Skip to main content

GRIP 3 Geografi - Lærerveiledning

Page 1

INGRID VÆRUM LARSEN

Geografi

LÆRERVEILEDNING Bokmål


INNHOLD GENERELL DEL

4

LÆRERVEILEDNING 18 1 KART OG MÅLESTOKK

19

KOMPETANSEMÅL 19 SIDENE 8–13 19 SIDENE 14–19 21

2 INDRE OG YTRE KREFTER

23

KOMPETANSEMÅL 23 SIDENE 20–26 23 SIDENE 27–37 25 SIDENE 38–46 25 SIDENE 48–53 26

3 VÆR, KLIMASONER OG KLIMAENDRINGER

28

KOMPETANSEMÅL 28 SIDENE 55–61 29 SIDENE 62–66 30 SIDENE 67–74 30 SIDENE 76–83 31

4 NATURRESSURSER 34 KOMPETANSEMÅL 34 SIDENE 84–90 35 SIDENE 91–97 36 SIDENE 98–101 37 SIDENE 102–104 38 SIDENE 106–110 38 SIDENE 110–112 39

Lærerveiledning til Grip 3 Geografi. © Vigmostad & Bjørke AS 2020. All rights reserved.

2


5 ENERGIKILDER 40 KOMPETANSEMÅL 40 SIDENE 114–122 41

6 BEFOLKNING 42 KOMPETANSEMÅL 42 SIDENE 123–131 43 SIDENE 138–141 44 SIDENE 142–146 44 SIDENE 147–151 45 SIDENE 152–155 46

7 RIKE OG FATTIGE I VERDEN

48

KOMPETANSEMÅL 48 SIDENE 157–166 49 SIDENE 168–172 50 SIDENE 174–176 52 SIDENE 177–179 53

Lærerveiledning til Grip 3 Geografi. © Vigmostad & Bjørke AS 2020. All rights reserved.

3


GENERELL DEL  HVA ER «GRIP 3 GEOGRAFI»? GRIP 1, GRIP 2 og GRIP 3 i samfunnsfag og naturfag er læreverk for (primært) minoritetsspråklige ungdommer og voksne som har rett etter opplæringsloven § 4a-1. I GRIP 1 og 2 var samfunnsfag og naturfag samlet i én bok. I GRIP 3 har samfunnsfag og naturfag blitt fordelt på fire bøker. Det er GRIP 3 Naturfag, GRIP 3 Samfunnsfag, GRIP 3 Geografi og GRIP 3 Historie.

HVILKE LÆREPLANER LIGGER TIL GRUNN FOR STOFFUTVELGELSEN? I GRIP 3 Geografi er kompetansemålene etter 10. trinn i Kunnskapsløftets læreplaner i samfunnsfag, hovedområde geografi, lagt til grunn. Det er viktig å understreke at stoffet er komprimert i GRIP 3 sett i forhold til lærebøker for ungdomstrinnet 8.–10. klasse. GRIP 1, 2 og 3 for fagene samfunnsfag og naturfag ble skrevet før forsøkslære­ planen for forberedende voksenopplæring (FVO) kom i 2017, men verket dekker flere av kompetansemålene i planen. Læreplanene til forberedende voksenopplæring ligger på nettsidene til Kompetanse Norge.

HVILKE KOMPONENTER BESTÅR LÆREVERKET GRIP SAMFUNNSFAG OG NATURFAG AV? GRIP samfunnsfag og naturfag består av følgende komponenter på bokmål og nynorsk: • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Elevbok (digital) • GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 2 Naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 2 Samfunnsfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Elevbok (digital) • GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Naturfag Grunnbok (papir) • GRIP 3 Naturfag Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Naturfag Elevbok (digital) • GRIP 3 Naturfag Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Grunnbok (papir)

Generell del

4


• GRIP 3 Samfunnskunnskap Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Elevbok (digital) • GRIP 3 Samfunnskunnskap Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Geografi Grunnbok (papir) • GRIP 3 Geografi Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Geografi Elevbok (digital) • GRIP 3 Geografi Lærerveiledning (digital) • GRIP 3 Historie Grunnbok (papir) • GRIP 3 Historie Arbeidsbok (papir) • GRIP 3 Historie Elevbok (digital) • GRIP 3 Historie Lærerveiledning (digital) • GRIP Fagnettsted I tillegg til arbeidsbøkene er det nedlastbare arbeidsark knyttet til hver d-bok. Arbeidsarkene er i PDF-format og kan lastes ned og skrives ut fra GRIP 3 Geografi d-bok elev og fra GRIP Nettportal. Ved å gjøre arbeidsarkene tilgjengelig digitalt har vi mulighet til fortløpende å supplere med flere arbeidsark. Sidenummereringen er isolert innenfor hver enkelt PDF-fil og ikke en fortløpende sidenummerering for alle arbeidsarkene. GRIP 3 Arbeidsbok inneholder de fleste nedlastbare arbeidsarkene. Ved å samle dem i en bok unngår vi løsarkene, og det blir enklere å holde orden. D-bok har innspilt lyd på all tekst i boken. Det er i tillegg mulig å få lest opp enkeltord og fraser via den digitale ordlistefunksjonaliteten. For brukertilgang til digital bok og GRIP lærerressurs, ta kontakt med digitalt@ fagbokforlaget.no.

HVORFOR MENER VI DET ER BEHOV FOR GRIP? For noen år siden laget Oslo kommune sin «Lokal læreplan i basiskompetanse for voksne innvandrere i Oslo med liten eller ingen skolebakgrunn». Tanken var at «god basiskompetanse kan jevne ut sosiale forskjeller, styrke foreldrerollen og bidra til økt samfunnsdeltakelse» og «er dermed viktig for god integrering av innvandrere i det norske samfunn». Basislæreplanen var forankret i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, «Kunnskapsløftet (K06)» og Rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter (den gang VOX). I praksis betydde dette at mange elever med liten eller ingen skolebakgrunn nå skulle få fagopplæring parallelt med norskopplæring. Dette prosjektet ble satt i gang uten tilgang til læremidler tilpasset gruppen. GRIP-serien ble derfor skrevet for denne elevgruppen. Voksne uten tilstrekkelig utdanning har utfordringer med å få varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens ambisjoner kommer til uttrykk i Stortingsmelding 16

Generell del

5


(2015–2016). Etter at GRIP 3 var ferdig, fikk Kompetanse Norge i oppdrag å sette i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring. Opplæringen kalles Forberedende voksenopplæring (FVO). Det ble laget nye læreplaner i norsk for språklige minoriteter, norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Kompetansemålene ble fordelt på fire moduler. Målgruppen er voksne med lite eller ingen skolegang. De nye læreplanene prøves ut fra august 2017 til august 2023. For å møte dagens og framtidige utfordringer på arbeidsmarkedet har regjeringen som mål å gi voksne den utdanningen de trenger. Vi vet at en del elever ikke har grunnleggende kunnskaper innenfor fagene når de kommer opp på ungdomsskoletrinnet og skal følge kompetansemålene etter 10. klasse. GRIP 1 og GRIP 2 kan bidra til at elever vil ha bedre grunnleggende kunnskaper og et større ordforråd når de skal starte på et høyere nivå. Målet med GRIP 3 er å bidra til at elevene kan lykkes i opplæringen som følger mål etter 10. trinn i samfunnsfag Vi mener også at fagopplæring kan være en god måte å styrke elevenes norskkunnskaper på. Etter vårt syn kan elevene tidlig i norskopplæringen begynne å lære fag hvis bare språket i fagopplæringen er enkelt nok. Dette synet støttes også av undersøkelser gjort i for eksempel Danmark og USA. Katja Munch Thorsen (visedirektør for EVA i Danmark) sier: «Sprog er noget, man bygger op i fagene – gennem hele skoleforløbet. Sprog er ikke noget, man bare en gang for alle kan fikse i indskolingen. Det er vigtigt, at man ser på sprog som en dynamisk størrelse, hvor det at tilegne sig sprog netop er en naturlig del af elevernes faglige læring i alle fag. Fx er nye fagord og forståelse af fagbegreber en del af det at få ny viden inden for et fag.» (Dansk som andetsprog i fagene, Almen voksenuddannelse Inspirationsskrift til dansk som andetsprog i fagene, April 2013, Ministeriet for børn og undervisning.) For lærere som er opptatt av språkutvikling parallelt med fagopplæring, vil vi også vise til CLIL: Content and Language Integrated Learning. Vår erfaring er at elevene er svært motiverte for å lære fag. Dette støttes også i FAFOs undersøkelse om Basis-tilbudet i Oslo (2011). Rapporten sier blant annet: «Mange av deltakerne vi intervjuet, er svært motiverte for å lære norsk og uttrykker stor glede over muligheten til samtidig å få lære fag.» (Voksne innvandrere i norskopplæringen, Fafo-notat 2011:03).

HVILKE ALDERSGRUPPER ER GRIP 3 LAGET FOR? GRIP 3 er primært laget for minoritetsspråklige voksne og ungdommer over 16 år ettersom læreverket har et ganske «voksent» perspektiv på deler av stoffet. Deler av læreverket kan også være nyttig i innføringsklasser for minoritetsspråklige barn og ungdommer under 16 år, kombinasjonsklasser før oppstart i videregående opplæring og innføringsklasser (basisklasser) for minoritetsspråklige på videregående skoler. Det faktum at språket i verket er så enkelt, kan også bety at

Generell del

6


lærere som jobber med tilpasset undervisning for norskspråklige på ulike alderstrinn, kan bruke hele eller deler av GRIP 1, GRIP 2 og GRIP 3.

HVILKET NORSKNIVÅ BØR ELEVENE HA NÅR DE BEGYNNER MED GRIP 3? I GRIP 1 er språket så enkelt at det skal være mulig for deltakere på et A1–2-nivå å ha utbytte av det. Språket i GRIP 2 er ikke like enkelt som språket i GRIP 1. GRIP 2 vil etter vårt syn passe godt for elever som er på et A2-nivå, både begynnere og viderekomne på dette nivået. Ordforrådet til elever på dette nivået er begrenset. Elevene på et A2-nivå har tilegnet seg en viss kontroll med enkle grammatiske strukturer, og en del vil (delvis) beherske enkle leddsetninger. Etter vårt syn kan GRIP 2 også brukes av elever på et lavt B1-nivå. Disse elevene vil ikke møte så mange nye ord og uttrykk, men de kan ha godt utbytte av å lære viktige faguttrykk på norsk. I GRIP 3 Geografi er språket lagt på et B1-nivå (nivå 3 etter læreplan i grunnleggende norsk). I videregående opplæring vil elevene møte språk over dette nivået; det er derfor nødvendig å ha sterkt fokus på utviklingen av elevens språk i GRIP 3. Det vil være elever som ennå er på et A2-nivå når de skal bruke GRIP 3. Det er selvfølgelig en stor utfordring. For deltakere som avslutter grunnskolen eller FVO med standpunktkarakter i norsk og samfunnsfag, vil det være mulig å søke fritak for retten og plikten til norsk og samfunnsfag, samt norskprøve og samfunnskunnskapsprøve. Det vil være opp til læreren å ha fokus på grammatikk i forbindelse med gjennomgåelse av stoffet. I GRIP 3 har vi ikke laget så mange arbeidsark som direkte jobber med grammatikk, men vi har laget en del arbeidsark hvor elevene skal lage setninger av ord de får oppgitt. Målet er at elevene skal bli flinkere til å lage setninger og til å plassere setningsleddene på riktig plass (for eksempel finitt verbal på plass 2). Det finnes også noen få øvinger hvor elevene skal sette spørsmål til en setning som er svaret. Noen arbeidsark har også fokus på bøying av verb.

HVOR MANGE TIMER PER UKE BØR MAN HA TIL RÅDIGHET? Erfaringsmessig bør man ha minst to økter til rådighet i uka, gjerne to økter à 2 skoletimer (à 45 minutter). Det er viktig å jobbe grundig med begreper og fagstoff slik at deltakerne får forståelse for fagstoffet. Repetisjon er veldig viktig for denne elevgruppen, derfor vil én økt per uke føre til at det går for lang tid mellom gjennomgåelse av stoff og repetisjon av det samme stoffet. Hvis man bare har én økt per uke, vil man også få problemer med å komme gjennom stoffet.

