Issuu

Øystein Gilje

I denne boken får du et grunnlag for å gjøre mer bevisste valg av læremidler. Gjennom seks kapitler viser forfatteren hvordan du kan planlegge undervisning og læring på nye måter, og han tydeliggjør hvilken funksjon læremidler og digitale verktøy har i ulike arbeidsformer i skolen. Boken retter seg mot skoleledere og skoleeiere, lærerstudenter og lærere.

LÆREMIDLER OG ARBEIDSFORMER

Øystein Gilje er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet som lærer i ungdomsskolen og journalist i NRK, og har i en årrekke forsket og undervist om læring og teknologi.

Øystein Gilje

Utvalget av læremidler og digitale verktøy har endret seg betydelig de siste 20 årene. Digitalisering og økt bruk av internett gir lærere og elever en rekke nye muligheter for variert og god undervisning. Samtidig opplever mange skoleeiere og lærere at læremiddelmarkedet er uoversiktlig. Det kan være vanskelig å velge hva som skal kjøpes inn og brukes, både av læremidler og digitale verktøy.

i den digitale skolen www.fagbokforlaget.no

LÆREMIDLER OG ARBEIDSFORMER I DEN DIGITALE SKOLEN

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 1

2017-11-23 11:21:24

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 2

2017-11-23 11:21:25

Øystein Gilje

LÆREMIDLER OG ARBEIDSFORMER I DEN DIGITALE SKOLEN

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 3

2017-11-23 11:21:25

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 4

2017-11-23 11:21:25

FORORD Etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har det vært lite oppmerksomhet om papirbaserte læremidler i skolen. Diskusjoner om digital teknologi og bruken av digitale verktøy for å øve ferdigheter har derimot tatt mye plass. Det er ingen motsetning mellom papirbaserte læremidler og digitale verktøy, de hører sammen i fremtidens skole. Men i forskningen så vel som i den offentlige debatt blir de sjelden sett på i sammenheng. Læremiddelmarkedet i dag er uoversiktlig, og det kan være vanskelig å velge hva som skal kjøpes inn og brukes, både av læremidler og digitale verktøy. Undersøkelser viser at bruken av skjermer og læremiddelkulturen varierer fra skole til skole, og ikke minst mellom ulike nivåer i grunnopplæringen. Den norske grunnopplæringen er i en brytningstid, smittet av digitaliseringen som pågår på alle områder i samfunnet. Fram til 2022 skal skoleeiere bruke nærmere en milliard kroner hvert år på både papirbaserte og digitale læremidler. I tillegg vil trolig de fleste elever i grunnskolen få hver sin skjerm, slik elever i videregående skole har hatt de siste ti årene. Prisen for en skjerm til hver elev i Norge varierer i stor grad. Og landets rundt 400 kommuner velger ulike løsninger. Både skoleeiere, skoleledere og lærere vil i ulik grad arbeide med papir og skjerm. Det skaper en sammensatt og kompleks læremiddelkultur som varierer mellom fag, skoler og nivåer i grunnopplæringen. Målet med denne boken er å gi deg en introduksjon til læremidler og digitale verktøy i skolen. På den måten kan du som skoleleder, lærer eller lærerstudent gjøre bedre og mer bevisste valg. Boken har tre temaer. Det første er valg av ulike læremidler og digital teknologi i det nye læremiddellandskapet. Denne første

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 5

2017-11-23 11:21:25

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

delen er særlig relevant for skoleledere og skoleeiere, men også lærere og lærerstudenter bør lese denne delen for å bli mer bevisst sine valg i den daglige undervisningen. Det andre temaet handler om planlegging og gjennomføring av undervisning. Denne delen av boken skal gi lærerstudenter og lærere en forståelse av hvordan læremidler og digitale verktøy kan brukes slik at elever får den kompetansen de trenger i fremtiden. Avslutningsvis ser vi på de særlige utfordringer og muligheter digitale læremidler og verktøy skaper. Det er viktig å være bevisst hvem som kommer til å bestemme og ha innflytelse i fremtidens digitale skole. Skoleeiere og skoleledere kan velge nye løsninger for hele skoler, med alle deres elever og lærere, men tilgang til nye verktøy og digitale læremidler skaper ikke i seg selv en endring i skolekulturen. Den endringen skjer i lærerfellesskap der lærerne sammen skaper endring i samarbeid med skoleledelsen. Det har vært en revolusjonsartet teknologisk utvikling siden jeg selv arbeidet som lærer på slutten av 1990-tallet. Da var en av mine oppgaver som såkalt AV-ansvarlig (ansvarlig for audiovisuelle hjelpemidler som var plassert på et eget lagerrom) å kjøpe inn og skifte lyspærer på overhead. I over 20 år har jeg fulgt teknologiutviklingen, først som lærer og AV-ansvarlig, deretter i arbeid med digitalisering og som journalist i NRK, og fra 2004 som forsker på læring og teknologi ved Universitetet i Oslo. Det siste prosjektet jeg ledet på universitetet var forskningsprosjektet ARK&APP, som hadde som oppdrag å undersøke valg og bruk av læremidler i skolen. Basert på hundrevis av timer med observasjon i klasserommet analyserte 20 forskere hvilken funksjon læremidler og verktøy hadde i ulike arbeidsformer. Flere eksempler i denne boken er hentet fra dette prosjektet (Gilje, Ingulfsen, Dolonen, Furberg, Rasmussen, Kluge, Knain, Mørch, Naalsund og Skarpaas, 2016). Her viser vi hvor forskjellig digitaliseringen har smittet over i skolen og blitt en del av elevens læring i ulike arbeidsformer.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 6

