forstå nøytralt og distansert, men kun ved å velge det vi forstår.

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 18

2017-03-10 12:10:30

kapittel 1: introduksjon 19

Mange deltakere har opplevd at å gå inn i en samtale om verdier i pedagogikk skaper usikkerhet, og det krever mot å famle og erkjenne at man ikke vet hvor man vil. Mange oppfatter verdier som «omfattende og abstrakt» (s. 203), og det er krevende å sette ord på verdier på en måte som fører til handling. Men ved å utfordres til å snakke om og utforske verdifeltene ser det ut til at deltakere har fått hjelp til å «få øye på hvilke perspektiver og konkurrerende verdier de selv står imellom» (s. 235). Prosjektet og boken som bygger på det, gir et bredt empirisk grunnlag for å arbeide videre med å artikulere verdier i barnehagens pedagogikk. I den grad det ligger uttalte normative føringer i denne studien, peker de mot at «verdier som bygger på mangfold, demokrati og fellesskap kan ikke tas for gitt, de må stadig forsvares» – og da mot uheldig vektlegging av effektivitetsverdier og individualisering (s. 238–239). Samtidig vises det altså til mangelen på et felles språk for verdier. Mangelen på språk for verdier og på mot til å gå inn i og utforske eksistensielle verdier er det negative utgangspunktet for vår bok. Det positive utgangspunktet er nettopp de verdiene vi finner i de kulturtradisjonene som omtales i barnehagens rammeplan. Før de enkelte kapitlene omtales, er det derfor nødvendig å kommentere begrepet grunnleggende verdier mer.

Verdier som grunnlag eller omdreiningspunkt Det å erkjenne felles verdier kan være grunnlag for handling, men verdier kan også være så innvevd i ulike kontekster (institusjonelle, personlige, lokale) at betydningen av dem blir uklar. Det gjelder ikke minst når de tilknyttes «kristen og humanistisk arv og tradisjon» og samtidig «kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn», som det står i formålsparagrafen. Som antydet ovenfor betyr ikke nødvendigvis verdiene det samme overalt. Verdier kan forstås som ulike virksomhetsområder som hvert krever bestemte verdier – tolket som verdifelt i boken Verdipedagogikk i barnehagen (Johansson et al., 2015) eller koblet til ulike livsområder, som i Reidar Myhres mye eldre fremstilling Pedagogikk og etikk (Myhre, 1990). Ved å velge metaforen omdreiningspunkt i stedet for verdifelt eller livsområde søker forfatterne i vår bok etter en mer dynamisk tilnærming. Vi ønsker å utforske koblingen mellom verdier og den enkeltes meningsskaping nærmere. Verdivalg blir med den metaforen valg av moralsk og etisk orienteringspunkt for å tolke tilværelsen eller for å finne retning i livet.

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 19

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

Pedagogikk handler også om mening, eller om å ledsage barn på deres livsreise der mening og fremtidshåp er det sentrale. Det krever en forståelse av at pedagogen også er underveis på sin egen livsreise. Det å være underveis krever mot og ydmykhet – mot til å erkjenne eget ståsted, erkjenne eget verdigrunnlag, og mot til å endre ståsted og utvide grunnlaget når nye erfaringer tilsier at det er riktig. Mot og ydmykhet er to sider av samme sak, en balanse mellom overmot og feighet – se mer om dette i kapittel 9. I stortingsmeldingen Tid for lek og læring (Meld. St. 19 (2015–2016)) legges premisser for endring av forskrift av 1. mars 2006 om rammeplan for barnehagen.4 For dette bokprosjektet er følgende momenter i stortingsmeldingen viktige føringer:

• Endringer ses i sammenheng med allerede gjennomførte reformer. «Viktige premisser for barnehagens innhold ligger fast, først og fremst barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser» (s. 8). • Det skal legges vekt på det som kan bidra til høyere trivsel, utvikling av språk og læring, større grad av tilpasset tilbud til alle barn, og sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. • Det skal tydeliggjøres at barnehagen har ansvar for å bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn (s. 10). • Stortingsmeldingen krever ikke substansielle endringer i fagområdene, men forutsetter at rammeplanen er tydelig som styringsdokument (Meld. St. 19, 2015–2016, s. 25). I høringsutkast av 20.10.2016 er kravet til tydelighet gjenkjennbart (KD, 2016a). En ny formulering i fagområdet etikk, religion og filosofi er av særlig betydning for denne bokens anliggende: Personalet skal «samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltagelse kan støtte og utvide barnas tenkning» (KD, 2016a, s. 16). Dette gjenspeiler en forståelse av barnehagelærerens funksjon som både fagperson og medmenneske, som påpekt