Generell del

7


HVA ER DET PEDAGOGISKE GRUNNSYNET I GRIP 3 GEOGRAFI? Vi mener at minoritetsspråklige elever er svært motiverte og har behov for å lære fag. Men for at vi skal lykkes med en slik opplæring, er det helt avgjørende at elevene lærer fag på et norsknivå de har mulighet til å forstå. Her støtter vi oss på teoretikerne Stephen Krashen og Lev Vygotskij. Begge disse understreker at læring skjer når elevene får forståelig undervisning på et språklig nivå som er litt over det nivået de befinner seg på. Situasjonen i norsk skole i dag er etter vårt syn at minoritetsspråklige altfor ofte får undervisning på et språklig nivå som ligger høyt over det språknivået de befinner seg på. Slik oppnår man ikke læring. Vi har funnet inspirasjon i læreprogrammet SDAIE, et program basert på Stephen Krashens tanker. Dette programmet er utviklet som et svar på de store utfordringene skoler i USA står overfor med hensyn til et stadig økende antall minoritetsspråklige elever. SDAIE legger blant annet vekt på at det er helt avgjørende at elevene får muntlig undervisning på et forståelig språklig nivå og får skriftlig materiell tilpasset sitt nivå. Læreren må være svært bevisst på det språket han eller hun bruker i undervisningen. SDAIE legger videre vekt på at det jobbes bevisst med ordinnlæring og begrepsforklaringer, og at undervisningen må støttes av bilder og filmer for å visualisere og konkretisere. Det understrekes videre at et trygt læringsmiljø er svært viktig. Vi har også tidligere referert til CLIL, altså Cognitive and Language Integrated Learning. Dette programmets fokus på språkutvikling gjennom fagopplæring har også vært en inspirasjon. I USA har mange delstater gått sammen om et program de kaller Common Core Curriculum, altså et felles kjernepensum. Sentralt i dette programmet er en bevisst satsing på å utvikle elevenes ordforråd, både fagord og såkalt akademiske ord (eller gråsoneord/mellomfaglige ord). Dette gjøres gjennom et delprogram som kalles Common Core Vocabulary. Dette programmet har også inspirert og gitt verdifulle innspill til å forstå hvor viktig det er å bygge opp alle elevers ordforråd slik at alle får større muligheter til å lykkes både i skolen, i arbeidslivet og som medborgere i samfunnet. Jim Cummins er også et navn å merke seg innenfor fagopplæringen for minoritetsspråklige. Han skiller mellom begrepene BICS (Basic Interactive Communicative Skills) og CALP (Cognitive Academic Language Proficiency), altså mellom grunnleggende kommunikative ferdigheter i motsetning til kognitive akademiske språkferdigheter. Cummins mener det er svært viktig å skille mellom disse to. Han sier at elever som er flytende i BICS, for ofte plasseres i vanlige klasser i fagopplæringen – med det resultat at de mislykkes i fagene. Cummins argumenterer for at elevene bør gå i klasser som kombinerer morsmål og andrespråk. I henhold til Cummins bør utviklingen av CALP, altså det «akademiske» språket, inneholde følgende elementer: Kognitive utfordringer

Generell del

8


som fordrer at eleven får bruke sin evne til å tenke og reflektere, det akademiske innholdet i fagene må integreres med språkopplæring, og til slutt at elevens språk­ bevissthet hele tiden må være til stede gjennom å oppmuntre eleven til å sammenligne morsmålet og målspråket.

HVORDAN BRUKE GRIP? GENERELLE METODISKE TIPS De fleste av våre deltakere har lært norsk i en kortere periode. Mange elever synes det er spennende, nyttig og interessant å lære fag. Noen vil bruke kunnskapen til videre utdanning, andre for å kunne hjelpe egne barn på skolen eller bli bedre kjent med norsk samfunn, kultur og natur. Uansett hva motivasjonen er, vil GRIP 3 kunne være en god måte å lære seg mer norsk på. Flere norske begreper i meningsfulle tekster kan, som tidligere sagt, være et supplement eller et alternativ til den ordinære norsk­ opplæringen. Derfor er det viktig at læreren er bevisst på at fagopplæringen hele tiden må gå hånd i hånd med norskopplæring. Deltakergruppen er sammensatt. De vil ha forskjellige muligheter for progresjon og tilnærming til stoffet. Det vil være stor forskjell på metodikk og progresjon ut fra om man har en elevgruppe som er på et A2-nivå eller et B1-nivå. Det opp til læreren å avgjøre hvor mye eller lite han eller hun vil gjøre ut av leksjonene. Noen ganger kan det være mest hensiktsmessig å kutte ut noen av leksjonene, eventuelt bare ta deler av dem. De eksisterende læreplanene i samfunnsfag har svært mange kompetansemål og en stor stoffmengde. Et annet alternativ er å ta noen leksjoner ekstensivt, eksempel­vis bare gjennomgå PowerPointer til et kapittel eller et delkapittel. Mange elever vil trenge god tid på å gjennomgå og jobbe med både fagstoffet og med språket. Etter vårt syn er det derfor bedre å gå grundig gjennom deler av stoffet enn å gå overfladisk gjennom alt.

PROGRESJON Elever på et B1-nivå: Elever som skal bruke GRIP 3 Geografi bør være på et B1-nivå muntlig for å ha et godt utbytte av boka. Når man bruker GRIP 3 i spor 1-grupper (altså elever med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet), bør progresjonen være langsom. Det er viktig å bruke god tid på ord- og begrepsinnlæring slik at elevene får inn gode strategier for hvordan de kan forstå og lære ordene (se avsnittet om ord- og begrepslæring). I geografi er det mange emner med mange nye begreper. Det kan gjerne være emner og begreper som er helt ukjente for dem. Det kan være krevende å bygge opp forståelsen for et abstrakt begrep på et andrespråk. Vår erfaring er også at det er ekstra viktig med mye repetisjon, spesielt de første månedene. Bruk gjerne alle arbeidsarkene i starten slik at elevene får repetert både ord, begreper og fagstoff

Generell del

9


grundig. Vår erfaring er at elevene etter noen måneder utvikler noe bedre strategier slik at man kan gå litt fortere fram. Det er selvfølgelig vanskelig å anslå hvor lang tid man skal bruke på eksempelvis to sider i læreboka. Av erfaring kan man gjerne bruke to skoletimer på to sider samt noe repetisjon i den påfølgende timen, spesielt de første månedene. Dette er ekstra viktig dersom elevene ikke har brukt GRIP tidligere. Dersom de har kjennskap til GRIP, er flere av de akademiske ordene (gråsoneordene) og faguttrykkene kjent, det samme er metodikken.

HVORDAN PRESENTERE NYTT STOFF FOR ELEVENE? FØRLESINGSFASEN Førlesingsfasen skal forberede elevene på og motivere elevene for lesingen og for det fagstoffet som kommer. Et annet viktig mål er å hente fram den kunnskapen eleven har om emnet fra før. Førlesingsfasen kan bestå av ulike typer arbeid. Her er noen tips til nyttige førlesingsaktiviteter: • Arbeid med ord. Vi vil igjen understreke hvor viktig det er å jobbe med ord. Elevene er stort sett veldig motiverte for dette arbeidet, de ser ofte selv hvor viktig det er å forstå og lære å bruke flere ord. Vår erfaring er at det er såkalte «akademiske ord» eller «gråsoneord» som ofte volder størst problemer. «Et gråsoneord er ord som ikke er spesifikt faglige. Det er ord som majoritetselevene gjerne behersker, men som elever fra språklige minoriteter ikke har møtt før», sier Liv Bøyesen, tidligere seniorrådgiver i NAFO. En del gråsoneord kan være vanskelige å forklare ved hjelp av synonymer, miming, tegninger eller eksempler på bruk i setninger. Vi mener at elevene derfor bør ha tilgang på gode ordbøker, enten digitale (Lexin) eller på papir. I praksis ender man ofte opp med å bruke Google translate med alle de feil det medfører. Derfor er lærermedvirkning viktig for å sikre at oversettelsen er riktig. • Overskrifter og bilder: La elevene bla gjennom de aktuelle sidene i læreboka i et par minutter for å se på bildene og lese overskriftene. Etterpå kan de eksempelvis sitte sammen i par og diskutere hva de ser på bildene, og hva overskriftene sier. Forteller overskriftene hva de skal lære? Hva sier bildet ved siden av overskriften? Forteller overskriftene noen fakta? Visste de dette fra før? Til slutt kan man ta en kort gjennomgang med innspill fra elevene i samlet klasse. • PowerPoint: I PowerPoint-presentasjonene til boka er det også lagt opp til en del førlesingsaktiviteter, bant annet gjennom å snakke sammen om bilder før man begynner på gjennomgang av stoffet. • VØL-skjema

Generell del

10


V

Ø

L

Dette vet jeg om emnet.

Dette ønsker jeg å lære om emnet.

Dette lærte jeg om emnet.

Her skal elevene altså først skrive ned hva de vet om emnet (V for Vet), og spørsmål de har om emnet (Ø for Ønsker å vite). Etter man har gjennomgått stoffet, skal elevene skrive ned hva de har lært under L (L for Lært). De skal også se om de har fått svar på de spørsmålene de stilte. Både tankekart og VØL-skjema kan for mange av spor 1-elevene være vanskelig, men læreren kjenner best sin gruppe og må vurdere og prøve seg fram. Men vi har erfart at det er lurt å gå gjennom disse førlesningsaktivitetene tett sammen med gruppen de første gangene. Det finnes også en del arbeidsark med rett/galt-setninger til stoffet. Disse kan også brukes i en førlesingsfase (etter at de nye ordene er gjennomgått). Elevene vil trolig måtte gjette på ganske mange av svarene. Etter at stoffet er gjennomgått, kan elevene sjekke hvor mange riktige de hadde.

BRUK AV ORDBØKER/LEXIN/GOOGLE TRANSLATE Vi går ut fra at deltakerne nå kan bruke morsmålsordlister så sant det er mulig. Selv om flere elever vil klare å finne fram til ordet i ordboka selv, er det viktig at læreren sjekker at elevene har funnet fram til riktig ord, riktig betydning av ordet (det finnes jo ofte flere alternativer) og riktig ordklasse. For elever med morsmål som ikke bruker det latinske alfabetet, kan utfordringene være større (dette gjelder for eksempel elever fra Afghanistan, Syria, Thailand, Eritrea, Etiopia, Sri Lanka og Myanmar). En del av disse elevene har noe skolebakgrunn og vil kunne lese morsmålet sitt. De kan hjelpe elever som er analfabeter på morsmålet. Men også her er det altså viktig at læreren sjekker at eleven har funnet fram til riktig ord, riktig betydning av ord og (hvis det er mulig) riktig ordklasse. Dette kan for eksempel gjøres ved at man i fellesskap i klassen lager setninger med det aktuelle ordet, finner synonymer eller forklarer ordet med andre ord. Et konkret eksempel: Ordet «få» kan være både et verb og et adjektiv. Elevene vil ofte forstå verbet «få», men ikke adjektivet «få». Dette kan føre til misforståelser. Hvis dere sammen lager en setning med adjektivet «få» og i tillegg forklarer at det betyr «ikke mange» vil det være mindre fare for at elevene tror de forstår, men misforstår. Konkretiser ved hjelp av bilder (hvis mulig) og norske setninger hvor ordet blir brukt. Det er meningen at elevene skal skrive ordene på sitt morsmål i ordlistene. Analfabeter på morsmålet kan skrive ordene på sitt morsmål med latinske bokstaver. Det vil også være god lyd-, lese- og skrivetrening for dem å lydere seg fram til hvordan ordet

Generell del

11


skal skrives med latinske bokstaver. Eksempel: En elev med pashto som morsmål var analfabet da han kom til Norge. I klassen har han en medelev som leser og skriver pashto. Medeleven slår opp i ordboka og sier hva ordet heter på morsmålet. Eleven som er analfabet på morsmålet, kan deretter skrive ordet på morsmålet med latinske bokstaver. Fagbokforlaget har en rekke ordlister som går fra norsk til morsmål. Mer informasjon om disse finner du på fagbokforlaget.no. Ordlistene kan også brukes som grunnlag for gloseprøver. Kopier den delen av siden som har morsmål, så kan elevene skrive ordet på norsk. Vår erfaring er at elevene synes det er stas med slike tester, og at de jevnt over bruker mer energi på å lære seg ordene hvis man har tester.

