Issuu

Et av disse perspektivene er å se på ledelse som noe relasjonelt. Relasjonell ledelse kan ikke utføres fra distanse eller med et utenfraperspektiv. Det må gjøres en jobb innenfra. I denne boka retter vi derfor søkelyset mot hvordan slik ledelse, ledelse innenfra, kan skje i praksis.

Siw Skrøvset er dosent i utdanningsledelse og leder av ProTed, senter for fremragende lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

14 kapitler, skrevet av sentrale personer innenfor norsk skolelederutdanning, gir innsikt og interessante perspektiver på ledelse av skolens indre liv. Vi håper at skoleledere som er opptatt av ledelsens betydning for barn og voksnes læring i skolen, kan ha nytte av denne bokas mange innganger til ledelse innenfra. Antologiens forfattere, Morten Brattvoll, Erlend Dehlin, Morten Einar Edvardsen, Anne Berit Emstad, Gunnar Engvik, Kristian Firing, Kjell Atle Halvorsen, Trond Lekang, Mette Meidell, Nils Gjermund Næss, Kristin Norum Skoglund, Åse Slettbakk, Cecilie Skaalvik og Kirsten Foshaug Vennebo, har alle arbeidet eller arbeider med den nasjonale rektorutdanningen. Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset har vært bokas redaktører.

www.fagbokforlaget.no

LEDELSE INNENFRA

Nils Ole Nilsen er dosent i pedagogikk og utdanningsledelse og har gjennom NTNU-nettverket bidratt med undervisning, veiledning og koordinering av rektorutdanningene i Bodø, Tromsø og Trondheim.

Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset (red.)

Carl F. Dons er dosent i utdanningsledelse ved NTNU og avtroppende leder av NTNUnettverkets rektorutdanning.

Denne boka er skrevet ut fra to viktige motiver. Det ene er ønsket om å bidra til en grunnleggende debatt om hvilke verdier, premisser og perspektiver som er særlig betydningsfulle for skoleledelse. Det andre er lysten til å bidra med berikende kunnskapstekster til den nasjonale rektorutdanningen og skolefeltet for øvrig om disse verdiene, premissene og perspektivene.

Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset (red.)

LEDELSE INNENFRA

_LEDELSE INNENFRA.indb 2

2020-09-11 15:21:32

Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw SkrÃ¸vset (red.)

LEDELSE INNENFRA

_LEDELSE INNENFRA.indb 3

2020-09-11 15:21:32

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_LEDELSE INNENFRA.indb 4

2020-09-11 15:21:32

FORORD

Ideen til denne boka springer ut fra to forhold. Det ene var ønsket om å bidra til den grunnleggende debatten om hvilke verdier, premisser og forståelser som kan ligge til grunn for ledelse av skolens indre liv – ledelse innenfra. Det andre forholdet som ga opphav til boka, var lysten til å bidra med kunnskapstekster til den nasjonale rektorutdanningen. Alle forfatterne har arbeidet eller arbeider med den nasjonale rektorutdanningen i regi av NTNU-nettverket. Denne utdanningen har vært lokalisert til Nord Universitetet i Bodø, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet i tillegg til NTNU i Trondheim. Universitetene i dette nettverket har siden 2011 samarbeidet om rektorutdanningen, et samarbeid som etter hvert også har inkludert forskning. Nettverket utgjør i dag en forskningsgruppe på ca. 16 medlemmer. Redaktørene takker alle forfatterne for bidragene, likeledes de mange anonyme fagfeller som på kritisk og konstruktivt vis har kommentert kapitlene. Videre ønsker vi å rette en stor takk til studenter på rektorutdanningen som gjennom ti kull har bidratt til kunnskap og inspirasjon. Uten disse studentene ville denne boka aldri sett dagen lys. Sist, men slettes ikke minst, en stor takk til redaktør Hallvard Aamlid og Fagbokforlaget for inspirasjon, støtte og tålmodighet. Vi håper at skoleledere som er opptatt av ledelsens betydning for barn og voksnes læring i skolen, kan ha nytte av denne bokas mange innganger til ledelse innenfra. Bodø/Tromsø/Trondheim oktober 2020 Carl F. Dons Nils Ole Nilsen Siw Skrøvset

_LEDELSE INNENFRA.indb 5

2020-09-11 15:21:32

_LEDELSE INNENFRA.indb 6

2020-09-11 15:21:32

INNHOLD

KAPITTEL 1 Å LEDE INNENFRA ................................................................................................ 13 Carl F. Dons, Nils OIe Nilsen og Siw Skrøvset

Innledning............................................................................................................... 13 Man må skjønne konteksten man skal lede i .......................................................... 13 Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan skal vi komme oss dit? ...................................... 15 Ta vare på ﬂokken din, både personalet og ledergruppa ....................................... 18 Ledelse innenfra i møtet med verden utenfor ........................................................ 19 Om å lede seg selv – rektorrollen ........................................................................... 20 Litteraturliste ........................................................................................................... 21

