Markedsvendingen i det norske samfunnet har ikke nødvendigvis gjort staten mindre viktig. Snarere er det staten som har vært pådriver for opprettelsen av nye markeder, og som har sikret at det norske samfunnet har blitt tilpasset den globale konkurranseøkonomien. Nyliberalistiske tenkere utviklet allerede i mellomkrigstida teorier om den sterke statens rolle i et moderne markedssamfunn. Etter 1970-tallets økonomiske kriser økte disse ideene i popularitet, men som denne boka viser, var endringene i Norge i liten grad drevet av ideologi. Likevel ble det innført markedsstyring i den makroøkonomiske politikken, samtidig som offentlig sektor ble forsøkt organisert etter markedsprinsipper. Hvorfor skjedde dette? Omdannelsen av Norge til et markedssamfunn er blitt misforstått, karikert og til og med benektet. Markedsvendingen – Nyliberalismens historie i Norge gir en nyansert framstilling av hva som skjedde, hvordan det skjedde, og hvorfor det skjedde.
M A R K EDSVENDINGEN §
Nyliberalismens historie i Norge
Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han har skrevet flere bøker og har blant annet vunnet History of Economics Societys Dorfman-pris for avhandlingen som resulterte i boka Reinventing Liberalism (Springer, 2020).
OL A I N NSET M A R K EDSVENDINGEN
Siden slutten av 1970-tallet har det norske samfunnet blitt stadig mer formet av markedsmekanismer. Hvorfor og hvordan har det skjedd?
O L A I NNS ET
Nyliberalismens historie i Norge ISBN 978-82-450-3196-6
,!7II2E5-adbjgg!
Markedsvendingen.indd 2
13.08.2020 09:30
OLA INNSET
MARKEDSVENDINGEN Nyliberalismens historie i Norge
Markedsvendingen.indd 3
13.08.2020 09:30
Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3196-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjoner: Dirk Daniel Mann / shutterstock.com Anna.zabella / shutterstock.com Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, P.M. Røwdes stiftelse og Stiftelsen Fritt Ord.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Markedsvendingen.indd 4
13.08.2020 09:30
Innhold
Innledning: Hva er nyliberalisme? ................................................................
9
Mellom ideologi og praktisk politikk ............................................................. Nyliberalisme som ideologi ...................................................................... Nyliberalisme som analytisk begrep ........................................................... Økonomenes rolle ................................................................................. Norge i verden ..................................................................................... Om denne boka ......................................................................................
11 13 14 16 18 20
Del 1 Forhistorien (1935–1967) 1
Nye ideer for en ny tid..................................................................................
24
Modernitetens utfordring .......................................................................... Demokratisering................................................................................... Økonomisk sammenveving ...................................................................... Det sosialdemokratiske svaret .................................................................... Fra redistribusjon til produksjon ................................................................ Nasjonalt samarbeid ............................................................................. Et annet svar på moderniteten .................................................................... Økonomisk kalkulasjon ........................................................................... Totalitær planlegging .............................................................................
27 27 29 32 33 35 37 39 44
2
En sosialdemokratisk orden .........................................................................
50
Sosialdemokratiets tidsalder ...................................................................... Økonomers rolle ................................................................................... En innrammet kapitalisme ....................................................................... Nyliberalisme i etterkrigstida ...................................................................... Internasjonale kontakter ......................................................................... Det nye med nyliberalismen ..................................................................... Nyliberalistisk motstand ......................................................................... Transnasjonalt press ..............................................................................
52 54 56 60 62 64 67 71
Markedsvendingen.indd 5
13.08.2020 09:30
6
MARKEDSVENDINGEN
Del 2 Omslaget (1968–1980) 3
Opprør mot det bestående ..........................................................................
78
Sekstiåtterne .......................................................................................... Velferdskritikk fra venstre ........................................................................ Individualisering ..................................................................................... Marked og individ ................................................................................. Faglig opprør .......................................................................................... Monetarismen ..................................................................................... Naturlig arbeidsledighet og inflasjon .......................................................... Demokrati som kollektiv irrasjonalitet ......................................................... Påvirkning på faget ...............................................................................
81 83 84 86 87 88 90 93 94
4
Økonomisk krisehåndtering ........................................................................
98
Økonomisk krise...................................................................................... Manglende samarbeid ........................................................................... Kapitalisme og demokrati........................................................................ Styringssystem under press ....................................................................... Industristøtte og Kleppe-pakker ................................................................ Strukturkrise ....................................................................................... Veksten som forsvant ............................................................................. Kompromissets sammenbrudd ................................................................. Frihet til å velge .......................................................................................
99 102 103 106 108 110 112 114 115
Del 3 Reform (1981–2007) 5
Høyrebølgen som fortsatte .......................................................................... 124 Mot staten ............................................................................................. Nykonservatisme .................................................................................. Deregulering ....................................................................................... Omregulering ......................................................................................... Finansialisering .................................................................................... Rente og kreditt .................................................................................... Et boligmarked for folk flest ..................................................................... Stø kurs ................................................................................................. Ideologisk nyorientering ......................................................................... Hestekur og skattereform ........................................................................
Markedsvendingen.indd 6
128 129 132 133 134 136 139 143 143 145
13.08.2020 09:30
INNHOLD
7
6
En bedre organisert stat .............................................................................. 152 Effektivisering og kostnadskutt ................................................................... Framtidsfrykt ....................................................................................... Markedskonstruksjon ............................................................................... Et marked for strøm ............................................................................... Regulere for konkurranse ........................................................................ Fra forvaltning til foretak ......................................................................... Velferdsstaten neste ................................................................................. StykkprisďŹ nansiering ............................................................................. Utdanning for markedet ......................................................................... Markedsmennesker ...............................................................................
155 156 158 159 163 166 168 169 173 176
Kan man styre økonomien? .......................................................................... 183 Sterke krefter .......................................................................................... 186 Globalisering ....................................................................................... 189 Marked og demokrati............................................................................. 190
Takk ............................................................................................................. 194 Sluttnoter .................................................................................................... 197 Innledning: Hva er nyliberalisme? .............................................................. Kapittel 1 ............................................................................................ Kapittel 2 ............................................................................................ Kapittel 3 ............................................................................................ Kapittel 4 ............................................................................................ Kapittel 5 ............................................................................................ Kapittel 6 ............................................................................................ Etterord .............................................................................................
197 198 201 206 209 212 215 219
Originalkilder .............................................................................................. Litteratur ..................................................................................................... Stikkordregister .......................................................................................... Personregister.............................................................................................
221 222 239 243
Markedsvendingen.indd 7
13.08.2020 09:30
Til Erling
Markedsvendingen.indd 8
13.08.2020 09:30
Innledning: Hva er nyliberalisme?
Nyliberalisme aksepterer 1800-tallets liberale vektlegging av individets fundamentale viktighet, men bytter ut 1800-tallets laissez-faire med målet om en konkurranse-orden.1 Milton Friedman i Farmand, 17. februar 1951
Vinteren 1981 viste NRK tre episoder av den amerikanske økonomiprofessoren Milton Friedmans TV-serie Frihet til å velge. Programmene viste Friedman i en rekke settinger verden over, fra Hongkongs havn til New Yorks tekstilindustri, der han forklarte at markedet hadde stått bak all utvikling, vekst, velstand og sivilisasjon omtrent siden tidenes morgen. Som motsetning til markedets spontane og frihetsskapende virke holdt Friedman opp staten – et tungrodd, byråkratisk system som stod i veien for og kvalte markedet. Til å kommentere Friedmans kontroversielle påstander i etterkant av de ulike episodene hadde NRK satt sammen sine egne paneler av norske politikere og samfunnsdebattanter. Daværende AUF-leder Thorbjørn Jagland var blant de som deltok, for å forsvare staten og det norske sosialdemokratiet mot angrepene fra høyre. Noe var imidlertid i ferd med å endre seg i Norge, og to år tidligere hadde en ung Carl I. Hagen gjort sitt nasjonale gjennombrudd ved å gi uttrykk for lignende ideer som Friedman. I en viktig TV-opptreden rett før lokalvalget i 1979 uttalte formannen i partiet som to år tidligere hadde byttet navn fra Anders Langes parti til Fremskrittspartiet: «Staten kan ikke gi befolkningen noe den ikke allerede har tatt fra befolkningen.»2 Stort lenger kunne man ikke komme fra etterkrigstidas syn på staten som demokratiets verktøy og vekstøkonomiens drivkraft. Overgangen fra sosialdemokrati til nyliberalisme innebærer et endret syn på
Markedsvendingen.indd 9
13.08.2020 09:30
10
MARKEDSVENDINGEN
statens rolle i et moderne samfunn. Motstand mot skatter og statlig detaljstyring var en sentral del av nyliberalismens framvekst over hele verden, også i Norge, men i både Hagens og Friedmans TV-opptreden lå det noe uforløst. Stod staten virkelig bare i veien? For trofaste lesere av det norske forretningsbladet Farmand var ikke Milton Friedman nødvendigvis noe ukjent navn i 1981. Han hadde vært hyppig omtalt i Farmand opp gjennom årene, og i 1951 skrev han artikkelen «Neo-Liberalism and its Prospects» til bladet, som i flere tiår ble redigert av hans venn Trygve J.B. Hoff. Allerede i 1947 hadde både Friedman og Hoff blitt invitert av østerrikeren Friedrich Hayek til grunnleggelsen av organisasjonen The Mont Pelerin Society, og i artikkelen som kom ut fire år senere, ga Friedman norske lesere et innblikk i det nyliberalistiske politiske prosjektet han anså seg selv som en del av. Her var han også mer nyansert enn han skulle bli i TV-serien tretti år senere, og sitatet som åpner dette kapittelet, trekker ut selve essensen av nyliberalismen som ideologi: Istedenfor å ønske staten vekk fra økonomien, såkalt laissez faire, handlet nyliberalismen først og fremst om å skape et samfunn basert på markedskonkurranse. Og i motsetning til hva Friedman kunne gi inntrykk av på TV, visste nyliberalistiske intellektuelle at de trengte staten for å oppnå målet om et markedsbasert samfunn. Nyliberalistene stod i tradisjonen etter 1800-tallets laissez faire-liberalister, som ønsket seg «frie» markeder, men de kom fram til at den moderne staten måtte brukes aktivt for å oppnå slik markedsfrihet og en sosial orden basert på konkurranse. Det kan hevdes at både Adam Smith (1723–1790) og de fleste av 1800-tallets markedsliberalister tross alt mente at staten måtte ha en viss funksjon. I møte med det tjuende århundre og modernitetens utfordringer foretok imidlertid nyliberalistene en paradoksal reformulering av markedsliberalismen, hvor statens rolle ble helt sentral. Nyliberalistenes program ble formulert i opposisjon både til gammeldags laissez faire-liberalisme og til det de forstod som sin samtids farlige sosialliberalisme. Nyliberalismen var virkelig ny og omfattet flere grener som på ulike måter baserte seg på ideen om markedskonkurranse som utgangspunkt for samhandling og koordinering i et sammenvevd verdenssamfunn. Nyliberalisme var altså aldri et angrep på staten i seg selv, men handlet heller om å bruke staten for å legge til rette for markeder. Siden cirka 1970-tallet har den politiske utviklingen over hele verden gått i retning av nettopp en slik konkurranseorden, hvor samfunnsorganiseringen
Markedsvendingen.indd 10
13.08.2020 09:30
INNLEDNING: HVA ER NYLIBERALISME?
11
i stadig større grad baseres på kapitalistiske markedsprinsipper. Dette er av mange blitt kalt nyliberalisme, blant annet fordi høyreorienterte ledere som Ronald Reagan i USA og Margaret Thatcher i Storbritannia, løftet fram både Hayek og Friedman som inspirasjon for sine reformer. Også i Norge overtok høyresiden makten på 1980-tallet. Trygve Hoff og Farmand hadde i flere tiår vært en motstrøms, nyliberalistisk stemme i et norsk samfunn dominert av Arbeiderpartiet og sosialdemokratisk politikk, men i 1981 stod også Norge på terskelen til en ny tid. Trygve Hoffs sønn Ole-Jacob hadde tatt over redaktørstolen i Farmand og deltok i NRKs studio for å forsvare Friedmans ideer. Den norske høyrebølgen var i gang. Senere samme år suste Kåre Willoch inn i regjeringskontorene, og Carl I. Hagen var stadig oftere å se i Farmands spalter.3
Mellom ideologi og praktisk politikk Det ville ha vært en smal sak å skrive nyliberalismens historie i Norge dersom det hele var så enkelt som at Arbeiderpartiet og venstresiden innførte planøkonomi og velferdsstat i etterkrigstida, før høyresiden innførte markedsstyring og privatisering fra 1980-tallet av. Men selv i Storbritannia og USA var politikere fra henholdsvis Labour og Det demokratiske partiet viktige aktører i det som er blitt omtalt som nyliberaliseringsprosesser både før og ikke minst etter Thatcher og Reagan. I historien om det vi kan kalle markedsvendingen i norsk politikk, er Arbeiderpartiet tidvis en viktigere aktør enn Høyre, slik at heller ikke utviklingen i Norge følger noe enkelt høyre–venstre-skjema. Tvert imot er det umulig å forstå markedsvendingen uten å gå nøye inn på både Arbeiderpartiets omfavnelse av såkalt tredje vei-politikk, anført av blant annet Torbjørn Jagland, og også endringer i den økonomiske ekspertkunnskapen som lå til grunn for utformingen av praktisk politikk i denne perioden. Endringer både i Arbeiderpartiet og i økonomifaget reiser noen viktige spørsmål om hva nyliberalisme egentlig er, og på hvilken måte det kan være nyttig å bruke begrepet for å forstå mer av den politiske utviklingen i Norge siden 1970-tallet. De fleste historikere og samfunnsforskere er enige om at noe har skjedd, men hva endringene har bestått i, og om dette noe bør forstås som en form for nyliberalisme, er mer omdiskutert. Når man skal benytte begrepet nyliberalisme, kan det være nyttig å skille mellom nyliberalisme som ideologi og
Markedsvendingen.indd 11
13.08.2020 09:30
12
MARKEDSVENDINGEN
som analytisk begrep. Med «ideologi» menes her et presumptivt sammenhengende sett av politiske ideer som ligger til grunn for en gruppes eller et enkeltmenneskes handlinger i verden. Ideologi forstås altså her som noe man selv anerkjenner, og ikke som en form for «falsk bevissthet. Medlemmer av det nyliberalistiske nettverket som Hayek opprettet i 1947, har vekslet mellom å bruke begrepet «nyliberalisme» og ord som «klassisk liberalisme», «libertarianisme» eller bare «liberalisme» om sitt eget politiske grunnsyn. I del 1 i denne boka vil jeg vise hvordan nyliberalismen virkelig var en ny form for liberalisme, utviklet i mellomkrigstida for å bekjempe kollektivisme, og med brodd mot både gammeldags laissez faire-liberalisme og datidas sosialliberalisme. Far og sønn Hoff var nyliberalistiske ideologer – de var tilknyttet Mont Pelerin Society-nettverket og agiterte i offentligheten for det politiske prosjektet Friedman oppsummerte som ønsket om en konkurranseorden. Nyliberalisme som analytisk begrep handler på sin side ikke nødvendigvis om den nyliberalistiske bevegelsen, men om endringer i økonomisk politikk over hele verden i etterkant av 70-tallets økonomiske krise. Vidtgående endringer både i makroøkonomisk politikk og organiseringen av velferdsstater har gjort markedsmekanismer til en viktigere del av samfunnet i en lang rekke land. I flere tilfeller har nyliberalistiske ideologer vært viktige inspirasjonskilder, samtidig som mindre kjente aktører knyttet til det nyliberalistiske nettverket har vært viktige pådrivere. Som analytisk begrep dekker imidlertid nyliberalisme en hel historisk epoke – fra 1970-tallet og opp til vår egen tid – og ingen steder kan alle endringene begrepet omtaler, spores tilbake til Mont Pelerin Society og nyliberalisme som ideologi. Få steder er dette mer tydelig enn i Norge, hvor den nyliberalistiske bevegelsens innflytelse inntil nylig har vært svært begrenset. Likevel har Norge gjennomgått lignende prosesser som andre land, og jeg ønsker i denne boka å vise at begrepet kan være et nyttig verktøy for å forstå mer av vår nære historie. Alle politiske begreper inneholder uklarheter og inkonsistenser, men de bør ikke forkastes av den grunn. Faktisk er det først når man kommer fram til disse uklarhetene, at man virkelig kan få nytte av et begrep, ved å kartlegge og analysere inkonsistensene og finne ut hvorfor og hvordan et begrep brukes ulikt. Implikasjonen av å bruke begrepet nyliberalisme på nyere norsk historie, og å bruke mye plass på virkelig å forstå nyliberalismens ideologiske innhold, er imidlertid ikke at denne ideologien er blitt «innført» i Norge. Det
Markedsvendingen.indd 12
13.08.2020 09:30
INNLEDNING: HVA ER NYLIBERALISME?
13
mangetydige forholdet mellom på den ene siden nyliberalisme som ideologi og på den andre siden praktisk politikk som kan analyseres ved hjelp av det samme begrepet, vil være et tilbakevendende tema i denne boka.
