Intertekst påbygging BM (9788211039118)

BOKMÅL

påbygging

Påbygging til generell studiekompetanse

Intertekst påbygging vg3 er skrevet til læreplanrevisjon LK20.

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS

Boka dekker norsk for påbygging til generell studiekompetanse.

I denne boka får du trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Boka inneholder en omfattende tekstsamling.

I nettressursen finner du gode verktøy for å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter.

Intertekst påbygging vg3 er også tilgjengelig som digital bok.

påbygging Bokmål ISBN 978-82-11-03911-8

påbygging

Tilrettelagt av KAMILLA EIKREM NORDMARK OG MARIE VERONICA WEYDE

|

JORUNN ØVELAND NYHUS

|

ANNE-MARIE SCHULZE

Påbygging til generell studiekompetanse

BOKMÅL

påbygging

Tilrettelagt av kamilla eikrem nordmark og marie veronica weyde karen marie kvåle garthus

|

jorunn øveland nyhus

|

anne-marie schulze

Påbygging til generell studiekompetanse

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03911-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Bjõrk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon og illustrasjoner s. 146–148 og 308: Helene Brox Rettskrivningen i eldre tekster i tekstsamlingen og teoridelen er varsomt modernisert.

Dette gjelder også eldre gjendiktninger av norrøne tekster.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst for påbygging!

Intertekst påbygging vg3 er skrevet til læreplan LK20, for elever som går påbygging til generell studiekompetanse. Boka tar utgangspunkt i Intertekst vg2 og vg3, men fagstoffet er tilrettelagt for 10- timers kurset i norsk, av to lektorer som underviser i norsk for påbygging. Om du har brukt Intertekst før, vil du kjenne igjen mange av kvalitetene du er vant med fra de andre Intertekst-bøkene. Utforskning, dybdelæring, elevmedvirkning og tverrfaglighet gjennomsyrer verket – i teorikapitlene, tekstsamlingen, oppgavestoffet og nettressursen.

Boka følger den samme kjernestrukturen som Intertekst:

Del 1 – Ferdighetskapitler Kapitlene om skriftlige, muntlige og sidemålsferdigheter er praktisk lagt opp, med vekt på trinn-for-trinn-framgangsmåter, øvelser og skjemaer som går på tvers av de andre kapitlene.

Del 2 – Å skrive i ulike sjangre Kapitlene støtter elevene gjennom de klassiske skolesjangrene. Til hver teksttype er det en trinn-for-trinn-veiledning med disposisjon, førskrivingsskjema, skriveramme og eksempeltekster.

Del 3 – Litteratur i samfunn Denne delen starter med litterære tidslinjer, og kapittelet «Utforsk litteraturen», som blant annet inneholder en modell for å utforske trekk ved en tekst og tiden den ble til i. Modellen er kalt «jeg-ser-modellen» og brukes aktivt i boka. Resten av litteraturkapitlene er viet de litterære periodene og tradisjonene, med eksempler på verk og forfattere som tar opp typiske temaer for perioden. Temaene kan være et fint utgangspunkt for sammenligning med samtidstekster.

Del 4 – Språk i samfunn Denne delen starter med en språkhistorisk tidslinje. Deretter følger kapitlet «Utforsk språket», som gir eleven konkrete redskaper til å utforske språkspørsmål. I «Utforsk-språket-modellen» viser vi ti trinn i utforskningsprosessen, der elevmedvirkning er et bærende prinsipp. Modellen gir en nøkkel til de fleste typer språklige problemstillinger med læreren som veileder, og leder eleven gjennom et stort felt. De andre språkkapitlene tar for seg den norske språkhistorien på 1800 og 1900-tallet, språksituasjonen i Norge i dag og skandinaviske språk.

Tekstsamling og oppslagsdel Tekstsamlingen inneholder ulike tekster – skjønnlitteratur og sakprosa – fra norrøne tekster til samtidslitteratur. Alle tekstene har oppgaver. Bakerst i boka finnes en oppslagsdel med tematisk oversikt over tekstene i tekstsamlinga, kjennetegn på de litterære epokene, huskelister over sjangrene og en omfattende begrepsliste sortert etter analysetype.

Du finner også mye spennende fagstoff i Intertekst påbygging vg3 nettressurs.

Lykke til med norskfaget!

INNHOLD DEL 1 Redskapsdel 1

8

Skrivetips ............................................................ 10 Skriveprosessen ................................................ 11 Arbeid kritisk med kilder ............................... 20 Rettskriving ........................................................ 24

2 Nynorsktips ........................................................ 27 Nynorsk som sidemål .................................... 28 Minigrammatikk nynorsk .............................. 29 Skriv betre setningar på nynorsk ................ 34 3 Muntligtips ........................................................ 35 Muntlig kompetanse ...................................... 36 Presentasjon ....................................................... 37 Fagsamtale ......................................................... 39 Muntlig eksamen .............................................. 41

DEL 2 Å skrive i ulike sjangre

42

4 Korte og presise tekster ............................... 44 Sjangertrekk ....................................................... 45

6 Retorisk analyse og tolkning av sakprosatekster .......................

Sjangertrekk .......................................................

Dette handler retorisk analyse om ............

Argumentasjon – hva er et argument? ....

Retorikk ................................................................ Å analysere sammensatte tekster ..............

Framgangsmåte: å skrive en retorisk analyse ..............................

69 70 70 72 75 82 84

7 Drøftende fagartikkel ................................... 98 Sjangertrekk ....................................................... 99 Dette handler drøftende artikkel om ....... 99 Framgangsmåte: å skrive drøftende fagartikkel .................... 101 8 Essay ...................................................................

