Kosmos 10 elevbok utdrag

Bokmål

KOSMOS 10 – Hvordan er befolkningsutviklingen i verden i dag?

Hvorfor lever et lite mindretall av folk i verden i stadig større overflod?

Hva kan gjøres for å skape en bærekraftig utvikling?

– Hva er et flerkulturelt samfunn? Hvordan er Norge en del av den globale økonomien? Hva forbinder ungdommer med kjærlighet og seksualitet?

Hvorfor er det viktig å respektere menneskerettighetene?

Dette kan du lese om i Kosmos 10 – og mer til …

Kosmos elevbok samler fagene geografi, historie og samfunnskunnskap i ei bok for hvert trinn. Dette gjør faget oversiktlig og lett tilgjengelig. Boka legger vekt på tydelighet og har aktuelle problemstillinger. Individuell fordypning, samtale, varierte arbeidsoppgaver og bruk av IKT er en viktig del av undervisningsopplegget. Kosmos fokuserer på elevenes ulike forutsetninger for å lære. Lettlest- og lydbøkene er derfor et naturlig supplement.

Elevbok Lettlestutgave Lydbok Ressursperm Nettsider

www.kosmos8.no ISBN 978-82-11-00759-9

,!7II2B1-aahfjj!

KOSMOS 10

Kosmos-serien inneholder:

John Harald Nomedal og Ståle Bråthen

– Hva var den kalde krigen? Hvordan ble koloniene selvstendige?

Hvilke internasjonale konflikter preger verden i dag?

Og hvordan utviklet Norge velferdsstaten etter krigen?

Geografi Historie Samfunnskunnskap

KOSMOS 10 John Harald Nomedal og Ståle Bråthen Samfunnsfag for ungdomstrinnet

KOSMOS 10 Geografi

John Harald Nomedal og Ståle Bråthen Samfunnsfag for ungdomstrinnet

Historie Samfunnskunnskap

Elevbok Bokmål

Copyright © 2008 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 8. opplag 2017 ISBN: 978-82-11-00759-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Læreverket er utviklet etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006.

Verket er videre tilpasset justert fagplan 2013 med ny digital utgave og lærerkomponenten Kosmos 8–10 Utforskeren.

Grafisk design: Grafisk Form AS Bildebehandling: Interface Media AS Foto og andre illustrasjoner: Se side 322 Omslagsdesign: Grafisk Form AS Arne Jørgen Løvland er initiativtaker til tekst og innhold i kap. 1, s. 106–114 og kap. 2, s. 132–143. www. fagbokforlaget.no/kosmos

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Kosmos 10 er ei lærebok i samfunnsfag. Den består av fagene geografi, historie og samfunnskunnskap.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 sier at du i samfunnsfag skal tilegne deg kunnskaper i fem grunnleggende ferdigheter. Du skal uttrykke deg muntlig og skriftlig, lese tekster, regne og bruke digitale verktøy. Kosmos 10 har innarbeidet disse ferdighetene i fagene.

I Kosmos 9 så vi på hvordan mennesket livnærer seg av naturressursene. I Kosmos 10 utvides perspektivet til befolkningsutviklingen i verden. Hvordan har den vært i tidens løp, og hvordan er den i dag? Vi belyser forholdet mellom fattige og rike land og spørsmål om fattigdom. Hvorfor lever om lag en milliard mennesker i ekstrem fattigdom? Hvordan skal verdens nasjoner sammen få til en bærekraftig utvikling?

Historiedelen i Kosmos 9 ble avsluttet med den andre verdenskrigen. Nå skal du lese om utviklingen i verden de siste 60 årene. Boka drøfter konflikten mellom supermaktene Sovjetunionen og USA i den kalde krigen. Den peker på drivkrefter i det politiske og økonomiske samarbeidet i Europa, og redegjør for veien til selvstendighet for de gamle koloniene i Asia og Afrika. I tillegg tar vi opp konflikten i Midtøsten og nye konflikter som har utviklet seg i nær fortid.

Norge endret seg sterkt etter den andre verdenskrigen. Fra å være et fattig land utviklet vi et rikt industrisamfunn og bygde opp en sterk velferdsstat. Oljen ble vår viktigste inntektskilde. Flere ganger i de siste årene har FN kåret Norge til verdens beste land å bo i. Hvordan har det vært mulig?

I samfunnskunnskap skal du lese om det flerkulturelle samfunnet. Det handler om hva som får et samfunn til å bestå over tid, og om innvandring, rasisme og fordommer. Boka gir en innføring i hvordan økonomien påvirker samfunnet. Norge handler mye med utlandet og er en del av den globale økonomien.

I tillegg tar boka opp spørsmål om kjærlighet og seksualitet og om menneskerettigheter.

Kosmos 10 har to typer oppgavesett. I “Finn svar i teksten” er svarene gitt i boka. I “Tenk selv” må du hente svar i kilder utenfor boka. Kosmos 10 har også en lettlestutgave. Den er svært lik hovedboka, men teksten og oppgavene er forenklet.

Vi håper du vil ha glede av Kosmos 10, av å lære om samfunnet i fortid og samtid. Vi ønsker deg lykke til med arbeidet!

Hilsen John Harald og Ståle

INNHOLD

GEOGRAFI 1 Befolkningsutviklingen i verden .............. 8

Befolkningsutviklingen i verden. . . . . . . . . . . . .................. 9 Kina og India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 13 Norge og Benin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 13 Demografiske ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . ................ 13 Spedbarnsdødelighet sier noe om levekårene i et land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 17 Kvinner lever lenger enn menn . . . . . . . . . . . . . ................ 17 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 19

2 Befolkningen har utviklet seg i faser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 20 Fase 1: Befolkninger før den industrielle revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 21 Fase 2: Folk begynte å leve lenger etter den industrielle revolusjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 21 Fase 3: Fruktbarheten synker . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 22 Fase 4: Befolkningsveksten stopper opp............... 22 Befolkningsendringer i dag . . . . . . . . . . . . . . . ................ 24 En eldrebølge er på vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 24 Forskjeller mellom fattige og rike land . ................ 24 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 27

3 Folk flytter og flykter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 28

Urbaniseringen i fattige land . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 29 Fakta om urbanisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 30 Storbyene er miljøbomber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 30 Folk krysser landegrensene oftere enn før ........... 35 Hvorfor flykter folk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 35 Migrasjonen har endret seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 35 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 37

4 En bærekraftig befolkningsvekst.......... 38 Befolkningsveksten truer verdens ressurser ......... 39 Opplysning er nødvendig ...................................... 39 Rike land utnytter fattige land ............................... 40 Verden trenger en bærekraftig befolkningspolitikk........................................... 40 Sammendrag.......................................................... 43

5 Verdenshandelen øker

................... ...........