ORDLISTEFUNKSJONALITET I DIGITAL BOK I den digitale utgaven av GRIP får elevene tilgang på en ordlistefunksjon og oppslagsverktøy. Elevene kan få oversatt ord i teksten direkte til sitt morsmål. Oversettelsesspråk velges i innstillingene i d-bok. Her kan man også velge ordlister på nett (blant annet Lexin) og andre søkemotorer. Eksempelet under viser at kurdisk-sorani er valgt som oversettelsesspråk. Her er det trykt på ordet «mange», og da kommer det opp en oversettelse til kurdisk-sorani, ordklasse på bokmål samt form og bøyning. I tillegg kommer det opp lenker til ulike ordlister og søkemotorer på nett. Ordet blir også lest opp på norsk.

Generell del

12


HVORDAN JOBBE MED ORD? Både arbeidsboka og den digitale ressursen inneholder arbeidsark hvor hovedmålet er å jobbe videre med de nye ordene. Det tar lang tid å lære et nytt ord. Forskning viser at et ord må repeteres ofte hvis det skal bli internalisert. (Noen forskere opererer med 10–12 gangers repetisjon, andre med opptil 30 ganger.) Dette ordarbeidet kan gjøres på flere måter. Vi har plukket ut ord som vi, basert på erfaring, mener mange elever vil slite med. Det finnes slike ordlister til deler av kapitler, som regel 4–6 sider i læreboka. Ordlistene finnes også som lysark i PowerPoint-presentasjonene som finnes i lærerressursen. Vår erfaring er at det er lurt å gå gjennom ordene sammen med elevene. Da møter elevene riktig uttale. Eventuelt kan man dele opp et langt ord i stavelser slik at det blir lest riktig, og elevene møter det samme ordet flere ganger. Dette er tidkrevende, men ofte nødvendig. Elevene kan slå opp ordene på Google translate eller LEXIN; dette kan elevene eventuelt gjøre før de går gjennom ordene i samlet klasse. Snakk om hvert ord. Hva heter ordet på arabisk, på thai, på tigrinja? Hva betyr ordet, kan dere forklare hva det betyr? Kan noen lage en setning med ordet på norsk? Kan ordet bety flere ting? (For eksempel ordet «få», som både kan bety verbet «å få noe» og adjektivet som betyr det motsatte av mange.) Er ordet viktig å lære? Er dette et ord dere ofte vil få bruk for? Noen ord er veldig konkrete og lette å forstå for elevene. Andre må man arbeide mye grundigere med. Ligner ordet på et ord på morsmålet i uttale? Er ordet satt sammen av flere norske ord som eleven kan? Hvis elevene lager seg noen slike knagger, vil de lettere huske ordet. (For eksempel: Ordet «bestå» – husk «å be» + «å stå».) Vurder også om det er lurt å lære elevene forskjellen mellom fagord (for eksempel demokrati/diktatur) og akademiske ord (gråsoneord/mellomfaglige) som «bestå av», «vurdere», «oppstå». En kan eventu­elt lage en ordvegg bak i klasserommet som er delt inn i fagord/akademiske ord. Se gjerne disse filmsnuttene for å finne inspirasjon: https://www.youtube.com/watch?v=nT1wJ1xzbNk (om Marzanos 6-trinnsordlæring) og i praksis: https://www.youtube.com/watch?v=p9DPKgBrJQE Det er også viktig at lærere bruker viktige nye ord flittig, igjen og igjen. Det tar tid å lære nye ord. Det er viktig at vi skynder oss langsomt og bruker nok tid på denne prosessen.

UTTALE AV ORD Elevene bør også arbeide med uttale av ord, spesielt lange ord. Da kan det være lurt å jobbe med stavelser og legge trykket på riktig plass i ordet. Vi kan klappe stavelsene mens vi sier ordene i kor. Dette kan gjøres i plenum, i grupper og i par. Mange av arbeidsarkene med nye ord har et punkt som heter «Vi leser lange ord». Her er ordene delt opp i stavelser slik at elevene skal lære seg denne strategien. Elevene skal også sette en strek under den stavelsen i ordet som har mest trykk. Riktig trykk i ord er svært viktig i uttalen av ord. Feil trykk kan føre til at mottakeren ikke forstår.

Generell del

13


LÆRERSPRÅKET I KLASSEROMMET Det er viktig at du som lærer er bevisst på den norsken du bruker i klasserommet. En vanlig feil vi lærere gjør, er å bruke altfor kompliserte begreper eller altfor komplekse setninger når vi underviser muntlig. Det er spesielt viktig at du tenker over hvilke ord du bruker. Et eksempel: Du sier til elevene: «Nå må dere lese nøyaktig», eller «Dere er nødt til å spørre». Ordene «nøyaktig» og «nødt til» er eksempler på ord som det ikke er noen selvfølge at elevene forstår. Vær oppmerksom på at du forklarer disse ordene. Det er ingen selvfølge at elevene spør hvis de ikke forstår. Det er også viktig at du bruker viktige ord mange ganger. Hvis ordet «opprør» er et viktig ord i kapittelet, pass på å bruke ordet mange ganger i mange sammenhenger. Da er det mye større sjanse for at eleven forstår ordet, og at ordet blir en del av elevens aktive ordforråd.

HVORDAN JOBBE MED LESING? Det er viktig å styrke elevenes leseferdigheter i alle fag. Vi ønsker at leseren skal klare å lese ord og setninger riktig, uanstrengt og med god flyt, samtidig som leseren får en forståelse for det som står i teksten. På lavere nivå vil det kunne være veldig usikre lesere i gruppene. Det er viktig å føle seg litt fram hvordan de stiller seg til å lese høyt. Noen av dem vil ønske å lese på lik linje med de andre i gruppen, mens andre vil være veldig tilbakeholdne. Mye oppmuntring er selvfølgelig viktig! Vær oppmerksom på at elevene leser endelser på ord skikkelig. En del utrente lesere sløyfer eller slurver med endelsene i ordene. Lær elevene å ta et overblikk over teksten: bilder, overskrifter og annet. Hva sier overskriften? Forteller den hva du skal lære om nå? Er den et spørsmål? Er den en slags oppsummering? I GRIP har vi valgt å ikke ha rammetekster o.l. Det er for å gjøre boka mer oversiktlig og, forhåpentligvis, lettere å orientere seg i. Snakk gjerne med elevene om lesing. Hvordan mener de at de best kan lære mens de leser? Hvordan kan de huske? Tekstene i grunnboka er ikke så enkle som i GRIP 1 og 2. Setningene er ofte lengre, og vi bruker i større grad leddsetninger og sideordnede setninger. Tekstene bør derfor leses flere ganger. Her er noen forslag: 1. Elevene leser først teksten stille en og en før man går gjennom teksten i klassen. Elevene bør lære å ta notater mens de leser, gjerne på sitt eget morsmål. Elevene har som regel ikke lov til å notere noe i skolens lærebøker. Diskuter med medlærere/ administrasjon om elevene har lov til å notere med blyant i bøkene hvis de tar ansvar for å viske ut igjen når bøkene skal leveres inn. Ta gjerne kopi av de sidene dere skal lese gjennom, for å vise elevene hvordan de kan notere mens de leser. Introduser gjerne spørsmåltegn (?) i margen for å vise innhold man ikke forstår, ring

Generell del

14


rundt ord man ikke forstår, understreking av viktige setninger og stikkord. Elevene kan gjerne notere på sitt eget morsmål. 2. Les et avsnitt høyt først, og la en elev lese etterpå. Snakk om ord og innhold etter hvert avsnitt. Skriv eventuelt opp ett eller to spørsmål til teksten på tavla før dere leser. 3. Les et avsnitt høyt for elevene uten at de har åpnet boka. Skriv opp et par innholdsspørsmål på tavla som elevene skal skrive ned svar på mens de lytter. Spør i klassen etterpå. 4. Parlesing. La elevene lese i par. Du kan også dele elevene inn i grupper på 3 eller 4. Del hver gruppe inn i 1-ere, 2-ere, 3-ere (4-ere). Gi hver av gruppene ansvar for et avsnitt, en side eller en tekst til en overskrift. Elevene skal lese teksten godt, skrive ned stikkord (stikkord må du ha jobbet med på forhånd) fordi de etterpå skal gå i en ny gruppe satt sammen av 1-ere, 2-ere osv. for å fortelle elevene i den nye gruppen hva de har lest. 5. Korlesing. 6. Ta kopi av et avsnitt eller en side i boka, for eksempel et avsnitt du synes er spesielt viktig eller har noen veldig viktige ord. Blank ut ord du synes er viktige. Forklar elevene at du skal lese høyt, og at elevene skal skrive inn de ordene som mangler. Du kan eventuelt lese to ganger. Elevene prøver å fylle ut med ordene som mangler. I GRIP 3 Geografi d-bok (elev) har elevene mulighet til å høre teksten. Ta kontakt med Fagbokforlaget, digitalt@fagbokforlaget.no for brukertilgang. Vis elevene at de har mulighet til å høre teksten hjemme, og at de for eksempel kan prøve å lese i kor med oppleseren. Dette vil også kunne gi god lesetrening. Elever med tilgang til Intowords kan bruke dette verktøyet.

HVORDAN KAN VI DIFFERENSIERE? Å differensiere undervisningen er kanskje en av de største utfordringene vi som lærere står overfor. Det vil alltid være noen elever som jobber mye raskere, og noen som trenger lengre tid enn de fleste i gruppen. Et dilemma for læreren kan være at to–tre elever i gruppen er ferdig med en oppgave i god tid før de andre elevene, mens andre ikke klarer å bli ferdig med den. Elevene i en gruppe vil alltid ha forskjellig bakgrunn og ulike ressurser, noen muligens også spesifikke eller generelle lærevansker. Arbeidsarkene til GRIP 2 kan brukes for å differensiere undervisningen. Gå gjerne gjennom arbeidsarkene før man begynner på et nytt emne. Læreren avgjør hvilke oppgaver som skal være «Skal gjøre»-oppgaver, og hvilke som skal være «Kan gjøre»oppgaver. Elever som arbeider fort, kan jobbe med «Kan gjøre»-oppgaver i tillegg til «Skal gjøre». Ellers kan raske elever jobbe ekstra med ord. Bruk arbeidsarket «Lag

Generell del

15


setninger». Kopier gjerne opp et slikt ark i tillegg til de andre arbeidsarkene. Raske elever eller elever som ønsker å jobbe ekstra hjemme, kan skrive setninger med nye ord og med ord de har lært før. Læreren kan selv skrive ord elevene skal lage setninger med, eller be elevene selv velge ut viktige ord de vil lage setninger med. Hvis elevene ikke har arbeidsboka, anbefaler vi at de har en egen mappe i geografi hvor de samler arbeidsarkene. Raske elever kan også formulere spørsmål til stoffet de holder på med. Dette er også god norsktrening. Vær spesielt oppmerksom på at en del elever har problemer med ordstilling i spørsmål. De kan for eksempel skrive setninger som «Hvor mange mennesker det bor i Norge?», eller «Hvordan Hitler fikk makten»? Spørsmålene elevene lager, kan også brukes som repetisjon i neste time. Arbeidsarkene som heter «Les om: …», er tekster som (hvis du ikke bruker dem i samlet klasse) også kan brukes for elever som trenger ekstra utfordringer.