Sjangertrekk ......................................................

Dette handler essay om ...............................

Framgangsmåte: å skrive et essay ...........

DEL 3 Litteratur i samfunn

118 119 119 125

134

Dette handler korte tekster om .................. 45

Litteraturhistorisk tidslinje .............................. 136

Framgangsmåte: å skrive korte tekster .... 47

9 Å utforske litteratur ..................................... 142 Redskaper – å utforske tekst ..................... 143 Jeg-ser-modellen ......................................... 146

5 Analyse og tolkning av skjønnlitterære tekster ................................. 54 Sjangertrekk ....................................................... 55 Dette handler skjønnlitterær analyse og tolkning om ................................ 55 Framgangsmåte: å skrive en tolkning av en episk tekst ....................... 57 Framgangsmåte: å sammenligne to tekster .............................. 61

10 700–1350: norrøn tid .................................. 151 Eddakvad, skaldekvad og sagaer ............. 152 Norrøne teksters betydning i dag ............. 161 11 1500: renessansen ........................................ 164 Tro på framtiden ............................................ 165 12 1600: barokken .............................................. 171 Livet er en jammerdal ................................... 172

13 1700: opplysningstiden .............................. 177 En gryende modernitet ............................... 178 14 1800–1850: romantikk og nasjonalromantikk .......................................

Romantikken ...................................................

Ulike romantiske retninger .........................

Nasjonalromantikken ....................................

Folkediktningen: en skattkiste ...................

184 185 185 191 193

15 Den realistiske tradisjonen 1850–1940 ......................................................

Poetisk realisme ...........................................

Kritisk realisme ..............................................

Naturalisme ...................................................

Etisk realisme .................................................

198 200 203 208 212

16 Den modernistiske tradisjonen 1890–1940 .......................................................

Tidlig modernisme ........................................

Nyromantikken ..............................................

Høymodernisme ..........................................

217 218 223 226

17 Krig og uro 1930–1950 ..............................

Før krigen .........................................................

Under krigen ...................................................

Etter krigen .......................................................

232 234 236 239

18 Den realistiske tradisjonen etter krigen ............................. 244 Realistisk litteratur: 1950-tallet ................. 246 Realistisk litteratur: 1960–1970-tallet ...... 249 19 Modernistisk litteratur etter krigen .......

Modernistisk etterkrigslitteratur .............

Nyenkelhet .....................................................

Postmodernisme ...........................................

254 256 263 267

20 Tematiske tendenser i samtidslitteraturen fra 2000 til i dag ...................

Tema: utenforskap og identitet ................

Tema: familie, oppvekst og vanskelige relasjoner ............................

Tema: fiksjon og virkelighet – sannhet og løgn .........................................

Tema: liv, død og sorg .................................

Tema: klimalitteratur ....................................

280

DEL 4 Språk

294

276 278

282 285 289

Språkhistorisk tidslinje ...................................... 296 21 Å utforske språk ........................................... 298 Strategi for å utforske språk ...................... 300 Utforsk-språket-modellen ........................ 308

22 Språkhistorie fra 1800-tallet til i dag ... 310 Én nasjon – to skriftspråk ............................ 311 Dagens språkpolitikk .................................... 324 23 Talespråk i Norge i dag ...............................

Språk, kultur og identitet ...........................

Talespråk, dialekt, sosiolekt og etnolekt ...

Endringer i talespråket i dag ......................

326 327 328 334

24 Skandinaviske språk .................................... 338 Norrøn tid: kulturelt og språklig fellesskap ......................................... 339 Forskjeller mellom de skandinaviske språkene i dag .................... 345

Tekstsamling

ELDRE LITTERATUR

350 ............................ 352

Norrøn tid, renessansen, barokken og opplysningstiden .....................

Voluspå (utdrag) .....................................................

Håvamål (utdrag) ...................................................

Snorre Sturlason Balder døyr (norrønt) ....................................

Balder døyr (moderne norsk) ....................

Dorothe Engelbretsdatter Aftensalme .......................................................

Petter Dass HErre GUD! Ditt dyre navn og ære ........

Ludvig Holberg Erasmus Montanus (utdrag) .......................

Niels Klims reise til den underjordiske verden (utdrag) .................

Johan Nordahl Brun Norges skål ......................................................

Romantikken og nasjonalromantikken .....

Henrik Wergeland Meg selv ............................................................

Til min gyldenlakk .........................................

Johan Sebastian Welhaven I Kivledal ............................................................

Diktets ånd .......................................................

Mary Shelley Frankenstein, eller myten om den moderne Prometheus (roman, utdrag) ...

Laurekadsj og tsjudene (samisk sagn) .........

Ivar Aasen Nordmannen ..................................................

352 353 355 356 357 358 360 363 368 370 372 373 376 377 379

380 383 385

Aasmund Olavsson Vinje Frå Folldalen ................................................... 386 Maurits Christopher Hansen Luren ................................................................. 389 Den realistiske tradisjonen 1850–1940 ...

Camilla Collett Amtmannens døtre (roman, utdrag) ........

Henrik Ibsen Et dukkehjem (drama, utdrag) ...................

Alexander Kielland Ballstemning ....................................................

Christian Krohg Albertine (roman, utdrag) ............................

Sigrid Undset Kransen (utdrag) ..............................................

Olav Duun I stormen (roman, utdrag) ...........................

Cora Sandel Kunsten å myrde ............................................

Karin Boye Ja visst gör det ont ......................................

Den modernistiske tradisjonen 1890–1945 ............................................................

Vilhelm Krag Fandango .........................................................

Knut Hamsun Sult (roman, utdrag) .......................................

Sigbjørn Obstfelder Jeg ser ..............................................................

Rolf Stenersen Drift .....................................................................

Rolf Jacobsen Stillheten efterpå ...........................................

Krig og uro 1930–1950 ...................................

Rudolf Nilsen Revolusjonens røst ......................................

Nordahl Grieg Til ungdommen .............................................

Torborg Nedreaas Kruttrøyk ............................................................

Inger Hagerup Aust-Vågøy .....................................................

Halldis Moren Vesaas Tung tids tale ...................................................

Gunvor Hofmo Det er ingen hverdag mer ..........................

394 395 398 404 409 414 418

Den realistiske tradisjonen etter krigen .... 453 Gerd Brantenberg Egalias døtre (utdrag) .................................... 454 Olav H. Hauge Under bergfallet ............................................. 456 Den modernistiske tradisjonen etter krigen ...................................

Tarjei Vesaas Fall ........................................................................

Jan Erik Vold Stor allegori ....................................................

Kjell Askildsen Mennesker på kafé .........................................

Dag Solstad Novelle ...............................................................

Paal Brekke Som i en kinosal ............................................

421

SAMTIDSLITTERATUR

426

Dikt ...........................................................................

Kjersti Wøien Håland no har eg spydd ned ...................................

Hege Susanne Bergan [En dag leser jeg] ...........................................

[Når du blir voksen] .......................................

Kristian Bergquist jeg har en fin dialog gående med skogen ....................................

Cecilie Løveid Straff ...................................................................

Jon Fosse Heilt utan ord ..................................................

Sumaya Jirde Ali En asylsøkers jantelov ..................................

Frode Grytten Morgonfuglen .................................................

Sigmund Løvåsen Kunstgjødsel ....................................................

Glyfosat .............................................................

Linerla ...............................................................

Lars Ove Seljestad Livet sa ein dag ..............................................

Det er den draumen ....................................

Michael Strunge Plasticsolen .....................................................

Gunnar Wærness Elegi ...................................................................

428 429 431 434 435 437 439 440 441 442 450 451 452

457 458 462 464 465 466

....................... 468 468 469 471 472

473 474 475 477 479 481 481 482 483 484 485 486

Yahya Hassan «DU KOMMER I HELVEDE MIN BROR» .. 488 Ingeborg Pukstad Uimotståelig ................................................... 490 Noveller, romanutdrag og drama ................

Marit Eikemo Ei sjel og ei skjorte ........................................

Sara Johnsen Helvetesøya .....................................................

Ellen Mari Thelle Digital fotografering i praksis ....................

Gunnhild Øyehaug Ei heil slekt forsvinn .....................................

Endre Lund Eriksen Alle vet at Petter er homo ...........................

Ingrid Senje Stupeteknikk ......................................................

Lars Mæhle 489 mil til Aleppo ..........................................

Gulraiz Sharif Hør her’a (utdrag) ..........................................

Karl Ove Knausgård Min kamp 1 (utdrag) ......................................

Tomas Espedal En mann i kostyme ........................................

Erlend Loe Volvo Lastvagnar (roman, utdrag) ............

Helga Flatland Bli hvis du kan.

Reis hvis du må (roman, utdrag) ................

Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei (roman, utdrag) ...........

Tore Renberg Tollak til Ingeborg (roman, utdrag) .........

Arne Lygre Brått evig (drama, utdrag) .............................

SAKPROSA

491 492 501 505 506 508 514 520 527 532 536 539

541 543 549 551

Knut Hamsun Fra det ubevisste sjeleliv (foredrag, utdrag) ............................................ 563 Arnulf Øverland Bokmålet – et avstumpet landsmål ........ 565 Tungetale fra Parnasset ................................ 566 Jens Bjørneboe Om formyndermennesket .......................... 569 Gaston Dorren Det demokratiske språket: Norsk ............ 573 Ragnar Hovland Sidemålsmonsteret fortel ........................... 575 Knut Nærum Vår tids forakt for kunnskap ....................... 577 Gunnar C. Aakvaag Generasjon Ulydig bruker mindre tid på lekser, kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle og røyker mer cannabis .... 580 Are Kalvø Hyttebok frå helvete (utdrag) .................... 583 Karl Ove Knausgård Fugletrekk .......................................................... 585 Olaug Nilssen Kva er det eigentleg som er gale med hovudstaden? .............................. 587 Kjetil Østli Arven etter bestefar ........................................ 591 Karl Ove Knausgård Fienden er følelsen av maktesløshet ...... 594 Abid Raja Mållinjen (biografi, utdrag) .......................... 597 Jan Grue Takketale for Fritt ord-prisen 2021 ........... 605 Bufdir: #deterhat ................................................... 607 Bergans: #dinturteller ........................................ 608 Unicef: Ikke la vaksinen bli en luksusvare .... 609 Vinmonopolet: «Ingrids fylleangst ...» .......... 610

............................................ 556

Absalon Pederssøn Beyer Om Norges rike (historie, utdrag) ............

Ivar Aasen Om skriftspråket vårt (essay, utdrag) ......

Knud Knudsen Dansknorskheten går ut på å sette nye lapper på et gammelt klesplagg .....

Georg Brandes Hovedstrømninger i det nittende århundres litteratur (utdrag) .......................

Oppslagsdel 557 558

560

562

Tematisk oversikt over tekstene i tekstsamlingen ...........................

Litteraturhistoriske kjennetegn .................