2017-11-23 11:21:25

I et forord er det derfor naturlig å takke alle de 20 forskerne, doktorgradsstipendiatene og masterstudentene som bidro i arbeidet med en eller flere av de tolv casene og de tre spørreundersøkelsene som vi gjennomførte i perioden 2013–2016. En særlig takk til Line Ingulfsen (nå stipendiat ved ILS, UiO) for en uvurderlig jobb som forskningsassistent i prosjektet ARK&APP det siste året. Leder av styringsgruppen, professor Sten Ludvigsen, skal også ha en stor takk, ikke minst for å se prosjektet i sammenheng med de forslag til endringer av norsk skole som er foreslått i Ludvigsen-utvalget (NOU, 2014:7, 2015:8). Ingen bok kan bli til uten at et forlag ønsker det. Jeg takker Fagbokforlaget for stipend til å skrive nettopp en lærebok om læremidler og teknologi i en slik brytningstid som skolen befinner seg i i dag. I den forbindelse vil jeg rette en takk til både Roald Valle, som først antok prosjektet, og Hallvard Aamlid, som hadde den store jobben med å komme med gode innspill på de ulike versjonene jeg leverte høsten 2016 og våren 2017. Fagkonsulenten som leste manus før sommeren, skal også ha en stor takk for innsiktsfulle kommentarer og forslag om forbedringer. Heldigvis vet min partner Karianne hva det innebærer å skrive bøker. Jeg takker likevel for stor forståelse, også fra Axel og Sara som er elever i den skolen jeg skriver om, og som har fått all verdens rare spørsmål om skolehverdagen deres ved middagsbordet.

Forord

Blindern, Oslo Desember 2017 Øystein Gilje

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 7

2017-11-23 11:21:25

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 8

2017-11-23 11:21:25

INNHOLD KAPITTEL 1 INNLEDNING........................................................................................... 11 Tema 1: Å velge læremidler og verktøy i det nye læremiddellandskapet................................................15 Tema 2: Å planlegge læring i dagens læremiddelkultur...............................................................................17 Tema 3: Å skape en ny læremiddelpraksis i undervisningen .....................................................................18 Læremidler og verktøy – et læringsteoretisk perspektiv .........................................................................19 Slik leser du boken – en kort leseveiledning ...............................................................................................22

KAPITTEL 2 LÆREMIDLER, LÆRINGSRESSURSER OG VERKTØY I ENDRING ................. 25 Hva er læremidler: Utvalgt kunnskap om verden ..........................................................................................27 Definisjoner av læremidler i utdanningspolitiske dokumenter ..................................................................30 Forskning på læremidler – et skandinavisk perspektiv ............................................................................33 Begrepsbruk i læremiddelforskningen ............................................................................................................41 Kort oppsummering av kapittelet .....................................................................................................................45

KAPITTEL 3 FIRE PERSPEKTIVER PÅ DET NYE LÆREMIDDELLANDSKAPET .................. 47 Langs den vertikale aksen – hva skiller læremidler fra ressurser for læring? ...................................52 Langs den horisontale aksen – hva er (digitale) verktøy for læring? ....................................................62 Hvem velger og betaler for læremidler og verktøy i fremtidens skole? ..................................................67

KAPITTEL 4 Å PLANLEGGE I DEN NYE LÆREMIDDELKULTUREN ................................... 71 Baklengs planlegging, tilbakemelding og elevens læringsutbytte ...........................................................73 Å planlegge baklengs med læremidler og ressurser for læring .................................................................75 Læreren som læremiddelprodusent .................................................................................................................78

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 9

2017-11-23 11:21:25

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

KAPITTEL 5 LÆREMIDLERS OG VERKTØYS FUNKSJON I ULIKE ARBEIDSFORMER ........ 81 Læremidler og verktøy i helklasseundervisningen .......................................................................................85 Læremidler og samtaler i gruppe- og pararbeid...........................................................................................92 Læremidler og verktøy i individuelt arbeid .....................................................................................................94 Å skape den varierte og gode timen – hva er fasiten? ..............................................................................95

KAPITTEL 6 KLASSELEDELSE, DYBDELÆRING OG ELEVENES ENGASJEMENT I DEN DIGITALE SKOLEN ......................................................................... 99 Endrer læremidler og teknologi skolen? ...................................................................................................... 101 Klasseledelse i det digitale klasserommet.................................................................................................. 103 Variasjon og kompleksitet for å fremme dybdelæring ............................................................................. 106 Digitale læremidler, engasjement og læringsutbytte ................................................................................ 110 Hva må du kunne som lærer i den digitale skolen? ................................................................................... 114

REFERANSER ....................................................................................... 117 STIKKORDREGISTER ............................................................................ 127

