Idrett og bærekraft (9788245037098)

Idrett og bærekraft er en bok som passer for studenter, tillitsvalgte og ansatte i idretten.

Den er å anse som en innføring til et stort tema. Boka gir grunnleggende kunnskap til deg som er nysgjerrig og søkende, og kanskje er eller vil inn i en organisasjon som skal jobbe med bærekraft.

Dag Vidar Hanstad (f. 1962) er professor i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteprofessor ved Høgskolen i Innlandet. Han tok doktorgrad på antidopingpolitikk i 2009, og har i tillegg forsket på temaer som organisering av toppidrett,

Idrett og bærekraft

Idrett og bærekraft tar tak i disse og mange andre spørsmål. Målet med boka er å gi en innføring i hva bærekraft egentlig er for noe. Den følger et hovedspor innenfor idretten, men har også en mer generell tilnærming. I tillegg til utgangspunktet i FNs bærekraftsmål presenteres også en teoretisk tilnærming til tematikken. Forfatterne ser også med et kritisk blikk på bærekraftsmålene og politikken de representerer.

Dag Vidar Hanstad Morten Renslo Sandvik Anna-Maria Strittmatter

Hva legger vi i begrepet bærekraft? Hva er bærekraftig utvikling? Hvem har bestemt at hele verden skal jobbe for å nå 17 bærekraftsmål innen 2030? Er målene ambisiøse nok? Vil målene bidra til at vi klarer å bremse klimaendringene? Hva er egentlig en bærekraftig organisasjon? Og hva har alt dette med idrett å gjøre?

frivillighet og arrangementer.

for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole. Han har en doktorgrad i idrettsfilosofi fra 2020. Sandvik forsker i dag på miljøpolitikk og grønn omstilling i idrettens organisasjoner.

Anna-Maria Strittmatter (f. 1988) er førsteamanuensis i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteførsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsinteresse er organisasjon og styring av idretten.

ISBN 978-82-450-3709-8

Perspektiver på miljø- og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner

Morten Renslo Sandvik (f. 1987) er forsker ved Forskningssenter

Dag Vidar Hanstad Morten Renslo Sandvik Anna-Maria Strittmatter

IDRETT OG BÆREKRAFT Perspektiver på miljø- og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3709-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget og Type-It AS Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLD Figuroversikt ................................................................................................................

Tabelloversikt ...............................................................................................................

Forkortelser ..................................................................................................................

7 7 9

INNLEDNING .............................................................................................................

Vårt bidrag ....................................................................................................................

Bokas oppbygging ........................................................................................................

Slik kan du jobbe med boka ........................................................................................

13 15 16 17

KAPITTEL 1

BÆREKRAFTIG UTVIKLING – OGSÅ I IDRETT.......................................................................................................

19 Bærekraft og bærekraftig utvikling .............................................................................. 20 Bærekraft avgjørende da Norge fikk OL på Lillehammer i 1994............................... 23 Fra Brundtland-rapporten til FNs bærekraftsmål....................................................... 27 Norge i førersetet – eller?............................................................................................. 30 Teoretiske perspektiver på bærekraft .......................................................................... 33 Bærekraftig utvikling på mange nivåer – også i idretten............................................. 38 Oppsummering og tema til diskusjon......................................................................... 42 KAPITTEL 2

FNS BÆREKRAFTSMÅL ......................................................................................... 45 Fra tusenårsmål til bærekraftsmål................................................................................ 46 FNs 17 bærekraftsmål – med kobling til idrett ........................................................... 47 Kritikk mot bærekraftsmålene..................................................................................... 65 Bryllupskakemodellen ................................................................................................. 67 Oppsummering og tema til diskusjon......................................................................... 70 KAPITTEL 3

MILJØ .......................................................................................................................... 73 Økte problemer, økt bevissthet? ................................................................................. 74 Idrett og miljøbevissthet .............................................................................................. 77

Idrettens miljøavtrykk.................................................................................................. 78 Miljømessig bærekraft i idrett ...................................................................................... 86 Miljømessig bærekraft som diskurs ............................................................................. 94 Oppsummering og tema til diskusjon......................................................................... 98 KAPITTEL 4

SOSIALE FORHOLD .................................................................................................. 101

Idrett og helse ...............................................................................................................

Likestilling mellom kjønnene – en illusjon?...............................................................

Idrettsglede for alle – nesten........................................................................................

Utfordringer idretten må løse ......................................................................................

Bærekraftig organisering og styring av idretten ..........................................................

Idrettens bærekraftssatsing: en politisk legitimering? ................................................

Oppsummering og tema til diskusjon.........................................................................

102 104 108 109 112 113 116

KAPITTEL 5

ØKONOMISKE FORHOLD ........................................................................................

Den tredelte bunnlinja .................................................................................................

Fra det lineære til det sirkulære ...................................................................................

Bærekraftige idrettsanlegg ...........................................................................................

Bærekraft som god butikk eller bærekraft som grønnvasking: Hvor går grensen? ...

Oppsummering og tema til diskusjon.........................................................................

119 120 123 128 130 134

KAPITTEL 6

IDRETTENS ARBEID MED BÆREKRAFT ............................................................

Hvordan jobbe med bærekraft? ...................................................................................

Faser i arbeidet med bærekraft ....................................................................................

Interessenter i bærekraftsarbeidet ...............................................................................

Idrettens bærekraftsarbeid ...........................................................................................

Oppsummering og diskusjon ......................................................................................

137 138 140 144 145 166

AVSLUTNING ............................................................................................................. 169 REFERANSER ............................................................................................................ 173 STIKKORD .................................................................................................................. 189 PERSONSREGISTER ................................................................................................ 193

IDRET T OG BÆREKR AF T

6

FIGUROVERSIKT Figur 1: Den organiserte idretten i Norge, s. 39.

Figur 2: Bryllupskakemodellen: Hvordan bærekraftsmålene henger sammen, s. 68.

Figur 3: CO2-konsentrasjon i atmosfæren, s. 76.

Figur 4: Verdikjeden i en lineær økonomi, s. 124.

Figur 5: Verdikjeden i en sirkulær økonomi, s. 125.

Figur 6: Faser i arbeidet med bærekraft, s. 140.

TABELLOVERSIKT Tabell 1. Utdrag fra tiltaksplanen til Para-VM i snøsport på Lillehammer 2022 som gjelder bærekraftsmål 7, Ren energi for alle, s. 158.

7

FORKORTELSER BBC

Den britiske rikskringkasteren, British Broadcasting Corporation

BUA

Barn-Unge-Aktivitet

BUL

Bondeungdomslaget i Oslo

DFØ

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

EU

Den europeiske union

FAO

FNs organisasjon for mat og landbruk

FIFA

Det internasjonale fotballforbundet

FIS

Det internasjonale skiforbundet

FN

De forente nasjoner

HAK

Hafjell-Kvitfjell Alpin AS

IF

internasjonale idrettsforbund

IOC

Den internasjonale olympiske komité

IPC

Den internasjonale paralympiske komité

KPI

Key Performance Indicator

KPMG

Klynveld Peat Marwick Goerdeler

LOP

Lillehammer Olympiapark AS

NFF

Norges Fotballforbund

NFIF

Norges Friidrettsforbund

NIF

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

NIH

Norges idrettshøgskole

NOC

nasjonale olympiske komiteer

NS

Norsk Standard

NSF

Norges Skiforbund

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

OL

Olympiske leker

SIFO

Forbruksforskningsinstituttet

SINTEF

Norsk forskningsinstitutt for teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap

SRC

Stockholm Resilience Centre

UEFA

Det europeiske fotballforbundet

UNESCO FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon VM

Verdensmesterskap

WHO

Verdens helseorganisasjon

WWF

Verdens naturfond

9

FORORD Denne boka er skrevet for å dekke et behov som plutselig var der. På kort tid er bærekraft blitt en del av hverdagen også i norsk idrett. På flere nivåer er det fattet vedtak om at idretten skal bli mer bærekraftig, og enkelte har begynt å jobbe med strategi- og handlingsplaner. De første stillingene har også dukket opp. Bærekraft er noe norsk idrett på alle nivåer må forholde seg til i årene som kommer.

Samtidig ser kunnskapen ut til å være beskjeden. Det snakkes om samfunnsansvar, miljøbevissthet og en bærekraftsagenda fra De forente nasjoner (FN). Men bildet er uoversiktlig, og koblingen til idrett ikke opplagt.

Dette gjelder ikke bare i idretten. Vår egen institusjon Norges idrettshøgskole (NIH) har i sin strategiske plan for perioden 2021–25 fastslått at institusjonen skal videreutvikles med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.

Omtrent samtidig med utgivelsen av denne boka begynner prosessen med å gi planen mening og innhold. I det samme strategidokumentet står det at alle utdanningsløp skal inneholde bærekraftsperspektiver som er relevante for hvert spesifi kke program. NIH skal utdanne kandidater med kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør dem rustet til å utøve en etisk forsvarlig praksis som fremmer likeverd og bidrar til å styrke individer og sosiale fellesskap.

Det samme ønsket har nok andre utdanningsinstitusjoner, men også idrettens organisasjoner. Alle er ute etter kompetanse. Her håper vi å kunne bidra.

Vi har ulike tilnærminger til tematikken. Morten har sin forskningsinteresse innen miljøpolitikk og grønn omstilling i idrettens organisasjoner. Han er leder for en forskningsgruppe innen bærekraft på Institutt for idrett og samfunnsfag ved NIH. Anna-Maria og Dag Vidar fra samme institutt har publisert innen den sosiale dimensjonen av bærekraft. Med bakgrunn fra idrettsfilosofi, idrettssosiologi og sport management mener vi tre å kunne bringe inn et bredt perspektiv på bærekraft. I skriveprosessen har vi jobbet på tvers av ulike dimensjoner, og alle har vært involvert i hvert enkelt kapittel.

11

Vi ønsker å takke alle som har bidratt; instituttet vårt ved NIH, kolleger ved andre utdanningsinstitusjoner, forlagsredaktør Heidi Nordli, vitenskapelig assistent Stine Berthelsen, to anonyme fagkonsulenter og andre som har kommet med tips og råd. En takk også til aktører i idretten som har fortalt om hvordan de jobber med bærekraft innen sine organisasjonsledd. Feil som måtte framkomme, er ene og alene forfatternes ansvar.

Oslo, august 2021 Dag Vidar Hanstad Morten Renslo Sandvik Anna-Maria Strittmatter

IDRET T OG BÆREKR AF T

12

INNLEDNING Våren 2021 ansatte Fana IL Fotball en bærekraftsansvarlig som skal lede arbeidet med å identifisere, planlegge og gjennomføre tiltak for å styrke klubbens innsats innen bærekraft (Fana IL, 2021). Klubben, som ligger i bydelene Fana og Ytrebygda i Bergen, har handlekraft som en av sine verdier. Den trakk styret fram da man gikk til det uvanlige skrittet å satse på bærekraft i form av en egen stilling. Styreleder Kristian Jæger forteller at det handlet om å omsette prat til handling1.

Flere gjør som Fana IL Fotball. Bevisstheten om bærekraft er økende på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå av norsk idrett. Tematikken dukker opp i stadig flere strategiske planer i idrettslag, kretser og særforbund. Hvis tematikken ikke inngår i strategiarbeidet i årene som kommer, vil det trolig komme kritikk om manglende evne og vilje til å vise samfunnsansvar. Idretten kan også bli konfrontert med at norsk idrett har forpliktet seg til å bidra til en bærekraftig utvikling. I langtidsplanen for 2019–2023 har Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) gjort det klart at hele idrettsbevegelsen skal innrette virksomheten etter FNs bærekraftsmål. NIFs styre har vedtatt hvilke mål som skal få ekstra prioritet de neste årene. Videre har et eget utvalg gått inn for at engasjementet skal strekke seg utover landets grenser. Norske representanter med internasjonale verv skal jobbe for at internasjonale idrettsorganisasjoner har forpliktende handlingsplaner knyttet til oppfølging av FNs bærekraftsmål.

Hvordan skal idrettens organisasjoner gå fram for å bli mer bærekraftige?

Er for eksempel følgende utsagn fra en leder i et tenkt idrettslag tilstrekkelig: «Ja, vi er et bærekraftig idrettslag fordi vi to ganger i året gjennomfører en dugnad med rydding av søppel rundt banene våre, og hver høst organiserer vi et bruktmarked med kjøp og salg av sportsutstyr»? Dette idrettslaget tar vare på miljøet, og ordninger med gjenbruk av idrettsutstyr har i tillegg den effekten at det blir billigere å være med i idretten. Det kan bety at den økonomiske barrieren går ned, noe som igjen innebærer at flere inkluderes – og får helseeffekt av å drive idrett og fysisk aktivitet.

1 Personlig korrespondanse, 14. mai 2021.

13

De enkle tiltakene treffer minst tre av FNs 17 bærekraftsmål – mål som vi skal ta for oss etter tur i denne boka. Samtidig viser dette enkle eksemplet at bærekraft kan være et krevende begrep å forholde seg til. For hva betyr det egentlig? Klima og bremsing av den globale oppvarmingen vil du høyst sannsynlig se som et opplagt element. Hva med miljøet, avskoging, tap av naturområder og av biologisk mangfold? Jo, vi er helt klart innafor. Kanskje begynner noen å stusse når vi kommer til rettferdig fordeling, bekjempelse av fattigdom, likestilling mellom kjønnene, god helse og utdanning for alle.

Kanskje vil lederen i det lokale idrettslaget tenke at temaet er i ferd med å bli ganske stort. At hen ikke har tatt på seg vervet for å redde verden, men for å sørge for at ungene i bygda får en trygg og god oppvekst. Å bidra til et fellesskap hvor likeverd, glede og fair play gjelder. Kall det gjerne idrettens egenverdi.

Er ikke det egentlig godt nok?

Hans B. Skaset, president i Idrettsforbundet fra 1984 til 1990, og de påfølgende ti årene ekspedisjonssjef i Kulturdepartementets idrettsavdeling, er inne på noe av det samme. I en kronikk i Aftenposten spør han om hva som skal være idrettens fremste oppgave. Han nevner ikke bærekraft spesifikt, men påpeker at «idretten kan miste seg selv i jakten på å løse sosialpolitiske oppgaver ivrige politikere sliter med å finne adekvate løsninger på» (Skaset, 2021). Når en kulturminister ber idretten foreta et taktskifte i kampen mot rasisme, eller statsministeren utfordrer idretten til å iverksette konkrete tiltak for å nå FNs bærekraftsmål, er det eksempler på noe som tradisjonelt har ligget utenfor kjernevirksomheten. Kan den økende oppmerksomheten på bærekraft forsterke denne tendensen? Kan brede og omfangsrike bærekraftssatsinger føre til at idretten får for mange og for spredte oppgaver ut over å gi barn, unge og voksne et godt aktivitetstilbud?

Samtidig har idretten mange gode grunner til å følge opp slike bestillinger.

Bare det at de gis, viser at myndighetene mener idretten er en viktig samfunnsaktør som er i stand til å bidra ut over det som tradisjonelt har vært kjernevirksomheten. At idretten kan ta slike «tilleggsoppgaver», gir legitimitet – og den er god å ha når offentlige økonomiske midler skal fordeles. I tillegg er flere sider av bærekraftstematikken viktig for idretten selv. Se på nasjonalidrettene våre, som foregår på ski og skøyter. Hvis kuldegradene forsvinner og vintrene fortsetter å bli kortere, får det direkte konsekvenser for aktivitet og medlemstall. Et idrettslag alene kan ikke gjøre noe med den globale oppvarmingen, men det er iallfall ingen løsning om alle tenker nettopp slik. Idretten med alle sine medlemmer utgjør en kraft som samlet kan innebære en forskjell. Bare det at nesten alle unger er innom idretten, gir den en plattform for å innarbeide gode holdninger i den unge generasjonen.

IDRET T OG BÆREKR AF T

14

VÅRT BIDRAG Vår observasjon er at mange innen idretten er i en tilnærmingsfase når det gjelder bærekraft. Det er uærbødig å hevde at de kaver innen et område som kan virke uoversiktlig og stort. En mer presis beskrivelse er at de søker etter kunnskap og faktagrunnlag for å kunne jobbe med tematikken. Det har kommet mange bøker om bærekraft, også på norsk, som tegner det store bildet, og tar for seg spesielle områder. Bærekraftig utvikling: En idé om rettferdighet av Erling Holden og Kristin Linnerud (2021) tegner det store bildet. Boka gir en innføring i begrepet bærekraftig utvikling, historien og teoriene. Grønn markedsføringsledelse med, Arne Nygaard (2019) som forfatter, er et annet eksempel. Boka handler om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring. Jan Erik Karlsen (2010) skriver om systematisk HMS-arbeid med utgangspunkt i ledelse for organisatorisk bærekraft, og slik kan vi fortsette med boka Etikk for beslutningstakere, som beskriver virksomheters bærekraft og samfunnsansvar (Carson & Skauge, 2019), Bærekraftig utvikling i skolen (Klein, 2020), Bærekraftdidaktikk (Kvamme & Sæther, 2019) og Etikk og bærekraft (Kvalnes, 2020).

Vårt bidrag er å koble bærekraft til idrett. Vi som har skrevet denne boka, skal gi begrepet mening for aktører på ulike nivåer i idretten. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i begrepet bærekraftig utvikling og i FNs bærekraftsmål.

Vi jobber ut fra denne forståelsen av bærekraft fordi den har fått en såpass betydningsfull rolle i verdenssamfunnet, i internasjonal og norsk politikk, og i idretten. Samtidig stiller vi flere spørsmål ved den rådende bærekraftsagendaen.

Hvor effektiv er agendaen egentlig – i og utenfor idretten? Bidrar dette politiske prosjektet til faktisk endring, eller ender det opp med grønnvasking og gode markedsføringskampanjer? Prioriterer den oss mennesker over miljøet, eller omvendt? Og – igjen – kan det store omfanget av innsatsområder bli for mye og for spredt for idretten?

Vårt hovedanliggende i denne boka er å gi kunnskap om idrett og bærekraft, først og fremst i en norsk kontekst. Begrepet bærekraft brukes oftere og oftere i forbindelse med norsk idrett, og i møte med denne utviklingen er vårt mål å fylle begrepet med et kunnskapsbasert innhold. Og så er vi opptatt av hva idrettsorganisasjoner kan gjøre for å bidra til at verden blir et bedre sted. Her bidrar vi både med kunnskap og kritiske spørsmål. For er veien om bærekraft rett vei?

INNLEDNING

15

BOK AS OPPBYGGING Kapittel 1 gir en innføring i begrepene bærekraft og bærekraftig utvikling.

Vi ser på historien, og har FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling på 1980-tallet som et slags startpunkt. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, statsminister i Norge i flere perioder, som selv foretok en direkte kobling mellom bærekraft og idretten da hun snakket til sesjonen i Den internasjonale olympiske komité (IOC) i 1987. Anledningen var tildeling av de olympiske vinterleker i 1994.

Politisk har FN delt opp arbeidet med bærekraftig utvikling i 17 bærekraftsmål. Til sammen er det 169 delmål. I kapittel 2 vil vi tegne det store bildet slik at du som leser får kunnskap om hva disse bærekraftsmålene egentlig er. Selv om vi skal fargelegge et stort lerret, vil vi bringe inn idretten i kapitlet. Vi vil også se på bærekraftsmålene med et kritisk blikk.

I de tre påfølgende kapitlene vil vi gå i dybden på bærekraft innenfor tre dimensjoner: miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Tredelingen er vanlig i arbeidet med bærekraftig utvikling. Samtidig er mye av poenget med bærekraftsagendaen å forene de tre dimensjonene: å ivareta både miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn – samtidig. Dette byr på muligheter, men kanskje på enda flere utfordringer. Dette kommer vi innom i de tre kapitlene.

Vi starter med den miljømessige dimensjonen i kapittel 3. Miljø og klima er noe idretten både påvirkes av, og kan være med å påvirke. Hele idrettsbevegelsen, både nasjonalt og internasjonalt, kan bidra på mange ulike måter. Anlegg, forbruk og reiser er eksempler på sider ved idretten som påvirker miljø og klima, og der aktører på alle nivåer kan gjøre en stor jobb med å minske sitt økologiske fotavtrykk .

I kapittel 4 går vi inn på en annen dimensjon. Sosiale forhold handler blant annet om helse og likestilling – to temaer som går i kjernen av det idretten driver med. At idretten tilrettelegger for fysisk aktivitet i befolkningen, er en av grunnene til at myndigheten velger å støtte idrettsbevegelsen. Kapittel 5 går inn på den økonomiske dimensjonen ved bærekraft. Bærekraft krever kanskje først og fremst endringer i det økonomiske systemet. Idretten kan bidra i overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi, blant annet gjennom ansvarlige innkjøp og mindre bruk og kast.

Mange i idrettsbevegelsen jobber med elementer innenfor bærekraftig utvikling. I kapittel 6 presenterer vi flere slike eksempler i form av caser. Her skal vi se på tilnærming, strategi, tiltak og andre forhold som idretten jobber med. Målet er å gi deg som leser en bredere forståelse, men også grunnlag for refleksjon. Og kanskje tar du med deg tips til arbeid med bærekraft i din egen idrettshverdag.

IDRET T OG BÆREKR AF T

16

SLIK K AN DU JOBBE MED BOK A Du kan lese boka fra perm til perm, men selvsagt velge ut deler du finner mest spennende eller relevant. Boka er pensumlitteratur til studieemner ved høgskoler og universiteter, og til kurs og seminarer i idretten. Vi har lagt inn en god del tilleggsressurser, som du vil finne når du skanner QR-koden nedenfor, eller kapittelvis, dvs. ved starten av hvert kapittel. Disse digitale tilleggsressursene kan være filmer produsert for boka, lenker til nettsteder vi har kvalitetssikret, relevante figurer eller annet nyttig stoff. Du får også tilgang til ressursene via bokas nettside, fagbokforlaget.no/Idrett-og-bærekraft.

I hvert kapittel vil du finne oppspill til diskusjon og refleksjon. I slutten av hvert kapittel får du også tips til andre ressurser innenfor tematikken vi har tatt opp. Det kan være bøker og vitenskapelige artikler, rapporter, podkaster og nettsteder.

Bakerst i boka har vi samlet caser om bærekraftsprosesser i idretten. Du kan vente med disse til du har lest de fem første kapitlene, men også gå direkte for å skaffe et overblikk. Noen av disse henviser vi til teksten.

INNLEDNING

17

Idrett og bærekraft er en bok som passer for studenter, tillitsvalgte og ansatte i idretten.

Den er å anse som en innføring til et stort tema. Boka gir grunnleggende kunnskap til deg som er nysgjerrig og søkende, og kanskje er eller vil inn i en organisasjon som skal jobbe med bærekraft.

Dag Vidar Hanstad (f. 1962) er professor i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteprofessor ved Høgskolen i Innlandet. Han tok doktorgrad på antidopingpolitikk i 2009, og har i tillegg forsket på temaer som organisering av toppidrett,

Idrett og bærekraft

Idrett og bærekraft tar tak i disse og mange andre spørsmål. Målet med boka er å gi en innføring i hva bærekraft egentlig er for noe. Den følger et hovedspor innenfor idretten, men har også en mer generell tilnærming. I tillegg til utgangspunktet i FNs bærekraftsmål presenteres også en teoretisk tilnærming til tematikken. Forfatterne ser også med et kritisk blikk på bærekraftsmålene og politikken de representerer.

Dag Vidar Hanstad Morten Renslo Sandvik Anna-Maria Strittmatter

Hva legger vi i begrepet bærekraft? Hva er bærekraftig utvikling? Hvem har bestemt at hele verden skal jobbe for å nå 17 bærekraftsmål innen 2030? Er målene ambisiøse nok? Vil målene bidra til at vi klarer å bremse klimaendringene? Hva er egentlig en bærekraftig organisasjon? Og hva har alt dette med idrett å gjøre?

frivillighet og arrangementer.

for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole. Han har en doktorgrad i idrettsfilosofi fra 2020. Sandvik forsker i dag på miljøpolitikk og grønn omstilling i idrettens organisasjoner.

Anna-Maria Strittmatter (f. 1988) er førsteamanuensis i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteførsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsinteresse er organisasjon og styring av idretten.

ISBN 978-82-450-3709-8

Perspektiver på miljø- og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner

Morten Renslo Sandvik (f. 1987) er forsker ved Forskningssenter

Dag Vidar Hanstad Morten Renslo Sandvik Anna-Maria Strittmatter

IDRETT OG BÆREKRAFT Perspektiver på miljø- og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner