I EUROPA
FORSVARET PÅ BALKAN, 1992–2005
HÅKON LUNDE SAXI
MARTIN LAU SLÅTTEN
Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten
Krig i Europa
Forsvaret på Balkan, 1992–2005
Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-3379-3
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Design og sats: Bøk Oslo AS Omslagsfoto: Forsvaret
Boken er fagfellevurdert i henhold til Universitets- og høgskolerådets retningslinjer for vitenskapelig publisering.
Boken springer ut av forskningsprosjektet «Det norske forsvaret på Balkan» ved Forsvarets høgskole (FHS).
Prosjektet har vært finansiert av Forsvarets veterantjeneste (FVT). Lønnsmidlene har kommet fra FVT og FHS. Forsvarsdepartementet har bidratt med midler til vitenskapelig assistent/billedredaktør.
Forfatterne har fått stipend for manusutvikling fra Stiftelsen Fritt Ord.
Boken er støttet av FHS samt av FHS’ avdelinger Institutt for forsvarsstudier og Stabsskolen.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD
Denne boken omhandler Forsvarets innsats på Balkan i perioden 1992 til 2005. Den springer ut av en søknad om økonomisk støtte til prosjektet «Det norske forsvaret på Balkan» sendt fra Institutt for forsvarsstudier (IF s ) ved Forsvarets høgskole (FH s ) til Forsvarets veterantjeneste (F vt ). F vt tildelte i august 2015 kr 3,6 millioner i økonomisk støtte til prosjektet.
For å forberede prosjektet besluttet IF s å iverksette et forprosjekt, med den hensikt å kartlegge og samle inn arkivmateriale. Historikeren
Martin Lau Slåtten arbeidet 2015–16 som vitenskapelig assistent i dette forprosjektet. IF s utlyste videre to prosjektstillinger knyttet til prosjektet. Statsviteren Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten ble dermed ansatt, som henholdsvis seniorforsker og forsker. Prosjektoppstart var høsten 2016. Senere fikk prosjektet også økonomisk støtte fra stiftelsen
Fritt Ord, FH s og Forsvarsdepartementet. Prosjektet ble avsluttet i 2019 og manuset deretter levert til Forsvarsdepartementet for avgradering. I forbindelse med publisering av boken i 2022 bidro både IF s og Stabsskolen (sts ) med økonomisk støtte.
Denne boken var ferdigskrevet før Russlands brutale invasjon av Ukraina 24. februar 2022, som igjen har brakt mellomstatlig krig tilbake til det Europeiske kontinent. Krigen i Ukraina gjør bokens tittel –Krig i Europa – enda mer treffende, som en påminnelse om sist Europa var hjemsøkt av krigens svøpe.
Bokens del I (kapitlene 1–3) og del II (kapitlene 4–6) er for det meste skrevet i fellesskap, men noe arbeidsdeling innad i kapitlene. I del III har Saxi vært hovedansvarlig for kapittel 8 og 9 og Slåtten for kapittel 7 og 10.1 Saxi har hatt hovedansvaret for innledning og avslutning. Underveis i prosjektet har det vært en utfyllende og gjensidig beriken-
de arbeidsdeling. Slåtten har hatt uovertruffen føring på innsamling, systematisering og bruk av primærkildemateriale fra offentlige arkiver. Saxi har ofte hatt fokus på å plassere materialet inn i en videre norsk og internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitisk ramme. Statsvitenskapelige og historiske perspektiver har utfylt og komplementert hverandre. Fremstillingen i boken bygger på et bredt spekter av skriftlige og muntlige kilder. Hva angår offentlige arkivkilder, har det vært avgjørende for prosjektet at både Forsvarsdepartementet og Forsvaret tidlig innvilget et generelt innsyn i sine respektive graderte arkiver på Akershus festning, i Riksarkivet og i Jørstadmoen leir utenfor Lillehammer. Videre var det av stor betydning at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og nåværende partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre innvilget innsyn i regjeringsprotokoller, r-notater og rs U -notater som direkte gjaldt Forsvarets tilstedeværelse på Balkan for henholdsvis Bondevik-regjeringene og Arbeiderparti-regjeringene i perioden. Til sist var det verdifullt at Forsvarets spesialkommando (F sk ) innvilget tilgang til sitt avdelingsarkiv på Rena. Disse tilgangene ble gitt under forutsetning av at Forsvarsdepartementet foretok en avgraderingsprosess av manuskriptet før publisering. Vi vil berømme departementet, Forsvaret, regjeringspartiene med statsministerposten (KrF og Ap) samt F sk for å ha tilgjengeliggjort dette materialet for uavhengig forskning.