44

Hvem handler med hverandre? ................. ............ 45 Landene beskyttet sine egne varer med toll ....... 45 Rike land opprettholder et urettferdig handelssystem. ................................................. 46 Mange bedrifter flytter til Kina og andre fattige land ....................................................... 48 Mange land bruker barnearbeidere .......... ............ 52 Den europeiske union dominerer Europa ............. 52 Flernasjonale selskaper er aktive i verdenshandelen ............................................ 54 Sammendrag.............................................. ............ 57

6 Fattige og rike land ...................................... 58

Hvilke land er fattige, og hvilke er rike? ..... ............ 59 Hva er fattigdom? ...................................... ............ 60 Fattigdom handler ikke bare om mangel på penger ......................................................... 64 Sammendrag.............................................. ............ 67

7 Fattigdommens mange ansikter ........... 68 Frigjøringen førte til kriger og konflikter .. ............ 69 Det gamle handelsmønsteret lever videre ............ 69 Fattige land har høy gjeld ...................................... 70

Fattige land har en dårlig infrastruktur . ................ 72 Urent vann tar mange liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 72 Aids er en tikkende bombe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 75 Fattige land mangler medisiner . . . . . . . . . . . . ................ 75 Utdanning er viktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 76 Kvinners posisjon må styrkes . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 77 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 79

8 Veier ut av fattigdommen . . . . . . . . . . ............... 80

Rike land styrer verdensøkonomien . ................ 81 Historien om Muhammad Yunus og Grameen Bank . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 81 Norge gir bistand til fattige land . . . . . . . . . . . ................ 84 Tusenårsmålene – ny kamp mot fattigdom ..... 86 FNs tusenårsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 86 Vil tusenårsmålene bli oppfylt? . . . . . . . . . . . . ................ 87 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 91

9 Bærekraftig utvikling – verdens håp ... 92

En verden i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 93 Verden lærer om bærekraftig utvikling ........... 94 Fører økonomisk vekst til at fattigdommen blir borte?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 96 Forbruk og befolkningsvekst truer en bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 96 Alle legger vi beslag på en bit av jorda . ................ 96 Vi må respektere naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................ 98 En bærekraftig utvikling i Norge. . . . . . . .............. 100 Riokonferansen vedtok Agenda 21 . . . . . . . .............. 100 Norge har et høyt ressursforbruk . . . . . . . . . . .............. 100 Vi må bruke ressursene mer effektivt. . . . .............. 102 Vi kan handle mer rettferdig . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 103 Prinsipper for en bærekraftig etikk . . . . . . . .............. 103 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 105

HISTORIE 1 Kald krig – en todelt verden. . . . . . ............ 106

USA og Sovjetunionen startet en kald krig ......... 107 Europa ble delt i to . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 107 Tyskland ble delt i fire soner . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 107 USA lanserte Trumandoktrinen og Marshallplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 108 Vest-Tyskland og Øst-Tyskland ble selvstendige stater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 108 Berlinmuren – skammens mur. . . . . . . . . . . . . . . ............... 110 Masseødeleggelsesvåpen og terrorbalanse ........ 114

Den kalde krigen spredte seg til resten av verden ............................ .......... 117 Koreakrigen ................................................ ........... 117 Cubakrisen – verden på randen av krig ..... ........... 119 Den kalde krigen spredte seg til Vietnam ............ 119 USA tapte Vietnamkrigen ..................................... 121 Kina gikk sin egen vei................................. .......... 122 Den kalde krigen gikk mot slutten........ .......... 125 Spenningen i den kalde krigen steg i Afghanistan ......................................... .......... 125 Den kalde krigen tok slutt ................................... 125 Berlinmuren falt – Tyskland ble samlet ............... 127 Sovjetunionen ble oppløst .................................. 127 Hvorfor tok den kalde krigen slutt? ........... .......... 129 Sammendrag......................................................... 131

2 Øst og vest – fra splittelse til samarbeid ................................................. 132

Sovjetunionen undertrykte de østeuropeiske landene ................... .......... 133 Jugoslavia fulgte sin egen vei .................... .......... 135 Landene i Øst-Europa krevde reformer ............... 135 Øst-Europa løsrev seg fra Sovjetunionen ............ 138 Jugoslavia gikk i oppløsning...................... .......... 138 Store behov for endringer i Øst-Europa .............. 139 Den politiske blokkdelingen av Europa er borte..................................... .......... 139 Vest-Europa fikk hjelp til gjenoppbyggingen ...... 141 Romatraktaten ble underskrevet i 1957 .... ........... 141 Landene i Vest-Europa ble velferdsstater .. .......... 143 Kvinnene inntok arbeidslivet .............................. 143 USA etter krigen....................................... .......... 144 Verdens sterkeste land .............................. .......... 144 Kommunistfrykt ........................................ .......... 144 Kampen mot raseskillet ....................................... 144 Mordet på J.F. Kennedy.............................. .......... 145 Vietnamkrigen var et vendepunkt ...................... 145 Watergate – en politisk skandale ......................... 146 Tre presidenter – to retninger i USAs politikk ..... 146 Det europeiske fellesskapet ble utvidet .............. 148 Den europeiske union ble til...................... .......... 148 EU er et økonomisk og politisk tyngdepunkt ..... 150 Det er delte meninger om EU .................... .......... 150 Sammendrag........................................................ 153

3 Koloniene ble selvstendige .................... 154

Frigjøringen startet i Asia ................................. 155 Frigjøringsbølgen spredte seg til Afrika .............. 156 Hva var årsakene til frigjøringen? ........................ 159 Mange kolonier sliter med arven fra kolonitida .. 159 Sammendrag......................................................... 161

