




![]()





Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-3789-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen og Gundersons, Bodø Grafisk design ved forlaget
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Gundersons
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Scan QR-koden og få tilgang til digitale tilleggsressurser om idrettsteknologi.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Jeg vil takke Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for at dette bokprosjektet ble tildelt prosjektmidler i 2022. Uten støtten fra NFFO ville det ikke vært mulig for meg å skrive denne boka nå. Takk til Fagbokforlaget som har tildelt dette bokprosjektet lærebokstipend.
Videre har Lærebokutvalget og Nord universitet støttet bokprosjektet med finansiering av illustrasjoner og omslag. Takk til alle disse aktørene som har bidratt til ferdigstillingen av boka om idrettsteknologi. I tillegg til disse institusjonene er det flere individer som fortjener å takkes. Tusen takk til redaktørene mine i Fagbokforlaget, Per Robstad og Heidi Nordli, for kyndig og god oppfølging av prosjektet underveis. Takk til Rudi og Robin Gunderson (Gundersons) for illustrasjon av omslag og illustrasjoner til bokas kapitler.
Underveis i skriveprosessen har jeg hatt god hjelp av tre dyktige unge akademikere. En stor takk til doktorgradsstipendiat Frida Austmo Wågan, vitenskapelig assistent Stian Røsten og masterstudent Vegard Berglund for all hjelp med referansesjekk og formattering av bokmanuset.1 Jeg vil også takke alle kollegene mine i RESPONSE – Research Group for Sport and Society ved Nord universitet – for tilbakemeldinger og kommentarer på tidlige kapittelutkast underveis i skrivingen.
1 Og takk til Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet for midler til å ansette Berglund i en liten sommerjobb med referansesjekking av bokmanus.
AFL – Australian Football League
AI – kunstig intelligens
AR – Augmented Reality
CPL – Cyberathlete Professional League
DDR – Dance Dance Revolution
DL – Dyp læring
DSD – Differences of sex development
EPO – Erytropoietin
ESWC – Electronic Sport World Cup
FINA – Fédération internationale de natation
FSR – Force-Sensing Resistor
HBOCs – Hemoglobinbaserte oksygentransportører
KeSPA – Korean e-Sport Association
LAN – Local Area Network
MLB – Major League Baseball
MMA – Mixed Martial Arts
MOBA – Multiplayer Online Battle Arena
NFF – Norges Fotballforbund
NFL – National Football League
NIF – Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite
NPCs – Non-Playing Characters
IOC – Den internasjonale olympiske komite
ML – Maskinlæring
MR – Mixed Reality
OL – Olympiske Leker
SVGs – Sports Video Games
UEFA – Union of European Football Associations
UFC – Ultimate Fighting Championship
VAR – Video Assistant Referee
VR – Virtual Reality
WADA – World Anti-Doping Agency
WCG – World Cyber Games
XR – Extended Reality
Tabell 2.1 Muligheter og utfordringer med å integrere e-sport med organisert idrett.
Tabell 5.1 Etiske spørsmål om trenere og kroppsnær teknologi.
Tabell 6.1 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp (gullmedalje) for herrer i sommerolympiske hoppøvelser fra OL i Athen 1896 til OL i Beijing i 2008.
Tabell 6.2 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp (gullmedalje) for herrer i sommerolympiske hoppøvelser fra OL i Beijing i 2008 til OL i Tokyo i 2020/2021.
Tabell 6.3 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp (gullmedalje) for kvinner i sommerolympiske hoppøvelser fra OL i Beijing i 2008 til OL i Tokyo i 2020/2021.
Tabell 7.1 Tre hovedformer for bloddoping.
Figur 2.1 Spillsjangre i e-sport.
Figur 3.1 Virtual reality (VR), augmented reality (AR), mixed reality (MR) og extended reality (XR).
Figur 4.1 Eksempler på teknologiens ulike formål i dømming av idrett.
Figur 4.2 Subkategorier av kunstig intelligens (Basert på Brady et al., 2022: 52).
Figur 6.1 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp i kvinner og herrers stavsprang fra 1896/1996 til 2020 (Statista, 2021).
Figur 6.2 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp i kvinner og herrers høydehopp fra 1896/1996 til 2020 (Statista, 2021).
Figur 6.3 Faktorer som påvirker nytteverdien av å implementere ny teknologi i trening og konkurranse for utøvere og trenere.
Figur 7.1 WADAs (2021: 13) beskrivelse av idrettens ånd (min oversettelse).
Figur 8.1 Bruk av sosiale medier i prosent, etter aldersgrupper. Laget i SSBs statistikkbank med tall fra Bruk av IKT i husholdningene.
Figur 8.2 Modell for digital mobbing, basert på Willards (2007) tidlige beskrivelser av negativ oppførsel på internett.
Figur 8.3 Kategorisering av virtuell mishandling i idrett, tilpasset og oversatt etter Kavanagh et al. (2016: 789).
Kapittel 1
Idrettsteknologi
Kapittel 4
Kapittel 8
Digital mobbing og virtuell mishandling i idrett 121
Sosiale medier, mobbing og mishandling på digitale plattformer 123
Negativ samhandling mellom idrettsutøvere og fans på digitale plattformer 126
Mobbing og mishandling på digitale plattformer i idretten 129
Sosiale medier og seksuelle overgrep mot barn og ungdom i idretten 134
Oppsummering 137
Kapittel 9
Ni hypoteser om hvordan teknologi vil forme idrettens fremtid 139
Hypotese 1: Antallet idretter vil fortsette å vokse 140
Hypotese 2: Konkurranser vil kategoriseres etter idrettsutøvernes teknologiske forbedringer 141
Hypotese 3: Idrettsutøvere vil pålegges registrering av teknologisk forbedring av egen kropp 142
Hypotese 4: Regulering av sportsutstyret som brukes i konkurranser, vil bli strengere 142
Hypotese 5: Kunstig intelligens vil integreres i dømming av konkurranser, og dette vil endre dommerrollens praksiser 143
Hypotese 6: Teknologisk innovasjon vil føre til økte forskjeller mellom profesjonell idrett og breddeidrett 144
Hypotese 7: Økt bruk av idrettsteknologi vil forsterke sosial ulikhet i idrett 144
Hypotese 8: E-sport integreres i den organiserte idretten 146
Hypotese 9: Idretten vil kontinuerlig presses til endring med introduksjon av teknologiske innovasjoner 146
Avslutning 147
Referanser 149
Stikkord 173
Idrettsteknologi tar for seg hvordan teknologiske fremskritt påvirker idretten på ulike måter. Boken viser hvordan utøvere, trenere, publikum, ledere og dommere står overfor nye muligheter og utfordringer som følge av endringene som ny teknologi skaper for deltakelse, konkurranser og arrangementer i idretten. Sentrale temaer som behandles er:
–E-sport
–Teknologi og doping
–Toppidrett og prestasjon
–Digital mobbing og trakassering
–Videodømming og kunstig intelligens
–Kroppsnær teknologi
Den nye teknologien har særlig innvirkning på prestasjoner, måter å oppleve idrett på, terskelen for deltagelse, organisering og regulering, samt for hvordan nye idretter blir til. Og utviklingen akselererer. Stadig ny teknologi introduseres, og til slutt i boken presenterer forfatteren ni hypoteser om hvordan dette vil kunne forme idretten fremover. Målet er å inspirere og utfordre leserne til refleksjon og diskusjon om idrettsteknologiens potensialer og fallgruver, og om hvordan vi som individer og samfunn ønsker at idretten skal utvikle seg i fremtiden.
Anne Tjønndal er førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Hun er leder for faggruppen for ledelse og innovasjon ved fakultetet og for forskningsgruppen RESPONSE (Research Group for Sport and Society) ved universitetet. Tjønndal er også førsteamanuensis II i idrettssosiologi ved NTNU.


ISBN 978-82-450-3789-0