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 10

2017-11-23 11:21:25

Kapittel 1

INNLEDNING Det kan være lett å få inntrykk av at det skjer en digital revolusjon i skolen. Mediene forteller oss om skoler som satser på «digital læring», «digitale klasserom» eller «læring på digitale flater». Ut fra bildene i slike reportasjer kan det synes som om alle elever arbeider med og på skjermer hele tiden. Og helst i papirløse klasserom. Men er det virkelig sant? Er vi i ferd med å få digitale klasserom? Og kommer elevene i fremtiden til å arbeide kun med skjermer og tastatur når de skal lære i skolen? Hva om du reiste tilbake til den ungdomsskolen der du selv var elev. Som forsker har jeg forsøkt akkurat det. Sittet bakerst i nøyaktig det samme klasserommet som jeg selv var ungdomsskoleelev i for nesten 30 år siden og observert mange timer med undervisning. Hva var likt – og hva hadde forandret seg? Her er et utdrag fra et av mine mange feltnotater: Klasserommet er så å si helt likt, med en stor, grønn tavle foran. Pultene står på samme måte. Utsikten fra vindusrekka er helt identisk, og kateteret står på samme sted. Bakerst henger det veggaviser som elevene har laget som produkter av et gruppearbeid. De er fylt med tekster og tegninger som er limt opp på en stor papplate. Skolen er også organisert på akkurat samme måte. Timene er like lange som da jeg selv satt der som ungdomsskoleelev for 30 år siden. De ulike arbeidsformene som preger undervisningen, fordeler seg ganske likt som for en generasjon siden. Læreren starter, introduserer et tema, gjerne gjennom dialog med elevene, og deretter arbeider elevene i grupper, med en læringspartner eller individuelt. Samtalene

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 11

2017-11-23 11:21:25

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

mellom lærer og elever består i at læreren spør, elevene svarer og læreren evaluerer svaret – eller gir en annen form for tilbakemelding til elevene. Likevel er det noe som er nytt. Jeg legger merke til at noen av kartene over Europa og ikke minst kartet over Israel er tatt ned siden 1980-tallet. Og det lerretet som tidligere ble brukt til overheaden, er nå i bruk for en prosjektor som er montert i taket. Denne er koblet til lærerens PC. Og lerretet fylles av lærerens PowerPoint-presentasjon som både inneholder mål for timen, hva elevene skal gjøre og ikke minst hvordan de skal bli vurdert. Slik skapes det med ny teknologi en presis måte å presentere hensikten og innholdet med timen for elevene. Elevene skal vite hva de skal lære formulert som læringsmål, og de skal vite hva som er hensikten med timen.

Mediene og forskningen gir ofte to ulike bilder av den norske grunnskolen. Det skal de gjøre. Det er stor kontrast mellom avisenes bilder fra enkelte digitale skoler og mitt feltnotat. Mediene peker på de skolene som gjør noe nytt, og som viser hvordan elevene kan lære på nye måter. På konferanser om IKT og læring finner du ofte skoleledere og skoler som har prøvd å gå nye veier. De viser hvordan de har organisert undervisningen annerledes og bruker teknologi på nye måter. På de titalls konferansene jeg har deltatt siden 2004, kan det synes som om det kun er et dusin grunnskoler og videregående skoler som blir løftet fram. Her har skolelederne og ildsjeler blant lærerne drevet skoleutvikling gjennom å satse på IKT og nye arbeidsformer. Elevene fra disse skolene gjør alltid gode presentasjoner av hvor bra og morsom læringen på deres skole er. Slike eksempler på nye og innovative skoler er viktig å bli kjent med. Mange utdanningsforskere har også vært på slike skoler, nettopp for systematisk å studere bruken av digitale læremidler og verktøy over tid. Ofte blir det i slike studier lagt vekt på å se om en ny programvare eller et digitalt læremiddel kan bidra til å endre arbeidsformer og øke læringsutbytte. Elever prøver ut det vi kaller

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 12

2017-11-23 11:21:25

en intervensjon, noe som bryter med det de vanligvis gjør. I andre studier ser forskere på hva som faktisk blir gjort, uten at de selv bringer inn en ny programvare eller arbeidsmåte som elevene skal bruke. Det er avgjørende å få innsikt i hvordan lærere og elever kan arbeide på nye måter, organisere læring og undervisning annerledes og ikke minst skape engasjement ved å bruke digitale verktøy og mindre papirbaserte læremidler. Men hva med de drøye 3000 andre skolene i Norge? Hva slags læremiddelkultur og arbeidsformer er det som preger disse? Hvordan arbeider elever med læremidler og teknologi i de ulike fagene på disse skolene? Og hvor systematisk er arbeidet med å bruke digital teknologi? Forskningens oppgave er å gi innsikt i hvordan vi skal forstå valg og bruk av læremidler og teknologi. I dag vet vi at det er store forskjeller mellom hvordan læremidler og digital teknologi brukes i norske skoler, og vi vet mye om hvordan Norge skiller seg ut fra andre land på dette området. Likevel kan det være vanskelig å få en oversikt over hva som skjer i skolen, og hvordan utviklingen blir. Hvilken rolle kommer digitaliseringen til å spille for elevenes læringsutbytte? Og hvordan vil undervisningen bli? Vil lærerens rolle bli overflødig? Hva slags skole ønsker vi i den første halvdelen av det 21. århundre? Og i et kortere tidsperspektiv, hvordan ser læremiddelkulturen og teknologibruken ut i 2022, etter at den nye læreplanen er innført? Høsten 2017 lanserte regjeringen sin digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021. I denne omtales både elevens læring og kompetanse, samt infrastruktur for IKT. I omtalen av læremidler har regjeringen som mål å utvikle systemer som kan stimulere til god kvalitet i læremidler (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Samtidig har regjeringen langsiktige mål for å gi likeverdige muligheter for å arbeide med digitale ferdigheter uavhengig av hvilken skole eleven går på eller hvor i landet eleven bor (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 27). Samtidig gir strategiplanen, utover en tenkt felles skyløsning for grunnopplæring, få føringer for innkjøp av skjermer, enten det er PC eller nettbrett.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 13