OPPSUMMERING AV DELKAPITLER OG KAPITLER Det finnes mange oppsummeringer i læreboka, vanligvis etter mellom 4 og 8 sider tekst. Bruk gjerne god tid på dette. Snakk med elevene om hvorfor slike oppsummeringer er viktige og nyttige. Elevene kan for eksempel jobbe med oppsummeringene i par eller grupper. De kan for eksempel deles inn i grupper på tre eller fire. Hvert medlem i en slik gruppe får bokstaven A, B, C, (D). Hver gruppe får ansvar for ett eller et par avsnitt i oppsummeringen. Elevene i gruppen hjelper hverandre med å lære stoffet i «sine» avsnitt ved å lese høyt i gruppene, skrive ned stikkord og spørre hverandre. Etterpå skal A-ene sitte sammen og fortelle hva de har lest, det samme skal B-ene og C-ene gjøre. På første side av hvert kapitel i tekstboka er det en del sentrale begreper som elevene bør beherske. Elevene kan jobbe på samme måte som ovenfor med begrepene. Hver gruppe får noen begreper, etterpå – i sine A-grupper, B-grupper osv. – forklarer de hverandre begrepene. De kan også skrive setninger der de bruker eller forklarer begrepene. Det kan også være bra for elevene å bli vant med å bruke tankekart. Det finnes «tomme» tankekart på noen arbeidsark. Dersom klassen brukte VØL-skjema i førlesningsfasen, kan det være en god idé å ta dette fram nå. Har elevene lært det de ønsket å lære, og hva har de lært? Jobb med skjemaet sammen med elevene de første gangene. Power-Pointene til delkapitlene har også «Vi repeterer»-bilde på slutten av del­ kapitlet. Disse gir også elevene en mulighet til å repetere stoffet de har gått gjennom. Generelt sett vil vi understreke at deltakerne bør bli presentert for ulike læringsstrategier som tankekart, stikkord, viktige begreper og VØL-skjema slik at de kan bruke den eller de metodene som fungerer best for dem for å lære og huske lærestoffet.

Generell del

16


OM Å SKAPE ET TRYGT LÆRINGSMILJØ MED RESPEKT FOR ULIKE SYN Et trygt læringsmiljø hvor det er rom for å gjøre feil, er også viktig. Hvis en elev snakker feil, er det ikke sikkert du skal gjøre ham eller henne oppmerksom på dette. Et alternativ kan for eksempel være å gjenta det eleven har sagt, på riktig norsk og med trykket på riktig sted i ordet. Snakk med elevene om det å ha respekt for at det er lov å gjøre feil. Medelever skal ikke le av andre elever som leser feil eller svarer feil. Snakk også med elevene om hvordan reglene skal være i klassen når vi diskuterer, både med hensyn til å lytte, vente på tur og ha respekt for hverandre (ikke le av andre, ha lov til å være uenige). I samfunnsfag er det kanskje ekstra viktig å snakke med elevene om all den informa­ sjonen som finnes på ulike medier, spesielt på internett. Understrek for elevene at informasjon på nettet ikke alltid er riktig, eller at informasjonen bare gir et lite bilde av virkeligheten. Dette arbeidet kan også gjøres i forbindelse med arbeid med kilder. Det finnes flere arbeidsark med kilder til boka.

VURDERING Elever som følger kompetansemål etter 10. trinn eller kompetansemål etter modul 3 og 4 i den modulstrukturerte læreplanen til Forberedende voksenopplæring, skal ha karakter i faget. Det betyr at de i tillegg til formativ vurdering skal vurderes summativt. På UDIRs nettsider ligger «Samfunnsfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn». Du finner dem her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/sluttvurdering/samfunnsfag-rettleiande-nasjonale-kjenneteikn-pa-maloppnaing-for-standpunktvurdering-etter-10.-trinn/ Der er viktig at kolleger drøfter og kommer fram til en felles forståelse av vurderingsgrunnlaget slik at den enkelte elevs kompetanse blir vurdert rettferdig. Kjennetegnene på måloppnåelse skal være en støtte for standpunkt, men bør også brukes underveis i opplæringen. Det er viktig at deltakerne blir gjort kjent med kjennetegnene slik at de vet hva som forventes av dem. Når kjennetegnene blir brukt underveis, vet den enkelte deltaker hvor han er, hvor han skal, og hvordan han skal nå målet. Med utgangspunkt i kjennetegnene kan deltakerne vurdere seg selv. De er ofte strengere mot seg selv enn hva lærerne er, og det blir tydelig for dem hvor de står i forhold til målet. Deltakere som har fullført 10. trinn eller modul 4 i den modulstrukturerte læreplanen til FVO skal ha en standpunktvurdering. I tillegg kan deltakerne bli trukket ut til muntlig eksamen i faget. Vi anbefaler at elevene får trene seg på en «prøvemuntlig» i god tid før en eventuell muntlig eksamen, slik at de blir vant til denne eksamensformen.

Generell del

17


LÆRERVEILEDNING GRIP 3 Geografi tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet og læreplanen for historie for 10. trinn. Verket ønsker å presentere historie slik at faget passer for voksne med deres erfaring og behov. En av konsekvensene er at stoffet er svært komprimert. Det betyr at vi ikke kan gå i dybden, men vi mener at deltakerne har gode muligheter for å klare seg i geografi på vg1/vg2. Høsten 2017 ble flere voksenopplæringssentre med på et forsøk med modulbaserte læreplaner utarbeidet av Kompetanse Norge. Forberedende voksenopplæring (FVO) er et forsøk som skal gå fram til 2023. Kompetansemål fra modul 3 og 4 er med i GRIP 3. I den generelle delen av lærerveiledningen har vi kommet med mange forslag til førlesingsaktiviteter, læringsstrategier, differensiering og oppsummering. Vi har laget PowerPoint-presentasjoner som vi mener er gode å bruke både før, under og etter at fagstoffet er gjennomgått. Dette er presentasjoner dere kan endre på. Det er mulig å legge til lysbilder og fjerne lysbilder. Forslagene i generell del er forslag som vi ikke kommenterer i denne delen av lærerveiledningen, men som vi mener bør ligge til grunn når vi jobber med fagstoffet.

Lærerveiledning

18


1 KART OG MÅLESTOKK KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I GEOGRAFI Etter å ha arbeidet med kapittel 1, side 8–19, er målet at deltakeren skal kunne • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar • lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I GEOGRAFI HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne størrelse, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid ved å bruke ulike kilder som for eksempel kart

SIDENE 8–13 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene. Der finner du også metodiske tips i notatene til hvert bilde. Arbeidsarkene med nye ord til de aktuelle sidene finnes også på PowerPointen.

Kart og målestokk

19


I forbindelse med side 12 («Alle kart blir litt feil»): Ta gjerne med en mandarin, skrell den i ett stykke, og vis at det ikke er mulig å gjøre skallet flatt. Forklar at slik er det også med jorda og kart: Fordi jorda er rund, er det umulig å lage riktige kart. Husk også arbeidsark 6 og 7 til disse sidene. Her behandles ulike projeksjoner. Om de er for avanserte for elevene, kan du selv ha nytte av å lese dem. Noen elever har svært liten erfaring med kart og bruk av kart. Noen kan ha veldig lite kartkunnskap. Det finnes flere arbeidsark (Kartkunnskap til side 8–18) hvor dere kan trene norgeskart, europakart og verdenskart. Hvis det er ønskelig med mer detaljerte kart, kan du søke på «outline map» på bildesøk, for eksempel «outline map + Africa». Der ligger det mange «tomme» kart som elevene kan jobbe med. Ellers er det også geografitrening her: http://www.gruble.net/geografi/kart/. Her kan også arbeidsark 2 til side 8–18 brukes.

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 2: Trener lesing og uttale av noen lange ord. Noen elever kan ha problemer med å lese lange ord. De «glemmer» ofte også endelser. Dette arbeidsarket skal hjelpe dem å trene på å lese lange ord ved å dele ordene inn i stavelser. Understrek at det er viktig å lese endelsene også. Les ordene høyt for elevene og la dem sette strek under den stavelsen som har mest trykk. Gi gjerne elevene noen eksempler først. Vis «trykk» ved å trykke hånden ned. Riktig trykk er viktig i norsk. Feil trykk i ord kan føre til at elevens uttale blir vanskelig å forstå, det hindrer kommunikasjon. Å lære seg hvilken stavelse som skal ha trykk, er derfor viktig. Arbeidsark 3: Hvilken type kart ser du på bildene? La elevene sitte i par og snakke før de skriver. Si at de må begrunne (si hvorfor) de svarer slik de svarer. Det er viktig at elevene får snakke om lærestoffet slik at de får trent ordforråd og muntlige ferdigheter også. Arbeidsark 4: Trener ordet «siden» som kan ha mange betydninger på norsk. Slike homonymer (ord som skrives og uttales likt, men har forskjellig betydning) er en stor utfordring for norskinnlærere, og det er viktig at elevene blir gjort oppmerksomme på viktige homonymer. (Et annet viktig homonym er verbet «få» og adjektivet «få».) Arbeidsark 5: Riktig eller galt til disse sidene. Her kan elevene også sitte i par, lese høyt og snakke sammen før de krysser av. Arbeidsark 6 og 7: Mer om kart og projeksjoner.

Kart og målestokk

20


MULTIMEDIER/ANNET Fin kort film om mercatorprojeksjon (40 sek): https://www.youtube.com/ watch?v=CPQZ7NcQ6YQ Kort film om ulike projeksjoner. Tekst på engelsk. Stopp og forklar: https://www. youtube.com/watch?v=3FsKQ7uqSjg (ca. 2:20)

SIDENE 14–19 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen til disse sidene. Der finner du også metodiske tips i notatene til hvert bilde. Arbeidsarkene med nye ord til de aktuelle sidene finnes også på PowerPointen. Målestokk kan egne seg godt til tverrfaglig arbeid med matematikkfaget. Jobb gjerne praktisk med dette stoffet: La elevene bruke linjal eller tommestokk og lage forminskede tegninger av for eksempel pc-en sin, døra, klasserommet. De må huske å skrive målestokk på tegningen. Ta med et topografisk kart over området der dere bor, la elevene studere kartet og se om de kjenner igjen stedsnavn, fjell, vann sov. Gå for eksempelinn på norgeskart.no (https://www.norgeskart.no/?_ ga=2.260950925.1828093093.1581070149-1359745300.1581070149#!?project=n orgeskart&layers=1002&zoom=4&lat=7197864.00&lon=396722.00) og søk på stedet hvor dere bor. (Vis på smartboard.) Vis også elevene at de kan gå inn på norgeskart. no og søke på steder og lage sine egne kart som de kan printe ut. Husk oppsummeringen og snakk-sammen-spørsmålene på side 19. Her kan elevene eventuelt sitte i par. To og to par utgjør en gruppe. Hvert par får ansvar for 2–3 kulepunkt hver. De skal lese, skrive stikkord (vis og forklar eventuelt) og forklare det andre paret i gruppa. En annen mulighet er å la elevene sitte i par og lese alle kulepunktene høyt for hverandre og så lage spørsmål til kulepunktene. Etterpå kan en og en elev lese et spørsmål og spørre i hel klasse eller i gruppe. Lag gjerne aliaskort av de viktige begrepene og la elevene spille i grupper.

OPPGAVER Arbeidsark 1 er nye ord til disse sidene samt lesing av og trykk i lange ord. Arbeidsark 2 er oppgaver til målestokk. Arbeidsark 3 trener karttegn.

Kart og målestokk

21


Arbeidsark 4 er en tekst om bruk av kompass. Ta gjerne med et kompass og et lokalt turkart i klassen hvis du har det. Se film om bruk av kart og kompass, og la elevene få prøve å orientere kart og ta ut en kurs. Arbeidsark 5 og 6 er oppgaver knyttet til å bruke Google Maps på pc og telefon. Husk arbeidsark til side 8–18: Repetisjonsoppgaver til disse sidene. De kan eventuelt brukes som en prøve i lærestoffet.