4 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 2011 (KD, 2011) er basert på denne forskriften. Stortingsmeldingen legger vekt på at anbefalte endringer nå ikke bare er en «revidering» av forskriften av 2006, men «utarbeidelse av ny rammeplan» (Meld. St. 19, 2015–2016, s. 25).

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 20

2017-03-10 12:10:30

kapittel 1: introduksjon 21

ovenfor. Det er nødvendig at barn kan møte tydelige voksne for at de selv skal forme sin identitet og sine verdier og holdninger. Barnehagelærere er nødt til å våge seg inn i det som oppleves som usikkert, utvikle eget språk for verdier og sammen med barn finne orienteringspunkter i livet. Dette er en prosess som krever etisk modning og vilje til å gå inn i eksistensielle spørsmål i møte med en kulturarv i endring, reflektere over godt lederskap, se hvordan ulike kulturtradisjoner kan understøtte verdivalg, og utforske konsekvenser av verdivalg for den enkelte og for barnehagen som lærende og dannende fellesskap.

Bokens oppbygning Kapittel 1 er altså introduksjonen til temaet, om mot til å være medmenneske og lærer med verdier som omdreiningspunkt. Verdiforståelsen er videre avhengig av kulturkontekster, og i dagens barnehagevirkelighet er sammenhengen mellom verdier og kultur ofte påpekt, men lite forsket på. Derfor blir kapittel 2 viet spørsmålet om hvordan verdier i barnehagen kan forstås og formidles, også i barnehager preget av kulturelt og religiøst mangfold. Kathrine Moen drøfter dette på bakgrunn av en empirisk studie. Av og til kan det for eksempel være stort samsvar mellom barnehagens uttalte verdier og de som minoritetsforeldre gir uttrykk for, noe som problematiserer begrepet «norske verdier». Idar Kjølsvik går i kapittel 3 bakenfor den aktuelle barnehagekonteksten og spør: Hvor kommer egentlig norske verdier fra, og er de egentlig norske, og hva betyr det i så fall? Artikkelen er en personlig tekst der forfatteren reflekterer over verdidebatten før og etter terrorangrepet på Utøya og i Oslo 22. juli 2011. Han etterspør kilder til det som hevdes å være norske verdier, og tegner en skisse over kildene til slike verdier. Tryggve Andreassen reiser spørsmålet om hvordan en lærer kan være en god leder, og hva ulike oppfatninger av lederskap innebærer av verdivalg (kapittel 4). Han argumenterer for at en pedagog må tilegne seg evnen til tjenende lederskap. I dypeste forstand er en pedagog en tjener som legger til rette for barns læring i personlig nærvær. I praksis kan dette utfordres av upersonlige strukturer som skaper mer en følelse av være en marionett enn en tjenende leder. Sturla Sagberg drøfter i kapittel 5 hvordan en etikk for barnehagefeltet kan bli noe mer enn et verdimessig ingenmannsland. Han beskriver etikken bak etikkene – eller etisk tenkning bak de ulike etiske modellene som er mer eller mindre

