4 minute read

Tekst – «Signaler»

Signaler

Det er ikke bilhjulets smatt over regnvåt asfalt som er byens signaler.

Det er ikke melkevognenes gniss mot fortauskanten i overskyede morgener. Pilende tog.

Det er ikke lysreklamenes stille flam-flam over de levende elver eller buelampenes glitrende perlebånd.

Ikke glassets klirr i store larmende restauranter. Dampskipenes rå tut på havnen, to korte og et langt, to korte og et langt.

Det er ikke natt-trikkens døvende sang mot gater du ikke kjenner. Saksofonen i femte etasje.

Nei –Byens signaler, byens jagende pulsslag vil du fornemme en natt: –den natt du første gang går ensom og uten håp, –stige som gjallende hån bak deg fra gatenes stein: – Dine egne klaprende fottrinn.

(Fra Jord og jern, 1933)

I «Signaler» skildrer Jacobsen hvordan det er å leve i en moderne industriverden. Han beskriver byen og viser samspillet mellom det ensomme mennesket uten håp, og teknologien, som til sammen utgjør byen. Storbypoesien var vanlig i Europa, og også Rudolf Nilsen (1901–1929) skrev om byen, men i norsk sammenheng står likevel Jacobsen for noe nytt. Du kan lese mer om Rolf Jacobsen på side 293 og 426.

Test deg selv

1 Hvordan skal den nye litteraturen være, ifølge Hamsun? 2 Hva er det han kritiserer hos de gamle realistene? 3 Hvorfor kan vi si at Sult var en nyskapende roman? 4 Forklar begrepet nyromantikk, og pek på noen typiske trekk. 5 Hvorfor blir storbyen et viktig motiv i den tidlige modernismen? 6 Hva kjennetegner framstillingen av mennesket i modernistisk litteratur? 7 Hvorfor kan vi si at Pan og Victoria er nyromantiske romaner? 8 Hva handler Haugtussa av Arne Garborg om? 9 Hva er modernister som Rolf Jacobsen opptatt av tidlig på 1900-tallet?

Jobb med stoffet

1 Les de første ti sidene av Hamsuns roman Sult. Gi en karakteristikk av språket, spesielt med tanke på adjektivene, verbtidene og det vi kaller bevissthetsstrøm. Romanen kan leses i sin helhet på

Nasjonalbibliotekets nettside www.nb.no eller på www.allbok.no. 2 Les diktet «Der skreg en fugl» av Vilhelm Krag. Skriv et kortsvar på 200–300 ord hvor du peker på modernistiske trekk i diktet. 3 Skriv en prosalyrisk tekst om kjærlighet, sjalusi eller mystisk religion. 4 Skriv et dikt i Obstfelders modernistiske stil med utgangspunkt i

Edvard Munchs bilder «Aften på Karl Johan» eller «Skrik». 5 Les «Jeg ser» av Obstfelder, og skriv ditt eget jeg-ser-dikt. 6 Skriv et modernistisk dikt med tittelen «Byen». 7 Les «Navnløs» av Sigbjørn Obstfelder, og lag en fotostory av motivet. 8 Sammenlikn Obstfelders «Jeg ser» med den prosalyriske teksten

«Byen». Hva er likt og ulikt med tanke på motiv og språk? 9 Utforsk hvordan storbyen skildres i utvalgte tekster. Skriv en fagartikkel eller lag en muntlig presentasjon. Du kan gjerne la deg inspirere av noen av disse tekstene: «Jeg ser», «Byen», «Storbynatt», «Byens metafysikk», «Nr. 13», «Påfugl», «Nilsen». 10 I grupper velger dere hver deres forfatter fra perioden. a Gjennomfør en samtale der dere går inn i forfatterrollen deres og diskuterer hvordan kunsten og litteraturen best mulig kan skildre opplevelsen av å leve i denne perioden. b Hvordan ville forfatteren ha framstått på Instagram? Lag oppdateringer som dere tror vedkommende kunne ha lagd.

11 Begrepet angst er viktig i eksistensialismen. Lag en fotofortelling som tematiserer angst i kunst og musikk. Ta utgangspunkt i Edvard

Munchs maleri «Skrik». 12 Lytt til sangen «Balkong» av Unge Ferrari og vis hvordan temaet utenforskap kommer til uttrykk i teksten. 13 Les dikt av Yahya Hassan i Yahya Hassan og Yahya Hassan 2, og lytt til tekster av Karpe. Ta utgangspunkt i minst to tekster, og skriv et essay eller en resonnerende tekst om utenforskap og fremmedfølelse på 2020-tallet.

I et nøtteskall

Modernismen er en negativ reaksjon på moderniteten, og typisk for litteraturen var at den uttrykte ideer om et isolert menneske preget av angst og fremmedfølelse. Skrivemåten forandret seg med slike motiver, og i lyrikken ble formen fri og uten fast rytme og enderim. En sentral lyriker som skrev slik, var Sigbjørn Obstfelder. Mennesket følte seg fremmed i den nye verdenen. Romansjangeren forandret seg også, både når det gjaldt form og motiv.

I romanen Sult av Knut Hamsun fokuserte han for eksempel mer på hovedpersonens indre følelsesliv enn på den ytre handlingen. Her skildres en følelse av å være en fremmed i en moderne verden. En annen av romanene hans, Pan, ligger nærmere retningen nyromantikk, som også tidfestes til 1890-årene. Kjennetegn her er romantiske idealer som naturkraft og kjærlighet, men idyllen fra romantikken er borte, og menneskene har mistet kontakten med naturen og hverandre. I Arne Garborgs tekster lever menneskene mye tettere sammen med naturen, men også her har mennesker destruktive krefter i seg som ødelegger dem. Slike krefter skriver Garborg om i diktsyklusen Haugtussa. På 1930-tallet var samfunnsdebatten preget av konflikter mellom radikale og konservative stemmer. Det pågikk en heftig debatt som i ettertid har fått navnet kulturdebatten. Den dreide seg om politikk, moral, religion og kultur. Lyrikken fra 1905 handlet ofte om det lille menneskets plass i den store byen, og Rolf Jacobsen skildret i diktet «Signaler» storbyen med bilder hentet både fra naturverdenen og menneskeverdenen.