4 Midtøsten – et urolig område . . . ............. 162

Konflikten i Midtøsten er ikke blitt løst.......... 163 Konflikten handler om land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 163 Israel vant uavhengighetskrigen i 1948–49 ........ 164 Palestinerne gjorde opprør, men Israel knuste all motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 167 Egypt anerkjente staten Israel . . . . . . . . . . . . . . . .............. 167 Israel gikk inn i Libanon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 168 Fredsforhandlinger mellom partene stanset opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 168 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 173

5 Konflikter etter den kalde krigen ........ 174

Krig er en alvorlig, væpnet konflikt . . . . . . . ............... 175 Det er færre kriger i dag enn tidligere . . . ............... 175 Kriger og konflikter kan ha mange årsaker .......... 176 USA er verdens eneste supermakt . . . . . . . . ............... 176 FN kan spille en ny rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 176 Irak invaderte Kuwait – FN grep inn . . . . . . ............... 176 FN greide ikke å forhindre folkemord i Rwanda.. 178 Jugoslavia gikk i oppløsning. . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 180 Terrorisme og militære aksjoner . . . . . . .............. 185 Terror mot USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 185 USA angrep Afghanistan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 185 USA angrep Irak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 188 Det er mange årsaker til terror. . . . . . . . . . . . . . . .............. 189 Det har blitt flere terrorhandlinger . . . . . . . .............. 191 Kan terrorisme bekjempes med krig? . . . .............. 191 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 193

6 Norge utviklet velferdsstaten

. .............

194

Vår tid i perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 195 1945–1965 – Etterkrigstid og gjenreising ...... 195 Krigen var over – gjenreisingen av Norge startet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 195 Arbeiderpartiet tok styringen i landet . . .............. 197 Norge inn i NATO – aldri mer 9. april . . . . . .............. 197 Industribygging skulle skape velferd for alle ...... 200 Folk flyttet fra landsbygda for å ta seg arbeid .... 200 Folk fikk det bedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 200 1965–1980 – Velferdsstat og oljeeventyr ...... 204 Økonomisk vekst ga velferdsgoder . . . . . . . .............. 204 Flere tok utdanning, og ungdommen gjorde opprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 204 Jentene utfordret kjønnsrollemønsteret fra etterkrigstida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 206 Norge fant olje i Nordsjøen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 206 Folkeavstemning om EF i 1972 . . . . . . . . . . . . . . .............. 208 Velferdsstaten ble bygget videre ut på 1970-tallet .. 208 Nordmenn ble opptatt av miljøvern . . . . . .............. 208

1981–1994 – Marked mot stat ................ .......... 212 Høyrebølgen forandret Norge................... ........... 212 Mange havnet i gjeldskrise ........................ ........... 213 Folket sa igjen nei til EU i 1994 .................. ........... 214 Norge etter 1995 – Velferdsstaten under press ........................... 216 De norske velferdsordningene ............................ 216 Privatisering, monopoler og offentlig styring .... 216 Utflagging og omstillinger i arbeidslivet .. .......... 218 Forskjellene mellom fattige og rike økte .. .......... 218 Sentrumsregjering ................................................ 219 Den rød-grønne regjeringen ................................ 219 Sammendrag.............................................. .......... 223

SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Samfunnet – der kulturer møtes......... 224

Du er en del av flere samfunn .......................... 225 Samfunn består over tid ...................................... 225 Kultur er det du har lært ............................ .......... 225 Påvirkning og toleranse ............................. .......... 225 Hovedkultur og subkultur ................................... 226 Hva er egentlig norsk kultur? ............................... 229 Kultur forandrer seg hele tida .................... .......... 229 Tradisjonene endrer seg ...................................... 230 Folk flytter mellom land – migrasjon.............. 233 Innvandrerbefolkningen i Norge har ulik bakgrunn ........................................ .......... 233 Hvorfor flytter folk til Norge?..................... .......... 234 De fleste som kommer til Norge, kommer for å arbeide ........................... .......... 234 Mennesker på flukt kan søke om beskyttelse og opphold i Norge ........................................ 234 Kulturmøter .............................................. .......... 237 Et flerkulturelt samfunn skaper muligheter og utfordringer ..................................... .......... 237 Integrering av innvandrerne i det norske samfunnet............................................. .......... 237 Andre kulturer kom til Norge .............................. 237 Vi mener noe om andre kulturer ......................... 239 Mange overtar holdninger fra andre ................... 239 Mangel på kunnskap fører til fordommer . .......... 239 Rasisme er ikke noe nytt ........................... .......... 240 Hva er diskriminering? ............................... .......... 240 Hverdagsrasismen er et stort problem...... .......... 242 Hvordan kan vi bekjempe rasismen?......... .......... 243 Sammendrag.............................................. .......... 247

2 Økonomi – mer enn penger

. . . . .............

248

Penger er et betalingsmiddel for varer og tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 249 Hva består økonomi av?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 250 Produksjon gir inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 250 Inntektene kan brukes til forbruk og sparing...... 251 Internasjonal handel – import og eksport .......... 251 Økonomien kan organiseres på forskjellige måter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 252 Den aktive staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 254 Økonomisk vekst og forvaltning av ressurser ...... 255 Norge har blandingsøkonomi med en aktiv stat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 258 Beslutninger og prioriteringer . . . . . . . . . . . . . . ............... 258 Veksten i BNP er ikke like høy hele tida ............... 258 Staten kan minske konjunktursvingningene ...... 258 Staten får inntekter fra skatter, avgifter og olje .. 259 Vi har store utgifter til offentlige velferdstilbud . 261 Noen vil ha økt privatisering . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 261 Hvorfor kan vi ikke bare bruke oljepengene? ..... 261 Norge har positiv handelsbalanse med utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 262 Verden blir globalisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 265 Teknologi og økonomi er viktig i globaliseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 265 Norsk økonomi er åpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 265 Land eksporterer det de har størst forutsetning for å produsere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 266 Proteksjonisme skal begrense internasjonal handel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 267 Norges viktigste handelsavtale er EØS-avtalen .. 268 Verdens handelsorganisasjon (WTO) regulerer handelen mellom land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 269 Mange land vil beskytte landbruket sitt med importvern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 269 Mange er kritiske til WTO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 270 Store flernasjonale selskaper har mye makt ....... 270 Motstand mot globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 270 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 273

3 Kjærlighet og seksualitet

. . . . . . . . . ..............

274

Skal, skal ikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 275 Vi forelsker oss og blir glad i hverandre .............. 276 Homofile og lesbiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 277 Forskjellige samlivsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 281 Seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .............. 284 Du eier kroppen din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 285 Prevensjonsmidler gir beskyttelse . . . . . . . . .............. 288 Seksuelle overgrep er straffbart . . . . . . . . . . . ............... 289 Abort er å avbryte et svangerskap . . . . . . . . .............. 291 Sammendrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... 293

4 Menneskerettighetene – likeverd og verdier ................... ........ 294

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter kom i 1948....................................................... 295 Hvem beskytter menneskerettighetene? ........... 296 Konvensjoner og lover ............................ .......... 301 Menneskerettighetskonvensjonene er forpliktende lover ........................................... 301 Det finnes mange vanskelige konfliktsituasjoner .......................................... 306 Kjønnslemlestelse er en grov krenkelse av menneskerettighetene................................... 308 Tvangsekteskap er forbudt ved lov ..................... 308 Barnekonvensjonen gir barn og unge rettigheter ................................... ........... 311 Barnekonvensjonen deler barns rettigheter inn i fire hovedområder .............................................. 312 Sammendrag......................................................... 315

8

1 Befolkningsutviklingen i verden Menneskene har levd på jorda i omtrent to millioner år. Storparten av denne tida har folketallet vært lavt. Sykdommer og mangel på mat har bidratt til liten befolkningstilvekst.

Da menneskene på 1800-tallet lærte å høste større matmengder av jorda og fikk bedre medisinske kunnskaper, steg folketallet. I vår tid har det økt sterkt. Jorda har nå over sju milliarder mennesker.

I dette kapitlet skal du lære om befolkningsveksten i verden. Hvordan har den vært gjennom historien? Hvordan er den i dag, og hvordan vil den utvikle seg i årene som kommer? Hva betyr begreper som samlet fruktbarhetstall, spedbarnsdødelighet og forventet levealder?

1 Befolkningsutviklingen i verden

Befolkningsutviklingen i verden Folketallet i verden var lavt veldig lenge. Vanskelige leveforhold, matmangel, uår, epidemier og kriger førte ofte til massedød. Folketallet økte langsomt.

Etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble kostholdet og helsestellet bedre. Da begynte folketallet å øke i Vest-Europa, Nord-Amerika og i Kina. Dette kan du lese om i Kosmos 8.

Siden 1800-tallet er folketallet mangedoblet. I 1830 passerte det om lag en milliard, og to milliarder ble passert 100 år senere. Fra 1930 til 1960 økte det med nok en milliard. Fra 1974 til 1994 vokste det fra 4 til 5,6 milliarder. Nå har det økt med enda en drøy

milliard, slik at folketallet i verden i dag er over sju milliarder mennesker. Hvert år blir det om lag 80 millioner flere mennesker på jorda. På Internett kan du se hvor raskt folketallet stiger.

Etter 1970 har befolkningsveksten sunket i prosent, fra 2,1 prosent per år før 1970 til 1,2 prosent etter 1970. Mange land har likevel fortsatt høy fruktbarhet. Med det mener vi at hver kvinne får mange barn. Land i Afrika sør for Sahara har en årlig befolkningsvekst på over 3 %. En slik vekst fordobler et folketall på 20 år. I noen rike land øker befolkningen med bare om lag 0,5 %. Da tar det cirka 140 år før folketallet i landet blir fordoblet.

Kina er verdens mest folkerike land. Bildet er fra hovedstaden Beijing.

9

10

1 Befolkningsutviklingen i verden

Hvert ĂĽr fĂĽr verden om lag 80 millioner nye verdensborgere.

1 Befolkningsutviklingen i verden

Hvor bor folk?

Hvor bor folk?

Den største befolkningsøkningen skjer i mindre utviklede land. Økningen er størst i Afrika og Latin-Amerika. Tenker vi oss verden som en landsby med 100 personer, består den av:

1990

2025

5 295 300 000

8 472 445 000

Utviklede land

1 211 138 000

1 403 275 000

Mindre utviklede land

4 084 162 000

7 069 170 000

59 asiater

642 580 000

1 582 539 000

14 afrikanere 14 amerikanere

Verden

Afrika Asia

3 117 842 000

4 900 256 000

Europa

501 040 000

515 212 000

Latin-Amerika

441 066 000

701 557 000

Nord-Amerika

276 737 000

360 511 000

13 europeere

Kilde: FN

Hvordan vil verdens befolkning øke i framtida?

9000 Befolkning i millioner

8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1960

1980

2000

2020

ÅR

Figuren viser at verdensbefolkningen vil vokse med flere milliarder mennesker de neste tiårene.

Disse skal ha mat og bolig.

Kilde: FN/Miljøforum

11

12

1 Befolkningsutviklingen i verden

En overfylt buss i Pushkar i India.

1 Befolkningsutviklingen i verden

Kina og India

Befolkningsvekst i Kina og India Kina

Kina og India er de to mest folkerike landene i verden. I disse landene bor om lag en tredel av alle mennesker. Selv om landene har en politikk for å få familiene til å få færre barn, vil det ta lang tid å stanse den store befolkningsveksten. Det vil ikke skje før i midten av neste århundre. Innen den tid vil de to landene ha 400 millioner nye verdensborgere hver.

India

1600 1400 Befolkning i millioner

13

1200 1000 800 600 400

Norge og Benin

200 1960

1980

2000

2020

ÅR

Kilde: FN/Miljøforum Befolkningsvekst i Norge og Benin Norge

Benin

Benin er et lite land i Vest-Afrika. Landet har like mange innbyggere som Norge. Mens befolkningen i Norge vokser lite, regner vi med at folketallet i Benin vil bli tredoblet i løpet av de neste 40 årene. Landet vil få en befolkning som er tre ganger så stor som befolkningen i Norge.

14 Befolkning i millioner

12 10 8

Demografiske ord og uttrykk

6 4 2 0 1960

1980

2000

2020

ÅR

Kilde: FN/Miljøforum

Befolkningsutviklingen i folkerike land Land

1950

2025

Kina

1188

1540

India

880

1394

USA

255

322

Indonesia

191

286

Brasil

154

283

Russland

149

260

Japan

124

223

Bangladesh

119

220

Tabellen viser befolkningsøkningen i millioner i de største landene.

Kilde: uio.no

Demografi er en vitenskap. Demografene studerer befolkningsutvikling. Vi får opplysninger om fødsler og dødelighet i verden.

Naturlig tilvekst er forskjellen mellom antall fødte og døde i et land – hvor mange flere eller færre mennesker det har blitt i landet i løpet av en viss tid.

Fødselsrate vil si antall fødte per 1000 innbyggere per år i landet.

Dødsrate vil si antall døde per 1000 innbyggere per år i landet.

Skal vi regne ut den totale befolkningsveksten i et land, må vi også regne med antall innvandrere og utvandrere. I Norge ble det født 60 220 mennesker i 2011. Samme året døde det 41 393. Den naturlige tilveksten var 18 827 mennesker. Tar vi med antall innvandrere og utvandrere, var den virkelige befolkningsveksten 65 859.

1 Befolkningsutviklingen i verden

14

Samlet fruktbarhetstall (SFT) forteller hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av sin fruktbare alder (15–49 år).

Siden en del kvinner dør før de fyller 49 år, regner en med at SFT må være 2,1 for at en befolkning skal holde seg like stor.

Reproduksjonsnivået er det antallet barn hver kvinne må føde i gjennomsnitt, for at folketallet skal være stabilt.

I hele verden føder hver kvinne i gjennomsnitt 2,7 barn. I rike land er ikke tallet høyere enn 1,6 barn.

Der er reproduksjonen lav. Det betyr at folketallet vil synke på sikt, hvis ikke fruktbarheten øker.

I Norge var samlet fruktbarhetstall på 1,95 i 2010.

Da ble det født 61 400 barn. Fruktbarheten i Norge er god hvis vi sammenligner med andre rike land. Noen EU-land har svært lave fruktbarhetstall. Italia og Spania har en fruktbarhet på bare 1,2.

I fattige land er det gjennomsnittlige fruktbarhetstallet 3,3.

Fødselstall i verden 3,5 3,0 Antall barn

2,5 2,0

Søster eller bror?

1,5 1,0 0,5

Nøkkeltall, 2011

0 1951–1955

1961

1971

1981

1991

2002

Folketall pr. 1.1.2011

ÅR

Kilde: FN/Miljøforum

Figuren viser reduksjonen i fødselstallene siden 1951.

Nedgangen vil fortsette i årene som kommer.

5 038 100

Innvandring

79 428

Utvandring

32 466

Levendefødte

60 220

Døde

41 393

Befolkningsvekst

65 859

Kilde: SSB

1 Befolkningsutviklingen i verden

Fødselstall i Norge Etter den andre verdenskrigen ble det født veldig mange barn i Norge. Når det blir født flere barn i løpet av en periode enn det som er vanlig, kaller vi det en babyboom.

Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne i Norge Babyboomen etter andre verdenskrig varte til midten av 1960-tallet. Etter den tid har norske kvinner født færre barn, men fruktbarheten i Norge er likevel høyere enn i mange andre land i Europa.

Kilde: SSB En familie på skogstur.

Samlet fruktbarhetstall i noen fattige og rike land 2005–10 (antall fødsler i gjennomsnitt per kvinne) Fattige land

Rike land

Angola

5,8

Norge

1,9

Tanzania

5,6

Australia

1,9

Zambia

6,2

Canada

1,7

Kongo

4,6

Japan

1,3

Burundi

4,7

USA

2,1

Etiopia

4,6

Spania

1,4

Mali

6,5

Tyskland

1,4

Niger

7,2

Tsjekkia

1,4

Kilde: UN, Population Division

15

16

1 Befolkningsutviklingen i verden

En familie fra Madagaskar. Kvinnene herfra har en fruktbarhetsrate pĂĽ 4,65.

1 Befolkningsutviklingen i verden

Spedbarnsdødelighet sier noe om levekårene i et land Demografene bruker begrepet spedbarnsdødelighet om det antallet barn som dør i løpet av det første leveåret. Spedbarnsdødeligheten måles i promille eller prosent av alle levendefødte. Tallet sier oss noe om levekårene i et land. I fattige land er spedbarnsdødeligheten høy, i rike land er den lav.

Hvorfor tror du det er slik?

Kvinner lever lenger enn menn

Japanske kvinner lever lengst i verden.

Forventet levealder var i 2010 84 år.

Spedbarnsdødelighet 2010

Demografene beregner hvor gamle folk i ulike land kan regne med å bli. De snakker om forventet levealder. I Norge lever kvinner lenger enn menn.

Både nyfødte jenter og gutter kan forvente å leve lenger enn tidligere generasjoner. Forventet levealder er 83,4 år for kvinner og 79,4 år for menn. Det blir født omtrent like mange gutter som jenter hvert år.

Japanske kvinner blir eldst i verden, i gjennomsnitt 85,9 år gamle. I Europa har Frankrike, Spania og Sveits høyest levealder for kvinner med 83,8 år. Island, Sverige og Sveits har høyest forventet levealder for menn med 83 år.

I rike land lever folk i gjennomsnitt lenger enn i fattige land.

2 – 24 24 – 47 47 – 69 69 – 92 92 – 114 Utilstrekkelig data

EKVATOR

Kartet viser antall døde per 1000 levendefødte barn.

Kilde: Globalis

17

18

1 Befolkningsutviklingen i verden

Finn svar i teksten 1 Hvordan har befolkningsutviklingen i verden vært etter den industrielle revolusjonen?

Skriv en kort forklaring. a) Hvilken verdensdel har flest innbyggere? Hvilken har færrest? b) Hvilke to land i verden har flest innbyggere?