Kapittel 1 Innledning

2017-11-23 11:21:25

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

Dersom vi ser på de 25 største kommunene i landet i dag, kan vi få et bilde av hva skoleeiere har gjort og hvilke planer de har fram til 2021. De 25 største skoleeierne dekker over 40 prosent av alle elevene i grunnskolen, altså nesten halvparten av de 630 000 grunnskoleelever vi har i Norge. Disse store skoleeierne har i hovedsak utarbeidet planer for sine IKT-investeringer. Planene viser at halvparten av disse kommunene i løpet av de neste årene vil gi en type skjerm til hver elev, særlig fra 5. klasse og oppover. Idet denne boken går i trykken kan det derfor synes som om de store skoleeierne forlater pilotfasen og investerer i en skjerm til hver elev i grunnskolen innen et år eller to. Fram mot 2022 blir de pilotskolene du til nå har møtt i mediene, mer og mer vanlig. Vi kan være ganske sikre på at en økt bruk av digital teknologi vil prege både lærerens undervisning og elevens læring i de neste fem årene. Skjermer og papir vil på de fleste skoler leve side om side. Dette kan skape en større kompleksitet, både for lærere og elever. Det er stor grunn til å tro at de neste 3–5 årene med større tilgang til digital teknologi og nye læremidler skaper det vi kan kalle et komplekst læremiddellandskap. Denne boken er ment som en hjelp til å få oversikt i dette landskapet. Hensikten med hvert kapittel er å gi en forståelse av hva et læremiddel er, hvordan du kan gjøre bevisste valg av læremidler og hvordan du kan planlegge med læremidler. I denne boken forstår jeg læremiddelpraksiser som noe som finner sted i klasserommets arbeidsformer. I denne boka skiller jeg arbeidsformer fra begrepet arbeidsmåter, i det jeg legger vekt på den overordnede strukturen som helklasse, gruppe- og individuelt arbeid vanligvis gir som organiserende prinsipp. En læremiddelpraksis er altså resultat av planleggingen. Lærere har ofte ulike læremiddelpraksiser som gjennom tid er blitt tilpasset deres måte å undervise på. Læremiddelkulturen tilhører faget. Samfunnsfag har en annen læremiddelkultur enn for eksempel matematikk. Læremiddelkulturer er også knyttet til det arbeidsfellesskapet som finnes på hver enkelt skole. En barneskole (1.–7. trinn) har ulik

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 14

2017-11-23 11:21:25

læremiddelkultur enn en videregående skole, men to barneskoler kan også ha svært ulike læremiddelkulturer. Det litt mer pretensiøse ordet læremiddellandskap bruker jeg for å beskrive det store bildet som dannes av læremiddelutviklere og utdanningspolitiske myndigheter. Begrepet refererer til det tilbudet av læremidler som lærere, skoleledere og skoleeiere forholder seg til. I denne boken ønsker jeg å vise hvordan du kan få ulike læremidler og arbeidsformer til å virke sammen på en måte som skaper engasjement og økt læringsutbytte. Jeg bruker forskning og begreper for læremidler og teknologi for å forklare det store bildet i læremiddellandskapet og hva en læremiddelkultur er. Hensikten er at du som lærer eller lærerstudent blir mer bevisst i din planlegging på hvordan du bruker læremidler og verktøy i undervisningen. Med andre ord, hvordan vil du utvikle din læremiddelpraksis? En bevisst og grunnleggende innsikt og forståelse av hva læremidler og verktøy er, mener jeg er avgjørende for å planlegge og gjennomføre undervisning i den blandingskulturen av analoge og digitale læremidler og verktøy som elevene kommer til å jobbe med i det 21. århundre.

Kapittel 1 Innledning

TEMA 1: Å VELGE LÆREMIDLER OG VERKTØY I DET NYE LÆREMIDDELLANDSKAPET I det 20. århundre var læremidler i skolen nærmest synonymt med læreboken. Lærebøker i ulike fag ble for alvor innført i folkeskolen på slutten av 1800-tallet, og hadde stor betydning både for identitetsoppbyggingen i Norge som nasjon, og ikke minst for å samle sentral kunnskap i hvert av de største fagene mellom to permer. Men selv om læreboken har hatt en dominerende rolle, er også andre læremidler blitt brukt i lærerens undervisning og elevens læring. Lærere har vist film, lysbilder, plansjer samt klippet og kopiert fra aviser og bøker. Å velge noe annet enn lærebøker og andre læremidler i undervisningen var omstendelige prosesser, og noen ganger teknisk kompliserte. For å bruke teknologi måtte lærere for eksempel tre i film på en 16 mm filmfremviser og

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 15

2017-11-23 11:21:25

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

projisere lyset fra et balloptikon riktig. Slike teknologier var i all hovedsak bare på besøk i klasserommet. Lærebøkene, derimot, varte i mange år. Og rytmen i å bytte ut lærebøker var sakte. Det var med andre ord enkelt for lærere å ha oversikt i læremiddellandskapet. For elevene har skolegang til nå vært synonymt med å ha sekken full av bøker. Hver dag bærer over 600 000 elever i grunnskolen minst fem kilo bøker frem og tilbake til skolen. «Betre byrdi du ber ’kje i bakken enn mannavit mykje», heter det i Håvamål. Men, det er trolig ikke det norske elever tenker på når de frakter 3000 tonn med læremidler på ryggen hver dag.1 Kanskje tenker de at et nettbrett eller en PC burde erstatte alle de tunge bøkene trykket på papir. Mange skoleeiere over hele landet ønsker å gi elevene en egen skjerm til bruk i undervisning og læring. Det er ikke usannsynlig at et flertall av grunnskoleelevene i Norge har en egen PC eller nettbrett før 2022. Men hva med lærebøkene i papir? Vi vet at enkelte store skoleeiere vil la skjermen erstatte alle papirbaserte lærebøker ved neste skolereform. På dette området er det ikke nasjonale myndigheter som styrer utviklingen. Det er skoleeierne som bestemmer for elevene i hver enkelt kommune eller fylkeskommune. Og det har gitt noen konsekvenser det kanskje var vanskelig å forutse. Vil læreboken i papir bli borte på fem år? Og hva blir erstatningen? For å kunne svare på disse spørsmålene er det først behov for en klargjøring i hva et læremiddel faktisk er. Hva er det som skiller et læremiddel fra alle andre typer tekster eller medier? Og hva må du som skoleeier, skoleleder eller lærer vite for å kunne gjøre bevisste valg av læremidler? Slike spørsmål ser vi nærmere på i kapittel 2 og 3 i denne boken.

Sjekk selv! Hva veier sekken til barnet ditt, eller et barn du kjenner? Det er rundt 600 000 elever i grunnskolen fra 1. til 10. klasse. Dersom hver av dem har i gjennomsnitt fem kilo bøker i sekken, bærer de til sammen tre millioner kilo hver dag. Det er 3000 tonn! Altså like mye som 60 store vogntog frakter langs norske veier hvert døgn.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 16

2017-11-23 11:21:25

TEMA 2: Å PLANLEGGE LÆRING I DAGENS LÆREMIDDELKULTUR På de siste 30 årene har vi fått tre nye læreplaner i norsk skole. Det er mønsterplanen fra 1987, læreplanen fra 1997 og til sist Kunnskapsløftet fra 2006, som ble revidert i skoleårene 2012/2013. Samtidig har vi hatt en generell læreplan fra 1993, som nå (i september 2017) er blitt erstattet med en ny overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017). De ulike læreplanene siden normalplanen i 1939 beskriver hva elevene skal lære i ulike fag. Men de gjør det på ulike måter. Kunnskapsløftet (KD, 2006) gir, til forskjell fra tidligere læreplaner, beskrivelser av elevenes oppnådde kompetanse, og hvilke grunnleggende ferdigheter elevene skal ha. Kompetansemålene og beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter sier også noe om det læringsutbytte eleven skal ha av grunnopplæringen. Elevens kompetanse blir ikke beskrevet etter hvert trinn, men som et læringsutbytte formulert som et kompetansemål etter flere år. For eksempel etter tre år på 5.–7. trinn, eller som kompetanse tilegnet etter tre år på ungdomsskolen, på 10. trinn. I videregående skole er det enkelte fag som har kompetansemål som eleven skal oppnå etter ett eller to år. Ved å ta utgangspunkt i hva slags kompetanse eleven skal ha, formulert som kompetansemål, er det mulig å planlegge undervisningen etter nye prinsipper. Dette kalles ofte baklengs planlegging. Selve tankegangen i en slik planlegging kommer fra amerikanske forskere som er opptatt av vurdering, undervisning og læring (Wiggins & McTighe, 2005), og flere norske utdanningsforskere har videreutviklet disse grunnprinsippene for planlegging og i særlig grad satt det i sammenheng med vurdering for læring (Fjørtoft, 2016). Å planlegge baklengs betyr at læreren først ser på hvilken kompetanse eller utbytte elevene skal oppnå som et resultat av undervisningen. Deretter må læreren finne fram til den måten denne kompetansen skal vurderes på, i såkalte vurderingshandlinger. Ifølge Forskrift til opplæringsloven (2009) skal elevene både vite om målet for undervisningen og etter hvilke kriterier de blir vurdert. Å planlegge undervisningen innebærer å finne fram til den type