Nyliberalisme som ideologi Nyliberalistisk ideologi oppstod som nevnt i mellomkrigstida, og for å forstå hva nyliberalisme handler om, er det avgjørende å gå tilbake til dit – både for å se hvordan nyliberalismen opprinnelig stod i skarp motsetning til sosialdemokratisk ideologi utviklet på omtrent samme tidspunkt, og for å forstå hvordan de første nyliberalistene forsøkte å besvare spørsmål som fortsatt er av avgjørende betydning. Disse spørsmålene gjelder den politiske organiseringen av samfunnet i modernitetens tidsalder – en tid hvor hele verden er knyttet sammen i ett økonomisk system, samtidig som demokratiske prinsipper gjør seg gjeldende i form av allmenn stemmerett i stadig flere uavhengige nasjonalstater. Dette var nokså nye spørsmål i mellomkrigstida, og en viktig skillelinje var at der datidas sosialdemokrater gikk inn for demokratisk, politisk styring for å sikre sosial utjevning innad i nasjonalstater, ønsket nyliberalistene et grenseoverskridende system basert på konkurranse og markedsmekanismer. Som vi skal se i del 1, lå det imidlertid mange nyanser i dette, både fordi enkelte nyliberalister var mer sosialt innstilt enn andre, og fordi sosialdemokratisk styringspraksis ikke alltid levde opp til de demokratiske idealene etterkrigstidas politikere gjerne påberopte seg. Det nasjonale aspektet ved den sosialdemokratiske ordenen sto også i en viss motsetning til de sosialdemokratiske politikernes ønske om å delta aktivt i verdenshandelen for å skaffe importinntekter til den norske økonomien. Den internasjonale økonomiske ordenen, og hvordan denne ordenen har påvirket ambisjoner om politisk styring innad i en nasjonalstat som Norge, blir derfor et viktig omdreiningspunkt i historien om den norske markedsvendingen. Skepsisen til og frykten for både nasjonal og demokratisk styring av økonomien var imidlertid svært reell hos de opprinnelige nyliberalistene, en sammensatt gruppe høyreorienterte liberalister som kom fra ulik teoretisk bakgrunn. Tross viktige forskjeller greide de ulike retningene å holde sammen i organisasjonen Mont Pelerin Society, som altså ble stiftet i 1947 og eksisterer den dag i dag. Etter finanskrisa i 2007/2008 har den organiserte nyliberalismens påvirkning på politikk og samfunn blitt et viktig forskningstema, blant annet gjennom
Markedsvendingen.indd 13
13.08.2020 09:30
14
MARKEDSVENDINGEN
arbeidene til Philip Mirowski og Dieter Plehwe. Ut av Mont Pelerin Society vokste nemlig et verdensomspennende nettverk av velfinansierte tenketanker og tilknyttede universitetsinstitutter og forskningssentre. Paraplytenketanken Atlas Network teller for eksempel i skrivende stund over 450 medlemsorganisasjoner i nesten hundre land. I antologiene The Road from Mont Pèlerin og Nine Lives of Neoliberalism beskrives noen av de mangfoldige og innovative strategiene for politisk påvirkning som er blitt benyttet av nyliberalister verden over.4 Dette er viktig arbeid, og til en viss grad kan denne boka ses som en del av prosjektet med å kartlegge den organiserte nyliberalismens innflytelse i ulike land. Den norske tenketanken Civita er medlem av Atlas-nettverket og har forløpere i organisasjoner som Libertas, Liberalt forskningsinstitutt (LIFO), forlaget Elingård og Billedbladet NÅ. Helt siden den tidlige etterkrigstida har disse institusjonene, finansiert av norske næringsinteresser, oversatt og distribuert materiale av tenkere tilknyttet Mont Pelerin Society og forsøkt å påvirke både opinion og beslutningstakere. Dette arbeidet har hatt en viss betydning, men som vi skal se, går det heller ikke an å forklare endringene i norsk økonomisk politikk fra og med 1970-tallet som et resultat av påvirkning fra nyliberalistiske ideologer tilknyttet Farmand og Libertas.
Nyliberalisme som analytisk begrep Markedsvendingen i Norge hadde i bunn og grunn nokså lite å gjøre med nyliberalistisk ideologi slik den ble forfektet av aktører i Norge som var tilknyttet den internasjonale nyliberalistiske bevegelsen. Likevel har altså markedsvendingen mye til felles med det som omtales som nyliberaliseringsprosesser i en rekke andre land, og min påstand er at nyliberalisme som analytisk begrep gjør at vi kan forstå mer av denne utviklingen.5 Reformene som beskrives i del 2 og 3 av denne boka, springer ut av en norsk kontekst, men bør forstås i sammenheng med lignende utviklinger på samme tid i verdensøkonomien som helhet og i våre naboland. I store deler av (den kritiske) forskningslitteraturen omtales dette som nyliberalisme, men for å unngå en antydning om at norske nyliberalister i Farmand og Libertas tok makten i Norge, eller utøvde makt på skjult vis, er det nødvendig å forstå nyliberalisme som et begrep med flere lag av historisk betydning.6 Markedsvendingen i Norge var ikke en direkte omsetting av nyliberalistisk ideologi til politisk praksis, men heller en form for styringspolitikk
Markedsvendingen.indd 14
13.08.2020 09:30
INNLEDNING: HVA ER NYLIBERALISME?
15
basert på innslag av både nyliberalistisk ideologi, sosialdemokratisk ideologi, ønsker om å løse praktiske problemer og ikke minst endret økonomisk ekspertkunnskap som delvis kan knyttet til nyliberalistisk påvirkning på økonomifaget. Nyliberalisme som ideologi er altså ikke fullstendig atskilt fra nyliberalisme som analytisk begrep, ettersom ideologisk nyliberalisme er én av bestanddelene, om enn ikke den viktigste, i den praktiske politikken vi kan forstå bedre ved hjelp av nyliberalisme som analytisk begrep. I boka Ruling Ideas – How Global Neoliberalism Goes Local har statsviteren Cornel Ban skrevet om hvordan nyliberalistiske ideer har fått ulikt innhold og ulike konsekvenser i ulike land7 – for øvrig ikke ulikt hvordan den såkalte den såkalte keynesianismen utviklet seg i tiårene forut for nyliberalismens inntog.8 Ifølge Ban kan man snakke om at nyliberalistiske ideer blir redigert på ulike måter i ulike nasjonale kontekster, og dette er relevant også for Norges del. Cornel har sammenlignet Spania og Romania og peker på fire faktorer som påvirker hvordan det han kaller nyliberaliseringsprosesser, arter seg forskjellig på forskjellige steder: timing, den historiske arven, nasjonale institusjoner og internasjonal realpolitikk. En av hovedforskjellene på Spanias og Romanias nyliberaliseringsprosesser ligger i timingen: Spanias begynte tidlig på 1980-tallet, mens Romanias ble brå og brutal etter Berlinmurens fall i 1989. På grunn av den historiske arven etter henholdsvis Franco-diktaturet i Spania og kommunismen i Romania og de respektive nasjonale institusjonene disse regimene avfødte, fikk man også en mildere form for nyliberalisme i Spania fra og med 1980-tallet enn den man fikk i Romania etter 1989. Romanias nyliberaliseringsprosess har, i likhet med i mange andre østeuropeiske land, innebåret svært omfattende privatisering og fjerning av nesten ethvert sosialt sikkerhetsnett. Det samme har ikke skjedd i Spania, som fortsatt har en nokså omfattende velferdsstat, men Ban analyserer likevel utviklingen i de to landene som ulike former for nyliberalisering. I Norge fantes det på 1980- og 90-tallet ideologiske nyliberalister, for eksempel i Fremskrittspartiet, som tok til orde for reformer av den typen Romania gikk gjennom. De fikk i liten grad viljen sin. Politikken som ble gjennomført for å effektivisere og omorganisere den norske økonomien og velferdsstaten, bidro likevel til en markedsvending som begrepet nyliberalisme kan gjøre oss bedre i stand til å forstå.
Markedsvendingen.indd 15
13.08.2020 09:30
16
MARKEDSVENDINGEN
Fra og med 1970-tallet førte en rekke grep i den makroøkonomiske styringen Norge – og andre land – i en ny politisk retning. Systemer for planstyring av økonomien ble omdannet til systemer for markedsstyring, og selve statens virksomhet ble forsøkt omorganisert etter markedsprinsipper og modeller fra det private næringsliv. Enten sosialdemokrater og økonomer ville det eller ikke, innebar dette at Norge beveget seg mot det nyliberalistiske idealet om det moderne samfunn som en konkurranseorden. Samtidig hadde en myte blitt etablert om at nyliberalisme egentlig var en gjentakelse av 1800-tallets laissez faireideologi, et ønske om at staten skulle trekke seg tilbake fra økonomien – altså nettopp det Friedman skrev i 1951 at det ikke var, men som han i sitt TV-program likevel virket å antyde. Flere av de sosialdemokratiske aktørene som bidro til markedsvendingen, så dermed på sitt virke som eksplisitt ikke-nyliberalistisk, ettersom staten fortsatt beholdt en viktig rolle i økonomien. Men en stat som la til rette for og promoterte konkurranse og markedsmekanismer, var nettopp det nyliberalisme som ideologi opprinnelig hadde handlet om. I møte med store endringer i det verdensøkonomiske systemet på 1970-tallet, og en feilaktig idé om at nyliberalisme innebar full privatisering og nedbygging av staten, la sosialdemokratiske politikere grunnlaget for en markedsvending. Dette skjedde nokså uavhengig av – og tidvis til og med i opposisjon til – det de forstod som nyliberalistisk ideologi. Dermed blir det mest ryddig å omtale dette nettopp som en markedsvending snarere enn en nyliberalisering. Nyliberalismen er imidlertid en viktig del av historien om den norske markedsvendingen, både på grunn den norske grenen av den nyliberalistiske bevegelsen, og fordi de nyliberalistiske ideene kaster lys over endringene i forholdet mellom demokrati og markeder som Norge har gått gjennom siden 1970-tallet.
Økonomenes rolle Når nyliberalisme brukes som et analytisk begrep for å beskrive markedsvendinger i land verden over i kjølvannet av 1970-tallets økonomiske krise, gjøres det nokså uavhengig av analyser av nyliberalisme som ideologi, selv om det ofte antas en nokså uklar påvirkning fra den nyliberalistiske bevegelsen til politikere som har innført markedsreformer.9 Økonomer som faggruppe er en viktig nøkkel til å forstå hvordan disse prosessene foregikk i ulike nasjonale kontekster. Noe av hovedforskjellen mellom Spania og Romania i Cornel Bans
Markedsvendingen.indd 16
13.08.2020 09:30
INNLEDNING: HVA ER NYLIBERALISME?
17
analyse er for eksempel økonomenes ulike rolle i de to landene: I likhet med Norge hadde Spania et ekspertsjikt av såkalt nyklassiske økonomer også under Franco-regimet, og da disse på 1980-tallet begynte å jobbe for markedsreformer, virket det institusjonelle minnet om en annen type politikk modererende. Det samme kan vi si skjedde i Norge. I Romania var det derimot mer ideologiske nyliberalister med bakgrunn fra amerikanske tenketanker som plutselig utgjorde den økonomifaglige eliten etter 1989. Norges markedsvending minner altså langt mer om den spanske enn om den rumenske, noe som blant kan knyttes til økonomenes kontinuerlig viktige rolle i politikk og forvaltning. Flere av økonomene som var sentrale i Norges markedsvending, var selv politikere. Høyres Kåre Willoch er økonom og oversatte nyliberalistisk litteratur for Elingård forlag på 1950-tallet, men det var særlig økonomer med medlemskap i Arbeiderpartiet som var sentrale i denne prosessen. Der den ideologiske nyliberalismen i aller høyeste grad var et høyresidefenomen, ble nemlig markedsvendingen først og fremst innført av et Arbeiderparti under sterk innflytelse av økonomiske eksperter. I likhet med andre sosialdemokratiske partier i Vest-Europa omfavnet også Arbeiderpartiet såkalt tredje vei-politikk på 1980-tallet, et program influert av både nyliberalistisk og sosialdemokratisk ideologi, men med økonomifaglige argumenter som ledet prosjektet mer og mer i retning av markedsstyring. Sosiologen Stephanie L. Mudge har i boka Leftism Reinvented foretatt en sammenlignende studie av venstreorienterte massepartiers vei fra sosialisme til nyliberalisme gjennom det tjuende århundre. 10 Der skriver hun om det tyske sosialdemokratiske partiet, britiske Labour, Det demokratiske partiet i USA og Sveriges sosialdemokratiske parti. Hun peker på det hun kaller «økonomisme» som en viktig mellomstasjon i disse partienes sakte ferd fra 1920-tallets sosialisme og 1980-tallets tredje vei-politikk. Som vi skal se i del 1, ble også det norske Arbeiderpartiets sosialdemokratiske prosjekt i aller høyeste grad koblet på det framvoksende økonomifaget. Dette skjedde i løpet av den sene mellomkrigstida og tidlige etterkrigstida, og fra og med Arbeiderpartiets første virkelige regjeringsdannelse i 1935 kan vi si at norske sosialdemokrater beveget seg bort fra sosialistisk agitasjon for omfordeling av samfunnets eksisterende ressurser og heller satset alt på nasjonalt samarbeid for å oppnå økonomisk vekst. Dette kan ses som en overgang fra redistribusjon til produksjon, selv om formålet med
Markedsvendingen.indd 17
13.08.2020 09:30
18
MARKEDSVENDINGEN
den økonomiske veksten i siste instans jo var sosial utjevning ved at den nye rikdommen skulle bli fordelt langt jevnere enn den allerede eksisterende. Vekten på produksjon innebar uansett en viktig allianse med økonomifaget, i Norge den såkalte Oslo-skolen, som ble grunnlagt av Ragnar Frisch på 1930-tallet. Del 2 av denne boka viser blant annet hvordan økonomifaget gikk gjennom store endringer fra og med slutten av 1960-tallet, slik at innflytelsesrike norske økonomer etter hvert presset på for en storstilt omstrukturering av Norges økonomi. Økonomenes innflytelse i den norske forvaltningen var en viktig drivkraft for omleggingen av norsk økonomisk politikk. Overgangen fra det vi kan kalle keynesianisme, til nyliberalisme er imidlertid langt fra noe tydelig brudd. Begge begrepene er uklare størrelser som rommer mye ulikt, og overgangen fra planstyring til markedsstyring er glidende. Begge deler handler om styring, men med ulike virkemidler som også har fått ulike politiske konsekvenser. I Norge foregikk dette skiftet også uten at selverklærte nyliberalistiske ideologer var direkte involvert, og for sentrale aktører handlet ikke de politiske endringene om å oppgi sosialdemokratisk ideologi, men snarere om å reformere sosialdemokratiet for å redde det.
Norge i verden I 2017 utga Terje Tvedt boka Det internasjonale gjennombrudd, der han blant annet argumenterer for at forholdet til omverdenen har ført til grunnleggende endringer i Norge fra 1950-tallet og fram til i dag.11 Denne boka argumenterer for noe lignende, men i motsetning til Tvedt mener jeg at det er tilknytningen til en verdensøkonomi i endring som er den internasjonale faktoren av størst betydning for endringsprosesser i samtidas Norge, ikke bistandspolitikk og innvandring, som han holder frem. Internasjonalt har en lang rekke samfunnsforskere beskrevet politiske endringer fra og med 1970-tallet av den typen Norge også har gått gjennom, som en form for nyliberalisering.12 I tillegg til en lang rekke arbeider om nyliberalismens transnasjonale historie finnes det verker som konsentrerer seg spesielt om utviklingen i enkeltland, blant annet USA, Storbritannia, Spania, Romania, Chile, Argentina, Australia, og Kambodsja. Norske samfunnsforskere har imidlertid ikke vært like interessert i å bruke begrepsapparatet på norske forhold.13 I 2007 utkom riktignok en statsvitenskapelig forskningsantologi med 27 ulike bidragsytere kalt Nyliberalisme – ideer
Markedsvendingen.indd 18
13.08.2020 09:30
INNLEDNING: HVA ER NYLIBERALISME?
19
og politisk virkelighet. Perspektivene i boka er mange, og tidvis nyttige, men i kapittelet, «Kva er nyliberalisme?», definerer forfatterne, Dag Einar Thorsen og Amund Lie, nyliberalisme som et ønske om en «passiv» stat», «drastisk redusert i både styrke og storleik». Denne definisjonen kommer farlig nær den laissez faire-liberalismen som nyliberalismen i realiteten var et oppgjør med, og er nokså uegnet til å fange opp de store endringene i det norske samfunnet siden 1970-tallet. Kapittelets avslutningsspørsmål «Lever vi i nyliberalismens tidsalder?» koker dermed bort i et nytt spørsmål om ikke vår tid er «prega av meir kompleksitet, mindre tryggleik og fastleik, snarare enn (…) nyliberal ideologi».14 Den noe misforståtte sammenblandingen av nyliberalisme og laissez faire har gjort sitt til at nyliberalismebegrepet har blitt avvist som ikke særlig relevant for Norges del. På de fleste områder har den norske staten verken blitt svakere eller mindre de fire siste tiårene, men det betyr altså ikke i seg selv at nyliberalismebegrepet ikke kan være nyttig for å forstå den norske markedsvendingen. En annen årsak til den manglende interessen kan være oppfatningen av at Norge er et spesielt sosialdemokratisk land, med lav ulikhet, en stor velferdsstat og andre faktorer som ikke knyttes opp til begrepet nyliberalisme. Dette kan forstås som et uttrykk for den «metodologiske nasjonalismen» som det norske historiefaget er blitt kritisert for – hvor det unike ved Norge overdrives og vi ender opp med å miste viktige perspektiver på vår egen fortid.15 Opptil flere av mine utenlandske venner har imidlertid også kommentert til meg at en bok om nyliberalisme i Norge må være «verdens korteste bok». Det er sant at Norge i noe mindre grad enn flere andre land har vært utsatt for kuttpolitikk, privatiseringer og andre utviklinger som gjerne forbindes med nyliberalisme. Mange av beskrivelsene av nyliberalismens historie i andre land er også motivert av et ønske om å forstå bakgrunnen for den økonomiske krisa som kom i kjølvannet av finanskrisa i 2007/2008. Norge kom relativt godt ut av denne krisa og hadde inntil svært nylig fortsatt økonomisk vekst, forholdsvis lav arbeidsledighet og en rekke andre indikatorer som tydet på at vi ikke var blitt like hardt rammet av vår tids økonomiske problemer som mange andre vestlige land. Ideen om Norge som «annerledeslandet» kan likevel hindre oss i å se klare utviklingstrekk også i vårt samfunn som kan settes i sammenheng med lignende utviklinger i andre land. Norge er annerledes, i likhet med alle andre land, men vi er også del av en større verden.
Markedsvendingen.indd 19
13.08.2020 09:30
20
MARKEDSVENDINGEN
Om denne boka Dette er en liten bok om et stort tema. En lang rekke temaer i denne boka hadde fortjent grundigere studier enn hva jeg her kan tilby, for eksempel OECDs påvirkning på Norges økonomiske politikk, Libertas-stiftelsens forlagsvirksomhet, Fremskrittspartiets rolle i det norske partilandskapet og fagøkonomers plass i Arbeiderpartiet. Den som studerer litteraturlisten vi se at tilløp til slike studier allerede finnes, og dette er i så måte å betrakte som et syntesearbeid hvor mer spesialiserte studier av endringer i norsk politikk og forvaltning tolkes på nye måter og settes inn i en bredere sammenheng ved hjelp av begrepet nyliberalisme. To av de siste tiårenes mest toneangivende framstillinger av den overgangsfasen i norsk historie som jeg her forsøker å beskrive, er Berge Furres Vårt hundreår fra 199116 og Francis Sejersteds Sosialdemokratiets tidsalder fra 2005.17 Selv på de aller høyeste nivåer av akademisk redelighet og historiefaglig etterrettelighet innebærer enhver framstilling av historien utvalg og tolkninger. Tolkningene som disse to historikerne har gitt av det som i denne boka omtales som markedsvendingen, er vidt forskjellige: Furre, som var SV-politiker i samme tidsrom, omtalte endringene i norsk politikk og det han kalte «marknadens tiår», nesten som et slags syndefall, hvor egoismen og individualismen gjorde seg gjeldende og rev i stykker det solidariske etterkrigssamfunnet. Sejersted, som selv var medlem av Høyre og var godt kjent med Friedrich Hayeks arbeider, hadde et mer positivt syn på utviklingen. Han skrev om sosialdemokratiet som et trinn på en slags modernitetens frigjøringsstige og overgangsfasen som et uttrykk for at sosialdemokratiet hadde utspilt sin rolle som frigjøringsprosjekt. Dermed måtte den moderne frigjøringen av individet fortsette gjennom en mer markedsorientert politikk, og det var det som skjedde i Norge fra slutten av 1970-tallet av. Selv er jeg, om ikke politiker, så i hvert fall tidligere lokal bidragsyter for partiet Rødt. Man skulle kanskje tro at min framstilling dermed ville bli enda mer kritisk enn Furres, men jeg har forsøkt å gå i en litt annen retning. Fordømmelser av nyliberalismens inntog i Norge finnes det allerede mange av, og mitt ønske har heller vært å bidra til økt forståelse. Min politiske orientering har selvfølgelig påvirket skrivingen av denne boka på helt grunnleggende måter. Jeg oppfatter markedsvendingen som en av de viktigste utviklingene i nyere tid, og som så mange andre på venstresiden har jeg stilt meg kritisk til flere av utviklingstrekkene som her beskrives.18 Likevel mener jeg at det ikke er noe større poeng for
Markedsvendingen.indd 20
13.08.2020 09:30
INNLEDNING: HVA ER NYLIBERALISME?
21
verken politikere eller historikere – i hvert fall ikke historikere – å sette seg til doms over aktører og prosesser i fortida. Selv om det selvfølgelig er gjort utvalg og tolkninger for å produsere denne teksten, er den først og fremst ment som et ærlig forsøk på å forstå hva som har skjedd – ikke fordi jeg gjør et fåfengt forsøk på å være objektiv, men fordi mitt politiske grunnsyn ganske enkelt tilsier at vi må forstå verden for å kunne forandre den. Da vil det være en dårlig taktikk å legge opp til at fortida skal misforstås, og jeg håper at de grove trekkene i denne bokas framstilling kan aksepteres som redelig både i det historiske fagmiljøet og på tvers av det politiske spekteret. For mange venstreorienterte politikere har ulike former for markedsstyring siden 1970-tallet framstått som en lur måte å løse reelle utfordringer på. Enkelte oppfatter sosialdemokratiske partiers omfavnelse av markedsløsninger som et slags svik. En annen måte å tenke om det på er at nyliberalistiske ideer om markeder som grunnlaget for en moderne samfunnsorden har presset seg fram fordi de er basert på en ganske treffende kritikk av vanskelighetene med økonomisk planstyring i en sammenvevd verden. Formålet med denne boka er å beskrive og analysere en grunnleggende endring i det norske samfunnet – fra en samfunnsmodell som kan beskrives som sosialdemokratisk, til en som kan beskrives som nyliberalistisk – hvori ulike former for markedsstyring gjør seg gjeldende i stadig større grad. Jeg mener at denne overgangen fortsatt er nokså dårlig forstått, og denne boka er et bidrag til å forsøke å klargjøre hva som faktisk har skjedd og hvorfor. Etter at vi har forstått realitetene i denne overgangen, kan den viktige diskusjonen om hvorvidt vi bør eller kan legge om kursen, om en annen verden er mulig, og i så fall hvordan den eventuelt kan se ut, og hvilke deler av nyliberalismen vi eventuelt kan, bør eller må ha med oss videre i et slikt prosjekt, begynne.
Markedsvendingen.indd 21
13.08.2020 09:30
Markedsvendingen.indd 22
13.08.2020 09:30
del 1
Forhistorien (1935–1967)
Markedsvendingen.indd 23
13.08.2020 09:30
1
Kapittel
Nye ideer for en ny tid
Friheten og konkurransen avslørte menneskenes iboende og uutryddelige ulikhet i dyktighet og begavelse, hvilket skapte misnøie og misunnelse. Samtidig ga folkestyret massen anledning til selv å bestemme over utviklingen. Kan man egentlig undre sig over at middelmådigheten kom i høisetet, at konkurransen blev avskaffet, friheten og åndsverdiene tråkket på og utviklingen satt i revers?1 Trygve J.B. Hoff i Fred og fremtid: liberokratiets vei (1945)
Økonomen, forretningsmannen og redaktøren Trygve J.B. Hoff (1895–1982) var en av de aller første som løftet fram markedet som svaret på den moderne verdens problemer. Han var Norges, ja en av verdens aller første nyliberalister. I likhet med de internasjonale nyliberalistene som han korresponderte med, så Hoff ulike varianter av sosialisme og sosialdemokrati som samtidas store trussel. Hoffs første møte med sosialismen var som ung mann under den økonomiske krisa som rammet Norge tidlig i 1920-årene. I Hoffs påhør holdt Martin Tranmæl, redaktør av avisa Social-Demokraten og radikal arbeiderpartimann, «et inciterende foredrag». Blant annet uttalte han at folk fra borgerskapet, som bodde «med sola skinnende inn i romma», ikke kunne forstå hvorfor sosialisme var tvingende nødvendig. Hoff var selv del av borgerskapet, sønn av en overrettssakfører, og hadde sitt værelse på solsiden av familiens leilighet på Oslos vestkant. Imidlertid hadde den verdensomspennende økonomiske krisa som danner bakteppet for utviklingen av både nyliberalisme og sosialdemokrati,
Markedsvendingen.indd 24
13.08.2020 09:30
KAPITTEL 1: NYE IDEER FOR EN NY TID
25
medført at selv ikke familien Hoff hadde råd til å fyre i alle rom. Trygves værelse var kaldt på vinterstid, familien døpte det «Ishuset», og den unge mannen følte seg ikke videre truffet av Tranmæls anklager. Hoff fortalte senere: «Uttalelsen av Tranmæl var en utfordring. Jeg vandret rundt for å se ‘gråbeinsgårdene’, og det viste seg at det fantes gater til solsiden over hele byen, og også hus som i sommerhalvåret hadde ‘lysningen i nord’, noe av det fineste vi har i landet vårt.»2 Slik begynte Trygve Hoffs befatning med sosialismen, og han trakk selv fram denne episoden i et radiokåseri mange år senere. Det viser oss at også den norske nyliberalismen begynte som en borgerlig avvisning av arbeiderbevegelsen og dens sosialistiske idealer. Slik sitatet som innleder dette kapittelet, viser, betraktet Hoff arbeiderbevegelsens samfunnsomformende prosjekt som et massivt angrep på individets frihet: «middelmådigheten kom i høisetet, (…) konkurransen blev avskaffet, friheten og åndsverdiene tråkket på og utviklingen satt i revers».3 Mot denne utviklingen søkte Hoff og hans meningsfeller å vise at markedsøkonomien slett ikke var moden for historiens skraphaug, men derimot løsningen på alle samtidas problemer. Etter studier på Harvard fulgt av flere år som konsulent, aksjemegler og økonomikommentator i Dagbladet og Tidens Tegn kjøpte Hoff i 1935 bladet Farmand. Siden grunnleggelsen i 1891 hadde Farmand vært et næringslivstidsskrift, inspirert av britiske The Economist. Hoff videreførte denne profilen og brukte bladet til å propagere for liberalisme, næringsfrihet og frihandel. I sin programartikkel i første nummer etter overtakelsen trakk Hoff linjer tilbake til Norges unike historie med et stort innslag av selveiende bønder og hevdet at «vårt folk er et av de mest individualistisk innstilte i verden».4 Dette mente han stod i kontrast til innbyggerne i samtidige diktaturer som Russland, Tyskland og Italia, og slik forsøkte han å gjøre Norges historie til et argument mot ulike former for kollektivisme og planstyre. Dette er et tidlig eksempel på hvordan nyliberalistiske ideer redigeres og forandres i ulike nasjonale kontekster. Først og fremst var Hoff imidlertid internasjonalt orientert. Som eneste nordmann deltok han i den transnasjonale utviklingen av det som på 1930-tallet ble kalt nyliberalisme. I motsetning til sosialister og sosialliberalister mente altså Hoff, slik åpningssitatet viser, at de borgerlige revolusjonene på 1800-tallet hadde tydeliggjort at likhet ikke kunne være noe ideal for liberalismen. Friheten som var oppnådd i det forrige århundret,
Markedsvendingen.indd 25
13.08.2020 09:30
26
MARKEDSVENDINGEN
hadde ifølge ham snarere vist «en iboende og uutryddelig ulikhet i dyktighet og begavelse». Nå gjaldt det å forsvare friheten, både mot fascisme og kommunistisk diktatur, men altså også mot ønsket om folkestyre og de middelmådiges misnøye. Sammenstillingen av sosialisme og fascisme som ulike former for kollektivistisk tyranni skulle bli et av den tidlige nyliberalismens aller tydeligste kjennetegn. Nostalgi for 1800-tallet var definitivt et kjennetegn på mange nyliberalister, men i møte med den nye tids utfordringer oppstod også en helt ny form for høyreorientert liberalisme. Forskjellen på 1800-tallet og 1930-tallet er nettopp arbeiderbevegelsens styrke og den gradvise innføringen av allmenn stemmerett i vestlige land. Denne utviklingen skapte en helt ny politisk dynamikk som truet med å forandre samfunnet dramatisk. Opprettelsen av det transnasjonale nettverket for utviklingen av en ny liberalisme som Hoff deltok i, var en respons på disse endringene.5 Nyliberalismen som en intellektuell bevegelse og et politisk program kan ikke forstås uten denne konteksten. Arbeiderbevegelsen og den sosialdemokratiske formen den etter hvert tok, er nyliberalismens Andre – det nyliberalismen i sin opprinnelse ble definert i motsetning til. 1935 er derfor et viktig år i nyliberalismens norske historie også av en annen grunn enn at Trygve Hoff inntok redaktørstolen i Farmand: Den 20. mars tok Arbeiderpartiet makten i Norge under statsminister Johan Nygaardsvold, etter et kriseforlik med Bondepartiet. Under Christopher Hornsrud hadde Arbeiderpartiet forsøkt seg på en regjeringsdannelse i 1928, men Hornsrud-regjeringen ble norgeshistoriens hittil kortest sittende regjering og falt allerede da den skulle legge fram sin erklæring for Stortinget 18 dager etter utnevnelsen. Nygaardsvold satt imidlertid helt fram til den tyske invasjonen i 1940 og ledet eksilregjeringen i London fram til våren 1945, da Einar Gerhardsen overtok. Arbeiderpartiets regjeringsdannelse i 1935 ble begynnelsen på det som er blitt kalt sosialdemokratiets tidsalder i Norge.6 Dette kapittelet vil ta for seg mellomkrigstidas politiske situasjon for å vise hvordan sosialdemokrati og nyliberalisme var to motstridende svar på den samme historiske utviklingen, og at nyliberalisme ble etablert med det helt eksplisitte formålet å bekjempe sosialdemokrati og andre ideologier de definerte som kollektivistiske.
Markedsvendingen.indd 26
13.08.2020 09:30
Markedsvendingen.indd 245
13.08.2020 09:30
Markedsvendingen i det norske samfunnet har ikke nødvendigvis gjort staten mindre viktig. Snarere er det staten som har vært pådriver for opprettelsen av nye markeder, og som har sikret at det norske samfunnet har blitt tilpasset den globale konkurranseøkonomien. Nyliberalistiske tenkere utviklet allerede i mellomkrigstida teorier om den sterke statens rolle i et moderne markedssamfunn. Etter 1970-tallets økonomiske kriser økte disse ideene i popularitet, men som denne boka viser, var endringene i Norge i liten grad drevet av ideologi. Likevel ble det innført markedsstyring i den makroøkonomiske politikken, samtidig som offentlig sektor ble forsøkt organisert etter markedsprinsipper. Hvorfor skjedde dette? Omdannelsen av Norge til et markedssamfunn er blitt misforstått, karikert og til og med benektet. Markedsvendingen – Nyliberalismens historie i Norge gir en nyansert framstilling av hva som skjedde, hvordan det skjedde, og hvorfor det skjedde.
M A R K EDSVENDINGEN §
Nyliberalismens historie i Norge
Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han har skrevet flere bøker og har blant annet vunnet History of Economics Societys Dorfman-pris for avhandlingen som resulterte i boka Reinventing Liberalism (Springer, 2020).
OL A I N NSET M A R K EDSVENDINGEN
Siden slutten av 1970-tallet har det norske samfunnet blitt stadig mer formet av markedsmekanismer. Hvorfor og hvordan har det skjedd?
O L A I NNS ET
Nyliberalismens historie i Norge ISBN 978-82-450-3196-6
,!7II2E5-adbjgg!