2 Hva er demografi?

3 Forklar begrepene naturlig tilvekst, fødselsrate, dødsrate, samlet fruktbarhetstall og reproduksjonsnivå.

4 Hvordan er fruktbarheten i Norge?

Hvordan er den i Norge sammenlignet med andre rike land?

5 Forklar begrepene spedbarnsdødelighet og forventet levealder.

6 Vis med en illustrasjon hvordan spedbarnsdødeligheten var i de ulike verdensdelene i 2010.

7 Hva er forventet levealder for kvinner og menn i Norge?

8 Hvorfor tror du vi har valgt bildet på side 8 som en innledning til kapitlet?

9 Hvordan viser bildet av en buss på side 12 at vi er i et fattig land?

10 Forklar hva verdenskartet på side 17 viser.

Tenk selv 1 Skriv tre nøkkelord som forteller noe fra denne arbeidsenheten. Forklar hva ordene betyr.

2 Skriv ti setninger hver fra denne arbeidsenheten.

Fem av dem skal være riktige, mens fem skal inneholde feil opplysninger. Klipp setningene fra hverandre og legg alle i en eske eller kurv.

Ha spørrekonkurranse i gruppa.

3 Lag et søylediagram som viser folketallet i verdens ti mest folkerike land.

4 Forklar hvordan vi regner ut den totale folkeveksten i et land per år. Finn tall for Norge for det siste året (se ssb.no), og regn ut befolkningsveksten.

5 Hvordan har befolkningsutviklingen vært i din kommune de siste årene?

Hvorfor har utviklingen vært slik?

6 Tenk deg at du er 25 år. Du lever i et fast forhold og har jobb. Dere planlegger å bli foreldre.

Hva må dere tenke gjennom før dere bestemmer dere for å få barn? Diskuter gjerne to og to.

7 Benin har like mange innbyggere som Norge.

Mens befolkningen i Norge vokser lite, vil den i Benin tredobles de nærmeste 40 årene.

Hvordan kan vi “vite” at Benin vil få tre ganger så stor befolkning som Norge?

8 Hvor mange elever går i 10. klasse i Norge i år? Hvor mange gikk det for sju år siden?

Hvor stor er forskjellen på de to årskullene?

Hvor stor er forskjellen i prosent?

9 På Internett er det flere nettsteder som skriver om befolkningsutvikling. Let på nettet og noter adresser som du finner. Skriv ned overskrifter som du kommer over.

10 Hvilke bilder i kapitlet tror du er tatt i rike land?

Begrunn svaret ditt.

1 Befolkningsutviklingen i verden

Sammendrag I dette kapitlet har du lest at det er en sterk befolkningsvekst i verden. Aller sterkest er den i fattige land. Økningen er størst sør for Sahara i Afrika, i Latin-Amerika og i Asia. Asia er den verdensdelen som har flest mennesker. Kina og India er de to mest folkerike landene i verden. Myndighetene i de to landene har innført streng fødselskontroll for å begrense befolkningsveksten.

Demografene beskriver hvordan befolkninger utvikler seg. De beregner den naturlige tilveksten og regner ut samlet fruktbarhetstall. Det viser hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt føder i en befolkning. Dette tallet må være 2,1 for at folketallet skal være stabilt. I Norge var det 1,95 i 2010. Det er bra sammenlignet med andre rike land.

Med spedbarnsdødelighet mener vi hvor mange barn som dør i løpet av det første leveåret. I fattige land er spedbarnsdødeligheten høy, i rike land er den lav.

Med forventet levealder mener vi hvor lenge vi tror et menneske vil leve. Kvinner i Norge lever lenger enn menn, men forskjellen er mindre nå enn før. Både nyfødte jenter og gutter kan forvente å leve lenger enn tidligere generasjoner. I rike land lever folk lenger enn i fattige land.

19

20

2 Befolkningen har utviklet seg i faser Før den industrielle revolusjonen på 1800-tallet fikk kvinner i Europa mange barn. Men mange av dem døde tidlig. Da industrisamfunnet utviklet seg, fikk folk det bedre. De høye fødsels- og dødsratene sank. Utviklingen tok tid, men fant sted i de aller fleste land som ble industrialisert.

Denne utviklingen har fått eksperter til å lage en teori de kaller den demografiske overgangen.

Den sier at befolkninger utvikler seg fra høye mot lave fødsels- og dødsrater når samfunnet de lever i, forandrer seg til det bedre. Utviklingen finner sted gjennom fire faser.

I dag ser vi at tallet på eldre mennesker i rike land vil vokse i årene som kommer. Også i fattige land skjer det. Kvinner lever dessuten lenger enn menn, selv om forskjellen er mindre nå enn før.

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

Fase 1: Befolkninger før den industrielle revolusjonen

Fase 2: Folk begynte å leve lenger etter den industrielle revolusjonen

Fase 1 dekker tida før den industrielle revolusjonen.

Fram til da var dødsraten i befolkningen høy. Folk var utsatt for smittsomme sykdommer, de manglet mat og hadde dårlige levekår. Landene hadde dårlig økonomi, og spedbarnsdødeligheten var høy. Folk fikk mange barn, for de ville ha en garanti for at noen vokste opp.

Fase 1 var preget av en høy fødselsrate og dødsrate, noe som ga lav befolkningsvekst. Verdens folkemengde vokste svært langsomt.

Under industrialiseringen fikk folk i Vest-Europa bedre levekår. Økonomien utviklet seg. Det ble lettere å skaffe mat. Etter hvert fikk folk bedre boliger. Helsevesenet ble utviklet. Flere barn vokste opp, og dødsraten sank. Flere farlige sykdommer ble etter hvert utryddet, men den høye fødselsraten fortsatte. Folk fikk fortsatt mange barn.

Norge: På 1700- og 1800-tallet var Norge i fase 1 i befolkningsutviklingen. Vi hadde flere år med en høyere dødsrate enn fødselsrate. Mange barn døde tidlig av sykdommer som tuberkulose, engelsk syke, polio, tyfus og underernæring.

Familiene fikk mange barn, slik at foreldrene kunne være sikre på at noen vokste opp.