MULTIMEDIER/ANNET Ryddig presentasjon av målestokk: https://www.youtube.com/watch?v=Gg_yQdiWMgw (ca. 7 min) Kort presentasjon om kart: https://www.youtube.com/watch?v=pp7BH4lXRmg (ca. 3 min) Film om kart og kompass (det finnes mange på YouTube): https://www.youtube.com/ watch?v=a8gK9C7yCH0 (ca. 2 min)

Kart og målestokk

22


2 INDRE OG YTRE KREFTER KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 2, side 20–54, er målet at deltakeren skal kunne • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar • gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn • utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte

SIDENE 20–26 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene. Den er også fin å bruke til repetisjon og samtale om lærestoffet. Til repetisjon kan du for eksempel også dele PowerPointen med elevene som kan sitte i par og snakke om bildene og spørsmålene. PowerPointen har også metodiske tips i notatene til hvert bilde og noen forslag til filmsnutter som kan vises underveis i gjennomgangen. Arbeidsarkene med nye ord til de aktuelle sidene finnes også på PowerPointen. Husk at PowerPointen kan endres ut fra ønsker og behov, for eksempel med mer tekst og flere bilder.

Indre og ytre krefter

23


Vær oppmerksom på at en del modeller opererer med en indre og en ytre kjerne, begge består stort sett av jern og nikkel. Modellen vi har valgt, er den enkleste. Det er altså bare modeller, vi har ikke boret lenger ned enn ca. 15 km. Den indre kjernen har en temperatur på cirka 5500 grader. Den er fast (på grunn av trykket vil jernet være fast), mens den ytre kjernen er flytende fordi trykket er mindre her. Dette er tunge stoffer som samlet seg og sank ned da jorda ble dannet. Lettere stoffer som oksygen og nitrogen steg opp til overflaten. Om jordskorpeplatene: Det er altså bevegelser i mantelen som gjør at platene beveger seg. Varmen inni i jorda gjør at stoffene i mantelen beveger seg oppover, men veldig langsomt. Platene på jorda beveger seg omtrent så sakte som en fingernegl vokser. Andre interessante fakta: Hvis en fallskjermhopper skulle hoppe fra jordskorpa og ned til senter av jorda, ville fallet ta ca. 32 timer.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. Husk å ha spesielt fokus på ord som er særlig viktige for å kunne snakke og skrive om fagstoffet, for eksempel: landskap, indre/ ytre, smelte, føre til, bevege seg, sidelengs, danne/bli dannet. Arbeidsark 3 og 4 handler om passivkonstruksjoner på norsk, både «bli-passiv» og «s-passiv». Dette er viktig. Lærebøker er fulle av passivkonstruksjoner, og elevene må kunne forstå og selv lage passivsetninger. Arbeidsark 5 er en rett/galt-oppgave.

MULTIMEDIER/ANNET Det finnes mange filmer på YouTube som visualiserer godt jordas indre krefter. Det er ikke så farlig at kommentarene ikke er på norsk så lenge elevene får visualisert lærestoffet. Det er også mulig å stoppe filmer underveis og kommentere og spørre elevene. Husk at det også er et par forslag til filmsnutter på notatene til PowerPointbilder. Her er noen flere forslag: https://www.youtube.com/watch?v=Q9j1xGaxYzY (musikkvideo «layers of the earth», litt dårlig kvalitet, men kan fenge. Ca. 3 min) https://www.youtube.com/watch?v=3FoSAHk7DMA (lærerik film om en «reise» ned til jordas kjerne, mange interessante fakta på veien. Anbefaler at du som lærer ser den først. Engelsk kommentar. Ca. 10 min)

Indre og ytre krefter

24


SIDENE 27–37 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk god tid på de nye ordene (som også finnes på PowerPointen). Lag eksempelsetninger muntlig og skriftlig med ordene, og be elevene å gjøre det samme. Jo flere møter det er med nye ord, jo større sjanse er det for å lære ordene. PowerPointen er omfattende og visualiserer godt. Her er også mange forslag til filmsnutter som kan visualisere og konkretisere. Husk oppsummering og Snakk sammen på side 37. Les gjerne oppsummeringen høyt og samtal om hvert kulepunkt.

OPPGAVER Arbeidsarkene til disse sidene er delt i to i nettressursen: til sidene 27–32 og 33–37.

MULTIMEDIER/ANNET Det er mange forslag til kortfilmer i notatene til PowerPointen. Vis gjerne filmene når stoffet på PowerPointen blir gjennomgått.

SIDENE 38–46 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette er lærestoff som egner seg svært godt til ekskursjoner. Ta gjerne en tur i nærmiljøet og finn eksempler på erosjon, morener, flyttblokker osv. Hvis dette ikke er mulig, se om det finnes bilder på nettet fra lokalmiljøet, og lag en PowerPoint som kan vises i klassen. Dette kan eventuelt også elevene gjøre som gruppearbeid. Dette kan også kombineres med sidene 48–54. Oppgaven kan for eksempel lyde slik: Finn bilder på internett fra landskapet rundt … Prøv å finne eksempler på forskjellige landskapstyper og flyttblokker, morener, daler, isbreer (det som kan være aktuelt). Sjekk gjerne internett og se om det har vært store flommer eller ras i nærmiljøet opp gjennom historien. PowerPointen har mange bilder og også forslag til korte filmsnutter. Husk å lese høyt eller jobbe i par eller grupper med oppsummeringen på side 47. Ta en kopi av oppsummeringen i flere biter (klipp mellom linjer i hvert kulepunkt) og la elevene sitte i par eller grupper og pusle sammen igjen.

Indre og ytre krefter

25


Skriv gjerne ned de viktige begrepene under Snakk sammen på side 37 og 47 på kort og la elevene spille alias. Dette kan også gjøres med andre viktige ord som presse, sprekke, slipe, skure, ras, skred, flom, grus, sand, heve, synke osv.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene (finnes også på PowerPoint). Arbeidsark 3: muntlig og skriftlig oppgave: Hva ser dere på bildene. Husk at det er viktig at elevene får samtalt om lærestoffet. Da får de også brukt viktige nye ord. Arbeidsark 4: Om isbreer i Norge. Trener både fagkunnskap og søk på nettet. Arbeidsark 5: Trener viktige ord, spesielt mellomfaglige ord, som er viktige til disse sidene. Arbeidsark 6: Et tomt tankekart. Jobb gjerne sammen med elevene (modell-læring). Dette er også en fin anledning til å få snakket om lærestoffet en gang til i dialog med elevene.

SIDENE 48–53 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN PowerPointen til disse sidene egner seg godt til gjennomgang og repetisjon. Se også LV til de foregående sidene. Her kan elevene også få i oppgave å ha en framføring hvor de får hver sin landskapstype. De skal finne bilder av denne landskapstypen fra forskjellige deler av landet og plassere stedet på et norgeskart (får trent kartkunnskap). I forbindelse med presentasjoner kan det være lurt å ha et rollespill i forkant. En elev får i oppgave å holde en kort presentasjon, en annen elev skal spille en veldig aktiv og interessert tilhører, mens en tredje elev skal spille en totalt uinteressert elev som ikke følger med, for eksempel surfer på mobilen. Snakk om situasjonen i klassen etterpå. Hvordan føltes det for eleven som holdt presentasjonen? Hvordan er gode tilhørere? Et annet alternativ er å la elevene sitte i par. Ha klar bilder av forskjellige landskapstyper. En elev i hvert par får et bilde som den andre ikke skal se. Denne eleven skal beskrive landskapet på bildet. Den andre eleven skal prøve å tegne bildet ut fra beskrivelsene. Etterpå skal elevene diskutere hvilken landskapstype de har bilde av.

Indre og ytre krefter

26


OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 2 trener begrepet «å bli til». Arbeidsark 3 og 4 trener ordforråd og kunnskap knyttet til landskap og landskapstyper. Muntlig og skriftlig oppgave. Arbeidsark 5: Skriftlig oppgave, kan brukes som tverrfaglig oppgave med norskfaget (f.eks. trene disposisjon, avsnitt eller tegnsetting). Arbeidsark 6: Synonymer og antonymer, ord i kapittelet.

MULTIMEDIER/ANNET I notatene til bilde 10 på PowerPointen finnes det forslag til en vakker film om landskapet i Norge. Stopp gjerne underveis for å bruke viktige ord om landskap og landskapstyper. Søk gjerne også på YouTube for å finne landskapsfilmer fra lokalmiljøet.

Indre og ytre krefter

27


3 VÆR, KLIMASONER OG KLIMAENDRINGER KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, side 10–29, er målet at deltakeren skal kunne • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar • lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn • gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn • utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet • undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte

Vær, klimasoner og klimaendringer

28


Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi innhold til begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på bruk og misbruk av ressurser i et individuelt, lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne drøfte bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det kan få for miljø og samfunn, og konflikter det kan skape lokalt og globalt

SIDENE 55–61 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Her er mange nye ord. Ordene ligger også på PowerPointen til disse sidene. Bruk god tid på gjennomgangen, og jobb gjerne også med arbeidsark 3 etter at ordene er gjennomgått. Etter at ordene er gjennomgått og før du gjennomgår resten av PowerPointen, kan du gjerne ha et stort ark eller en stor papp hvor jordkloden og ekvator er tegnet inn. Elevene skal komme fram og krysse av hvor de kommer fra (nord, midten, sør – de må gjerne få google et verdenskart først for å finne hvor landet ligger i forhold til ekvator). Etterpå kan dere snakke om hvordan klimaet er der elevene kommer fra, og hvordan klimaet er der de bor nå (varmt/kaldt, årstider, vind, nedbør). Ta vare på arket til senere (heng det for eksempel opp på en vegg). Deretter kan elevene sitte i par eller små grupper og diskutere viktige spørsmål for å aktivere forkunnskaper og skape interesse, for eksempel: Hvorfor er det varmere midt på jorda (der du kommer fra «Abdi»)? Hvorfor er det vind på jorda? Regn? Snø? Osv. Spørsmålene på side 57 kan også brukes. Elevene kan eventuelt bruke bildene i boka som hjelp mens de snakker sammen.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3 er eksempelsetninger med noen av de nye ordene. Arbeidsark 4: Elevene skal lage faktasetninger ut fra setninger i to bokser. Arbeidsark 5 og 6: Arbeidsark om tåke og lyn og torden. Arbeidsark 7: Studieteknikk: Hvordan jobbe med stikkord (nøkkelord)?

Vær, klimasoner og klimaendringer

29


MULTIMEDIER/ANNET PowerPointen har forslag til noen korte filmsnutter som kan vises når man gjennomgår PowerPointen. Væråret 2019 NRK: https://tv.nrk.no/program/DVYR20000019 (50 min)

SIDENE 62–66 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPointen både til gjennomgang av stoff og til repetisjon. La elevene eventuelt få PowerPointen på sin pc/chromebook og la dem sitte i grupper og repetere. Da kan de også legge til viktige stikkord selv til hvert bilde.

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene (husk spesielt fokus på ordet «faktor» – se også PowerPoint til disse sidene). Arbeidsark 2: Arbeid med ord og fakta (sett inn riktig ord). Arbeidsark 3: Tomt tankekart for klimafaktorer. La elevene sitte i par og lage utkast til tankekartet selv, gå så gjennom i full klasse og lag tankekart sammen.

MULTIMEDIER/ANNET Film om hva som skaper klima. Norsk tale, men rask tale. Stopp gjerne underveis og oppsummer, spør, forklar: https://www.youtube.com/watch?v=edGwDrvLAdw (ca. 10 min) Morsom rapp om klima på engelsk: https://www.youtube.com/watch?v=nxNtfNKvV0E (ca. 2 min)

SIDENE 67–74 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Gjennomgå nye ord til disse sidene. (Disse finnes også på PowerPointen.) Ta gjerne fram igjen arket som viser hvor elevene kommer fra. Hvordan var klimaet der elevene kom fra? Og der de bor nå? Varmt? Kaldt? Årstider? Forklar at dere nå skal dele jorda inn i tre klimatyper. Hver klimatype har et typisk klima, slik er klimaet i dette området på jorda, for eksempel varmt hele året, kaldt hele året, store forskjeller ut fra

Vær, klimasoner og klimaendringer

30


årstider. Nå skal vi sette inn denne klimatypen på jorda vår. Elevene kan nå sitte i par eller små grupper og diskutere: • Hvordan er klimaet i forskjellige deler av jorda (nord, sør, ekvator)? Temperaturer? Årstider? • Er klimaet det samme langt nord og langt sør for eksempel? • Hvor på kartet vil elevene plassere de tre typene klima? (En type klima kan gjerne være i to områder på jordkloden, både i nord og sør.) Etterpå kan elevene ha et hvitt ark hvor de prøver å dele jorda inn i forskjellige klimasoner. Etterpå kan dere diskutere sammen før gjennomgang av PowerPoint. Ikke glem oppsummeringen på side 75. Ta eventuelt kopi av teksten og blank ut viktige ord i teksten. La elevene sitte i par og diskutere hvilke ord som mangler. De viktige begrepene på side 75: Lag gjerne aliaskort og la elevene spille i grupper.

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene. Noen ord er veldig lange (for eksempel vegetasjon og gjennomsnitt). Del gjerne disse ordene opp i stavelser på tavla slik at elevene leser og uttaler ordet riktig. Vær obs på riktig trykk og lang/kort vokal. Arbeidsark 2: Ekstrastoff om lengde- og breddegrader. Arbeidsark 3: Repeterer klimasonene. La gjerne elevene sitte i par og gjøre arbeidsarket. De skal også diskutere og skrive ned hva som er typisk for klimaet i de forskjellige områdene. Arbeidsark 4: Hvilket bilde passer til hvilken klimasone?

MULTIMEDIER/ANNET Det er mange forslag til kort filmsnutter i notatene til PowerPoint-bildene.

SIDENE 76–83 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette er viktig stoff. I de nye læreplanene er «bærekraftig utvikling» ett av de tre tverrfaglige temaene som skal prioriteres i alle fagene hvor det er aktuelt. Klimaendringer og arbeidet med å begrense utslipp av klimagasser er sentralt her. Bruk god tid på disse sidene og jobb grundig med ordene på arbeidsarkene (finnes også på

Vær, klimasoner og klimaendringer

31


PowerPointen). Her er det mange nye ord, og mange av dem er viktige. Bruk god tid på hvert ord, bruk ordene mye i gjennomgang av stoffet, og repeter dem. PowerPointen til disse sidene kan brukes både til gjennomgang av stoffet og til repetisjon. Ved repetisjon kan elevene få PowerPointen på sin pc/chromebook og jobbe i par for å repetere. De kan også selv endre PowerPointen og legge til stikkord på hvert bilde. Husk oppsummeringen og «snakk sammen» på side 83. Oppsummeringen: Blank ut viktige ord og la elevene sitte i par og diskutere hvilke ord som mangler. Lag gjerne aliaskort av de viktige begrepene på side 55 og la elevene spille alias. Dere kan også spille ordbingo med viktige ord, for eksempel skape, endring, klima, stige, smelte, ekstremvær, årsak, forsvinne, flom, tørke, slippe ut, befolkning, atmosfære, fabrikk, nedbør. Lag ett brett med 4 x 4 ruter. Gi hver elev ett brett. Vis elevene på tavla hvordan de får bingo (loddrett, vannrett, skrått). Forklar at de skal rope bingo når de får bingo. Skriv ordene på tavla. Si at elevene skal plassere et ord i en rute. De velger selv hvor de plasserer ordene på sitt brett. Du kan gjerne ha flere enn 16 ord. Elevene skal velge ord som de vet at de forstår. Forklar at du vil lese forklaring på hvert ord eller si et ord som betyr det samme, for eksempel: Dette ordet betyr det samme som forandring, dette ordet betyr været over lang tid, dette ordet bruker vi for regn, snø og hagl. Elevene skal så krysse av det riktige ordet på sitt brett. Dere må gjerne prøve en runde før elevene forstår hvordan spillet virker. En liten sjokolade for eksempel som premie slår alltid godt an! Lag eventuelt en kahoot med viktige ord à la dette: Hva betyr ordet «klima»? a. Været på et sted b. Det vanlige været på et sted c. Våt d. Tørr

OPPGAVER Vær obs på at arbeidsarkene ligger under fire forskjellige oppslag på nettressursen: til side 76–82, 76–79, 76–82 og 80–82 Fasit til kryssord: 1 klima  2 lavtrykk  3 internasjonal  4 monsun  5 Asia  6 ekvator 7 nedbør  8 danne  9 ressurs  10 industri  11 naturlige  12 gass

MULTIMEDIER/ANNET Det er flere forslag til korte filmsnutter under bilder til PowerPointen. Andre forslag: https://www.nrk.no/video/101777 (Fra NRK Super, kort innslag om klimaendringer, ca. 2:30 min) https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB02005519 (Hele Supernytt om klimaendringer og klimastreik, ca. 12 min)

Vær, klimasoner og klimaendringer

32


https://nrksuper.no/ukategorisert/ma-flytte-husene-pa-grunn-av-klimaendringer-5256. Fra NRK Super om familier på Fiji som må flytte på grunn av at havnivået stiger (ca. 1 min) https://nrksuper.no/ukategorisert/denne-oya-blir-borte-4229. Artikkel om eskimoer som kan bli klimaflyktninger https://nrksuper.no/serie/newton/DMYT24006919/sesong-2019/episode-37. Spørsmål og svar om klima og klimaendringer fra NRK Super (ca. 3 min) https://www.nrk.no/jakten-pa-klimaendringene-1.14375177. Flott «fortelling» fra NRK om klimaendringene og hvordan de merkes i Norge WWF har flere episoder i sin serie «klimaskolen»: https://www.youtube.com/ results?search_query=klimaskolen

Vær, klimasoner og klimaendringer

33


4 NATURRESSURSER KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 1, side 10–29, er målet at deltakeren skal kunne • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar • gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn • utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet • undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling • undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi innhold til begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på bruk og misbruk av ressurser i et individuelt, lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

Naturressurser

34


Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne drøfte bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det kan få for miljø og samfunn, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for en jevnere fordeling, for eksempel ved å foreta en samfunnsfaglig undersøkelse

SIDENE 84–90 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Her er det også fokus på bærekraftig utvikling. PowerPointen har mange bilder. Her finnes det også metodiske tips i notatene til hvert bilde. Bruk tid på teksten øverst på side 90, les gjerne høyt og understrek at begrepet «bærekraftig» er veldig viktig. Bruk også god tid på oppsummeringen på side 90. La gjerne elevene sitte i par eller grupper. La dem plukke ut viktige stikkord til hvert kulepunkt, og la parene få ansvar for ett kulepunkt hver. Gå gjennom hvert kulepunkt med stikkord etterpå. Arbeidsark 3 og 4 til disse sidene kan gjerne brukes som en prøve i lærestoffet.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord og arbeid med ord. Arbeidsark 3 og 4 er spørsmål til teksten og, kan også brukes som prøve i lærestoffet. Arbeidsark 5 er kryssord. Fasit: 1. bærekraftig  2 kjære  3 ressurs  4 enige  5 konflikt  6 renner  7 avling  8 flaks  9 Stavanger  10 indre  11 geografi Løsningsord = bærekraftig

MULTIMEDIER/ANNET Hva er bærekraftig utvikling? Kort filmsnutt fra FN-sambandet (ca. 4 min): https:// www.youtube.com/watch?v=8WrMCdnSnqc Hva er bærekraftig utvikling? Kort filmsnutt fra NRK (ca. 1 min): https://www.nrk. no/video/283171

Naturressurser

35


Om «overshoot day», den dagen hvert år hvor vi mennesker har brukt opp de ressursene vi har til rådighet ett år: https://wwf.panda.org/?350491/Earth-OvershootDay-2019 eller https://www.overshootday.org/ Her er det også en kort film om «over­ shoot day» (ca. 1 min): https://www.youtube.com/watch?v=KpxuP_8962A (engelsk teksting, stopp og oversett) Første del av denne korte filmen gir et godt bilde av hvordan ny teknologi som kom med den industrielle revolusjonen, førte til stort forbruk av ressurser og ødeleggelse av ressurser: https://www.youtube.com/watch?v=XNcG5XSpAr4 Kort film om fornybare og ikke-fornybare ressurser, med engelsk tale (ca. 4 min): https://www.youtube.com/watch?v=PLBK1ux5b7U

SIDENE 91–97 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk PowerPoint til gjennomgang og repetisjon. Her finnes det også en del ekstra fakta i notatene under bildene. Tenk igjennom om du skal repetere i felles klasse, eller om elevene skal jobbe i par med PowerPointene og eventuelt endre dem og sette inn stikkord, flere bilder osv. En gruppe elever kan eventuelt også få i oppgave å framføre PowerPointen som repetisjon.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2: Nye ord. Husk også fokus på å lese og uttale ord riktig (riktig trykk, lang eller kort vokal, lese endelsen). Arbeidsark 3: Bilde av kraftverk med demning, trene begreper. Arbeidsark 4 og 5: Spørsmål til lærestoffet.

MULTIMEDIER/ANNET Faktafilm fra National Geographic om vann, engelsk tekst, stopp og oversett (ca. 3 min): https://www.youtube.com/watch?v=2pXuAw1bSQo Film fra Urix om vann som markedsvare. Vis bare innledning og kommenter: https:// tv.nrk.no/serie/urix/202001/NNFA53011620/avspiller (51 min) For læreren: artikler om vannmangel: https://www.nrk.no/urix/fn_-3_6-milliarderrammes-av-vannmangel-1.13969250 og https://www.nrk.no/urix/rapport_-_-vi-staroverfor-en-global-vannkrise-1.14653246 og https://www.nrk.no/urix/kamp-om-vanneti-nilen-1.7124479

Naturressurser

36


SIDENE 98–101 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Her er det ganske mange nye ord. Noen av dem er svært spesialiserte (f.eks. sprøytemidler), men er nødvendige hvis elevene skal forstå og kunne uttrykke nødvendig fagkunnskap. Ha også fokus på viktige mellomfaglige ord som «overleve» og «utvikle seg». Elevene kan gjerne sitte sammen i par og lage fem setninger med hvert av ordene du har spesielt fokus på. Elevene kan for eksempel jobbe med riktig verbbøying når de lager setningene. Setningene kan leveres inn, og/eller du kan også ta noen setninger på tavla. Bruk PowerPoint både til gjennomgang og repetisjon. PowerPointen kan selvfølgelig endres. Ellers er det viktig å understreke at det er stor uenighet om industrijordbruk versus økologisk jordbruk, se for eksempel https://www.aftenposten.no/viten/i/abdd/ ja-til-moderne-industrilandbruk og https://www.bondevennen.no/aktuelt/tusenvisav-bonder-mot-industrilandbruket/. Bøndenes egne organisasjoner mener landskapet i Norge ikke ligger til rette for store industribruk, de ønsker å satse på små og mellomstore gårder i Norge.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3–4 er spørsmål til lærestoffet. Disse, eller noen av disse, kan eventuelt brukes som prøve.

MULTIMEDIER /ANNET Det finnes et par forslag til filmsnutter i notatene til PowerPointen.

SIDENE 102–104 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon. Husk å bruke tid på oppsummeringen på side 105. La gjerne elevene sitte i par eller små grupper og få ansvar for å forklare to begreper hver for klassen under «snakk sammen» på side 105.

