Gunnar Nerheim har som ingen andre historikere dykket ned i norske og amerikanske kilder. Han forklarer hvordan og hvorfor så mange utvandrere fra Rogaland, Agder og Hedmark endte opp som nybyggere i Texas. Dette er fortellingen om uår, malaria og indianere, om nordmenns holdninger til slaveri, om deres rolle i sørstatshæren under borgerkrigen og hvordan de rekrutterte billig arbeidskraft hjemmefra. «This is a very substantial contribution to knowledge» – Professor T. Lindsay Baker, Tarleton State University, Texas. Gunnar Nerheim er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere vært direktør ved Norsk Teknisk Museum. Gjennom årene har han deltatt i en lang rekke nasjonale og lokalhistoriske prosjekter. De siste seks årene har han hovedsakelig arbeidet med norsk immigrasjonshistorie i Texas og USA.
12159 Texas Cover 07.indd 2,6
Gunnar Nerheim
I hjertet av Texas
I 1825 brakte Cleng Peerson den første gruppen norske innvandrere til Rochester i staten New York. Det ble starten på en migrasjonskjede via Fox River i Illinois til den norske kolonien i Bosque County i Texas – på grensen til Comancheindianernes land.
Gunnar Nerheim
I hjertet av Texas Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas 11.09.2020 13:46
12159 Texas Content 12.indd 2
18.09.2020 10:04
Gunnar Nerheim
IÂ hjertet av Texas Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas
12159 Texas Content 12.indd 3
18.09.2020 10:04
12159 Texas Content 12.indd 4
18.09.2020 10:04
Til Inger Kari
12159 Texas Content 12.indd 5
18.09.2020 10:04
12159 Texas Content 12.indd 6
18.09.2020 10:04
Innhold 9 Forord 15 Innledning 31
Kapittel 1
59
Kapittel 2
95
Kapittel 3
129
Kapittel 4
157
Kapittel 5
185
Kapittel 6
217 Kapittel 7 251 Kapittel 8 283 Kapittel 9 317
Kapittel 10
355
Kapittel 11
387 Kapittel 12 449 Kapittel 13 483 Kapittel 14
Cleng Peerson og de første emigrantene fra Norge til staten New York Den norske morkolonien i Fox River i Illinois Johan Reinert Reiersen og den første migrasjonskjeden til Texas Norske bønder og byfolk i Øst-Texas – kjedemigrasjon og integrasjon Hvordan havnet immigranter fra Hedmark i Øst-Texas? Cleng Peersons migrasjonskjede fra Midtvesten til Texas Jomfruelig land i Bosque-dalen Mellom slaveeiere og indianere Rett eller galt – mitt Texas! Nordmenn i sørstatshæren under borgerkrigen Nordmenn i sørstatshæren etter innføringen av vernepliktsloven Vekst i den norske kolonien i Bosque etter borgerkrigen – til tross for indianerangrep Hvite slaver eller sitt livs sjanse? Drømmen om å bli selveiende bonde Et norsk, men også amerikansk lokalsamfunn
517 Epilog 530 Noter 563 Bibliografi 578 Register
12159 Texas Content 12.indd 7
18.09.2020 10:04
12159 Texas Content 12.indd 8
18.09.2020 10:04
Forord
Første gang jeg hørte om tidlige norske immigranter i Texas, var under en konferanse i regi av Norwegian-American Historical Association ved Luther College i Iowa i juni 2011. En av foredragsholderne snakket om norske Clifton College i Bosque County i Texas. Jeg hadde hverken hørt om colleget eller stedet. Etter hjemkomsten googlet jeg begge navnene. Jeg lærte at den lille byen Clifton markedsførte seg som den «norske hovedstaden i Texas». Det var i Bosque County, blant andre norske immigranter, at Cleng Peerson, den norske immigrasjonens far, tilbrakte de ti siste årene av sitt liv. Han døde 16. desember 1865 i huset til Ovee Colwick, opprinnelig fra Jelsa i Rogaland. Høsten 2011 ble jeg kontaktet av Jostein Mykletun, den gang norsk generalkonsul i Houston. Kunne jeg få til et møte mellom Universitetet i Stavanger, hvor jeg den gang var prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet, og Tysvær kommune om samarbeid med Bosque Museum i Clifton, Bosque County, Texas? Kunne jeg finne tid til et besøk i Clifton i løpet av de neste månedene og vurdere mulighetene? Søndag 14. mars 2012 klokken 12 parkerte jeg utenfor Bosque Museum i Clifton. I løpet av de neste 48 timene møtte jeg direktøren George Larson og en rekke andre vennlige og ytterst gjestfrie norsktexanere knyttet til Bosque Museum og planene for et framtidig Cleng Peerson-institutt. Jeg ble vist Omenson-huset i Norway Mills, «Our Savior’s Lutheran Church» og kirkegården på Norse, Cleng Peerson-monumentet samme sted, og Questad-gården rett 9
12159 Texas Content 12.indd 9
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
bak kirken med sine tykke steinmurer og imponerende steinhus og løe. Det som i ettertid ble viktigst for meg, var timene jeg tilbrakte i museumsarkivet. Jeg kopierte til kopimaskinen gikk varm og timeglasset rant ut. Etter hvert som jeg leste dokumentene, ble det klart for meg at jeg her hadde materiale til den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas. Planene for opprettelsen av et Cleng Peerson Institute ble skrinlagt høsten 2014. Men jeg fortsatte mine planer om å skrive en bok om de ukjente norske immigrantene i Texas. Fra mars 2012 har George Larson, direktør ved Bosque Museum fram til 2016, gitt meg raus støtte. Jeg har i utstrakt grad brukt Cleng Peerson Research Library ved Bosque Museum. Siden 2013 har bibliotekar Shirley Dahl og William Calhoon gitt meg god hjelp. Calhoon, som nå er ved Bosque County Collection i Meridian, gjorde våren 2020 en stor innsats midt under Corona-pandemien med å fremskaffe svart-hvitt bildene i boken. Jeg besøkte «The Texas Collection» ved Baylor University i Waco med to års mellomrom, og begge gangene ble jeg godt hjulpet av Amie Oliver, Tiffany Sowell og Brian Simmons. Kopiene fra menighetsmøtene ved «Our Savior’s Lutheran Church» i Norse oppbevares av menigheten. En takk til Patsy Lund, Shirley Bronstad, Gayle Squyres og Patsy Squyres for god tilrettelegging av arkivarbeidet. En av de desidert viktigste kildene i arbeidet har vært boken til Odd Magnar Syversen og Derwood Johnson, Norge i Texas, som ble utgitt av Stange Historielag i 1982. George Larson introduserte meg for dommer Derwood Johnson i Waco, og i 2012 og 2013 leste Derwood flere foreløpige utkast. Han likte godt at jeg prøvde å forstå de norske immigrantene i Texas innenfor den sosiale og politiske konteksten både i Norge og Texas. Jeg har deltatt flere ganger på de årlige møtene i «Texas State Historical Association». I den forsamlingen er jeg en fremmed fugl, men blir alltid møtt med gjestfrihet og interesse. Historien om 10
12159 Texas Content 12.indd 10
18.09.2020 10:04
Forord
norske innvandrere i Texas er nesten totalt ukjent blant texanske historikere. Første gang jeg var på et slikt møte, i Corpus Christi i 2015, ble jeg kjent med Lindsay T. Baker, Tarleton University, og Jim Kearney, University of Texas i Austin. Siden den gang og fram til i dag har jeg flere ganger hatt anledning til å diskutere min forskning med dem. Kearney har forsket på og utgitt bøker om historien til de første tyske immigrantene, og Baker har forsket på og utgitt bøker om historien til de første polske immigrantene i Texas. Begge bidro med foredrag om tyske og polske immigranter i Texas på seminaret «Legacy of Cleng Peerson» ved Bosque Museum i oktober 2015. Siden den gang har vi hatt gleden av å besøke Jim og Paulina på ranchen i Colorado County, og Lindsay og Julie i Hill County, siste gang i mars 2020. Lindsay har betydd spesielt mye for prosjektet mitt og har støttet meg aktivt under fullføringen av den amerikanske versjonen av denne boken. Lee Parsons i Helotes, Bexar County, har i mange år vært opptatt av å rekonstruere historien til Christian Grøgaard-familien og deres barn i Øst-Texas. Han har raust delt sine funn med meg gjennom flere år. Det samme har Dale Orbeck Van Sickle i Austin gjort. Takket være hennes arbeid om Cleng Peerson og historien om Ovee Colwick-farmen i Bosque County er mine konklusjoner om Peersons siste år i Texas tuftet på et langt mer solid grunnlag enn det som tidligere har vært tilgjengelig. Siden høsten 2015 har vårt hjem i Texas vært i annekset hos Judy og Charlie Blue i Clifton, Bosque County. Å bo hos Judy og Charlie er en stor glede – men også en utfordring. Etter en hard arbeidsdag i arkivet blir vi ofte invitert inn til et glass vin eller full middag. Før eller senere under samtalen ender vi opp med å diskutere og sammenligne livet, kulturen og politikken i Norge og USA. Det er ikke lett å forklare og forsvare norske tenkemåter om samfunn og politikk i forhold til amerikanske tenkemåter om de samme temaer. Det er mitt håp at diskusjonene kan ha bidratt til å gjøre meg mer ydmyk og tolerant. 11
12159 Texas Content 12.indd 11
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
Dette prosjektet begynte mens jeg var prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger. Dekan Tor Hauken delte min barnslige glede over det esoteriske Texas-prosjektet. Takket være hans støtte kunne jeg våren 2013 drive intense arkivstudier i Bosque County i nesten to måneder. Fra 2014 og til jeg gikk av med pensjon sommeren 2016, var jeg professor i moderne historie ved Institutt for kultur og språk ved Universitetet i Stavanger. Instituttleder, professor Odd Magne Bakke, støttet meg helhjertet fra han tiltrådte, og har støttet meg aktivt fra sommeren 2016 til manuskriptet gikk i trykken. Det var etter at jeg kom hjem fra Texas i mars 2012 at min gode venn og kollega professor Nils Olav Østrem sterkt oppfordret meg til å skrive denne boken. Siden den gang og til i dag har vi hatt utallige samtaler på hans eller mitt kontor om funn, metodiske og kildekritiske spørsmål. Østrem har selv drevet omfattende forskning om tidlig utvandring fra Rogaland. Så vel Østrem som vår kollega Olav Tysdal har kommentert enkeltkapitler både i den engelske og den norske utgaven. Gunleif Seldal har brakt fram i lyset mye nytt stoff fra primærkilder om den første norske emigrasjonen fra 1825 og utover. Leseren vil lett se sporene av hans innsikt i bokens to første kapitler. Det amerikanske manuskriptet om dette emnet ble fullført i mai 2018. Høsten samme år startet arbeidet med å tilpasse teksten til norske forhold og norske lesere. Ved inngangen til 2019 leste Arvid og Inger Lill Bø de første kapitlene, og Arild og Anne Karin Tvedt hele manuskriptet. John Møst leste også deler av manuskriptet og kom med skriftlige tilbakemeldinger. Bjarne Haavik har lest hele manus i to omganger, i begynnelsen av 2019 og i januar/februar 2020. Hans Eyvind Næss og Tone Tjensvold Barstad leste første delen av manuskriptet i januar/februar 2020. Alle har bidratt med verdifulle synspunkter og tilbakemeldinger som forfatteren etter beste evne har forsøkt å ta hensyn til. Som alltid er det en sann fornøyelse å samarbeide med forlagsredaktør Dag Grønnestad i Fagbokforlaget. 12
12159 Texas Content 12.indd 12
18.09.2020 10:04
Forord
Jeg står i evig gjeld til to personer som har lest hvert eneste utkast og hvert eneste kapittel mange ganger, først den amerikanske utgaven og nå den norske. Min gode venn gjennom tiår, Arild Oma Steine, påtok seg rollen som kvalifisert leser. Hans hoved spørsmål under lesningen av hver eneste ny versjon av hvert eneste kapittel har vært: Holder forfatteren seg til hovedstien han sier han skal følge, eller havner han på sidestier på grunn av interessante funn underveis? Med sikker vurderingsevne har han slått ned på inkonsistenser i teksten og svak argumentasjon. Det har alltid vært en glede å rette opp svakhetene han avdekket. Inger Kari har støttet meg i gode og onde dager siden 1972. Jeg har ikke tall på hvor mange manuskripter hun har lest, kommentert og foreslått endringer i. Hun gir aldri opp å få meg til å være mer konsekvent i min skriving, ikke bare mesteparten av tiden, men alltid. Det har gitt meg stor glede og ny energi at så mange av dem som har lest for meg, har levd seg inn i enkeltnordmenns skjebner i Texas. Noen har til og med blitt liggende våkne om natten. Hjemme på kontoret har vi mang en gang blitt fanget inn av kildematerialet: brev, men også tørre årstall, forteller hjerteskjærende historier om foreldreløse barn, mødre som døde i barsel, om foreldre som døde av malaria eller tuberkulose, og hvor slektninger eller venner påtok seg foreldreansvar for barna. Vi endte ikke sjelden opp med klumpen i halsen. Slike situasjoner har vært en viktig påminnelse for faghistorikeren om betydningen av empati og pasjon når en skriver historie. Randaberg, 20. april 2020
13
12159 Texas Content 12.indd 13
18.09.2020 10:04
12159 Texas Content 12.indd 14
18.09.2020 10:04
Forord
Innledning
15
12159 Texas Content 12.indd 15
18.09.2020 10:04
12159 Texas Content 12.indd 16
18.09.2020 10:04
Norge er et ukjent land for texanere, og Texas er et ukjent land for nordmenn. Det er få som vet at en rekke nordmenn emigrerte til Texas midt på 1800-tallet, lenge før den amerikanske borgerkrigen. Denne boken handler om dem. Unge norske menn og kvinner, barn og besteforeldre – folk i begynnelsen av livet og de som kunne ha sett fram til en rolig alderdom i kjente trakter, valgte å bryte opp fra det kjente og søke en ny framtid i det totalt ukjente. I løpet av et par generasjoner ble de texanere og amerikanere. Hvordan gikk det til? Har deres historie noen relevans for hvordan vi tenker om migrasjon i dag? Boka forteller om kjedemigrasjon og transplantasjon og tilpasning av spesifikke norske sosiale og kulturelle trekk til et miljø og en kultur som var meget forskjellig fra stedene som immigrantene kom fra i Norge.
Emigrasjon til Texas på bakgrunn av norsk emigrasjon til USA generelt før borgerkrigen Organisert emigrasjon fra Norge til De forente stater begynte i 1825. Cleng Peerson, født sommeren 1783 i Tysvær i Rogaland, var stifinneren for den første norske kolonien på amerikansk jord.1 Kvekere i Stavanger følte seg forfulgt av statskirkens embetsmenn, og i 1821 sendte de Cleng Peerson til New York for å undersøke betingelsene for emigrasjon og hvor det kunne finnes god jord. Han rapporterte tilbake til sine oppdragsgivere i Stavanger sommeren 1824, og returnerte til New York samme høst. Før året var omme, hadde han kjøpt jord fra Pulteney Eiendommer vest i staten New York til gruppen som skulle emigrere sommeren 1825. Den 4. juli 1825 forlot 45 menn, kvinner og barn pluss et mannskap på 7 Stavanger om bord i den lille sluppen ( jakten) Restauration. Kryssingen av Atlanteren tok atskillig lengre tid enn planlagt, og først søndag morgen den 9. oktober 1825 ankom Restauration 17
12159 Texas Content 12.indd 17
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
New York. Denne reisen fra Stavanger til New York City markerte begynnelsen på organisert emigrasjon fra Norge til USA. Gruppen om bord håpet å finne sine drømmers mål, et «Kanaansland», i Amerika. Immigrantene fortsatte vestover om bord i et dampskip oppover Hudson-elva til Albany, hovedstaden i staten New York. Erie-kanalen var nettopp blitt åpnet, og tidlig i november gikk de i land i Holly i Orleans County, det nærmeste stoppestedet til området Cleng Peerson hadde kjøpt for dem. De kom slett ikke til et land som fløt av melk og honning. Fra det treløse, nakne rogalandslandskapet de hadde forlatt, kom de til svære, svarte skoger hvor det var vanskelig å dyrke jorda. Immigrantene opplevde store problemer de første årene – med å dyrke jord og skaffe seg nok mat. Mange ble syke og døde. Ofte kunne de ønske at de aldri hadde reist til Amerika. Svært få fulgte i deres fotspor de første årene. I 1833 dro Cleng Peerson på en speidertur lenger vest for å finne ny og bedre jord i Michigan, Wisconsin eller Illinois. Han endte opp med å anbefale La Salle County i Illinois. I 1834 flyttet seks familier til Illinois hvor de etablerte det andre norske settlementet i USA, best kjent som Fox River.2 Den norske Fox River-kolonien i La Salle County i Illinois ble selve morkolonien for tusenvis av norske immigranter. Brev hjem til familie og venner i Norge bidro til å bygge opp lysten til å emigrere.3 Gårder ble solgt og billetter kjøpt for den store emigrasjonsreisen fra Norge til Illinois. Det virkelige gjennombruddet for organisert norsk emigrasjon kom i 1836 og 1837. Den 25. mai 1836 forlot briggen Norden Stavanger med 110 passasjerer om bord og ankom New York den 20. juli. Et par uker senere, den 8. juni, kastet briggen Den Norske Klippe loss fra Stavanger med 57 passasjerer om bord. Våren 1837 seilte ytterligere to skip med emigranter, barken Ægir og noen uker senere barken Enigheden. Før 1850 var det ingen andre immigrantgrupper som med hensyn til omfang og betydning kunne konkurrere med de 343 passasjerene om bord i disse fire seilskipene.4 18
12159 Texas Content 12.indd 18
18.09.2020 10:04
Innledning
De neste tiårene var det en markert økning i emigrasjonen fra Norge til USA. I 1845 var 9 fylker berørt. Antall emigranter pr. år var fortsatt ikke stort, i gjennomsnitt 620 emigranter pr. år og mindre enn 0,5 emigranter pr. 1000 innbyggere. I perioden fra 1846 til 1855 økte gjennomsnittlig antall emigranter til 3200 pr. år eller 2,3 personer pr. 1000. I 1853 ble det satt ny emigrasjonsrekord. Da utvandret 6050 nordmenn.5 Det største antall emigranter mellom 1836 og borgerkrigens slutt i 1865 utvandret fra Rogaland.6 Den første norske kolonien i Texas ble etablert i Brownsboro i Henderson County i Øst-Texas i 1845 av Johan Reinert Reiersen fra Kristiansand. Allerede før 1850 ble det etablert en ny norsk koloni i Four Mile Prairie i Kaufman County og Van Zandt County. I midten av 1850-årene ble det opprettet en norsk koloni på grensen mot indianerne i Bosque County, vest for byen Waco i det sentrale Texas. Etter borgerkrigen ble dette morkolonien for norske immigranter i Texas. De norske immigrantene som kom til Texas før borgerkrigen, fulgte to migrasjonskjeder fra Norge. Reiersen-kjeden hadde to hovedkilder: noen små lokalsamfunn i Aust-Agder og noen få kommuner i Hedmark. I 1850 ble Cleng Peerson, «den norske immigrasjonens far», en ivrig forkjemper for norsk immigrasjon til Texas. Gjennom sitt liv spilte Cleng Peerson en nøkkelrolle med hensyn til å etablere og opprettholde viktige migrasjonskjeder for norske immigranter. Det sluttet ikke med morkolonien i Fox River, men fortsatte helt til begynnelsen av 1850-årene da han ledet norske immigranter fra Midtvesten til Texas. Det største antallet europeiske immigranter i USA i 1860 kom fra Irland – i alt 1,6 millioner, fulgt av 1,3 millioner immigranter fra tyske stater. Deretter fulgte England (431 692), Canada (249 970), Skottland (108 518) og Frankrike (100 870). Norge fulgte på niende plassen med 43 996 personer. Dette var en økning på nesten 250 prosent sammenlignet med de 12 678 norske immigrantene som ble registrert i den amerikanske folketellingen i 1850, bare ti år før.7 19
12159 Texas Content 12.indd 19
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
Utvandring fra Norge til USA, 1825–1865. Fordelingen av norske immigranter på amerikanske stater i 1860. Stat
Antall
Wisconsin
21 442
Minnesota
8428
Iowa
5668
Illinois
4891
California
715
New York
539
Michigan
440
Texas
326
Kansas
223
Massachusetts
171
Oregon Territory
159
Missouri
146
Dakota Territory
120 Kilde: US Census 1860, s. xxviii.
Det framtidige mønsteret for norsk immigrasjon, hvor flesteparten av nordmennene bosatte seg i Midtvesten, avtegnet seg allerede ved folketellingen i 1860. De fleste norske immigrantene hadde bosatt seg i staten Wisconsin – i alt 21 442 – fulgt av Minnesota med 8428, Iowa med 5668 og Illinois med 4891. Et forbausende stort antall norske immigranter bodde i California (715), mens forbausende få hadde slått seg ned i New York (539). Dessuten bodde det 326 nordmenn i Texas. Dette var mer enn dobbelt så mange som svensker (153) eller dansker (150).
20
12159 Texas Content 12.indd 20
18.09.2020 10:04
Innledning
Migrasjonskjeder og livet i utlendighet Den norske immigrasjonen til USA var sterkt preget av kjedemigrasjon. De norske immigrantene kom fra gamle lokalsamfunn i Norge til et helt nytt, urørt og udyrket land på et helt annet kontinent. Deres motiver for å emigrere var like mangslungne som motivene til andre europeiske immigranter. Rent generelt var det gjerne slik, observerte Ray Allen Billington, at når en migrant fant et sted han likte, ble han værende der og begynte ofte å rekruttere andre som delte hans verdier og syn på livet. «Gjennom brever eller muntlig fortelling, i avisnotiser, formidlet han et bilde av sitt nye hjem til folk med lignende forkjærlighet.»8 De fleste immigrantene, enten de hadde vokst opp i USA eller Europa, hadde til felles drømmen om å finne rikelig og god jordbruksjord. Vi kan lære mye av å skjele til litteraturen om andre europeiske immigrantgrupper. Litteraturen om skotsk diaspora – liv i utlendighet – og migrasjonskjeder er omfattende og interessant.9 I sine studier av skotsk migrasjon bruker Marjory Harper uttrykket «kjedemigrasjonens sosiale sement».10 Immigranter hadde en tendens til å ankomme et helt nytt sted i grupper. Slektninger og venner fra samme region eller bygd fulgte hverandre med jevne mellomrom fra samme sted og endte også opp i samme område. I mer enn 200 år viste skotter en vedvarende tendens til å finne steder hvor deres landsmenn allerede hadde slått seg ned. «De fleste emigranter trengte ikke bare å bli forsikret om bedre arbeidsbetingelser, betaling og framtidsutsikter, men de ønsket også å være sikre på at de ikke ville kutte navlestrengen til alt som var dem kjent og kjært der de kom ifra.»11 Når skotter ble sendt hjemmefra som stifinnere for nytt land og ny jord, ble de ikke bare instruert til å velge fruktbar jord med god tilgang på vann, men de måtte også forsikre seg om at religiøse tilbud og utdanningstilbud var å finne i rimelig nærhet.12 Forventningen om å møte naboskap, samarbeid og kjente måter å gjøre tingene 21
12159 Texas Content 12.indd 21
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
på i en allerede etablert skotsk koloni var like viktige insentiver som materiell framgang og fraværet av dominerende jordeiere. Ofte hadde immigranter svært personlige grunner for å emigrere. Enkelte emigrerte for å kvitte seg med gjeld. Dette motivet var ikke ukjent blant tidlige norske immigranter.13 I andre tilfeller ble familiære og ekteskapelige forhold vanskelige, og flytting løste hovedproblemene. Folk dro ut i ødemarken for å kunne begynne på nytt. Hadde de opplevd en stor tragedie, kunne de ha håp om å lindre smerten ved å finne et fristed på grensen mot vest. Å forlate et eldre og allerede bosatt område til fordel for jomfruelig jord var som å gå ut en dør og lukke den etter seg. Det var opp til den som dro om han eller hun ønsket at døren skulle være lukket for alltid, eller om de ønsket å ha kontakt med familie og slekt de hadde forlatt.14 Det knyttet seg usikkerhet og risiko til emigrasjon, både til reisen over Atlanteren og til den videre reisen i USA.15 Den tyske emigrasjonen viste samme trekk som den skotske. Emigranter valgte som regel å reise til steder hvor de hadde personlige kontakter. «Det ble forventet at familie og venner der ville gi de nyankomne midlertidig bolig, hjelp med å skaffe arbeid, og rent generelt hjelpe den nyankomne med kultursjokket med å møte et nytt samfunn, kultur og økonomi», observerte Walter Kamphoefner.16 Og hjelp fikk de. Nykommere fikk råd om hvem de burde handle med, hvordan de kunne skaffe seg midlertidig sysselsetting som jordbruks arbeidere, og kunnskap om avlinger og lokale markeder.17 Når det var etablert en migrasjonskjede mellom et jordbruksområde eller en by i Europa og et konkret område i USA, ble brev og penger sendt tilbake langs kjeden til stedene immigrantene opprinnelig kom fra. I sin tur førte dette til at andre på hjemstedet fikk lyst å emigrere til samme sted i USA. «På grunn av organisert emigrasjon var en tolvtedel av alle tyske immigranter fra Braunschweig bosatt i ett county i Missouri i 1860. Her utgjorde de en fjerdedel av den tyske befolkningen», skrev Kamphoefner. Kjedemigrasjon bidro til sterke etniske lokalsamfunn. Immi22
12159 Texas Content 12.indd 22
18.09.2020 10:04
Innledning
granter bosatte seg i klynger på relativt få steder, og blant folk som snakket deres morsmål. Med hensyn til irsk emigrasjon til Canada observerte Cecil J. Houston og William J. Smyth at «beslutningene om å emigrere ble tatt i en liten krets av slekt og naboer, hvor kunnskap om emigrasjon ble en del av en felles fortellererfaring. Distrikter i Irland ble reprodusert i den nye verden som mikro kopier av stedet de hadde reist ifra, og forbindelsene mellom de to stedene hadde en tendens til å bli langvarige».18 Robert Ostergren fulgte mer enn 100 svenske immigranter og immigrantfamilier som reiste fra sine hjem i det svenske sognet Rättvik for å etablere et nytt liv i udyrkede grenseområder i Isanti County i Minnesota og Clay County i South Dakota. I boken A Community Transplanted. The Trans-Atlantic Experience of a Swedish Immigrant Settlement in the Upper Middle West, 1835–1915 forsøkte han å rekonstruere en spesifikk transatlantisk kjedemigrasjon «fra kildeområdet i Europa til det stedet eller de stedene hvor kjeden fikk sitt endepunkt i Amerika som en måte å verdsette totaliteten i immigrasjonserfaringen».19 Ostergren beskriver systemer for kjedemigrasjon som «et transportbånd som brakte nykommere fra et område til et bestemt bestemmelsessted».20 Den etniske kulturen til en bestemt gruppe i et land eller region i Europa ble overført til konkrete steder i byer og jordbruksområder i USA. Ostergren forsøkte bevisst å bryte med den utbredte tendensen til «å se på emigrasjon og immigrasjon som separate fenomener i hver sin nasjonale kontekst». Forskere hadde altfor ofte vært nærsynt opptatt av konsekvensene av transatlantisk migrasjon for samfunnet de dro ifra eller samfunnet de dro til. Prosessen kunne like godt analyseres som en viktig forbindelse mellom lokalsamfunn i endring på begge sider av Atlanteren.21 Viljen til å analysere endringer på begge sider av havet for de som dro og de som ble igjen, er viktig, men intellektuelt krevende å holde fast ved. Denne boken har som intensjon å være transnasjonal, og vil prøve å unngå å falle i grøften med enten å beskrive utvandringen eller innvandringen. 23
12159 Texas Content 12.indd 23
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
Kan historikere bruke familiehistorie som kilde? Forskningen til Odd Magnar Syversen og Derwood Johnson, Norge i Texas. Et bidrag til norsk emigrasjonshistorie, har vært meget viktig i denne undersøkelsen.22 Syversen skrev ca. 200 sider om den norske emigrasjonen til Texas, og Johnson hadde ansvaret for 300 sider familiehistorie om nordmenn og norske familier i Texas mellom 1845 og 1900. Syversen nyttet primærkilder i Norge og Texas. Johnsons hovedinteresse er genealogi, med fokus på navn på personer, dato og år for når hver person ble født, om og når vedkommende giftet seg, ektefellens navn, dagen for giftermålet, om ekteparet fikk barn, barnas navn, når barna ble født, når de døde og hvor de er gravlagt. Prosessen gjentas for neste generasjon og neste generasjon og neste generasjon. I den genealogiske delen av boken er det imidlertid sparsomt med informasjon om de enkelte menneskers liv. Den gir heller ikke noen analyse av de historiske, sosiale og økonomiske prosesser som menneskene sto midt oppe i. Informasjon om Peder Olsen (Peter Pierson) finnes for eksempel under nr. 1853/60, hvilket betyr at han kom til Texas i 1853. Han ble født 27. februar 1843 og døde 27. april 1895. I genealogidelen får vi vite at han var bonde, at han giftet seg, konas navn, når hun ble født og døde, at de hadde tretten barn, når de ble født, giftet seg og døde. Han var sønn til Texas-pioneren Ole Pierson, som bosatte seg i Bosque County i Texas i 1854, sammen med den første gruppen norske immigranter. Det er ingen opplysninger om dette i den genealogiske delen. Det er imidlertid tatt med opplysninger om at Peter var hornblåser i kompani E., McCord’s Frontier Regiment, i sørstatshæren under borgerkrigen. Det står ingenting i den genealogiske delen om at han deserterte i mai 1864 i El Paso, Texas, og senere lot seg verve i unionshæren i Santa Fe i New Mexico. Det står heller ingenting om at Peter Pierson kom til å spille en sentral rolle i den norske lutherske kirken i Norse og i det norske 24
12159 Texas Content 12.indd 24
18.09.2020 10:04
Innledning
lokalsamfunnet i tiårene etter borgerkrigen og til sin død. For å få kjøtt og blod på livet Peter Pierson levde, må andre kilder oppsøkes. Mange norske familier har skrevet mindre familiebiografier i Bosque County: Land and People (A History of Bosque County), utgitt i 1985.23 I introduksjonen til boken informeres leseren om at de enkelte familier ble invitert til å skrive historien om egen familie; 1337 familiehistorier ble innlevert og trykt. «Selv om verdifull genealogisk informasjon finnes i alle presentasjonene, så er ikke dette en bok om genealogi, men en historiebok», skrev redaktørene.24 De fleste brukere av boken vil nok mene at den inneholder nokså subjektive fortellinger om de enkelte familier. Til tross for subjektiviteten er boken en viktig kilde til kunnskap om de norske immigrantene. Både den genealogiske delen av Norge i Texas og familiehistoriene i Bosque County: Land and People er mer pålitelig enn de fleste familiehistorier jeg har lest om spesifikke norske immigrantfamilier i Texas. Historikere foretrekker primærkilder framfor sekundærkilder, og dokumenter framfor muntlige fortellinger overlevert fra en generasjon til den neste. Primærkilder er dokumenter som ble til på det tidspunktet noe skjedde. Sekundærkilder har som regel blitt til uker, måneder eller år etter at det vi ønsker informasjon om, fant sted. Denne studien har hatt mest nytte av familiehistorier basert på primærkilder. Et viktig styrende og metodisk prinsipp i undersøkelsen har vært å benytte familiehistorier som inneholder et stort antall primærkilder, enten i form av fotnoter med henvisning til primærkilder eller hvor primærkilder er bakt inn i selve hovedteksten. En følge av dette prinsippet er at framstillingen gir mer plass til noen familier enn andre, ikke fordi disse familiene var viktigere enn andre, men fordi primærkildene er mer transparente. «De fleste familier har historier om sine forfedre som er blitt videreført gjennom flere generasjoner, men det er ikke alltid at disse legendene er pålitelig historie», reflekterer Betty Knudson Edgar i familiehistorien om Salve Knudson, Tellef Tergerson og Knud Salve Knudson. 25
12159 Texas Content 12.indd 25
18.09.2020 10:04
I hjertet av Texas
«De må verifiseres i forhold til juridiske dokumenter og offisielle dokumenter og kilder som stammer fra den tiden da det skjedde. Noen ganger avslører slike dokumenter overraskelser. Det er ikke uvanlig å oppdage at en familiehistorie bygger på feilaktig informasjon. For selv om mamma og pappa og bestemor alltid snakket sant, kan informasjonen de har formidlet videre ha blitt misforstått, mistolket eller blitt kunstferdig pyntet på under gjenfortellingen.»25 Entusiastiske familiehistorieforfattere foretrekker noen ganger sekundærkilder selv om de har tilgang til primærkilder, fordi primærinformasjonen oppleves som ubehagelig. Personer som ikke var gamle nok, kan ha plusset på alderen for å få tillatelse til å gifte seg eller verve seg i det militære. Fødsels- og giftermålsdatoer kan ha blitt justert for å dekke over unnfangelser som skjedde før bryllupet.26 Hovedfokuset i denne boken er de norske immigrantene i Texas. Undersøkelsen begynte med å spørre: Hvem var de norske som Cleng Peerson bodde sammen med i Texas? Etter hvert begynte jeg å nøste opp hvor de kom fra i Norge og hvilken sosial bakgrunn de hadde. De fleste som immigrerte til Texas før 1860, kom langs migrasjonskjeder fra bestemte lokalsamfunn i Aust-Agder og Hedmark, og en del kom også fra Rogaland. Etter borgerkrigen kom brorparten av de norske som innvandret til Bosque County, fra lokalsamfunn i Hedmark. Mange enkeltpersoner og familier er nevnt i denne boken, men langt fra alle. Noen er omtalt fordi de var blant de første som bosatte seg i Texas, men mange personer og familier er omtalt først og fremst fordi de er representative for generelle utviklingstrekk i perioden. I mange tilfeller er familier omtalt fordi det foreligger familiehistorier basert på primærkilder. Noen av de mest interessante fortellingene om levd liv i denne boken stammer fra slike familiehistorier.
26
12159 Texas Content 12.indd 26
18.09.2020 10:04
Gunnar Nerheim har som ingen andre historikere dykket ned i norske og amerikanske kilder. Han forklarer hvordan og hvorfor så mange utvandrere fra Rogaland, Agder og Hedmark endte opp som nybyggere i Texas. Dette er fortellingen om uår, malaria og indianere, om nordmenns holdninger til slaveri, om deres rolle i sørstatshæren under borgerkrigen og hvordan de rekrutterte billig arbeidskraft hjemmefra. «This is a very substantial contribution to knowledge» – Professor T. Lindsay Baker, Tarleton State University, Texas. Gunnar Nerheim er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere vært direktør ved Norsk Teknisk Museum. Gjennom årene har han deltatt i en lang rekke nasjonale og lokalhistoriske prosjekter. De siste seks årene har han hovedsakelig arbeidet med norsk immigrasjonshistorie i Texas og USA.
12159 Texas Cover 07.indd 2,6
Gunnar Nerheim
I hjertet av Texas
I 1825 brakte Cleng Peerson den første gruppen norske innvandrere til Rochester i staten New York. Det ble starten på en migrasjonskjede via Fox River i Illinois til den norske kolonien i Bosque County i Texas – på grensen til Comancheindianernes land.
Gunnar Nerheim
I hjertet av Texas Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas 11.09.2020 13:46