Boken bygger i stor grad også på privatarkiver og intervjuer med kvinner og menn som har gjort tjeneste på Balkan. I tråd med målsettingen om å kaste lys over norske soldaters og avdelingers opplevelser og aktiviteter i det tidligere Jugoslavia har vi konsentrert oss om militære ledere på bataljons-, kompani- og troppsnivå. Det er her vi har opplevd at våre kunnskapshull har vært størst og arkivmaterialet i Norge minst dekkende. Videre bygger boken på en omfattende primær- og sekundærlitteratur om balkankrigene på 1990-tallet, norsk, europeisk og amerikansk utenriks- og forsvarspolitikk, samt et fåtall spesialiserte studier og hovedfags-/masteroppgaver som foreligger om norske soldaters aktiviteter og opplevelser på Balkan på 1990- og 2000-tallet.
Gjennom mange år har de prosjektansvarlige opparbeidet seg takknemlighetsgjeld til en lang rekke personer og institusjoner som har bistått underveis. Av personer må først og fremst nevnes Sigurd C. Sørlie, som i mesteparten av prosjektperioden har vært en samvittighetsfull
senterleder og viktig faglig rådgiver. Videre fikk «Balkanprosjektet» ved oppstarten en referansegruppe bestående av akademikere og fagpersoner. Disse har lest og kommentert på kapitlene samt bistått på andre måter. Gruppen har inkludert Sigurd C. Sørlie, Torunn Laugen Haaland, Hanne Hagtvedt Vik, Svein Efjestad og Tom Guttormsen –sistnevnte erstattet av Finn Kristian Hannestad i 2018. Eirik Janssen og Gunnar D. Hatlehol har begge bistått med verdifull innsamling og organisering av bildemateriale. Gunnar skrev også førsteutkastet på mange av bildetekstene i boken, og vi er svært takknemlig for at han har bidratt til å sette sitt litterære preg på disse. Audun Benjamin Bengtson og Therese Klingstedt fra Fagstabens Seksjon for FoU-administrasjon ved FH s gjorde et fantastisk arbeid med å bearbeide de regnskaps- og budsjettall vi fikk fremskaffet fra Forsvarsdepartementet til de grafene som fremvises i denne boken.
Arkivarer og bibliotekarer ved Riksarkivet, Forsvarets arkivtjeneste, Forsvarsmuseets bibliotek og FH s ’ bibliotek har strukket seg langt for å imøtekomme våre omfattende innsynsforespørsler og sære litteraturønsker. Gode kolleger ved Forsvarsakademiet i Danmark har bidratt med nyttige perspektiver og utlån av originalkilder – spesielt må Jakob Brink Rasmussen og Søren Nørby fremheves. Forlagsredaktørene i Fagbokforlaget, innledningsvis Dag Grønnestad og deretter Kristin Eliassen, har begge utvist profesjonalitet i sitt virke. Lene Ekhaugen ved IF s og oberstløytnant Harald-David Meum ved F vt sto i 2015 sentralt i det gode arbeidet som ble gjort for å jobbe frem prosjektet.
Av institusjoner må F vt fremheves for å ha formidlet kontakt til mange intervjuobjekter og for at de i 2017 organiserte en ukelang studietur til Bosnia-Hercegovina for forfatterne. Reisen inkluderte besøk til alle de sentrale, og nå nedlagte, norske militærleirene samt flere sentrale operasjonsområder i landet. F sk skal ha takk for at vi samme år fikk besøke Rena leir, med omvisning, arkivtilgang og intervjuer med flere F sk-operatører.
Den velvilje som de siste årene er blitt utvist overfor «Balkanprosjektet» ved FH s av ledelsen ved IF s og sts , må også fremheves. Etter at Saxi tiltrådte som førsteamanuensis ved sts i 2019, har prosjektet vært et forbilledlig samarbeidsprosjekt mellom IF s og sts . Direktør Kjell Inge Bjerga og seksjonsleder Steinar Torset har lagt forholdene godt til
rette for at prosjektet kunne fullføres på en god måtte. Mange gode kolleger ved IF s og sts har bistått med å lese mindre tekster, delta i faglige diskusjoner og formidling av kontakter.
«Balkanprosjektet» kunne heller aldri ha blitt fullført uten mange år med tålmodighet, forståelse og godvilje fra forfatternes ektefeller –Monika og Ingrid. I perioden 2015 til 2019 fikk førstnevnte familie, i tillegg til storebror Erik, også jentene Tora og Andrea. To pappapermisjoner ble dermed avviklet i løpet av prosjektperioden. Mens boken var til nedgradering i Forsvarsdepartementet i perioden 2020 til 2022, vokste sistnevnte familie med Johanne og lille Sigrid. Under arbeidet med boken og ferdigstillelse av bokmanuset har våre to familier dermed blitt velsignet med intet mindre enn fire fantastiske barn.
Til sist må takkes nok en gang alle de balkanveteranene som vi i årenes løp har fått det privilegium å prate med eller intervjue. Uten deres førstehåndsberetninger ville det vært mye vanskeligere å skrive denne boken. Samtalene og intervjuene med veteranene var alltid opplysende og interessante, og tidvis sterkt bevegende. I noen tilfeller var det åpenbart at de vi fikk kontakt med, var sterkt preget av det de hadde opplevd. Vi håper at de og deres familier vil ha glede og nytte av denne boken.
Håkon Lunde Saxi og Martin Lau Slåtten
Kapittel 5
Fra
5.1
5.2 Telemark kompani i
og sikringsoppdraget i Sarajevo
5.3 En mer aktiv strategi: Til kamp mot «Pale-serberne»
om Banja Luka: Tilbakeholdenhet med maktbruk
5.4 Fra «problemløsere» til «krigere»: Mot en kulturell brytningstid i norske utenlandsavdelinger?
5.5
Kapittel 6
oppgaver og brå avslutning: januar 1998–august
6.1 Beskyttelsen av sivile i det norske ansvarsområdet
Minoritetsflyktningproblematikken og Infanteribataljonen
Bistand til gjenoppbygging og humanitært arbeid
sivil-militært samarbeid
6.3 1998: Et langvarig oppdrag i Bosnia-Hercegovina
6.4 1999: Kosovokrigen og avslutningen av oppdraget i Bosnia
og nedleggelsen av den bosnisk-serbiske «311 Brigade»
7.2 Norge og veien mot Natos luftkrig, mars–oktober
et «internasjonalt problem»
om maktbruk og utredningen av et norsk styrkebidrag
7.3
på de norske F-16-flyene
og opptakten til en luftkrig
dager med krig – Operation Allied Force, våren
Kapittel 9
nye «gjennomgående modellen»
Innfasingen av «den gjennomgående modellen»
Strid om nye kontrakter og utvidelsene av tjenestetiden på Balkan ..................... 424
9.2 Mot en billigere, mindre og fredeligere innsats i Kosovo
Et paradoks: fredeligere forhold og mer kamppreget soldatutdanning 427
Forsvarsreform: Fra invasjonsforsvar til «innsatsforsvar» ................................. 430
9.3 Fra 2001: kraftsamling om minoritetsbeskyttelse og politioppgaver 431
Kultursjokk under lovløse forhold: bryllupsfeiringer og «bråkmakere» ............... 438
Helseskadelige omgivelser i Kosovo?
Leirene og soldatlivet i Kosovo 446
Erfaringsoverføring og tradisjonsbevaring etter Bosnia og Kosovo ..................... 448
9.4 Norge som ledenasjon i KFOR (5), 2001
Striden om KFOR-utrykningsstyrken: Veien til «Task Force Viking» 454 Serbia: fra pariastat til samarbeidspartner ......................................................
KFOR-bataljonens innsats mot albansk gerilja, mars 2001
april til oktober 2001: uro i Sør-Serbia og Makedonia
en reduksjon i det militære utenlandsengasjementet ..................................
Kapittel 10 Vindkast og nedtrapping: KFOR‑engasjementets finale, 2002–2005 ....................
10.1 Soldater og sosialarbeidere: Infanteribataljonen 2002–2003
i det norske KFOR-engasjementet
ny type soldattjeneste ............................................................................
10.2 «Frisvolds gripbare styrke»: Norwegian Task Force, 2003–2004
Fra teigansvar til utrykningsstyrke ...............................................................
Et retningsgivende moteord?
på den kosovoserbiske minoriteten i mars 2004
10.3 Helikopterdetasjementet i Camp Bondsteel, 2004–2005
Avslutning: «Balkanperioden» i perspektiv
FN-linjen: Byggingen av en ny og bedre organisert verden 526 Nato-linjen: En god alliert på Balkan ................................................................... 527
Engasjementspolitikken: Balkan som en arena for norske selvbilder 528
Perspektiver på «balkanperioden»
Om enkeltpersoner og enkelthendelser................................................................. 532 Utviklingen i det tidligere Jugoslavia etter 2005 533
«For første gang etter den andre verdenskrigen er det nå krig i Europa … Nasjonalismens flammer er igjen tent og kan nok en gang sette Europa i brann.»
–Johan Jørgen Holst på Stortingets talerstol 1. februar 1993
Mellom 1992 og 2005 gjorde mer enn 12 000 norske menn og kvinner tjeneste i internasjonale militæroperasjoner på Balkan. De skulle skape fred og få slutt på den etniske rensningen i «Europas urolige hjørne».
Denne boken gir den første samlede fremstillingen av Forsvarets engasjement på Balkan, fra tiden som fredsbevarere i FNs tjeneste til krig under NATOs ledelse. Den forteller om 13 år med skremmende og brutale krigshandlinger. Den gir innsyn i regjeringens diskusjoner og offiserers og byråkraters overveielser. Men først og fremst får du et enestående innblikk i norske soldaters opplevelser på Balkan.
ISBN 978-82-450-3379-3