Skrivehjelp og huskelister ...........................

Kompetansemål påbygging ......................

Begrepslister ...................................................

Stikkordregister ..............................................

Bildeliste ............................................................

611 612 616 622 629 631 649 653

DEL 1 Redskapsdel

1 Redskapsdel

8 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

• 9

1

kapittel

1

Skrivetips

Skrivetips Kort fortalt • Skriving er en prosess og må trenes på.

• Det er viktig med tydelig struktur i en tekst, slik at den kommuniserer godt med leseren.

• Det er viktig å henvise til kildene du bruker på en redelig og ryddig måte.

Viktige begreper • skriveprosess • struktur • problemstilling • kildebruk • rettskriving Før du skriver • Hva er du god til når det gjelder skriving?

Noter ned noen punkt.

• Tenk etter: Er det noen tilbakemeldinger som går igjen når du skriver? Hva? • Hvor lagret du den siste teksten du skrev?

Finn den, og les gjennom: Kunne noe vært gjort annerledes?

Skriveprosessen I dette kapittelet får du tips til hvordan du kan skrive korrekt, formulere gode setninger, skape sammenheng i teksten og bygge opp gode skriftlege tekster. Skriving er en prosess, og du skal ikke forvente å skrive hele teksten fra start til slutt på én gang. Bruk tipsene aktivt i de ulike skrivefasene – før, underveis og etter at skrivearbeidet er avsluttet og vurdert.

Når du får en oppgave Hva ber oppgaven deg om?

• Hvilke verb bruker oppgaven? Drøft, gjør rede for, analyser, utforsk, sammenlign?

• Hvilken form skal du skrive i? Essay, litterær analyse, fagartikkel – eller noe annet?

• Hva er formålet med teksten? Hva vil du ha fram? Hvem er mottakeren?

Sjekk vurderingskriteriene • Hva blir krevd av form, rettskriving og innhold? Som regel finnes det tydelige vurderingskriterier.

• Spør om noe er uklart!

Gå gjennom tidligere skriveoppgaver og tilbakemeldinger fra læreren • Hva gjorde du bra forrige gang?

• Hva kunne du ha gjort bedre?

Lag en struktur for teksten • Finner du en disposisjon du kan bruke? Se for eksempel s. 57 og 110 i denne boka.

• Finner du eksempeltekster i sjangeren? Se for eksempel s. 49 og 59. Det vil hjelpe deg videre.

• Idémyldre rundt hva som kan være relevant.

• Lag din egen disposisjon.

Samle stoff • Se i notatene fra undervisningen.

• Bruk læreboka.

• Finn bøker i biblioteket.

• Vurder kildene kritisk.

Arbeid aktivt med tekstene du skal bruke • Skriv stikkord til hvert avsnitt av tekstene du skal bruke.

• Skriv sammendrag av tekster du skal bruke.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 11

Lag gode arbeidsrutiner Skap rom for konsentrert skriving • Sett mobilen på lydløs. Skru av varsel. Steng apper og program på pc-en som kommer med varslinger.

• Får du en ny idé eller kommer på noe viktig, skriv det ned i et annet dokument eller på en lapp, i stedet for å gå ut av prosessen du er inni.

• Marker ting i teksten som du skal gå tilbake til, for eksempel med bokstavene XX. Da blir det lett å søke dem opp med søk-funksjonen.

• Sett på en alarm og jobb effektivt i for eksempel 20 minutter. Lov deg selv fem minutter pause deretter. Da skjer ett av to: Enten tar du pausen, eller så jobber du videre fordi du er godt inni stoffet.

Skriveprosessen • Gå fram og tilbake i teksten din • Skriv gjerne hoveddelen før du starter på innledningen.

• La teksten hvile, og ta den fram litt senere.

• Husk at skriving er en prosess. Ikke gå ut fra at du skal skrive hele teksten rett gjennom fra innledning til avslutning.

Får du skrivesperre?

• Start skrivingen uten å tenke på innholdet. Start f.eks. med frasen «I det siste har jeg tenkt på at …», og så ser du hva som skjer.

• Sett på en stoppeklokke og skriv i f.eks. 3 minutter, ta 3 minutter pause, og skriv 3 minutter igjen.

• Skriv alt du kommer på om det første fagbegrepet du møter på.

• Ikke bry deg om rettskrivingen og strukturen, og unngå å sjekke faktaopplysninger på dette tidspunktet. Si til deg selv at du kommer tilbake til dette senere.

12 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Sjekkliste Her er en sjekkliste med spørsmål du kan stille til teksten din underveis i skriveprosessen. Gå til de sidetallene som er oppgitt, for å få flere råd.

Strukturen (se tips s. 16) 1 Har teksten overskrift, innledning, hoveddel og avslutning?

2 Innledningen: Passer den til det som skal komme? Er den informativ eller interesseskapende? Hvis du har en problemstilling, har du presentert denne i innledningen?

3 Hoveddelen: Har du flere avsnitt? Presenterer du ett tema per avsnitt?

Er avsnittene passe lange? Hvordan er overgangen fra et avsnitt til det neste?

4 Avslutningen: Konkluderer du? Oppsummerer du det viktigste? Ser du framover?

Avsnittene (se tips s. 17) 1

Les hvert avsnitt for seg: Finner du temasetning, kommentarsetninger og avslutningssetning?

2 Dersom du tolker tekst: Bruker du eksempel fra teksten? Hvordan har du flettet sitatet inn i teksten?

Tekstbindingen (se tips s. 18) 1 Vurder bruken av tekstbindere.