Naturressurser

37


OPPGAVER Arbeidsarkene til disse sidene ligger under to oppslag i nettressursen. Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 2: Tekst om politikk og toll. Arbeidsark 3 og 4 trener ordstilling i helsetninger sammen med faktastoff. Det er vanlig at flerspråklige elever har feil ordstilling i norsk, spesielt hvis setningen begynner med et adverbial (f.eks. I går – I Oslo – For to dager siden). Arbeidsark 5: Rett og galt-oppgave. Arbeidsark 1 i oppslag 2: Muntlige diskusjonsoppgaver til lærestoffet.

MULTIMEDIER/ANNET Det er forslag til et par filmsnutter i notater til PowerPointen til disse sidene. Tips til artikler til deg som lærer: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/klimaendringane-gjer-at-landbruket-matenke-nytt-1.14751717 https://www.landbruk.no/biookonomi/hva-er-egentlig-baerekraftig-matproduksjon/

SIDENE 106–110 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN PowerPointen til disse sidene kan brukes til gjennomgang og repetisjon.

OPPGAVER Arbeidsarkene ligger under tre forskjellige oppslag: • Side 106–110: arbeidsark 1 og 2 er nye ord og arbeid med nye ord. • side 106–107: spørsmål til lærestoffet. • side 108–109: muntlige oppgaver til disse sidene.

MULTIMEDIER/ANNET Under notatene til PowerPointen finnes det forslag til korte filmsnutter.

Naturressurser

38


SIDENE 110–112 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette er viktig, men ganske vanskelig stoff. PowerPointen starter med å aktivere elevenes forkunnskaper. Her er det også forslag til flere filmsnutter som kan visualisere og konkretisere lærestoffet. Bruk god tid på oppsummeringen. Her kan du ta kopi av oppsummeringen, klippe den opp i flere biter og gi elevene i oppgave å pusle sammen, eventuelt blanke ut viktige ord i oppsummeringen og be elevene om å sette inn ordene som mangler. Du kan også lage en ordbank med disse ordene på tavla.

OPPGAVER Arbeidsarkene ligger under to oppslag: Side 111–112: Arbeidsark 1: Nye ord. Arbeidsark 2–3: Jobber med begrepene «påstand – argument – argumentere – begrunne». Vurder samarbeid med norskfaget, for eksempel skrive en debattartikkel. Side 110–112: Spørsmål til lærestoffet. Hele eller deler av denne kan eventuelt brukes til en prøve.

MULTIMEDIER/ANNET PowerPointen har flere forslag til filmsnutter.

Naturressurser

39


5 ENERGIKILDER KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 5, side 114–122, er målet at deltakeren skal kunne • gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn • undersøkje korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda og drøfte premissar for berekraftig utvikling • undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi innhold til begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på bruk og misbruk av ressurser i et individuelt, lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst

Energikilder

40


Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne drøfte bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det kan få for miljø og samfunn, og konflikter det kan skape lokalt og globalt

SIDENE 114–122 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Bilde 1 til PowerPointen kan brukes til aktivering av forkunnskaper. Noen elever kan ha noe kunnskap om dette fra før gjennom arbeidet med naturfag (Grip 2 Naturfag). Dette temaet kan også egne seg som et prosjektarbeid hvor elevene skal ta for seg en energikilde hver og presentere for klassen. Husk da å informere og snakke med elevene om kriterier for en god presentasjon som bør være utarbeidet på fagteamet. Husk at kriteriene bør være konkrete, det er ikke nok å si «presenter på en god måte». Det er også viktig å snakke om det å være en tilhører: Hvordan er en god tilhører?

OPPGAVER Sidene 115–122: Arbeidsark 1: Nye ord. Arbeidsark 2: Identifiserer ulike energikilder ut fra bilder. Arbeidsark 3–5: Spørsmål til lærestoffet (arbeidsark 5 kan være utgangspunkt for samarbeid med norskfaget). Arbeidsark 6 og 7: Arbeid med viktige fagbegreper. Her kan elevene gjerne jobbe i par muntlig først. Side 114–121: Arbeidsark 1: Sette inn riktig ord i setningene.

MULTIMEDIER/ANNET PowerPointen har flere forslag til filmsnutter. Denne snutten med Hans Rosling om befolkning og utslipp av CO2 kan være interessant for deg som lærer, eventuelt også for elever med forklaring og stopp underveis: https://www.youtube.com/watch?v=SxbprYyjyyU (ca. 4 min)

Energikilder

41


6 BEFOLKNING KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 6, side 123–156, er målet at deltakeren skal kunne • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar • samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid • kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst

Befolkning

42


Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne størrelse, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid ved å bruke ulike kilder som for eksempel kart

SIDENE 123–131 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette kan være aktuelt lærestoff til en eventuell muntlig eksamen i samfunnsfag. Her er det mange fagbegreper, så bruk ekstra god tid hvis det er aktuelt stoff til eksamen. Bruk også nok tid på å trene korrekt uttale av lange og vanskelige ord, for eksempel frukt – bar – hets – tall. Bruk gjerne PowerPoint både til gjennomgang og til repetisjon. La elevene få en kopi av PowerPointen for å repetere i par/små grupper. La elevene selv endre PowerPointen slik de ønsker, for eksempel med stikkord til bildene. Her er det også et undervisningsopplegg om befolkning fra FN-sambandet: https:// www.fn.no/Undervisning/8-10-trinn/Befolkning-migrasjon-og-ulikhet

OPPGAVER Arbeidsarkene ligger under flere forskjellige oppslag: • To oppslag til side 124–126: Nye ord, eksempelsetninger med nye ord, rett/galt til lærestoffet. • 127–139: Nye ord, spørsmål til lærestoffet og et arbeidsark om tenkeskriving (vurder samarbeid med norskfaget i forbindelse med det siste arbeidsarket). Se også: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/tenkeskriving-pa-ungdomstrinnet/)

MULTIMEDIER/ANNET • Til deg som lærer (eventuelt også elever): https://www.nrk.no/norge/tideneslaveste-fruktbarhetstall-i-norge-1.14461247 https://www.nrk.no/norge/statsministeren-bekymret-over-lave-fodselstall-1.14362212 • På YouTube finnes det flere filmer med Hans Rosling, mange av dem handler om befolkningsutvikling, ofte relatert til fattigdom, for eksempel denne: https://www. youtube.com/watch?v=jbkSRLYSojo (ca. 4 min). Hvis denne blir brukt: Stopp og forklar underveis, link også til historie slik Rosling gjør.

Befolkning

43


• På Gapminder: https://www.gapminder.org/tools/#$chart-type=bubbles, kan elevene selv «leke» seg med data. Se også: https://www.gapminder.org/answers/ how-did-babies-per-woman-change-in-the-world/ og https://www.gapminder.org/ answers/how-reliable-is-the-world-population-forecast/ og https://www.gapminder. org/answers/how-does-income-relate-to-life-expectancy/

SIDENE 138–141 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN PowerPointen til disse sidene kan være til god hjelp ved gjennomgang og repetisjon av lærestoffet. Husk å ha fokus på befolkningstall og faser sett i forhold til hvordan samfunnet er. Samarbeid med matematikkfaget er aktuelt her. Elevene kan for eksempel lage diagram for befolkningsutvikling i land basert på tall fra FN-sambandet, se: https:// www.fn.no/Statistikk/Befolkningstall Lag gjerne et tankekart eller en linje sammen med elevene for å oppsummere de fire fasene. La dem finne noen få viktige stikkord som beskriver hver fase.

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord. Arbeidsark 2: Sett inn riktig tall. Arbeidsark 3: Begreper og forklaringer. Arbeidsark 4: Sett inn riktig ord i setningene. Arbeidsark 5 og 6: Arbeid med befolkningspyramider. Arbeidsark s 138–145: Arbeidsark om de fire fasene.

MULTIMEDIER/ANNET Det er flere forslag til nettsteder og filmsnutter under notatene til PowerPointen.

SIDENE 142–146 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN PowerPointen kan brukes både til gjennomgang og repetisjon. Dette er viktig lærestoff. Vurder om dere skal lese gjennom lærestoffet høyt i klassen etter gjennomgang

Befolkning

44


av nye ord. Les avsnitt for avsnitt og snakk om stoffet. Etterpå kan dere gjennomgå PowerPointen. Les eventuelt bare gjennom oppsummeringen på side 146 i klassen. Lag gjerne et tankekart sammen med elevene for å få oversikt og oppsummere lærestoffet. Hjelp dem for eksempel med starten av tankekartet, og la dem sitte i par eller små grupper og gjøre det ferdig. Gå gjennom etterpå og diskuter elevenes forslag.

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord. Arbeidsark 2: Lag faktasetninger av ordene.

MULTIMEDIER/ANNET I PowerPointen finnes det forslag til nettsteder og artikler.

SIDENE 147–151 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Som en førlesingsaktivitet kan elevene gjerne sitte i par eller små grupper og diskutere dette spørsmålet: Både i rike og fattige land flytter veldig mange mennesker fra landsbygda og inn til byer. Hvorfor, tror dere? (Repeter begrepet «landsbygda.) La elevene gruppevis komme med sine innspill etterpå, skriv stikkord på tavla og la andre elever komme med kommentarer. Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene etterpå. Ha fokus på spesielt viktige ord som «slum», «overbefolket», «sanitære forhold», «skyve». Elevene kan også undersøke den demografiske utviklingen i en by de kjenner godt eller ønsker å lære mer om. Wikipedia har som regel et underpunkt om demografi hvis man søker opp en større by. Her er noen eksempler på tall: • Mogadishu:  1936: 50 000

2017: 2 450 000

• Damaskus: 1960: 563 000

2010: 1 834 700

• Oslo:

1984: 447 257

2018: 673 468

• Istanbul:

1945: 860 000

2010: 13 256 000

• Bangkok:

1960: 2 136 400  2010: 8 305 200

Arbeidsark 3 og 4 har to historier om flytting til byer. La elevene sitte i grupper på to: A-grupper og B-grupper. A leser den ene historien, B leser den andre. Sett så sammen

Befolkning

45


en A og en B og la elevene fortelle hverandre hva de har lest. Skriv spørsmål på tavla: Hva forteller disse historiene om årsaker til flytting? Bruk eventuelt spørsmålene nederst på arbeidsark 4.

OPPGAVER Arbeidsarkene ligger under to oppslag. Arbeidsark 1 oppslag 1: Spørsmål som elevene kan jobbe med i par/grupper. Arbeidsark 1 og 2 oppslag 2: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3 og 4: To historier om flytting (se også metodiske tips). Arbeidsark 5: Riktig/galt om migrasjon. Arbeidsark 6: Skriv om bildet.

MULTIMEDIER/ANNET Det finnes mange filmer på YouTube om urbanisering, her er noen: Denne svenske filmen (ca. 3 min) kan brukes, men da må du stoppe og forklare underveis: https://www.youtube.com/watch?v=UiFB_Or-yV4 Denne filmen er en trailer for en film, men den gir også gode bilder og fakta om urbanisering i Mumbai (ca. 2 min): https://www.youtube.com/watch?v=Gz4dnx8qXxQ Kort dansk film om mann som selger vann i Nairobi (ca. 2 min): https://www. youtube.com/watch?v=dOgm67BtweY, eller denne om sanitære forhold i slummen i Nairobi: https://www.youtube.com/watch?v=uEw95BballM (ca. 2 min) Her er en kort film om byers framvekst og framtidens byer fra TED, med arabisk undertekst (ca. 4 min): https://www.youtube.com/watch?v=fKnAJCSGSdk

SIDENE 152–155 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Mange av våre elever er flyktninger eller innvandrere. De må selv avgjøre om de vil dele sine erfaringer med flukt eller flytting. Flyktninger kan oppleve at det å være flyktning blir en for stor del av deres «nye identitet», at dette får for mye fokus. Les eventuelt også denne artikkelen: https://www.amnesty.org/en/i-welcome-community-2/storiesof-welcome/i-am-not-just-a-refugee/. Se også arbeidsark 10 til disse sidene, her er det spørsmål om hvordan elevene tror det er / vet det er å leve som flyktning. Elever kan også ha traumer knyttet til sin egen flukt, disse kan bli trigget. Vær derfor varsom og

Befolkning

46


tenk godt igjennom bilder og filmer som du velger å vise. Les gjerne mer om traumer her: https://laringsmiljosenteret.uis.no/inkludering/barn-med-flyktningbakgrunn/ traumer-og-posttraumatisk-stressyndrom-hos-flyktninger-article115854-21503.html, og https://www.kognitiv.no/ptsd-identifisere-triggere/ PowerPointen til disse sidene kan brukes til gjennomgang og repetisjon. Ikke glem oppsummeringen på side 156. Vurder om dere skal lese den høyt i klassen, om elever skal få ansvar for hver sine deler, om siden blir kopiert og viktige ord blanket ut, eller annet.