Fase 1: Høy fødselsrate og dødsrate, folketallet vokser lite.

Fase 2: Preget av høy fødselsrate og synkende dødsrate. Det gir rask befolkningsvekst. Land i Afrika, som Uganda og Ghana, er i denne fasen i dag.

Flere fattige land har opplevd en rask reduksjon i dødsraten. De har fått medisinsk kunnskap fra andre land. Lavere barnedødelighet har ført til større befolkningsvekst.

Norge: Etter hvert steg velstanden i Norge som i Vest-Europa ellers. Fødselsraten holdt seg høy, men dødsraten sank. Befolkningen mer

Pick-a-back – et engelsk uttrykk for barn som bærer hverandre på ryggen.

21

22

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

enn doblet seg. Stadig flere varer ble produsert med maskiner. Det førte til at varene ble billigere.

Folk fikk råd til et bedre kosthold. Poteten ble vanlig mat for folk flest. Den ga folk C-vitaminer.

Sild sto på mange middagsbord, den ga folk A-vitamin. Bedre medisiner, hygiene og boforhold bidro til en lavere dødelighet.

Fase 2: Dødsraten synker, men fødselsraten er fortsatt høy. Det gir en stor befolkningsvekst.

Fase 3: Fruktbarheten synker I fase 3 begynner også fødselsraten å synke, mens dødsraten stabiliserer seg på et lavt nivå. Folk får bedre råd, de trenger ikke lenger mange barn som en “livsforsikring”. Barna har større sjanse for å vokse opp. Folk begynner å få kunnskap om familieplanlegging og bestemmer i større grad størrelsen på familien selv. De føler seg mindre forpliktet av kultur og tradisjon.

Land i fase 3 har stor befolkningsvekst, men veksten er mindre enn tidligere. Brasil er et land som befinner seg i denne fasen i dag.

Fase 3: Nå synker også fødselsraten, og befolkningsveksten avtar.

Fase 4: Befolkningsveksten stopper opp I fase 4 er både fødselsraten og dødsraten lav og befolkningsveksten liten. Folk velger å bli foreldre i høyere alder enn før. De har kunnskap om prevensjon og planlegger hvor mange barn de vil ha.

Noen får bare ett barn.

Folk lever lenger enn før. Norge er som andre rike land i denne fasen.

Fase 4: Lav fødsels- og dødsrate gir lav befolkningsvekst.

Stolte og glade foreldre med babyen sin.

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

Som du har sett, er det ulike årsaker til de demografiske endringene. Hovedforklaringen er likevel klar: Økonomisk og sosial utvikling gjør at folk får færre barn. Bedre økonomi påvirker fruktbarhet og dødelighet. Økonomisk vekst gir folk bedre råd, de trenger færre barn til å arbeide og til å forsørge seg når de blir eldre. Med større velstand blir det dyrere å ha barn. Barna må gå på skole, og da skaffer de ikke inntekter gjennom arbeid.

Rike land har vært gjennom den demografiske overgangen, mens fattigere land har kommet ulikt i utviklingen. Mange land i Afrika sør for Sahara er nå

i fase 2. I Sør-Asia, Nord-Afrika og Latin-Amerika er flere land i fase 3. De har fallende fødsels- og dødsrate. Noen få land er i fase 4, blant annet Kina, Thailand, Cuba og Chile.

FN mener at den demografiske overgangen vil bli fullført i alle land, men til ulik tid. Land som Nigeria og Uganda i det sentrale Afrika vil bli sist ferdig. FN tror også at tre firedeler av alle land vil ha et samlet fruktbarhetstall på under 2,1 i 2050. Da vil verden mest sannsynlig ha et folketall på 9 milliarder. Hvis fruktbarhetstallet derimot holder seg så høyt som 2,6, vil folketallet være 12 milliarder i 2050.

Fasene i den demografiske overgangen Fødselrate

Per. 1000 innbyggere

40

Dødsrate

Størst vekst

30 Naturlig tilvekst

20

10

Fase 1

Fase 2

Fase 3

Fase 4

Fase 5

23

24

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

Befolkningsendringer i dag

Andel unge og eldre i Norge 0–15 år

En eldrebølge er på vei 40 35 30 Prosent

Demografene analyserer aldersfordelingen i en befolkning. Slike analyser kan si noe om samfunnets behov i framtida. De viser hvor mange personer det blir i de ulike aldersgruppene. Det kan vi ha nytte av når vi planlegger hvor mange barnehager og skoler vi må ha. Vi må også kunne beregne hvilke behov en eldre befolkning vil ha.

Aldersfordelingen kan vi vise i en befolknings­ pyramide. Under ser du befolkningspyramiden for Norge i 2007. Den viser at tallet på eldre i Norge vil øke i årene som kommer. Vi snakker om at vi får en eldrebølge. I 1950 var bare vel åtte prosent av befolkningen i Norge over 67 år. I 2030 vil 19 prosent være det. I 2050 vil 22 prosent være eldre enn 67 år.

Andelen eldre vokser i rike land. Denne utviklingen kan vi også se i noen fattige land. I dag er om lag 15 prosent av befolkningen i i-land og fem

67– år

25 20 15 10 5 0 1950

1971

1991

2010

2050

ÅR

Kilde: SSB

prosent i u-land over 65 år. I 2050 vil disse tallene ha steget til 26 og 15 prosent.

Forskjeller mellom fattige og rike land Befolkningspyramidene for fattige og rike land er forskjellige. I rike land er det relativt få personer

Befolkningspyramide for Norge 2011 Menn

Kvinner

100+ 95–99 90–94 85–89 80–84 75–79 70–74 65–69 60–64 55–59 50–54 45–49 40–44 35–39 30–34 25–29 20–24 15–19 10–14 5–9 0–4

180

144

108

72

36

0

0

36

72

108

144

180

Befolkning i tusener

Kilde: U.S. Census Bureau, International Date Base

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

25

under 15 år. I fattige land er det mange. Mens fattige land har få eldre, har rike land mange innbyggere over 65 år. Befolkningspyramiden for Kenya er typisk for fattige land. Den er flat i bunnen og spissere mot toppen. Landet har mange unge og få eldre.

Fordeling etter alder i prosent i 2010 Land

Personer under 15 år

Personer over 60 år

Norge

18,7

21,1

Island

20,8

16,9

Japan

13,4

30,5

Tyskland

13,5

26,0

Israel

27,2

14,8

Kenya

42,5

4,2

India

30,6

7,6

Mali

47,2

3,5

Niger

49,0

3,9

Kilde: FN-sambandet/Globalis 2010

Fattige land har få eldre, rike land har mange.

Befolkningspyramide for Kenya 2011 Menn

Kvinner

100+ 95–99 90–94 85–89 80–84 75–79 70–74 65–69 60–64 55–59 50–54 45–49 40–44 35–39 30–34 25–29 20–24 15–19 10–14 5–9 0–4

4

3,2

2,4

1,7

0,8

0

0

0,8

1,7

2,4

3,2

4

Befolkning i millioner

Kilde: U.S. Census Bureau, International Date Base

26

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

Finn svar i teksten 1 2 3 4 5 6 7 8

Hva mener vi med den demografiske overgangen?

Hva er typisk for fase 1 i den demografiske overgangen?

Hvorfor begynte folketallet å stige i Norge på 1800-tallet?

I hvilken fase i den demografiske overgangen begynner folkeveksten å synke?

Hva er det som ofte avgjør om folk får færre barn?

Hvor mange mennesker vil det trolig være på jorda i 2050?

Hvor stor del av befolkningen i Norge var under 15 år i 2010?

Hva er en befolkningspyramide? Hva viser befolkningspyramiden for Norge i 2011?

Hva er typisk for en befolkningspyramide for et fattig land?

9 Hva mener vi med begrepet eldrebølge?

10 Hvilke tanker og følelser vekker bildet på side 22 i deg?

Tenk selv 1 Skriv et referat på én setning som sier hva denne arbeidsenheten handler om. Du kan bruke denne setningen hvis du vil: Arbeidsenheten begynner med______________, drøfter______________ og slutter med ______________.

2 Norge har vært gjennom fire faser i den demografiske overgangen. Forklar hvordan folketallet har utviklet seg i landet. Du kan gjerne tegne ei tidslinje som viser utviklingen.

Finn opplysninger i leksikon, historiebøker eller på Internett.

3 I Kina er det bare tillatt å få ett barn per familie.

Hvorfor er det det? Hva skjer dersom et par får flere barn? Hvilke problemer kan Kina få med befolkningsveksten de neste årene?

4 Fra historien kjenner vi til land som har oppfordret folk til å få mange barn. Hvorfor tror du det har skjedd? Kan du finne eksempler på land som gjør det samme i dag?

5 Forklar hvorfor befolkninger blir mindre hvis kvinner bare føder 1,9 barn i gjennomsnitt.

6 Skriv ti stikkord fra denne arbeidsenheten. Del stikkord med hverandre og forklar dem ved hjelp av et par setninger.

7 I flere land i Vest-Europa føder kvinner så få barn at folketallet vil synke på sikt. Finn ut hvordan fruktbarheten har vært i Tyskland de siste ti årene. Hvorfor velger folk i rike land å få færre barn?

8 Fra 1946 og i de nærmeste årene etterpå var det babyboom i Norge. Pensjonsalderen er vanligvis 67 år. Når blir de som ble født i 1946, pensjonister?

9 Vis tallene i tabellen “Fordeling etter alder i prosent i 2010” i et diagram.

10 Kapittelbildet på side 20 viser en norsk familie med mange barn. Når tror du bildet er tatt?

Begrunn svaret ditt.

11 Forklar hva grafikken om den demografiske overgangen på side 23 viser. Modellen regner med en fase 5. Hva skjer i denne fasen?

2 Befolkningen har utviklet seg i faser

Sammendrag I dette kapitlet har du lest om den demografiske overgangen. Teorien sier at en befolkning går gjennom fire faser når landene utvikler seg materielt. Den beveger seg fra høye mot lave fødsels- og dødsrater. Rike land er ferdig med overgangen, mens fattige land har kommet ulikt i utviklingen.

Demografene ser på aldersfordelingen i en befolkning. De kan blant annet si oss hvor mange personer som er under 15 år, mellom 15 og 64 år og over 65 år i et land. Det kan politikerne og planleggerne ha nytte av når de skal finne ut hvilke behov befolkningen vil ha i tida som kommer. Aldersfordelingen kan vi vise i en befolkningspyramide.

27

Bokmål

KOSMOS 10 – Hvordan er befolkningsutviklingen i verden i dag?

Hvorfor lever et lite mindretall av folk i verden i stadig større overflod?

Hva kan gjøres for å skape en bærekraftig utvikling?

– Hva er et flerkulturelt samfunn? Hvordan er Norge en del av den globale økonomien? Hva forbinder ungdommer med kjærlighet og seksualitet?

Hvorfor er det viktig å respektere menneskerettighetene?

Dette kan du lese om i Kosmos 10 – og mer til …

Kosmos elevbok samler fagene geografi, historie og samfunnskunnskap i ei bok for hvert trinn. Dette gjør faget oversiktlig og lett tilgjengelig. Boka legger vekt på tydelighet og har aktuelle problemstillinger. Individuell fordypning, samtale, varierte arbeidsoppgaver og bruk av IKT er en viktig del av undervisningsopplegget. Kosmos fokuserer på elevenes ulike forutsetninger for å lære. Lettlest- og lydbøkene er derfor et naturlig supplement.

Elevbok Lettlestutgave Lydbok Ressursperm Nettsider

www.kosmos8.no ISBN 978-82-11-00759-9

,!7II2B1-aahfjj!

KOSMOS 10

Kosmos-serien inneholder:

John Harald Nomedal og Ståle Bråthen

– Hva var den kalde krigen? Hvordan ble koloniene selvstendige?

Hvilke internasjonale konflikter preger verden i dag?

Og hvordan utviklet Norge velferdsstaten etter krigen?

Geografi Historie Samfunnskunnskap

KOSMOS 10 John Harald Nomedal og Ståle Bråthen Samfunnsfag for ungdomstrinnet