2 Gjentar du enkelte ord mye? Bruk synonym eller pronomen.

Setningene (se tips s. 19) 1

Vurder lengden på setningene dine. Avsnittene bør ha en god blanding av korte og lange setninger.

2 Sjekk kommareglene. Bør det inn et komma?

3 Ikke bruk for mange retoriske spørsmål.

Ordvalg (se tips s. 631) 1

Hvordan bruker du fagbegrepene? Forstår du dem, og bruker du dem rett?

2 Bør du bruke flere eller færre adjektiv?

3 Let etter småord som går igjen: så, men, kanskje, veldig, viktig. Finn måter å skrive om på.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 13

Rettskriving (se tips s. 24) 1 2 3 4

Still inn skriveprogrammet på rett målform, og let etter røde streker.

Samskriving og særskriving Og/å Da/når

Kildene (se tips s. 20–23) 1 Har du kildeliste?

2 Har du brukt referanser i løpende tekst?

3 Har du markert sitat ved å bruke anførselstegn?

14 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Slik lager du en problemstilling En problemstilling er enkelt forklart et spørsmål du ønsker å finne svar på. For at vi skal klare å finne et svar på problemstillingen, må vi sørge for at den er konkret og spisset. Derfor må vi snevre inn et tema til det er konkret nok til at vi kan klare å utforske emnet og komme fram til et svar.

Denne prosessen har tre trinn: 1 Først finner vi et overordnet tema, f.eks. modernismen.

2 Deretter må vi prøve å avgrense. Vil vi fokusere på form eller innhold?

Dikt eller prosa? Hvis vi går videre på innhold, kan vi velge mellom mange ulike emner innenfor modernistisk litteratur: i møte med natur og kultur, enkeltmennesket i møte med storsamfunnet, det irrasjonelle mennesket, mennesket og teknologien for å nevne noe. Vi velger å se nærmere på framstillingen av menneskets møte med natur i modernismen.

3 Til sist prøver vi å konkretisere ved hjelp av forfatter og verk: Framstillingen av menneskets møte med naturen i noen sentrale tekster av Sigbjørn Obstfelder.

En problemstilling kan også formuleres som et spørsmål: Hvordan framstiller Sigbjørn Obstfelder menneskets møte med naturen? En utforsking av noen sentrale tekster.

Når du formulerer slike spørsmål, må du unngå at det blir et ja/neispørsmål.

Problemstilling i fagartikler Dersom du har fått i oppgave å skrive en fagartikkel, må du også bestemme deg for en problemstilling. Men i dette tilfellet står du ikke fritt; du må forholde deg til den oppgava du har fått. En oppgave kan for eksempel se slik ut: Skriv en fagartikkel om modernismen i norsk litteratur der du bruker eksempler fra «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder, «Landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen og «Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo.

Denne fagartikkelen kan legge vekt på ulike sider ved modernismen, og du må velge ut hva du vil legge vekt på i din tekst. De tre forfatterne skriver i tre ulike perioder. Men hva har de felles – og hva er ulikt mellom dem? Vi kan se for oss to ulike temaer eller problemstillinger når du skal gå i gang med skrivingen. I innledningen kan du formulere det slik:

KAPITTEL 1 • Skrivetips 15

Eksempel med utgangspunkt i fellestrekk

Eksempel med utgangspunkt i forskjeller

Obstfelder, Jacobsen og Hofmo er tre store navn i norsk modernistisk lyrikk. Mens Obstfelder skrev på 1890-tallet, debuterte Jacobsen i 1933 og Hofmo i 1946. Noe har de likevel felles.

Skildringen av fremmedfølelse er et typisk modernistisk tema og et fellestrekk i mange av diktene deres. Denne artikkelen skal derfor se nærmere på hvordan fremmedfølelsen er framstilt i tre modernistiske dikt.

Obstfelder, Jacobsen og Hofmo er tre store navn i norsk modernistisk lyrikk. Mens Obstfelder skrev på 1890-tallet, debuterte Jacobsen i 1933 og Hofmo i 1946. De tre lyrikerne skriver i ulike tider og skildrer derfor mennesket i møte med ulike omgivelser. Denne artikkelen skal derfor fokusere på modernistiske framstillinger av mennesket i møte med byen, teknologien og katastrofen.

Tips til strukturen Å skrive innledning og avslutning En god innledning og avslutning er viktig for å skape en god tekst.

Innledningen skal presentere det som kommer, og den skal også gi leseren lyst til å lese videre. I innledningen bør du også presentere en problemstilling for teksten. En tydelig avslutning er like viktig som en god innledning. Denne skal ikke inneholde noe nytt, men gi et svar på det oppgaven har bedt om. Det er mange måter du kan skrive en innledning og en avslutning på. Vi skal se på noen eksempler.

Den informerende innledningen • •

Setter leseren inn i tematikken Er saklig

Et eksempel fra en artikkel om språkholdninger: I Norge er vi vant med å høre dialekter hele tiden, ikke bare når vi snakker sammen, men også når vi skrur på radio og TV. Slik er det ikke i alle land, og Norge blir av mange kalt et dialektparadis. Men også nordmenn har meninger om dialekter, og spørsmålet blir derfor: Hvordan påvirker språkholdninger vårt eget talespråk?

16 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Den interessevekkende innledningen • •

Starte med sitat Starte med provoserende spørsmål

Et eksempel fra en artikkel om virkelighetslitteratur (s. 113): «Vil man gjøre maksimal skade uten å risikere straff, så skriv en roman» skriver litteraturkritiker Ingunn Økland i en artikkel om virkelighetslitteratur. Hun viser til debatten rundt romanen Arv og miljø av Vigdis Hjort, der det har blitt stilt store spørsmål om forholdet mellom litteraturen og virkeligheten. Når grensene mellom fiksjon og virkelighet blir utydelige, reiser det mange spørsmål om forfattere sitt ansvar for menneskene rundt seg. Hva er så virkelighetslitteratur, og hvilke utfordringer skaper den for forfattere og lesere?

Å avslutte en tekst • •

Her kan du oppsummere og konkludere.

Du kan bruke grepet sirkelkomposisjon, der du tar opp igjen elementer fra innledningen og dermed slutter en tenkt sirkel.

Et eksempel fra en artikkel om språkholdninger: Talemålet vårt blir i stor grad påvirket av holdninger. En dialektbruker vil neppe ønske å bli oppfattet som dum, og kan derfor velge å tilpasse språket sitt. Selv om slik knoting kan føre til dialektdød, vil angsten for knoting på den andre siden kunne bevare dialektene, og dermed kulturen og identiteten. Det er ingen tvil om at dialektene er en viktig del av nordmenn sin identitet, selv om dialektene forandrer seg, ikke minst på grunn av statusforskjeller. Disse statusforskjellene mellom talemålene er nok slangen i dialektparadiset. Likevel er det ikke sikkert at Kari og Ola er på vei ut av paradiset helt ennå.

Tips til bedre avsnitt 1

Korrekt avsnittsinndeling Det er to måter å lage avsnitt på. Her må du velge én måte og holde deg til den gjennom hele teksten: • Blank linje – du hopper over en linje. Still inn passe linjeavstand slik at mellomrommet ikke blir for stort.

• Linjeskift med innrykk – du starter første linje i avsnittet med et innrykk (bruk for eksempel tabulator-tasten).

KAPITTEL 1 • Skrivetips 17

2 Å bygge ut avsnittet • Avsnittet skal inneholde temasetning, kommentarsetninger og avslutningssetning, se eksempel under.

• Avsnittet bør være på minst fire linjer for å oppnå god flyt.

(Temasetning som presenterer temaet for avsnittet): Obstfelder debuterte som forfatter i 1893 med diktsamlingen Digte. (Kommentarsetning 1): Med dikt som «Jeg ser», «Regn» og «Byen» var denne diktsamlingen med på å starte en modernistisk litterær tradisjon i Norge. (Kommentarsetning 2): Diktene var skrevet i fri form, og Obstfelder tok opp eksistensielle temaer der sjelelivet ble utforsket. (Kommentarsetning 3): Boka vekte både harme og entusiasme blant bokanmelderne, for dette var noe nytt i norsk litteratur. (Kommentarsetning 4): Aftenposten skrev at «større nonsens, end denne bog indeholder, er aldrig blevet udgivet på prent i vort land». (Avsluttende setning som oppsummerer avsnittet): Bokanmelderne var likevel i hovedsak positive til de modernistiske diktene til Obstfelder.

(Tørset, 2019. Oversatt til bokmål)

Tips til tekstbinding 1

Bruk synonym. Det finnes alltid flere ord som betyr (omtrent) det samme. Sørg for at du varierer: • å si – hevde – uttrykke – mene – bekrefte – protestere

2 Varier mellom å bruke fullt navn, etternavn, et pronomen eller et substantiv: • Henrik Ibsen – Ibsen – han – forfatteren – dramatikeren 3 Unngå at flere setninger starter med samme ord, det skaper dårlig flyt.

4 Bruk tekstbindere. Ved å bruke tekstbindere viser du sammenhengen mellom en setning og den neste eller mellom et avsnitt og det neste.

Vi har tekstbindere som uttrykker ulike former for sammenheng: • • • • •

Oppramsing: dessuten, i tillegg til, blant annet, for det første, deretter, til slutt Alternativ: eller, enten – eller, verken – eller Motsetning: men, likevel, mens, derimot, til tross for, på den andre siden Likhet: på samme måte, slik som, i likhet med, også Årsaksforhold: derfor, dermed, fordi, altså, slik at, for at

18 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Tips til bedre setninger Varier setningslengden.

Får du for mange korte setninger, blir teksten oppstykket. Får du for mange lange setninger, blir det vanskelig å oppfatte sammenhengen.

Her er et avsnitt med god variasjon, hentet fra en leksikonartikkel. Tre av setningene er middels lange. Den andre setningen er kort, mens den tredje er den lengste setningen.

I alle tekstane han skreiv, brukte Sigbjørn Obstfelder eit «eg»-perspektiv for å kunne nå inn i menneskesinnet. Det finn vi igjen i både lyrikken, prosaen og dramatikken. Novella «Liv», frå samlinga To novelletter (1895), tematiserer korleis storbylivet kan gi framandkjensle, angst og meiningsløyse. Dette er tema vi kjenner att frå diktet «Jeg ser» og prosadiktet «Byen». Likevel, trass i meiningsløysa, har eg-forteljaren ein lengt etter ein annan røyndom, ein draum om eit betre liv.

(Tørset, 2019)

KAPITTEL 1 • Skrivetips 19

Arbeid kritisk med kilder Hvem er avsenderen?

Er det en person som står bak? I så fall: Finn ut hvem han er, og hvilken kompetanse han har. Er dette relevant kompetanse for å uttale seg om emnet?

Står myndighetene bak, er det en organisasjon eller en gruppering?

Finn ut hva de står for. Et statlig organ vil ha høyere troverdighet enn en mindre gruppering. Domenenavnet kan ofte få varselklokkene til å ringe.