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 17

Kapittel 1 Innledning

2017-11-23 11:21:25

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

læringsaktiviteter og arbeidsformer som gjør at elevene kan trene på de kompetanser de skal vurderes i. Baklengs planlegging gjør det mulig å stille riktige spørsmål når læremidler og teknologi skal brukes for å nå målene med undervisningen. Slike spørsmål er særlig viktige i et læremiddellandsskap med mange muligheter. Samtidig skaper disse mulighetene en økt kompleksitet for elevene. Til forskjell fra tradisjonell planlegging som tar utgangspunkt i en gjennomgang av faget kapittel for kapittel i en bok, legger baklengs planlegging opp til en variasjon med ulike type læremidler og teknologi. Hva skiller baklengs planlegging fra annen planlegging? Og hvordan kan du planlegge baklengs med ulike læremidler og teknologi? Hvilken funksjon skal læremidler og teknologi ha i forskjellige arbeidsformer og læringsaktiviteter? Det er det andre temaet i denne boken. I kapittel 4 ser vi nærmere på planlegging av undervisning og hvordan læremidler og teknologi kan velges for å skape situasjoner for læring og vurdering. I særlig grad belyser jeg hvordan ulike arbeidsformer kan bidra til å skape eller redusere den kompleksiteten som finnes i det nye læremiddellandskapet. Mot slutten av boken, i kapittel 6, diskuterer jeg hvordan baklengs planlegging med variert bruk av læremidler kan bidra til dybdelæring over tid.

TEMA 3: Å SKAPE EN NY LÆREMIDDELPRAKSIS I UNDERVISNINGEN På begynnelsen av 1900-tallet reiste skoleforsker William Chandler Bagley rundt og intervjuet 100 lærere som var kjent for å ha gode resultater i sine klasser (Bagley, 1911). Han ville vite hvordan de utøvet klasseledelse og hva slags arbeidsformer lærerne brukte. Undersøkelsene hans viste at den lærerstyrte undervisningen sto for to tredjedeler, og så arbeidet elevene med oppgaver i den resterende tiden. Om lag 100 år senere gjennomførte skoleforsker John Hattie en enorm metastudie av ulike faktorer som kan påvirke elevenes læringsutbytte. I hans publikasjoner senere (Hattie, 2008, 2012) har han flere ganger påpekt noe av det samme som skoleforsker William Chandler Bagley fant ut på begynnelsen av 1900-tallet

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 18

2017-11-23 11:21:25

i USA: To tredjedeler av tiden på skolen brukes til helklasseundervisningen, og i denne delen av undervisningen er det læreren som snakker to tredjedeler av tiden. Både historien og forskningen forteller oss at noe av det viktigste for elevenes læringsutbytte er lærerens evne til å skape variasjon i undervisningen og et godt læringsmiljø. Muntlig kommunikasjon og dialog i klasserommet er viktig, og her er kvaliteten i lærerens tilbakemeldinger helt avgjørende for elevens læring (Black & William, 1998; Hattie & Timperley, 2007). I femte kapittel er jeg særlig opptatt av hvilken funksjon læremidler og ressurser for læring har for gode samtaler i klasserommet. Lærerens evne til å formidle faget og stille gode spørsmål for dialog kan gi undervisningen struktur. Det gir mulighet til å skape gode læringsforløp for hver enkelt elev. Men elevens læring er også avhengig av om eleven er motivert og engasjert i det som skal læres. Arbeidsformer og bruk av ulike læremidler kan være med på å tilrettelegge for en god dialog mellom læreren og elever, og elevene imellom (Mercer, 2004). God klasseledelse, dybdelæring og sammenhengen mellom engasjement og læring er det tredje temaet i denne boken, og du finner det i kapittel 5 og 6.

Kapittel 1 Innledning

LÆREMIDLER OG VERKTØY – ET LÆRINGSTEORETISK PERSPEKTIV Alle de tre temaene ovenfor omhandler hvordan lærere og elever forstår og bruker læremidler og teknologi i klasserommet. Målet for aktivitetene i klasserommet er læring. Men, hvordan kan vi forstå hva læring er? Og hva teller som «bevis» for læring? Å vurdere læring krever vurderingskompetanse (Fjørtoft & Sandvik, 2016) og lærere som har innsikt i teorier for læring (Säljö, 2016). I denne boken er jeg opptatt av hvilken funksjon læremidler og teknologi har i ulike arbeidsformer. Hver arbeidsform i skolen har sin særegne form for sosiale samhandling. Den muntlige samtalen er helt sentral i samhandlingen mellom elever og lærere og elevene imellom, enten den finner sted i helklasseundervisningen eller i gruppearbeid.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 19

2017-11-23 11:21:26

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

Sosiokulturelle perspektiver på læring belyser hvordan kunnskap blir konstruert gjennom samhandling (Dysthe, 2001; Wittek, 2012). Dette perspektivet på læring er også opptatt av den konteksten, eller sammenhengen, som læringen skjer i. I sosiokulturelle teorier er kontekst, altså sammenhengen vi lærer i, viktig. Til forskjell fra kognitive teorier som belyser hvordan mennesker individuelt skaper mening, er sosiokulturelle perspektiver opptatt av hvordan redskaper og tekster inngår i samhandling. Av den grunn er det sosiokulturelle perspektivet særlig egnet til å se på hvilken funksjon ulike læremidler og teknologi har i hver av undervisningens ulike arbeidsformer. Det betyr at teorien i særlig grad kan belyse hvordan mennesker tar i bruk materiell og teknologi i ulike sammenhenger, kontekster. Å forstå læring i et sosiokulturelt perspektiv i skolen innebærer at vi er særlig opptatt av hvordan mennesker fører en dialog om kunnskap, og hvilke læremidler og verktøy de bruker for både å delta i og støtte opp under denne dialogen (Säljö, 2000; Vygotsky, 1978, 1986; Wertsch, 1985, 1998). Hvordan blir så dialogen og samtalen i klasserommet en del av individers kunnskap og læringsutbytte? Dette spørsmålet er avgjørende fordi utdanningssystemet primært måler individers kunnskap som et bestemt læringsutbytte (Prøitz, 2015) på en eksamen, prøve eller i en annen vurderingshandling (se kapittel 6). Sosiokulturell teori vektlegger med andre ord hvordan mening blir skapt i et fellesskap. Både språket, dialogen, og læremidler er sentralt i dette læringsfellesskapet (Säljö, 2016; Wittek, 2012). I fellesskapets samspill utvikler eleven kompetanse i å bruke ulike artefakter, eller ulike redskaper. Her forstår vi språk og tegn som intellektuelle redskaper (semantiske), og ulike læremidler og teknologi som fysiske redskaper (funksjonelle) (Knain, 2015; Säljö, 2005). Disse begrepene kommer jeg tilbake til i kapittel 3. Det sosiokulturelle perspektivet er særlig egnet til å vise fram sammenhengen mellom menneskelig tenkning og de redskaper mennesker kan bruke for å utføre oppgaver. For eksempel gjør kalkulatoren en

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 20

2017-11-23 11:21:26

del av arbeidet når du utfører oppgaver i matematikk. Samtidig må oppgaven forstås, og besvares av den som utfører den. Kalkulatoren i seg selv kan ikke svare på oppgaven som blir gitt på prøven, men gir «drahjelp» ved at arbeidet som skal gjøres blir lettere. Eller ikke minst, raskere. Både språket vi mennesker bruker og de læremidler og teknologien vi benytter i læringssituasjoner, blir betegnet som artefakter i sosiokulturell teori. Artefakter kan både forstås som noe fysisk, for eksempel et digitalt verktøy eller en lærebok. Slike artefakter er viktige for å skape mening, i det de hjelper oss med å forstå en del av kunnskapen i verden, eller de er verktøy for å finne relevante kilder og tekster om kunnskapen i verden. Slik sett er artefakter både funksjonelle som verktøy, men de er også semantiske i kraft av at de er representasjoner av kunnskap om verden. Skriftkulturen har sammen med samtaler og dialog vært viktige i arbeidet med læring. Skolens skriftkultur utfordres i dag av den økte bruken av film, bilder og animasjoner i undervisningen. Skriftkulturens dominans i skolen blir svakere i møte med bilder, lyd, film og simuleringer. Disse andre uttrykksformene kan være med på å skape engasjement gjennom både interaktivitet og opplevelse (Drotner, Siggaard Jensen & Schrøder, 2008; Gilje, 2002; Tufte, 1998). Digitaliseringen bidrar til at mange andre uttrykksformer som bilder, lyd, film og simuleringer blir en del av skolens læremiddelkultur. Og kanskje enda viktigere, elevene kan med digital teknologi produsere film, bilder, lydopptak og animasjoner i sitt skolearbeid. Vi har potensielt mulighet for å gjøre læringsarbeid på nye måter. Menneskelig tenkning og teknologi kan spille sammen, læringsprosesser er ikke adskilte prosesser i mennesker og maskiner, de er nært knyttet sammen. I undervisningens ulike arbeidsformer har dialogen, samtalen og skrift en særlig status, men teknologiutviklingen har i større grad åpnet opp for et endret syn på hvordan elever kan arbeide med kunnskap og demonstrere sin kompetanse. Dette kommer jeg tilbake til i kapittel 6.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 21

Kapittel 1 Innledning

2017-11-23 11:21:26

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

Litt forenklet kan vi si at forskere innenfor en sosiokulturell tradisjon er opptatt av å se hvordan mennesker samhandler med de fysiske gjenstandene de bruker, og de mentale forestillingene de har. Forestillinger og tanker blir formulert enten muntlig eller skriftlig, eller gjennom andre tegnsystemer, når vi samhandler med andre. Derfor er det å filme (produsere videodata) av hva folk gjør, et viktig utgangspunkt for analyser innenfor et sosiokulturelt perspektiv. I analysene av slike videodata forsøker forskerne å se og forstå hvordan tenkningen til mennesker kommer til syne gjennom samtaler og andre kommunikasjonsformer (som kroppsspråk og hvordan vi posisjonerer oss overfor andre). Vi sier gjerne at den menneskelige tenkningen blir mediert. Det betyr at vi gjør det mulig å synliggjøre hvordan vi tenker og forholder oss til kunnskap gjennom måten vi har samtaler og ikke minst gjennom vår tilnærming til læremidler og teknologi. Og sagt litt forenklet kan vi si at samtalene våre og bruken vår av ulike artefakter «synliggjør» hvordan vi tenker og tilnærmer oss ulike oppgaver. Både den språklige samhandlingen i klasserommet og læremidlene som er til stede i klasserommet, medierer ulike former for informasjon og kunnskap. For deg som studerer til å bli lærer, eller er lærer, gir dette perspektivet på læring deg en mulighet til å få indikasjoner på elevens læring i selve læringsaktiviteten, og ikke kun som resultatet av det eleven har produsert av elevarbeid eller på en prøve. Dette perspektivet på læring skiller seg så fra andre læringsperspektiver som i større grad vil være opptatt av hva og hvordan eleven tenker. Og ikke minst hva eleven i en testsituasjon kan av kunnskap. Slike tester, og hvordan vi tester, er ikke hovedtema i denne boken. Jeg kommer likevel tilbake til temaet om hva læring og læringsutbytte er i bokens siste kapittel.

SLIK LESER DU BOKEN – EN KORT LESEVEILEDNING De fem påfølgende kapitlene må ikke leses i rekkefølge. Men kapittel 2 og 3 gir et begrepsmessig grunnlag for å kunne følge teksten i de neste tre kapitlene i boken. Målet i de to første kapitlene er

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 22

2017-11-23 11:21:26

å gi en nyansert forståelse av hva læremidler er, og hva det ikke er. Denne delen er primært skrevet for skoleeiere, skoleledere, lærere og lærerstudenter. Målet er å skape et språk (en terminologi) for å reflektere om og velge læremidler og teknologi. Med dette helhetlige perspektivet ser vi i del to nærmere på planlegging og undervisning. Hvilken betydning digital teknologi har for klasseledelse, dybdelæring og engasjement, blir diskutert i siste kapittel. Jeg starter kapittel 2 med en gjennomgang av hva vi vet om læremidler. For å kunne forstå hva læremidler er må vi både se på hvordan det er definert i ulike utdanningspolitiske dokumenter, og ikke minst hvordan det har vært forstått i læremiddelforskningen. Kapittelet gir deg et grunnlag for å kunne si hva læremidler er. Samtidig får du et innblikk i hvordan digital teknologi er omtalt og forstått i ulike utdanningspolitiske dokumenter og debatter de siste 20 årene. Kapittel 2 ser med andre ord bakover i tid for å forstå det vi har framfor oss. Kapittel 3 begynner med en modell som gjør det mulig å forstå læremidler og verktøy i sammenheng. Modellen med en horisontal og en vertikal akse kan brukes som et utgangspunkt for både å rydde og forstå læremiddellandskapet. Du lærer hva som skiller et læremiddel fra en ressurs for læring, og forstår forskjellen mellom et verktøy og en representasjon. I tillegg ser vi på ulikheten mellom de læremidlene som velges for et helt år, og de som velges for den enkelte undervisningstime. I den andre delen av boken starter jeg med å se på læremidler og teknologi i planlegging og gjennomføring av undervisning. I kapittel 4 utdyper jeg begrepet baklengs planlegging, og ser nærmere på hvilke viktige valg læreren må ta i det nye læremiddellandskapet. Her er jeg særlig interessert i å vise hvordan planlegging med utgangspunkt i kompetansemålene kan skape dybdelæring framfor overflatelæring, et tema som blir videreutviklet i kapittel 6. I kapittel 5 går vi inn i klasserommet og ser på ulike arbeidsformer og hvilke læremidler som brukes i hver arbeidsform. Et sosiokulturelt perspektiv på læring gir mulighet for å forstå hvordan

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 23

Kapittel 1 Innledning

2017-11-23 11:21:26

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen

læring foregår ut fra de observasjoner du gjør av elevene. Jeg legger særlig vekt på betydningen av samtalene i klasserommet. Dette kapittelet vil derfor gi deg noen eksempler på bruk av læremidler, ressurser for læring og redskaper slik vi definerte dem i kapittel 3. Kapittel 6 bygger videre på kapittel 4 og 5, i det jeg problematiserer temaer knyttet til planlegging og undervisning. Jeg ser på hvordan læreren kan lede læringsarbeidet med nye læremidler. Hvordan kan lærere utøve klasseledelse i klasserom der elevene både arbeider med skjerm og papir? Hva innebærer det å arbeide i omgivelser der elever og lærere har tilgang til digitale læremidler? Hva er sammenhengen mellom baklengs planlegging og dybdelæring? Og hvordan er relasjonen mellom elevens engasjement og læringsutbytte ved bruk av digitale verktøy? Er det alltid slik at mer engasjement hos eleven skaper et bedre læringsutbytte? Og hvordan kan vi måle det læringsutbytte som blir skapt ved stort elevengasjement og deltagelse? Slike spørsmål diskuterer jeg med utgangspunkt i begrepene og perspektivene som er presentert tidligere i boken.

_LAEREMIDLER OG ARBEIDSFORMER.indb 24

2017-11-23 11:21:26

Øystein Gilje

LÆREMIDLER OG ARBEIDSFORMER

Øystein Gilje

i den digitale skolen www.fagbokforlaget.no

LÆREMIDLER OG ARBEIDSFORMER I DEN DIGITALE SKOLEN