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 21

2017-03-10 12:10:30

mot til å være barnehagelærer

kjent også i barnehagelærerutdanningen, og drøfter hvordan etisk kompetanse kan modnes, slik at et ingenmannsland kan forandres til et moralsk landskap med ressurser for etisk refleksjon og handling. I kapittel 6 drøfter Marit Hallset Svare hvordan studenter kan bruke religiøse fortellinger og høytidstradisjoner med mot til å formidle. Det krever etisk refleksjon og kunnskap om hvordan verdier begrunnes ulikt i ulike religioner, og det involverer bruk av alle sanser. Artikkelen sentrerer omkring markering av religiøse høytider og tradisjoner, og kombinerer didaktisk refleksjon med ideer til praktisk arbeid. Sølvi Ann Fætten tar opp spørsmålet om hvordan barnehagelærere kan få mot til å snakke med barn om døden og om forestillinger de kan ha om livet etter døden (kapittel 7). Det gjør hun ved å ta utgangspunkt i en fortelling om hunden Roy og de ulike svar som gis på hva som er skjedd med Roy. Svarene trekker inn syn på døden fra både kristne, sekulære og ulike religiøse kontekster. Sissel Mørreaunet tar i kapittel 8 utgangspunkt i verdien tilgivelse, som ble lagt til opplistingen av grunnleggende verdier i formålsparagrafen for skole og barnehage etter Stortingets behandling. Denne verdien har hatt stor plass i en kristen tradisjon, samtidig som den også er allmenn. Den er dermed et godt eksempel på en verdi som må forstås kontekstuelt. Tilgivelse ses på som en nødvendig side ved å bevare og reparere vennskap. Artikkelen har arbeid i barnehagen som kontekst, men bygger på hvilken betydning tilgivelse og vennskap har i samfunnet generelt. Svein Sando går i kapittel 9 tilbake til grunnspørsmålet i denne boken, om mot til å være lærer med verdier som omdreiningspunkt, og om forståelsen av moralske egenskaper knyttet til verdiene. Han kobler det både til en idéhistorisk bakgrunn og til en empirisk undersøkelse om barnehageansattes synspunkter på hva som er viktige verdier i yrket. Forståelsen av mot og frykt viser seg å være svært sentral i disse synspunktene, og artikkelen peker på mot til å feile og mot til å stå i det ufullkomne som en mulig vei for en verdibevisst pedagogikk.

Forskningsartikler og andre artikler – en avklaring Utgangspunktet for den prosessen som har resultert i denne boken, var et erkjent behov for å videreutvikle et språk for verdier i barnehagekonteksten, inkludert de verdiene som berører livssyn og religion. Siktet har vært å formidle faglig fundert kunnskap og stimulere til dialog og refleksjon blant personale og studenter. Det

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 22

2017-03-10 12:10:30

kapittel 1: introduksjon 23

kan gjøres i forskningsartikler, i populærvitenskapelige artikler, i artikler mer preget av lærebokens sjanger, eller også i mer personlige tekster når de ellers er koherente og faglig troverdige. Alle disse formene er representert i boken. Det har vært viktig for prosjektgruppen å dra veksler på de ulike kunnskapsformene som gjenspeiles i ulike sjangre. Hvert kapittel kan derfor leses som en selvstendig artikkel, men det er også krysshenvisninger mellom dem, og alle er utviklet i en felles prosess ut fra hovedspørsmålet om hva det betyr å være menneske og fagperson i barnehagens kontekst med verdier som omdreiningspunkt.

Referanser Campbell, E. (2003). The Ethical Teacher. Maidenhead / New York: Open University Press. Carling, F. (1984). Troende sinn: Samtaler over en avgrunn. Oslo: Gyldendal. Johansson, E., Fugelsnes, K., Mørkeseth, E.I., Röthle, M., Tofteland, B. & Zachrisen, B. (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. KD (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD (2016a). Høringsutkast til forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD (2016b). Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Leenderts, T.A. (1995). Person og profesjon. Om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. Oslo: Universitetsforlaget. Meld. St. 19 (2015–2016). Tid for lek og læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Myhre, R. (1990). Pedagogikk og etikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. NOU 2007:6. Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Palmer, P.J. (1998). The Courage to Teach. Exploring the Inner Landscape of a Teacher’s Life. San Francisco: Jossey-Bass. Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Barns møte med de store spørsmål i livet. Bergen: Fagbokforlaget. Tillich, P. (1979). The Courage to Be. Glasgow: Collins.

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 23

2017-03-10 12:10:30

_MOT TIL A VAEREBARNEHAGELAERER.indb 24

2017-03-10 12:10:30

ISBN 978-82-450-1933-9

,!7II2E5-abjddj!

VERDIER SOM MOT TIL Å VÆRE BARNEHAGELÆRER OMDREININGSPUNKT

Sturla Sagberg (red.)

MOT TIL Å VÆRE BARNEHAGELÆRER

VERDIER SOM OMDREININGSPUNKT