Store private organisasjoner, som Amnesty International og Naturvernforbundet, har høy kompetanse om et emne og høy troverdighet.

Det samme har kjente forlag. Aviser forplikter seg også til å presentere viktige nyheter på en balansert måte. Likevel gjør hensynet til klikk og inntjening ofte nettavisene fulle av sensasjonsstoff.

Er det en vitenskapelig artikkel?

Alle kan skrive «Forskning viser at», så du må lete etter andre kjennetegn på at dette er vitenskap. Vitenskapelige artikler har alltid referanser og litteraturliste. Her finner du navn på forfattere og titler på bøker du kan sjekke videre for å vurdere kvaliteten på kilden.

Vurder språket Er språket korrekt? Virker det muntlig? Inneholder det utropstegn? Sensasjonelle formuleringer finner vi også ofte i useriøse kilder (Den beste!

Verdenssensasjon! Du vil ikke tro hva som skjedde da … !).

Vurder utformingen Finner du sterke visuelle virkemidler, som blinkende elementer og spesiell fargebruk? Er det lesbart og ryddig presentert? Seriøse kilder ser som regel seriøse ut!

Spiller teksten på følelsene dine?

Mange useriøse kilder har overskrifter som setter følelsene i kok: Innvandrere fikk gratis leilighet! Karrierekvinner er minst lykkelige! Hjerneforskning viser at menn ikke kan vaske!

Når ble teksten skrevet?

Er kilden gammel, øker sjansen for at innholdet er utdatert. Let etter en publiseringsdato. Flere nettsteder har advarsel når artikkelen er mer enn 1 år gammel.

20 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Kan flere kilder bekrefte den samme påstanden?

Dersom du finner en interessant påstand du vil bruke, så sjekk om du kan finne den samme opplysningen på flere uavhengige nettsteder. Da er det mer sannsynlig at påstanden stemmer.

Finner du balanserende kilder?

Ofte trenger du å finne kilder som balanserer hverandre, f.eks. når du skal drøfte et emne. Let derfor etter troverdige kilder som står for ulike syn.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 21

Slik skriver du kildeliste Det finnes mange måter å føre kilder på. Dette kaller vi ulike referansestiler. I akademisk skriving er det viktig å holde seg til én referansestil.

Men på videregående skole er det viktigste å føre kildene på en måte som gir god oversikt, og som gjør det mulig for leseren å sjekke kildene dine.

Type kilde

Slik fører du kilden

Kommentar

Bok med én forfatter

Fridtun, Kristin (2013). Nynorsk for dumskallar.

Etternavn, fornavn (utgivelsesår). Tittel i kursiv.

Bok med to forfattere

Mæhlum, Brit & Røyneland, Unn (2012). Det norske dialektlandskapet.

Start med det etternavnet som kommer først i alfabetet.

Skjønnlitteratur

Obstfelder, Sigbjørn (1893).

«Jeg ser». Fra Digte.

Diktet i anførselstegn, diktsamlingen i kursiv.

Artikkel fra nettleksikon/internett med forfatter

Tørset, E. (2019, 24. april).

«Sigbjørn Obstfelder». Hentet fra https://www.allkunne.no/ framside/biografiar/o/sigbjorn-obstfelder//98/87644/.

(Lesedato 05. april 2021)

Her fører du nettleksikonet på samme måte som én forfatter. Skriv hentet fra, deretter full lenke. Sørg for å få med lesedato.

Artikkel fra internett uten forfatter

Utdanningsdirektoratet. (2020, 10. desember). Regler for muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen. Hentet fra https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/ muntlig-eksamen/ (Lesedato 10. oktober 2021)

Her fører du eier av nettstedet først, siden det ikke er forfatter. Ellers fører du det likt som over her.

22 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Slik fører du kilder i selve teksten I fagartikler av ulike slag bør du venne deg til å referere til kilder underveis i teksten. Formålet med dette er å vise at du har et reflektert forhold til hvor du har hentet kunnskapen. Ved å vise til en kilde styrker du også din egen troverdighet som skribent. I en artikkel om nynorsk kan man for eksempel skrive dette: Er det lov å bruke lånord i nynorsk? Dette spørsmålet har mange elever lurt på gjennom tidene. Det finnes ingen forbud mot å bruke lånord (Fridtun 2013, s. 37). Likevel er det mange lånord fra tysk som man bør prøve å erstatte med tradisjonelle ord fra de norske dialektene.

Dersom du skal referere den samme kilden flere ganger etter hverandre, kan du bruke forkortelsen ibid., som tyder «samme sted». Da må det ikke være andre referanser mellom. Det kan se slik ut: … Likevel er det mange lånord fra tysk som man i stor grad prøver å erstatte med ord fra de norske dialektene. Mange av disse ordene har blitt vanlige å bruke i de mange dialektene våre, og for mange nynorskbrukere er det derfor naturlig å bruke disse ordene (ibid.).

Slik bruker du sitat i selve teksten Hvis du vil bruke et sitat, kan du skrive det på denne måten: Er det lov å bruke lånord i nynorsk? Ja, hevder Kristin Fridtun i boka Nynorsk for dumskallar: «Det finst ikkje strenge reglar for kva for ord vi kan bruka i nynorsk og i bokmål» (s. 37). Likevel er det mange lånord fra tysk som man bør prøve å erstatte med tradisjonelle ord fra de norske dialektene.

Siden du skriver både forfatteren og tittelen på boka i teksten, trenger du bare å ha med sidetallet i parentesen.

