Skip to main content

Idrettsteknologi (9788245037890)

Page 1


ANNE TJØNNDAL

Idrettsteknologi

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-3789-0

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen og Gundersons, Bodø Grafisk design ved forlaget

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsfoto: Gundersons

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Scan QR-koden og få tilgang til digitale tilleggsressurser om idrettsteknologi.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Takk

Jeg vil takke Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for at dette bokprosjektet ble tildelt prosjektmidler i 2022. Uten støtten fra NFFO ville det ikke vært mulig for meg å skrive denne boka nå. Takk til Fagbokforlaget som har tildelt dette bokprosjektet lærebokstipend.

Videre har Lærebokutvalget og Nord universitet støttet bokprosjektet med finansiering av illustrasjoner og omslag. Takk til alle disse aktørene som har bidratt til ferdigstillingen av boka om idrettsteknologi. I tillegg til disse institusjonene er det flere individer som fortjener å takkes. Tusen takk til redaktørene mine i Fagbokforlaget, Per Robstad og Heidi Nordli, for kyndig og god oppfølging av prosjektet underveis. Takk til Rudi og Robin Gunderson (Gundersons) for illustrasjon av omslag og illustrasjoner til bokas kapitler.

Underveis i skriveprosessen har jeg hatt god hjelp av tre dyktige unge akademikere. En stor takk til doktorgradsstipendiat Frida Austmo Wågan, vitenskapelig assistent Stian Røsten og masterstudent Vegard Berglund for all hjelp med referansesjekk og formattering av bokmanuset.1 Jeg vil også takke alle kollegene mine i RESPONSE – Research Group for Sport and Society ved Nord universitet – for tilbakemeldinger og kommentarer på tidlige kapittelutkast underveis i skrivingen.

1 Og takk til Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet for midler til å ansette Berglund i en liten sommerjobb med referansesjekking av bokmanus.

Forkortelser

AFL – Australian Football League

AI – kunstig intelligens

AR – Augmented Reality

CPL – Cyberathlete Professional League

DDR – Dance Dance Revolution

DL – Dyp læring

DSD – Differences of sex development

EPO – Erytropoietin

ESWC – Electronic Sport World Cup

FINA – Fédération internationale de natation

FSR – Force-Sensing Resistor

HBOCs – Hemoglobinbaserte oksygentransportører

KeSPA – Korean e-Sport Association

LAN – Local Area Network

MLB – Major League Baseball

MMA – Mixed Martial Arts

MOBA – Multiplayer Online Battle Arena

NFF – Norges Fotballforbund

NFL – National Football League

NIF – Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite

NPCs – Non-Playing Characters

IOC – Den internasjonale olympiske komite

ML – Maskinlæring

MR – Mixed Reality

OL – Olympiske Leker

SVGs – Sports Video Games

UEFA – Union of European Football Associations

UFC – Ultimate Fighting Championship

VAR – Video Assistant Referee

VR – Virtual Reality

WADA – World Anti-Doping Agency

WCG – World Cyber Games

XR – Extended Reality

Tabeller

Tabell 2.1 Muligheter og utfordringer med å integrere e-sport med organisert idrett.

Tabell 5.1 Etiske spørsmål om trenere og kroppsnær teknologi.

Tabell 6.1 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp (gullmedalje) for herrer i sommerolympiske hoppøvelser fra OL i Athen 1896 til OL i Beijing i 2008.

Tabell 6.2 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp (gullmedalje) for herrer i sommerolympiske hoppøvelser fra OL i Beijing i 2008 til OL i Tokyo i 2020/2021.

Tabell 6.3 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp (gullmedalje) for kvinner i sommerolympiske hoppøvelser fra OL i Beijing i 2008 til OL i Tokyo i 2020/2021.

Tabell 7.1 Tre hovedformer for bloddoping.

Figurer

Figur 2.1 Spillsjangre i e-sport.

Figur 3.1 Virtual reality (VR), augmented reality (AR), mixed reality (MR) og extended reality (XR).

Figur 4.1 Eksempler på teknologiens ulike formål i dømming av idrett.

Figur 4.2 Subkategorier av kunstig intelligens (Basert på Brady et al., 2022: 52).

Figur 6.1 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp i kvinner og herrers stavsprang fra 1896/1996 til 2020 (Statista, 2021).

Figur 6.2 Prestasjonsutvikling i vinnerhopp i kvinner og herrers høydehopp fra 1896/1996 til 2020 (Statista, 2021).

Figur 6.3 Faktorer som påvirker nytteverdien av å implementere ny teknologi i trening og konkurranse for utøvere og trenere.

Figur 7.1 WADAs (2021: 13) beskrivelse av idrettens ånd (min oversettelse).

Figur 8.1 Bruk av sosiale medier i prosent, etter aldersgrupper. Laget i SSBs statistikkbank med tall fra Bruk av IKT i husholdningene.

Figur 8.2 Modell for digital mobbing, basert på Willards (2007) tidlige beskrivelser av negativ oppførsel på internett.

Figur 8.3 Kategorisering av virtuell mishandling i idrett, tilpasset og oversatt etter Kavanagh et al. (2016: 789).

Innhold

Kapittel 1

Idrettsteknologi

Kapittel 4

Kapittel 8

Digital mobbing og virtuell mishandling i idrett 121

Sosiale medier, mobbing og mishandling på digitale plattformer 123

Negativ samhandling mellom idrettsutøvere og fans på digitale plattformer 126

Mobbing og mishandling på digitale plattformer i idretten 129

Sosiale medier og seksuelle overgrep mot barn og ungdom i idretten 134

Oppsummering 137

Kapittel 9

Ni hypoteser om hvordan teknologi vil forme idrettens fremtid 139

Hypotese 1: Antallet idretter vil fortsette å vokse 140

Hypotese 2: Konkurranser vil kategoriseres etter idrettsutøvernes teknologiske forbedringer 141

Hypotese 3: Idrettsutøvere vil pålegges registrering av teknologisk forbedring av egen kropp 142

Hypotese 4: Regulering av sportsutstyret som brukes i konkurranser, vil bli strengere 142

Hypotese 5: Kunstig intelligens vil integreres i dømming av konkurranser, og dette vil endre dommerrollens praksiser 143

Hypotese 6: Teknologisk innovasjon vil føre til økte forskjeller mellom profesjonell idrett og breddeidrett 144

Hypotese 7: Økt bruk av idrettsteknologi vil forsterke sosial ulikhet i idrett 144

Hypotese 8: E-sport integreres i den organiserte idretten 146

Hypotese 9: Idretten vil kontinuerlig presses til endring med introduksjon av teknologiske innovasjoner 146

Avslutning 147

Referanser 149

Stikkord 173

Idrettsteknologi tar for seg hvordan teknologiske fremskritt påvirker idretten på ulike måter. Boken viser hvordan utøvere, trenere, publikum, ledere og dommere står overfor nye muligheter og utfordringer som følge av endringene som ny teknologi skaper for deltakelse, konkurranser og arrangementer i idretten. Sentrale temaer som behandles er:

–E-sport

–Teknologi og doping

–Toppidrett og prestasjon

–Digital mobbing og trakassering

–Videodømming og kunstig intelligens

–Kroppsnær teknologi

Den nye teknologien har særlig innvirkning på prestasjoner, måter å oppleve idrett på, terskelen for deltagelse, organisering og regulering, samt for hvordan nye idretter blir til. Og utviklingen akselererer. Stadig ny teknologi introduseres, og til slutt i boken presenterer forfatteren ni hypoteser om hvordan dette vil kunne forme idretten fremover. Målet er å inspirere og utfordre leserne til refleksjon og diskusjon om idrettsteknologiens potensialer og fallgruver, og om hvordan vi som individer og samfunn ønsker at idretten skal utvikle seg i fremtiden.

Anne Tjønndal er førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Hun er leder for faggruppen for ledelse og innovasjon ved fakultetet og for forskningsgruppen RESPONSE (Research Group for Sport and Society) ved universitetet. Tjønndal er også førsteamanuensis II i idrettssosiologi ved NTNU.

ISBN 978-82-450-3789-0

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Idrettsteknologi (9788245037890) by Fagbokforlaget - Issuu