KAPITTEL 2 LEDELSE AV OG I KUNNSKAPSUTVIKLENDE MØTER .............................................. 23 Nils Ole Nilsen

Innledning............................................................................................................... 23 Formålet med denne studien ................................................................................. 24 Ledelse av kunnskapsutviklende møter – et teoretisk grunnlag ........................... 25 Profesjonelle fellesskap – et teoretisk grunnlag..................................................... 29 Studiens metodiske grunnlag ................................................................................ 34 Funn i studien ......................................................................................................... 36 Diskusjon – ledelse av og i kunnskapsutviklende møter ....................................... 39 Avslutning ............................................................................................................... 44 Litteraturliste ........................................................................................................... 45

KAPITTEL 3 DEN AUTONOME LÆREREN? ................................................................................. 49 Erlend Dehlin og Siw Skrøvset

Innledning............................................................................................................... 49 Hvorfor problematisere autonomi i sammenheng med lærerrollen? ................... 51

_LEDELSE INNENFRA.indb 7

2020-09-11 15:21:32

8 LEDELSE INNENFRA

Autonomi og frihet.................................................................................................. 52 Autonomi er handling............................................................................................. 55 Menneskelig relasjon – autonomi skapes sammen med andre............................. 56 En modell for læreres autonomi ............................................................................. 57 De ﬁre arketypene som utgangspunkt for lærende samtaler ................................ 61 Fra novise til ekspert – hvordan ledelse bidrar til å skape arketyper ..................... 63 Autonomi og lederskap – noen praktiske implikasjoner ....................................... 66 Avslutning ............................................................................................................... 67 Litteraturliste ........................................................................................................... 68

KAPITTEL 4 LEDELSE AV LOKAL KUNNSKAPSUTVIKLING.......................................................... 73 Gunnar Engvik og Trond Lekang

Innledning............................................................................................................... 73 Formål og problemstilling ...................................................................................... 74 Skoleledelse og teori om praksisarkitektur ............................................................ 75 Case ........................................................................................................................ 78 Empiri...................................................................................................................... 79 Tematisk analyse ..................................................................................................... 80 Samspillet i prosjektene.......................................................................................... 81 Ledelsespraksiser med etiske, sosiale og politiske konsekvenser ......................... 83 Ledelsespraksis knyttet til hverandre ..................................................................... 84 Hvor oppstår relasjonene? ..................................................................................... 85 Praksisøkologi og holdbarhet ................................................................................. 86 Avslutning ............................................................................................................... 87 Litteraturliste ........................................................................................................... 89

KAPITTEL 5 MØTER I SKOLEN – ET VERKTØY FOR LEDERSKAP, LÆRING OG SAMSKAPING ....... 93 Kristian Firing og Erlend Dehlin

Innledning............................................................................................................... 93 Metode.................................................................................................................... 98 Møter som en tredelt prosess ................................................................................. 99 Diskusjon .............................................................................................................. 108 Avsluttende kommentarer.................................................................................... 110 Litteraturliste ......................................................................................................... 110

_LEDELSE INNENFRA.indb 8

2020-09-11 15:21:32

9 INNHOLD

KAPITTEL 6 LEDELSE OG DIGITALISERING ............................................................................. 113 Carl F. Dons og Kjell Atle Halvorsen

På vei mot det ukjente – digitalisering av skolen i globalt perspektiv ................. 113 På vei mot det lokale ............................................................................................. 114 Tidligere forskning ................................................................................................ 115 Teoretisk modell.................................................................................................... 116 Ledelse i møte med digitalisering ........................................................................ 120 Narrativene ........................................................................................................... 126 Diskusjon .............................................................................................................. 133 På vei mot profesjonsfaglig digital lederkompetanse? ........................................ 135 Litteraturliste ......................................................................................................... 136

KAPITTEL 7 HVORFOR JEG VIL VÆRE REKTOR, OG HVA JEG VIL ARBEIDE MED ....................... 139 Cecilie Skaalvik

Rektorrollen i endring ........................................................................................... 139 Formålet med undersøkelsen............................................................................... 140 Motivasjon for ledelse........................................................................................... 141 Metode.................................................................................................................. 142 Resultat ................................................................................................................. 143 Middelverdier og reliabilitet ................................................................................. 145 Korrelasjoner mellom motivene ........................................................................... 146 Betydningen av kjønn og rektorutdanning .......................................................... 147 Sammenheng mellom motiver og engasjement ................................................. 148 Drøfting ................................................................................................................. 149 Litteraturliste ......................................................................................................... 151 Vedlegg 1: Spørsmål om grunner til å være rektor .............................................. 153

KAPITTEL 8 BELASTNINGER OG RESSURSER I ROLLEN SOM SKOLELEDER ............................. 155 Cecilie Skaalvik

Innledning............................................................................................................. 155 «Job Demands –Resources»-modellen (JD-R modellen) ..................................... 156 To relativt uavhengige prosesser .......................................................................... 158 Utforming av eget arbeid og egen arbeidssituasjon (job crafting) ..................... 160 Job demands og job resources i rektorrollen ....................................................... 161

_LEDELSE INNENFRA.indb 9

2020-09-11 15:21:32

10 LEDELSE INNENFRA

Job demands og job resources i lærerrollen......................................................... 164 Drøfting ................................................................................................................. 165 Avslutning ............................................................................................................. 168 Litteraturliste ......................................................................................................... 168

KAPITTEL 9 KAN REKTORUTDANNINGEN STYRES? ................................................................ 173 Morten Brattvoll og Nils Gjermund Næss

Innledning............................................................................................................. 173 «Verdens lengste rektorutdanning»..................................................................... 174 Formålet med kapitlet og problemstilling............................................................ 174 Forskning knyttet til norsk rektorutdanning og metodiske begrensninger ........ 175 Teoretisk tilnærming............................................................................................. 175 Internasjonal påvirkning og nasjonal utdanningspolitikk ................................... 177 Nærmere om den statlige styringen av rektorutdanningen gjennom formell struktur.............................................................................................................. 178 Direktoratets videreutvikling av mandatet........................................................... 179 Hvordan ble kompetansekravene fulgt opp? Eksempliﬁsering fra kull 1 ............ 183 Fra kikkertsikte til tabell – nytt rammeverk fra 2015 ............................................ 185 Rektorstudentenes fordeling av fagtekster på de fem hovedemnene speilet mot rammeverkene for to kontraktsperioder .......................................................... 187 Analyse og diskusjon ............................................................................................ 189 Avslutning ............................................................................................................. 192 Litteraturliste ......................................................................................................... 193

KAPITTEL 10 HVORDAN OPPLEVER OG VURDERER FØRSTEGANGSREKTORER VEILEDNING I NASJONALE REKTORUTDANNINGER? ............................................................... 195 Kirsten Foshaug Vennebo, Anne Berit Emstad og Nils Ole Nilsen

Innledning............................................................................................................. 195 Om veiledning og beslektede begreper .............................................................. 196 Veiledning, coaching og mentoring i skolelederutvikling ................................... 199 Kunnskap om lederveiledning i skolelederutdanninger ..................................... 200 Metodisk tilnærming ............................................................................................ 201 Nasjonale rektorutdanninger i Norge, Sverige og New Zealand ......................... 203 Funn – veiledningsformer i bruk og betydningen av veiledning ......................... 205 Rektorers beskrivelser og vurderinger på tvers av programmer og land ............ 210 Diskusjon – veiledning i utdanning og utvikling av skoleledere.......................... 211 Avslutning ............................................................................................................. 215 Litteraturliste ......................................................................................................... 216

_LEDELSE INNENFRA.indb 10

2020-09-11 15:21:32

11 INNHOLD

KAPITTEL 11 DEBRIFING – «A BRIDGE OVER TROUBLED WATER» ............................................ 221 Kristian Firing og Siw Skrøvset

Om å se ................................................................................................................. 221 Læring i hverdagen – jagerﬂygere ....................................................................... 223 Store hendelser – «Sea King» ............................................................................... 226 Mange små hendelser – tøffe menn gråter .......................................................... 231 Om ledelse innenfra.............................................................................................. 235 Litteraturliste ......................................................................................................... 236

KAPITTEL 12 SAMHANDLING PÅ TVERS AV ORGANISASJONER ................................................ 241 Kristin Norum Skoglund

Ledelse av samhandling på tvers.......................................................................... 241 Sosial interaksjon i samhandling .......................................................................... 242 Fokus for studien .................................................................................................. 243 Teori om praksisarkitekturer ................................................................................. 244 Metodologi ........................................................................................................... 245 Analyse .................................................................................................................. 248 Forhold som påvirker sosial interaksjon ............................................................... 250 Kulturdiskursive forhold som påvirker den sosiale interaksjonen ....................... 251 Materiell-økonomiske forhold som påvirker den sosiale interaksjonen .............. 253 Sosial-politiske forhold som påvirker den sosiale interaksjonen ......................... 256 Avsluttende reﬂeksjoner ....................................................................................... 259 Litteraturliste ......................................................................................................... 261

KAPITTEL 13 SOSIALE NETTVERK OG SKOLEUTVIKLING .......................................................... 265 Åse Slettbakk og Gunnar Engvik

Innledning............................................................................................................. 265 Forskning på rektors sosiale nettverk................................................................... 268 Data og metode .................................................................................................... 271 Presentasjon av datamaterialet ............................................................................ 272 Analyse og funn .................................................................................................... 278 Avslutning ............................................................................................................. 285 Litteraturliste ......................................................................................................... 286

_LEDELSE INNENFRA.indb 11

2020-09-11 15:21:32

12 LEDELSE INNENFRA

KAPITTEL 14 SKOLEEIERS BETYDNING FOR LEDELSE INNENFRA.............................................. 291 Mette Meidell og Morten Edvardsen

Innledning............................................................................................................. 291 Skoleeierskap ........................................................................................................ 292 Hva vil skoleeier med utdanningen min? ............................................................. 293 Profesjonelle fellesskap ........................................................................................ 295 Ledelse innenfra .................................................................................................... 296 Skoleeier som leder .............................................................................................. 297 Rektor som leder................................................................................................... 298 Profesjon, organisasjon og samfunn .................................................................... 299 Metode.................................................................................................................. 301 Studiens funn ........................................................................................................ 302 Skoleeiers tre strategiske dimensjoner ................................................................ 302 Oppsummering og betydningen av studiens funn.............................................. 308 Litteraturliste ......................................................................................................... 309

FORFATTEROMTALER ......................................................................................... 311

_LEDELSE INNENFRA.indb 12

2020-09-11 15:21:32

KAPITTEL 1

Å LEDE INNENFRA Carl F. Dons, Nils OIe Nilsen og Siw Skrøvset

INNLEDNING I en tid da flere og flere av de «privatpraktiserende lærerne» forlater skolen for godt, åpnes døra for enda mer lærersamarbeid, og forventningene er at skoleutviklingen skal skje lokalt og være kollektiv. Den kollektive orienteringen stiller nye krav til lederen. Ledelse legitimeres ikke lenger bare gjennom styringssignalene ovenfra eller utenfra, det må gjøres en jobb innenfra. Styringslinja stopper på enhetsnivå, og ledelsesutfordringene som oppstår innenfra, kan ikke i samme grad forstås gjennom lineære begreper som hierarki eller topp down versus bottom up. Ledelse innenfra krever fokus på det som er sentrum eller kjernen i skolens virksomhet, lineær forståelse må suppleres med sirkulær. Dette krever både et klart blikk og ulike lederferdigheter. Blikket handler om å se helheten, organisasjonen og det som kommer ovenfra og utenfra, og kombinere dette med å se egen organisasjon, alle de involverte på skolen, både samlet og enkeltvis. Ferdighetene handler om å kunne involvere, forankre og oversette overordnede verdier og felles prinsipper for skolens utvikling inn i et kollegium der lederen selv inngår som deltaker.

MAN MÅ SKJØNNE KONTEKSTEN MAN SKAL LEDE I I denne boka retter vi søkelyset mot hvordan slik ledelse, ledelse innenfra, kan skje i praksis. Vi starter i skolelederens nærmeste sirkel, hos lærerne, og beveger oss utover i organisasjonen og til det som rammer inn og skaper

_LEDELSE INNENFRA.indb 13

2020-09-11 15:21:32

14 LEDELSE INNENFRA

konteksten vi leder innenfor. De ulike delene henger sammen, men har ulik vektlegging, både i dette kapitlet og i boka for øvrig. Aller først vil vi problematisere selve lederbegrepet og se hva forskning på ledelse kan gi av bidrag til feltet vårt. I forskningslitteraturen er det vanskelig å finne et entydig begrep som kan forklare ledelse. Jan Ketil Arnulf (2020, s. 7) understreker noe av problemet slik: «Jeg vet lite som er så lett å omtale i store ord og så vanskelig å få til i praksis som ledelse.» Hvis vi leter litt, finnes det imidlertid noe som er felles for de fleste definisjoner, og det er at ledelse faller innenfor et kulturelt og medmenneskelig perspektiv – et «innenfra»-perspektiv. Det betyr at skal vi lede noen, må vi forstå dem, vi må kjenne til arbeidsoppgavene deres, vi må forstå arbeidskulturen de er en del av, og vi må forstå hva slags ledelse de trenger for å utføre godt arbeid. Vi finner også ut at ledelse framstilles både som et relasjonelt og som et prosessuelt fenomen. Hva vil det si? Det vil si at det er noen – mennesker – som ledes, men at ledelse også har med virksomhet å gjøre, ledelse mot noe – en retning, et sted, et resultat. Å lede noen innebærer at ledelse må tilpasses en organisasjonsatferd. Med det forstår vi at en leder er påvirket av organisasjonens kulturelle og formelle struktur. Tian Sørhaug (2004, s. 181) oppsummerer kjernen i det å utøve ledelse slik: Forenklet og generelt kan vi si at ledelse bestandig foregår i et samspill mellom makt, regler og verdier. Uansett hvordan vi definerer ledelse, kan vi i våre konkrete analyser ikke forholde oss til en av disse dimensjonene uten å forholde oss til de to andre.

I skolen preges samspillet mellom makt, regler og verdier av den lokale konteksten. Når nasjonale og regionale styringssignaler møter den enkelte skole, utfordres ledelse med tanke på å oversette styringssignaler på en slik måte at de kan omdannes til god – og helst også en forbedret – praksis. Konteksten – både den formelle og den kulturelle – som lederen på den enkelte skole er en del av, gir derfor muligheter for handlinger, men også klare føringer og begrensninger. Å lede skoler innebærer å lede høyt kvalifiserte medarbeidere med sterk profesjonsbevissthet og lange tradisjoner for autonomi i yrkesutøvelsen. Det sier seg selv at å lede skoler innebærer spenninger, noe som innebærer at involvering, forankring og relasjonsbygging vil være avgjørende aspekter ved god ledelse. Den kollektive orienteringen og profesjonsfellesskapet utfordres av lærerprofesjonens lange tradisjon med autonomi (Dahl et al., 2016), eller

_LEDELSE INNENFRA.indb 14

2020-09-11 15:21:32

15 KAPITTEL 1: Å LEDE INNENFRA

gjør den egentlig det? I denne boka ser vi blant annet nærmere på om måten vi vanligvis bruker autonomibegrepet på i skolen, står i veien for både den individuelle og den kollektive skoleutviklingen, og dermed er lite hensiktsmessig (se kapittel 3 «Den autonome læreren?», skrevet av Dehlin og Skrøvset). Det vi ønsker, er å komme på innsiden av begrepene og på innsiden av praksis, vi er opptatt av hva god ledelse innefra er, og ikke minst av hva ledere som leder fra innsiden, gjør. Det er flere måter å ramme inn eller dele inn ledelsesteoriene på. Én måte er å dele dem inn i to hovedretninger, de instrumentelle – der ledelse handler om målrasjonell påvirkning av andre, og de relasjonelle – der ledelse utvikles i samspill med andre (Wennes & Irgens, 2015). I denne boka argumenterer vi for at ledelse av noe, i en retning, i skoler og annen utdanning alltid vil innebære et relasjonelt perspektiv. Dette fordi vi også leder noen, og disse noen samhandler, og som ledere er vi en del av denne samhandlingen. Dette perspektivet på ledelse har vi valgt for å understreke de dimensjoner og kvaliteter som ligger i ledelse som i større grad er preget av en respekt for de ansattes egen utvikling, kompetanse og kontekst, enn av «å bestemme». Dette ligner et veilederforhold, der både den som veileder og den som blir veiledet, vil vokse, utvikle seg og lære noe nytt. Det samme tenker vi om relasjonene mellom leder og ansatt i en ledelsesstil som mer bygger på et sosiokulturelt læringssyn der språk og deltakelse i sosial praksis har stor betydning. Når vi ikke kaller dette veiledning, er det fordi det i relasjonen mellom en leder og en ansatt alltid vil eksistere et asymmetrisk maktforhold som medfører at det som lederen gjør i sin ledergjerning, aldri fullt ut kan kalles veiledning. Forfatterne av denne boka underviser på rektorutdanningen, og siden boka har praktiserende skoleledere som sentral målgruppe, har vi i valg av eksempler lagt vekt på hva rektorstudenter selv har uttrykt som sine behov som har betydning for skolelederrollen framover.

HVOR ER VI? HVOR SKAL VI? HVORDAN SKAL VI KOMME OSS DIT? Norsk skole har fått en ny læreplan, LK20, og ikke minst en overordnet del, der verdier og prinsipper for god praksis er mer sentrale enn i tidligere læreplaner. Verdiene er hentet fra formålsparagrafen i opplæringsloven, og de «er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og

_LEDELSE INNENFRA.indb 15

2020-09-11 15:21:32

16 LEDELSE INNENFRA

arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 5). Verdiene er ikke nye, og samtidig har mange skoler arbeidet mye med å gjøre disse verdiene reelle og virksomme, siden overordnet del ble lansert i 2017. Det er stor forskjell på å inneha de rette verdiene og utøve god og verdifull praksis. I tillegg til verdiene inneholder overordnet del prinsipper for læring og prinsipper for skolens praksis. Overordnet del avsluttes med tematikken «profesjonsfellesskap og skoleutvikling», noe som mer enn antyder den kollektive dimensjonens betydning. Overordnet del kan ses på som føringer ovenfra, og samtidig gir den skolene og lærerprofesjonen både argumenter og senere virkemidler for omdanning og realisering av verdiene og prinsippene i praksis. Eksempler på kunnskapsutviklende ledelses- og utviklingspraksiser finner vi i denne boka i kapittel 2, der Nils Ole Nilsen har studert hvordan skoleledere tenker om ledelse av kunnskapsutvikling basert på overordnet del. I 2017 skjedde det en endring i hvordan kompetanseutvikling i skolene skulle skje. Den tradisjonelle «kurs-modellen», der lærere ble sendt ut av skolene for å delta på ferdiglagde kurs, ble nå forlatt som modell, og ble erstattet av en modell som bygde på et aktivt samarbeid mellom partene for å drive lokal kompetanseutvikling tilpasset hver skole (Kunnskapsdepartementet, 2017). OECD har studert den nye modellen, som kalles «desentralisert ordning», og framhever betydningen av at man må involvere alle og erkjenne hverandres roller på ulike nivå i skolesektoren. Og uansett må man ta ansvar for egen rolle (OECD, 2019). I denne boka er vi spesielt opptatt av hvordan lokal praksis ledes og utvikles. Vi har derfor som intensjon å rette søkelyset mot forhold som kan bidra til en slik lokal kompetanseutvikling i det profesjonelle læringsmiljøet i skolen, da forskning viser at indre kapasitetsbygging skaper et bedre grunnlag for å støtte elevenes læring (Louis, Leithwood, Walstrom & Anderson, 2010). Vårt perspektiv på skoleledelse kan være et utgangspunkt for å bygge en kultur for skolebasert kompetanseutvikling. Myndighetenes vektlegging av skolebasert kompetanseutvikling må ses i sammenheng med at norsk skole og utdanning i de senere årene har blitt utfordret mer og mer utenfra og ovenfra. Skoler som lykkes med å skape en kunnskapsbasert veiledningskultur i møte med nye modeller for kollegaveiledning, profesjonsfellesskap, nettverk og lærende møter, viser seg å gjøre det bedre enn andre skoler på de fleste parametere (Dahl et al., 2016).

_LEDELSE INNENFRA.indb 16

2020-09-11 15:21:32

17 KAPITTEL 1: Å LEDE INNENFRA

I løpet av de senere årene har lærere i stadig sterkere grad blir utsatt for krav om forskningsbasering og bruk av elevresultater som grunnlag for endringsarbeid i skolen. Samtidig viser studier (Elstad, Helstad & Mausethagen, 2014; Kvam, 2018) at lærersamtaler i liten grad er kunnskapsbaserte. Samtalene er mer beskrivende og konstaterende. Det dreier seg om fortellinger som i liten grad blir analysert og valg som ikke blir diskutert. Tiltak og løsninger blir i liten grad begrunnet, samtidig er teori og fagbegreper nokså fraværende. For å kunne forstå de abstrakte kunnskapsformene som preger forskningsresultater og kvantifiserte data fra nasjonale prøver og elevundersøkelser, er det behov for dialog, kritikk og veiledende samtaler. Dersom slike samtaler skal bidra til at lærernes forståelse av hva abstrakte kunnskapsformer kan bety for praksis, må lærerne kunne tolke kunnskapen og utforske meningspotensialet. Ledelse innenfra som veiledende ledelse i møtet mellom økt tilgang på abstrakte kunnskapsformer og lærernes praksisbaserte kunnskap kan her bidra til slikt oversettelsesarbeid, både gjennom lederens direkte veiledning og måten ledelse legger til rette for refleksjon på gjennom å sette standarder for en kunnskapsbasert veiledningskultur. Ledelse kan på den måten bidra til å realisere det Lawrence Stenhouse allerede i 1975 omtalte som den forskende læreren, en lærer preget av en systematisk spørrende holdning til egen undervisning, med prøvende holdning til å anvende teori i praksis, samt vilje til å la andre lærere observere og diskutere egen undervisning. I kapittel 4 viser Engvik og Lekang til et eksempel på ledelse av lokal skoleutvikling. Skoleledelse kan også bli utfordret ved at kompleksiteten i skolen som kunnskapsorganisasjon økes i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Den skolekonteksten som skal ledes i dag, er i ferd med å bli overskredet i tid og fysisk rom. Elevenes læringsmiljø blir i stadig større grad preget av erfaringer fra deres private livsverden, og mange av skolens utfordringer knyttet til læring og danning har sitt utspring i privatlivets ulike sosiale arenaer. Den stadig økende digitaliseringen bidrar til å forsterke denne kompleksiteten. Ledelse og digitalisering, som Dons og Halvorsen skriver om i kapittel 6, omhandler nettopp slike utfordringer. Disse utfordringene ble i særlig grad utfordret under koronaepidemien som brøt ut vinteren og våren 2020, da dette ble skrevet.

_LEDELSE INNENFRA.indb 17

2020-09-11 15:21:32

18 LEDELSE INNENFRA

TA VARE PÅ FLOKKEN DIN, BÅDE PERSONALET OG LEDERGRUPPA Som leder i skolen er du ikke på utsiden, du er en del av det du leder. Det er både noe trygt og noe sårbart i det. Det trygge er at du leder noen og noe som til en viss grad er kjent, og det gir deg gode forutsetninger for å få til nettopp nærheten og relasjonene. Nærheten gjør deg også sårbar, for samtidig som du kommer nær lærerne, kommer de nær deg. Denne nærheten gjør at du som leder også utfordres og må forholde deg til emosjonene som relasjonene skaper, både dine egne og de ansattes. Det er forsket en del på lærerens emosjoner (se bl.a. Hargreaves, 2002), men langt mindre på ledernes, ifølge Crow, Day og Møller (2016). Det skapes en gjensidig avhengighet der dine mål og verdier flettes sammen med og er avhengig av de andres. Og som leder er du heller ikke en likeverdig deltaker i fellesskapet, noe samspillet mellom makt, regler og verdier som Sørhaug (2004) trekker fram, viser. Det innebærer at å finne sin plass som leder, som for mange betyr å føle seg trygg i rollen, trer fram som et ønske og mål for svært mange av deltakerne i rektorutdanningen (Halvorsen & Skrøvset, 2014). Dette ønsket kan speiles i at lærere gir uttrykk for behovet for tydelige ledere som gir konstruktive tilbakemeldinger og ser dem i arbeidet deres (TALIS, 2013 m.m.). Norske rektorer viser seg å være svært opptatt av ledelse av skoleutvikling som bidrar til elevenes læring, se blant annet kapittel 7 i denne boka, der Cecilie Skaalvik har studert hvorfor rektorer ønsker å være nettopp rektorer. Et annet kapittel som støtter det samme budskapet, er kapittel 9, der Morten Brattvoll og Nils Gjermund Næss viser at de skolelederne som deltar i rektorutdanningen, primært velger å fordype seg i skoleutviklingsarbeid og ledelse av læreres læring i arbeidet med de faglige tekstene i studiet. Per Fugelli sa: «Ta vare på flokken din.» Det er mange måter å gjøre det på. I denne boka viser vi dette på ulike steder og i ulike sammenhenger. Å drive systematisk veiledning er én måte. I både norsk og andre lands skolelederutdanninger praktiseres det forskjellige veiledningsformer, og en av hensiktene er å bidra til at skolelederne selv får oppleve systematisert veiledning, slik at de selv kan velge å ta dette i bruk i egne skoler. I kapittel 10 gir Foshaug, Emstad og Nilsen oss eksempler på hvordan rektorutdanninger i tre land tar i bruk veiledning som metode for skoleutvikling. I enkelte sammenhenger kan vi trenge noe mer eller noe annet enn veiledning på skoleutvikling. Det er i sammenhenger der det har skjedd

_LEDELSE INNENFRA.indb 18

2020-09-11 15:21:32

19 KAPITTEL 1: Å LEDE INNENFRA

noe som ryster oss, fysisk eller emosjonelt. Vår påstand er at skoleverket har en del å gå på i slike situasjoner, og i kapittel 11 bidrar Firing og Skrøvset med innsikter og erfaringer fra instanser som har langt mer erfaring på feltet debrifing i krevende situasjoner, nemlig Luftforsvaret, og lanserer debrifing for lærere og skoleledere.

LEDELSE INNENFRA I MØTET MED VERDEN UTENFOR Vi vender tilbake til Sørhaug (2004) og hans understreking av at ledelse skjer i et samspill mellom regler, makt og verdier, og vår utdyping av at i skolen preges dette samspillet av den lokale konteksten. Denne konteksten omhandler egen skole, og samtidig beveger vi oss nå utover i organisasjonen, til ulike påvirkninger på skolelederen også utenfor egen skole. Myndighetenes styringssignaler er én slik påvirkning, og disse framkommer blant annet gjennom lovverket, som tidligere nevnt, og også gjennom andre virkemidler, som for eksempel igangsetting eller endring av ulike utdanningsløp. Når myndighetene endrer lærerutdanningene fra å være på bachelornivå til å være på masternivå, påvirker dette skolen. I 2017 ble det vedtatt at all lærerutdanning i Norge skulle bli masterutdanninger, noe som innebærer at nyutdannede lærere i årene som kommer, i større grad enn tidligere har FoU-kompetanse og skoleutvikling som en del av sin grunnutdanning. De nye lærerne opplever i ulik grad å få anvendt sin FoU-kompetanse (Bjørndal, Antonsen & Jakhelln, 2020). Å ivareta de nye, utviklingsorienterte og nysgjerrige lærerne, samtidig som lærere med lang erfaring fra skolen ivaretas, krever klok ledelse som vektlegger forståelse for ulike kunnskapsgrunnlag, samarbeid og komplementær kompetanse. En leder som legger til rette for og bruker alles bidrag, enkeltvis og sammen, på en måte som også løfter og utvikler hver enkelt og virksomheten, gjør en stor oppgave. En slik oppgave kan ikke gjøres uten ledelse som har et «innenfra-blikk». Igangsettingen av en nasjonal rektorutdanning i 2009 er et annet tiltak for å påvirke skoleutviklingen gjennom kompetanseutvikling, denne gangen hos skolelederne. Brattvoll og Næss viser i kapittel 9 at denne typen styring er lettere sagt enn gjort, og at det fokuset på ledelse innenfra som deltakerne i rektorutdanningen har, langt på vei trumfer Utdanningsdirektoratets ønskede vektlegging av tema og faginnhold. Forskning har dokumentert at skoler som klarer å involvere sine interessenter, fra foreldre til skoleeier og lokalsamfunn, på en god måte,

_LEDELSE INNENFRA.indb 19

2020-09-11 15:21:32

20 LEDELSE INNENFRA

oppnår andre resultater enn de som ikke gjør det (Day et al., 2010). Ledelse innenfra kan i denne sammenheng forankres i lederskap preget av at skoleledere i en kommune eller i et lokalsamfunn påvirker andre til å handle slik at arbeidet med å nå skolens kjernemål optimaliseres. Slik påvirkning utøves av personer både i og utenfor formelle lederposisjoner. Ledelse kan derfor også beskrives som distribuerte aktiviteter. Dette perspektivet fratar ikke lederen det særlige ansvaret for skolens totale virksomhet. Økt bevissthet om de mulighetene og utfordringene som ligger i skolens distribuerte ledelsesstrukturer, gjør det mulig å utnytte skolens totale lederressurser til beste for elevenes læring og utvikling. Dette er en forutsetning for å utvikle lærernes evne til å lede klasser og undervisning preget av positive relasjoner mellom lærer og elev og blant elever. Bevissthet om hvordan ledelse kan distribueres med basis i skolens verdigrunnlag, kan også bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole. Og til sjuende og sist er det med innblikk i skolens kontekst og praksis vi kan bygge videre. Ledere påvirkes av hverandre, ikke minst av samspillet med andre ledere, og Kristin Norum Skoglund identifiserer i kapittel 12 sju forhold som påvirker den sosiale samhandlingen mellom skoleledere. Et fenomen som har bredt om seg de senere årene, er at skolelederne, og særlig rektorene, inngår i ulike nettverk, både på egen skole og, ikke minst, på tvers av skoler og med andre enn rektorer. Disse nettverkene er både formelle og uformelle, og de viser seg å ha betydning for rektorenes ledelse av utviklingen på egen skole, noe Slettbakk og Engvik viser i kapittel 13. Skoleeierne har, ikke unaturlig, også en påvirkningskraft på skolelederne, og i kapittel 14 ser Meidell og Edvardsen nærmere på hvilke forventninger skoleeierne har til de skolelederne som starter på rektorutdanningen.

OM Å LEDE SEG SELV – REKTORROLLEN Til sjuende og sist klarer vi som ledere ingenting av det som er omtalt over, hvis vi ikke klarer å lede oss selv. Relasjonell ledelse, og dermed ledelse innenfra, handler om raushet, verdsetting og om å være en del av fellesskapet. Som leder er man både innenfor og samtidig utenfor, i den forstand at mange ledere opplever at det faktisk er en avstand mellom kollegiet og ledelsen, ikke minst ledere som har tatt steget fra å være en del av lærerkollegiet til å bli leder ved samme skole. Dette er ikke noe

_LEDELSE INNENFRA.indb 20

2020-09-11 15:21:32

21 KAPITTEL 1: Å LEDE INNENFRA

ukjent fenomen, og titler på fortellinger fra rektorer som «Walking alone» (Wildy, 2004), om en fersk rektor på et lite sted i Australia, viser oss at det heller ikke er noe særnorsk fenomen. Og nettopp av slike grunner er bevisstgjøringen rundt selvledelse viktig. Å ikke være strengere med seg selv enn man er mot de andre, og å verdsette seg selv med en klapp på skuldra innimellom, kan være en grei påminning. For de tunge dagene er der, som Cecilie Skaalvik viser i kapittel 8, der hun skriver om stress, utmattelse, trivsel og engasjement i rollen som skoleleder. At flere har det slik, kan være en trøst, samtidig som gode nettverk, både personlige og profesjonelle, også kan hjelpe. Og ikke minst kan tunge dager snu i møter med andre, som igjen kan påvirke møtet med oss selv. Hvordan vi oppfatter og opplever møter, og ikke minst møtene med oss selv, skriver Firing og Dehlin om i kapittel 5. Hvis vi kan praktisere ledelse innenfra på oss selv, er vi kanskje godt i gang?

LITTERATURLISTE Arnulf, J.K. (2020). Hva er ledelse? Oslo: Universitetsforlaget. Bjørndal, K.E.W., Antonsen, Y. & Jakhelln, R.E. (2020). FoU-kompetansen hos nyutdannede grunnskolelærere – grunnlag for skoleutvikling? Acta Didactica Norden, 14(2), 1–20. Crow, G., Day, C. & Møller, J. (2016). Framing research on school principals’ identities. International Journal of Leadership in Education, 20(3), 265–277. doi:10.1080/13603124.2015.1123299 Dahl, T. (Red.) & Ekspertgruppa om lærerrollen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Bergen: Fagbokforlaget. Day, C., Sammons, P., Hopkins, D., Harris, A., Leithwood, K., Gu, Q. & Brown, E. (2010). 10 Strong Claims about Successful School Leadership. Nottingham: National College for Leadership of Schools and Children’s Services. Elstad, E., Helstad, K. & Mausethagen, S. (2014). Profesjonsutvikling i skolen. I E. Elstad & K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 17–38). Oslo: Universitetsforlaget. Halvorsen, K.A. & Skrøvset, S. (2014). Learning for leadership. Leadership challenges and learning outcomes in the national school program. FoU i praksis, 8(1), 27–42. Hargreaves, A. (2002). Teaching and betrayal. Teachers and Teaching. Theory and Practice, 8(3), 393–407.

_LEDELSE INNENFRA.indb 21

2020-09-11 15:21:33

22 LEDELSE INNENFRA

Kunnskapsdepartementet (2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Meld. St. 21 (2016–2017)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets /71c018d2f5ee4f7da7df44a6aae265bc/no/pdfs/stm201620170021000dddpdfs.pdf Kvam, E.K. (2018). Læreres kollegasamtaler om profesjonalitet, lærersamarbeid og utvikling av bedre undervisning. Oslo: Universitetsforlaget. Louis, K.S., Leithwood, K., Wahlstrom, K. & Anderson, S.A. (2010). Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report of Research Findings. Toronto: Ontario Institute for Studies in Education (OISE). OECD (2019). Implementing Education Policies. Improving School Quality in Norway. The New Competence Development Model. Paris: OECD Publishing. doi:10.1787/179d4ded-en Stenhouse, L. (1975). An Introduction to Curriculum Research and Development. London: Heinemann. Sørhaug, T. (2004). Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskapsøkonomi. Bergen: Fagbokforlaget. Utdanningsdirektoratet (2014). Kompetanse og praksis blant norske lærere. Resultet fra TALIS-undersøkelsen 2013. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/ filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/nifutalis2013.pdf Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f 7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen.pdf Wennes, G. & Irgens, E.J. (2015). Læring om ledelse. En introduksjon til ledelse og ledelsesforskning. I A.B. Emstad & E. Angelo (Red.), Ledelse for læring i mulighetenes skole (s. 27–45). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Wildy, H. (2004, september). Leadership in Small Rural Primary Schools. The Case of the Novice Teaching Principal. Innlegg presentert ved European Conference for Educational Research, Kreta, Hellas.

_LEDELSE INNENFRA.indb 22

2020-09-11 15:21:33

Siw Skrøvset er dosent i utdanningsledelse og leder av ProTed, senter for fremragende lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

www.fagbokforlaget.no

LEDELSE INNENFRA

Nils Ole Nilsen er dosent i pedagogikk og utdanningsledelse og har gjennom NTNU-nettverket bidratt med undervisning, veiledning og koordinering av rektorutdanningene i Bodø, Tromsø og Trondheim.

Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset (red.)

Carl F. Dons er dosent i utdanningsledelse ved NTNU og avtroppende leder av NTNUnettverkets rektorutdanning.

Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset (red.)

LEDELSE INNENFRA

Ledelse innenfra (9788245034349)