OPPGAVER Arbeidsark 1 og 2: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3 og 4: Sett inn riktig ord. Arbeidsark 5–7: Flyktningers egne historier. Arbeidsark 8–9: Spørsmål til lærestoffet. Arbeidsark 10: Muntlige spørsmål i grupper.

MULTIMEDIER/ANNET Leo Ajkic’ serie «Flukt» har fem episoder. En eller flere av disse er aktuelle å vise, for eksempel episode 1 og 3. Snakk med elevene og hør om de synes det er OK å se en film om en syrisk familie i Libanon (episode 1). Lag gjerne noen konkrete spørsmål til innholdet på forhånd slik at elevene konsentrerer seg bedre mens de ser, for eksempel: Hvor gammel var Leo selv da han kom til Norge? Hvilken by kommer Didar fra? Hva er Chirins drøm? Dana jobber for FN. Hva mener Dana er det største problemet? Hva er problemet når Delsher og familien søker om å komme til Norge? Hvor lenge må de vente på svar på om de får komme til Norge? Hvorfor er bestemor Najah så trist? Leo måtte flykte fra sin aller beste venn. Hvem var det? Les gjennom spørsmålene med elevene før dere begynner å se: https://tv.nrk.no/serie/flukt/sesong/1/episode/1/ avspiller (ca. 40 min) Dagsrevyen-innslag: • 9.8.2019: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201908/NNFA19080919/avspiller Innslag 4. • Feb 2020: Tyrkia åpner grensene https://www.nrk.no/video/2caa45e4-7b46-419c81bc-1f44f2806a9e

Befolkning

47


7 RIKE OG FATTIGE I VERDEN KOMPETANSEMÅL UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG Etter å ha arbeidet med kapittel 7, side 157–180, er målet at deltakeren skal kunne • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar • undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt • samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid • kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO) Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

Rike og fattige i verden

48


Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne drøfte bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det kan få for miljø og samfunn, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne størrelse, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid ved å bruke ulike kilder som for eksempel kart Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for en jevnere fordeling, for eksempel ved å foreta en samfunnsfaglig undersøkelse

SIDENE 157–166 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette er et aktuelt tema til eksamen. I tillegg til kunnskap innenfor temaet kan elevene få vist kartkunnskap, kunnskap innenfor samfunnskunnskap (f.eks. økonomi) og historie (imperialisme, frigjøring av koloniene). Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene til gjennomgang og repetisjon. Den dekker mange sider, så det kan være lurt å dele den opp i to. Som førlesingsaktivitet kan elevene gjerne sitte i par eller grupper og diskutere disse spørsmålene: Hvor i verden tror dere det er flest fattige land? Og rike land? Kan dere nevne noen land som dere tror verken er rike eller fattige? Hvorfor tror dere noen land er rike, og andre er fattige? Etterpå kan dere diskutere spørsmålene i hel klasse før dere begynner å gjennomgå lærestoffet. Les sidene 158 og 159 høyt i klassen og snakk om lærestoffet etterpå. Skriv eventuelt innspill opp på tavla og la elevene ta et bilde. Etterpå gjennomgang av lærestoffet kan dere ta fram elevenes innspill igjen og se hvordan dette stemte med lærestoffet i boka. Vær også obs på at det finnes en annen indeks, IHDI-indeksen. Denne indeksen måler også om det er store forskjeller innenfor et land. (Inequality adjusted HDI). Se for eksempel FN.no + IHDI eller Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_inequality-adjusted_HDI Hvis HDI er mye høyere enn IHDI, er det store forskjeller mellom rike og fattige i landet. Hvis dere bruker mye tid på dette temaet, kan elevene gjerne gå inn på FN.no og sammenligne HDI og IDHI for noen land. Elevene kan for eksempel velge seg ut

Rike og fattige i verden

49


noen land og lage hypoteser om hvilket land som har størst forskjeller før de sjekker. Her er noen tall: • Norge

HDI 0.954 IHDI 0.889 (altså ikke så stor forskjell)

• USA

HDI 0,92

IDHI 0.797

• Gambia: HDI: 0.466 IDHI 0.293 • Egypt:

HDI 0.7

IDHI 0.492 (altså veldig stor forskjell)

OPPGAVER Sidene 158–160: Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene. Jobb grundig med ord som «inntekt», «leveforhold» «midt i mellom». Arbeidsark 2: Oppgaver til lærestoffet. Sidene 161–163: Arbeidsark 1: Nye ord. Arbeidsark 2–4: Oppgaver til lærestoffet. Arbeidsark 5: Kryssordfasit: 1 fattigdom  2 oppleve  3 rent  4 sannsynligvis  5 utviklingsland  6 sjanse  7 tabell  8 levealder  9 lage  10 mellom  11 rikdom

MULTIMEDIER/ANNET Det er flere forslag til ekstrastoff/nettsider for elever og lærer i notatene til PowerPointen. Innslag fra Supernytt (fra 2011, men like aktuell) om to jenter i India (innslag 2): https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB02033711/sesong-201111/episode-7 (ca. 2 min)

SIDENE 168–172 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN PowerPointen kan brukes til gjennomgang og repetisjon. Her repeteres også imperialismen fra Grip 3 Historie veldig kort. Forklar for elevene at her kan de få vist at de har kunnskap både om historie, om samfunn (samfunnskunnskap) og om geografi. Har dere snakket om årsaker til fattigdom som førlesingsaktivitet? I så fall: Oppsummer gjerne hva elevene mente da, og sammenlign med årsaker i boka. Husk at

Rike og fattige i verden

50


årsaker til fattigdom er svært sammensatt og kan variere fra land til land, det er ikke én fasit på dette. Arbeidsark 5 til disse sidene er en tekst om Mobutu Sese Seko som var president i DR Kongo (Zaïre). Her kan to elever få ansvar for å legge dette lærestoffet fram for de andre elevene. Det kan være spennende for elevene å se bilder av hans palass eller å se denne korte dokumentaren fra BBC (ca. 3 min): https://www.youtube.com/ watch?v=TDo-aD4y0us Diskuter gjerne i klassen hvilke erfaringer elevene selv har med korrupsjon i land de kjenner godt. Hvordan kan vi kjempe mot korrupsjon i et land? fn.no har også mye statistikk knyttet til dette temaet, for eksempel statistikk på korrupsjon. Oppgaver Arbeidsark 1 er nye ord/repetisjon av ord. Arbeidsark 2–4 er oppgaver til lærestoffet. Arbeidsark 5 er tekst om Mobutu Sese Seko.

MULTIMEDIER/ANNET Om Mobutu Sese Seko: Se under metodiske tips. Om korrupsjon: Kort film om Transparency internationals liste over de mest korrupte landene (ca. 3 min). Fin for deg som lærer å se, eventuelt også for elever hvis du stopper og kommenterer: https://www.youtube.com/watch?v=rh_x5nUkhUo Artikkel fra Dagbladet om korrupsjon fra 2019, Norge er nummer 7 på lista over de minst korrupte landene: https://www.dagbladet.no/kultur/smoringen-som-truerall-tillit/70711458 Fra Supernytt: Hva er korrupsjon? (ca. 2 min): https://nrksuper.no/serie/supernytt/ MSUM02011020 Fra Supernytt: Om borgerkrig i Jemen (med fokus på sivilbefolkningen som lider, 2019) (ca. 2 min): https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB02000919 God artikkel for deg som lærer om råvarepriser: https://www.bistandsaktuelt.no/ nyheter/2016/raavarepriser-faller-og-fattige-land/

Rike og fattige i verden

51


SIDENE 174–176 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Før dere begynner på dette lærestoffet, kan elevene gjerne sitte i grupper og diskutere dette spørsmålet: Hvordan kan vi redusere fattigdommen i verden? (Husk å repetere ordet «redusere», altså «gjøre mindre».) Be elevene diskutere hva de tror kan være viktig (skriv stikkord på tavla), og hvorfor. PowerPointen kan brukes til gjennomgang og repetisjon. Arbeidsark 2–7 er tekst og oppgaver om Malala og hennes kamp for jenters utdanning. Dette temaet kan være aktuelt som et samarbeid med engelskfaget, siden flere lærebøker i engelsk har tekster om Malala. Det kan for eksempel være en tanke å skrive en enkel tekst om Malala på engelsk basert på arbeidsarkene, eventuelt også et samarbeid med norskfaget i forbindelse med retorikk: å analysere en tale. Malalas nobelpristale finnes her: https://www.nrk.no/nobel/malala-yousafzais-nobeltale-1.12093868. Arbeidsark 10 og 11 til disse sidene kan brukes til et samarbeid med norskfaget (skriv en drøftende artikkel).

OPPGAVER Arbeidsark 1 er nye ord og repetisjon av ord. Bruk god tid på å repetere ord som «toll» og «tollmur», «nød» og «nødhjelp» som er viktige for å forstå lærestoffet. Arbeidsark 2–7 er en artikkel om Malala med arbeidsoppgaver til. Arbeidsark 8–9 er oppgaver knyttet til analfabetisme. Arbeidsark 10–11: Skriv en drøftende artikkel.

MULTIMEDIER/ANNET Det er laget en dokumentarfilm om Malala, den kan leies på ulike strømmekanaler. Hvem er Malala (fra Supernytt) (2 min): https://www.nrk.no/video/177182 Fra Supernytt om Malala i Oslo: https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB0 2010514/16-06-2014 Utdrag fra Malalas nobelpristale finnes her: https://www.nrk.no/nobel/malala-ogkailash-gar-i-helters-fotspor-1.12098553 «I am Malala» – sang (ca. 4 min): https://www.youtube.com/watch?v=iAi2pY7b0MQ Artikler for deg som lærer om norsk bistand: https://www.nrk.no/urix/_-norskbistand-skaper-en-svak-stat-1.10864582 og https://www.cmi.no/publications/4451bistandsdebattens-stillingskrig

Rike og fattige i verden

52


SIDENE 177–179 METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN Dette er også viktig stoff, og bærekraftig utvikling blir ett av tre gjennomgående temaer i nye læreplaner. PowerPointen kan brukes til gjennomgang og repetisjon. Her er også metodiske tips i notatene til bildene. Se også tips til tverrfaglig undervisning om bærekraft her: https://www.fn.no/ Undervisning/8-10-trinn/Ressursbank-Baerekraft

OPPGAVER Arbeidsark 1: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 2: Arbeid i par eller små grupper om FNs bærekraftsmål. Arbeidsark 3–7: Arbeid i par eller små grupper om viktige begreper. Arbeidsark 8: Tankekart om rike og fattige land.

MULTIMEDIER/ANNET Hvis man søker på «FNs bærekraftsmål» på YouTube, kommer det opp mange filmsnutter om de ulike bærekraftsmålene. Norad har en filmserie med korte filmsnutter om hvert bærekraftsmål på norsk. For eksempel: https://www.youtube.com/watch?v=T_ll_ j0a1Lk (om fattigdom) https://www.youtube.com/watch?v=PPCyk0jhWBw (om sult) https://www.youtube.com/watch?v=v7tn_I11vjI (om likestilling)

Rike og fattige i verden

53


Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 Denne digitale utgaven ble publisert den 28.08.2020. ISBN: 978-82-11-04302-3 Tilrettelagt for digital utgave: John Grieg, Bergen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook