Mellom steder, rom og materialer (9788245021042)

E L S E C AT H R I N E M E L H U U S S O LV E I G N O R D T Ø M M E

Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den av­ gjørende kraften i utviklingen rommenes innhold. Boken presen­ terer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden. Barnehagelivets praksis skrives frem som noe som blir til og materialiserer seg sammen med menneskene, tingene, ideene og diskursene som presenteres i denne boken. Begreper som kiasme, agens og romtidmaterialitet tas i bruk for å gjøre analyser av empir­ iske eksempler fra forskningsprosjekter i barnehager.

Leseren tas med inn i møter med steder, rom og materialitet gjennom teoretiske perspektiver og gjennom eksempler fra hverdagslivet i barnehagen.

Else Cathrine Melhuus er dosent i pedagogikk, og Solveig Nordtømme er førsteamanuensis i pedagogikk. Begge jobber i barnehage­ lærerutdanningen ved henholdsvis Universi­ tetet i Agder og Universitetet i Sørøst­Norge, og deres forskningsinteresse er knyttet til hvordan steder, rom, mennesker og ting inn­ går i pedagogiske praksiser.

ISBN 978-82-450-2104-2

MELLOM STEDER, ROM OG MATE RIALER

Boken er skrevet for studenter på bachelor­ og masternivå samt for profesjonsutøvere og forskere som er nysgjerrige på teorier og sammenkoblinger som kan bevege praksis.

E L S E C AT H R I N E M E L H U U S S O LV E I G N O R D T Ø M M E

MELLOM STEDER, ROM OG MATE RIALER TEORETISKE UTFORSKNINGER I BARNEHAGEN

ELSE CATHRINE MELHUUS OG SOLVEIG NORDTØMME

MELLOM STEDER, ROM OG MATERIALER TEORETISKE UTFORSKNINGER I BARNEHAGEN

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-2104-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boken har blitt til i en felles interesse i utforskninger av sted og materialitet. Forfatterne underviser begge på barnehagelærerutdanningen og har pedagogikk som sitt fagfelt. Vi traff hverandre gjennom det nasjonale nettverket Barn og rom i 2011. Det tverrfaglig sammensatte nettverket var en stor pådriver for og inspirasjon til ulike forskningsprosjekter knyttet til rom, sted og materialitet for begge forfattere. I 2016 disputerte Solveig Nordtømme ved Høgskolen i Sørøst-Norge med avhandlingen På vei mot en rom(s)lig pedagogikk. En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet (Nordtømme, 2016). Samtidig avsluttet Cathrine Melhuus et forskningsprosjekt om steders betydning for barn i barnehager, med tittel Steder, identiteter og selvframstillinger.

Med utgangspunkt i våre to parallelle arbeider oppsto ideen om å skrive en bok sammen, knyttet til sted og materialitet i barnehager. Gjennom samarbeidet med boken oppdaget vi at vi begge var nysgjerrige på nye filosofiske retninger i hvordan sted, rom, ting og mennesker, og forbindelsene mellom disse, ble skrevet fram. Begge forfatterne ønsket å utforske disse tankene ved å lese fenomenologiske teorier sammen med posthumanistiske teorier, og på den måten åpne våre feltnotater for andre forståelser.

Boken har vært under arbeid siden våren 2017. En av grunnene til en så lang skriveprosess var at vi brukte god tid til å sette oss inn i de kompliserte og forstyrrende tankene i posthumanismen. En annen viktig faktor var at boken ble til under covid 19-nedstengningen. For oss som arbeider ved universiteter, ble all oppmerksomhet rettet mot å få til gode undervisningsopplegg, og det ble lite tid til forskning. Vi fikk virkelig erfare hvor sterk tilstedeværelse en ikke-human aktør som covid 19-viruset kunne ha i vår skrivepraksis.

6

mellom steder, rom og materialer

Vi vil takke Fagbokforlaget og spesielt redaktør Jannike Sunde for tålmodigheten og ikke minst støtten og tilliten hun har vist oss gjennom fire år.

Vi vil også takke Universitetet i Agder (UiA) for økonomisk støtte til et faglig seminar ved Københavns Universitet. Der arrangerte professorene i etnologi Tine Damsholt og Dorthe Gert Simonsen et møte for en faglig drøfting med kolleger som var opptatt av samme tema, og de tok seg også tid til å gi tilbakemelding på og støtte til bokprosjektet. Dette ga oss en viktig motivasjon til å jobbe videre med boken.

I tillegg har vi kolleger som har betydd mye. Takk til professor i psykososial helse Inger Beate Larsen ved UiA for faglig samarbeid og viktige drøftinger gjennom mange år om forståelser av institusjoner som steder. Videre har kollegene ved institutt for pedagogikk Lisbeth Ljosdal Skreland og Eva Gulløv vært sentrale samtalepartnere og viktige støttespillere med sine kritiske blikk. Videre har samarbeid i Barn og rom-gruppen ved UiA med Merete Lund Fasting og Jorunn Seljeseth i tillegg til Skreland og Gulløv bidratt til at tema og prosjekter med sted og rom i fokus har blitt en del av utdanningen og boken.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) går en særlig takk til professor Alison Clark, som med sine kunnskaper og perspektiver på multimodalt arbeid har inspirert oss til å tenke videre og lengre. En takk går også til kollega og kontornabo Mari Pettersvold, som i diskusjoner har bidratt med et kritisk blikk og kreative tanker. Kollegaer på fordypningsemnet Barnehagens rom, miljø og materiell (ved USN) Hege Naper Hansson, Hilde Løvig-Larsen, Biljana Fredriksen og Anne Lise Nordbø har gjennom felles materielle gjøringer, studentprosjekter og diskusjoner gitt inspirasjon til å jobbe med denne boken.

Et av de sentrale kapitlene i denne boken handler om det pedagogiske programmet De Utrolige Årene. Her har vi hatt et unikt samarbeid med Anne Mette Buus ved Pædagoguddannelsen i Viborg i Danmark. Hennes avhandling om hvordan programmet inngår i danske barnehagers praksiser, danner utgangpunkt for dette kapitlet. Vi takker for at hun så raust har delt sin empiri og sine analyser med oss.

Til slutt vil vi rette en takk til våre livsledsagere Jan og Tor for tålmodighet og glede over hver ny milepæl i denne skriveprosessen. Det har betydd mye.

Arendal og Tønsberg 10.9.2021 Else Cathrine Melhuus Solveig Nordtømme

Innhold

Kapittel 1

Innledning ...........................................................................................

Bokens teoretiske grunnlag........................................................................

Inspirasjonskilder i Norden ........................................................................

Hvorfor disse teoretiske ståstedene? ............................................................

Bokens oppbygging .................................................................................

11 14 17 18 19

Kapittel 2

Materialer og materialitetens kraft ........................................................

Begrepet materialitet................................................................................

Et vitenskapsteoretisk anslag om forbindelsen mellom menneske og materialitet ...

Subjektets posisjon ................................................................................

Materialer og materialitet ..........................................................................

Materialitet som binder sammen ...............................................................

Materialitetens agens.............................................................................

Språket en agent i intra-aksjon med omgivelsene ...........................................

Materialitet, tid og rom ...........................................................................

Materialitet og performative handlinger ......................................................

Materielt-diskursive praksiser ...................................................................

Oppsummering ......................................................................................

23 25 27 29 30 32 34 36 38 38 39 41

Kapittel 3

Steder – en teoretisk innføring ..............................................................

Fenomenologiske perspektiver på sted .........................................................

Steder som kulturelle møteplasser ..............................................................

Meningsfulle møter ...............................................................................

Posthumane forståelser om sted .................................................................

Tingene og stedene ...............................................................................

43 46 48 50 50 52

8

mellom steder, rom og materialer Steders mening som flere samtidige prosesser ...............................................

Mening i en stadig omskiftelig verden ..........................................................

Hvem har rett til stedene? ..........................................................................

Sammenkastethet .................................................................................

Forholdet rom og sted ..............................................................................

Når steder blir til barnesteder .....................................................................

Oppsummering ......................................................................................

54 54 55 56 58 59 62

Kapittel 4

Metodologi og metode..........................................................................

Metodologi ............................................................................................

Barn som deltakere i forskningen ...............................................................

Metode .................................................................................................

Etnografiske tilnærminger .......................................................................

Etnografi med posthumanisme som guide? ..............................................

Korttids-etnografi .................................................................................

Etnografiske steder................................................................................

Betydningen av å være til stede .................................................................

Feltnotater og refleksjoner .......................................................................

En lappeteppetilnærming ........................................................................

Karttegning .........................................................................................

Foto ..................................................................................................

Oppsummering ......................................................................................

65 68 71 72 73 74 75 75 78 79 80 83 86 87

Kapittel 5

Å møte et sted, å skape et sted ute i skogen et sted .................................

89 Å forske på utested................................................................................... 91 Mine ulike tilnærminger til feltet ................................................................ 91 En fenomenolog inntar stedet .................................................................... 93 Hvordan hytta blir til et barnehagested ......................................................... 95 Et helt annet sted .................................................................................. 96 Hytta som kroppsliggjorte erfaringer og minner ......................................... 98 Stedsminners diskursive kraft ..................................................................... 99 Å være før eller ufør i en utebarnehage ........................................................ 100 Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær: en diskursiv tilnærming til utebarnehagen ....................................................................................... 100 Steder er pedagogiske .............................................................................. 102

innhold Kapittel 6

Rom og mellomrom i barnehagen .......................................................... 105 Å bebo rommet .......................................................................................

Romlige diskurser ....................................................................................

Tid og rom .............................................................................................

Velkomst og opplevelse.............................................................................

Tilhørighet ..........................................................................................

Mellomrommene .....................................................................................

Mellomrom som tilblivelser ......................................................................

Rom for pedagogikk .................................................................................

108 110 112 114 116 117 118 120

Kapittel 7

Lekens mange sammenvevinger............................................................ 121 På gjenvisitt i datamaterialer ......................................................................

Fire vignetter om lek...............................................................................

Havfruer, planker og hull i veggen ..........................................................

Trapp, vindu og reol ...........................................................................

Kopp i kopp .....................................................................................

Hund, dukker og følelser .....................................................................

Kjønn som kategori................................................................................

Pedagogisk oppmerksomhet......................................................................

124 125 125 129 132 134 138 139

Kapittel 8

Legoklossen og det blå stoffet – globale og lokale aktører ....................... 141 Den ‘enkle’ legoklossen .............................................................................

Lego-bygger-barnet...............................................................................

Lego som del av det profesjonelle språket......................................................

Strukturering av rom og tid ........................................................................

Det blå silkestoffets bevegelighet ...............................................................

Hvem og hva bestemmer hva som skjer på et sted? ......................................... Å kontrollere og å bli kontrollert, sammen og hver for seg..................................

Legokunnskaping .................................................................................

Legoidentiteter .....................................................................................

Hva gjør stoffet i sammenvevingen? ...........................................................

Tydelige og tvetydige relasjoner .................................................................

Gjenstanders betydning for barnehager .......................................................

143 144 146 148 150 151 151 153 155 155 157 158

9

10

mellom steder, rom og materialer Kapittel 9

Pedagogiske programmers agens – De Utrolige Årene ............................ 161 En evidensbasert metode: De Utrolige Årene – en kort introduksjon ....................

ANT som analyseverktøy ...........................................................................

Flere materielle perspektiver.....................................................................

Den synlige pedagogikken.........................................................................

Materialitet og materialiseringer ...............................................................

Språklig standardisering og regulering ........................................................

Flyt i barnehagedagen............................................................................

Stabilisering ........................................................................................

Evidens som blackbox...............................................................................

Translasjoner ..........................................................................................

Destabiliserende praksiser .........................................................................

Timeout eller ‘tenkepause’ som destabiliserende praksis ...................................

Den purifiserte, globale modellen ................................................................

165 166 167 168 168 170 170 174 174 179 181 182 184

Kapittel 10

Subjekters stilling og etiske betraktninger ............................................. 187 Fra barnesubjektet i utviklingspsykologien til barnesubjektet som unikt individ .....

Subjektet i relasjonelle og fenomenologiske teorier .........................................

Subjektposisjoner i posthumane perspektiver ................................................

Ontologisk posisjon ...............................................................................

Aktører i intra-aksjoner ...........................................................................

Posthuman etikk og ansvar ........................................................................

En kritisk tilnærming til subjektposisjonene ...................................................

Fenomenologiens bidrag til et etisk ansvar....................................................

Oppsummering – å komme i kontakt med omverdenen på en likeverdig måte .......

190 191 193 193 194 195 197 198 199

Litteratur ............................................................................................. 201 Stikkordregister ................................................................................... 213

KAPITTEL 1

Innledning

Kapittel 1: innledning

I en tid og i en verden som har gitt oss erfaringer av at vi alle er en del av en sammensatt helhet, fokuserer vi på hvordan en slik tankegang kan innlemmes i en barnehagepedagogisk hverdag (eller tenkning). Mennesker blir en del av en større sammenveving av ting, menneskelige og ikke-menneskelige aktører, som opererer sammen i rom og på steder hvor forhold og mening blir spunnet sammen. Begge forfatterne ønsket å utforske disse tankene som kjennetegner og karakteriserer diskursene i materialitet i dag. Vi vil både teoretisk og analytisk vise hvordan kroppsfenomenologi og posthumanistiske teorier kan bidra til å åpne for forskning innen barnehagefeltet i retning av et mer økologisk og handlingsbasert forståelsesrammeverk, forstått som å gjøre. De fenomenologiske tilnærmingene åpner opp steder og rom som alltid nærværende i menneskers tilstedeværelse i verden. I en presset verden følte vi at dette utgangspunktet måtte utvides med en tydeligere økologisk forståelse, i lys av hvordan menneskers væren i verden dominerer og ødelegger store deler av kloden. Slik blir det fenomenologiske utgangspunktet om at steder alltid er med oss, også til et spørsmål om hvordan alt på disse stedene samspiller, og hva dette kan føre til.

På den måten ble møtet med de posthumane forståelsene viktige og nødvendige utvidelser av vårt teoretiske grunnlag for denne boken.

Bevegelser, motstand og tilblivelser er stikkord som kan beskrive noen av prosessene som ligger til grunn for denne boken. Den franske fenomenologen og filosofen Maurice Merleau-Ponty, grunnleggeren av kroppsfenomenologien, advarte mot objektive lesninger av filosofi, mot klart definerte begreper og argumenter som skulle være tidløse svar på nye utfordringer. Med det pålegger han leserne et ansvar for å ta stilling, være i dialog og bruke filosofers tanker til å utfordre nivåer, gråsoner og horisonter. Filosofien skal ikke isolere ideer, men være utgangspunkt for muligheter og bevegelser, som ‘et sted å tenke’. En liknende innstilling og åpenhet har vi møtt innenfor fysiker, feminist og historiker Karen Barads teori om agentisk realisme. Sosialpsykologen Malou Juelskjærs arbeid med Barads teorier i boken At tænke med agential realisme (Juelskjær, 2019) har hjulpet oss på vei i denne tenkningen. Selv om denne boken ikke er en tekst om vitenskapsteori, har vi latt oss inspirere av uttrykk som ‘et sted å tenke’ og ‘tenke med teorier’, vel vitende om at verken sted eller tenkning må bli bokser med ugjennomtrengelig innramming.

Det har tatt tid å tenke lange tanker, endre tankemønstre, lese, bli forvirret og forstyrret, og litt etter litt både ‘se’ og tenke med annerledes begreper enn vi har

13

14

mellom steder, rom og materialer

gjort tidligere. Det har vært krevende og interessant å snu blikket vekk fra den tradisjonelle, relasjonelle subjekt–subjekt-tenkningen til å åpne for de mange ulike fenomenene som i kraft av å være til stede har agens i samspill med det de kommer i kontakt med. Det betyr at subjektets unike og selvforvaltende stilling blir utfordret, og vi har blitt opptatt av hva en desentrert subjektstilling (Barad, 2007; Murris, 2016) innebærer. Med dette som bakgrunn vokste teorikapitlene og nye analyser av tidligere innsamlet forskningsmateriale og empiri fram, og ble til denne boken.

Bokens teoretiske grunnlag Boken skal være et teoretisk bidrag om sted, rom og materialitet i fenomenologiske og posthumanistiske perspektiver, der perspektivene forstås som bokens teoretiske fundament. Våre empiriske funn om barnehagens ulike hverdagshandlinger blir drøftet og analysert ved hjelp av disse to teoretiske retningene.

De beveger og åpner oppfor hverandre og på den måten opplever vi at vi får en mer flertydig og dynamisk forståelse av sted, rom og materialitet.

Slik beveger bokens vitenskapsteoretiske grunnlag seg både i fenomenologisk og i posthumanistisk retning. Vi er opptatt av sted, tid og materialitet og måten disse fenomenene veves inn i hverandre på sammen med barns og ansattes handlinger, og det er denne tematikken som har styrt oss i de valgene vi har gjort av teoretiske og filosofiske perspektiver (se Biesta, 2015). De fenomenologiske perspektivene representert hovedsakelig ved fenomenologene Maurice Merleau-Ponty, Sara Ahmed, Edward Casey og Jonas Frykman, viser til at denne sammenvevingen mellom ting, steder og mennesker forutsetter hverandre.

Oppleveren vil alltid oppleve noe i møte med verden, og disse konkrete møtene gjør det vanskelig å skille mellom hvor mennesker slutter og tingene begynner.

Fenomenologien tar utgangspunkt i at man er til stede i verden med hele seg, og denne tilstedeværelsen igangsetter handlinger som følge av de møtene eller berøringene som finner sted.

Når vi fokuserer på relasjonelle forhold mellom mennesker og materialitet, hviler denne oppmerksomheten på en gjensidighet som ikke skiller mellom det sosiale og det materielle eller mellom det materielle og det immaterielle (Bille & Sørensen, 2012, s. 25). Dette knytter vi til en filosofisk forankring innen kroppsfenomenologien. Merleau-Ponty beskriver menneskets måte å være på i verden med at mennesket bebor tiden og rommet (Merleau-Ponty, 1962, s. 139).

Kapittel 1: innledning

I Merleau-Pontys siste arbeider har begrepet kiasme fått stor betydning (Merleau-Ponty, 1968, s. 130). Kiasme kan oversettes med sammenfletting, og med dette begrepet vil han få fram at grensen mellom kropp og omgivelser er vanskelig å sette. Han beskriver en intim forbindelse mellom den seende og det sette, og eksemplifiserer det med den tette forbindelsen mellom havet og stranden. Samtidig understreker han at kiasmen ikke er en sammensmelting, for det ville innebære at alt forsvinner i samme øyeblikk som det oppstår (MerleauPonty, 1968, s. 131). Med kiasmen synes det som at det skjer en bevegelse der mennesket som det suverene subjektet og kroppens samspill med omgivelsene blir en sammenfletting som ikke gir subjektet prioritet framfor verden (Bengtsson, 1999, s. 20). Da blir ikke spørsmålet hva materialiteten er, eller hva det betyr, men heller hva materialiteten gjør. I etnolog Frykmans (2005) arbeider fungerer hans forståelse av at ting og mennesker er kulturelle møtepunkter som strukturerer hverdagen, som en understreking av hva materialiteten gjør.

Professor i feministiske studier Sara Ahmed (2000, 2006) er opptatt av at steder framstår forskjellig for ulike grupper ut fra gruppens stilling i samfunnet.

Når kropper trer inn i rom den allerede kjenner, vil det oppleves lettere å bebo og installere seg i dem enn om du er ny og ikke føler deg hjemme eller anerkjent av dem som allerede er i rommet. Ahmed problematiserer og utfordrer forståelsen av å bebo rommet, og sier at kropper kan ses som nedsunket i de normer og diskurser som preger rommet, og på den måten vil kroppene ta form av de rommene de bebor (Ahmed, 2000). Her er det ikke bare kroppens væremåter som omslutter rommet, men rommet omslutter kroppen.

I den posthumane forståelsesrammen ligger Barads teori om agentisk realisme som fundament. Der er materialitetsbegrepet helt sentralt. Her er materialitet ikke en ting, men utelukkende et prosessuelt begrep, der handling og det å gjøre er – forstått dom – gjøren, eller det vi kan kalle en gjøren (Barad, 2003, 2007; Højgaard & Sødergaard, 2015). Barads teori hører inn under betegnelsene posthumanistiske eller nymaterielle teorier, som kjennetegnes ved at agens tildeles både menneskelige og ikke-menneskelige aktører, som dyr, ting og materialer. Begge disse begrepene blir brukt i denne boken. Barad bygger på og har videreutviklet filosof Judith Butlers tanker om kroppens materialisering og performativitet, som ble presentert i boken Bodies that matter (Butler, 1993).

Barad viderefører dette til sitt uttrykk «how matter (materialer) comes to matter (betydning)» (Barad, 2003), der møter mellom tingene (menneskelige og

15

16

mellom steder, rom og materialer

ikke-menneskelige), tiden, stedene blir til betydningsskapende praksiser. Steder og rom blir dermed sentrale for å forstå alle tings gjensidige og gjentakende tilblivelsesprosesser. Ved å ta utgangspunkt i steder kan vi frigjøre oss fra dualismen mellom menneskelige og ikke-menneskelige ting, og heller se på hvordan alt på et sted inngår i en relasjon, hevder professor Margaret Somerville (2010), som forsker på bærekraft og utdanning. Steder skaper et rom mellom den konkrete fysiske virkelighet og det metafysiske rommet for representasjon. Steder fungerer også som en bro mellom det lokale og det globale (Somerville, 2010, 2015).

Kroppen er sentral både i fenomenologien og i posthumanismen. Kroppens opplevelse og gjøren, og subjektets væren i verden, er kroppsfenomenologiens nav. Det uttrykkes i begrepet body-in-the-world (Merleau-Ponty, 1962, s. 141), som viser til at kropp og sted er tett knyttet til hverandre, og flettet sammen.

I Barads agentiske realisme leses begrepene intra-aksjon og materielt-diskursiv praksis som omdreiningspunkter for forståelser av dette teoretiske perspektivet. Kroppens kontinuerlige forbindelse til verden og intra-aksjoner som skaper gjentakende forbindelser mellom kropp og ting, mellom det humane og nonhumane, ser vi som et krysningspunkt mellom disse perspektivene. Dette krysningspunktet har blitt ‘stedet’ vi tenker videre ut fra sammen med kroppsfenomenologien og posthumanismen, der gjentakende handlinger blir kroppsliggjorte erfaringer som aktiveres i nye intra-aksjoner; alltid på steder eller i rom.

Ved å åpne for stedenes og rommenes mange og samtidige hendelser, oppdages gjensidighetene mellom alt som er til stede. Det å utforske gjensidighetene har åpnet opp for å forstå og anerkjenne det desentrerte subjektet. Med utgangspunkt i fenomenologiens sans for det sanselige og kroppslige har horisonten utvidet seg for oss, slik at de komplekse sammenflettingene av hendelser og handlinger der mennesker og ikke-mennesker er i bevegelse, har kommet tydeligere fram.

Subjektets posisjon i de to vitenskapsfilosofiske retningene er grunnleggende forskjellig. Fenomenologien tar utgangspunkt i subjektets opplevelser og væren i verden, mens posthumanismen gir det menneskelige subjektet en desentrert stilling ved at alt på et sted har en aktørrolle, og mening skapes i den agens som oppstår mellom disse aktørene. Disse to ulike ståstedene har vært med oss i drøftingen av vår empiri, der menneskets særegne stilling som opplever og tolker av omgivelsene forbindes med stedene de oppholder seg på.

Kapittel 1: innledning

Inspirasjonskilder i Norden Både tematisk og (vitenskaps)teoretisk har arbeidet med denne boken blitt inspirert av norske og nordiske fagfeller. Et stadig større barnehagefaglig miljø arbeider med posthumane teorier. En særlig inspirasjonskilde har vært den svenske utdanningsforsker Hillevi Lenz Taguchis, som først introduserte posthumanisme og nymaterielle teorier for det nordiske barnehagefeltet. Fra Danmark har vi blitt inspirert av forskere innen kulturhistorie og etnologi som Jonas Frykman (2005), Tine Damsholt og Dorte (2009), som på ulike måter har introdusert oss for den materielle vending, som innebærer et skifte fra mening som utviklet fra språklig representasjon til et søkelys på meningspraksiser som gjøren. Videre har ph.d.-arbeidet til Anne Mette Buus og hennes anvendelse av Latours aktørnettverksteori (ANT), i en studie om pedagogiske programmer i barnehagen (Buus, 2019), vært en øyeåpner for oss, samme med Malou Juelskjærs arbeid med å formidle Barads agentiske realisme teori (Juelskjær, 2019).

Det er flere norske barnehageforskere som har bidratt inn i feltet vårt. Ann Merete Otterstad (2018), Nina Rossholt (2012) og Ninni Sandvik (2013) har bidratt med blikk på barnehagepraksis med teorier og begreper hentet fra posthumanismen som har forstyrret oss og gjort oss både forvirret og nysgjerrige. De har gjort oss oppmerksom på muligheter som ligger i å tenke mer enn i entall, som vil si at det ikke handler om et subjekt, en identitet eller en pedagogikk, men heller subjekter, identiteter og pedagogikker. De har også vist oss at sanser, begjær, gråt og latter gir liv til praksiser og til forskningstilnærminger. Når nysgjerrigheten har ‘vunnet’ og vi har lest på nytt, har det ført med seg en usikker iver over å være i bevegelse, ikke alltid vite, men likevel kunne se forbindelser mellom materialer, steder og barn som vi ellers ikke hadde fått øye på.

Dag Nome (2019) har utvidet vår forståelse av de yngste barnas handlinger som forbundet med omgivelsene gjennom hans bruk av fenomenologi og ANT. Anne Myrstad, Mai Britt Helgesen og Toril Sverdrup (2018) har gitt vesentlige bidrag mot det de kaller stedspedagogikk. De gir et solid eksempel på hvordan Tim Ingolds økologiske antropologi og begrepet dwelling kan anvendes som briller på ulike prosjekter med steder i barnehagesammenheng. Innenfor estetiske fag viser Hege Hansson og Biljana Fredriksen gjennom sine arbeider med form og estetikk hvordan posthumane teorier utvider forståelsen av gjenbruk, bærekraft og estetikk der innhold, opplevelser og materialer bindes sammen

17

18

mellom steder, rom og materialer

med barnehagepraksiser som endres og utvikles i bevegelige handlinger. Innenfor idrettsvitenskap har Ellen Beate Sandseter og Rune Storli (2020) og Merete Lund Fasting (2019) vektlagt lekens vilkår ute, og forsket og utforsket betingelser for lek i det fysiske miljøet, der leken får sin utfoldelse i samspill med omgivelsene. De nordiske forskermiljøene som er nevnt her, har vært svært viktige bidragsytere til å fornye og utfordre den relasjonelle og subjektorienterte barnehagepedagogikken.

Disse eksemplene på forskning og utviklingsarbeider som er nevnt her, samt forskningsperspektiver som er vist til innledningsvis, er med på å tegne opp et forskningslandskap som kan visualiseres som et lappeteppe, der denne bokens bidrag har tråder som forbindes til de andre delene. Mange av de større feltene er sammenliknbare, og andre er ganske ulike. Men til sammen danner de en viss oversikt og bredde i barnehagefaglig forskning der sted og materialitet gjøres gjeldende.

Hvorfor disse teoretiske ståstedene?

Fenomenologien har vært et viktig teoretisk ståsted for begge forfattere. Fenomenologien åpner opp for hvordan rom, sted og ting er til stede i menneskers liv på en gjensidig og sanselig måte, og hvordan det handlende kroppssubjektet blir til. Derfor var det nødvendig for oss å begrunne vår interesse for barnehagers steder, rom og materialitet med hjelp av fenomenologien. Fra det utgangspunktet har vi blitt interessert i den bevegelsen som har skjedd i fenomenologiens subjektforståelse fra en subjektsentrering til en subjektstilling som er gjensidig forbundet med omgivelsene. Vi skaper og blir skapt av de møtene vi har med steder og rom vi deltar i. Denne mangefasetterte og grunnleggende relasjonelle tilnærmingen til å forstå mennesket bidrar til å åpne barnehagepedagogikken for å se på hele miljøets samspillende agens.

Samtidig vekket de posthumane tilnærmingene både en uro, motstand og en oppsøkende kraft hos oss. De posthumane teoriene rokket ved vår forståelse av det unike subjektets stilling, og ikke minst utvidet de vår forståelse av hvordan alt på et sted virker sammen. Barads teori om agentisk realisme har vært sentral i våre drøftinger (Barad, 2007). Det er gjennom handling at mening og diskurser skapes. Man gjør diskurser, og man gjør rom, man gjør kjønn, og dermed gjør man materialitet. Det er en teori der fortid og nåtid spiller sammen og skaper noe

Kapittel 1: innledning

nytt i handlingen; der noe som er og noe som blir, smelter sammen. Slik forstås materialitet som noe som er, og noe som gjøres. På den måten er materialitet stadig i bevegelse og blir til materielt-diskursive praksiser.

I den profesjonelle barnehagelærerens arbeid er barnets subjektstatus sentral, og det å ta utgangspunkt i barnets interesser et omdreiningspunkt i pedagogisk praksis og planlegging. De innsiktene våre valgte teorier gir i hvordan kropper, ting, tid og steder gjøres, og blir til meningspraksiser som forbindes med ulike diskursive praksiser, gir en fornyet forståelse av handling og gjøren som essensielle i all pedagogisk praksis. Fellesskapet i barnehagene får et fornyet innhold ved å åpne for rommenes og stedenes ulike intra-ageringer. Et fellesskap som binder barna sammen, oppnås ikke atskilt fra stedet man er på, men forbindes til stedet og opplevelsen av å være sammen om noe.

Når fenomenologien og posthumanismen møtes, påvirker teoriene hverandre og oss som skrivere og forskere. Vår tilnærming til sted, rom og materialitet blir transformert fra noe vi som mennesker tillegger mening i møtene med rommene, stedene og tingene, som skaper et klart skille mellom kultur og natur, slik at det som skjer, ses som en stadig differensieringsprosess. Barad kaller det ‘a mattering’ (Barad, 2007, s. 137), der den doble engelske betydningen innebærer både betydning (to matter) og det konkrete materialet (matter). Matter både er og blir til, det har betydning og får betydning i ulike differensieringsprosesser.

For å låne pedagog og filosof Karin Murris’ (2016) ord leser vi den ene teorien gjennom den andre, og lar på den måten den ene forståelsen utvide den andre.

Det har vært både fruktbart og nyskapende for oss.

Bokens oppbygging Boken begynner med tre teoretiske kapitler, om materialitet, sted og metodologi. I kapitlene 2 og 3 presenteres bokens teoretiske fundament, der både fenomenologiske og posthumane perspektiver og deres berøringspunkter skrives fram. I kapittel 2 presenteres materialitet og materialiseringsprosesser. Materialitetsbegrepet blir belyst gjennom ulike teoretiske tilnærminger (se blant andre Merleau-Ponty, 1962; Bille & Sørensen, 2012; Lenz Taguchi, 2012; Barad, 2007), og hva fenomenologien og posthumanismen spesielt bidrar med for å forstå menneskelige og ikke-menneskelige tings agens og relasjoner til hverandre.

Kapittel 3 omhandler sted og stedsbegrepet. Kapitlet tar utgangspunkt i at alt

19

20

mellom steder, rom og materialer

foregår på steder, og belyser steders sentrale posisjon i menneskers og tings tilblivelser. Fenomenologer som Ahmed, Casey og Frykman leses sammen med posthumanister som Barad, Juelskjær og Somerville. Sted og rom er to begreper som av og til brukes om hverandre. Begrepsavklaringen og distinksjonen mellom sted og rom omtales i stedskapitlet.

Kapittel 4 omhandler metodologi og hvordan denne sammenbindingen av fenomenologi og posthumanisme innvirker på metodiske valg. Vår empiri ble samlet og første gang analysert etter kjente etnografiske retninger. Også her var sted og rom og samspillet mellom mennesker og sted i fokus. I denne boken skjer det en gjenvisitt og en gjenlesning av våre data. Vi tar opp hva en slik gjenvisitt kan ha å si for utvikling av våre forståelser. Vi drøfter hvordan både sensorisk etnografi og posthuman forståelse av intra-aksjon gir innsikt i tilblivelser av fenomener vi finner i vårt datamateriale. Bruk av visuelle apparater som tegning, fotografering og video blir drøftet i lys av disse perspektivene.

De øvrige kapitlene er basert på empiri fra barnehager. De har utgangspunkt i egne feltarbeid i barnehager, med unntak av kapittel 10, som bygger på en studie av Anne Mette Buus. I de empiriske kapitlene belyser og drøfter vi hvordan samspillet mellom mennesker og ikke-mennesker og agentskap kan forstås der fenomenologien og posthumanismen møtes.

I kapittel 5 konsentrerer vi oss om hvordan steder blir til, gjennom et feltarbeid i en utebarnehage. Her drøftes det hvordan ulike stedspraksiser, materialitetspraksiser og diskursive praksiser opptrer, og hvordan kraften som oppstår, virker samtidig. Videre hvordan noen diskursive og materielle praksiser gjøres og skaper fenomenet utebarnehage, og hvordan denne samtidigheten virker inn på begrunnelser for opprettelsen av utebarnehager.

Kapittel 6 omhandler rom og mellomrom og hvordan rommenes form og sanselighet bidrar til de handlinger som er mulige i rom. Rom kan være slik at de tar pusten fra en, og andre vil gå inn i et hverdagslig slør. Hvilke rom barn kan forvente i barnehagen, og hvem som kan bebo dem, diskuteres og utfordres.

Mellomrom som det faktiske og udefinerte rommet som unndrar seg pedagogisk oppmerksomhet, og det mer virtuelle mellomrommet som skapes av delt lekefokus, løftes også fram.

I kapittel 7 ser vi på lekens mange sammenvevinger. Det vil si hvordan leken blir til på ulike steder, og hvordan tilfeldigheter og nye sammensetninger gir liv til ulike måter å gjøre for eksempel dukke- og familielek på. Dukkeleken

Kapittel 1: innledning

som performative handlinger blir belyst. Ved å gjøre bruk av posthumanistiske begreper i våre analyser ser vi tydeligere hvordan barn-leker-rom spiller sammen og gjøres, der tilfeldighetene som oppstår mellom barn-ting-sted-rom, spiller sammen med leken som væren og tilstand.

I kapittel 8 utdyper vi enkeltgjenstanders agentskap når de settes i spill med omgivelsene. Kapitlet tar utgangspunkt i legoklossen og et blått stoff og hvordan disse strukturerer både rom, tid og materialitet, som uttrykkes i det sammensatte romtidmaterialitet (spacetimematter). Det drøfter hvordan møter mellom barn og ting er med på å strukturere barnehagens rytmer. Gjenstandene som både globale og lokale aktører på barnehagesteder belyser tingenes sammenveving med verden utenfor barnehagen.

I kapittel 9 drøfter vi pedagogiske programmers sterke tilstedeværelse og agentskap i barnehager, der programmet De Utrolige Årene er utgangspunktet.

Dette kapitlet skiller seg ut fra de øvrige da det er basert på en annen forskers feltarbeid, og det vil derfor få en grundigere presentasjon her. Kapitlet er et samarbeid mellom bokens forfattere og Anne Mette Buus. Vi har hatt flere samtaler og et intervju med Buus som danner grunnlaget for hva som blir presentert, og drøftingene som utledes av dette. De empiriske eksemplene i dette kapitlet er hentet fra Buus’ sin avhandling (2019), der hun hadde feltarbeid i flere danske barnehager som arbeidet etter programmet De Utrolige Årene, heretter også omtalt som DUÅ. Hennes arbeid aktualiserer et viktig tema, nemlig programmenes økende dominans i barnehagene. I drøftingen i kapittel 9 lar vi Buus sine analyser ved bruk av Latours ANT-teori møte sentrale begreper fra Barads teori om agentisk realisme. Vi trekker også veksler på barnehageforsker Monica Selands forskning (2020) på samme program, og trekker det med i drøftingen.

Fra vårt ståsted handler pedagogiske programmer om de materialiseringsprosessene som pedagogisk arbeid inngår i, og hvordan programmer som De Utrolige Årene veves inn i og bebor barnehagen.

Kapittel 10 er et avsluttende kapittel som setter søkelyset på subjekter og hvordan subjekter skrives fram gjennom ulike teorier og våre empiriske presentasjoner. Barnet som subjekt er svært sentralt i barnehagepedagogikken og er et område som berører og alltid vil være til diskusjon og vurdering. Vi gir en kortfattet presentasjon av bevegelsen som har skjedd i forståelsen subjektbegrepet fra det unike subjektet til det desentrerte subjektet, og hvordan dette har innvirket på gjenlesningen av våre data. Forestillingen om det desentrerte og

21

22

mellom steder, rom og materialer

sammenvevde subjektet har reist noen etiske problemstillinger hos oss. Spørsmål vi har stilt oss, er hvorvidt forståelsen av subjektet som sammenvevd og forbundet med den øvrige verden fører til en mer ydmyk og økologisk væremåte, eller om en slik desentrering av subjektet vil føre til ansvarsfraskrivelser. Noen av disse etiske dilemmaene drøftes sammen med stemmene til andre kritiske forskere.

Intensjonene med denne boken er å utforske både stedenes, rommenes og de menneskelige og ikke-menneskelige tingenes aktive tilstedeværelse i barnehager.

Vi vil på den måten forflytte og utvide forståelsene av relasjonsbegrepet fra å være noe som først og fremst gjelder samspillet mellom barn og mellom barn og voksne, til å ta innover oss alle de relasjoner som oppstår på steder mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører, og som påvirker den enkeltes og barnehagens utvikling. Vi ønsker å gi en innsikt i hvorfor det opplagte, nemlig at alt foregår på steder, kan gi dypt filosofiske, etiske og mangslungne pedagogiske innsikter. Steder, rom og materialitet og dermed subjektets stilling utvikles ved å lese våre to ulike teoretiske ståsteder som mulige faglige sammenkoplinger og perspektiver som utfordrer hverandre. Med hjelp av dette teoretiske arbeidet foretok vi en gjenvisitt til våre empiriske arbeider fra barnehager. Ved å lese på nytt med andre teorier som analyseredskaper sto dataene etter hvert fram med andre nyanser og mer utviklete fenomener.

E L S E C AT H R I N E M E L H U U S S O LV E I G N O R D T Ø M M E

Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den av­ gjørende kraften i utviklingen rommenes innhold. Boken presen­ terer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden. Barnehagelivets praksis skrives frem som noe som blir til og materialiserer seg sammen med menneskene, tingene, ideene og diskursene som presenteres i denne boken. Begreper som kiasme, agens og romtidmaterialitet tas i bruk for å gjøre analyser av empir­ iske eksempler fra forskningsprosjekter i barnehager.

Leseren tas med inn i møter med steder, rom og materialitet gjennom teoretiske perspektiver og gjennom eksempler fra hverdagslivet i barnehagen.

Else Cathrine Melhuus er dosent i pedagogikk, og Solveig Nordtømme er førsteamanuensis i pedagogikk. Begge jobber i barnehage­ lærerutdanningen ved henholdsvis Universi­ tetet i Agder og Universitetet i Sørøst­Norge, og deres forskningsinteresse er knyttet til hvordan steder, rom, mennesker og ting inn­ går i pedagogiske praksiser.

ISBN 978-82-450-2104-2

MELLOM STEDER, ROM OG MATERIALER

Boken er skrevet for studenter på bachelor­ og masternivå samt for profesjonsutøvere og forskere som er nysgjerrige på teorier og sammenkoblinger som kan bevege praksis.

E L S E C AT H R I N E M E L H U U S S O LV E I G N O R D T Ø M M E

MELLOM STEDER, ROM OG MATERIALER TEORETISKE UTFORSKNINGER I BARNEHAGEN