FORFATTERPRESENTASJON

Benedikte M. Høgberg (f. 1972) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har ledet eller bistått i flere offentlige utredninger, herunder ledet Beredskapshjemmelutvalget i 2018–19. Hennes særlige fagområder er statsforfatningsrett, menneskerettigheter og forvaltningsrett.

Eirik Holmøyvik (f. 1978) er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han har bistått i flere offentlige utredninger og har vært Norges utsending til Veneziakommisjonen siden 2016. Hans særlige fagområder er statsforfatningsrett, menneskerettigheter og rettshistorie.

Christoffer C. Eriksen (f. 1974) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har bistått i flere offentlige utredninger, herunder evalueringen i 2017-18 av norsk militær deltagelse i Libya i 2011. Hans særlige fagområder er EU/EØS-rett, statsforfatningsrett og forvaltningsrett.

Anne Kjersti Befring (f. 1962) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hennes særlige fagområder er helserett og forvaltningsrett.

Małgorzata Cyndecka (f. 1981) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hennes særlige fagområder er EU/EØS-rett og personvern.

Sjur Swensen Ellingsæter (f. 1988) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI i Oslo. Hans særlige fagområder er insolvensrett og finansregulering.

Julianne Meling Habberstad (f. 1975) er høgskolelektor ved Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Innlandet. Hennes særlige fagområde er arbeidsrett og velferdsrett.

Marion Hirst (f. 1958) er dosent ved Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Innlandet. Hennes særlige fagområder er arbeidsrett, familierett og helserett.

Alf Petter Høgberg (f. 1971) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans særlige fagområder er formuerett, strafferett og forvaltningsrett.

Ingunn Ikdahl (f. 1976) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hennes særlige fagområder er velferdsrett og forvaltningsrett.

Stian Øby Johansen (f. 1987) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Senter for Europarett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans særlige fagområder er EU/EØS-rett og folkerett.

Anine Kierulf (f. 1974) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver til Norges institusjon for menneskerettigheter. Hennes særlige fagområder er menneskerettigheter og statsforfatningsrett.

Markus Hoel Lie (f. 1975) er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hans særlige fagområder er formuerett og forvaltningsrett.

Anders Løvlie (f. 1977) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans særlige fagområder er straffeprosess og strafferett.

Hans Fredrik Marthinussen (f. 1978) er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hans særlige fagområder er formuerett, strafferett og forvaltningsrett.

Jon Christian Fløysvik Nordrum (f. 1974) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har hatt ansvar for en rekke offentlige utredninger og har forvaltningsrett og utdanningsrett som sine særlige fagområder.

Anna Nylund (f. 1977) er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hennes særlige fagområder er sivilprosess og barnerett.

Henrik Skar (f. 1985) er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hans særlige fagområde er skatterett.

Kai Spurkland (f. 1971) er forsker ved Politihøgskolen i Oslo og politiadvokat i Oslo politidistrikt. Hans særlige fagområder er politirett, strafferett og straffeprosess.

Tomas Midttun Tobiassen (f. 1990) er doktorgradsstipendiat ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hans særlige fagområde er forvaltningsrett.

Henriette Sinding Aasen (f. 1963) er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hennes særlige fagområder er helserett og menneskerettigheter.

Forord

Ideen til et større samarbeidsprosjekt om kriseregulering vokste frem i dagene like etter nedstengningen av Norge 12. mars 2020. Det ble tidlig klart at krisen ikke lot seg håndtere uten rettslige virkemidler og at problemstillingene vi sto overfor var omfattende og komplekse. Fra et rettslig ståsted var Norge dårlig forberedt på en nasjonal krise, selv om pandemi var den globale krisen landet trolig var best forberedt på. For å følge krisen med rettslige øyne og for å være bedre rustet til neste krise, trommet vi sammen et lag av fremtredende juridiske forskere allerede på et tidlig tidspunkt og lenge før vi kunne ane utfallet av krisen. Boken er resultatet av dette samarbeidsprosjektet, der til sammen 21 jurister fra seks ulike forskningsinstitusjoner har bidratt innenfor sine fagområder.

Tema for boken er den rettslige håndteringen av koronapandemien. Bidragsyterne er utelukkende rettsvitenskapelige forskere, trenet i å fremstille og analysere retten både som politisk styringsverktøy og som rammeverk for politikken. Flere av de problemstillinger som ble debattert gjennom pandemien – eller som burde vært debattert – er fremstilt og analysert her i et rettslig perspektiv. Målgruppen er i første rekke dagens og morgendagens jurister. Men også samfunnsvitere, medisinere, journalister, politikere og andre samfunnsinteresserte vil i denne boken finne mye kunnskap om krisehåndtering som ikke bare er relevant for jussen, men som har betydning for alle deler av samfunnet.

Samarbeidsprosjektet er gjennomført uten felles møteaktivitet mellom de involverte, delvis som følge av krisens karakter og delvis som følge av manglende prosjektmidler. Samtlige har jobbet med prosjektet mellom andre løpende gjøremål. For redaktørene har det vært både lystbetont og krevende å få prosjektet i havn, særlig fordi pandemien ga de fleste dårligere arbeidsforhold samtidig som den brakte med seg helt nye og tidkrevende utfordringer i jobb og privatliv for alle. Redaktørene vil derfor rette en helt spesiell takk til bidragsyterne for deres uvurderlige innsats og tålmodighet med dette plutselige, men viktige, tilleggsarbeidet.

En særskilt takk går også til Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen som hver har bidratt med en vitenskapelig assistent til arbeid med fotnoter og litteraturregister. En stor takk går også til de to vitenskapelige assistentene, Julie Skomakerstuen Larsen (UiO) og Christiane Skeide Sandvik (UiB), for deres grundige og tidkrevende innsats med å få orden på våre kilder. Takk også til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som gjennom allokering av midler fra forskningsprosjekter som gikk i stå under pandemien kunne bidra med en beskjeden publiseringsstøtte til forlaget, men likevel nok til at vi fikk på plass den boken vi ønsket oss. Videre vil vi takke Fagbokforlaget og juridisk redaktør Marius Gulbranson Nordby for troen på prosjektet fra første stund, selv om ingen visste hvordan krisen ville skride frem og hva vi måtte analysere eller forkaste underveis.

Takk også for alt arbeid som de forlagsansatte har lagt ned i produksjonsfasen til det som viste seg å bli et større verk enn hva vi opprinnelig hadde sett for oss, herunder en særlig takk til produksjonsansvarlig Joanna Szymichowska. Til sist rettes en takk til Marius Emberland som stilte opp som fagfelle og bidro med faglige innspill til forbedringer i siste fase av prosjektet. Vi presiserer like fullt at redaktørene selvsagt alene har det faglige ansvar for det endelige resultat.

Som redaktører har vi hatt to hovedoppgaver: På den ene siden har vi jobbet i samspill med de mange bidragsyterne. Vi har gitt og tatt imot faglige innspill underveis, i den hensikt å utveksle kunnskap og analyser på tvers av kapitlene. Vår andre oppgave har vært å forfatte flere av kapitlene, for på den måten å samle og analysere de overordnede rettslige problemstillinger på tvers av jussens mange detaljer. Tanken med en slik todeling har vært å gi en helhetlig fremstilling av rettstilstanden som gjerne bare få forfattere kan få til og samtidig nyte fordelen av de dypdykk og den bredden i perspektiver som bare et større knippe med forfattere kan bidra med. Det har likevel aldri vært et mål å oppnå enighet eller inngå kompromisser der rettslig uenighet har hatt sin naturlige plass. En viktig motivasjon har snarere vært at én eller få jurister ikke kan ha eierskap til eller alene sette premissene for rettslige problemstillinger eller løsninger. Målet har i stedet vært å få frem nyanser, perspektiver og ulike synspunkter, for på den måten å øke kunnskapsnivået inn mot neste krise.

Også redaktørene har tidvis hatt ulike tilnærminger til enkelte rettslige spørsmål, men har i overraskende stor grad løpende landet på de samme konklusjoner etter hvert som vi over tid har rullet opp faktagrunnlaget og jussen på de ulike rettsområdene. Uavhengig av våre diskusjoner har vi hatt en felles vilje til å gjennomføre prosjektet, nettopp fordi vi har sett hvilket betydelig behov det har vært for å bringe til overflaten flest mulig av de rettslige vurderinger som burde vært tatt eller som bare ble gjennomført i mindre diskusjonsfora gjennom pandemien. Det har vært et viktig mål for oss at kriseregulering – og dens fordeler, farer og fallgruver – skal kunne beherskes av flere jurister i fremtiden. Det har også vært en målsetting at disse juristene forhåpentlig vil få en bedre start enn vår generasjon på veien frem til en god og reflektert forståelse av hvordan helhet og detaljer henger sammen i jussen, hvordan dette innfløkte samspillet bidrar til holde samfunn og stater stabile over tid, og hvordan kriseregulering raskt kan forrykke denne balansen. Med denne boken håper vi å gjøre det lettere for alle som vil lære om denne pandemien spesielt, samt bringe viktig kunnskap til dem som ønsker å reflektere videre over hvordan kriser bør, eller ikke bør, møtes med rettslige virkemidler.

Redaktørene har særlig hatt fremtidens unge jurister i tankene ved utformingen av boken. Ved nedstengningen 12. mars 2020 var det et savn for oss at fortidens jurister ikke hadde skrevet den rettslige historien om spanskesyken – en krise som tok over etter første verdenskrig og som ble etterfulgt av forbudstid, økonomisk krise og annen verdenskrig. Kriser avler gjerne kriser og det er grunn til å være årvåken når mye av rettstilstanden endres i løpet av få uker. Og kanskje var det slik da pandemien kom, at det var vi som ikke var årvåkne nok. Boken er derfor tilegnet fremtidens jurister.

Tønsberg/Bergen/Oslo

31. desember 2022