Når du analyserer og tolker, må du bruke sitat i teksten for å underbygge en påstand. Dette sitatet må du også kommentere nærmere. Slik kan du flette sitat sammen med utfyllende kommentarsetninger: Diktet «Jeg ser» handler om fremmedfølelse: «Jeg har visst kommet på feil klode / her er så underlig», konkluderer Obstfelder i siste strofe.

Dikter-jeget omtaler verden som «feil klode» og «underlig». Han kjenner seg altså ikke hjemme her. De sanseinntrykkene han får ved å se seg rundt, gir ham en følelse av å stå utenfor fellesskapet.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 23

Rettskriving Les korrektur Før du leverer fra deg en tekst, bør du korrekturlese den nøye. Slik leter du etter skrivefeil: • Still retteprogrammet inn på den rette målformen.

• Bruk søk og erstatt-funksjonen i skriveprogrammet. Lag deg en liste over ord du ofte skriver feil, eller søk på nettet etter «vanlige feil i nynorsk/bokmål» – her får du tips til hva du skal lete etter.

• Les teksten baklengs for å lete etter skrivefeil.

• Gjør skriften større, så ser du færre ord samtidig.

Ord som ofte brukes feil Det kan være tidsbesparende å lære seg noen skriveregler for ord du bruker ofte, så slipper du å slå dem opp hver gang de forekommer i teksten din. Her er noen ord som ofte blir brukt feil:

Da eller når?

Hovedregel: Den gangen da, hver gang når, når en gang i framtiden.

• Da jeg begynte på videregående skole, var jeg 16 år. (fortid) • Når jeg skal på jobb, tar jeg bussen. (hver gang) • Når jeg er ferdig med videregående skole, skal jeg begynne å studere. (framtid) Vi bruker også når i fortid når det er snakk om en hendelse som gjentar seg: • Når vi vant fotballkamper, ropte vi kampropet vårt. (fortid + hver gang når) • Da jeg var liten, syklet jeg når jeg skulle på skolen. (fortid + hver gang når)

Og eller å?

Og – binder sammen to like ledd • • • • •

To substantiv: Hun spiller fotball og håndball.

To adjektiv: Hun var både flink og ivrig.

To setninger: Hun sprang fort og scoret mange mål.

To infinitiver: Hun var flink til å støtte og hjelpe de andre.

To imperativer: Kom igjen og ta dem!

Å – infinitivsmerke • • •

Det begynner å bli sent.

Han har sluttet å jobbe på bensinstasjonen.

Hun ville prøve å klare seg alene.

24 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Huskeregler • Alltid å i begynne å, slutte å, prøve å, ta til å, ønske å, lære å: Han ville lære å surfe.

• Alltid å i de faste uttrykkene sant å si, vel å merke, så å si • Alltid og etter presens partisipp: Per ble stående og måpe. Sekken ble liggende og slenge.

• Alltid og etter være snill: Kan du være snill og hjelpe meg?

Sammensatte ord På norsk lager vi nye ord ved å sette sammen to eller flere ord: vaskemaskin, rekkehus, rekkeviddeangst. Slike ord skal alltid skrives i ett ord.

Bruk øret: Hvis det blir uttalt som ett ord, skal det skrives som ett ord.

Unngå å bli påvirket av engelske skriveregler, der slike ord stort sett blir skrevet i to ord. Husk også at stavekontrollen ofte ikke fanger opp denne typen feil.

Hvis vi gjør feil, får ofte ordene ny betydning: kongekrabber = en type krabber konge krabber = en konge som krabber, eller gode krabber

KAPITTEL 1 • Skrivetips 25

Kommaregler Komma etter leddsetning

Når dette er over, skal vi feire.

At han var glad, var ingen i tvil om.

Hvis det er dette som skal til, så må vi gjøre det.

Komma mellom to sideordnede setninger

Jeg gleder meg til sommeren, for da kan vi surfe.

Komma etter innskutt som-setning

Prøven som vi skulle ta, var vanskelig.

Bilen (som) vi kjørte, var veldig fin.

Av og til kan som være utelatt, men det skal likevel være komma: Komma før og etter som-setning dersom den kan kuttes ut.

Ekteparet, som hadde god råd, sa de ville betale for meg.

Komma før og etter innskutt setning som kunne vært satt i parentes.

Jernbanen, vårt mest miljøvennlige framkomstmiddel, burde vært bedre utbygget.

Komma i oppramsing

På turen tok vi tog, buss, trikk og sparkesykkel.

Komma i direkte tale framfor utsagnsord.

– Bruk stemmeretten din, sa ordføreren.

Komma før/etter tiltaleord, svarord og utropsord.

– – – –

26 INTERTEKST PÅBYGGING VG3 • DEL 1

Løp alt du kan, Petter!

Nei, det kommer ikke på tale.

Hei, Charlotte!

Nå ble jeg glad, bestemor!

BOKMÅL

påbygging

Påbygging til generell studiekompetanse

Intertekst påbygging vg3 er skrevet til læreplanrevisjon LK20.

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS

Boka dekker norsk for påbygging til generell studiekompetanse.

I denne boka får du trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Boka inneholder en omfattende tekstsamling.

I nettressursen finner du gode verktøy for å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter.

Intertekst påbygging vg3 er også tilgjengelig som digital bok.

påbygging Bokmål ISBN 978-82-11-03911-8

påbygging

Tilrettelagt av KAMILLA EIKREM NORDMARK OG MARIE VERONICA WEYDE

|

JORUNN ØVELAND NYHUS

|

ANNE-MARIE SCHULZE

Påbygging til generell studiekompetanse